Fagetatens kommentar: Fristutsettelse ble gitt for å sikre politisk behandling av høringsuttalelsen ( dok 295) -

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN BYBANEN RÅDAL - FLESLAND, P UTTALELSER OG MERKNADER MED PLAN OG GEODATA SINE KOMMENTARER Innhold: Fra offentlige høringsparter... 1 Fra private interesseorganisasjoner og bedrifter Fra private høringsparter Fra offentlige høringsparter Dok 178 og 186 Hordaland fylkeskommune regionalavdelinga Avsender ber om utsatt frist for merknad til planarbeid til 11. mai som er tidspunkt for protokoll fra møte i kultur- og ressursutvalet 5. mai. Avsender ber om en mindre utsettelse av frist for merknad til planarbeid, til 8. april, slik at behandling i kultur- og ressursutvalet kan skje 5. april. - Fristutsettelse ble gitt for å sikre politisk behandling av høringsuttalelsen ( dok 295) - Dok 179 Bergen kommune Samferdselsetaten Det blir anbefalt å utvide planområdet slik at berørte arealer langs Bybanen kommer med og status kan avklares. Det blir stilt spørsmål ved utforming og status for gang- og sykkelvei langs Steinsvikvegen i Rådalsområdet. Det er uklart om det etableres nye offentlige veiarealer med kommunal status. Etaten minner om at de skal ha tilsendt detaljerte tekniske planer til godkjennelse. Merknaden er i hovedsak imøtekommet. Den aktuelle gang- og sykkelforbindelsen er i høringsperioden endret til sykkelvei med fortau og med bredere gang- og sykkelvei mot planlagt bro over Fanavegen. Dette er gjort i samråd med Statens Vegvesen. Planforslaget inneholder flere endringer i kommunale veiarealer, deriblant gjennomgående nye sykkelforbindelser. Det innarbeides i bestemmelsene at før veiområder kan overtas av Bergen kommune skal de være ferdigbygd iht godkjente tekniske planer og at dette også gjelder for endringer av eksisterende kommunale veiområder. Ref bestemmelsenes Dok 185 Rådet for byforming og arkitektur Avsender ber om at banen plasseres og utformes med størst mulig bevissthet rundt landskapsforhold. Det gis støtte til tanken om å arrangere arkitektkonkurranse for utforming av bybanebro og gangbro over Flyplassvegen ved Birkeland. En slik konkurranse bør utvides til også å omfatte et senterområde ved Birkelandskrysset. Det bør legges opp til store ambisjoner for løsningsforslag og juryering av disse. 1

2 De store terminalholdeplassene som Lagunen, Rådal, Birkelandskrysset og Flesland bør utformes for større passasjerkapasitet enn hva som er tilfellet med dagens stopp. Holdeplass ved Lagunen bør integreres bedre i kjøpesenteret. Bybaneterminalen ved Flesland bør tilstrebe høy arkitektonisk kvalitet og legges lenger vest for å unngå uheldige landskapsinngrep. Det er søkt å innpasse banen og holdeplassene i de ulike landskapssituasjonene. Rådal holdeplass ved Lagunen er ikke omfattet av denne reguleringsplanen. Ved Birkelandskrysset og Flesland er det lagt til rette for større passasjerområder enn i de normale holdeplassene. Det legges til rette for en samordnet utbygging av ny passasjerterminal ved flyplassen og et bybanestopp her. Lokaliseringen av holdeplassen er en direkte følge av arrondering av områdene ved flyplassen. Dok 186 Hordaland fylkeskommune, Bybanen utbygging Avsender gir en geografisk oppdelt vurdering av byggbarhet og kostnadsoptimalisering sammen med en vurdering av hva som gir en så god bane som mulig for både eier, operatør og bruker. Råstølen Steinsvikvegen ligger på dårlig grunn over sletten ved Råstølen. For å kunne masseutskifte banetraseen uten å berøre veien bør det være større avstand mellom vei og bane. Hastigheten i Steinsvikvegen er i dag høy på denne strekningen. Det vil være riktig å legge til rette for en miljøprioritert gjennomkjøring med signalregulert fotgjengerkryssing. I vest bør banen senkes slik at den kan passere under Dortledhaugen som fjelltunnel. Med dette grepet kan det også unngås kostbare kulvertløsninger lenger vest i Steinsviken. Bro over Steinsviken I dette området er det en kort bro mellom to tunneler, noe som tilsier at det er viktig med romslige midlertidige riggarealer her. Berørt bolighus over kulvert må rives og flytting vurderes som uaktuelt pga kostnader og manglende adkomst. Petedalsmyra Her er det vist kulvert på stort dyp, noe som er svært kostbart. Enten bør det legges opp til en fjelltunnel eller kulverten bør heves. Sandsli holdeplass Planforslaget viser at Bybanen krysser to adkomstveier på en strekning på 150 meter. Dette er uheldig for banens hastighet og trafikksikkerhet. Det bør vurderes veiomlegginger for å redusere antall kryssinger, dersom disse adkomstveiene knyttes til Ytrebygdsvegen, kan det begge kryssinger unngås. Plantasjen og kryssing av Ytrebygdsvegen Bybanen passerer Plantasjen på en dårlig fylling. Gang- og sykkelveien som følger banen bør heves til å være i nivå med parkeringen ved Plantasjen slik at den kan knyttes til gangveien langs Ytrebygdsvegen. Det må sikres tilstrekkelig areal til at det kan vurderes flere løsninger for fremføring av bane der den krysser både Ytrebygdsvegen og høyspentlinjen mot Kollsnes. Ytrebygdsvegen 2

3 Banen bør ligge oppå fjellskrenten langs vestsiden av Ytrebygdsvegen for å unngå dyre murkonstruksjoner, noe som blir nødvendig hvis banen legges tett på veien. Kokstad Øst Bybanen burde hatt en mer sentralt plassert holdeplass på Kokstad. Det er svært viktig med god tilknytning fra banen til Kokstadområdet, noe som er oppnådd med foreslått løsning. Et stopp på østsiden av Ytrebygdsvegen vil ødelegge banens integrering mot Kokstad. Bybane langs østsiden av Ytrebygdsvegen ville dessuten medført lange brokonstruksjoner inn mot Birkelandskrysset og skapt stor usikkerhet om kryssing av fremtidig motorvei mot flyplassen. Foreslått løsning skjermer boligene på vestsiden av veien mot veitrafikkstøy. Birkelandskrysset Gangbro og banebro bør samles til én bro. Slik vil det være lettere å oppnå en god broutforming. Banebroen kunne vært lagt lenger vest slik at eksisterende gangbroer i større grad kunne beholdes. Langs Flyplassvegen Kulvert under Flyplassvegen bør gjøres så kort som mulig og banen løftes til nivå med veien så raskt som mulig etter kryssing. Alternativt kan banen legges i lang fjelltunnel. Foreslått senket løsning er svært kostbar og gir liten synlighet for banen. Flyplassterminal og endestasjon Det vil være svært positivt om utbygging av ny passasjerterminal ved flyplassen kan samordnes med Bybanens endestopp. Likevel gjør usikkerheten om gjennomføringstidspunkt at det er ønskelig å regulere en bybanelinje til dagens flyplassterminal. Depotområde Det anbefales at dette etableres vest for Kokstad og nord for Flyplassvegen fordi dette området vil ha bedre tilgjengelighet og det vil være mindre avhengig av fremtidig utbyggingsløsninger ved flyplassen. Det etterlyses reguleringsplan for verksted og depot da dette må være ferdigstilt samtidig med banen til Flesland. Støy fra bane Det blir bedt om at reguleringsbestemmelsene om støy og plikt til skjerming mot støy klargjøres. Holdeplasser Standard holdeplassutforming med tre meter bredde har vist seg å være knapp. For holdeplasser med stor trafikk bør det legges til rette for større plattformer. Birkelandskrysset terminal er regulert med buss og bane i samme plan. Dette gir enkel overgang mellom buss og bane, men gir samtidig kryssing i plan mellom disse. Reguleringsplanen bør gi åpninger for alternative løsninger og ekstra areal vurderes. Riggarealer Det er viktig at planen inneholder tilstrekkelige arealer til riggområder og dessuten brede nok belter langs traseen til både midlertidig og permanent erverv for å sikre hjemmel til midlertidig inngrep i privat grunn og for å unngå unødig bruk av støttemurer mot sidearealer. Det må sikres større arealer ved parkeringsplassen ved Steinsvikvegen og ved Nordahl Grieg vgs, dette for å sikre nødvendig areal til veiomlegging ved bygging av kulvert. Midlertidige anleggsområder ved Petedalsmyra er ikke utvidet. Det ble vurdert som uheldig å stenge gangveiforbindelse gjennom dette grøntdraget slik at riggområdet fortsatt er avgrenset mot eksisterende gangvei i øst. Sandsliåsen som offentlig vei ble vurdert til å sikre adkomst til anleggsområdet. 3

4 Det bør inkluderes noe mer areal mot Birkelandsvatnet i området ved Plantasjen. Fra Telenor mot Flesland bør det sikres tilstrekkelig med midlertidig areal til at traséføring kan optimaliseres i prosjekteringsfasen. Merknaden er i hovedsak imøtekommet. Det har vært nært samarbeid med Bybanen Utbygging ved utarbeidelse av planforslaget. Dette er også viktig siden de skal overta med videre prosjektering og utbygging. Råstølen Banen er ikke trukket nevneverdig lenger fra veien. Dette er fordi det i for stor grad ville gå på bekostning av byggeland og det ville resultere i et svært bredt trafikkområde. Miljøgateløsningen er forlatt etter å ha møtt sterke innvendinger fra flere parter, blant dem Statens vegvesen. Det legges til rette for to signalregulerte kryssinger i tillegg til en gangbro. Banen er senket i vest og går under Dortledhaugen i fjelltunnel. Bro over Steinsviken Det er regulert store midlertidige anleggsområder på begge sider av Steinsvikvegen. Reguleringsplanen viser Steinsvikvegen 204 som bygning i strid med planen. Det er ikke regulert ny adkomst til denne tomten. Ved en eventuell flytting, må altså adkomstsituasjonen løses.. Petedalsmyra Banen er hevet slik at kulverten ligger mindre dypt. Sandsli holdeplass Det er beholdt to veikryssinger av banen. Disse forutsettes signalregulert. Krav til banens linjeføring gjorde at denne må ligge et stykke nord for Sandslimarka. Det blir derfor knapt med areal for nye veiløsninger på nordsiden av banen. Det ville være konfliktfullt i forhold til eksisterende boliger og næringsvirksomhet i området. Plantasjen og kryssing av Ytrebygdsvegen Gang- og sykkelforbindelsen langs banen er hevet slik som anbefalt. Det er avsatt et relativt stort areal vest for banetraseen for at det innenfor planen skal være mulig å gjøre tilpasninger ift høyspent luftledning. Ytrebygdsvegen Banen er av hensyn til berørte boligeiendommer lagt tett til veien på en konstruksjon. Dette innebærer minst mulig arealkonflikt med boligtomtene samtidig som banelinjen i seg selv skjermer boligene langs vestsiden av Ytebygdsvegen mot biltrafikken. Kokstad Øst Regulert løsning viser en tilknytning som baserer seg på høydemessig og visuell nærhet til den sentrale delen av Kokstad. Revidert utgave av planen viser en optimalisert løsning som fortsatt ligger langs vestsiden av Ytrebygdsvegen. Birkelandskrysset Det er regulert inn annet veiareal rund broene i vertikalnivå 3 slik at det åpner for muligheten til å slå sammen gangbro og banebro, dersom dette viser seg som en bedre løsning. Den utvidete formålsgrensen vil også åpne for å se broene i en sammenheng for å skape en helhetsløsning for alle broene. Langs Flyplassvegen Kulverten er gjort så kort som mulig på nordsiden av Flyplassvegen for å få banen opp i dagen i nivå med gang og sykkelvegen og tilstøtende areal. På sørsiden er løsningen 4

5 vist i forslaget til 1. gang behandling beholdt. Totalt sett er løsningen basert på en kortest mulig kulvert. Flyplassterminal og endestasjon Det reguleres bybanelinje både til dagens passasjerterminal og til planlagt fremtidig terminal. Depotområde Verksted og depot vil bli behandlet i egen reguleringsplan. Støy fra bane Bestemmelsene om støy er utformet i samråd med juridisk ekspertise i kommunen og utformet for å klargjøre plikter til støyskjerming og samtidig unngå at baneutbygger i urimelig grad skal skjerme for støy fra andre kilder. Holdeplasser På de fleste holdeplassene med unntak av Råstølen er det mulig å utvide holdeplassarealet. Holdeplassen ved Sandslivegen er i retning sentrum gitt en utvidet plattform. Ved terminalen i Birkelandsskiftet er det avsatt noe areal som gir rom for justeringer av løsning. Avgrensning mot Flyplassvegen og den endrede utgaven av Ytrebygdsvegen setter imidlertid grenser for hvilket areal som står til rådighet for reviderte løsninger. Ytrebygdsvegen er i planforslaget flyttet ganske langt østover. Riggarealer Parkeringsplassen ved Steinsvikvegen inngår i reguleringsplanen for byggetrinn 2, men området ved Nordahl Grieg vgs er tatt med i revidert reguleringsplan. Ved Petedalsmyra er midlertidige anleggsområder utvidet, men ikke på sørsiden av Sandsliåsen. Det er vurdert til at Sandsliåsen som offentlig vei sikrer adkomst til anleggsområdet. Det er vurdert som uheldig å tillate anleggsarbeid nært vannflaten og dette sidearealet er ikke utvidet. Midlertidig byggeareal langs Flyplassvegen er sikret, så langt det er mulig innenfor plangrensen levert til 1. gangs behandling. Dok 197 Bergen kommune, Grønn etat Det må tas stilling til hvilke tiltak som skal gjøres i forbindelse med vilttrekket som krysser traséen øst for Flesland. Bybanetraseen må ta hensyn til grønnstrukturen sør for Skranevatnet ved evt. omlegging av bekk. Bør gjøres i samråd med vassdragsforvalteren ved Grønn etat. Det må også tas estetiske hensyn, og det bør ikke gjøres inngrep i vassdragsstreng (Steinsvikbekken) eller kantvegetasjon eller gjøres tiltak som kan medføre forurensning av vassdraget. Steinsvikbekken er en svært viktig gytebekk for sjøaure, jfr. rapporten Sjøaurebekker i Bergen. Hjortetrekket er kommentert under dok 271. side 7. Bekker og våtmarksområder er søkt unngått i planleggingen. Der det er kryssingspunkter er det viktig at en er skånsom i anleggsfasen ved at det ikke gjøres inngrep i vassdragene og at avrenning til vassdrag sikres. Dette sikres gjennom bestemmelser i reguleringsplanen, i tillegg til lovverket for øvrig. Viltfaglig og vassdragsfaglig kompetanse vil bli konsultert ved videre prosjektering av anlegget. 5

6 Dok 207 Bergen kommune, Helsvernetaten Positiv til planforslaget, som tar hensyn til trafikksikkerhet, støy, plassering i landskap i forhold til eksisterende bebyggelse og universell utforming. Ingen kommentar Dok 209 Norges Vassdrags- og energidirektorat Kan ikke se at bybanetraséen kommer i vesentlig konflikt med vann og vassdrag. Ved kryssing av Sandslielven må bekken legges om på et kortere trekk. Ingen kommentar Dok 217 Forsvarsbygg Har ingen motforestillinger mot foreslått trasé, men vil reise innsigelse dersom alternativ trasé blir gjort gjeldende, da denne i større grad vil berøre forsvarets interesser. Hovedtraseen med holdeplass i nytt terminalbygg på Bergen lufthavn har ingen konflikt med Forsvarsbygg. Deres varsel om innsigelse gjelder et areal bak Statoil - stasjonen på Flyplassvegen. Dette arealet blir berørt dersom løsningen inn mot dagens terminal blir aktuell. Dette blir bare aktuelt dersom Avinor sitt prosjekt blir kansellert eller vesentlig utsatt. Ved mindre utsettelse vil det være aktuelt å avslutte Bybanen midlertidig ved Kokstad vest. Forsvarsbygg ønsker ikke å ha møte om saken nå siden de ønsker å se flere problemstillinger knyttet til deres arealer og planer i Bergen i en sammenheng i Kommuneplanens arealdel. Denne er under behandling. Dok 228 Bergen kommune, vann- og avløpsetaten Vedlegger VA-ledningskart. Bybanen kan komme i konflikt med off. ledningsnett og må legges om for å sikre fremtidig tilgjengelighet for drift og vedlikehold. Det er lagt en ny vannledning i ny g/s-veg langs nordsiden av Flyplassvegen fra nr.40/49 og vestover til bensinstasjonen. Det er uheldig dersom denne må omlegges. Steinsviktunnelen/Feråstunnelen vil krysse over eksisterende offentlig avløpstunnel. Dette må hensyntas og utbygger må ta kostnader ved evt. skader. I Sandsliområdet fungerer eksisterende myrer som fordrøyningsmagasin, og det må tas hensyn til at evt. masseutskifting av disse vil medføre endringer i avrenningssituasjonen som det må tas hensyn til. Ved kryssing av bekker må kapasiteten på bekkeløpet opprettholdes og tverrsnittet ikke reduseres. Det er ikke behov for VA-rammeplan, men reg.bestemmelsene kan heller angi at evtuelle konfliktpunkter med offentlig VA anlegg skal avklares i prosjekteringsfasen. Merknaden tas til etterretning. Vannledninger og øvrige ledningsanlegg i G/S-veien langs Flyplassvegen kan ligge i ro, bortsett fra i anleggsfasen der det må gjennomføres sikringsarbeider. Avløpstunnelen er kjent og skal ikke være noe problem ved drift av Steinsviktunnelen. Ivaretakelse av fordrøyningseffekter blir en del av videre prosjektering. 6

7 Dok 271 Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen Fylkesmannen ser svært positivt på kommunens grep for å oppgradere kollektivtransporttilbudet. Det forventes at kommunen som arealplanansvarlig aktivt bruker pbl for å støtte opp under en byutvikling som bidrar til å øke bybanens passasjergrunnlag, som gir redusert press på vegnettet og reduserte miljøvernkostnader. Bybanen vil gi et relativt godt kundegrunnlag, særlig på nordsiden av Flyplassvegen hvor traséen vil foresterke og bygge opp under byutviklingen i de mer urbane deler av Ytrebygda. Det legges til grunn at problematikken knyttet til eventuell avrenning fra utbyggingstiltak som berører vassdrag blir løst tilfredsstillende. Omlegging av vassdrag bør reduseres til et minimum. Avbøtende tiltak for hjortetrekket vest for Kokstad må samordnes med tiltak på vegnettet. Tiltaket for en bedre hjortekryssing i plan må løses i prosjekterings/byggefasen i samarbeid med FM og Statens vegvesen. Hjortetrekket på tvers av Flyplassvegen har ikke noen tiltak i det pågående byggearbeidet for ny gang - og sykkelvei og oppgradering av veien. Flyplassvegen vil ha et trafikkvolum mellom kjøretøy i døgnet. Selv med maksimal frekvens vil Bybanen passere under 500 ganger i døgnet. Hvis hjorten kommer seg over veien kommer den seg over banen. Det bør i videre overordnet planlegging vurderes hvor hjortetrekket evt skal passere gjennom nye planlagte næringsområder både på nordsiden og sørsiden av Flyplassvegen og Bybanen. Situasjonen er åpen og oversiktlig, og er ikke vurdert som et vesentlig sikkerhetsproblem. Dok 291 Statens Vegvesen Det vises til vedtatt trasé i kommunedelplanen, og at trasévalget som nå foreslås griper inn i riksveg 580 slik at denne ikke kan utvikles i tråd med fremtidige behov. Viser til at det tidligere er varslet innsigelse dersom det velges løsninger, bl.a. i Birkelandskrysset, som ikke kan tilfredsstille vegnormalene. Det er vanskelig å få tilfredsstillende innsikt i planmaterialet slik det er fremlagt, og det er heller ikke tilstrekkelig utredet. Høyder er ikke påført, og det er derfor vanskelig å kontrollere om vesentlige tekniske krav er oppfylt. Forholdet til riksveg 580 Flyplassvegen: Planlagt utvidelse av flyplassen og forventet fremtidig utbygging i området vil gi økt trafikk, og behov for fire felts veg med planskilte kryss på hele strekningen fra flyplassen til Rådalen. Den foreslåtte planløsningen for bybanen med bl.a. kryssing av Flyplassvegen i Birkelandskrysset, vil kunne stenge for en fremtidig utvikling av Flyplassvegen til en firfeltsveg med planskilte kryssløsninger. Ved Kokstad vest vil det også kunne bli behov for et fremtidig toplanskryss ved Storetveita, og bybaneløsningen må ikke stenge for en slik etablering. Der bybanetraséen er lagt på nordsiden av Flyplassvegen vest for Telenorbygget må forskyvningen av Flyplassvegen reguleres for å kunne gjennomføres. Vegvesenet har på denne bakgrunn innsigelse mot den foreslåtte løsningen på strekningen mellom Birkelandskrysset og Flesland. Dersom løsningen velges kreves dokumentasjon for at en firefeltsløsning kan gjennomføres, aller best ved at reguleringsplanen for bybanen utvides til å omfatte fremtidig Flyplassveg. Det foreslås en arbeidsgruppe med Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og vegvesenet for å komme frem til en omforent løsning på disse forholdene. Forholdet til Ringveg Vest: Nordvest for Birkelandsvatnet er det et konfliktpunkt mellom Bybanen, Ringveg vest og Ytrebygdsvegen. Det forutsettes at bybanetraséen legges under eksisterende Ytrebygdsveg og 7

8 at vegen heves flere meter i krysningspunktet. Det forutsettes også at Ringveg Vest vil krysse under bybanen i dette området, men det er ikke vist detaljerte planer for dette. Ved fremføring av Ringveg Vest vil det være grunn til å tro at området der bybanen krysser Ytrebygdsvegen vil være et aktuelt anleggsområde med innslag for tunnell. Dette vil kunne føre til problemer dersom bybanen bygges før Ringveg Vest, og det må derfor innarbeides et rekkefølgekrav om at etablering av forskjøring til tunnelen og bygging av tunnelprotal må gjennomføres som en del av bybaneutbyggingen. Det forutsettes at det er tatt tilstrekkelig hensyn til sikkerhetssonen langs høyspentlinjetraseen som krysser Ytrebygdsvegen ved Birkelundsvatnet. Trafikksikkerhet: Strekning 2 Råstøl/tunesflaten: Vegvesenet har gjennomført en risikoanalyse for Tunesflaten der de to alternative løsningene, miljøprioritert gjennom kjøring eller separering av trafikantgruppene er vurdert. På bakgrunn av risikoanalysen vil vegvesenet sterkt tilrå at alternativ 2 med separering av trafikantgrupper og kanalisering av kryssene til Steinsvikvegen blir valgt. Steinsviken: Det forutsettes at brukonstruksjon og plassering av søyler der bybanetraséen fra Steinsviktunnelen går i bru over Steinsvikvegen ved krysset til Austre Steinsvikåsen ikke kommer i konflikt med frisiktssoner i kryssområdet eller hidrer for drift og vedlikehold av fylkesvegen. Holdeplassen ved Statoil: Det er avsatt for liten bredde til at kryssing av myke trafikkanter kan foregå på en oversiktelig og trygg måte. Kollektivfeltet i Sandslivegen bør forlenges nordover slik at busslommen for sørgående busser starter i kollektivfeltet, og sykkelveg med fortau langs Sandslivegen må føres helt fram til holdeplassen for Bybanen. Gang- og sykkelvegløsninger: Det må etableres sikker sykkelparkering i tilknytning til bybanestoppene, og reg.planen må vise forskjell på g/s-veg og sykkelveg med fortau. Rådal: Tunnelportal ved km190 må forlenges for å gi plass til sykkelvei med fortau langs Steinsvikvegen. Det må ikke legggs opp til unødig kryssing av Steinsvikvegen, og det må etableres universell utformet rampe fra Steinsvikvegen til brua over Fanaveien til Lagunen. Råstølen: Det anbefales separering av trafikantgruppene ved Tunesflaten, med gjennomgående sykkelveg med fortau som er en del av hovedsykkelruten. Sandslivegen: Sykkelveg m.fortau som Statoil bygger må videreføres forbi holdeplassen i Sandslivegen. Sandslivegen til Kokstad øst: Positivt med god g/s forbindelse her. Bredden for myke trafikanter i Sandslitunnelen må økes til minst 5 meter. Kokstad øst Birkelandsskiftet: Hovedsykkelruten langs Ytrebygdsvegen og Flyplassvegen må være i henhold til Håndbok 017. Fravik må begrunnes og sendes til godkjenning. Det fremmes innsigelse mot de viste løsningene som ikke tilfredsstiller kravene i Håndbok 017. Birkelandsskiftet Kokstad: Sykkelveg med fortau langs Flyplassvegen på strekningen mellom Kokstadkrysset og Flesland som skal stå ferdig sommeren 2011 er ikke i tilstrekkelig grad tatt med eller vist i planforslaget. Gjennomgående sykkelveg med fortau på strekningen må ikke krysse Flyplassvegen. Kollektivterminalen ved Birkelandskrysset: Den foreslåtte terminalen har ikke tilstrekkelig størrelse til å betjene fremtidig trafikk og oppfyller heller ikke kravet til universell utforming. 8

9 Det er gjennomført to møterekker for å avklare forholdene som tas opp i Statens vegvsen sin merknad: En for hoved innsigelsespunktet knyttet til fremtidig utvidelse av Flyplassvegen En for øvrige merknader Det er kommet til enighet om alle punkt, og omarbeidinger av planforslaget har skjedd i nær kontakt med vegvesenet. Kortfattet er det følgende konklusjoner: Det er dokumentert at det lar seg gjøre å bygge en firefelts Flyplassveg med toplans kryss etter at Bybanen er ferdig bygget. Løsninger og areal videreføres i pågående planarbeid i området. Tiltak for å sikre byggbarheten av tredje etappe av Ringveg vest må også påregnes gjennomført. Enten i form av tilpasset linjeføring, sikring av fjellet eller en betongkonstruksjon. Gjennomføring sikres gjennom bestemmelse i Trafikksystemet ved Råstøl er omarbeidet, med kanalisering av kryss sammenhengende gang- og sykkelsystem på sørsiden av Steinsvikvegen og gangbro til fremtidig skole. Siktlinjer er lagt inn i Steinsviken Løsningene for buss, gang og sykkel, inkludert sykkelparkering er omarbeidet ved Sandlivegen Sykkelløsninger er gjennomgått og rettet opp i forhold til standardkrav. Når det gjelder innsigelsen er denne fremdeles under saksbehandling hos Statens vegvesen, men på grunnlag av det ovenstående er det godt håp om at denne frafalles før sluttbehandling av planforslaget. Dok 294 Byantikvaren Bybanetraseen fra Rå til Flesland har adskillig færre konfliktpunkter med kulturminner enn de foregående plansakene i forhold til bybanen. Det er to steder langs banen som blir ekstra vurdert. Dette er området ved stoppet Råstølen og utgangen Steinsviktunnelen. Slik banen nå er planlagt langs Fleslandsveien så vil planen spare kulturlandskapet langs denne delen av traseen. Gnr 120/5 er et av få gårdstun med et stykke innmark foran seg. Det leder en fin alle inn til våningshuset som har fine kvaliteter. Bybanen og stoppet kommer langs veien sør for gårdstunet. Byantikvaren vurderer virkingen på gårdstunet for å være minimalt, men vi er bekymret for presset dette området får. Bruket er avsatt til offentlig formål i kommuneplanen, Det er på gang planer om en skole på eiendommen. Det er viktig for strøkets karakter at noe av det åpne området foran gårdstunet bevares for framtiden slik at det fortsatt kan være en kvalitet for nærområdene. Utgangen av Steinsviktunnelen i Steinsviken er en vanskelig sak på det menneskelige plan. Eierne av Steinsvikveien 204 "Fjeldheim" har en stor kjærlighet til huset sitt og hus og eiendom bærer preg av at det tas vare på med stor omsorg. Det planlagte tunnelutløpet er slik at Steinsvikveien 204 er forutsatt revet i planen. Byantikvaren må i slike saker holde seg til sitt mandat og se strengt på kulturminneverdiene. Eiere av Steinsvikveien 204 har levert en grundig gjennomgang av huset og omgivelsenes historie. Byantikvaren har sammen med andre kilder lagt dette til grunn for vår uttalelse på dette punktet i planen. 9

10 Eiendommen har en ganske stor naturtomt som bærer preg av at den er godt holdt. Sammen med huset gir eiendommen en positiv verdi til området. Eiendommen har derfor en lokal verdi som et element fra den tidlige bebyggelsen av Steinsviken. Vi må likevel påpeke at bygningen som kulturminne ikke er spesiell. Selv om bygningen er godt holdt og har beholdt mye av sin karakter, så er det flere ombygde hytter i Bergen fra mellomkrigstiden. Det kan heller ikke etter Byantikvaren sin oppfatning knyttes regionale og nasjonale interesser til bygningen eller eiendommen. Vi vil også gjøre oppmerksom på at bybanen vil medføre store landskapsmessige inngrep i Steinsviken. Også på Feråstunnelinnslaget blir det store inngrep. Byantikvaren har ellers ingen merknader til planen. Området ved Fagerheim er under regulering til skole, flerbrukshall og boliger. Det søkes å ivareta den eldre gårdsbygningen og alleen opp mot denne. Bybanestoppet og adkomstvegene er tilpasset dette. Steinsvikvegen 204 er foreslått revet i planen. Vi registrerer at det ikke er spesielle kulturminneinteresser knyttet til bygget. Dok 295 Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune viser til reguleringsplan på høring - Bybanen på strekningen Rådal - Flesland - Byggetrinn 3. Saka var behandlet i Kultur- og ressursutvalget den : 1. Kultur- og ressursutvalet er positive til reguleringsplan for Bybanen, byggjetrinn 3 som eit viktig tiltak for å oppnå måla i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. 2. Areal og transport Bybanen betyr eit betre kollektivtilbod knytt til dei største næringsområda i regionen og utløyser nytt potensielt areal for utbygging. Bergen kommune må gjennom framtidige og pågåande planarbeid i bydelen leggje til rette for heilskapeleg planlegging som kan gje auka passasjertilfang til Bybanen. 3. Samferdsel Bybanen får totalt fleire passasjerar, men grunna topografi og etablert bustadmønster vil det framleis vere naudsynt å oppretthalda og vidareutvikla busstilbodet. I tilliggande reguleringsplanar må ein syte for låg parkeringsdekning og vidare utbygging av vegnett for gang og sykkel til bybanestoppa. Haldeplassane vil verte viktige knutepunkt og bør i enda større grad leggjast til rette som gode bytepunkt mellom andre framkomstmiddel og banen. Planen må gi meir rom for busshaldeplass med same kvalitetar som bybanestopp. Det må leggjast til rette for korttidsparkering for bil og stopp for av- og påstiging. Løysing for beredskap der det vert naudsynt med buss i staden for bane ved driftstans, må passast inn i planen. Det må utformast føresegner med krav om rekkjefølgje til: 10

11 Gang og sykkelveg til haldeplassane må vere ferdigstilt seinast ved opning av Bybanen. Busstopp ved haldeplass for bybane skal utformast med same standard som banestopp med omsyn til universell utforming og ly for vind og ver. 4. Arkitektur I føresegna knytt til ny gangbru over Birkelandskrysset må det stillast høge krav til formgjeving, materialbruk og utføring. Det er ein føresetnad at det må haldast ein plan- og designkonkurranse før søknaden om rammeløyve blir utarbeida, og at program for konkurransen skal godkjennast av kommunen. 5. Kunst Kultur og ressursutvalget syner til tidlegare fråseg i sak 47/10: " pkt 3 Kultur og ressursutvalet ber om at følgjande vert mer utfyllande omtalt og vurdert i planarbeidet vidare: Kunst langs Bybanen". Det er ein føresetnad at det vert utvikla ein plan for kunst langs bybanetraseen for dei neste byggetrinna av banen og at det vert teke inn i det vidare arbeidet for byggjetrinn 3. Planforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med representanter fra Hordaland fylkeskommune. Areal og transport Planforslaget regulerer i liten grad sidearealene, men en har søkt å legge holdeplassene slik at det er potensiale for videre utvikling og koordinering mot pågående planer. Videre planlegging vil bygge opp under bybanetraseen. Samferdsel Det er utarbeidet løsninger der bussholdeplasser trekkes nærmere bybanestoppet ved Råstøl, ved Sandslivegen og ved Sandli, slik at overganger og fleksibilitet i kollektisystemet ivaretas. Rekke følgekrav for å sikre utbygging av gang- og sykkelsystem er innarbeidet i 2.2.3, og Arkitektur Det legges inn bestemmelse om at design av brosystemet ved Birkelandsskiftet skal sees i sammenheng og gis høy kvalitet. Det er ikke ønskelig eller mulig å styre hvordan en slik kvalitet skal sikres. Det blir tema for videre prosjektering, i regi av Hordaland fylkeskommune, v Bybanen Utbygging Kunst Det er i kostnadsanslaget for byggtrinn 3 tatt med en egen post for kunst. Dette er ikke naturlig å legge inn i en reguleringsplan. 11

12 Fra private interesseorganisasjoner og bedrifter Dok 170 Norges Miljøvernforbund Bybanen bruker for lang tid til byen, og er ubrukelig for å flytte folk fra bil til bane. To veifelt langs sjølinjen må frigjøres til bybane fra Flesland til Haukeland sykehus og så til sentrum. Konkret trase med holdeplasser foreslås. Forslaget vil gi stor fleksibilitet og sørge for god fremkommelighet også i rushtrafikken. Det må bygges miljøtunnel med hjortebro i forbindelse med hjortetrekkene mellom Liland og Birkeland. Hovedtrase for Bybanen mellom Sentrum og Flesland ble vedtatt i kommunedelplanen for ca 10 år siden. Senere er denne traseen tatt inn i gjeldende kommuneplan. Hjortetrekket er kommentert i dok 271. Dok 176 Fortidsminneforeningen avdeling Bergen og Hordaland Steinsviken Avsender påpeker at bolighuset i Steinsvikvegen 204 har kulturminneverdi, knyttet til historien med hytteutbygging i Fana og Ytrebygda i mellomkrigstiden en mellomperiode i utviklingen fra jordbruksbygd til moderne forstad. Det bør finnes en bybaneløsning som skåner huset og subsidiært bør det legges til rette for å reetablere huset etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Merknaden er ikke etterkommet. Det har ikke vært mulig å finne en akseptabel bybanetrasé som unngår konflikt med denne boligeiendommen. Dette er det redegjort for i Norconsultnotat N-020-NO av 3. desember Regulert løsning hindrer ikke reetablering av huset på dagens tomt. Det vil likevel være vanskelig å finne akseptabel veitilknytning uten å gå på bekostning av bebygde naboeiendommer. Dette er det redegjort for i Norconsult notat N-021-NO av 8. desember Det vises for øvrig til merknad fra Byantikvaren, dok 294. Dok 212 Plantasjen ASA v/ Rolf Herud Ytrebygdsvegen gnr 117 bnr 12 og 13 Avsender ber om at banetraseen flyttes nærmere Birkelandsvatnet for at Plantasjen skal kunne beholde dagens varemottak. Det listes opp nødvendige tiltak og økonomiske konsekvenser dersom banetraseen blir som i høringsforslaget. Det blir også anmodet om at anleggsarbeidene utføres i stille perioder for virksomheten, nemlig september- november og januar- mars. Merknaden er i hovedsak ikke imøtekommet. Det er gjennomført møte med grunneier og leietaker på eiendommen, der muligheter for omarbeiding og tilpasning ble gjennomgått. Der vil bli vesentlige konsekvenser for Plantasjen og behov for ombygging. Videre praktisk arbeid vil skje i forbindelse med prosjektering og grunnerverv/erstatning. Å skyve banelinjen sørover vil få konsekvenser for traseen lenger øst 12

13 og vest. Det vil gjøre det vanskelig å få til Sandslitunnelen og å få til en kryssing under Ytrebygdsvegen. Bygging av bybane slik det er vist i reguleringsplanen vil innebære omlegginger av driften til bedriften Plantasjen, noe som trolig vil gi grunnlag for en erstatning. Reguleringsplanen fastsetter ikke tid på året for gjennomføring av anleggsarbeidet, men det legges til grunn at dette skjer i samarbeid med grunneier og næringsvirksomheten på stedet, dersom praktisk mulig. Dok 215 Rambøll pva Statoil Sandsli gnr 116, bnr 117 Avsender ber om at det sikres trafikksikker kryssing av banen for adkomst til planlagt barnehage og at skjæring langs banen sikres for barns lek. Det forutsettes at Bybaneutbygger reetablerer planlagt gangbro mellom Sandslivegen 90 og Sandslihaugen 30. Det må legges til rette for at gang-/ sykkelvei mellom Statoils anlegg i Sandslivegen 90 og Sandslihaugen 30 kan knyttes til gang- og sykkelforbindelse langs banen. Det er lagt til rette for en lysregulert kryssing av banen for den sørøstlige armen på Sandslimarka. Ved utbygging av banen vil det bli fulgt normale regler for sikring av høydeforskjeller. Det legges til grunn at Statoil har fått informasjon om planlagte høyder for Bybanens trasé og derfor har planlagt interne gangbroer slik at de er tilpasset kryssing av banen. Dok 223 Plantasjen v/ Rolf Herud Ytrebygdsveien 58 Banetraseen bør flyttes nærmere Birkelandsvatnet for at Plantasjen skal kunne beholde dagens varemottak. Det listes opp nødvendige tiltak og økonomiske konsekvenser dersom banetraseen blir som i høringsforslaget. Det blir også anmodet om at anleggsarbeidene utføres i stille perioder for virksomheten, nemlig september- november og januar- mars. Merknaden er i hovedsak ikke imøtekommet. Se kommentarer til merknad 212. Dok 227 Birkeland hagesenter AS v/ Erling Birkeland Ytrebygdsveien 18. Avsender beskriver de dramatiske konsekvensene tiltaket vil ha for virksomheten. Det blir redegjort for driften og konsekvensene, inkludert konsekvensene av nødvendige omlegginger i driften og behov for å flytte varemottak og dermed snu hele butikkanlegget. Store deler av bygningsmassen står på peler og anleggsarbeid vil medføre fare for skader på privat vann- og avløpsanlegg. Hindringer for trafikk til og drift av virksomheten vil innebære omsetningssvikt med tilhørende krav om erstatning. Merknaden er ikke imøtekommet. Se kommentarer til merknad

14 Dok 235 Telenor Norge AS Forslaget vil berøre Telenors trasé som er under arbeid på vegprosjektet langs Flyplassvegen. Traséen er valgt etter avtale med Statens Vegvesen, og Telenor finner det urimelig med en ny konflikt allerede før anlegget er ferdigstilt, og merkostnader bør vurderes dekket av utbygger Bybanen. Ledninger vil kun bli berørt i et kort strekk der Bybanen krysser under ledningsanlegget. Denne konflikten er kun i anleggsfasen, og blir trolig løst med sikring av ledningsanlegget. Dok 238 FAU, Skranevatnet skole Skranevatnet skole Avsender ønsker bedre trafikksikkerhet ved fotgjengerkryssing av banen og påpeker at dette vil være skoleveien for flere barn i området. Det blir etterlyst bedre løsninger en det som er vist. Merknaden er i hovedsak ikke imøtekommet. Det er spesielt ved kryssingene nord i Sandslimarka det kan være konflikt mellom skolebarn og Bybanen i dette planforslaget. Det er gjennomført egne sikkerhetsvurderinger, som konkluderer med at lav hastighet, god sikt og signalregulert kryssinger er tilstrekkelige tiltak. Punktene følger imidlertid prosjektet videre gjennom fareloggen, og en vil kunne vurdere ytterligere tiltak i senere faser. Det er plass til evt tiltak. Se for øvrig kommentarer under merknad 218. Dok 247 OPUS Bergen AS pva Millenniumbygget AS og SparKjøp AS Gnr.111, bnr.90 og 136 Millenniumbygget AS bemerker at det har vært dårlig informasjon undervegs. Den planlagte bybanetraséen vil komme i konflikt med infrastruktur som nå legges i forbindelse med Flyplassveien, og dette burde vært samordnet. Bybanen vil gå tett inntil begge byggene, og dette vil føre til betydelige ulemper i anleggsfasen. Sprengning i anleggsperioden vil utgjøre stor risiko for pressen i Millenniumbygget, som er et finstilt og komplisert teknisk maskineri. Sprengning vil også innebære risiko for Sparkjøpbygget og robotsystemer på lageret her, samt fjernvarmeanlegget de har i berggrunnen. Dersom forslaget legges til grunn videre, forutsettes geotekniske undersøkelser. Det foreslås primært at traséen følger sørsiden av Flyplassvegen, i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Bybanen. Alternativt kan Bybanen legges opp i dagen nord for Flyplassvegen, men må da planlegges i tett dialog med Millenniumbygget og Sparkjøp AS. Grunneierne er varslet i henhold til lovverket. Fagavdelingen innser imidlertid at det hadde vært ønskelig med direkte dialog på et noe tidligere tidspunkt med disse to store bedriftene. Endret løsning fra kulvert til dagtrase vil gi mindre konflikt i forhold til ledninger, gang/sykkelveg og trykkeri i Millenniumsbygget. Det vil bli mindre behov for sprenging nært byggene. Planforslaget som var på høring viser Bybanen i en dyp løsning (kulvert/tunnel) under og langs Flyplassvegen. Som planbeskrivelse og sak til førstegangs behandling beskrev, er det nå arbeidet nærmere med vertikalnivået på denne traseen. Revidert planforslag er å løfte Bybanen opp i dagen langs Flyplassvegen så fort som mulig etter kryssingen under veien. 14

15 Banen blir da liggende langs den nybygde gang- og sykkelveien, uten å berøre denne annet enn ved kryssingen. Boligområdet i Kokstadflaten og de to industribyggene til Spar og Millennium får dermed Bybanen nært innpå seg. Industribyggene Spar og Millennium blir berørt ved at de mister noen parkeringsplasser og at adkomstveien rundt Spar må legges litt om. Fagetatens vurdering er at dette er tilpasninger som er mulig å løse på en praktisk måte på de store eiendommene. Det er gjennomfør detaljert innmåling på stedet og opptegning av snitt, som de berørte har fått. Begge byggene har aktivitet som er sensitiv for vibrasjoner (spesielt gjelder dette trykkeriet i Millennium), noe som bestemmelsene sikrer at blir tatt hensyn til både i anleggsfasen og i driftsfasen. I følge ekspertene hos Norconsult og NGI er dette ikke noe problem. Målinger av vibrasjoner fra Bybanen er nylig gjennomført, og disse ligger langt innefor de aktuelle grenser. Det er tatt med to spesielle bestemmelser for å sikre forholdet: og men den generelle bestemmelsen om vibrasjoner, 3.2.5, gir egentlig tilstrekkelig sikkerhet for vibrasjoner i driftsfasen. Bybanen gir rett og slett ikke så mye vibrasjoner. Dok 256 Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap BIR Stiller krav til etablering av avfallsløsning som returpunkt for glass- og metallemballasje langs bybanetraséen. Planen må sikre tilredsstillende fremkommelighet og tilrettelagt kjøremønster for bossbiler (L i veinormalen). Ber om at krav til avfallshåndtering innarbeides i fellesbestemmelsene for at plassering og utforming av avfallsløsningen skal være en del av illustrasjonsplan, og rekkefølgekrav om ferdigstillelse av avfallsanlegg før midlertidig brusktillatelse / ferdigattest. Innspill tas til etterretning. Planen sikrer tilfredsstillende fremkommelighet og tilrettelagt kjøremønster for bossbiler (L i veinormalen). Det sees ikke som naturlig å ha returpunkt på holdeplassene, der en ønsker minst mulig biltrafikk. Dok 259 Skanska Bolig Råstølen, Gnr 120 bnr 5 Avsender påpeker at det i Fagerheimområdet (ved Råstølen, nord for Steinsvikvegen) er vedtatt oppstart av reguleringsarbeid for områdeplan med sikte på å tilrettelegge for ny skole og boligbebyggelse. Det bes om at underformål i midlertidig anleggsområde settes til fremtidig planlagt utnyttelse til bolig og skole. Det blir gitt merknader til planlagt midlertidig anleggs- og riggområde og bedt om at disse reduseres og tilpasses skissert utbygging, særlig boligutbygging på den vestre delen av Fagerheimsflaten som vil ha en raskere fremdrift enn skoleutbyggingen i øst. Det blir også bedt om at sidearealer til banen, regulert til annen banegrunn, reduseres for å legge til rette for en arealeffektiv boligutbygging. Avsender ber om møte. Det uttrykkes støtte til å omforme Steinsvikvegen til en miljøgate. Merknaden er i hovedsak ikke etterkommet. Det er vurdert som mest korrekt at midlertidige anleggsområde får underformål i tråd med vedtatt plan, i denne sammenheng kommuneplanens arealdel. Erfaring viser at det er behov for store områder til rigg og drift av tunnelanlegg og Fagerheimsflaten er svært godt egnet med veitilknytning og beliggenhet mellom to tunneler. 15

16 Det tas med videre i prosjektet at det er lengre tidshorisont for skoleutbygging enn for boligutbygging og at anleggsområdet i størst mulig grad bør legges øst for eksisterende allé. Areal avsatt til annen banegrunn beholdes inntil videre som eksklusivt baneareal da det vil være behov for areal til terrengmurer der banen ligger lavere enn terrenget rundt. Det er ikke angitt byggegrense fra banen, men regulert banetrasé og sideareal skal ivareta avstandskrav. Bestemmelsene endres ved at det omtales at gang- og sykkelvei GS5 og annen veigrunn AVG 28 kan tilpasses planarbeid for gnr 120 bnr 5. På bakgrunn av merknader fra kommunens samferdselsetat, sykkelplanleggere og Statens vegvesen er miljøgateløsningen forlatt og Steinsvikvegen reguleres med separert trafikksystem. Det er naturlig at Skanska samordner sine utbyggingsplaner med Bybanen Utbygging, slik at en kan avklare grensesnitt og realisere eventuelle samordningsgevinster ved felles utbygging. Dok 265 BKK AS Høyspentkabler og fjernvarmerør som blir lagt i bakken under g/s vegen nord for Flyplassvegen vil komme i konflikt med bybanetraséen på deler av strekningen. Ber om at traséen legges sør for Flyplassvegen, der landbruks- og kulturminneinteressene bør vike for de viktige samsfunnsinteressene ved utbygging av Bybanen. Tilkomst til depot og verksted for Bybanen i Kokstad Vest vil kunne løses. At bybanestoppet flyttes til sørsiden av vegen bør ikke være problematisk og vil føre stoppet nærmere evt. nye næringsområder i dette området. Å legge traséen på nordsiden vil også være mer kostbart. Ledningseierne vil ikke akseptere å dekke merkostnader ved flytting av nylagte ledninger. Ledninger vil kun bli berørt i kortere strekk, ved kryssing under Flyplassvegen i kulvert. Denne konflikten er kun i anleggsfasen, og blir trolig løst med sikring av ledningsanlegget. Trase er lagt på nordsiden for å unngå konflikt mot kulturlandskap/jordbruksinteresser på Liland og mulig konflikt i forhold til framtidig 4 felts motorveg. Dok 266 OPUS Bergen AS pva Aberdeen P-N Kokstadvegen 23 AS Er positiv til foreslått plassering av Kokstadstoppet. Eiendommen er under utvikling og regulering til næringspark med nytt areal på ca m2. Det forutsettes at adkomsten til eksisterende bebyggelse blir minst like god etter etablering av gangaksen GS103. Det må tillates kryssing av gangadkomst til kundeparkering og HC-plasser. Varelevering på østsiden må sikres adkomst pga logistikk internt i bygget. Det må sikres snumuligheter i forbindelse med de to vareportene på sørsiden av bygget (disse ligger på ulikt nivå). Det vil være behov for flere atkomster mot nord fra a_kv102. Det må også sikres atkomst til varelevering og parkeringsplasser i anleggsperioden. Det bør avklares nærmere hvor lenge det er aktuelt å ha det midlertidige riggområdet båndlagt. Det må legges til rette for at det i fremtiden kan etableres en sammenhengende parkeringskjeller i kulvert under fremtidig gangakse. Det bes om dialog vedr. utforming av adkomst fra Breiholten. Det er gjennomført flere møter med Aberdeen Property, som holder på å planlegge en stor utvikling på Nera-tomten, med i hovedsak kontorbygg. Løsningene som ligger i planforslaget er kommunisert med grunneier, og blir lagt til grunn for deres eget prosjekt. Det vil i prosjektering, grunnerverv og utbygging være mange grensesnitt mellom de to prosjektene som må avklares. Fagetaten har valgt å beholde adkomst til Aberdeen på sørsiden av byggene 16

17 opp i Kokstadvegen (på tross av at denne er tatt ut av planforslaget som adkomst til Breiholten), slik at det er mulig å rendyrke forbindelsen mellom stoppet Kokstad Vest og Kokstadvegen mest mulig som gang- og sykkelakse. Denne forbindelsen er viktig og bør ha høy kvalitet og få bilkryssinger. Dok 268 Bergen Tomteselskap AS Bybanestoppet for Kokstad burde vært ligget mer sentralt for å bygge opp under Kokstads behov for identitet og et sentralt knutepunkt. AVT (trafikkareal) i krysset mellom Ytrebygdsvegen og Flyplassvegen endres til BA (byggeareal) og utvikles til kontorarbeidsplasser sammen med gnr./bnr. 114/3 og 367. Bybanestoppet bør ligge som et visuelt målpunkt i gangveiaksen GS103, og trekkes lengst opp mot Kokstad slik at området rundt stoppet kan bygges ut urbant og tett. Bybanen bør ikke flyttes til østsiden av vegen, da det ytterligere vil svekke bybanetilbudet til Kokstadområdet. Stoppet ved Sandslivegen bør styrkes ved at planområdet rundt stoppet utvides. Planforslaget er drøftet med Bergen tomteselskap og deres pågående planarbeider i området. Det legges opp til å beholde holdeplpassplasseringen i gangaksen fra Kokstadvegen, slik BTS ønsker. AVT (annen veggrunn tekniske anlegg) reguleringen ved Birkelandskrysset er midlertidig på grunn av behov for areal i anleggsfasen. Endelig arealbruk blir fastsatt i pågående privat reguleringsplan for området. Dok 280 Telenor Ytrebygdsvegen 215 Planlagt trasé vil beslaglegge store deler av eiendommen og frata muligheten for å realisere utvidelser. Videre vil de støysvake områdene for kontorfløyene bli borte. Dersom forslaget videreføres bes det om at banetraséen føres noe vekk fra eksisterende bebyggelse og at kurvaturen gjøres mindre skarp. Traséen bør søkes lagt utenfor Telenors eiendom. Trafikkrisiko ved at Bybanen skal krysse innkjøringsvei og gangfelt i plan til Telenorsenteret. Mener det vil bli risiko for kødannelser ned til Birkelandskrysset og videre på tilkjørselsvegene. Ber om å få oversendt de analyser som er gjort med hensyn til trafikkanalyser og trafikksikkerhet. Eiendommen vil bli direkte berørt av tiltaket. En omlegging av banen utenfor Telenor sin eiendom vil ikke gi en tilfresstillende løsning totalt sett. Trafikksikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. Trafikkanalyse er gjennomført og denne viser at det vil bli akseptabel avvikling når krysset mot Ytrebygdsvegen signalreguleres. Trolig vil tikomsten bli bedre enn den er i dag, spesielt i ettermiddagsrush. Dok 290 Avinor AS Sikkerhetsområdet i forbindelse med evt. ny parallell rullebane på Flesland vil strekke seg over traséen til Bybanen. Tunnel eller kulverttak bør derfor trekkes ut til min 100 m fra senterlinjen på rullebanen. Høyden på traséen må også avklares, da Avinor pr. i dag ikke har avklart høydeplassering på den nye banen. Det er vist to traséer i reg.planen. Traséen frem til eksisterende terminalbygg skal kun benyttes dersom Avinor ikke klarer å ferdigstille nytt terminalbygg i henhold til intensjonsavtale som skal inngås. Det er viktig at området vist på 22-T0005-V2 og 22-T0006-V2 ikke blir liggende som regulert til bybane dersom den andre traseen blir bygget. 17

18 Det er gjennomført flere koordineringsmøter med Avinor, for å sikre en god kobling mellom ny terminal og Bybanen. De to prosjektene har gjensidig nytte av hverandre og det lagt en ambisiøs løsning til grunn for planforslaget. Tunnelpåhugget ligger slik at Bybanen vil være under bakken ved passering av senterlinja for ny rullebane 2. Det er sikret gjennom bestemmelser at midlertidig trase frem mot dagens terminal tas ut av planen så snart arbeidet på trase til ny terminal er igangsatt, se Dok 292 Vital Eiendom AS Sandslimarka gnr 115, bnr 141 og 242 Avsender ber om at det planlagte utbyggingsvolumet opprettholdes på eiendommen slik det har vært vurdert i en reguleringsplan som har vært til førstegangsbehandling. Det blir også bedt om at de negative konsekvensene for tomten i anleggsperioden blir gjort så små som mulig. I forslag til regulering for bybanetrasé blir den søndre delen av utbyggingsområdet redusert vesentlig. Uttalte krav om grønn sone mot nord vil gi ytterligere reduksjon av byggeområdet på tomten. Avsender hevder at dette kan kompenseres med større byggehøyde og delvis nedgravd underetasje og to underjordiske parkeringsplan. Det forutsettes at eksisterende antall parkeringsplasser på tomten kan opprettholdes med et tillegg for parkering til ny utbygging iht gjeldende parkeringsnorm. Det blir også understreket viktigheten av å beholde dagens parkeringsplasser i bybanens anleggsperiode. Merknaden er ikke imøtekommet. Det er gjennomført flere avklaringsmøter med Vital. Det skal være mulig å utvikle eiendommen deres med det samlede volum som de ønsker. Fordelen for selskapet er en vesentlig forbedret tilgjengelighet med Bybanen. Av hensyn til fremdrift for gjennomføring av bybaneutbyggingen er planforslaget utformet for å legge til rette for en god områdeutvikling uten at planen tar opp i seg andre store utviklingsprosjekter. Bybanereguleringen fastsetter ikke parkeringsbestemmelser for tilliggende næringsområder. Høyder, parkeringsdekning, adkomst osv må derfor behandles i Vital sin reguleringsplan. Dok 298 Millenniumsbygget AS 18

19 Merknaden er ikke imøtekommet Traseen er ikke foreslått flyttet til sørsiden av Flyplassvegen. Det er avholdt tilleggsmøter på grunnlag av revidert planforslag med eierne av Spar og Millenniumsbygget. Det er fagavdelingens vurdering at det nå er meget god dokumentasjon på at vibrasjoner er et tema som kan håndteres i anleggs og driftsfasen. Til dette har vi grunnlag fra Norconsult og NGI som sier at: Når bygninger og/eller bane ligger på berg er vibrasjonsnivåene generelt lave. Målinger utført langs første etappe av Bergen Bybane Sentrum Nesttun bekrefter dette og viser vibrasjonsverdier som ligger langt under mm/s også i korte avstander fra sporet. Vi bedømmer derfor ikke at vibrasjoner fra Bybane i drift vil kunne skape problemer for trykkeriet forutsatt at de oppgitte grenseverdiene er korrekte. I forbindelse med sprengning i anleggsfasen vil imidlertid vibrasjonsverdier over grenseverdien kunne oppstå og det må tas hensyn til dette. Vi har innarbeidet en bestemmelse som konkret håndterer forholdet til vibrasjonskravene på eiendommen, ved at utbygger må dokumentere hvilke vibrasjoner de vil skape og prosjektere inn nødvendige tiltak og sikkerhetsmargin Se for øvrig Dok

20 Fra private høringsparter Dok 180 og Dok 251 Georg Bye-Pedersen Sandslihovden 20 Avsender påpeker at linjen ved å trekkes noe nordover vil gi en mindre presset situasjon ved avkjørsel til Sandslihovden og spesielt Sandslihovden 6. Foreslått løsning fjerner dagens gjesteparkering. Det anbefales å stikke ut ny veilinje i marken for slik å kvalitetssikre den planlagte løsningen. Merknaden er i hovedsak ikke etterkommet. Banen er ikke trukket nordover da dette ville vanskeliggjort tunnel- løsningen like vest for det planlagte stoppet Sandsli. Ny veiføring for den søndre delen av Sandslihovden er derimot trukket noe nordover mot banen for å gi en mindre trang avkjørsel der det kan opparbeides en endret løsning for gjesteparkeringen. Det er vurdert som tilstrekkelig avstand til bolighusene, selv om Bybanen er et nytt element i området. Dok 181, 184 og 211 Kaare Andvik pva Kristine og Leif Andvik Kokstadflaten 14, gnr.111, bnr.7 og 52 Tunnelmunning vil bli på deres eiendom, her er det en eksisterende septiktank med spredning. Tunneltrasé medfører at både vann og avløp må etableres på nytt for eiendommene Kokstadflaten 8, 10, 14 og 16. Planforslaget griper sterkt inn i bomiljøet i området, og deres bolig vurderes til å bli ubeboelig da den blir liggende på kanten av en høy skjæring. Tiltaket vil også være estetisk svært upassende. Tilleggsmerknad: Støtter vegvesenets forslag om å legge bybanetraseen på nåværende vegbane etter stoppested Telenor til stoppested Kokstad vest. Har ingen innvendinger mot at deres bnr.7 blir berørt av dette. Planforslaget som ble lagt på høring viste en kulvert-løsning langs nordsiden av Flyplassvegen. Samtidig var det eksplisitt sagt i saken at en vill se på muligheten for å løfte Bybanen opp i dagen langs Flyplassvegen så fort som mulig. Revidert planforslag vier en slik løsning, der Bybanen blir liggende under bakken forbi alle boligene med adresse Kokstadflaten Tunnelportalen er beregnet å bli liggende i vestenden av hagen til nr 16. Øvrige hager kan reetableres på kulverttaket i slutten av anleggsfasen. Eiendommene blir dermed sterkt berørt i anleggsfasen, men bearbeidet løsning vil gi en bedre permanent situasjon enn opprinnelig forslag. Vann- og avløpsanlegg erstattes i deg grad det blir ødelagt av anleggsarbeidene. Det kan være naturlig å benytte anledningen til å knytte eiendommene langs Kokstadflaten til offentlig VAnett. Det pågår for øvrig planarbeid i Kokstad i regi av Bergen Tomteselskap som også inkluderer boligområdet Kokstadflaten I arbeidet med innsigelsen fra Statens vegvesen blir området også pekt på som et mulig kryssområde for Flyplassvegen. Endelig arealbruk vil bli fastsatt i Bergen Tomeselskap sin reguleringsplan og/eller pågående Kommunedelplan for Liland, Espeland, Birkeland. 20