MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER, UTTALELSER OG FAGNOTAT - OFFENTLIG ETTERSYN Side1 Plannavn Åsane gnr 209 bnr 676, Åstveitvegen 22 PlanID Saksnummer Utarbeidet av Riss Landskap AS, Fritjof Stangnes Datert/Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Endringer Kart Best. Statens vegvesen Tatt til følge 20 september 2011 Statens vegvesen har ikke vesentlige merknader til at eiendommen gnr 209 bnr 676 omreguleres til boligformål, men har likevel følgende merknader: 1. Mur i bakkant av fortau langs Åstveitvegen. Byggeplan for muren må sendes til Statens vegvesen til godkjenning før det kan gis byggetillatelse for muren. 2. Byggegrense fra senterlinje Åstveitvegen må minimum reguleres med 12,5 meter. 3. I forbindelse med utbygging av tomten og etablering av terrengmur mot fylkesvegen må det utarbeides en skilt og trafikksikringsplan som viser hvordan trafikkavviklingen kan gjennomføres på en trafikksikker måte. X Byggegrense endret, bygg flyttet. X Rekkefølgebestemmelser om mur og skilt og trafikksikrings plan. Grønn etat 21 september 2011 Grønn etat satt i merknad til oppstart av planarbeidet som forutsetning at det måtte sikres erstatningsarealer for eventuelle arealer som er viktige for barns lek. Grønn etat står fast ved at det må tas hensyn til barns interesser jf. pkt. 10 i kommuneplanens arealdel og forutsetter at dette blir ivaretatt. Grønn etat har utover dette ingen merknader til planforslaget. Ikke tatt til følge Fagetaten anser ikke at det er nødvendig å kreve erstatningsarealer, da det ikke er funnet spor som indikerer at området nyttes av barn. Rådet for byforming og arkitektur 28. september 2011 merknader til planforslaget.

2 Åstveitlunden velforening 2 oktober Beboerne i velforeningen har siden byggefeltet ble overskjøtet til den enkelte eier vært av den oppfatning at adkomstvei over gnr 209 bnr 1 har vært en del av fellesarealet til gnr 209 bnr Velforeningen er innforstått med at to parkeringsplasser opp mot barneparken på bnr 1 opprinnelig kunne disponeres av barneparkens ansatte. De mener at når grunnen nå er omregulert faller denne disposisjonsretten bort. 3. De mener at beboerne etter 15 år har en viss form for hevd på veien på bnr I april mottok nærliggende eiendommer til bnr 676 et brev fra Rasmus Meyer om at driften i barneparken var nedlagt og at gjeldende reguleringsplan den gang forutsatte at tomten var regulert til allmennyttig formål. Velforeningen spør om hva som har skjedd med dette formålet i prosessen mellom kommunen og A2G. 5. Velforeningen kan ikke se at det er tinglyst bruks/veirett på bnr 1 verken for huseierne i velforeningen eller andre. 6. Når Block Watne bygde ut området på Åstveitlunden må en legge til grunn at vei, mur og gjerde var godkjent av Bergen kommune. 7. Huseierne på øvre del av Åstveitlunden har tinglyst bruksrett til parkeringsplassene på fellesarealet. Det er fortsatt intensjon å bygge garasjer for huseierne på øvre del av Åstveitlunden. 8. Hvordan har utbygger av bnr 676 tenkt å håndtere felles tilkomst til boligene over bnr 1? Hvem har ansvar for fri tilkomst og hvem har vedlikeholdsansvar? 9. Hvilken type boliger skal bygges, er det ordinære boliger for fritt salg eller HVPU,handicp, psykiatri eller liknende? 10. Beboerne i Åstveitlunden er bekymret over konsekvenser knyttet til sprengningsarbeider på Ikke tatt til følge 1. Reguleringsendring , vedtatt1995, detaljutformer boligområdet som ligger rundt bnr 676. I denne planen fremgår at adkomstvei over bnr 1 er å oppfatte som felles vei med barneparken. 2. Når veien nå føres helt frem til barneparken oppfatter også forslagstiller det slik at rett til parkeringsplasser på bnr 1 bortfaller. 3. Se nr 1 4. Dette gjaldt nabovarsel i forbindelse med deling. Rasmus Meyer gjør i brevet greie for hvordan eiendommen er disponert i gjeldende reguleringsplan. 5. Bruksrett er tatt stilling til i forslag til regulerings-bestemmelser 5.2 sitat veien skal være felles for bnr 676 og boligene sør for Åstveitvegen. Bruksrett til vegen sikres ikke gjennom reguleringsbestemmelsene da dette er et privatrettslig forhold som må løses mellom partene i etterkant av reguleringen. 6. Se reguleringsendring , vedtatt1995. I vedtaket til reguleringsendringen fremgår det at planen skal endres slik at adkomst til barneparken føres helt frem til barneparken. 7. Vi kan ikke se at dette kommer i konflikt med bruk av adkomstvei. 8. Der et areal er regulert til privat felles vei er det felles rett og plikt for tilkomst og vedlikehold. Kostnader og rutiner i forbindelse med drift og vedlikehold er ikke del av reguleringsplanen, men håndteres ved privatrettslige avtaler og Side2

3 bnr 676. Grunn og setningskader etc. Hvordan blir dette ivaretatt. Hvem har ansvar for å dokumentere konsekvensene og økonomisk ansvar? 11. Det må tas hensyn til innsyn fra eventuell ny bolig. 12. Kloakkledning over bnr 514 og bnr 1 er svært sårbar for signingsskader i forbindelse med tungtransport på veien. 13. Det er vanskelig å komme med merknad til oppstart når man i utgangspunktet hadde nabovarsel fra Rasmus Meyer som tilsa begrensninger på tomten. ofte ved dannelse av et veilag. 9. Det skal bygges boliger for fritt salg. 10. Ved anleggsarbeid har Bergen kommune ansvar for godkjenning av søknad om tillatelse til tiltak (byggemelding). Ansvarlig entreprenør har selvstendig ansvar for sikkerhet ved utførelse av egne arbeider. Ansvarlig prosjekterende har ansvar for å prosjektere utbyggingen på en slik måte at bebyggelsen rundt ikke får skader, det benyttes ofte rystelsesmålere og sprengning med små salver og god tildekking. Med ansvar i denne forbindelse er det også snakk om økonomisk ansvar. 11. Innsyn må vurderes ved plassering av vinduer i bygget og være tema ved godkjenning av byggesaken. 12. Det må tas hensyn til eksisterende ledningsanlegg i byggeprosessen. 13. Beboerne har trolig misforstått nabovarsel fra Rasmus Meyer i forbindelse med delingssøknaden. Meyer gjør i søknaden rede for gjeldende planstatus i Side3 Byantikvaren 14 oktober 2011 Vann- og avløpsetaten 1 november 2011 Fylkesmannen i Hordaland 21. november 2011 Byantikvaren kan ikke se at planforslaget får konsekvenser for nyere tids kulturminner og har derfor ingen merknader til planforslaget. VA-etaten har ingen merknader til innsendt VArammeplan. Fylkesmannen har ingen særlige merknader til planforslaget

4 Hordaland Fylkeskommune 1. desember 2011 Etat for byggesak og private planers vurderinger ved utleggelse til offentlig ettersyn (fagnotat) vesentlege merknadar til planforslaget Fagetaten har ikke merknader til boligformålet i forslaget. Planforslaget synes pr i dag ikke å medføre kontroversielle problemstillinger og fagetaten har merket seg at det etter melding om oppstart ikke er registrert merknader fra naboer eller offentlige høringsinstanser. Planforslaget slik det er fremstilt til 1 gangs behandling reiser spørsmål til kvaliteter ved utearealene. Fagetaten ser på oppføring av en tomannsbolig som et alternativ til dagens forslag grunnet tomtens størrelse samt at nabo i vest gnr 209 bnr 568 og 569 er en tomannsbolig. Forslagstiller viser ikke alternativ til dagens forslag om to bygningsvolum i innsendt materiell. Fagetaten ønsker at forslagstiller frem til 2 gangs behandling skal vise at det er vurdert alternativ til to bygningsvolum. Det vises til at fagetaten i sitt fagnotat påpeker at areal avsatt til hage skal være universelt tilgjengelig. Fagetaten anser at alternativ lokalisering kan være av interesse med tanke på garasje. Fagetaten skriver også at det er ønsket utarbeidet ROSmatrise til 2. gangs behandling Se merknad fra Åstveitlunden velforening, punkt nummer Vi kan ikke se at planforslaget slik det foreligger reiser spørsmål ved kvaliteter ved utearealene. Det er ca 100 m2 privat flatt og solrikt uteareal pr bolig, bestemmelsene i gammel kommuneplan rev setter krav om 50 m2. Vi legger til grunn at bestemmelsene i denne revisjonen av kommuneplanen skal benyttes for planarbeidet da det var den planen som var gjeldende når reguleringsplan-forslaget ble sendt inn for 1. gangs behandling. Det er i forbindelse med 2. gangs behandling utarbeidet en illustrasjonsplan for et alternativ med tomannsbolig slik fagetaten ber om. 4. Vi kan ikke se at areal avsatt til hage skal være universelt utformet slik fagetaten skriver, vi viser her til TEK og bestemmelser til gammel kommuneplan pkt 8. Tomannsbolig gjør at det er mulig å bygge en gangvei ned til utendørs hageareal for å sikre universell utforming. Denne vil ha stigning 1:10 og tilfredsstiller kravene i TEK Vi ser ikke at det er mulig å få plassert garasjer på tomten, selv om det bygges en tomannsbolig. 6. ROS-analyse i henhold til DSB sin ROSmatrise er nå utarbeidet. Side4

5 ENDRINGSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS OPPSUMMERING AV ENDRINGER I PLANKART OG BESTEMMELSER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Side5 Plankart 1. Byggegrense mot veg er endret, bygget som ligger lengst mot vest på tomten er flyttet 1,5 meter mot sør. Reguleringsbestemmelser 1. Nytt pkt 2.4 Skilt og trafikksikringsplan 2. Pkt 3.1 Veitilknytning, rekkefølgekrav endret 3. Pkt Byggegrense endret