Dato: 16. mai Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland. Plannummer , andre gangs behandling

Transkript

1 Dato: 16. mai 2011 Byrådssak 169/11 Byrådet Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland. Plannummer , andre gangs behandling NIHO SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram forslag til reguleringsplan for Bybanen, strekning Rådal (Lagunen) - Flesland (Bergen lufthavn), til andre gangs behandling. Rådal - Flesland er tredje byggetrinn på Bybanen, og det er ventet at andre byggetrinn Nesttun - Rådal vil bli satt i drift sommeren I planprosessen og planforslaget legges det opp til at tredje byggetrinn Rådal - Flesland kan gjennomføres uten stopp i anleggsarbeidet mellom andre og tredje byggetrinn. Planprogram for reguleringsarbeidet ble vedtatt av byrådet 30. juni 2010, mens kommunedelplanen som planen bygger på, ble vedtatt i bystyret 13. mars Traseen for Bybanen er ca 7 km lang og omfatter blant annet fem tunneler og tre broer. Det planlegges i alt 7 holdeplasser ved Råstøl, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad øst, Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flyplassen. Byrådet mener at planforslaget som nå foreligger er godt utredet og dokumentert, og i tråd med vedtatt planprogram. Fagetaten opplyser at det er gjennomført en nøyaktig kvalitetskontroll for å sikre at endelig planforslag ligger innenfor rammene til planen som var på høring. Det er etter fagetatens vurdering ikke behov for ny høring på noe punkt, og byrådet slutter seg til denne vurderingen. Etter byrådets oppfatning har alle innspill og merknader til planen blitt grundig vurdert og behandlet i fagetaten. I omfattende planer for ny infrastruktur oppstår det svært ofte situasjoner der bolighus må rives. De siste årene har dette skjedd ved bygging av Ringveg vest og ved bygging av første og andre byggetrinn på Bybanen. Byrådet mener det er beklagelig at planforslaget medfører at fire hus må rives, men kan ikke på bakgrunn av de grundige vurderingene som er gjort, se at det er mulig å unngå dette. Planarbeidet med trase og holdeplasser har hatt som overordnet mål å etablere et kollektivsystem som fungerer best mulig i forhold til framtidig byutvikling og i forhold til eksisterende bolig- og næringsområder. Traseen i planforslaget vil betjene eksisterende boligog næringsområder på en svært god måte, og vil i tillegg legge premisser for framtidig byutvikling, særlig rundt de nye stoppestedene. Samtidig vil traseen slik den foreligger, 1

2 ivareta krav til tekniske løsninger, hastighet, komfort, økonomi og sikkerhet. Det er en utfordring at Bybanen ikke går gjennom Kokstadområdet, men etter byrådets oppfatning vil de planlagte holdeplassene og de nye gang og sykkelforbindelsene, etablere god tilgjengelighet til banen. I det videre plan- og utredningsarbeidet vil det bli vurdert om det rundt holdeplassene er grunnlag for å utvikle lokalsenterfunksjoner, i tråd med de prinsippene som allerede er etablert for strekningen Sentrum - Rådal. På strekningen fra Rådal til Flesland vil Bybanen gå gjennom områder som i dag mangler en tydelig urban karakter. Etter byrådens oppfatning må det videre planarbeidet legge vekt på å styrke de urbane kvalitetene ved å etablere en mer kompakt bygningsmasse ved stoppestedene, gjerne i kvartalsstrukturer. På tilsvarende måte som for strekningen Sentrum - Rådal, er det viktig å satse på blandingsfunksjoner og et sammensatt servicetilbud. I saken om rullering av kommuneplanens arealdel, heter det blant annet: "Byrådet vil også arbeide videre med å avklare fortettingspotensialet spesielt på strekningen Rådal - Flesland. Det er i samarbeid med tomteselskapet utarbeidet en statusoversikt for arealene på stekningen, og etter byrådets oppfatning vil det kunne være grunnlag for ny boligbygging og næringsutvikling innenfor enkelte områder mellom Rådal og Flesland. Når reguleringsplanen for Bybanen Rådal - Flesland er vedtatt, er det spesielt viktig å prioritere planarbeidet med utvikling av arealene rundt bybanestoppene, tilsvarende som for stoppestedene Sentrum - Lagunen." Bybanetraseen er utfordrende ved at den går på tvers av de topografiske strukturene, og planforslaget inneholder derfor mange tunneler og broer. De sammenhengende grønne områdene er skjermet mot inngrep i størst mulig grad, mens nye gang- og sykkelforbindelser vil knytte sammen området på en mye bedre måte enn i dag. I arbeidet med traseen har fagetaten lagt særlig vekt på: - God lokalisering av holdeplasser som kan betjene dagens befolkning og reisebehov i området, og som legger til rette for en god kollektivorientert byutvikling langs traseen. - God linjeføring med god komfort for de reisende og mulighet for høy hastighet (70-80 km/t) - Gode holdeplassområder med vekt på åpenhet, tilgjengelighet og sikkerhet for de reisende - Lavest mulig konfliktgrad med eksisterende virksomhet og bosatte. Planforslaget medfører at 4 eneboliger på strekningen innløses og rives. - Sikker fremføring av Bybanen, med færrest mulig konfliktpunkter og plankryssinger med andre trafikanter. Der kryssinger er lagt inn er det satt av plass til nødvendige sikkerhetstiltak og siktforhold. Foreløpige beregninger viser at prosjektet vil koste i størrelsesorden 2,5 milliarder kroner. Når reguleringsplanen er vedtatt, skal det gjennomføres nye og mer detaljerte beregninger for kostnadene. Byrådet samarbeider med Hordaland fylkeskommune om å se på alternative, mulige finansieringsløsninger, og byrådet vil i en annen sak komme tilbake til selve finansieringen av prosjektet. Det har kommet inn i overkant av 100 merknader til planforslaget. De mest krevende konfliktpunktene synes å omfatte følgende forhold: 2

3 - Forholdet til beboerne på Steinsvikskrenten og Steinsviken. Her er det liten overdekning på tunnel og i tillegg må det rives et hus. Gjennomføring av et planlagt boligprosjekt må kanskje utsettes. - På Sandsli er det flere problemstillinger knyttet til trafikk, veisystem og sikkerhet. Dette omfatter blant annet skoleveg og kryssingspunkt. I tillegg må det vurderes hvilken buffersone som kreves mellom ny næring og boligområdet. - Ved Breiholten og langs Ytrebygdsvegen blir det nærføring til boligområder og det kreves omlegging av adkomstvei. Tre bolighus foreslås revet. - Langs Flyplassvegen oppstår det nærføring til boliger og to større næringsbygg. Både Sandsli og Kokstad har mange arbeidsplasser og et variert servicetilbud som trekker til seg mange besøkende. Disse store arbeidsplasskonsentrasjonene må knyttes til Bybanen med gode gang- og sykkelveger, slik at Bybanen gir flest mulig reisende et godt tilbud. Birkelandsskiftet vil også etter at banen er etablert, bli et viktig knutepunkt og omstigningspunkt mellom buss og bane. Det nye næringsområdet IKL 11 Kokstad vest er under planlegging. Bybanen må legge til rette for høy kollektivandel ved at holdeplassen blir et sentralt punkt i det nye området. Byrådet ser det som viktig at Bybanen blir mest mulig Inndeling av bybanestrekninger i områdetyper sikker og tilgjengelig, og at Steinsvikvegen ikke blir en barriere for beboere på Råstøl. Det er i tillegg behov for å etablere god gang- og sykkelveg til Nordås. Det er gjennomført en nøye koordinert planprosess for skole, flerbrukshall og boliger på Tunesflaten. I planprosessen har det kommet innspill om å grave ned bybanen på strekningen forbi Tunesflaten, for å spare tomteareal som kunne vært brukt til andre formål. Byrådet mener dette av flere grunner ikke er en aktuell løsning. Holdeplassen ved Råstølen skal betjene mange boliger, og det er viktig at holdeplassen oppleves som trygg, oversiktlig og mest mulig tilgjengelig. En nedgravd løsning ville dessuten bli svært kostbar, blant annet fordi Tunesflaten har dårlig drenering og en nedgravd konstruksjon må bygges lavere enn grunnvannsnivået. 3

4 Fagetaten har vurdert svært grundig om det er mulig å finne en annen trase for Bybanen forbi Steinsvikskrenten, og det er blant annet vurdert en trase som er foreslått av beboerne i området. Denne traseen vil imidlertid bli dyrere og skape nye konflikter, blant annet med golfbanen. Byrådet er enig i at det spesielt i anleggsperioden vil kunne oppstå ulemper for beboerne, og byrådet ser det som svært vanskelig å unngå at bolighuset Steinsvikvegen 204 må rives. Byrådet mener forholdene her må legges best mulig til rette for at overgangen til ny bolig kan skje til minst mulig ulemper for eierne. Det vises for øvrig til fagnotatet, samt kommentarer til innkomne merknader i vedlegg 5 (dok 305). Byrådet har etter en samlet vurdering kommet fram til at fagetatens anbefaling må opprettholdes på stekningen forbi Steinsvikskrenten. Byrådet slutter seg til forslaget til endringer i trafikksystemet ved Sandslivegen, for å bedre forholdene for gående, syklende og busspassasjerer. Dette er gjort i samråd med Statens vegvesen, etter merknader fra Fylkeskommunen. Byrådet vil ellers vise til at mange merknader knytter seg til sikkerhet og ønske om løsninger som ikke skaper farlige trafikksituasjoner. Byrådet er enig i at dette er svært viktig, og at aktuelle sikkerhetstiltak blir tillagt betydelig vekt i drifts- og prosjekteringsfasen. Ved Breiholten og langs Ytrebygdsvegen blir det nærføring til boligområder og det kreves omlegging av adkomstvegen. I alt tre bolighus foreslås revet i boligområdet Breiholten. Det har vært stor motstand mot planforslaget i dette området, og det har vært et utbredt ønske fra beboerne at Bybanen skulle gå på andre siden av Ytrebygdsvegen. Det er gjennomført flere møter med beboerne og en alternativ trase på østsiden av Ytrebygdsvegen er utredet (dok 306). Fagetaten har ikke funnet å kunne anbefale den alternative traseen, særlig fordi en løsning med Bybanen på østsiden av Ytrebygdsvegen vil gi kompliserte bindinger for utvidelse av Flyplassvegen til fire felt, jfr Statens vegvesen sin innsigelse som vektlegger nettopp dette forholdet. Fagetaten har og lagt vekt på at løsningen vil gi forverrede støyforhold, dårligere tilknytting til Kokstad i tillegg til at den er 38 mill kroner dyrere. Fagetaten har imidlertid gjennom denne prosessen funnet en enklere og bedre løsning for ny tilkomstveg til Breiholten, sammenlignet med løsningen som var vist i høringsforslaget. Det vises for øvrig til fagnotatet, samt til kommentarer til merknader i vedlegg 5 (dok 305). Plansituasjonen i Ytrebygda er preget av at det pågår mange parallelle prosesser, både i privat og offentlig regi. I tillegg til reguleringsplan for bybanen, kan nevnes: - offentlig reguleringsprosess på Kokstad (fortetting og ny næring) - offentlig reguleringsprosess Kokstad vest (ny næring) - kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland - reguleringsplan for flyplassen i regi av Avinor, med ny terminal. - fylkesdelplan for framtidig godshavn, med alternativ på Flesland - en rekke private planer, med næring og boliger som tema Alle planprosessene illustrerer økt framtidig behov for transportkapasitet både lokalt og regionalt. Bybanen vil gi et svært godt kollektivtilbud, men det kan også bli behov for økt kapasitet på vegnettet, slik det framgår av trafikkanalyser for området. Byrådet vil understreke at det så langt ikke foreligger politiske vedtak om økt vegkapasitet til Flesland, men det er et 4

5 mål i forslag til Nasjonal transportplan ( ) at viktige regionale knutepunkter bør ha vegtilknytning med fire felts standard. I tråd med planprogrammet ble det høsten 2010 gjennomført en utredning for å vurdere en trase som ikke krysser Flyplassvegen. Utredningene (dok 146) konkluderer med at Bybanen bør betjene Birkelandsskiftet terminal, fordi dette allerede er et viktig kollektivknutepunkt i bydelen. Det anbefales at traseen raskt krysser tilbake til nordsiden av Flyplassvegen, fordi en på denne måten kan unngå konflikter med landbruk, kulturminner og vegmyndigheter. Traseen på nordsiden gir og best tilkomst til nytt verksted og depot, og uavhengighet til Avinor sin utbygging på Flesland. Byrådet er enig i at traseen må legges om Birkelandsskiftet terminal, slik at kollektivtilbudet i Ytrebygda blir best mulig rasjonelt og lesbart. Terminalen i Birkelandsskiftet er dessuten viktig for videre utvikling av lokalsenteret i Blomsterdalen, og for annen byutvikling i dette området. Planforslaget som var på høring viste Bybanen i en dyp løsning (kulvert/tunnel) under og langs Flyplassvegen. I det reviderte planforslaget blir banen liggende langs den nye gang- og sykkelvegen, slik at boligområdet på Kokstadflaten og de to industribyggene til Spar og Millennium får banen relativt nær innpå seg. Industribyggene blir berørt ved at de mister noen parkeringsplasser og adkomstvegen på sørsiden av Spar må legges om. Boligområdene blir sterkt berørt i anleggsfasen, men de berørte hagearealene vil i hovedsak kunne reetableres når banen er realisert. Det er gjennomført en egen utredning av støy, strukturlyd og vibrasjoner fra Bybanen. Detaljene rundt beregningene ligger i teknisk forprosjekt (dok 143). Gjennomføring av tiltak er sikret gjennom bestemmelsenes 3.2 i tillegg til forskriften og retningslinjene i T Det er redegjort nærmere for utredningene i kapittel 4.5 i fagnotatet. Fagbyråden hadde den 12. mai d.å. møte med representanter for Millenniumbygget, for å klarlegge virkningene av at banen føres relativt nær dette bygget. Både Spar og Millenniumbygget inneholder aktiviteter som er sensitive for vibrasjoner, spesielt gjelder dette trykkeriet i Millenniumbygget. På denne bakgrunn har fagetaten bedt om uttale fra Norconsult og NGI. Begge disse organisasjonene har høy kompetanse på problemstillinger knyttet til vibrasjoner, og de konkluderer med at vibrasjonene ikke er noe problem, jfr uttalelse fra NGI datert 10. mai d.å.: "Når bygninger og/eller bane ligger på berg er vibrasjonsnivåene generelt lave. Målinger utført langs første etappe av Bergen Bybane Sentrum Nesttun bekrefter dette og viser vibrasjonsverdier som ligger langt under mm/s også i korte avstander fra sporet. Vi bedømmer derfor ikke at vibrasjoner fra Bybane i drift vil kunne skape problemer for trykkeriet forutsatt at de oppgitte grenseverdiene er korrekte. I forbindelse med sprengning i anleggsfasen vil imidlertid vibrasjonsverdier over grenseverdien kunne oppstå og det må tas hensyn til dette." Målinger av vibrasjoner fra Bybanen er nylig gjennomført, og disse ligger langt innenfor de aktuelle grenser. Bybanen lager ikke mye vibrasjoner, og fagetaten påpeker at det er mulig å gjennomføre tiltak som kan få disse ned mot null (i mest ekstreme fall ved å bygge en "flytende brokonstruksjon"). Teknikk for å dempe vibrasjonene inn mot Millenniumbygget vil bli valgt i prosjekteringen, og dokumentasjonskravet mot grunneier er sikret gjennom 5

6 bestemmelse Byrådet vil slutte seg til fagetatens vurderinger, og anbefaler at banetraseen forbi Spar og Millenniumbygget blir opprettholdt. Avinor planlegger nytt terminalbygg på Flesland med ferdigstilling i Målet er å gi Bybanen en sentral plassering i det nye terminalbygget. Bybanen er planlagt i tunnel den siste strekningen, og det vil bli svært god integrering mellom bybanen og den nye terminalen. Terminalen og Bybanens tredje byggetrinn vil dermed kunne stå ferdig samtidig. I Fleslandsområdet ligger det godt til rette for å plassere et nytt verksted og depot for hele banesystemet i Bergen. Reguleringsplanarbeidet for disse anleggene foregår som et eget planarbeid. Det vurderes to alternativer for nytt verksted og depot, og den planlagte traseen til Flesland kan knyttes til begge løsningene som vurderes. Statens vegvesen har i brev datert 31. mai 2011 varslet at de vil trekke sin innsigelse, dersom vilkårene som framgår av brevet imøtekommes. Vilkårene omhandler i hovedsak utforming av bybanebro ved Birkelandskrysset, utforming og areal til nytt toplanskryss som skal erstatte Birkelandskrysset og Kokstadkrysset og standardkrav for gang- og sykkelvegen mellom Kokstadkrysset og Birkelandskrysset. Innsigelsen er og delvis knyttet til forhold som må løses i Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Aadland og Espeland og reguleringsplan for Kokstad vest. Det foreligger per i dag ingen bindende vedtak eller planer for å utvide Flyplassvegen til fire felt. Fagetaten har hatt mange møter med Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Skyss for å se på muligheter for å utvide Flyplassvegen etter at Bybanen er bygget. Arbeidet er summert opp i notat i dokument 304. Det er nå enighet om hvilke løsninger som skal legges inn i planen og hvordan vegspørsmålet skal håndteres videre. Alle forhold som trekkes fram av Statens vegvesen er fulgt opp i plankart og bestemmelser. Byrådet forutsetter derfor at Statens vegvesens vilkår for å trekke innsigelsen, er ivaretatt i planforslaget slik det foreligger. Forsvarsbygg sin innsigelse ikke vil begrense vedtakskompetansen til Bystyret på hovedløsningen, slik den er definert i planforslaget. Forsvarsbygg har ingen innvendinger mot hovedløsningen i planforslaget, men har fremmet innsigelse til den alternative traseen fram til dagens flyplassterminal. Etter byrådets oppfatning er det i dag vanskelig å vurdere virkningene av innsigelsen til Forsvarsbygg, fordi det er vanskelig å ta stilling til hva som skal skje dersom Avinor sitt terminalprosjekt blir kansellert eller vesentlig utsatt. Dersom bybanen bygges før terminalbygget, er målet å få til en midlertidig holdeplassløsning for Bybanen tett inntil eksisterende terminalbygg. Et annet alternativ vil kunne være å utsette bygging av siste del av Bybanen for så å fullføre byggingen sammen med Terminalprosjektet til Avinor. I medhold av plan- og bygningsloven 12-13, kan bystyret vedta at de deler av reguleringsplanen som ikke omfattes av innsigelsen, får rettsvirkning. Forutsetningen for dette er at området innsigelsen gjelder, ikke påvirker utformingen eller innholdet av de delene av planen som vedtas. Etter byrådets oppfatning vil det ikke påvirke planen for øvrig om daglinjen (alternativ B) ikke får rettsvirkning. Byrådet vil med dette som utgangspunkt anbefale at arealformål TS105 med tilhørende sideareal, unntas fra rettsvirkning. Arealet er vist på tegning nummer 22-T0005-V2 Flesland nord, se vedtakspunkt 2. I medhold av plan og bygningsloven oppheves kommunedelplan for Bybanen strekning Bergen sentrum - Bergen lufthavn, plannummer De deler av 6

7 kommunedelplanen som omfatter framtidig trase på østsiden av Store Lungegårdsvann med banetilknytning til Haukeland sykehus, oppheves ikke. I medhold av oppheves også deler av reguleringsplan for Bybanen Nesttun - Rådal, plannummer , vest for Fanavegen. Forslag om å oppheve / endre disse to planene har vært på offentlig høring, og det kom ingen merknader til forslaget. Byrådet vil for øvrig vise til fagnotat datert 13. mai 2011, der Etat for plan og geodata grundig har redegjort for planforslaget, og anbefaler bystyret å vedta planen slik den nå foreligger. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan- og bygningsloven ligger det til bystyret å vedta reguleringsplan. Komité for miljø og byutvikling avgir innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas: a. Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland, vist på plankart datert 2. mai 2011, planid , Ytrebygda bydel, gnr. 39 m.fl. b. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert 2. mai I medhold av plan- og bygningsloven unntas fra rettsvirkning arealformål TS105 med tilhørende sideareal. Arealet er vist på tegning nummer 22-T0005-V2 Flesland nord. 3. I medhold av plan og bygningsloven og vedtas følgende planendringer: Kommunedelplan for Bybanen strekning Bergen sentrum - Bergen lufthavn, plannummer , oppheves når reguleringsplan er rettskraftig. De deler av kommunedelplanen som omfatter framtidig trase på østsiden av Store Lungegårdsvann med banetilknytning til Haukeland sykehus, oppheves ikke. Deler av reguleringsplan for Bybanen Nesttun - Rådal, plannummer , vest for Fanavegen, oppheves når reguleringsplan er rettskraftig. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø 7

8 Vedlegg: Brev fra statens vegvesen datert 31. mai 2011 Fagnotat datert 13. mai Nedfotografert plankart, forslag til reguleringsplan, datert Dokument Forslag til reguleringsbestemmelser, datert Dokument Planbeskrivelse, datert Dokument Notat endringer av planforslag til 2. gangs behandling. Dokument Høringsuttalelser, med fagetatens kommentarer og merknadskart. Dokument 305 8