Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, seksjon byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /90 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: IDHE Kopi til: Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3 Prosjektet 'Gangforbindelser til Bybanen' Etat for plan og geodata har tidligere kartlagt gangforbindelser til bybanestoppene fra Kronstad til Nesttun og Nesttun til Rådal. Det er nå gjennomført tilsvarende kartlegging på bybanens etappe 3, fra Råstølen til Flesland. Målet har vært å identifisere mulige tiltak som kan forbedre tilkomsten til bybanestoppene for gående og syklende. Endelige rapporter for strekningene Kronstad-Nesttun og Nesttun- Rådal Etappe 1 Kartlagte gangforbindelser til bybanens etappe 1 på strekningen Kronstad-Nesttun ble behandlet av byrådet i sak 410/10 den og Komité for miljø og byutvikling i sak 467/10 den Komitéen tok saken til orientering og vedtok dessuten: - Tiltakene innarbeides i kommunens kartfestede informasjonssystem for oppfølging ved saksbehandling; private planer, byggesaker, med mer. - Tilsvarende kartlegging gjøres for alle stopp for bybanen som beskrevet i saken. Rapporten fra denne delstrekningen ble lagt ut på høring med frist for merknader den Rapporten beskriver 90 tiltak. Etappe 2 Kartlagte gangforbindelser til bybanens etappe 2 på strekningen Nesttun senter til Rådal sentrum/lagunen beskriver 27 tiltak og ble behandlet av byrådet i sak den som en ren orienteringssak. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rapportene med tiltak oversendes aktuelle etater til informasjon og videre oppfølging. 3. Tiltakene innarbeides i kommunens kartsystem og skal følges opp gjennom behandling av byggesaker, offentlige og private planforslag og andre relevante saker. Tiltakene fra etappe 1 og 2 er lagt inn i kommunens digitale kartsystem.

2 Rapport for strekningen Råstølen- Flesland. Det har nå blitt utarbeidet rapport for bybanens etappe 3 fra Råstølen til Flesland. Det er identifisert 52 tiltak på denne delstrekningen. Reguleringsplan for bybanen Grunnlag for arbeidet har vært reguleringsplan for bybanen, etappe 3. I denne planen er det regulert inn 7 stopp; Råstølen, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad, Birkelandsskiftet terminal, Kokstadflaten og Bergen lufthavn Flesland. Som en del av reguleringsplanen for bybanen inngår gang- og sykkelveger langs sporet ved holdeplassen på Råstølen og fra Sandslivegen sammenhengende til Birkelandsskiftet. Om strekningen Råstølen-Flesland Det planlegges en god del utbygging i området langs den planlagte banetraseen. Råstølområdet er stort sett ferdig utbygget med enkelte unntak. På Sandsli har Statoil store utbyggingsplaner for sin bedrift. På Brakhaugen er det fremmet et planforslag for næringsområde. På Kokstad pågår det planarbeid for Kokstad Vest og Kokstad Øst, med mål om utviding og fortetting av næringsområder. Sør for Birkelandskiftet er det pågående kommuneldelplanarbeid for Birkeland, Liland og Espeland. Samlet vil utbyggingene danne grunnlag for flere tusen nye arbeidsplasser og boliger. Lagunen er bydelsenteret i området, mens Fanatorget og Blomsterdalen er lokalsenter. Sandsli innehar i tillegg noen servicetilbud og har potensiale for stor utbygging tett på stoppet i Sandslimarka. Tilbudet til gående og syklende i området per i dag innebærer i hovedsak fortau/gangsykkelveg langs bilveier i nord- sørgående retning og langs Flyplassvegen fra Lagunen til Flesland. Vegsystemet for øvrig er lagt opp med god tilkomst med bil til boligområdene, mens de gående og syklende ikke har noe eget system. Unntaket er turveger i grøntområder. De foreslåtte tiltakene De 52 tiltakene som foreslås i rapporten 'Gangveger til bybanen, Råstølen- Flesland', varierer i type og omfang. De enkleste tiltakene er vedlikeholdsoppgaver, mens de mest omfattende tiltakene forutsetter avklaringer i områdereguleringsplaner. Noen tiltak er nye forbindelser, andre oppgradering av eksisterende. Noen tiltak er gangveger, andre er breiere fortau, nytt dekke eller trapper. Flere forbindelser har uklar plan- og eiendomsstatus. De tiltakene som forutsettes knyttet til framtidige/mulig fortettingsprosjekt vurderes som innspill til planarbeid/byggesaker. Flere av disse tiltakene er vist som prinsipptraseer. Tiltaket er da ment som et innspill/prinsipp om behovet for å etablere en ny overordnet gang- og sykkelstruktur ved fremtidig utbygging, og viser ikke nødvendigvis den konkrete plasseringen. Side 2 av 5

3 Gruppering og prioritering av tiltakene Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de forbedrer tilbudet for gående og syklende til bybanen. Til grunn legges redusert avstand til bybanestoppet: Reduksjon i prosent Avstand eksisterende forbindelse 25% 50% 75% m m over 500 m Tabell 1: Redusert gangavstand legges til grunn for prioritering av tiltak I tillegg vektlegges fire kriterier. Disse benyttes til å avgjøre hvor viktige tiltakene er. A. Nåværende eller framtidig befolkningstetthet B. Viktige målpunkt som arbeidsplasser, skoler, barnehager, senterfunksjoner C. Trafikksikringstiltak eller vedlikeholdstiltak D. Fremtidig fortettingsprosjekt forutsettes Kriteriene A-C innbærer at prioriteringen kan økes med 1-2 nivå, mens kriteriet D innebærer en redusert prioritering til nivå 3. På bakgrunn av dette er gruppene med tiltak gitt ulik prioritet: PRI Tiltaksgruppe Kommentar 1 Anbefales finansiert Alle tiltak kostnadsberegnes. Noen tiltak kan kreve og gjennomført reguleringsplan hvis det ikke oppnås avtale om bruk av eiendom. 2 Gjennomføring vurderes 3 Innspill til fremtidig fortettingsprosjekt Tabell 2: Tiltaksgrupper og prioritering Dette må vurderes konkret ved oppfølging av tiltakene. Utvalgte tiltak kostnadsberegnes. Mulighet for gjennomføring uten reguleringsplan vektlegges ved valg av de tiltak som kostnadsberegnes. Tiltak som forutsetter avklaring i reguleringsplan, følges opp når det foreligger planvedtak eller gjennom utbyggingsavtale. De tiltakene som berører pågående reguleringsplaner, er hovedsakelig lagt til denne gruppen. Disse tiltakene kostnadsberegnes ikke nå og foreslås fulgt opp i framtidige reguleringsplaner og utbyggingsavtaler. Tiltak som generelt berører andre utredninger eller planarbeid, er i hovedsak lagt til tiltaksgruppe 2 på samme måte som tiltak som inngår i pågående reguleringsprosesser. Fordelingen på tiltaksgrupper Av de 52 tiltakene i etappe 3 fra Råstølen til Flesland er det 11 tiltak i tiltaksgruppe 1. Disse 11 tiltakene bør være på plass samtidig med at bybanen etableres på strekningen. 23 tiltak er satt i tiltaksgruppe 2. Flere av disse bør også etableres i forkant eller tett opp til bybanens åpning og er kostandsberegnet. 18 tiltak er lagt til tiltaksgruppe 3. Disse tiltakene er også svært viktige, men flere først ved en fremtidig fortetting. Enkelte tiltak i gruppe 3 kan etableres snarlig, men da knyttet til gjennomføring av private utbyggingsplaner. Side 3 av 5

4 Gangveger til bybanen, etappe 1,2 og 3: Gjennomføring av tiltak Offentlige planer Ved siden av at det pågår et kommunedelplanarbeid ved det fremtidige bybanestoppet på Birkeland er det satt i gang områdereguleringsplaner for Wergeland, Paradis, Lagunen/Rådal, Kokstad øst, Kokstad vest og Fagerheim/Thunesflaten. Innenfor de områdene som blir berørt av disse planene vil det bli regulert inn gode gangakser inn mot bybanestoppene. De fleste av gang- og sykkelaksene vil ha rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring. Den eventuelle utbyggingen som skal skje på disse stedene kan imidlertid ligge langt fram i tid. I tillegg dekker planområdene kun deler av det som ligger i gangavstand til bybanestoppet. Samarbeid med andre etater Etat for plan og geodata har hatt presentasjon om prosjektet hos Grønn etat, Samferdselsetaten og Etat for byggesak og private planer- seksjon private planer. Vi ønsker også å få til en presentasjon hos seksjon for byggesak. Målsetningen med presentasjonene har vært at etatene skal innlemme gangvegtiltak i de områdevise prosjektene sine. På presentasjonene er rapportenes innhold og tiltakene blitt presentert, samt at det er gitt en veiledning i hvordan en finner fram til tiltakene på det felles kartsystemet, Vissit. Det har i tillegg vært et løpende samarbeid mellom Seksjon for private planer og Etat for plan og geodata for å innlemme gangvegtiltak i private reguleringsplaner langs bybanens tre etapper. Samarbeidet med Seksjon for private planer har vært spesielt vellykket, og en har klart å regulere inn en rekke gangvegtiltak med rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse. Bergensprogrammet og søknad om statlige tilskuddsmidler Det har ikke blitt satt av noen øremerkede midler til gjennomføring av gangvegtiltakene i offentlig regi, noe som gjør at det er vanskelig å få gjennomført de fleste av tiltakene. Etat for plan og geodata har derfor foreslått en rekke tiltak gjennomført i Bergensprogrammet. I tillegg har man i samarbeid med Samferdselsetaten inkludert fire av gangvegtiltakene i deres søknad til Statens vegvesen om såkalte 'tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner'. Prosjektgruppen til 'Gangveger til bybanen' har utarbeidet en prioritert liste med tiltak som foreslås finansiert og gjennomført gjennom Bergensprogrammet. I listen er de fleste tiltak som hører til prioriteringsgruppe 1 og 2 tatt med. En har valgt å plassere de viktigste og enkleste tiltakene på topp, og har slik laget en prioritert liste. Listen er videreformidlet til Bergensprogrammets styringsgruppe som skal avgjøre hvorvidt det er ønskelig og mulig å få gjennomført tiltak gjennom Bergensprogrammet. Samferdselsetaten har sendt en søknad til Statens vegvesen om 'tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner'. Tilskuddsordningen er en delfinansiering som er opprettet for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtilbudet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samferdselsetaten har valgt å inkludere fire tiltak fra gangvegprosjektets etappe 1 i sin søknad ( Kronstad tiltak 3, Wergeland tiltak 11, Hop tiltak 4 og Fantoft tiltak 8). Kriteriene for å kunne søke er strenge, blant annet vil det kun gis tilskudd til oppgradering av eksisterende infrastruktur, og oppgraderingen må direkte medvirke til universell utforming av kollektivtransporten. Side 4 av 5

5 Prosjektet 'Gangveger til bybanen' - Veien videre Ved siden av at gangvegrapporter bør utarbeides på alle bybanens fremtidige etapper, bør det også jobbes med å få gjennomført de tiltakene som allerede er kartlagt. Gjennomføring av de til sammen 169 gangvegtiltakene som er vist for de tre etappene, betyr mye både i forhold til å få flest mulig kunder til bybanen og for å sikre at hele reiseopplevelsen fra start til mål blir av høy kvalitet. Ved å legge inn tiltakene i kommunens kartsystem bør en kunne få gjennomført noen tiltak dersom den enkelte etat har prosjekter i området. I og med at det ikke er satt av noen øremerkede midler til prosjektet hos Grønn etat og Samferdselsetaten ligger det største potensialet likevel her i å få innarbeidet tiltak i private planer og byggesaker og i de offentlige områdereguleringsplanene som Etat for plan og geodata har ansvar for. Flesteparten av de 169 tiltakene vil likevel ikke kunne bli gjennomført på denne måten på grunn av områdenes karakter, som ofte er preget av etablert bebyggelse og derfor ikke er under planlegging. Gjennomføring, og prosjektets suksess, er derfor helt avhengig av direkte øremerkede midler til gjennomføring. Dersom det ikke lykkes å få satt av midler til 'Gangveger til bybanen' gjennom Bergensprogrammet og de omsøkte statlige tilskuddsmidlene bør en derfor vurdere å gjøre et eget politisk vedtak der man setter av egne øremerkede midler til gjennomføring av disse tiltakene. Forslag til vedtak 1. Saken tas til orientering 2. Rapportene med tiltak oversendes aktuelle etater for videre oppfølging. 3. Tiltakene innarbeides i kommunens kartsystem og skal følges opp gjennom behandling av byggesaker og private og offentlige planforslag ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Ida Hermansen prosjektleder Vedlegg Rapport: Gangforbindelser til bybanestoppene Kronstad-Nesttun, dok nr. 90/2 Rapport: Gangforbindelser til bybanestoppene Nesttun- Lagunen/Rådal, dok nr. 90/3 Rapport: Gangforbindelser til bybanestoppene Råstølen- Flesland, dok nr. 90/4 Side 5 av 5