Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /2 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: HHER Kopi til: Fagnotat oppstart av reguleringsplanarbeid Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg. Oppsummering: Statens vegvesen har henvendt seg til Bergen kommune med forespørsel om oppstart av planarbeid. En vil søke å finne en løsning for å skille de syklende fra andre trafikantgrupper på strekningen fra Paradis til Minde/Wergeland. Planområdet strekker seg fra grense for offentlig områdeplan for Wergeland og langs Storetveitvegen til plangrense for offentlig områdeplan for Paradis. Første del av strekningen, fra Wergeland til Hagerups vei, er definert som hovedrute i kommunens sykkelstrategi. Denne strekningen representerer en øst-vestforbindelse i Bergensdalen, og skal koble sammen viktige nord-sørlenker. Strekningen videre sørover i Storetveitvegen er inkludert for å gi en god rute særlig til Fantoft, men også videre mot Paradis og sørover, blant annet for sykkeltrafikk mellom Bergen sør og Haukeland. Anbefalt forslag til vedtak I medhold av plan og bygningslovens 12-1 og 12-8 og etter fullmakt vedtas oppstart av arbeid med reguleringsplan for utforming av sykkelanlegg langs Storetveitvegen, fra Paradis til Wergeland. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Hilde H. Erstad saksbehandler Vedlegg: Oppstartskart med omriss av planområde, datert (dok.nr. 3)

2 Planarbeidet Bakgrunn Linjen langs Storetveitvegen er en viktig sykkeltrasé, dels som hovedrute i kommunens sykkelveinett, dels som bydelsrute. Storetveitvegen gir ikke noe eget tilbud til syklister i dag, og med mye biltrafikk kan det føles utrygt å sykle i veibanen. På store deler av strekningen er det smalt, ensidig fortau, der syklister kan utgjøre en ulempe og potensiell fare for fotgjengerne. I sykkelstrategi for Bergen er strekningen fra Minde til Hagerups vei del av en hovedrute, mens Storetveitvegen videre sørover er vist som bydelsrute. Det er en målsetting i strategien at hovedrutenettet for sykkel skal være ferdig utbygd i Som oppfølging til sykkelstrategien vedtok bystyret den en handlingsplan for For Storetveitvegen gjenspeiler handlingsplanen skillet mellom hoved- og bydelsrute ved at strekningen er lagt inn som to ulike tiltak. Begge er lagt inn under gruppen av gjenstående tiltak for perioden Med åpning av ny høyskole på Kronstad i 2014 vil koblingen mellom Fantoft og Mindemyren bli stadig viktigere. Ved rullering av sykkelstrategien vil gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet foreslå å endre status for sykkelruten i Storetveitveien, slik at den i sin helhet blir en hovedrute. Figur 1: Utsnitt av sykkelvegnett for Årstad og Bergenhus, fra sykkelstrategien Side 2 av 5

3 Innhold i planarbeidet Målet for planarbeidet blir å finne en god løsning for syklister, som både bedrer deres framkommelighet og deres sikkerhet. I tillegg blir det viktig å ivareta andre trafikanters behov, særlig fotgjengerne. I vegvesenets brev med anmodning om planoppstart angir de planinnholdet til å være sykkelvei med fortau. Det er i dag etablert sykkelfelt i Hagerupsvei, og sykkelfelt er under planlegging i Nattlandsveien. Offentlige områdeplaner for Wergeland og Mindemyren er samkjørt i regulering av sykkelfelt i Minde allé. I områdeplan for Wergeland er sykkelfeltene videreført mot sør, gjennom krysset Storetveitvegen Fageråsvegen. Med planlagte sykkelfelt nordover fra Wergeland og østover i Hagerupsvei vil det være naturlig å binde sammen disse løsningene med det samme systemet også på strekningen i midten. Fagetaten mener derfor det må reguleres for sykkelfelt i Storetveitvegen fra Wergeland til Hagerupsvei. I pågående offentlig områdereguleringsplan for Paradis er det lagt inn sykkelvei med fortau i Storetveitvegen nord til krysset med Brennhaugen. I planarbeid for sykkelløsning i Storetveitvegen er det forventet at en regulerer sykkelvei videre nordover fra Brennhaugen, mens en viktig del av planarbeidet blir å se hvor et systemskifte fra sykkelvei til sykkelfelt skal legges. Løsningene må vurderes i forhold til tilgjengelig areal, utforming av veier og kryss, og fremkommelighet for ulike trafikantgrupper. Det er i dag en gangbro over Storetveitvegen ved avkjøring til Fantoft. Gangbroen inkluderes i planen, og ombygging eller utviding vil bli et tema i planarbeidet. Ved regulering av strekningen vil en også se på utforming og plassering av andre gangkryssinger og på avkjørsler til Storetveitvegen. Det kan bli aktuelt med avkjørselssanering enkelte steder. På deler av strekningen er det offentlige veiarealet smalt, og det vil bli nødvendig med inngrep i privat eiendom. Størrelsen på slike inngrep vil blant annet avhenge av hvilke løsning en velger for sykkelanlegg og er et viktig tema i planarbeidet. Figur 2: Oversiktskart. Rød linje viser planavgrensning. Gule linjer viser omriss av offentlig planarbeid. Hovedutfordringene i planarbeidet blir å finne trafikkmessig gode løsninger som kan fungere for alle trafikantgrupper. Hvorvidt trafikkmodelleringer må suppleres med konkrete trafikktellinger må vurderes i det videre planarbeidet. Planområdet er i hovedsak knyttet til eksisterende vei. I det videre arbeidet vil en se om det er enkelte tema som krever ekstra fokus. Konsekvenser knyttet til naturmiljø, hovedsakelig mot Storetveitvannet og Tveitevannet, kan bli et slikt tema. Det samme gjelder kulturmiljø. Med Storetveitmarken, flere skoler i området Side 3 av 5

4 og andre viktige målpunkt på ulike sider av Storetveitvegen, blir hensynet til barn og unge også et tema som vil kreve et ekstra fokus i planarbeidet. Avgrensing av planområdet Statens vegvesen har i sin henvendelse til kommunen bedt om at det startes opp planarbeid for strekningen Minde allé fra Kanalveien til Wergeland, og videre Storetveitvegen til Paradis. Offentlig områdeplan for Wergeland er nylig vedtatt av bystyret, og offentlig områdeplan for Mindemyren har vært førstegangsbehandlet og utlagt til offentlig ettersyn. Som nevnt over er det regulert et sykkelsystem på strekningen i disse to planene, og fagetaten mener derfor det er naturlig å avgrense oppstart av nytt planarbeid inn til grensen for områdeplan for Wergeland. Vegvesenet har innsigelse til sykkelløsning i plan for Mindemyren. Kommunen og vegvesenet har dialog rundt utformingen, og fagetaten ser det som naturlig at løsningen for sykkeltraseen fra Wergeland til Kanalveien må ivaretas gjennom pågående områdeplanarbeid, og tas derfor ikke med i plan for sykkelanlegg i Storetveitvegen. Veiarealet i og langs Storetveitvegen er begrenset, og utvidelser med tilrettelegging av nye transporttilbud vil flere steder kreve inngrep i privat eiendom. Størrelsen på inngrepene og konsekvensene for eier vil variere, og avhenger også av hvilke løsninger en velger i den videre planprosessen. Oppstartsomrisset er i utgangspunktet lagt i eiendomsgrensen i bakkant av eiendommene langs veien. Det betyr ikke at arealbehovet vil være så stort, men detaljene vil ikke være klare før arbeidet er kommet i gang, og en velger å være tydelig på at prosjektet vil få konsekvenser for private grunneiere langs veien. Langs Storetveitvannet er gangnettet i parken inkludert i oppstartsomrisset til planarbeidet, da en ønsker å vurdere bruken av gangveiene i sammenheng med utformingen i selve Storetveitvegen. I krysset Storetveitvegen Hagerupsvei er det inkludert et større område ut i Tveitevannet. Det ligger i dag en kulvert under Storetveitvegen som har en utilstrekkelig utforming. Hvordan dette kan løses bedre vil dels avhenge av valgt løsning for sykkelanlegget. Om og i hvilken grad det kan bli aktuelt med utfylling i Tveitevannet må vurderes grundig i planarbeidet. Områdeavgrensingen til oppstart av reguleringsplan tar også høyde for at det er mindre deler av eldre reguleringsplaner som det kan være aktuelt å tegne om etter gjeldende regelverk, eller oppheve. Slike mindre restområder er inkludert i planomrisset. Medvirkning Planen utformes som en reguleringsplan, og arbeidet vil følge gjeldende lov og kommunens praksis for utarbeiding av reguleringsplaner. Gjennom melding om oppstart av planarbeid inviteres berørte parter til å gi innspill til arbeidet. Deretter utarbeides et konkret planforslag som etter 1.gangs politisk behandling gjøres offentlig kjent slik at interessenter kan komme med eventuelle merknader. Grunneiere og tilgrensende naboer vil få brev både om oppstart og senere om offentlig ettersyn etter 1. gangs politisk behandling. Det samme gjelder for faste høringsinstanser. Etter høringsrunden blir innspill vurdert og planen eventuelt justert før endelig vedtak. Fremdrift Erfaringsmessig viser det seg at prosessen med utarbeiding av reguleringsplaner for sykkelveier tar omtrent to år. Deretter skal det utarbeides byggeplan før tiltaket gjennomføres. Oppstart av planarbeid i 2013 tilsier dermed et ferdig utbygd sykkelanlegg på strekningen innen Side 4 av 5

5 Deler av strekningen ligger inne som hovedrutenett i Bergen, med en mulighet for at også resterende deler får status som hovedrute ved rullering av sykkelstrategien. Tiltaket ligger også inne i sykkelhandlingsplanen. Utbyggingen av sykkelanlegg på strekningen vil dermed finansieres gjennom Bergensprogrammet. Side 5 av 5