Notat. BERGEN KOMMUNE Kommuneadvokaten. Unntatt offentlighet Off.l. 14. Saksnr.: Saksbehandler:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Kommuneadvokaten Unntatt offentlighet Off.l. 14 Notat Saksnr.: Saksbehandler: HESD Emnekode: ADV-8555 Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Kommuneadvokaten Dato: 22. august 2013 Reguleringsplan Laksevåg, gnr. 143, bnr. 1 m.fl., Festeråsdalen: Søknad om Bergen kommunes samtykke til ekspropriasjon av arealer fra gnr. 143, bnr. 348 til vei i medhold av plan og bygningslovens 16-5, første ledd Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok 20. juni 2011, sak reguleringsplan for Festeråsdalen, vesentlig reguleringsendring. Planvedtaket ble etter klagebehandling stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland den 22. mai Planen åpner for etablering av barnehage, samt utbedring av offentlig tilkomstvei til denne fra Festeråsen gjennom Lerums vei (V1). Det er forutsatt i reguleringsplanen og tilhørende planbestemmelser at før det gis igangsettingstillatelse for arbeider for barnehagen skal offentlig vei V1 med fortau være opparbeidet. Grønmyr barnehage har fremmet søknad om kommunens samtykke til ekspropriasjon ved brev av 15. januar Søknaden er utdypet ved brev fra Sweco Norge AS av 27. februar Etter reguleringsbestemmelsenes skal gate med fortau V1 opparbeides med bla tre passeringslommer. Dette nødvendiggjør grunnerverv i forbindelse med alle de tre passeringslommene. For den ene av passeringslommene, en teig av gnr. 143, bnr. 348, teig nr , har tiltakshaver ikke oppnådd enighet om grunnavståelse for gjennomføring av planen. Eiendommen søknaden gjelder er et sameie mellom eierne av 15 boligeiendommer langs Lerumsveien og Sundby Hvorups vei. Berørte grunneiere er varslet om søknaden, og 12 av 15 eiere har undertegnet brev av 11. april 2013 hvor grunneierne motsetter seg søknaden. De øvrige sameierne skal ifølge nevnte brev ikke ha vært tilgjengelige da underskriftene ble samlet inn. Kommuneadvokaten mener Bergen kommune bør samtykke i ekspropriasjon fra - Gnr. 143, bnr. 348,

2 for å gjennomføre reguleringsplanen hvor det eksproprierte areal er utlagt til gate med fortau. Vilkårene for å tillate slik ekspropriasjon er etter kommuneadvokatens syn klart oppfylt. For nærmere utdyping av søknaden, innsigelsene og Kommuneadvokatens vurderinger og begrunnelser vises til saksutredning. Vedtakskompetanse: Byrådets fagfullmakter, vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak , fastslår i 18 at: «Innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling mv., har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk med unntak av saker der: a) myndigheten i henhold til lov ligger til kommunestyret selv b) bystyret har delegert myndighet til Komite for miljø og byutvikling c) bystyret i kommunal plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten ligger til bystyret eller annet organ» Ingen av unntakene vil omfatte vedtak om samtykke til ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven Byrådet har dermed fullmakt til å treffe vedtak som foreslått. Forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 16-5, første ledd jf. 18-1, og med den begrunnelse som fremgår av vedlagte saksutredning, samtykker Bergen kommune i at Grønmyr barnehage kan ekspropriere evigvarende bruksrett til nødvendig grunn og rettigheter fra - Gnr. 143 bnr. 348, anslagsvis 48 kvadratmeter, for opparbeidelse av arealer og gjennomføring av reguleringsplan iht. kart og reguleringsbestemmelser, slik det fremgår av Kommuneadvokatens notat. Bergen, den 22. august 2013 KOMMUNEADVOKATEN Helge Strand kommuneadvokat Vedlegg: 1. Reguleringsplankart, plan id Reguleringsbestemmelser 3. Grunnerverskart 2 av 11

3 4. Bystyrets vedtak av reguleringsplanen av 20. juni 2011, sak 130/11 5. Fagnotat fra planavdelingen av 28. mars Byrådets saksfremstilling av 8. april 2011 i sak 105/11 7. Tiltakshavers søknad om samtykke til ekspropriasjon av 15. januar Kommuneadvokatens brev av 29. januar 2013 til tiltakshaver 9. Tiltakshavers brev av 27. februar 2013 (ved Sweco Norge AS) om utfylling av søknaden. 10. Kommuneadvokatens forhåndsvarsel av 14. mars 2013 til grunneierne. 11. Grunneiernes merknader av 11. april 2013 til varsel av 14. mars av 11

4 SAKSUTREDNING 1. Sakens bakgrunn Saken gjelder om det skal gis samtykke til ekspropriasjon til fordel for Grønmyr barnehage (heretter også kalt tiltakshaver) i medhold av plan- og bygningslovens 16-5 første ledd til gjennomføring av reguleringsplan , vedtatt av Bergen bystyre 20. juni Planvedtaket ble etter klagebehandling stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland den 22. mai Arealet som omfattes av vedtaket skal opparbeides til vei. 2. Reguleringsmessige forhold Bergen bystyre vedtok 20. juni 2011, sak nr. 130/11 vesentlig reguleringsendring for Festeråsdalen, plannummer med tilhørende reguleringsbestemmelser. Planområdet utgjør om lag 39 daa som omfatter gnr. 143/69, 143/794, del av 143/12, samt søndre del av Lerums vei gnr. 143/bnr 268 og gnr 143 bnr Planområdet gjelder også omregulering/oppgradering av Lerumsvei hvor gnr. 143 bnr. 348 må avstå areal til gate med fortau. Planområdet ligger i Festeråsdalen, mellom Olsvik i vest, og Kjøkkelvik/Festeråsgården i øst. Hovedformålet for reguleringsplanen er å legge til rette for oppføring av barnehage med omkringliggende friområder. Planområdet gjelder også oppgradering av øvre del av Lerums vei. For utbygging av barnehagen oppstiller reguleringsbestemmelsen flere rekkefølgekrav. Her nevnes pkt som oppstiller krav om «Før det gis igangsettingstillatelse for arbeid på kommunal veg skal: - tekniske detaljplaner for utbedring av V1 med fortau og passeringslommer, vegkryss med Fæsteråsen, parkeringsplass P og avkjørsler FA1 og FA2 være godkjent av vegmyndighetene. - vegplanen skal optimalisere de løsninger som her er valgt og påse at løsninger følger lovens sikkerhetskrav». Det oppstilles følgende rekkefølgekrav i pkt , andre strekpunkt: «Før det gis igangsettingstillatelse for arbeider for barnehagen i felt AB skal.. - offentlig vei V1 med fortau være opparbeidet.» Ved offentlig ettersyn kom det inn åtte merknader fra offentlige høringsinstanser og fire fra private høringsinstanser og naboer. I byrådssak 105/11 heter det om trafikkløsningen bla: «Dette medfører fysiske endringer av øvre del av Lerums vei, fra barnehage området og frem til og med nytt krysset med Fæsteråsen. Strekningen er på nærmere 370 meter og har en gjennomsnittlig stigning på 1:10, som er det maksimalt akseptable stigningsforhold på en offentlig vei. Veien endres nå fra en tofelts blindvei uten fortau til en kjørevei med et felt og fortau. Og åpnes for gjennomgangstrafikk (jf figur 10). 4 av 11

5 Forslaget ble forelagt samferdselsetaten, som langt på vei var enig i at dette alternativet sannsynligvis vil gi minst belastning på det eksisterende veinettet; Kjøkkelvikveien, Sundby- Hvorupsvei og Lerums vei. Samferdselsetaten har dog satt som en forutsetning at Lerumsbakken, som er en snarvei fra Sundby-Hvorupsvei til Lerums vei, må stenges fysisk for gjennomkjøring, at øvre del av Lerums vei må utstyres med passeringslommer og at veien minimum må ha 2 meter bredt fortau. De presiserer at dette er en minimums løsning som generelt ikke er ønskelig, men vil kunne godtas dersom det totale perspektivet i planforslaget gir en reell samfunnsgevinst. Den tekniske løsningen av denne veien oppfyller ikke normer for offentlig vei (jf Håndbok 017). Med en forventet ÅDT på 650 burde man her prosjektert med en samleveg SA1 eller en SA2. Dette momentet er en av årsakene til fagetatens skepsis til planforslaget. Vi ser at de påvirkningene omlegging av vei har i miljøet er store og større enn hva plankart og bestemmelser viser. Fagetaten har registrert at samtlige beboere som blir berørt av utvidelsen av veien og som er tilskrevet ved brev av har avvist muligheten for en minnelig løsning angående avgivelse av grunn til veiformål. Dette bekymrer fagetaten da løsning som vist gjennom dette planforslaget trolig vil være avhengig av ekspropriasjon. Derfor er det viktig at den praktiske situasjon som oppstår ved gjennomføring av denne endringen faktisk vises korrekt og tas hensyn til i plankartet Det antydes gjennom dette at eiendommen bare blir i berørt i 2.3 meters bredde. Realiteten er at man i tillegg til de 6 meterne veibredde må ha en avslutning på veien både av sikkerhetsmessige grunner og for å lede bort av vann ol. Altså vil konsekvensen, arealet kommunen må forholde seg til bli større enn det som er vist.» Bystyret godkjente reguleringsplanen i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1 og overgangsbestemmelsene i plan- og bygningslovens 32-2 (feilskrift for 34-2). I fagnotat av 28. mars 2011 behandlet fagetaten betenkelighetene ved å omregulere et friområde til byggeformål, samt trafikkproblematikken som ble beskrevet som det andre store hovedproblemet. Fagetatens konklusjon avsluttes slik: «Fagetaten vurderer likevel de samfunnsmessige gevinstene ved å etablere en barnehage til å være stor og vil under sterkt tvil kunne anbefale forslaget på visse vilkår. Hovedvilkåret vil være at det skal utarbeides realistiske tekniske vegplan for Lerums vei som optimaliserer de minimumsløsningene som er vist. Det skal vektlegges et trafikksikkert alternativ for både gående og kjørende. Lerums vei er kommunal og man kan ikke skape usikre trafikkløsninger. Det er beboerne og grunneierne som vil måtte ta de største utfordringene og belastningen gjennom en skjerpet trafikksituasjon og gjennom avståelse av eiendom». I byrådssak 105/11 heter det i saksfremstillingen som ligger til grunn for byrådets innstilling til bystyret: «Byrådet viser til vedlagte fagnotat datert m/tilhørende bilag. Det er fremdeles behov for barnehageplasser i bydelen Laksevåg». 3. Søknaden fra eksproprianten og ekspropriasjonens omfang Reguleringsplankart med tilhørende reguleringsbestemmelser angir grensen for hvilke eiendommer og eventuelt rettighetshavere som kan berøres av ekspropriasjonsinngrep. Reguleringskartet med tilhørende bestemmelser angir også hvilken adgang eksproprianten har til å anvende grunnen i forbindelse med utbyggingen. Vedtaket gir ikke hjemmel til å bruke grunnen utover det som følger av planen. Grønmyr barnehage søkte om kommunens samtykke til ekspropriasjon ved brev av 15. januar Søknaden er utdypet ved brev fra Sweco Norge AS sitt brev av 27. februar Det er søkt om samtykke til ekspropriasjon i medhold av plan- og bygningslovens av 11

6 Søknaden omfatter ekspropriasjon av bruksrett til vei for 48 kvadratmeter av gnr. 143, bnr Gnr. 143, bnr. 348 består av to teiger som er eid i sameie mellom 15 sameiere. Grunnervervskart og reguleringsplan viser at ervervet det søkes om samtykke til ligger på teig Området det søkes ekspropriert fra ligger mellom sameiernes felles parkeringsplass og eksisterende vei. Arealet er ikke en del av den enkelte sameiers hage til boligeiendom, men er beplantet og blir stelt som naturhage av grunneierne. Underveis i saksbehandlingen ble det reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av å kun ekspropriere en bruksrett, og ikke eiendomsrett til arealet. Trafikketaten har i uttalelse av gitt uttrykk for at areal som skal overdras kommunen for at drift og vedlikehold primært bør erverves til eie. Grønmyr barnehage ved Sweco AS har i uttalelse av anmodet om at det i stedet eksproprieres eiendomsrett. Lerumsvei som er en offentlig kommunal vei, ligger imidlertid ikke på kommunal grunn. Kommunen har med andre ord kun bruksrett til arealet under eksisterende vei. Etter ny samtale med Trafikketaten ved Svein- Arne Langeland har vi kommet til at under disse konkrete omstendigheter er tilstrekkelig å kun erverve en bruksrett til arealene. Når arealet som eksproprieres skal opparbeides til offentlig vei/fortau, vil det ikke være rom for annen konkurrerende bruk av arealet. For grunneier vil det derfor ikke ha noen betydning om det erverves bruksrett eller eiendomsrett til arealet. Spørsmålet om bruksrett/eiendomsrett antas også å være underordnet for erstatningsutmålingen, men dette spørsmålet må naturligvis skjønnsretten avgjøre. Omfanget av inngrepet fremgår på vedlagte grunnervervskart, inntatt som vedlegg 1 til Sweco Norge AS sitt brev av 27. februar Tiltakshaver har i søknaden gjort gjeldende at inngrepet skal utføres i samsvar med endelig reguleringsplan, for å gjennomføre de opprustninger og endringer som reguleringsplanen beskriver, og at hjemmel for ekspropriasjon følger av plan- og bygningsloven De berørte areal er utlagt til gate med fortau. Det er vist til at det ikke kan gis igangsettingstillatelse til oppføring av Grønmyr barnehage Festeråsdalen før offentlig vei V1 med fortau er opparbeidet, jf. reguleringsplanens 1 punkt og plan- og bygningslovens Det er videre vist til at manglende utenrettslig enighet forhindrer utbygging i henhold til planen. Tiltakshaver har fremholdt at ekspropriasjonen vil fremme en ønsket utvikling av området og en ønsket utbygging av barnehage i bydelen. I søknaden heter det at «Å gjennomføre den vedtatte reguleringsplanen vil i dette tilfellet ha en samfunnsmessig egenverdi. Man vil få en vesentlig forbedret sikkerhet i et område som er befolket med småbarnsfamilier». Det er også vist til at barnehagen er sterkt ønsket av Bergen kommune og er inkludert i «plan for barnehageutbygging ». 4. Forhåndsvarsel, berørte grunneiere Forhåndsvarsel ble sendt grunneierne 14. mars 2013 med frist for uttalelse til 15. april Ved brev av 11. april 2013 har det kommet innsigelser fra 12 av 15 berørte grunneiere. Eierne av de øvrige tre eiendommene som har området i sameie, har etter det som er opplyst i de øvrige grunneieres brev, ikke vært tilgjengelige ved innsamling av underskrifter. 6 av 11

7 Grunneierne anser at realisering av planen vil føre til «kraftig forvitring» av grunneiernes eiendommer og boforhold i Lerumsveien. Utbyggingen vil etter grunneiernes oppfatning føre til store ulemper med trafikkstøy og forurensing. Vinterforhold vil føre til store utfordringer for all trafikk pga veiens stigning (1:10). Grunneierne viser til at søknad om ekspropriasjon ikke er i henhold til de retningslinjer som er satt av rådende myndighet vedrørende ulemper med trafikk, støy og forurensing for beboere i boligområder. Med henvisning til retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet har grunneierne fremholdt: Barnehage ligge sammen med skole, lekeplass nærmiljøanlegg og friområder. Anlegge barnehagen ved inngangen av et boligområde for å begrense trafikken fra naboområder. Det bør være lett tilgjengelig tilgang til gangveinett og offentlig kommunikasjon. Grunneierne viser til at det er 700 meter til nærmeste kollektivtilbud, og at veinettet tilsier at all tilkomst må skje med bil. Det er også vist til Miljøverndepartementets retningslinjer for utvikling og bygging om luftkvalitet og støy. Grunneierne er ikke kjent med at Grønmyr barnehage skal ha tilbudt tilpasninger og utførsel for å redusere ulempene, og grunneierne fremholder at utbygging og reguleringsplan kun medfører store ulemper for beboerne i Lerums vei og hele boligfeltet i Fester Hageby. 5. Hjemmelsgrunnlaget for ekspropriasjonsvedtak og kommuneadvokatens syn på om vilkårene er oppfylt. Etter plan- og bygningsloven kan en privat part søke om samtykke til å påstevne skjønn og ekspropriere til gjennomføring av reguleringsplanen. Ekspropriasjonsrett for private fordrer samtykke fra kommunen, og vilkårene er gitt i plan- og bygningsloven 16-5 med overskrift «Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde»: «Hvor det etter 18-1 er bestemt at bebyggelse eller opprettelse eller endring av eiendom ikke må skje uten at vei eller hovedavløpsanlegg er lagt, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse formål. Ved ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder 16-4 første ledd andre punktum tilsvarende. På samme måte kan grunneier eller fester i kvartal hvor det i reguleringsplan er lagt ut område til felles avkjørsel og fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen. Hvor kommunen med hjemmel i 18-2 andre ledd har stilt som vilkår for tillatelse til tiltak at parkbelte i industriområde blir ervervet i samsvar med reguleringsplan, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formål.» Tiltakshaver har ikke angitt hvilke del av bestemmelsen som skal anvendes på søknaden, men kommuneadvokaten legger til grunn at den må vurderes etter 16-5 første ledd jf Eiendom kan etter 18-1 bare bebygges når «offentlig veg er opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen», og kravet om opparbeidet veg omfatter etter den vide definisjonen både kjørebane, fortau, gangveg mv. Det er også forutsatt i reguleringsvedtaket at offentlig vei V1 må være opparbeidet før igangsettingstillatelse for arbeider for barnehagen kan gis. Søker er omfattet av den personkrets som det kan innvilges samtykke til ekspropriasjon for. 7 av 11

8 Etter kommuneadvokatens syn er det ikke tvil om at omsøkte tiltak oppfyller lovens materielle vilkår knyttet til tiltakets art og arealbruksformål. Adkomstvegen for barnehagen, som er planens hovedformål, forutsetter at det opparbeides offentlig vei V1 med fortau. Vegbredden skal være 3,5-4 m med fortausbredde på 2 m. V1 skal ha 3 passeringslommer som beskrevet i reguleringsbestemmelsens pkt , og søknaden om samtykke til ekspropriasjon gjelder en av disse passeringslommene. Siktemålet med regelen om samtykke til ekspropriasjon til fordel for private, er å sikre mulighet for utbygging ved at den gir adgang for ekspropriasjon til gjennomføring av tiltak som er innregulert i planen for realisering av hovedformålet om etablering av barnehage. Den hviler således også på en offentlig interesse i at den arealdisponering som her er fastsatt av bystyret også realiseres. Oppfyllelsen av lovvilkår for samtykke til ekspropriasjon er ikke i seg selv tilstrekkelig. Tiltakshaver har ikke et ubetinget krav på samtykke, selv om vilkårene er oppfylt, selv om den hviler en forutsetning om at tillatelse normalt gis. Regelen i oreigningsloven 2 får også anvendelse jf. oreigningslova 30 nr. 24. Bestemmelsens første ledd forutsetter at ekspropriasjon må være nødvendig jf. ordlydens krav om at det bare kan skje så langt «det trengs». Dernest heter det i annet ledd at: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Foruten et krav til positivt utfall av interesseavveiningen av fordeler og ulemper, stiller loven også et beviskrav knyttet til denne interesseavveiningen, jf. ordlyden «tvillaust». Uttrykket innebærer ikke noe krav om kvalifisert interesseovervekt til fordel for ekspropriasjon simpel interesseovervekt er tilstrekkelig, dog slik det skal være klart at slik overvekt foreligger jf. Rt I denne avgjørelsen la Høyesterett til grunn at begrepet «tvillaust» var tilføyet lovteksten for: «å stille et beviskrav, et klarhetskrav, ikke å innføre et krav om kvalifisert interesseovervekt.» Ved dette stadfestet Høyesterett det som har vært rådende oppfatning av forutsetningene som lovforarbeidene bygget på, og som ble formulert slik av Fleischer i Norsk ekspropriasjonsrett, 1978, side 57: «Det som kreves, er mao. bare vanlig overvekt i interessene. Men det skal være klart at en slik overvekt foreligger.» I forhold til samtykke til ekspropriasjon for gjennomføring av en reguleringsplan tilføyer Pedersen mfl. i Plan- og bygningsrett, del 1, annen utgave på side 475 at: «I utgangspunktet skal kommunestyret vurdere om vilkåret i oreigningslova 2, annet ledd er oppfylt. Men når ekspropriasjonstillatelse er nødvendig for at grunneier skal kunne oppfylle krav etter 18-1 eller 18-2 må kommunen være forpliktet til å gi tillatelse» Grunneiers innvendinger knytter seg i det vesentlige til arealdisponeringen i reguleringsplanen som åpner for barnehageutbygging. Etter sin art har man i forbindelse med vedtakelse av gjeldende reguleringsplan nettopp tatt stilling til arealdisponeringen. Saksbehandlingsreglene for planprosessen er utformet med sikte på at berørte parter skal ha en reell mulighet for innflytelse på de avveininger som planmyndighetene foretar. Det er for så vidt tilstrekkelig å vise til fagnotatet av 28. mars 2011 som behandler de forhold som er trukket frem av grunneierne. Veiens stigningsforhold (1:10), avstanden til nærmeste 8 av 11

9 bussholdeplass, at de fleste barna vil bli kjørt med bil til barnehagen (95%), og vanskelighetene ved bruken av Lerums vei, er behandlet i fagnotatet. Hovedformålet med reguleringsplanen er barnehage med plassering i friområde. Spørsmålet om hvor det skal legges til rette for barnehage ned tilhørende problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet for denne, samt fordeling av fordeler og ulemper forbundet med arealbruksvalg beror på en helhetsvurdering av offentlige og private interesser. Denne ble tatt i forbindelse med bystyrets vedtakelse av reguleringsplanen. Vedtak om samtykke til ekspropriasjon innebærer en gjennomføring av tiltaket bystyret ved vedtakelsen av reguleringsplanen har åpnet for. I prinsippet er det også et krav ved samtykke til dette gjennomføringsvedtaket at tiltaket er «tvillaust meir til gagn enn skade». Som det følger av Pedersen, Sandvik og Skaaraas: Ekspropriasjon særlig etter plan- og bygningsloven, Oslo 1990, side 131, må kommunen hvis denne vurderingen er foretatt allerede i forbindelse med reguleringsplanen: «.kunne nøye seg med å vise til at innsigelsene ble vurdert og forkastet under reguleringsbehandlingen». Dette ble fulgt opp av annenvoterende i Rt , og som talsmann for flertallet uttalte han at: «Jeg er enig med førstvoterende i at begrensningene i adgangen til å sette i verk ekspropriasjon etter oreigningsloven 2 første og annet ledd gjelder for ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og at det normalt ikke er plass for en selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og forholdsmessighet fordi slike vurderinger er foretatt i forbindelse med vedtakelse av den plan det eksproprieres etter.» I den konkrete saken kom flertallet til at ekspropriasjonsvedtaket var ugyldig. Det var under saksbehandlingen ikke foretatt noen avveining av fordeler og ulemper ved å ekspropriere til eie, for et areal kommunen allerede hadde hånd om i form av en festerett. Rettssetningen er fulgt opp i Rt Også avgjørelsen i Rt bygger på den forutsetning at vurderingen etter 2, annet ledd ble gjort forut for at vedtaket om ekspropriasjon ble fattet. I utgangspunktet er det derfor ikke nødvendig for Byrådet å foreta noen ny skade/gagnvurdering i forbindelse med søknaden om ekspropriasjonsvedtak. Unntak gjelder dersom forutsetningene for planvedtaket er endret og/eller at det foreligger nye momenter, noe som er særlig aktuelt hvor reguleringsplanen er gammel jf. Pedersen op. cit, side 131. De vektige hensyn som tilser trafikksikring med fortau har en meget sterk planfaglig begrunnelse, og har vært omfattet av saksbehandlingen som lå til grunn frem mot vedtakelsen av reguleringsplanen. At barnehagen ikke kan bygges før veien V1 er opparbeidet, gjør at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres. Grunneiernes innvendinger retter seg mer mot reguleringsplanen og barnehagens plassering, mer enn opparbeidelsen av veien og eiendomsinngrepet. Det er ikke vesentlige forhold ved innsigelsene nå, som ikke har vært reist under planprosessen. Generelt er det kommuneadvokatens syn at det skal mye til for at innsigelser fra grunneier på dette stadium kan føre til en endret vurdering av at inngrepet ikke «tvillaust er meir til gagn enn skade», slik loven forutsetter. Bystyrets vedtak av reguleringsplan den 22. juni 2011 ble påklaget av 210 beboere i Lerums vei, Lerumsbakken og Sundby Hvorupsvei. Det ble klaget over omdisponering av regulert friområde, atkomstveien til barnehagen som er en del av et eksisterende boligfelt, vesentlig trafikkøkning, eiendomsinngrepene for eiendommen langs Lerums vei med dårlige 9 av 11

10 trafikkløsninger, etablering av barnehage i strid med tinglyst heftelse for området, plasseringen av barnehagen og at forholdet til anleggsvirksomhet ikke er utredet. I Fylkesmannens vurdering heter det: «Det er etter dette Fylkesmannens vurdering at de ulike sidene ved reguleringsplanen har blitt belyst på en grundig og god måte gjennom planprosessen. Reguleringsprosessen har fulgt de saksbehandlingsreglene som framgår av plan- og bygningsloven. Vi konstaterer at det er en viss uenighet mellom forslagsstiller og klagerne når det gjelder solforholdene vinterstid i barnehagen, men finner ikke grunnlag for å betvile den solstudien som er utarbeidet av forslagsstiller. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å vurdere de omtvistede sidene ved planen på en annen måte enn kommunen. Etter vår vurdering er planen uttrykk for en gunstig arealdisponering, og de konsekvenser som planen medfører for nærområdet mht. trafikkøkning, tap av friareal etc er innenfor det akseptable. Klagerne etterlyser også en bedre utgreiing av trafikksituasjonen i anleggsfasen, og peker på at byggingen av barnehagen vil kreve omfattende masseutskiftninger. Etter klagernes vurdering er det ikke tilstrekkelig vurdert om Lerumsveien vil tåle denne belastningen. Fylkesmannen ser at anleggsfasen vil medføre særlige utfordringer med henhold til trafikkavviklingen. Etter vår vurdering er likevel ikke dette et argument av en slik karakter at planen på det grunnlaget ikke kan godkjennes. Vi viser til at reguleringsplanen fastsetter arealbruken innenfor planområdet. Det vil måtte bli opp til forslagsstiller å løse de praktiske utfordringene som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av planen på best mulig måte. De forhold som er påberopt om trafikkøkningen, avstanden til offentlig kommunikasjon, og barnehagens plassering, er det tatt stilling til gjennom reguleringsplanarbeidet. Den samfunnsmessige nytten ved det innregulerte tiltak, barnehage, overstiger de ulemper planen påfører nærområdet i form av trafikkøkning, tap av friareal, mv. Inngrepet i forhold til det areal det samtykkes til ekspropriasjon av, 48 kvadratmeter uteareal som er beplantet, er ikke tilstrekkelig for at samtykke til ekspropriasjon skal nektes. Til det innebærer planen for stor samfunnsnytte, i form av barnehageutbygging og i forhold til utbedring av tilkomstveien. Lerums vei skal utbedres slik at veien, i motsetning til i dag, etableres med fortau. Planmyndigheten har uttrykkelig tatt stilling til at den samfunnsmessige gevinsten overstiger ulempene ved planen, og det er vektlagt å finne trafikksikre alternativer. At Lerums vei utbedres er nettopp en del av den trafikksikringen som planen forutsetter. Inngrepet er «tvillaust» «meir til gagn enn til skade» jf. oreigingslovens Økonomiske forhold og prosessen for å få fastsatt erstatning At tiltakshaver har søkt om samtykke til ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven 16-5 har som konsekvens at ekspropriasjonen gjennomføres uten økonomisk ansvar for kommunen. Det vil være tiltakshavers eget ansvar påstevne skjønn til fastsettelse av vederlaget. Videre omfatter dette også ansvaret for saksomkostninger etter skjønnsprosessloven 54, og for egne omkostninger. 7. Konklusjon På bakgrunn av Kommuneadvokatens gjennomgang av søknaden og de innvendinger som er reist mot at det gis slik tillatelse, kan Kommuneadvokaten ikke se at disse er av slik vekt at vilkårene for ekspropriasjon ikke er til stede. Innvendingene er i det vesentlige tatt stilling til i forbindelse med planbehandlingen, og det er ikke fremkommet faktiske forhold som ikke var kjent for denne behandlingen. Virkningene gjennomføringen av planen får for grunneiers eiendom, er liten i forhold til den samfunnsmessige gevinsten ved gjennomføringen av planen. Etter kommuneadvokatens syn er ikke grunneiernes innvendinger av en slik tyngde at de enkeltvis eller samlet kan lede til noen annen vurdering av spørsmålet om tiltaket «tvillaust er meir til gang enn skade». 10 av 11

11 Med den reguleringsplan som ble vedtatt av bystyret 20. juni 2011 kan Kommuneadvokaten for sin del ikke se at det foreligger noen avgjørende innvendinger mot at Bergen kommune samtykker til tiltakshavers gjennomføring av planen. Isolert sett gjelder inngrepet et begrenset uteareal som er i sameie mellom 15 nærliggende boligeiendommer. Samtykke til ekspropriasjon av bruksrett til del gnr. 143, bnr. 348 bør innvilges for gjennomføring av reguleringsplan av 11