Grunnerverv til utbygging av bybanen for delstrekning III, Rådal Flesland Innstilling til ekspropriasjonsvedtak, boligeiendommer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Kommuneadvokaten Notat Saksnr.: Saksbehandler: EITE Emnekode: ADV-1612 Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Kommuneadvokaten Dato: 2. oktober 2012 Grunnerverv til utbygging av bybanen for delstrekning III, Rådal Flesland Innstilling til ekspropriasjonsvedtak, boligeiendommer 1 Hva saken gjelder Bergen bystyre vedtok den 13. mars 2000 kommunedelplan «Bybane i Bergen» for strekningen Bergen sentrum Flyplassen, i medhold av plan- og bygningsloven (1985) Det ble videre besluttet at det skulle utarbeides reguleringsplaner for de ulike delstrekninger, og at planarbeid og utbygging av bybanen skulle gjennomføres med størst mulig hastighet. Det er tidligere foretatt grunnerverv til utbygging av bybanen på delstrekningene Bergen sentrum Nesttun (ferdigstilt) og Nesttun Rådal (under utbygging med planlagt ferdigstillelse sommeren 2013). Arbeidet med å regulere det tredje byggetrinn fra Rådal til Bergen lufthavn Flesland er nå sluttført. Reguleringsvedtak for plan nr ble truffet av Bergen bystyre i sak den Vedtaket lyder: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas: a. Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland, vist på plankart datert 2. mai 2011, planid , Ytrebygda bydel, gnr. 39 m.fl. b. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert 2. mai I medhold av plan- og bygningsloven unntas fra rettsvirkning arealformål TS105 med tilhørende sideareal. Arealet er vist på tegning nummer 22-T0005-V2 Flesland nord. 3. I medhold av plan og bygningsloven og vedtas følgende planendringer: Kommunedelplan for Bybanen strekning Bergen sentrum - Bergen lufthavn, plannummer , oppheves når reguleringsplan er rettskraftig. De deler av kommunedelplanen som omfatter framtidig trase på østsiden av Store Lungegårdsvann med banetilknytning til Haukeland sykehus, oppheves ikke. Deler av reguleringsplan for Bybanen Nesttun - Rådal, plannummer , vest for Fanavegen, oppheves når reguleringsplan er rettskraftig.

2 4. Bystyret ber byråden vurdere strekningen knyttet til holdeplass og tunnel i Sandslimarka i forhold til om denne kan justeres, slik beboerne i Sandslimarka Sameie har gjort innspill til i forbindelse med høringen og i senere korrespondanse. 5. Bystyret ber Byråden legge frem en sak om fullmakter i forbindelse med større plansaker som denne saken. Merknad med flertall fremsatt i bystyret: "Bystyret forutsetter at det uten opphold føres en tett og god dialog med de berørte grunneiere på strekningen Rådal til Flesland og at erstatningsbeløp og /eller makeskifte ordninger gjøres på en forsvarlig og økonomisk god måte, for de som blir direkte berørt av planen og senere av selve utbyggingen." Reguleringsvedtaket ble påklaget ved 8 klageskriv fra 12 boligeiendommer og 1 næringseiendom. Etter klagebehandling ble reguleringsvedtaket senere stadfestet ved Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak , hvorved klagene ikke ble tatt til følge. Det foreligger følgelig nå en endelig og bindende reguleringsplan. En av grunneierne påklaget det stadfestende vedtak til Sivilombudsmannen, som i uttalelse av uttalte at det ut fra sakens dokumenter synes: og videre at: «som om reguleringsplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess der alternativer er vurdert. Saken fremstår som godt opplyst», «De hensynene fylkesmannen har lag vekt på i saken, fremstår som saklige og lovlige i henhold til planog bygningslovgivningen. Ut fra saksdokumentene synes forvaltningen å ha foretatt en forsvarlig vurdering av de hensynene som er relavante i vurderingen av reguleringsplanens gyldighet. Det er derfor ikke grunn til å tro at nærmere undersøkelser herfra vil kunne føre til noen avgjørende innvendinger mot fylkesmannens konklusjon». Bystyrevedtakets pkt. 4 vedrørende muligheten for å justere holdeplass og tunnel i Sandslimarka, ble fulgt opp i fagnotat med påfølgende behandling i byrådet, hvorved det den i sak ble vedtatt å gjøre en henvendelse til Hordaland Fylkeskommune ved Bybanen Utbygging, med hensyn på å vurdere en justering i henhold til innspill fra Sandslimarka sameie, avgrenset til justeringer innenfor vedtatt reguleringsplan. Bybanen Utbygging besvarte henvendelsen ved brev av , som konkluderte med at holdeplassens opprinnelige vurdering ble vurdert som best. Byrådet behandlet tilbakemeldingen i sak den , og fattet vedtak om å ta Bybanen Utbyggings brev av med vurderinger og konklusjoner til etterretning, og å oversende saken til bystyrets kontor til orientering. Uttalelsen fra Bybanen Utbygging ble sammen med klageskriv fra Sandslimarka sameie og en grunneier oversendt Fylkesmannen i Hordaland, som den avviste klagen. Planen regulerer en dobbeltsporet strekning på ca. 7 km, hvorav mer enn 1/3 er planlagt gjennom fjell eller under støpt overdekning. Reguleringsplanen forutsetter riving av fire bolighus, og stedvis vil boligeiendommer og næringseiendommer beskjæres. Hordaland Fylkeskommune ved By banen Utbygging har ved brev av anmodet om Bergen kommunes bistand til grunnervervsprosessen også for byggetrinn 3. Bybanen Utbygging opplyser at anleggsstart er planlagt til august 2013, og har nå anmodet Bergen kommune om at det treffes ekspropriasjonsvedtak i medhold av plan- og bygningsloven 16-2 til gjennomføring av reguleringsplanen. Anleggsarbeidet er stipulert å strekke seg frem til 2015, og med drift fra tidlig av 13

3 Det er i første omgang anmodet om et ekspropriasjonsvedtak i forhold til 3 av de 4 boligeiendommer som planen forutsetter skal innløses fullstendig, eller tilnærmet i sin helhet. Disse grunneierne har det så langt ikke har lyktes å komme til utenrettslig enighet med. Før det gjennomføres forhåndstiltredelse av eiendom ved ekspropriasjonsinngrep av denne karakter, er det ønskelig å gjennomføre skjønn i én instans. For å kunne gjennomføre skjønn og oppnå forhåndstiltredelse for disse eiendommene innen anleggsstart, er det nødvendig å iverksette ekspropriasjonsprosessen for disse eiendommene nå, og uavhengig av de andre grunnervervene. For de resterende grunnerverv, i hovedsak striper fra bolig- og næringseiendommer, har Bybanen Utbygging varslet at forhandlingsprosessen vil fortsette, og at det påregnelig vil komme en ny anmodning om ekspropriasjonsvedtak for resterende eiendommer som det ikke oppnås enighet om, rundt årsskiftet. De 3 boligeiendommer som må erverves og rives på delstrekningen, og som det ikke er oppnådd enighet om, har følgende eiere/rettighetshavere: Steinsvikvegen 204 (gnr 39 bnr 25), hjemmelshaver Anne Sofie Hoff Eknes. Parsellens målebrev oppgir et areal stort m 2. Eiendommen består også av den tilstøtende parsell (gnr 39 bnr 331), til hvilken Anne Sofie Hoff Eknes sin ektefelle Erik Eknes står som hjemmelshaver. Denne parsellen, som WebMatrikkel opplyser å være om lag 213 m 2 stor, er ubebygget men utnyttes sammen med bnr. 25 som en sammenhengende eiendom; til sammen ca m 2. Breiholten 3 (gnr 114 bnr 349), hjemmelshaver Gunn Larsen. Ifølge målebrevet er eiendommens størrelse 578 m 2. Ytrebygdsveien 197 A (gnr 114 bnr 314), hjemmelshaver Helge Johan Olsen. Ifølge målebrevet er eiendommen 537 m 2 stor. Den del av eiendommen som er omfattet av reguleringsplanen og følgelig er gjenstand for innløsning, er beregnet å ha en størrelse på om lag 513 m 2. Med unntak av nevnte del av Ytrebygdsveien 197 A som ikke er omfattet av reguleringsplanens avgrensning, innløses eiendommene i sin helhet. I all hovedsak er bakgrunnen for eiendomsinngrepet selve bybanen og nødvendige tilstøtende arealer for dennes utbygging og drift. Kommuneadvokaten mener at ekspropriasjon i forhold til nevnte eiendommer er klart mer til gagn enn til skade. Vilkåret i oreigningsloven 2 siste ledd er derfor oppfylt. For nærmere redegjørelse vises til vedlagte saksutredning. Kommuneadvokaten vil kontakte Bergen tingrett med hensyn på å oppnå forhåndsberamming av rettslig skjønn vinteren/våren 2013, til fastsettelse av full erstatning for erverv av grunn og rettigheter, jf. grunnloven 105 og ekspropriasjonserstatningsloven. Men hensyn på at anleggsarbeidene er planlagt igangsatt i august 2013, vil det bli knapt med tid til om nødvendig å gjennomføre tvangstiltredelse. Kommuneadvokaten anmoder derfor byrådet allerede nå om å gi Kommuneadvokaten fullmakt til å søke Fylkesmannen i Hordaland om forhåndstiltredelse av nødvendig areal. 3 av 13

4 2 Vedtakskompetanse Byrådets fagfullmakter, vedtatt av bystyret (b-sak ) med senere endringer, sist i sak , fastslår i 18 at: «Innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling mv., har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk med unntak av saker der: a) myndigheten i henhold til lov ligger til kommunestyret selv b) bystyret har delegert myndighet til Komite for miljø og byutvikling c) bystyret i kommunal plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten ligger til bystyret eller annet organ» Ingen av unntakene vil omfatte vedtak om ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven Byrådet har dermed fullmakt til å treffe vedtak som foreslått. Ved «Fullmakter for byråd for byutvikling, klima og miljø» vedtatt av byrådet i møte i sak , er byråden gitt «myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alle saker av prinsipiell betydning legges frem for byrådet for beslutning.» Byråden kan vurdere om nevnte nye fullmakt er anvendelig for gjennomføringsvedtaket og for søknad om forhåndstiltredelse. Det har imidlertid vært fast praksis forut for nevnte fullmaktsvedtak at det er byrådet som treffer vedtak om ekspropriasjon. Byrådets generelle fullmakter, vedtatt av bystyret i sak , fastslår i 11.1 at byrådet har fullmakt til å ivareta kommunens interesser og treffe beslutninger om ethvert rettergangsskritt i alle saker hvor kommunen er part i tvister for domstoler. 4 av 13

5 3 Forslag til vedtak Med den begrunnelse som fremkommer i saksutredningen, innstiller Kommuneadvokaten til byrådet om å treffe slikt vedtak: 1. Med den begrunnelse som fremkommer av Kommuneadvokatens notat, vedtar byrådet med hjemmel i plan- og bygningsloven 16-2 å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter fra de i saksutredningen omtalte eiendommer med gnr. 39 bnr. 25 og 331, gnr. 114 bnr. 314 og gnr. 114 bnr. 349 i Bergen kommune, til gjennomføring av reguleringsplan nr i henhold til reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser. 2. Kommuneadvokaten gis fullmakt til å påstevne skjønn ved Bergen tingrett til fastsettelse av full erstatning for erverv av grunn og rettigheter. 3. Kommuneadvokaten gis fullmakt til å søke Fylkesmannen i Hordaland om forhåndstiltredelse av arealene i medhold av oreigningsloven 25. Bergen, den 2. oktober 2012 KOMMUNEADVOKATEN Helge Strand kommuneadvokat Eirik Tertnes advokat Vedlegg: 1 Reguleringsplankart plan nr , plankart i 3 vertikalnivå, Steinsviken vertikalnivå 1 under grunnen (tunnel), tegn. nr. 21-T0003-V1-REV01A, dat vertikalnivå 2 på grunnen, tegn. nr. 21-T0003-V2-REV01A, dat vertikalnivå 3 over grunnen, tegn. nr. 21-T0003-V3-REV01A, dat Reguleringsplankart plan nr , plankart i 2 vertikalnivå, Ytrebygdsvegen sør vertikalnivå 2 på grunnen, tegn. nr. 22-T0002-V2, dat vertikalnivå 3 over grunnen (bro), tegn. nr. 22-T0002-V3, dat Reguleringsplankart plan nr , plankart i 3 vertikalnivå, Birkelandsskiftet vertikalnivå 1 under grunnen (tunnel), tegn. nr. 22-T0003-V1, dat vertikalnivå 2 på grunnen, tegn. nr. 22-T0003-V2, dat vertikalnivå 3 over grunnen (bro), tegn. nr. 22-T0003-V3, dat Bestemmelser til reguleringsplan nr , dat./rev vedtatt Uttalelse fra Gunn og Johnny Larsen av Klage til fylkesmannen fra advokat Bjørn Tore Steffensen av Fylkesmannen i Hordaland sitt stadfestelsesvedtak av Bybanen Utbyggings forhåndsvarsel av Uttalelse fra advokat Bjørn Tore Steffensen av Sivilombudsmannens uttalelse av Fylkesmannen i Hordaland sitt brev av Bybanen Utbyggings brev av av 13

6 Saksutredning: 1 Sakens bakgrunn - planprosessen Bergen bystyre vedtok den 13. mars 2000 kommunedelplan «Bybane i Bergen» for strekningen Bergen sentrum Flyplassen, i medhold av plan- og bygningsloven (1985) Det ble videre besluttet at det skulle utarbeides reguleringsplaner for de ulike delstrekninger, og at planarbeid og utbygging av bybanen skulle gjennomføres med størst mulig hastighet. Det er tidligere foretatt grunnerverv til utbygging av bybanen på delstrekningene Bergen sentrum Nesttun (ferdigstilt) og Nesttun Rådal (under utbygging med planlagt ferdigstillelse sommeren 2013). Vedtak om oppstart av planarbeid og høring av planprogram for videreføring av bybanen på byggetrinn 3, ble truffet den Planprogram ble vedtatt av byrådet i sak 1247/10 den Den ved planprogrammet anbefalte linjen (alternativ «BA») ble vurdert som optimal i forhold til en vektet kombinasjon av hensyn som gjør seg gjeldende herunder hensyn til dagens og fremtidige arbeidsplasser og boliger, kjøretid, kollektivsystem, sikkerhet, kostnader mv. Forslag til reguleringsplan ble fremlagt til første gangs behandling med forslag om offentlig høring i byrådssak , som ble behandlet den med vedtak om å sende planforslag ut på høring. Reguleringsvedtak for plan nr ble truffet av Bergen bystyre i sak den Reguleringsplanen fastlegger linjen for bybanen, samt gang- og sykkelveier og annen tilsluttende infrastruktur rundt banetraséen. Bystyrets vedtak med flertallsmerknad lyder: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas: a. Forslag til reguleringsplan for Bybanen strekning Rådal - Flesland, vist på plankart datert 2. mai 2011, planid , Ytrebygda bydel, gnr. 39 m.fl. b. Tilhørende reguleringsbestemmelser datert 2. mai I medhold av plan- og bygningsloven unntas fra rettsvirkning arealformål TS105 med tilhørende sideareal. Arealet er vist på tegning nummer 22-T0005-V2 Flesland nord. 3. I medhold av plan og bygningsloven og vedtas følgende planendringer: Kommunedelplan for Bybanen strekning Bergen sentrum - Bergen lufthavn, plannummer , oppheves når reguleringsplan er rettskraftig. De deler av kommunedelplanen som omfatter framtidig trase på østsiden av Store Lungegårdsvann med banetilknytning til Haukeland sykehus, oppheves ikke. Deler av reguleringsplan for Bybanen Nesttun - Rådal, plannummer , vest for Fanavegen, oppheves når reguleringsplan er rettskraftig. 4. Bystyret ber byråden vurdere strekningen knyttet til holdeplass og tunnel i Sandslimarka i forhold til om denne kan justeres, slik beboerne i Sandslimarka Sameie har gjort innspill til i forbindelse med høringen og i senere korrespondanse. 5. Bystyret ber Byråden legge frem en sak om fullmakter i forbindelse med større plansaker som denne saken. 6 av 13

7 Merknad med flertall fremsatt i bystyret: "Bystyret forutsetter at det uten opphold føres en tett og god dialog med de berørte grunneiere på strekningen Rådal til Flesland og at erstatningsbeløp og /eller makeskifte ordninger gjøres på en forsvarlig og økonomisk god måte, for de som blir direkte berørt av planen og senere av selve utbyggingen." Vedtaket ble påklaget ved 8 klageskriv fra 12 boligeiendommer og 1 næringseiendom. Etter klagebehandling ble reguleringsvedtaket senere stadfestet ved Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak , hvorved klagene ikke ble tatt til følge, jf. bilag 7. Det foreligger følgelig nå en endelig og bindende reguleringsplan. En av grunneierne påklaget det stadfestende vedtak til Sivilombudsmannen, som i uttalelse av (jf. bilag 10) uttalte at det ut fra sakens dokumenter synes: og videre at: «som om reguleringsplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess der alternativer er vurdert. Saken fremstår som godt opplyst», «De hensynene fylkesmannen har lag vekt på i saken, fremstår som saklige og lovlige i henhold til planog bygningslovgivningen. Ut fra saksdokumentene synes forvaltningen å ha foretatt en forsvarlig vurdering av de hensynene som er relavante i vurderingen av reguleringsplanens gyldighet. Det er derfor ikke grunn til å tro at nærmere undersøkelser herfra vil kunne føre til noen avgjørende innvendinger mot fylkesmannens konklusjon». Bystyrevedtakets pkt. 4 vedrørende muligheten for å justere holdeplass og tunnel i Sandslimarka, ble fulgt opp i fagnotat med påfølgende behandling i byrådet, hvorved det den i sak ble vedtatt å gjøre en henvendelse til Hordaland Fylkeskommune ved Bybanen Utbygging, med hensyn på å vurdere en justering i henhold til innspill fra Sandslimarka sameie, avgrenset til justeringer innenfor vedtatt reguleringsplan. Bybanen Utbygging besvarte henvendelsen ved brev av , som konkluderte med at holdeplassens opprinnelige vurdering ble vurdert som best. Byrådet behandlet tilbakemeldingen i sak den , og fattet vedtak om å ta Bybanen Utbyggings brev av med vurderinger og konklusjoner til etterretning, og å oversende saken til bystyrets kontor til orientering. Uttalelsen fra Bybanen Utbygging ble sammen med klageskriv fra Sandslimarka sameie og en grunneier oversendt Fylkesmannen i Hordaland, som den avviste klagen, jf. bilag Varsel til berørte parter Ved Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging sitt brev av 20. februar 2012 (jf. bilag 8) ble grunneierne av aktuelle eiendommer varslet om at det ville bli fremmet ekspropriasjonssak for Byrådet i Bergen, og at det ville bli fremmet søknad til Fylkesmannen i Hordaland om forhåndstiltredelse dersom partene ikke kommer til enighet om annet. Ved varselet ble grunneierne opplyst om at Bybanen Utbygging var innstilt på å komme frem til minnelige avtaler om grunnavståelse. Frist for uttalelse ble satt til 3 uker etter mottakelsen av varselet. Det er innkommet uttalelse fra én av de berørte eiendommer. Kommuneadvokaten vil fremkomme med nærmere synspunkter og vurderinger i det nedenstående vedrørende de enkelte berørte eiendommer. 7 av 13

8 3 Hjemmel for ekspropriasjon Hjemmelsgrunnlaget for ekspropriasjonsvedtaket er plan- og bygningsloven (lov nr. 71 av ) Bestemmelsen er en videreføring av tidligere plan- og bygningslov (1985) 35 nr. 1, som har vært hjemmelsgrunnlag for tidligere ekspropriasjonsvedtak for utbygging av bybanen. Bestemmelsens første punktum lyder: «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.» Ved Fylkesmannens stadfestende vedtak av , foreligger det en gyldig og endelig reguleringsplan. Vedtakelse av en reguleringsplan som åpner for ekspropriasjon krever at tiltaket er «tvillaust meir til gagn enn skade», jf. oreigningsloven 2 siste ledd. Regelen om interesseovervekt får også anvendelse for et eventuelt etterfølgende vedtak om gjennomføring av ekspropriasjon til realisering av reguleringsplanen, som i nærværende sak. Ved ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan, foretas vurderingen av nødvendigheten og avveiningen av fordeler mot skadevirkninger således ved den samlede saksbehandling av reguleringssaken og ekspropriasjonssaken. Det er imidlertid ikke meningen at det i så henseende skal foretas en ny reguleringsbehandling eller ny klagebehandling. For momenter som allerede er vurdert i forbindelse med reguleringssaken, er det i rettspraksis og juridisk teori lagt til grunn at kommunen kan «nøye seg med å vise til at innsigelsene ble vurdert og forkastet under reguleringsbehandlingen.», jf Pedersen m. fl. Plan- og bygningsrett del 1, 2. utg. s Høyesteretts flertall uttrykte det slik i Rt s. 416 (Namsos): «Jeg er enig med førstvoterende i at begrensningene i adgangen til å sette i verk ekspropriasjon etter oreigningsloven 2 første og annet ledd gjelder for ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og at det normalt ikke er plass for en selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet fordi slike vurderinger er foretatt i forbindelse med vedtakelse av den plan det eksproprieres etter.» Det samme synspunkt er fastholdt av Høyesterett i Rt s Synspunktet som ble lagt til grunn i Namsos-dommen, gjør seg særlig gjeldende i forhold til offentlig bygge- og anleggsvirksomhet, som i nærværende sak. Allerede ved reguleringen fastlegges hvor utbyggingen kommer, og til hvilke formål den skal tjene. I slike tilfelle, hvor planens gjennomføring direkte forutsetter det etterfølgende grunnerverv, har planmyndigheten allerede under reguleringen kunnet vurdere den samfunnsmessige nytte og fordelene ved tiltaket opp mot grunneiernes interesser. Spesielt for plassering av en samferdselstrasé er det sjeldent at den påfølgende ekspropriasjonssak bringer frem nye momenter. Annerledes vil situasjonen være for nye innsigelser knyttet til endrede forhold i tiden etter reguleringsvedtaket, eller hvor reguleringsplanen har blitt gammel. I nærværende sak er det imidlertid grunn til å fremheve at reguleringsvedtaket ble gjort i oktober 2011 og stadfestet av fylkesmannen i april Oreigningsloven oppstiller også et beviskrav knyttet til interesseavveiningen, jf. ordlyden «tvillaust». Uttrykket innebærer ikke noe krav om kvalifisert interesseovervekt til fordel for eksproprianten simpel interesseovervekt er tilstrekkelig dog skal det være klart at slik 8 av 13

9 overvekt foreligger, jf. Rt s. 1142, hvor Høyesterett la til grunn at begrepet "tvillaust" var tilføyet lovteksten for: "å stille et beviskrav, et klarhetskrav, ikke å innføre et krav om kvalifisert interesseovervekt" Ved dette stadfestet Høyesterett det som hadde vært den rådende oppfatning av lovforarbeidenes forutsetning (jf. Innst. O VII 1959 s. 48 første spalte), således formulert av Fleischer i Norsk ekspropriasjonsrett 1978 s. 57: "Det som kreves, er m.a.o. bare vanlig overvekt i interessene. Men det skal være klart at en slik overvekt foreligger." 4 Hensyn bybaneprosjektet skal tjene til oppfyllelse av Til grunn for kommunedelplanen av mars 2000 lå to helt sentrale momenter: 1) den trafikkvekst som det hadde vært i Bergen samt antatt fremtidig utvikling, og 2) miljøutfordringene Bergen kommune står overfor. Disse forhold ble vurdert som vektige momenter av bystyret. Ved vedtaket ba bystyret om at banen planlegges og bygges så raskt som mulig. Kommunedelplanen oppheves, bortsett fra fremtidig trasé på østsiden av Store Lungegårdsvann med tilknytning til Haukeland sykehus ved nærværende reguleringsvedtak pkt. 3. Det fremkommer imidlertid av grunnlagsdokumentene at planforslaget bygger på angjeldende kommunedelplan, og planprogram vedtatt av byrådet Bybanen inngår som et sentralt element i Bergensprogrammet et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen, som har inngått i Nasjonal transportplan siden Bergensprogrammet har som mål å redusere veksten i biltrafikken, øke andelen kollektivreisende, bedre miljøet og trafikksikkerheten, samt redusere transportkostnadene for nyttetrafikken. Bergensprogrammet med bybane som et av hovedelementene er fulgt opp av samtlige bystyrer og fylkesting siden Bybanens funksjon som ryggraden i det fremtidige kollektivsystemet for Bergen, er nedfelt gjennom planer og planvedtak i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. I kommuneplanens arealdel (2025) er bybanens holdeplasser utpekt som prioriterte områder for fortetting og byutvikling. I «Strategi for kollektivtrafikken i Bergen frem mot 2020» vedtatt av bystyret den , er det gitt anvisning på at det fremtidige kollektivtilbudet skal bygges opp rundt prioriterte stamlinjer. Bybanen er lagt til grunn å ville fylle kravene til god fremkommelighet, høy frekvens, høy materiellstandard og dynamisk informasjon. I desember 2009 forelå utredning av et fremtidig samlet bybanenett for Bergensområdet. Utredningen konkluderer med at en forlengelse fra Rådal til Flesland burde være neste etappe for utbyggingen. Selv om bybanens tredje byggetrinn finner sted i et område som ikke har den samme grad av urban karakter som de tidligere utbygginger, vil forlengelsen av bybanen nødvendigvis berøre mange grunneiere. I reguleringsprosessen er det foretatt grundige vurderinger av de ulike trasévalg. Herunder har det vært foretatt utredninger over om bybanen skal føres i en annen linje over Kokstad, og forholdet til mulig fremtidig utvidelse av Flyplassveien. For eiendommene som omfattes av denne innstilling, skal særskilt fremheves at det i reguleringsprosessen er foretatt vurderinger av alternative traséer etter innspill fra lokalmiljøet. De avgjørende hensyn som har gjort seg gjeldende for de berørte eiendommer for nærværende vedtak vil bli gjennomgått i det nedenstående. For mer utførlig informasjon om høringsprosessen, vises til underlagsdokumentene for reguleringsvedtaket, herunder fagnotatene knyttet til 1. og 2. gangs behandling. 9 av 13

10 På dette stadium av utbyggingsprosessen vil selv mindre forskyvninger av trasévalget gi betydelige konsekvenser for fremdrift og kostnader. De vektige hensyn som ligger til grunn for vedtakene om utbygging av bybanen, den omfattende saksbehandlingen som har vært gjennomført frem mot vedtakelse av reguleringsplanen samt prosjektets karakter, tilsier etter Kommuneadvokatens vurdering at det skal meget til for at innsigelser fra enkeltgrunneiere på dette stadium skal kunne medføre at inngrepet ikke er «tvillaust meir til gagn enn skade». 5 Ekspropriatene, ekspropriasjonens omfang og nærmere om vurderingen av grunnlaget for ekspropriasjonen Reguleringsplankartene med tilhørende bestemmelser angir grensen for hvilke eiendommer og eventuelt rettighetshavere som berøres av ekspropriasjonsvedtaket. Vedtaket vil ikke gi adgang til å benytte grunn ut over plangrensene, men vil hjemle den bruk som er lagt til grunn i reguleringsplanen, uavhengig av anslaget over kvadratmeter som er oppgitt i denne innstilling. 5.1 Steinsvikvegen 204 (gnr 39 bnr 25 og 331) De to tilstøtende parsellene matrikulert som gnr 39 bnr 25 og 331 utnyttes som en samlet eiendom på om lag m 2 for familien Eknes. Bruksnummer 25 har Anne Sofie Hoff Eknes som hjemmelshaver. Denne største parsellen, som er bebygget, har en utstrekning på m 2 i henhold til målebrevet. Anne Sofie Hoff Eknes er i WebMatrikkel opplyst å ha ervervet grunnbokshjemmelen den I sakens dokumenter er det imidlertid opplyst at boligen har vært i familiens eie siden oppførelsen i På eiendommen er det oppført en enebolig, med et bruksareal i henhold til WebMatrikkel på 182 m 2. Ved reguleringsplan er eiendommen utlagt med arealformål «frittliggende småhusbebyggelse», «annen banegrunn-grøntareal», «trase for sporveg/forstadsbane» og «kjøreveg». For først- og sistnevnte områder, gir plankartet anvisning på utnyttelse som midlertidig anlegg- og riggområde i anleggsfasen. Det er gitt reguleringsplankart i flere nivåer. Under grunnen er tunnel for bybanen inntegnet på eiendommen med arealformålene «trase for sporveg/forstadsbane» og «annen banegrunn-tekniske anlegg». Til det tilstøtende bruksnummer 331 står Erik Eknes som hjemmelshaver. Registrering av grunnbokshjemmelen ble foretatt Denne ubebygde parsellen hadde da i henhold til målebrevet et areal stort 469 m 2. Den ble det fra parsellen utskilt 256 m 2. Dagens areal utgjør i henhold til WebMatrikkel om lag 213 m 2. Ved reguleringsplan er bruksnummer 331 utlagt med arealformål «annen banegrunn-grøntareal». Behovet for å erverve eiendommen og rive bebyggelsen er i plandokumentene begrunnet i bybanens trasé. Reguleringsplanen gir anvisning på at bybanen skal føres fra Råstølen gjennom Steinsviktunnelen, som får utløp på bruksnummer 25. Derfra føres banen på bro over Steinsvikveien, til nytt tunnelinnslag for Feråsentunnelen. På grunn av liten fjelloverdekning nødvendiggjør gjennomføringen av vedtatt reguleringsplan at boligeiendommen innløses og rives. 10 av 13

11 Til forhåndsvarselet om grunnervervet er det inngitt merknader på vegne av Anne Sofie Hoff Eknes og Erik Eknes, ved brev av fra advokat Bjørn Tore Steffensen c/o Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, jf bilag 9. I brevet påpekes noen inkurier ved forhåndsvarselet, herunder at hjemmelen for ervervet er opplyst å være den nå opphevede 35 nr, 1 i pbl Ettersom det i brevet korrekt vises til den nye lovens 16-2, som for så vidt gjelder denne saken er en videreføring av den samme rettsregelen, anser Kommuneadvokaten dette uten betydning. Grunneierne gjør gjeldende at det ikke er grunnlag for ekspropriasjon, og viser til klage over reguleringsvedtaket til fylkesmannen( jf. bilag 6), hvor det er gjort gjeldende at reguleringsvedtaket er ugyldig. Under samme henvisning er det gjort gjeldende at det heller ikke er grunnlag forforhåndstiltredelse. Klagen over reguleringsvedtaket påberoper ugyldighet på grunn av feil ved saksbehandlingen. Stikkordsmessig er det påberopt at alternative traséer ikke er fremlagt for politisk behandling, at grunneiernes synspunkter er mangelfullt gjengitt, at det foreligger mangelfull utredning av forurensningsproblematikk i grunnen. En gjennomgang av dokumentene i reguleringssaken viser at også andre momenter har vært vist til fra grunneiers side, herunder vernehensyn. Det kan konstateres å ha vært et betydelig engasjement fra lokalmiljøets side i reguleringsprosessen med hensyn på utforming av traséen gjennom Steinsviken. På bakgrunn av ulike innspill er det innhentet utredninger med hensyn på alternativ trasé, samt muligheten for å flytting og reetablering av grunneiernes bolig. Fylkesmannen i Hordaland stadfestet reguleringsvedtaket og tok ikke klagen til følge, ved vedtak av , jf. bilag 7. I fylkesmannens vedtak er det blant annet lagt til grunn at trasévalget er basert på grundige vurderinger, at valget er begrunnet i klare offentlige og reguleringsmessige hensyn, og at skjønnsutøvelsen som er foretatt klart ligger innenfor det handlingsrom bystyret har som planmyndighet. Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging er gjennom pressen kjent med at grunneierne i ettertid har påklaget saksbehandlingen til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Av hensyn til sakens opplysning, har Kommuneadvokaten kontaktet Sivilombudsmannen, som har meddelt at klagen ikke er gitt medhold. Det vises til gjengivelsen i saksutredningens pkt. 1. Da det ikke er tilkommet nye opplysninger som setter de tidligere avveininger av skade og gagn i et nytt lys, finner Kommuneadvokaten det klart at det fortsatt foreligger en klar interesseovervekt til fordel for de offentlige interesser i utbygging av bybanen, og at inngrepet ikke går ut over hva som er forsvarlig og nødvendig. 5.2 Breiholten 3 (gnr 114 bnr 349) Eiendommen matrikulert som gnr 114 bnr 349 (adresse Breiholten 3, 5257 Kokstad) har et areal på 578 m 2 ifølge målebrevet. Hjemmelshaver til eiendommen er Gunn Larsen, som har registrert erverv ifølge WebMatrikkel. Eiendommen ble i 2003 tillatt utvidet med et tilbygg for ombygging til generasjonsbolig. I WebMatrikkel er bebyggelsen registrert som enebolig med hybel/sokkelleilighet, med samlet bruksareal stort 245 m 2. Ved reguleringsplan er eiendommen utlagt med arealformål «kjøreveg» (del av ny adkomstveg til Breiholten som legges under bybanen og ut i dagens rundkjøring i 11 av 13

12 Ytrebygdsvegen), «annen veggrunn-teknisk anlegg», «parkeringsplasser» og «boligbebyggelse». Eiendommen er videre markert i arealplankartet som «midlertidig anleggs- og riggområde» for anleggsfasen. Behovet for å erverve eiendommen og rive bebyggelsen er i plandokumentene begrunnet i bybanens trasé. Det har ikke innkommet merknader fra grunneier etter varsel om ekspropriasjon. I reguleringsprosessen har det imidlertid i forbindelse med 2. gangsbehandling fremkommet merknader fra grunneier (jf. bilag 5), hvor grunneier har fremhevet konsekvenser knyttet til tvungen fraflytting fra området. Videre er det fremsatt innsigelser av øvrige beboere og av adv. Per Magne Kristiansen på vegne av en interessegruppe av beboere i Breiholten/Ytrebygdsvegen (plansakens dok 285). Foranlediget av innsigelsene er det i planprosessen foretatt flere møter med beboerne, og utredet nærmere muligheten for alternativ trasé øst for Ytrebygdsvegen (jf. plansakens dok 306). Fagetaten og politiske beslutningstakere har imidlertid funnet de offentlige hensyn som er kommet til uttrykk ved den vedtatte reguleringsplan avgjørende, herunder; hensynet til fremtidig tilpasning av utvidet flyplassvei, å unngå en lengre skjemmende brokonstruksjon inn mot Birkelandsskiftet, hva som er funnet å gi best tilknytning til banen for Kokstad, samt kostnader. Fagetaten har vist til oppsummeringen av utredningens avveining mellom de private og offentlige interesser, som konkluderer med at en alternativ trasé på østsiden av Ytrebygdsveien har så store svakheter og ekstra kostnader, at den ikke kunne anbefales som et reelt alternativ fra et faglig ståsted. På bakgrunn av hva som fremkom i prosessen, ble det imidlertid foretatt en endring i adkomsten for Breiholten. Da det ikke i ettertid av reguleringsvedtaket er fremkommet noen nye momenter som setter de tidligere vurderinger i et annet lys, finner Kommuneadvokaten det klart at det fortsatt foreligger en klar interesseovervekt til fordel for de offentlige interesser i utbygging av bybanen, og at inngrepet ikke går ut over hva som er forsvarlig og nødvendig. 5.3 Ytrebygdsveien 197 A (gnr 114 bnr 314) Hjemmelshaver til eiendommen matrikulert som gnr 114 bnr 314 (postadresse Ytrebygdsveien 197 A) er Helge Johan Olsen, som ifølge WebMatrikkel har vært registrert eier siden Hordaland Fylkeskommune, Bybanen Utbygging opplyser at Helge Johan Olsen er flyttet på sykehjem, og at han i forhandlinger som har pågått er representert ved sin datter og verge Elin Lund. Ifølge målebrevet er eiendommen 537 m 2 stor. På eiendommen er oppført en enebolig med et samlet bruksareal på 173 m 2. Eiendommen er registrert tatt i bruk i 1988, samme år som Helge Johan Olsen ble grunneier. Ved reguleringsplan er eiendommen utlagt med arealformål «bebyggelse og anlegg», «annen veggrunn-teknisk anlegg», «kjøreveg», «fortau». Området utlagt med formål «bebyggelse og anlegg» er videre markert i arealplankartet som «midlertidig anleggs- og riggområde» for anleggsfasen. Det er imidlertid ikke fullt ut sammenfall mellom eiendommens grenser og avgrensingen for reguleringsplanen. Eiendommens hjørne mot vest faller utenfor reguleringsområdet, slik dette 12 av 13

13 er inntegnet på reguleringsplankartet. Området som reguleringsplanen forutsetter ervervet, er foreløpig beregnet til 513 m 2. Restarealet utgjør da om lag 24 m 2. Behovet for å erverve eiendommen og rive bebyggelsen er i plandokumentene begrunnet i behovet for å anlegge ny tilkomstvei, som er inntegnet over eksisterende bebyggelse på reguleringsplankartet. Det har heller ikke for denne eiendommen innkommet merknader fra grunneier etter varsel om ekspropriasjon. For de nærmere vurderinger av alternativ utforming av traséen i forbindelse med vedtakelse av reguleringsplanen, vises til ovenstående merknader i tilknytning til Breiholten 3. Da det ikke i ettertid av reguleringsvedtaket er fremkommet noen nye momenter som setter de tidligere vurderinger i et annet lys, finner Kommuneadvokaten det klart at det fortsatt foreligger en klar interesseovervekt til fordel for de offentlige interesser i utbygging av bybanen, og at inngrepet ikke går ut over hva som er forsvarlig og nødvendig. 6 Gjennomføring av skjønn og tiltredelse av arealet som avstås Kommuneadvokaten vil med det første kontakte Bergen tingrett for å avtale forhåndsberamming av skjønn til fastsettelse av full erstatning for grunn og rettigheter som erverves. Et avhjemlet skjønn fra tingretten kan overprøves av lagmannsretten ved anvendelse av rettsmiddelet overskjønn. Et overskjønn kan igjen gjøres til gjenstand for anke til Høyesterett. Det må således tas høyde for at en ikke oppnår en rettskraftig avgjørelse ved behandling i første instans. I enkelte tilfelle kan det ta flere år. Behovet for å oppfylle forutsetningene om en raskest mulig utbygging av bybanen til avhjelp av byens trafikale og miljømessige utfordringer, samt å beholde opparbeidet kompetanse og organisasjon, tilsier at den fortsatte utbygging av bybanen ikke kan avvente et rettskraftig skjønn. For å holde den planlagte fremdrift, må derfor Kommuneadvokaten gis fullmakt til å søke Fylkesmannen i Hordaland om samtykke til forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven 25. Det foreslås derfor at Kommuneadvokaten gis slik fullmakt. Søknad om forhåndstiltredelse er varslet innsendt til fylkesmannen når tingrettens skjønn er avhjemlet. 13 av 13