Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: MASR Emnekode: SARK-5120 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Nina E. Steimler Byråd Lisbeth Iversen Dato: 4. oktober 2011 TILLEGGSNOTAT II, etter KMBY sin behandling av sak 277/11. Byråden vil her gi en generell beskrivelse av hvordan prosessen har foregått og momenter som utgjør bakgrunn for trasevalg på Kokstad samt svare på spørsmål som har vært reist i saken fra representantene og Lise Wergeland Strømmen, Haakon Aarø og Dag Skansen. Trasevalg Kokstad. Planlegging av Bybanen innebærer mange avveininger og valg. Ved noen korsveier er det relativt likeverdige alternativer, andre ganger er det relativt klare valg. I prosessen med regulering mot Flesland er det hele tiden forsøkt å dokumentere de vurderinger og valg som er gjort under veis. Under følger en liten oppsummering av vurderingene rundt betjening av Kokstad, og hvordan disse er behandlet underveis: Utkast til planprogram Vedtak av oppstart og høring av planprogram Innledningsvis ble det gjennomført en utredning av ulike prinsipper/hovedalternativer, for å teste om trasevalg i kommunedelplan fra 2000 burde endre, etter utvikling av byen og Bybanen i ti år. Utredningen ble lagt til grunn for forslag til planprogram, og ble hørt sammen med dette i mars De sentrale dokumentene er beskrevet i Tilleggsnotat I: Oppstartssakens fagnotat (Dok ), Utkast til planprogram (Dok 13) Trasevurderinger (Dok 14) Tegningshefte (Dok 15). Ulike prinsipielle tilnærminger i fem alternativer, som beskrevet i forslag til planprogram dok 13, side 23, ble evaluert.

2 Figur 1: Traseer som ble vurdert i Planprogrammet Nedenfor gjøres det rede for hvorfor det anbefales en trase som følger Ytrebygdsvegen til Birkelandsskiftet i stede for å gå i Kokstadvegen over Kokstad, ref. dok 12, side 11 og 12: 2 av 11

3 Figur 2: Nødvendig bredde i Kokstadvegen, ved holdeplass, med Bybane Vedtak av planprogram Planprogram ble vedtatt av Byrådet , sak 1247/10; alternativ BA, en kombinasjon av alternativ B frem til Birkelandsskiftet og alternativ A derfra og direkte til flyplassen, skal legges til grunn for det videre planarbeidet. BA går langs Ytrebygdsvegen og har terminal i Birkelandsskiftet. Gjennom vedtak av planprogrammet ble det og besluttet at en også skulle se nærmere på et alternativ der Bybanen ikke krysser Flyplassvegen, og i stedet betjener Kokstad, blant annet på bakgrunn av høringsuttalelse fra Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Første gangs behandling Byrådet vedtok sak , å sende planforslag ut på høring. I planforslaget anbefales å beholde traseforslag langs Ytrebygdsvegen, uten at en går innom Kokstadvegen. Utredning av trase gjennom Kokstad, som beskrevet i vedtatt planprogram, ble gjennomført i nært samarbeid med berørte offentlige etater (Oppsummert i dok 146). Det ble i tilleggsutredningen sett på et alternativ med stopp ved Kokstadvegen - Kokstaddalen (se figur 3 neste side). Lokaliteten tilsvarer et stopp som var foreslått i kommunedelplanen for bybanen Sentrum-Flesland fra Her er i dag ca 2600 arbeidsplasser innen 600 meter avstand. Det viste alternativet bygger på en kombinasjon av alternativ B og E, og er derfor kalt BE. 3 av 11

4 Kokstadvegen Hansa Ytrebygdsvegen Nera Figur 3: Alternativ trase gjennom Kokstad, med stopp som kan bli et "Kokstad sentrum". I denne tilleggsutredningen (dok 146, Beslutningsnotatet) er det også sett på muligheten for å flytte kollektivterminalen lengre nord i Ytrebygdsvegen, og det tilhørende behov for ekstrakjøring for et system av busser som skal betjene bydelen. Utredningen oppsummeres i en tabell over 12 sider. Der inngår en rekke andre faktorer som skiller det to alternativene. Etter en egen drøfting med Fylkeskommunen og Statens vegvesen, ble planen anbefalt slik det nå fremmes med betjening av Birkelandsskiftet, og trase langs Ytrebygdsvegen i stedet for Kokstadvegen. I 1.gangssakens fagnotat (dok 139 i saken) er det innledningsvis (s 2) konkludert med at administrasjonen ikke anbefaler at Bybanen skal gå direkte gjennom Kokstad, med følgende hovedargumentasjon for dette på side 31 i samme dokument: Samlet vurdering Spørsmålet om betjening av Kokstadområdet har vært meget sentralt i plan- og utredningsarbeidet frem mot planforslaget som nå ligger til behandling. Gjennom to offentlige høringer (planprogram og planforslag) har alle berørte etater og naboer fått uttale seg. Vurderingene som er gjort har dermed modnet gjennom planperioden. Det har vært sett på alternativer langs 4 av 11

5 Kokstadvegen (Linje C) og på tvers av Kokstadvegen (Linje E). Det har og vært vurdert å flytte terminalen fra Birkelandsskiftet. Følgende argumentene har hatt størst betydning for vurderingene av trase i Kokstadområdet: Kokstad er et stort område, med mange men relativt spredte arbeidsplasser. Ett stopp sentralt på Kokstad vil kunne bidra til omstrukturering og høyere utnyttelse, men vil ikke kunne betjene hele Kokstad effektivt. Avstanden nord til sør er ca 2 km, og en vil måtte ha 2-3 holdeplasser for en god betjening av hele dagens område. Løsningen som er valgt betjener Kokstad fra tre stopp, som ligger i utkanten av området, men som vil gi store deler av dagens brukere et vesentlig forbedret kollektivtilbud. De tre stoppene vil ligge meget godt til i forhold til planlagt utvikling i området: - NERA-tomten som utvikles til næringspark av Aberdeen property, - Området Birkeland som utvikles for mulighet til 3000 nye arbeidsplasser av Rieber Eiendom, - Birkelandsskiftet som vil bli knutepunkt/lokalsenter for boligutvikling sør for Flyplassvegen - Kokstad vest; nytt næringsområde som er under planlegging som i regi av Bergen tomteselskap as. Disse nye prosjektene vil kunne etableres med helt annen parkeringsdekning og tilsvarende høyere utnyttelse enn det dagens virksomheter i området har. Bybanen vil dermed bli meget viktig faktor for å dempe fremtidig trafikkvekst og sikre god tilgjengelighet til disse områdene. Tverrsnitt og plassbehov i Kokstadvegen er i utgangspunktet kritisk. Bare det å reservere felt for nødvendig bussruter som ivaretar fremkommelighet og regularitet, kan bli krevende og legge press på viktig utviklingsareal for eiendommene. Ytterligere inngrep i næringsarealene må påregnes dersom Bybanen legges langs Kokstadvegen - både spor, perronger og områdets eget behov for signalregulerte og kanaliserte kryss, se figur 2 (fra Dok 14, side 41). Betjening av Birkelandsskiftet kollektivterminal er meget viktig for å oppnå et lesbart og effektivt kollektivsystem i Ytrebygda. Ut fra dette vurderes plasseringen av terminalen på Birkelandsskiftet som riktig, og en flytting vil forringe kvaliteten på tilbudet og øke driftskostnader i kollektivsystemet. Dette argumentet har stor betydning for Hordaland fylkeskommune, som jo skal bygge og drifte Bybanen. Stoppet ved Birkelandsskiftet vil kunne betjene nye boligområder sør for Flyplassvegen. Dette er viktig for balanse i byutviklingen i bydelen, og for balanse i trafikkgrunnlaget over døgnet for Bybanen. Svar på spørsmål reist til KMBY Sak 277/11 Spørsmål fra Lise Wergeland Strømmen (H) 1. Vurdere bybane trase som vil dekke arbeidsplasser på Kokstad? Trafikken tur retur Kokstad Lagunen - sentrum og Kokstad Sandeid- sentrum er uholdbar. Dette har pr. I dag vært forsøkt løst ved 2+ felt. Dette er definitivt ikke tilstrekkelig. I forberedelsene til å forlenge bybanen med trase fra Lagunen til Flesland har arbeidsplasser på Kokstad vært en av de viktigste målgruppene 2. Trasevalg 4-6 forslag. Det har vært foretatt endringer under behandling av trasevalg for bybanen. Har alle forslag til trase blitt behandlet på en korrekt måte før de øvrige ble valgt bort? 3. Vurdere lang tunnel fra Lagunen til Statoil? 5 av 11

6 Konsekvenser av Bybanestopp under jorden ved Thunesflaten? Ønsker å få en vurdering av ulemper med å legge bybanestopp nær skole på overflaten kontra å legge bybanestopp under jorden. Jfr erfaringer ved Slettebakken skole. 4. Mulighet for å flytte bussterminal til Kokstad for å samkjøre kryss med bybanen? 5. Justere bybanestopp ved Sandslihovden? Svar: 1. I planarbeidet er det gjort en grundig jobb for å kartfeste antall arbeidsplasser og hvor disse holder til (hvilken bygning), og det er i dag arbeidsplasser på Kokstad som helhet. Et utsnitt fra dette grunnlagskartet vises under. Ved en holdeplass plassert ved krysset Kokstadvegen - Kokstaddalen, er det ca 2600 arbeidsplasser innen 600 meter radius. Analyser som er gjennomført viser at det med fortsatt vekst i aktiviteten i området trolig blir behov for 4 felts-kapasitet på Flyplassvegen (som nå er riksveg) og med planfrie kryss. Dersom en skal planlegge for best mulig kollektivandel i fremtiden er det viktig at de nye etableringene får god kollektivtilgjengelighet slik at reisevaner og reisemønster blir riktig fra starten. I tillegg vil begrenset antall parkeringsplasser i de nye anleggene ha betydning. 6 av 11

7 2. Det kan bekreftes at utvelgelsen av hvilke alternativ som skal reguleres har skjedd gjennom vedtak i byrådet, i henhold til delegasjonsreglementet og vedtakskompetansen i saken. 3. Lang tunnel fra Lagunen til Statoil, med holdeplass under bakken, er ikke tidligere vurdert i planarbeidet. På generelt grunnlag er Bybanen et system som baserer seg på åpne, synlige og godt tilgjengelige holdeplasser for alle. Dette gir best mulig sikkerhet for de reisende, gir et synlig og attraktivt reisemiddel, og er vesentlig billigere å både bygge og drifte. Holdeplasser under bakken bør kun være en nødløsning der en ikke får til gode løsninger på bakkeplan. Dette er ikke vurdert å være situasjonen ved Tunesflaten, der er det tvert i mot meget god plass. Den integrerte løsningen som planlegges mot ny skole vurderes å gi en god løsning for brukere og beboere i området. Ved Slettebakken skole er det en vesentlig mer komplisert situasjon for skolebarn og andre brukere. Den uavhengige gjennomgangen trafikksikkerhets som er gjennomført i regi av Bybanen as avdekket et par forbedringstiltak i området, og noen er allerede gjennomført. Det er ikke skjedd ulykker på stedet. 4. Det er utredet muligheten for å flytte terminalen fra Birkelandsskiftet. I Dok 146 vises en terminalløsning lenger nord i Ytrebygdsvegen. Dette medfører omkjøring for en rekke av bussrutene som skal ha kontakt med Bybanen, og det vil medføre dårligere løsninger for innfartsparkering fra Hjellestad og Milde. Det vil øke sannsynligheten for at bussrutene heller skal ha sin korrespondanse ved Lagunen, og tilsvarende må kollektivfelt på Flyplassvegen opprettholdes. Ut fra hensynet til driften av og kvaliteten på det samlede kollektivsystemet i Ytrebygda er fylkeskommunens vurdering at terminalen bør beholdes i Birkelandsskiftet. 5. Det er tidligere sett på muligheten for å trekke holdeplass ved Sandlihovden noe lenger øst, slik som enkelte beboere i området har tatt til orde for. Innspillene er kommentert i saken fra fagetaten. Der er gjort flere justeringer i området rundt holdeplass Sandsli, Fra fagnotatet fra mai 2011 gjengis følgende: Sandslimarka. Adkomstveg justert så gjesteparkering, ballbane og tilkomst til eiendom i Sandslihovden er bedret. Snuplass for buss flyttet ut av planområdet (til enden av Sandslimarka, vil inngå i Statoil sin plan). Buss-slusen opprettholdes, med mulighet for gjennomkjøring med buss. Veien inn mot slusen og mot Sandslihovden er trukket lenger fra boligene, slik at dagens adkomst og parkering kan fungere og det er rom for en buffer mellom næring og bolig. Sandsli Det har kommet veldig mange merknader fra beboere i området rundt foreslått holdeplass nord i Sandslimarka. Her er det også flere private planarbeid som pågår, og dette kompliserer saken for beboerne i området. Merknadene er knyttet til: Mulighet for å flytte bybanestoppet lenger øst, for å ikke få for mye ny aktivitet i nærhet av boligene. Det er bekymring for menneskesamlinger, også inn i foreslått tunnel for gang- og sykkelforbindelsen mellom Sandsli og Kokstad. Sikkerhet ved kryssing av Bybanen, spesielt for fotgjengere og skolebarn. Gjennomkjøring av området gjennom buss-slusen er meget lite ønskelig fra beboernes ståsted. Foreslått veisystem for adkomst og buss kommer for nært innpå boligene i Sandslihovden. Pågående planarbeid for Vital Eiendom på deres eiendom nord i Sandslimarka er koordinert med planforslaget, for å få en god situasjon rundt holdeplassen. Veisystem og bygningsvolum må imidlertid håndteres i deres eget planforslag. 7 av 11

8 I revidert planforslag er veien rundt Vital sin eiendom trukket bort fra bebyggelsen, etter ønske fra beboerne og slik at dagens adkomstveger og parkering kan ligge og det blir plass til en buffer (evt med vegetasjon). Snuplass for buss er flyttet ut av boligområdet, og blir innarbeidet i pågående privat reguleringsplan for Statoil i enden av Sandlimarka. Dette er i henhold til Skyss sin ønsker, slik at en bussrute kan vendes i enden av Sandlimarka. Bussslusen blir liggende uendret i planforslaget, slik at gjennomkjøring med privatbil fremdeles er ulovlig og umulig. Vital sin plan vil avklare adkomster, byggehøyder, parkering, med mer. Endringene er utarbeidet i samarbeid med Vital. Sikkerhet for biler og fotgjengere ved kryssing av Bybanen vil bli designet i henhold til gjeldende retningslinjer og "best practice". Punktene inngår i fareloggen (se kap 2.5) og vil få spesiell vurdering i prosjekteringen. Det er plass til ulike typer ekstra sikkerhetstiltak, dersom det skal være nødvendig. Det vurderes ikke som nødvendig med planskilt kryssing, siden hastighet er lav i nærheten av holdeplass og det er god sikt. Figur 10: Utsnitt illustrasjonsplan, Sandsli holdeplass. Det er generelt lite ønskelig å flytte holdeplassen slik at en øker avstanden til de tyngre målpunktene sør på Sandsli (bl. a. Sandsli videregående skole). Det er samtidig teknisk vanskelig å flytte holdeplassen på grunn av hensynet til kurvatur og vegsystem slik at justeringer vil medføre omarbeiding av hele planforslaget på strekningen. Et annet tilleggsmoment er at justeringen kan medføre sikkerhetsmessige problemer ved at det blir mer attraktivt å krysse Bybanen ved tunnelmunningen. Spørsmål fra Haakon Aarø (Sp): Saka nemner kva kriterium som ligg til grunn for lokalisering av dei ulike bybanestoppa. Likevel har eg tidlegare spurt om nærare vurderingar av korleis byutviklingspotensial og fortettingspotensial er vurdert opp mot det å tena eksisterande strukturar langs traseen. (Lite utbygde område er langt enklare å fortetta enn eksisterande villaområde). 8 av 11

9 Eg registrerer også at det er planlagt minimalt med bustadbygging i nærleiken av bybanestoppa. Difor ynskjer eg oversikt over vurderingane som førte til at ein prioriterer storstilt utbygging av arbeidsplassar, i staden for ei meir ballansert utbygging med både bustad og næring. Svar: Som representanten påpeker er det lagt stor vekt på å finne en best mulig balanse mellom eksisterende og fremtidig bolig og næring som skal betjenes av Bybanen. Prosjektet vil da kunne få maksimal betydning for fremtidige byutviklingsprosjekter, samtidig som de tyngre målpunktene en har i dag, blir betjent. I kommunedelplan for Espeland, Aadland, Birkeland og Liland vil det inngå arealer for boligbygging. I tillegg beskrives følgende i KMBY-sak 284/11, "Kommuneplanens arealdel" som oppfølging av avklart trase for Bybanen: Når reguleringsplanen er vedtatt, vil det bli startet arbeid med strategier for utvikling av fortettingsområder og nye konsentrerte byggeområder rundt de nye bybanestoppene. Spørsmål fra Dag Skansen (H): Til spørsmål som vi vil stille vil jeg personlig ikke fremme noen konkrete, men avvente til befaringen og informasjonen er gjennomført. Dog mener jeg det er viktig at byråden/fagetaten legger vekt på å belyse hvilke henvendelser som er kommer fra befolkningen og hvordan disse er forklart og besvart. At prosessen er foregått på en åpen og demokratisk måte og at de enkelte innspill er hørt og besvart tilstrekkelig. Vedlagte skriv er noe av det man bør vise å ha besvart gjennom prosessen. Bybanesaken er en stor sak som går over lang tid. Det fremkommer stadig at man blant annet har valgt å ikke legge stasjoner under bakken med bakgrunn i at dette er en del av et generelt konseptvalg eller vurderes fra sted til sted. Det fremkommer av saken som er fremlagt hva fagetaten særlig har lagt vekt på i sine vurderinger og arbeid med traseen. Det ville vært oppklarende om det ble vektlagt i fagetatens innlegg konkret hva de alternative forslag fra beboere og andre bryter med slik fagetaten har vurdert det. Det har fremkommet uttalelser gjennom pressen fra blant annet Fylkesrådmannen om at en utsettelse av saken vil føre til store konsekvenser for prosjektet. Dette bør utdypes slik at det fremlegges hvilken fremdriftsplan man bygger dette på og hvilke konsekvenser en slik påstått kritisk situasjon vil få. Svar: Viser til at blant annet beskrivelsen av konsekvenser for fremdrift ble gitt muntlig i komiteen Det er laget en fremdriftsplan for prosjektering, grunnerverv, finansiering og bygging av byggetrinn 3 for Bybanen, og et oppsett er inntatt som vedlegg B. Det presiseres at oppsettet ikke er helt à jour mht framdriften. Dersom planvedtaket blir utsatt vil det medføre utsettelse for disse aktivitetene, siden de alle bygger på en godkjent reguleringsplan. Det er meget vanskelig å se for seg at noen av disse aktivitetene kan pågå uten at en har et planvedtak som samsvarer med det som skal realiseres; herunder kvalitetssikres av eksterne konsulenter (KS2) før Stortinget skal behandle søknad om finansiering.. Lisbeth Iversen Byråd. 9 av 11

10 VEDLEGG A Liste over dokumenter som pr. i dag er tilgjengelige på internettsidene til KMBY sitt møte Saksnr. 277/11 i Komite for miljø og byutvikling: Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland. Plannummer gangs behandling. Behandlet i utvalg: Dato: Saksdokumenter: Komite for miljø og byutvikling Komite for miljø og byutvikling Byrådet - saker med innstilling til bystyrets organer Saksfremstilling Saksfremstilling - Innstilling/vedtak Saksfremstilling - Innstilling/vedtak Vedlegg: - Dok 14 - Bybanen trasevurderinger Rådal-Flesland samlerapport ver10 [1] - TILLEGGSNOTAT I fra byråd Lisbeth Iversen KMBY-sak 277/11, Bybanen Rådal - Flesland, Reguleringsplan - Dok 15 - Tegningshefte Redusert fil Vedlegg dok 86 - Planprogram for Reguleringsplan for Bybanen på strekningen Rådal - Bergen lufthavn. Til Behandling - Vedlegg dok 86 - merknadskart Dok 86 - Planprogram trase rev. 10 juni - Fastsetting av planprogram for reguleringsplan for Bybanen, strekningen Rådal - Bergen lufthavn - Dok 12 - Oppstart av reguleringsplan - Dok Fagnotat. anbefaling 1. gangs behandling. Datert Dok Passasjergrunnlag - Dok Bussrutene i Ytrebygd Reisetidsanalyse - Dok Sikkerhetsvurdering - Dok Geologi-geoteknikk - Dok Fagnotat-trafikk fase 2 - Dok VA-teknikk - Dok Verksted-depot - Dok kostnadsoverslag - Dok BA-D Dok DN-019-AV Beslutningsnotat linje BA-BE - Planbeskrivelse dat Forslag til reguleringsbestemmelser dat Endringer i planen etter offentlig ettersyn Endringer fra Ytrebygdsvegen til Flesland etter off ettersyn Merknadskart DP1 - Merknadskart DP2 - V1 - rådal - V2 - rådal - V3 - rådal - V1 - råstølen - V3 - råstølen 10 av 11

11 - V3 - steinsviken - V1 - sandslivegen - V2 - sandslivegen - V3 - sandslivegen - V1 - sandsli - V2 - sandsli - V3 - sandsli - V1 - ytrebygdsvegen nord - V2 - ytrebygdsvegen nord - V3 - ytrebygdsvegen nord - V3 - ytrebygdsvegen sør - V1 - birkelandsskiftet - V3 - birkelandsskiftet - V2 - birkelandsskiftet - V1 - flyplassvegen - kokstad vest - V2 flyplassvegen - Kokstad vest - V1 - Flesland nord - V2 - flesland nord - V1 - flesland sør - V2 - flesland sør - Fagnotat dat Høringsuttalelser med kommentarer - Merknadskart DP1 Rådal - Sandsli - Merknadskart DP2 Sandsli - Flesland - V2 - råstølen - V1 - steinsviken - V2 - steinsviken - V2 - ytrebygdsvegen nord - V2 - ytrebygdsvegen sør - Brev datert fra Statens vegvesen - Dok 13 - Planprogram rev. 19 mars[1] 11 av 11