Åsane. Gnr. 216, Fylkesvei 267 Eidsvågveien, Eidsvåg- Eidsvågsskogen, områdereguleringplan. Plannummer Oppstart av planarbeid.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /2 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: IDHE Kopi til: Åsane. Gnr. 216, Fylkesvei 267 Eidsvågveien, Eidsvåg- Eidsvågsskogen, områdereguleringplan. Plannummer Oppstart av planarbeid. Hva saken gjelder Statens vegvesen har henvendt seg til Bergen kommune med forespørsel om oppstart av planarbeid. Sykkelstrategien for Bergen , peker ut Eidsvågsveien som en hovedsykkelrute. På bakgrunn av sykkelstrategien, og utfordringer knyttet til Eidsvågveien som avlastningsrute ble det i 2010 utarbeidet en mulighetsanalyse med hensyn til utbedring og etablering av et fullverdig gang- og sykkeltilbud langs FV 267- Eidsvågsveien. Mulighetsanalysen tar for seg tiltak langs FV 267 Eidsvågvegen fra Øvre Lønborg til Eidsvåg. Som en oppfølging av mulighetsanalysen anbefales det nå å sette i gang reguleringsplan for strekningen fra Eidsvåg- Eidsvågsskogen ca 1,7 km. Prosjektet ligger inne i Bergensprogrammet.

2 Hovedmålsettingen til reguleringsplanen blir å legge til rette for et godt og effektivt tilbud for syklende og gående. Det er videre behov for å øke trafikksikkerheten på strekningen, samt å legge til rette for tilfredsstillende løsninger for beredskapstrafikken. Planavgrensningen omfatter Eidsvågveien/FV267 med omkringliggende arealer fra Eidsvåg ved Vollane i sørøst til Eidsvågskogen ved Strandbakken i nordvest. Det er vist en relativt bred avgrensning rundt Eidsvågveien for blant annet å sikre at en tar med alle nødvendige avkjørsler med tanke på eventuelle avkjørselssaneringer og nye tilkomstløsninger. Planområdet vil bli vesentlig innsnevret når endelig planforslag foreligger. Anbefalt forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-8 og 12-2, og i henhold til fullmakt vedtas oppstart av arbeid med reguleringsplan for: Åsane. Gnr. 216, Fylkesvei 267 Eidsvågveien, Eidsvåg- Eidsvågsskogen, områdereguleringsplan. Vedlegg: Oppstartskart med omriss av planområdet (dok.nr. 2/2). ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Ida Hermansen Prosjektleder Side 2 av 9

3 SAKSUTREDNING Nøkkelopplysninger Bydel Åsane Gårdsnummer 216 Gjeldende planstatus Tilgrensende arealer er for det meste regulert til bolig, ellers noe næring og vegformål. Forslagsstiller Statens Vegvesen Grunneiere(sentrale) Hordaland Fylkeskommune/Statens vegvesen og Bergen kommune Ny plans hovedformål Aktuelle problemstillinger Konsekvensutredningsplikt Offentlig trafikkareal, sykkelrute Nærføring til boliger, støy, sanering av avkjørsler, trafikksikkerhet, landskap/terreng, kulturminner, løsning til kollektivtrafikk, kostnader, ulike løsninger for gange og sykkel. Nei. Bakgrunn Sykkelstrategien for Bergen er en rullering av plan for sykkeltiltak , vedtatt i komité for miljø og byutvikling 25.august Strategien skisserer nødvendige og prioriterte satsingsområder for å oppnå målet om en tredobling av sykkelandelen i Bergen de kommende ti årene. Sykkelstrategien skal være et grunnlag for videre prioritering og planlegging av tiltak for å bedre forholdene for syklister. Sykkelstrategien for Bergen , peker ut Eidsvågveien som en hovedsykkelrute. Delstrekningen Biskopshavn Øvre Lønborg er gjennomført, mens strekningen Øvre Lønborg Eidsvåg gjenstår. På bakgrunn av sykkelstrategien, og utfordringer knyttet til Eidsvågveien som avlastningsrute ble det i 2010 utarbeidet en mulighetsanalyse med hensyn til utbedring og etablering av et fullverdig gang- og sykkeltilbud langs FV 267- Eidsvågveien. Mulighetsanalysen tar for seg tiltak langs FV 267 Eidsvågsvegen fra Øvre Lønborg til Eidsvåg. Det er på bakgrunn av mulighetsanalysen at det nå foreslås å starte opp regulering for delstrekket Eidsvåg- Eidsvågsskogen. For strekket mellom Lønborg og Eidsvågsskogen ble det i mulighetsstudien vurdert som svært vanskelig å få til et fremtidsrettet tilbud for både gående, syklende og kollektiv på strekningen uten svært store konsekvenser for boliger og eiendommer. Mellom Lønborg og Eidsvågsskogen anbefalte derfor mulighetsstudien en kombinert sykkel- og biltunnel. Dette går som eget planarbeid; saksnr.: Fv 267 er, ved siden av å være pekt ut som hovedsykkelrute, per i dag eneste gang- og sykkeltilbud mellom Åsane og Bergen sentrum. Tiltak for å skape bedre løsninger for gående og syklende har vært etterlyst av syklister, og av lokalbefolkningen ved Eidsvåg i lengre tid. Strekningen har lite tilfredsstillende tilbud til gående og syklende per i dag, både med tanke på fremkommelighet, og med tanke på trafikksikkerhet. Side 3 av 9

4 Eidsvågveien har som nevnt også funksjon som beredskapsveg for Eidsvågstunnelen. Ved stenging av tunnelen blir trafikken svært høy siden all trafikk mellom Åsane og NHH/Bergen sentrum må gå via FV 267. Avgrensing av planområdet Planavgrensningen omfatter Eidsvågveien/FV267 med omkringliggende arealer fra Eidsvåg ved Vollane i sørøst til Eidsvågskogen ved Strandbakken i nordvest. Det er vist en relativt bred avgrensning rundt Eidsvågveien for blant annet å sikre at en tar med alle nødvendige avkjørsler og omkjøringsveier siden det av trafikksikkerhetsmessige grunner vil kunne bli aktuelt å stenge enkelte avkjørsler og finne nye tilkomstløsninger. Planområdet vil bli vesentlig innsnevret når endelig planforslag foreligger. Planstatus Kommuneplanen For området gjelder kommuneplanen for 2010 som viser sentrumsformål for området rundt Eidsvåg lokalsenter(s32), friluftsområde i Tømmervika og ellers bebyggelse og anleggblandet. Gjeldende reguleringsplaner: For området gjelder en rekke eldre og nyere reguleringsplaner. Formålet er hovedsakelig boligformål, næringsarealer lengst mot sør og vegformål. Planområdet er ved oppstart satt bredt og vil vanligvis avta vesentlig i omfang, når planområdet er redusert til et reelt tiltaksområde. Ny plan vil stedvis endre og erstatte arealbruk for de gjeldende planene som da blir berørt. Planid Plannavn ÅSANE. GNR 216 BNR 599, EIDSVÅG ÅSANE. GNR 216, EIDSVÅGVEIEN MELLOM TROLLBEKKEN OG GRANLIA, REGULERINGSENDRING ÅSANE. GNR 216 BNR 24, TØMMERVÅGEN ÅSANE. GNR 216 BNR 24, EIDSVÅGSNESET, GRENDAHUS Side 4 av 9

5 ÅSANE/BERGENHUS. GNR 216, EIDSVÅG ÅSANE. GNR 216, EIDSVÅG INDUSTRIOMRÅDE ÅSANE. GNR 216 BNR 170 M.FL., EIDSVÅG, EIDSVÅG FABRIKKER, LOKALSENTER ÅSANE. NORDRE INNFARTSÅRE TIL BERGEN ÅSANE. GNR 216 BNR 24, EIDSVÅG FABRIKKER, KONTORBYGG VED KOMMUNEKAIEN ÅSANE. GNR 211 BNR 1 M.FL., VOLLANE-HAUGANE, VESENTLIG ENDRING ÅSANE. GNR 116 BNR 1, EIDSVÅG, BENSINSTASJON ÅSANE/BERGENHUS. GNR 216, EIDSVÅG ÅSANE. GNR 216, EIDSVÅGVEIEN MELLOM KRYSSENE TROLLBAKKEN OG GRANLIA ÅSANE. GNR 116, EIDSVÅG IDRETTSPLASS Dagens situasjon Eidsvågsveien har funksjon både som boliggate, gjennomfartsveg, beredskapsveg og sykkelrute. FV 267 Eidsvågvegen Lønborg Eidsvåg, er hovedsykkelrute og eneste gang og sykkeltilbud mellom bydelene Åsane og Bergen sentrum. Mange sykler daglig langs strekningen mellom Bergen sentrum og Åsane, med ulike destinasjoner. Eidsvåg barne- og ungdomsskole ligger lokalisert relativt nærme Eidsvågsveien, og Eidsvågsveien har derfor også funksjon som skolevei. Utfordringer Langs deler av strekningen er det mye bebyggelse. En del eldre bebyggelse er bygget tett inn til veien. Flere adkomster er direkte avkjørsler til garasjer og tilkomst til eiendommer, og flere av adkomstene kan karakteriseres som trafikkfarlige. På deler av strekningen står biler parkert i gaten som følge av manglende parkeringsplasser og vanskelige tilkomster til boligene. Det Side 5 av 9

6 meste av området opp til kote 150 er bebygd med boliger. Det er delvis fortau på den vestlige delen av veien. Mange steder mangler det fortau, og kombinert med en smal kjørebane og dårlig sikt er det vanskelig for myke trafikanter å ferdes på disse strekkene. Veien er også for smal for møtende trafikk på flere partier. Langs veien er det flere busstopp, men vegen er så smal at det ikke er plass til egne busslommer og bussene må stoppe i veibanen. Tilkomsten til stoppene er heller ikke optimal, blant annet grunnet manglende fortau. Bilde 2: Eidsvågsveien ved Strandveien. Manglende fortau og dårlig sikt. Bilde 3: Busstopp uten egen lomme og manglende fortau fra nordvestlig retning. Ulykkesfrekvensen er høyere enn normal ulykkesfrekvens for tilsvarende veger. Ulykkesfordelingen viser at ca 20 % av ulykkene er ulykker med myke trafikanter. Utover dette dominerer kryssulykker med tilsvarende andel ca. 20 %. En ulykkesanalyse som er gjennomført her konkluderer med at det bør gjennomføres både hastighetsregulerende tiltak og tiltak som begrenser gjennomgangstrafikken (Kilde: Notat: Sambruksfelt Nordre innfartsåre Ulykkes og risikovurdering august 2008). Eidsvågveien har en sentral rolle i forhold til trafikkavvikling på E39, i forbindelse med beredskapssituasjoner i Eidsvågtunnelen. Disse beredskapssituasjonene oppstår om ikke daglig, så med jevne mellomrom. Eidsvågveien er eneste avviklingsveg utenom E39 (sør/nord) mellom Åsane og Bergen sentrum og blir dermed ganske fort belastet med trafikk, utover lokaltrafikken ved slike hendelser. Dette er sårbart både for Eidsvågneset og for den alminnelige ferdsel i områdene nord for Bergen. Side 6 av 9

7 Dersom det skal gjennomføres tiltak på Eidsvågveien, er det helt nødvendig at det tas tilstrekkelig hensyn til beredskapstrafikken, slik at denne ikke det fører til direkte fare for andre trafikantgrupper (gående og syklende). En beredskapssituasjon vil uansett omfang føre til mer trafikk. Dersom dette skjer i rushtrafikken vil kødannelse være uunngåelig. Det er en viss kalkulerbar mulighet for at begge tunnelløpene må stenges. Dette kan inntreffe ved alvorlige ulykker, eksplosjoner og omfattende branner. I så fall vil trafikkmengden som vil måtte nytte Eidsvågvegen bli enda større, til tross for reguleringstiltak. Trafikkgrunnlag Eidsvågvegen hadde i følge mulighetsanalysen for Eidsvågsveien i 2010 følgende ÅDT, hentet fra nasjonal vegdatabank: Strekningen fra Lønborg Lyngvegen: 2800 kjt/d Strekningen fra Lyngvegen Ervikvegen: 5000 kjt/d Hovedandelen av trafikken antas å være lette kjøretøy som hovedsakelig er lokaltrafikk. Det er ikke tilgjengelig konkrete data på denne fordelingen, men det antas at trafikkbelastningene øker jo nærmere en kommer E39 i retning Eidsvåg. Det antas at transportandel tunge kjøretøy er på ca 10 %. Det finnes ikke tellinger på antall gående og syklende. Det er imidlertid observert en høy andel syklende i ettermiddagstrafikken. Dette antas å være transportsyklister til og fra Bergen sentrum, både studenter, skoleelever og arbeidsreisende. Fartsgrenser langs Eidsvågvegen er hovedsakelig 50 km/t, men på deler av strekningen fra Granlien til Eidsvåg er vegen regulert med fartsdumper med 30 soner. Kulturminner Det ligger flere kulturminner og historiefortellende elementer langs Eidsvågsveien. Blant annet kan nevnes broen og møllehuset inni Eidsvåg og flere natursteinsmurer. Kulturminnene bør i best mulig grad ivaretas i planarbeidet. Mål for planarbeidet Målet for planarbeidet blir å tilrettelegge for miljøvennlig transport som sykkel, gange og kollektiv, samt tilrettelegge for økt trafikksikkerhet og ta høyde for funksjon som omkjøringsveg. Det er transportsyklisten som er sykkelstrategiens ( ) hovedmålgruppe. Dette begrunnes med at det på disse reisene er størst potensial for å få en overgang fra bil til sykkel. For å oppnå dette er utbygging av hovedruter for sykkel viktig. FV 267 inngår som en del av Åsaneruten, som er en hovedsykkelrute. Hovedsykkelrutene skal gi effektive forbindelser der det er trygt og komfortabelt å sykle i opptil 30 km/t. En analyse av rekkevidde med bil og sykkel fra Bergen sentrum i ettermiddagsrushet viser at sykkel er spesielt konkurransedyktig nordover. Sykkel har i dette tilfellet en lenger rekkevidde enn bil innenfor 20 min sykling/kjøring fra sentrum. Strekningen Bergen sentrum Lønborg ligger innenfor dette tidsintervallet. Hovedsykkelrutene skal ha høy standard og være tilrettelagt for effektiv transportsykling. Dette betyr få systemskifter og et sykkelvennlig vegdekke, samt sykkelbokser og Side 7 av 9

8 sykkeldeteksjon i lyskryss. Både sykkelfelt i kjørebane og separat sykkelveg kan være aktuelt. Hovedrutene skal ikke legges på fortau. Når det gjelder beredskap anbefalte mulighetsanalysen for FV 267 Eidsvågveien(2010) at det av beredskapsmessige hensyn gjennomføres en utvidelse av Eidsvågveien basert på 2 felt og at løsninger for myke trafikantgrupper etableres. Det ble anbefalt tosidig fortau der dette er mulig. Det vil bli utarbeidet ulike trasèalternativer, og disse vil blant annet bli vurdert i forhold til følgende konsekvenser: - Myke trafikanter(gående og syklister): Trafikksikkerhet, reisemiddelvalg, fremkommelighet. - Harde trafikanter (bilister og kollektivtrafikk): Trafikksikkerhet, reisemiddelvalg, fremkommelighet, kollektivløsninger. - Arealbruk: Tilkomst, hage, bolig, areal, parkeringsplass m.m. - Landskap/terreng: Omfang av inngrep med fyllinger, murer og skjæringer m.m - Kostnader. - Kulturminner Planarbeidet har flere utfordringer. Samtidig som det er behov for å ruste opp avkjørsler og busstopp er det flere steder behov for breddeutvidelse av veien. Det er et krevende terreng i området, og lite å gå på i forhold til breddeutvidelse. En breddeutvidelse av veien vil også kunne bli konfliktfylt i forhold til at arealet tett inn til veien er i bruk til flere formål i dag (hager, boliger, parkering m.m), og det vil derfor bli utfordrende å vekte interessene mot hverandre. Det er også nærliggende å tro at det kan bli store kostnader med innløsning ved gjennomføring av planen. Andre utfordrende tema er hensynet til naturmiljø, friluftsliv og kulturminner. Det er flere kulturminner langs veien, og et viktig tema i planarbeidet vil være best mulig ivaretakelse av disse. Vegen ligger også nærme sjøen, og langs traseen er det verdifulle friluftsområder som må tas hensyn til. Prosess, medvirkning og fremdrift Statens vegvesen har hovedansvar for utarbeiding av planforslaget. Planen utformes som en reguleringsplan, og arbeidet vil følge gjeldende lov og kommunens praksis for utarbeiding av reguleringsplaner. Gjennom melding om oppstart av planarbeid inviteres berørte parter til å gi innspill til arbeidet. Det utarbeides deretter et konkret planforslag som etter 1. gangs politisk behandling gjøres offentlig kjent slik at interessenter kan komme med eventuelle merknader. Det tas sikte på å ha klart et planforslag til høring våren Grunneiere og tilgrensende naboer vil få brev om oppstart og senere om offentlig ettersyn etter 1. gangs politisk behandling. Det samme gjelder for faste høringsinstanser. Etter høringsrunden blir innspill vurdert og planen eventuelt justert før endelig vedtak. I forhold til fremdrift er det flere usikkerhetsmomenter som kan få innvirkning på fremdriften. Det vil bli sterk grad av nærføring mot eksisterende eiendommer og bolighus og det vil bli Side 8 av 9

9 utfordrende å gjøre avveiinger i forhold til interessene rundt dette. Kostnader, veistandard, kulturminner og trafikksikkerhet er også tema som kan komme til å virke inn på fremdriften. Helt i øst er det også usikkert hvordan veganlegget skal kobles mot en eventuell bybane. Side 9 av 9