Trafikkanalyse Reguleringsplan for Nesttunhalsen Bergen kommune

Transkript

1 Trafikkanalyse Reguleringsplan for Nesttunhalsen Bergen kommune

2 Forord Denne rapporten utgjør en trafikkanalyse utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Nesttunhalsen i Bergen kommune. Tiltakshaver er Nesttunkollen AS. Rapporten er utarbeidet av Vill Urbanisme v/ Mats A. Mastervik i samarbeid med Siv. Ing. Helge Hopen. Bergen,

3 Innhold Forord Bakgrunn Planområdet Problemstillinger Eksisterende trafikksituasjon Trafikkmengder Trafikkavvikling og kapasitet Kollektivtrafikk Trafikksikkerhet Framtidig trafikksituasjon Aktuelle prosjekter i området Trafikale vurderinger/effekter av planforslaget Konsekvenser Trafikkavvikling og kapasitet Trafikksikkerhet Konklusjon... 9

4 1 Bakgrunn 1.1 Planområdet Reguleringsområdet ligger ved Nesttun sentrum og kollektivknutepunkt, i Fana bydel. Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for bygging av et sentrumsnært og attraktivt boligområde som er godt tilpasset terreng og omgivelser. Det planlegges to tun. Reguleringsplanarbeidet ble startet opp i 2016 og første oppstartmøte med Bergen kommune ble avholdt samme år. Etter utvidelse av planområdet ble det avholdt nytt oppstartmøte med Bergen kommune Varsling om oppstart av planarbeidet ble foretatt i september Det tas sikte på endelig innlevering til 1. gangs behandling i løpet av april Figur 1-1 Planområdet 1.2 Problemstillinger Planområdet foreslås regulert til bolig med ca. 62 boenheter fordelt på to tun med tilhørende p- kjeller, henholdsvis 17 og 30 p-plasser. Dette gir en p-dekning på henholdsvis 0,85 og 1,0 pr 100 m2.

5 Adkomst til de to tunene planlegges som utvidelse av eksisterende adkomstveg til Nesttunhalsen 12. Planforslaget omfattes av en felles kjøreveg til de to feltene. Dimensjoneringsklasse veg Utforming av vegen til boligområdet er basert på at det blir en privat blindveg. Atkomstvegen fra kommunal veg (Nesttunvegen) og opp i området er utformet med utgangspunkt i dimensjoneringsklasse A1 Atkomstveger i boligområder slik den er definert i håndbok N100. Dimensjoneringsklassen har to ulike tverrprofiler å velge mellom, i dette prosjektet er det bredeste tverrprofilet valgt. Tverrprofilet som er valgt gjelder for «veger med mer enn 50 boenheter i blindveg eller mer enn 80 boenheter i sløyfe». Vegen er utformet som blindveg med snumulighet for lastebil (L) i enden. Basert på antall boenheter og at vegen utformes som blindveg er følgende normalprofil valgt: I kurver er vegen breddeutvidet for å sikre fremkommelighet for lastebil (L) etter kjøremåte B. For dimensjoneringsklasse A1 gir håndbok N100 krav om maksimal stigning på 8 %. Fordi atkomstvegen blir en felles (privat) veg som ikke vil være underlagt de samme kravene som kommunal veg er vegen foreslått utformet med en maksimal stigning på 10 % opp til planlagt snuplass. Dette er i henhold til krav gitt av BIR. Eksisterende avkjørsel til baksiden av Lonevegen er foreslått samlet med den nye avkjørselen for å skape en bedre og mer oversiktlig utkjøring til den kommunale vegen. Gående og syklende Basert på utbyggingens størrelse er det i den valgte veg-dimensjoneringsklassen ikke noen krav til egne løsninger for gående og syklende. Hovedtilkomst for gående og syklende til de to områdene A/BBB2 og B/BBB1 vil derfor være via regulert tilkomstveg, med stigning maks 1:10. I videre prosjektering bør det vurderes en trafikkseparering gjennom bruk av ulike materialer/dekker i vegbanen, som separerer gang- og kjøresone og som bidrar til redusert fart. Hovedproblemstillingene for trafikkanalysen oppsummeres å være: - vurdering av fremtidig trafikksituasjon og kapasitetsforholdene i området. - vurdering av trafikksikkerheten i området, med vekt på forholdene for fotgjengere/syklister

6 Figur 1-2 Aktuell utforming av plankart 2 Eksisterende trafikksituasjon 2.1 Tilgjengelighet Planområdet er lokalisert tett ved knutepunktet for kollektivtrafikken på Nesttun og hovedrute for sykkel mellom Nesttun og Bergen sentrum. Vegtilkomsten er via adkomstveg mot Nesttunvegen med kobling til hovedvegnettet i lyskrysset ved bensinstasjonen nord for Nesttun sentrum. Planområdet har med dette en gunstig lokalisering i forhold til å sikre høy andel gange, sykkel og kollektivtrafikk. Nødvendig vegtilkomst går via en kort adkomstveg til/fra hovedkrysset på Nesttun, uten vesentlige konflikter med annen bebyggelse eller hovedakser for gang/sykkeltrafikken. 2.2 Trafikkmengder Trafikkdata for overordnet vegnett er hentet fra Nasjonal vegdatabank ( Tellingene viser en trafikkmengde i Nesttunvegen på ca ÅDT nord for lyskrysset ved bensinstasjonen, og ca ÅDT sør for krysset. Sidevegstrafikken fra Sandalsvegen (inkl. trafikk fra butikk og bilforretning) er ca ÅDT. Det antas en sidevegstrafikk fra vest på omtrent samme nivå eller lavere. Det er tidligere utført trafikktellinger i Nesttunhalsen, og trafikkdata for Nesttunhalsen er mottatt fra kommunen. Trafikken her er lav, under 200 kjøretøy/døgn. 2.3 Trafikkavvikling og kapasitet Lyskrysset ved bensinstasjonen er dimensjonerende for kapasiteten i trafikksystemet. Signalanlegget er relativt komplekst i forhold trafikkstyring og prioritering av trafikkstrømmene. Bybanen har hovedprioritet gjennom krysset, og øvrige trafikkstrømmer må tilpasse seg dette. Dette går i første

7 rekke ut over sidevegstrafikken fra Sandalsvegen som krysset bybaneaksen. Sidevegstrafikken fra vest mot Nesttunvegen der planområdet vil ha tilkomst, vil ikke være i konflikt med bybanetraseen. Dette gjelder imidlertid kun kjøreretning mot sør. Kjørefelt fra sideveg i retning nord og rett frem mot Sandalsvegen går i samme signalfase, og er i konflikt med bybanetrafikken. Det er i dag ikke vesentlige problemstillinger med kapasitet i lyskrysset, men det kan være noe ventetid for enkelte trafikkstrømmer gjennom krysset. Dette gjelder først og fremst venstresvinger fra sideveg. Høyresving fra sideveg der trafikken fra planområdet kommer ut, gir tilkomst til knutepunktet i hovedvegnettet sør for Nesttun (Nesttuntunnelen). Denne svingebevegelsen har god kapasitet. 2.4 Kollektivtrafikk Ca. 400 m fra planområdet ligger Nesttun terminal med to holdeplasser for bybanen, retning sør og nord. Reisetid til byparken er estimert til 24 minutter og til Bergen lufthavn Flesland 20 minutter. Strekningen Bergen busstasjon, via Haukeland og Lagunen terminal betjenes også av buss nr. 21 med avganger 1 til 2 ganger i timen på hverdager. Buss nr. 80 og 83 går fra Nesttun terminal til sentrum og videre til henholdsvis Strandkaiterminalen og Øyjorden i nord. Terminalen er også knutepunkt mot Arna og Osøyro. 2.5 Trafikksikkerhet Det er ikke registrert trafikkulykker med personskade på gatenettet ved planområdet. Det er heller ikke registrert personskadeulykker i lyskrysset ved bensinstasjonen som vil være gangforbindelse mellom planområdet og kollektivterminalen. Adkomstvegen til planområdet forutsettes etablert med lav fartsgrense (30 km/t) og eventuelt fartsdempende tiltak. På dette grunnlag er det ikke grunnlag for å peke på spesielle problemstillinger eller risikoelementer knyttet til trafikksikkerhet omkring planområdet. 3 Framtidig trafikksituasjon Bergen kommunen har et overordnet mål om nullvekst i personbiltrafikken og det jobbes systematisk med virkemidler som skal styrke kollektiv, sykkel og gange. Nesttunområdet ligger gunstig lokalisert i forhold til å kunne håndtere en byutvikling uten å generere økt personbiltrafikk. Området har et høykvalitets kollektivtilbud og god tilgjengelighet til overordnet sykkelvegnett. Handels- og servicetilbudene på Nesttun ligger i gangavstand til store deler av bebyggelsen. Ny utbygging vil isolert sett bidra til noe økt personbiltrafikk, men samtidig kan utviklingen av miljøvennlige transportalternativ bidra til at bilandelen for eksisterende trafikk gradvis går ned og oppveier for enkeltprosjekt som kan skape noe økt biltrafikk. Samlet vurdert legges det derfor til grunn nullvekst i vurderingen av fremtidig trafikksituasjon, dvs. i hovedsak dagens trafikkmengder i Nesttunvegen, og dagens kapasitetsforhold.

8 4 Aktuelle prosjekter i området Statens vegvesens plan for bussreguleringsplasser. Statens Vegvesen og Skyss jobber med en etablering av reguleringsplasser for busser. Dette vises med lys gul skravur i kartet under. «Sort skisse» under viser den løsningen som ligger til grunn for oppstart av planarbeid. Denne viser oppstillingsplasser for busser, p-plasser, hvilebu/pauserom for sjåførene og utkjøring på Nesttunvegen. Etter to møter med Statens Vegvesen underveis i planarbeidet ble det konkludert med adkomstløsningen som legges til grunn for utbyggingen i Nesttunhalsen ikke vil legger hindringer i vegen for en mulig framtidig bussoppstillingsplass. Man ble samtidig enige om at planarbeidet for Nesttunhalsen ikke skulle gjøre ytterligere tilpassinger av foreliggende mulighetsstudie. Figur 4-1 Til venstre vises kartutsnitt med forslag til reguleringsplasser for busser, som Statens vegvesen og Skyss jobber med. Løsningen til høyre, som ble utarbeidet av Sweco i forbindelse med oppstart av planarbeidet for Nesttunhalsen,, legger ikke hindringer i vegen for den planlagte bussoppstillingsplassen. Opprusting av gang og sykkelveg langs Nesttunvegen Bergen kommune arbeider med utbygging/forbedring av sykkelvegnettet langs Nesttunvegen. Dette gjøres innenfor regulerte vegareal. Sykkelekspressveg Bergen kommune og Statens Vegvesen arbeider med sykkelekspressveg fra Rådal-sentrum (NTP satsingen) langs Os-banetraseen. 5 Trafikale vurderinger/effekter av planforslaget Planområdet vil få adkomst via Nesttunvegen vis a vis fv En bolig har vanligvis en turproduksjon på mellom 2,5 5 turer per døgn. Leiligheter som det her legges opp til har en lavere turproduksjon enn eneboliger. Legger man til områdets nærhet til Nesttun bydelssenter, bybane/kollektivknutepunkt og sykkelekspressvegen Rådal-sentrum vurderes en turproduksjon på 3 turer per døgn som et realistisk anslag. Med ca. 62 leiligheter gir dette en samlet turproduksjon på ca. 200 bilturer per døgn (ÅDT).

9 Turproduksjon Antall leiligheter 62 Turproduksjon per døgn per 3 leilighet Sum 200 (ÅDT) (avrundet) 6 Konsekvenser 6.1 Trafikkavvikling og kapasitet Planområdet forventes å generere en nyskapt trafikkmengde på ca. 200 ÅDT. Merbelastningen på eksisterende lyskryss ved bensinstasjonen antas å være i størrelse 10% av ÅDT, dvs. +20 kjt/time, i sum for begge retninger. Den største andelen av trafikken til/fra planområdet forventes å gå i retning knutepunktet for hovedvegnettet i sør, det vil si via høyresving ut fra sideveg. Her forventes det å være god kapasitetsreserve. Merbelastningen i krysset som følge av utbyggingen vil med dette være marginal og ikke påvirke den generelle trafikkavviklingen og kapasitetsforholdene nevneverdig. 6.2 Trafikksikkerhet Situasjonen for myke trafikanter vurderes å være godt løst i planforslaget. For de nye beboerne vil det naturlige gå-mønsteret enten være å gå ned til Nesttunvegen og krysse over til fortau (som planen tilrettelegger for) eller å gå ned på ny tursti til og langsmed Nesttunvatnet. For eksisterende beboere ellers i området vil utbyggingen tilføre nye kvaliteter sammenliknet med i dag. Beboerne ovenfor vil, i tillegg til å benytte Nesttunhalsen (som i dag), også kunne gå gjennom området og følge samme gå-mønster som de nye beboerne. Det er ikke vurdert å være vesentlige konflikter, risikoelementer eller andre problemstillinger knyttet til disse gangaksene. For skolebarn spesielt vurderes disse gangaksene å bygge opp under eksisterende etablerte gåstrukturer til og fra de aktuelle skolene på Midtun og Hop. 7 Konklusjon Utbyggingen forventes å generere en nyskapt trafikkmengde på ca. 200 kjt/døgn (ÅDT). Merbelastningen i kryss med hovedvegnettet vil være marginal i dimensjonerende time og ikke påvirke kapasitet eller trafikkavvikling i vesentlig grad. Det er ikke vurdert å være vesentlige konflikter, risikoelementer eller andre problemstillinger knyttet til de gangaksene som etableres som følge av planforslaget.