Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-1130 Saksbeh: KIAR Til: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 25. februar 2015 Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram. Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om oppstart av kommunedelplan og høring av planprogram i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 11-1 og beslutter byrådet oppstart av arbeid med «Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest, planid ». 2. I tråd med plan og bygningslovens 11-13, jamfør 4-1, legges tilhørende forslag til planprogram datert ut til offentlig ettersyn. 3. Avgrensning av planarbeidet skjer ved bystyrets behandling/fastsetting av planprogrammet. Planprogram Forslaget til planprogram er utarbeidet i hht plan og bygningslovens og 4.1. og gir en orientering om bakgrunn og formålet med arbeidet, og omfatter en beskrivelse av tiltaket. Planprogrammet beskriver hvilke konsekvenser som skal utredes, hvordan informasjon og medvirkning skal sikres, og fremdriften. Forslaget til planprogram har nå vært på høring hos berørte parter, interesseorganisasjoner og offentlige etater og 18 parter har gitt sine uttalelser og merknader til planprogrammet og planoppstarten. For detaljert oversikt over disse, vises det til sammendrag (vedlegg B) og de enkelte høringsuttalelsene (vedlegg C). Det er gjort noen mindre endringer i forslaget til planprogram etter merknadene til høringen. Disse er nærmere beskrevet i kap 3.4. Etter innspill fra Statens vegvesen er målsettingene for planarbeidet foreslått endret noe; Å gi grunnlag for valg av hovedkorridorer for stamlinjer med buss eller bane mellom Bergen sentrum og Loddefjord /Storavatnet. Her skal også avklares mulighet for forlengelse av bybanen/busstraseen mot nabokommunene i vest 1

2 Å avklare overordnet kollektivsystem i sentrum. Det skal tas spesielt hensyn til fotgjengere og syklister. Anbefalt forslag fra etat for plan og geodata Planprogram for Kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest fastsettes jfr Pbl ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Kirsti Arnesen prosjektleder 2

3 Saksutredning: Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet Politisk forankring Mål for kollektivtilbudet i Bergensregionen Plangrunnlag Fremtidig bybanenett (2009) Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (faglig utredning 2013) Øvrig plangrunnlag Planoppgaven Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Planområde/utredningsområde Valg av kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest Endringer av planprogrammet etter høring Planprosess og fremdrift Planprogram og konsekvensutredning Forholdet mellom denne kommunedelplanen og parallelle reguleringsplaner Organisering Opplegg for medvirkning og fremdrift

4 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Politisk forankring Utvikling av kollektivtrafikkens infrastruktur inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Både bystyret og fylkestinget har klare målsetninger om at bybanenettet skal bygges ut kontinuerlig. Det er derfor viktig å etablere et tilstrekkelig plangrunnlag som muliggjør dette, blant annet for å sikre at aktuelle traséer ikke gjenbygges. Grunnlag for oppstart av kommunedelplan for kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest ligger i politiske vedtak ved behandling av planer og utredninger. Disse er referert i detalj i vedlagte forslag til planprogram. Under refereres noen hovedpunkt. Ved behandlingen av utredningen «Fremtidig bybanenett i Bergensområdet» fattet bystyret i Bergen , i sak , vedtak om utbyggingsrekkefølgen for bybanenettet. Denne var: 1. Rådal Bergen lufthavn Flesland 2. Bergen sentrum Åsane 3. Bergen sentrum Haukeland sykehus Mindemyren - Fyllingsdalen Hordaland fylkesting behandlet samme utredning i møte , og fattet vedtak om samme utbyggingsrekkefølge og i tillegg et sjette byggetrinn; Bergen sentrum - Loddefjord Straume. I byrådets tiltredelseserklæring fra , heter det at byrådet vil fortsette reguleringen av videre bybaneutbygging og jobbe for å sikre økt statlig medvirkning og finansiering, i henhold til bystyrets vedtak om et helhetlig bybanenett. Transportetatene og Avinor utarbeidet forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet bl.a. vedtak om at det har svært høy prioritet at bybanen kan bygges ut i tråd med statens anbefalinger i Konseptvalgsutredning for Bergensområdet. Denne utredningen, "Tjuagutt og stril mindre bil" (2011), har kollektivsatsing som grunnleggende forutsetning fremfor vegbygging. Kollektivsatsingen som anbefales er bybane til Flesland, Åsane og via Mindemyren til Fyllingsdalen. KVU-en anbefaler også bybanetrasé videre fra Fyllingsdalen til Loddefjord og Storavatnet som foreløpig endepunkt i vest. Status for utvikling av bybanenettet jfr. utredningen "Fremtidig bybanenett i Bergensområdet": Første byggetrinn (Bergen sentrum Nesttun) har vært i drift i siden sommeren Andre byggetrinn (Nesttun - Rådal) har vært i drift siden sommeren Tredje byggetrinn (Rådal - Flesland) er under bygging og ferdigstilles i Fjerde byggetrinn (Bergen sentrum - Åsane/Vågsbotn) er foreløpig stilt i bero. For femte byggetrinn (Bergen sentrum Fyllingsdalen) startes det opp reguleringsplaner med planprogram for konsekvensutredning parallelt med oppstarten av kommunedelplanen som er omtalt i dette fagnotatet. 4

5 1.2. Mål for kollektivtilbudet i Bergensregionen Sentrale strategidokumenter her er - Nasjonal transportplan - Regional transportplan for Hordaland Kollektivstrategi for Bergen - Kollektivstrategi for Hordaland - Målsetting for bybanen Nasjonal transportplan legger opp til nullvekst for bil i by. Det betyr at transportveksten må tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Lokalt har vi ambisiøse mål om passasjervekst og vekst i kollektivtrafikkens markedsandeler. Både for stamlinjer med buss og bybane er det mål om god frekvens, forutsigbarhet og fremkommelighet. Om bybanen spesielt sies det også at den skal bidra til god byutvikling og være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen. For bredere omtale, se forslag til planprogram. 2 Plangrunnlag 2.1. Fremtidig bybanenett (2009) Utredningen «Fremtidig bybanenett» gir som nevnt over, anbefalinger om hvilke strekninger som bør bygges ut med bybane og utbyggingsrekkefølgen i et fremtidig bybanenett. Utredningen konkluderte med en anbefaling for bybane i korridoren fra Bergen sentrum via Mindemyren og gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen. Til grunn for anbefalingen, ligger en vurdering av passasjergrunnlag ut fra antall bosatte og arbeidsplasser i dag, og prognoser for fremtidig utvikling (2040). Forutsatt at det er mulig å sikre bussene fremkommelighet, anbefales bussløsning for å forbinde Loddefjord, Sotra og Askøy med Bergen sentrum. Om ikke, anbefaler denne utredningen at bybanen til Fyllingsdalen forlenges til Loddefjord / Storavatnet Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (faglig utredning 2013) Konsulentfirmaet COWI har på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune sett på fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest. I rapporten konkluderes det med at en trasé fra sentrum via Haukeland sykehus og Mindemyren til Fyllingsdalen er den klart mest fordelaktige korridoren for en bybane. Denne traséen skaper og understøtter byutviklingen, dekker Vestlandets største arbeidsplass, Haukeland sykehus, samt høyskolen på Kronstad og gir en helt ny transportmulighet mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. Denne utredningen konkluderer også med bussløsning via Puddefjorden mot Loddefjord og mot Fyllingsdalen Fastlandssambandet Sotra Bergen Kommunedelplan er vedtatt og reguleringsplanarbeid pågår for første etappe. Kollektivløsning er tema i planarbeidet. Kommunedelplan for strekningen Storavatnet- Liavatnet vedtatt, med egen kollektivtunnel. 5

6 2.4. Øvrig plangrunnlag Det pågår planarbeid med områdereguleringsplan for sentrale deler av Fyllingsdalen, der området rundt Oasen ønskes videreutvikles som et urbant, aktivt og attraktivt møtested for bydelen. Ny reguleringsplan er vedtatt for Oasen kollektivterminal, med kollektivfelt og gang- og sykkelfelt for strekningen Skarphaugen Ørnahaugen. Kollektivterminal for buss og bybanestopp må samlokaliseres og detaljeres gjennom parallell planlegging for bybane og Områdereguleringsplanen for Fyllingsdalen sentrale deler. Bystyret vedtok områdereguleringsplan for Mindemyren Reguleringsplanen legger opp til en transformasjon og fortetting av næringsområdet på Mindemyren, til et urbant og intensivt næringsområde med boliger i en bymessig kvartalsstruktur. Området kan da gi plass til arbeidsplasser og boliger. Langs Puddefjorden er det også store tranformasjonsplaner i prosess. 3. Planoppgaven 3.1. Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Målsettingen er: Å gi grunnlag for valg av hovedkorridorer for stamlinjer med buss eller bane mellom Bergen sentrum og Loddefjord /Storavatnet. Her skal også avklares mulighet for forlengelse av bybanen/busstraseen mot nabokommunene i vest Å avklare overordnet kollektivsystem i sentrum. Det skal tas spesielt hensyn til fotgjengere og syklister. Viktige problemstillinger i planarbeidet: Fremtidig kapasitetsbehov for kollektivbetjening av byområdet med viktige målpunkt og byutviklingsområder Det helhetlige kollektivsystemet mot vest med rolledeling mellom buss og bane Gi premisser for kobling av stamlinjene i sentrum Kollektivsystemet i forhold til et helhetlig transportsystem Utbyggingsetapper av infrastrukturen til stamrutenettet Gi relevante aktører mulighet til medvirkning i planleggingen Politisk forankring av kollektivsystem med valg mellom buss og bane, og korridorer 3.2. Planområde/utredningsområde Analyseområdet i første fase av planarbeidet vil være hele Bergen vest samt deler av bydelene Årstad og Bergenhus. Sotra og Askøy skal være med ved beregning av passasjerpotensialet der det er relevant. 6

7 Forslag til planområde for kommunedelplanen vil først foreligge sammen med framlegging av silingsrapport og anbefaling av korridor og transportmiddel (bane og eller buss) Valg av kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest Hvordan kollektivkorridorene fra Bergen vest skal knyttes sammen med Bergen sentrum er uavklart. Dette blir gjenstand for vurdering i kommunedelplanprosessen som dette planprogrammet gjelder. Det må sees i sammenheng med kollektivbetjeningen av nabokommunene i vest. Det understrekes at illustrasjonene under ikke representerer klare traséer. Bussveg, kollektivfelt eller bybane kan tenkes lagt i ulike traséer innenfor samme korridor. Prosessen skal avklare hva som er en god løsning. Kommunedelplanprosessen skal vurdere ulike løsninger for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Det betyr at det både skal anbefales hvor de to transportmidlene (bane og buss) er det mest hensiktsmessige, og hvordan kollektivkorridorene best skal fungere sammen i et system. I dette arbeidet er det de store reisestrømmer og tilrettelegging for stamlinjer i hovedkorridorene som skal vurderes. Det understrekes at det ventelig vil være behov for et kapasitetssterkt kollektivtransporttilbud i alle korridorene som er vist under. Sentrum Mindemyren- Fyllingsdalen Loddefjord- Storavatnet Denne korridoren er en forlengelse av traséen fra Fyllingsdalen (traséen som reguleres i egne planprosesser) og videre vestover til Loddefjord og Storavatnet. Korridoren er tidligere vurdert i "Fremtidig bybanenett" og i "Konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet". Loddefjord som bydelssenter er et viktig målpunkt og Storavatnet er et viktig knutepunkt i kollektivsystemet. Sentrum - Puddefjorden - Fyllingsdalen- Loddefjord- Storavatnet Denne korridoren går fra sentrum og over Puddefjordsbroen, gjennom Løvstakktunnelen til Fyllingsdalen før den går videre vestover til Loddefjord og Storavatnet. 7

8 Løsninger med bro eller tunnel som krysser Puddefjorden ble vurdert som utfordrende i et vedleggsnotat til "Fremtidig bybanenett i Bergensområdet". Dersom seilingshøyden kan reduseres, vil det gi større frihetsgrader. Det må vurderes om en mer avklart byutvikling langs Puddefjorden har gitt noen nye muligheter for holdeplassplassering eller om mulighetsrommet ytterligere er begrenset på grunn av "gjenbygging". Det må videre sees på å legge banen eller bussveg parallelt med dagens vegtunnel, og eventuelt utvide dagens bro. Sentrum Puddefjorden Loddefjord- Storavatnet En korridor over Puddefjorden kan gå langs eksisterende bebyggelse ved Puddefjorden der det er høy tetthet og et visst transformasjons- / byutviklingspotensiale på sjøsiden. Som alternativet over må det sees igjen på muligheter for kryssing av Puddefjorden. Bergen sentrum Bergen sentrum er det viktigste målpunktet i byregionen og det viktigste knutepunktet i kollektivsystemet. En fremtidig stamlinje mot vest må ha god kontakt med sentrumsterminalene. Arealet i sentrum er begrenset. Områdereguleringsplanene for bybane fra Bergen sentrum til Haukeland sykehus og Fyllingsdalen starter sin trasé ved Nonneseter. Hvordan et driftssystem med linjer fra Fyllingsdalen skal fungere sammen med linjen fra sør og senere nord, er et tema for kommunedelplanen. Dette har betydning for traséer i sentrum og en tilrettelegging for vending og kobling av de ulike linjene. Målsettingene for arbeidet med transport i sentrum er å redusere biltrafikken og legge bedre til rette for de miljøvennlige transportmidler; gange, sykkel, og kollektivtransport. Nettverket for den enkelte trafikantgruppe må være mest mulig sammenhengende. Det betyr trygge og gode gangtraséer uten for mange barrierer, mest mulig sammenhengende sykkeltraséer, kollektivnett med god fremkommelighet og gode overgangsmuligheter. Samtidig må alle trafikantgrupper fungere sammen i en helhet Endringer av planprogrammet etter høring Det har kommet inn høringsuttalelser/merknader fra 18 parter til planoppstarten og forslaget til planprogram. Det som gjelder planoppstarten vil følge saken. Uttalelser og merknader til planprogram blir behandlet ferdig med denne saken. Fylkesmannen i Hordaland mener det bør vurderes å stenge Løvstakktunnelen for biltrafikk når hovedvegsystemet fra Sandeidet til Liavatnet er ferdig og bybane til Spelhaugen er ferdig. Dette er nå innarbeidet i forslaget til planprogram. Statens vegvesen foreslo å ha et eget kulepunkt om sentrum i målformuleringen. Dette forslaget er fulgt opp og målformuleringen er referert over i kap 3.1. Fysisk miljøgruppe fra Områdesatsingen på Laksevåg foreslo å utrede et nytt systemalternativ med bybane via Laksevåg til Bergen vest, bybane via Fyllingsdalen til Bergen vest og buss på motorvegen mot Bergen vest. Forslaget er innarbeidet i forslaget til planprogram som et kap Både Fjell kommune og Askøy kommune signaliserer ønsker om å være aktive i prosessen. Hordaland fylkeskommune vektlegger også deltaking fra nabokommunene i sin uttalelse. Det vil bli tilrettelagt for nabokommuners aktive deltakelse. Planprogrammet er ikke endret fordi det allerede står i planprogrammet at det blir svært viktig med tett dialog med nabokommunene i vest. 8

9 Områdeinitiativet på Laksevåg sin fysiske miljøgruppe stiller seg og til disposisjon for referansegruppe eller lignende. Det er positivt at slike organisasjoner engasjerer seg. Dialogen med områdeinitiativet vil bli fulgt opp. Fremdriftsplanen er endret noe for å sikre god medvirkning i prosessen. 4. Planprosess og fremdrift 4.1. Planprogram og konsekvensutredning Det er utarbeidet et forslag til planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplanen i tråd med forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver tema og problemstillinger som er relevant å behandle i en konsekvensutredning. Planprogrammet klargjør hva som finnes av eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller undersøkelser. Hvilke utredninger som skal gjennomføres og detaljeringsnivå for disse beskrives. Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert i planarbeidet, og på bakgrunn av disse vurderingene kan det anbefales hvilke vilkår som bør settes for gjennomføring. Konsekvensutredningen inngår som en del av planbeskrivelsen, med eventuell tilleggsdokumentasjon i vedlegg. Planprogrammet består av følgende kapitler: Kap 1. Innledning Kap 2. Status, planer, utredninger og vedtak Kap 3. Alternativer for kollektivsystem Kap 5. Plan- og utredningstema Kap 6. Prosess og fremdrift 4.2. Forholdet mellom denne kommunedelplanen og parallelle reguleringsplaner Områdereguleringsplanene for Bybane fra Bergen sentrum til Haukeland og Fyllingsdalen, kobles på eksisterende bybanetrasé ved Nonneseter. Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest skal gi anbefalinger om sammenkoblinger av stamlinjene i Bergen sentrum. Kommunedelplanarbeidet er med på å legge føringer for driftssystemet for banen mot Fyllingsdalen. Utredningen på kommunedelplannivå koordineres med reguleringsplanarbeidet Organisering Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og kommunedelplan, etter behandling av høringsuttalelser. Kollektivtrafikkens infrastruktur inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og utvikles sammen med våre nærmeste samarbeidspartnere Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er byggherre og eier av Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for fredete kulturminner, kollektivtransport og store deler av vegnettet. Statens vegvesen har sektoransvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. 9

10 Prosjektgruppen skal bidra i gjennomføringen av planarbeidet. Bergen Kommune er forslagstiller. Styringsgruppen i Bergensprogrammet blir holdt orientert i planprosessen. Det legges dessuten opp til et tett samarbeid med Bybanen utbygging, Bybanen AS og Skyss Opplegg for medvirkning og fremdrift Planprogrammet beskriver prosess for kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Forslaget til planprogram er utarbeidet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Det fastsatte planprogrammet legger rammene for arbeidet som skal gjøres i planprosessen, inkludert opplegg for medvirkning og hvilke tema som skal utredes før planforslaget behandles. Alle berørte og offentlige instanser får anledning til å uttale seg til både planprogrammet og kommunedelplanforslaget. På grunn av oppgavens offentlige karakter, blir det lagt vekt på god presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. I tillegg til annonsering, blir det også holdt offentlige møter og en vil søke å informere bredt i aktuelle fora, slik at engasjementet om valg av korridor og teknologi (buss eller bane) blir godt og målrettet. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter, Bergen kommune sine nettsider og nettsiden I løpet av planarbeidet, blir det to faser med høring og informasjon ut mot berørte private og offentlige etater, samt mer generelt mot publikum. De viktigste trinnene i planprosessen er: Høring av planprogrammet og melding av oppstart høsten Høring av silingsrapport årsskiftet Brev til berørte og høringspartene Høring av kommunedelplanforslag høst Brev til berørte og høringspartene Vedtak av kommunedelplan vår Det pågår parallelle prosesser som har betydning for arbeidet. Fremdriftsplanen er derfor veiledende og planarbeidet kan ta kortere eller lengre tid enn det som er skissert over. Vedlegg: A. Forslag til planprogram datert , B. Sammendrag av uttalelser og merknader til planoppstart og planprogram 10