Innspill til ny Kommuneplans arealdel

Transkript

1 Innspill til ny Kommuneplans arealdel 1. Bontelabo GC Rieber Eiendom var forslagsstiller for ny reguleringsplan vedtatt (planid ). Denne planen har som formål å gjøre Bontelabo (GBNR 167/899 m.fl) til et aktivt og mangfoldig område med en fleksibel bygningsmasse. Den ble det gitt innspill på dette området, se høringsutkast vedlegg E-3 (omtalt som dokumentnr ). Fagetatens anbefaling til innspillet er i vedlegg E-3 «KDP Indre Havn åpnet for avklaring i reguleringsplan. Fagetaten anbefaler derfor at arealdelen justerer grensen mellom havneformål og sentrumsformål i tråd med reguleringsplanen.». Dette er fulgt opp i vedlegg F (Endringer i plankartet) hvor det i punkt 66 er skrevet «Innspill tatt til følge». Vi kan ikke se at foreslått plankart vedlagt høring gjenspeiler denne anbefalingen fra fagetaten da deler av området for reguleringsplan fortsatt er vist som havn, se under. Illustrasjon 1: Utsnitt fra Bergenskarts sin oversikt over gjeldende reguleringsplaner. Reguleringsplan markert med grønt. 1

2 Illustrasjon 2: Utsnitt fra Bergenskarts sin oversikt over høringsforslag til KPA. Reguleringsplan markert med grønt. Vi ber om at plankartet til KPA rettes slik at Byfortettingssonen her omfatter hele reguleringsplanen

3 2. Solheimsviken / Arenum Arenum Eiendom forvalter området Arenum (GBNR 158/26 m.fl) som tradisjonelt har inneholdt funksjoner som messesenter og verftsvirksomhet. I høringsutkast til ny KPA er det deler av området vist som «Grønnstruktur». Man ber om at del vist som «Grønnstruktur» fjernes slik at området i sin helhet vises som Byfortettingssone S15. Man har forsøkt å finne ut hvordan denne grønnstrukturen har kommet inn i området. I gjeldende kommuneplans arealdel er området vist som senterområde S8a, uten henvisning til grønnstruktur. Historisk har området vært brukt til verftsvirksomhet, noe som fremkommer av historiske flyfoto på Bergenskart tilbake til Utsnitt fra gjeldende KPA Flyfoto fra 1951, utsnitt fra Bergenskart I gjeldende kommunedelplan for Puddefjorden Damsgårdssundet (plannr ) er det vist «friområde» i lignende omfang som det som er vist i høringsutkast til ny KPA. Utsnitt fra høringsutkast KPA fra bergenskart kommunedelplan Utsnitt plankart, gjeldende I gjeldende kommunedelplan (heretter KDP) er det på side 13 en områdebeskrivelse av Solheimsviken hvor det står «Området, som stadig er i utvikling, har et allsidig tilbud av næringslokaler med et bredt spekter av servicetilbud, grøntanlegg, parkeringsplasser og dypvannskai.» Videre er det på samme side skrevet «Mot Puddefjorden er det regulert og opparbeidet en stor, parkmessig plass; verftsplassen, der det er etablert en marina i nordre del.». 3

4 I bestemmelse i KDP 8.2, på side 14, er det skrevet at «Område avsatt til friområde skal opparbeides som byrom/grøntområde. Området kan også benyttes som utendørs messeområde. Den sørlige delen kan benyttes til korttidsparkering i forbindelse med messer/ konferanser.». Videre er det på samme sted angitt at reguleringsplan for Solheimsviken, R , fortsatt skal gjelde, med unntak for to områder, der kommunedelplanens arealbruk skal gjelde. Disse områdene er «Gangsti nordvest for dagens messesenter.» og «Den sørlige delen av det sentrale parkområdet, i reguleringsplanen benevnt S3.». Plassen er per i dag opparbeidet i tråd med disse retningslinjene, herunder byrom/grøntområde. Utsnitt gjeldende reguleringsplankart Skråfoto fra 1881.no. Som man ser av overnevnte er så er området per i dag opparbeidet og i tråd med kommunedelplan og reguleringsplan for området. Man kan ikke se at det er noe behov for å endre formål for området i overordnet plan (kommuneplanens arealdel). Dette blir ytterligere forsterket av at «Grønnstruktur» i høringsforslag til KPA er omtalt i 29 som «Områder i byggesonen som er viktige for biologisk mangfold, landskap eller som har en viktig funksjon for rekreasjon og friluftsliv, skal som hovedregel avsettes til grønnstruktur.». Dette er ikke i tråd med det som ligger til grunn for området hverken i kommunedelplan eller reguleringsplan. Området er allerede sikret i gjeldende planverk slik at det ikke er behov for en endring av dette i ny KPA. Som nevnt innledningsvis ber man derfor om at del vist som «Grønnstruktur» fjernes slik at området i sin helhet vises som Byfortettingssone S15. 4

5 3. Birkeland GC Rieber Eiendom holder på å utvikle våre eiendommer ved Birkelandskrysset (GBNR 114/367 m.fl). Med sin umiddelbare nærhet til flere bybanestopp, bussterminal og til lokalsenteret i Blomsterdalen, ser man et sterkt potensiale for utvikling til boligformål. Det er under utarbeidelse en ny reguleringsplan for å realisere dette, se planid Vi ber med denne merknaden om at inndelingen mellom Byfortettingssone og Ytre fortettingssone justeres for å ivareta reell nærhet til bybanestopp og pågående planarbeid, samt at vist Grønnstruktur fjernes slik at den ikke kommer i konflikt med park som er under regulering. Birkelandskrysset ligger kloss opp til flere områder med stort antall arbeidsplasser. For å realisere målet om en bærekraftig byutvikling i Bergen skjevdelingen mellom bydelene rettes opp når det gjelder fordeling av arbeidsplasser. Videre har eiendommene en i særklasse god kobling til viktige knutepunkt i området, herunder to bybanestopp og bussterminal. Når man i tillegg til dette har fått på plass gode gang- og sykkelforbindelser i området mener vi det ligger til rette for en fortetting og transformasjon. Totalt sett får man da en utvikling i tråd med kommunens fortettingsstrategi nært kollektivknutepunkt som bybanen. Området er preget av utfordringer knyttet til støy og luftplager, noe som påvirker hvordan bygg innen planområdet må utformes. Man har i arbeidet med ny reguleringsplan hatt god dialog med kommunens planavdeling og kommet frem til et forslag hvor disse styrende hensyn er kombinert med gode grøntanlegg og mulighet for bevegelse gjennom hele planområdet. Utsnitt fra forslag til ny reguleringsplan reguleringsplan Utsnitt fra illustrasjonsplan til ny Grønnstruktur Både i gjeldende KPA og i høringsforslag til ny KPA er det vist «Grønnstruktur» inne i området som nå er gjenstand for en detaljregulering. Denne har endret form fra gjeldende KPA til høringsforslaget, se under. 5

6 Utsnitt fra gjeldende KPA Utsnitt fra høringsforslag til ny KPA Man har ikke kunnet finne hvordan denne grønnstrukturen har kommet inn i plankartet eller hvorfor denne er endret. I planprosessen har det vært et klart fokus på å bevare den blågrønne strukturen innenfor området, noe som vises i illustrasjonsplan og plankart for reguleringsplan under arbeid vist på forrige side. Man har her sikret gode landskapskvaliteter og sikret trivelige friluftsområder. For å unngå at overordnet plan (KPA) kommer i konflikt med det pågående planarbeid ber man om at denne grønnstrukturen tas ut av plankartet til kommuneplanens arealdel. De grønne verdiene i området er ivaretatt gjennom pågående reguleringsplanarbeid. Soneinndeling i ny KPA Planområdet er sett under ett og det er i planarbeidet lagt opp til tilsvarende utnyttelse for de ulike utbyggingsfelt. Det ser ut som at det pågående planarbeidet ikke er hensyntatt i arbeidet med ny kommuneplans arealdel. I gjeldende kommuneplans arealdel (KPA) er området vist som bebyggelse og anlegg, mens området i høringsutkast til ny KPA er delvis vist som Byfortettingssone og dels som Ytre fortettingssone (se utsnitt fra gjeldende og ny KPA ovenfor). Denne differensieringen mellom soner i høringsforslag for ny KPA vil ikke stemme overens med den inndelingen området er foreslått med i pågående reguleringsplanarbeid som nevnt over. Det ble gitt innspill fra forslagsstiller til ny reguleringsplan for dette området den som er oppsummert på side 7-8 i vedlegg E-2 i høringsforslaget til ny KPA (ref ). Her er fagetatens anbefaling å opprettholde skille mellom Byfortettingssone og Ytre fortettingssone. I fagetatens anbefaling er det her vist til «Avstand til busstopp/bybane: 0,5 km. Frekvens tilsvarer hoved- eller stamrute (10min frekvens eller bedre). Delvis i tråd med gåbyen». Denne avstandsangivelsen stemmer ikke overens med den reelle situasjon. Det kan synes som at det her ikke er tatt med den nye brede gangbroforbindelsen til Kokstad bybanestopp nord i området. 6

7 Flyfoto fra 1881.no HLM) Håndskisse med ståsted fra Kokstad bybanestopp (kilde: Nærheten til Kokstad bybanestopp må hensyntas når en skal fastsette utstrekningen av Byfortettingssone. Så vidt man kan se av plankartet til høringsforslag til ny KPA er dette bybanestoppet det eneste som ligger i Ytre fortettingssone, uten at man kan finne en forklaring på dette. For å sikre at man oppnår kommunens fortettingsstrategi i nærheten av bybanestopp bes det om at området ved Kokstad bybanestopp endres til Byfortettingssone i tråd med den utstrekning som vist i reguleringsplan under arbeid Oppsummering På bakgrunn av overstående bes det om at det gjøres følgende endringer i plankart i ny kommuneplans arealdel. 1. Grønnstruktur som vist i høringsforslag til ny KPA sitt plankart endres til Byfortettingssone da park og annet grøntområde er ivaretatt gjennom reguleringsplan under arbeid. 2. Den nordlige delen av reguleringsplanområdet endres til Byfortettingssone. 7