«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

Transkript

1 Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange personer med en tilstand innenfor autismespekteret har spesielle hobbyer og interesser. Omsorgspersoner, støtteapparat og samfunn bør dra større nytte av dem. Be gren se de, gjen tat te, spe sielle in ter es ser og ak ti vi te ter hos per so ner med en til stand in nen for au tis me spek te ret dvs. au tis me, aty pisk au tis me og Asperger-syn drom (AS) er et fa sci ne ren de og lite stu dert fe nomen. En styr ke ba sert til nær ming til dis se in ter es se ne kan bi dra til for stå el se av læ restil og ster ke si der hos dis se per so ne ne. Gjen nom en slik for stå el se kan om sorgsper so ner og støt te ap pa rat gjø re det let te re for dem å tak le hver dags li vets ut ford ringer. Rundt 90 pro sent av per so nene med en til stand in nen for au tis me spek te ret har én el ler noen gan ger fle re spe sielle in ter es ser som opp tar dem i be ty de lig grad (Bashe & Kirk by, 2005; Klin, Danovitch, Merz & Volkmar, 2007). En del av dis se bar na, og sær lig de som får AS-dia gno se, kan helt fra 3-års al de ren lære seg sto re meng der fak ta om et spe sielt emne, og noen kan ha mer enn én inter esse. In ter es se ne er re la tivt kon sis tente, men kan hos noen skif te over tid. Det er iden tifi sert mer enn 250 for skjel lige interesseemner hos per so ner in nen for au tis me spek teret (Klin mfl., 2007). Mo no ma ne, gjen tat te og snev re in ter esser og ak ti vi te ter er ned felt i de of fi si el le dia gno se ma nua le ne DSM-IV-TR (APA, 2000) og ICD-10 (WHO, 1993) som ett av ho ved kri te rie ne ved au tis me og AS i tillegg til de øv rige ho ved kri te rie ne, som svek ket evne til so si alt sam spill og svek ket ver bal og nonverbal kom mu ni ka sjon. De spe sielle in ter es se ne og ak ti vi te te ne kan inn de les i at ferd av la ve re og høye re orden. La ve re-or den-at ferd er knyt tet til lave re ut vik lings- og funk sjons ni vå, med en en kel, ste reo typ og sen so risk at ferd, led saget av mot stand mot for and rin ger. Høye reor den-at ferd er mer kom pleks, med bed re kog ni ti ve fer dig he ter; per so nen har mer «avan ser te» in ter es ser og fer dig he ter in nenfor et spe sielt om rå de (Szatmari mfl., 2006). I den ne ar tik ke len vil jeg pre sen te re forsk ning som fore lig ger om kring fe no menet spe sielle in ter es ser hos per so ner med en til stand in nen for au tis me spek te ret, med sær lig vekt på de med dia gno sen AS. Kli niske ob ser va sjo ner av mål grup pen og aspergerpersonens egne er fa rin ger blir også tatt opp. Sam ler in for ma sjon om ting og tang Barn med au tis me og AS kan sam le sto re men ger in for ma sjon om det som in ter es serer dem. De fles te har en for kjær lig het for ob jek ter som f.eks. hjul på le ker, flas ker, sko, glo bu ser, kart og pen ner. And re em ner er kol lek ti ve trans portmid ler, pas sa sjer lis ten på Ti ta nic, Rommels ør ken krig, or ka ner, geo gra fi, as tro no mi, pla ne ter, ma te ma tikk, kje mi el ler dyr. For en uten for stå en de kan noen av em ne ne som dis se per so ne ne til trek kes av, sy nes sære, ob sku re og ste ri le. Med et «fo to gra fisk» min ne og en ut preget sans for de tal jer kan per so ner med AS lag re sto re meng der fak ta i hu kom mel sen. Kunn ska per om data, da ta gra fikk og da tapro gram me ring kan være frem ra gen de, og det te er fer dig he ter som ofte verd set tes av jevn ald ren de, van li ge barn og ung dom mer. Den sam me grad av moti va sjon er der imot ofte to talt fra væ ren de når per so ner med au tis me og AS blir satt til å ar bei de med noe som ikke in ter es se rer dem. Ka rak te ristisk for man ge med AS er imid ler tid at de er ge ne relt tål mo di ge og ut hol den de (Sø 218 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Spesielle interesser hos personer med Asperger-syndrom der strøm, Råstam & Gill berg, 2002), sær lig når de får hol de på med noe de li ker. Krea ti ve og so si alt ak sep ter te in ter es ser De spe sielle in ter es se ne kan være av kreativ ka rak ter, som frap pe ren de teg ne- og ma le fer dig he ter (My ers mfl., 2004; Wiltshire, 2008). Mu sikk in ter es se og mu si ka litet er også van lig blant de med au tis me og AS (Mer ci er, Mottron & Bel le vil le 2000). Noen er eks tremt mu si kal ske og kan ha abso lutt ge hør (Her me lin, 2001). Iføl ge Fitzge rald (2005) had de fle re av de sto re kompo nis te ne som Beet ho ven, Bruck ner, Satie og Bar tok kla re aspergertrekk. Noen in teres ser kan imid ler tid være pro ble ma tis ke, idet en mind re tall av ten årin ger med AS kan fa sci ne res av ek sem pel vis vå pen, dy namitt, gift stof fer og dø den. And re men nes kers re spon ser på au tis tiske per so ners spe sielle in ter es ser av hen ger i stor grad av hvor so si alt ak sep tab le in teres se ne er. Barn og ung dom med AS som snak ker i det uen de li ge om tann børs ter og elek tris ke led nin ger, fram trer na tur lig vis som mer sære enn de som snak ker om hester el ler fot ball. De spe sielle in ter es se ne er selv valg te og selv lær te, ikke for di dis se barna og ung dom me ne vil ha noe som en «in» i ti den, men gan ske en kelt for di det in ter esse rer dem. Klin og med ar bei de re (2007) på pe ker at noen barn med AS fø ler vel dig sterkt for in ter es se ne sine, som på vir ker «their mood and mo tiv ation in striking ways» (s. 98). Når det gjel der voks ne med AS, foretrek ker man ge hel ler å skri ve enn å for tel le om sin spe sielle inter esse. In ter es se ne kan ut vik le seg til en hob by, og i noen til fel ler også til et fram ti dig yrke; den voks ne blir ofte be trak tet som en eks pert in nen for sitt spe sielle om rå de. Noen har mer van li ge in ter es ser Noen med AS kan ha mer van li ge in ter esser som for ek sem pel dyr, rid ning og sport, og sær lig den type sport som stil ler krav til ut hol den het (Attwood, 2006). Både gut ter og jen ter kan ha sam me type inter esse, for ek sem pel å spe sia li se re seg på Ti ta nic, Rommels ør ken krig el ler å sam le på vis se ty per kort og bil der. And re til eg ner seg fakta in nen for et po pu lær vi ten ska pe lig om råde. Noen med AS, sær lig jen ter, kan ha inter esse for kunst, film, TV-pro gram mer, vi deo og dyr (Bashe & Kir by, 2005). In teres sen for dyr, men også kunst, er for holdsvis van lig blant jen ter med AS. Dy re ne er mer for ut sig ba re enn men nes ker og kan i noen til fel ler bli en er stat ning for dem (Attwood, 2006). Kjønns for skjel ler Det er imid ler tid vis se for skjel ler mel lom gut ters og jen ters in ter es ser. En jen te med AS kan ha en inter esse som er ty pisk for jen ter, som å sam le på barbiedukker. Forskjel len er imid ler tid at jen ta sam ler på disse duk ke ne og kan ha langt fle re duk ker enn jen ter flest. Hun kan bru ke duk ke ne som fi gu rer til å re pre sen te re fak tis ke mennes ker hun kjen ner, og duk ke ne kan også bli al ter na ti ve venn inner. I mot set ning til en del jevn ald ren de jen ter opp le ves duk kene som støt ten de og in klu de ren de (Attwood, 2006). Det fin nes også eks emp ler på at sær lig jen ter med AS kan ut vik le in ter es ser for dikt ning og klas sisk lit te ra tur som for eksem pel Sha ke spea re og Dic kens. For noen kan dis se in ter es se ne bli star ten på en karrie re som for fat ter (Willey, 1999). Å lese og skri ve skjønn lit te ra tur kan dess uten bi dra til stør re inn sikt i and res tan ker, fø lel ser og in ten sjo ner, en for stå el se som er svek ket ved au tis me og AS (Ka land mfl., 2002, 2005). Em pi ris ke stu dier av spe sielle in ter es ser Det fore lig ger re la tivt få em pi ris ke stu dier av spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me el ler AS. I lø pet av de sis te åre ne har det imid ler tid blitt pub li sert en håndfull stu dier om det te em net. I en survey-un der sø kel se av for eldre til årige barn med AS un der søk te Baron-Co hen og Wheelwright (1999) innhol det i de spe sielle in ter es se ne til dis se bar na. De ko det in ter es se ne i ka te go ri er som blant an net fy sikk, ma te ma tikk, bio logi, psy ko lo gi, hånd verk, ru ti ner, fak ta, TV/ vi deo og sen so ris ke fe no me ner. Fors ker nes ho ved hy po te se ble be kref tet, nem lig at barn med AS er be ty de lig mer in ter es sert i em ner som er re la tert til det de kal ler «folkefysikk», enn til hver dags psy ko lo gi. I varie ren de grad vis te bar na i Asperger-gruppen inter esse for fy sis ke gjen stan der som ma ski ner, kjø re tøy, da ta ma ski ner og as tro ABSTRACT «I love steam trains»: A resourcebased approach towards utilizing the special interests of per sons with autism and Asperger syndrome. The purpose of this re view art icle was to evaluate the impact of the special, circumscribed interests that characterize in di viduals with Asperger syndrome (AS). Stu dies that encompass this area suggest that these interests are of considerable value: Child ren and adolescents with autism and AS should be encouraged to use their assets and show other peop le what they can achieve with in certain areas, in school and everyday life. Re search ers and teachers can build upon and utilize these valuable interests so that stu dents are able to progress towards their academic, social, emotional, communicative, and be hav ioural goals. Key words: circumscribed interests, autism spectrum disorders, Asperger syndrome, mo tiv ation, po si ti ve/nega tive impact. no mi. De had de der imot mind re inter esse for re la sjo ner mel lom men nes ker enn en grup pe barn med Tou ret te-syn drom. Til tross for at fa sci na sjo nen for em ner med til knyt ning til fy sis ke gjen stan der var størst, var bar na også in ter es sert i te ma er re la tert til blant an net bio lo gi, så vel som til ma tema tikk, sor te ring, ka te go ri se ring og TV. Mu lig he ten for at bar nas inter esse kun ne skå res i fle re av ka te go ri ene, for ek sem pel å hus ke fak ta med til knyt ning til fy sis ke emner, ble imid ler tid ikke un der søkt i den ne stu dien. South, Ozonoff og McMahons (2005) stu der te spe sielle in ter es ser hos 40 barn og ung dom mer med AS og høyt fun ge ren de au tis me. De fant at noen av de van lig ste inter es se ne var ja pansk ani ma sjon, ver densrom met, fy sikk, vi deo spill og In ter nett, samt me ka nis ke inn ret nin ger, hel ter, di nosau rer, rep ti ler og gna ge re. Et be ty de lig antall av bar na med AS in ter es ser te seg også for his to ris ke be gi ven he ter og tek nis ke manua ler. Beg ge grup pe ne lær te om in ter es sene sine ved å lese om dem, sam le re la ter te ob jek ter, se på TV el ler spil le vi deo spill. Me ka nisk til eg nel se av fak ta var en sent ral innlæringsmåte. South og med ar bei de re del te imid ler tid ikke inn in ter es se ne i begreps ka te go ri er, slik Ba ron-co hen og Wheelwright (1999) gjor de. Klin og med ar bei de re (2007) gjen nomfør te en survey-un der sø kel se av spe sielle in ter es ser hos 96 barn med AS. Bar na var tidsskrift for norsk psykologforening

3 N. Kaland: Spesielle interesser hos personer med Asperger-syndrom Vitenskap og psykologi Rundt 90 pro sent av per so nene med en til stand in nen for au tis me spek te ret har én el ler noen gan ger fle re spe sielle in ter es ser som opp tar dem i be ty de lig grad gjen nom snitt lig 14 år gam le og had de IQver di er in nen for nor mal om rå det. Dis se fors ker ne vis te at de spe sielle in ter es se ne i man ge til fel ler kun ne inn de les i fle re ka tego ri er; en inter esse for et emne, for ek sempel in nen for fy sikk, in ne bar også å hus ke fak ta som had de til knyt ning til det. Klin og med ar bei de re (2007) me ner at det egent li ge inn hol det i de spe sielle in teres se ne ofte først blir iden ti fi sert når det fore lig ger mer de tal jert in for ma sjon om de av bar nets ak ti vi te ter som har til knyt ning til em net. Ek sem pel vis kan et barn med AS som fa sci ne res av en his to risk per son, vise seg å ha inter esse for å hus ke sto re meng der fak ta og tri via li te ter om den ne per so nen. Driv kraf ten i in ter es se ne er en in tens fa scina sjon for em net. Gjen nom me ka nisk læring kan bar net el ler ung dom men til eg ne seg sto re meng der fak ta, men ofte uten dype re inn sikt og be greps mes sig for stå el se. Pro ble met er imid ler tid at den ne kunnska pen bare i li ten grad de les med and re i form av gjen si di ge sam ta ler el ler fel les hobby er. Bar nas en si di ge fo kus på de spe sielle in ter es se ne kan der for hem me ut vik lin gen av kom mu ni ka sjon og gjen si dig so si alt samspill. Ak ti vi te ter med til knyt ning til in ter esse ne er imid ler tid mang fol di ge, og barn med AS har gode mulig he ter for å dyr ke in ter esse ne i sam spill med and re (Klin mfl., 2007). So siale ak ti vi te ter kan for mes slik at de spe sielle in ter es se ne blir vik ti ge in stru menter når det gjel der å lære å for hol de seg til and re men nes ker. Ek sem pel vis fant Boyd, Con roy, Mancil, Nakao og Al ter (2007) at ved å an ven de au tis ti ske barns spe sielle inter es ser i dyadiske le ke si tua sjo ner med van li ge, jevn ald ren de barn, frem met man også so si alt sam spill hos bar na med au tisme. In ter es se ne ble ka na li sert til å bli en kon struk tiv fak tor med hen blikk på å fremme so si al kom pe tan se. Ved hjelp av kog nitivt ba ser te til tak, ek sem pel vis gjen nom et sam ta le verk tøy som KAT-kas sen (kog ni tiv og af fek tiv te ra pi; Callesen, Niel sen & Attwood, 2005), kan voks ne sam ta le med bar net med AS og hjel pe det til å bli mer be visst på sine egne og and res tan ker, fø lelser og hand lin ger. Det er langt på vei i en slik kon tekst man bør be trak te på Win ter-messiers og med arbei de res (2007) survey-un der sø kel se; 23 barn og ung dom mer med AS ble in ter vju et om de spe sielle in ter es se ne sine, og for eldrene fyl te ut et om fat ten de spør re skje ma med spørs mål om de sam me in ter es se ne. Dis se fors ker ne la en styr ke ba sert til nærming til grunn for sin vur de ring av de spesielle in ter es se ne, og hvil ken rol le de spil ler i li vet til barn og ung dom mer med AS. Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) ho ved bud skap er at de spe sielle in ter es sene hos barn og ung dom med AS er konstruk ti ve med hen blikk på å ut vik le både so siale og fag li ge fer dig he ter. Po si ti ve si der ved de spe sielle in ter es se ne Når man skal se på po si ti ve si der ved spesielle in ter es ser hos barn og ung dom med au tis me el ler AS, vil Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) un der sø kel se være sær lig in ter es sant, selv om an tall del ta ke re i den ne un der sø kel sen var noe mind re enn i de øv rige un der sø kel se ne som er re fe rert i den ne ar tik ke len. Dis se fors ker ne ar gumen te rer for at det fore lig ger en in ter essant re la sjon mel lom de spe sielle in ter es sene og bed ring av bar nas og ung dom me nes emo sjo nel le til stand og de res so siale, sen soris ke og fin mo to ris ke fer dig he ter. Kli nisk er fa ring til sier også at dis se in ter es se ne har and re po si ti ve virk nin ger på per so ner med au tis me og AS (Attwood, 2006). Neden for skal vi se på noen for bin del ser der de spesielle in ter es se ne sy nes å ha en po si tiv effekt på per so ner med au tis me og AS. Mot vekt mot stress og angst. Win ter- Messiers og med ar bei de res (2007) rap porter te at bar na og ung dom me ne med AS had de ten dens til å fo ku se re på de spe sielle in ter es se ne sine når de møt te mot gang i hver dags li vet. Det te hjalp man ge av dem til å tak le von de tan ker og til å få mer kontroll over stress, angst og frust ra sjon. En av jen te ne i un der sø kel sen sa at når noe pla get hen ne, gikk hun for å se til el ler ri en hest. Det som stres set hen ne, ble da grad vis borte. Bass, Duchowny og Llabe (2009), som un der søk te ef fek ten av hes te rid ning på barn med au tis me, fant blant an net at barna ble mer av slap pet, opp merk som me og mer mo ti vert for so si alt sam spill. Her kan man tro lig se en ef fekt både av den spe sielle in ter es sen som så dan og av den av slap pende ef fek ten som rid ning rap por te res å ha på men nes ker med en utvik lings hem ning. En mor for tal te om søn nens sto re interesse for mu sikk. Han had de mye angst, men når han lyt tet til mu sikk, roet han seg ned og alt ble så mye let te re. En an nen mor for tal te at søn nen hen nes på en po si tiv måte grei de å ka na li se re fø lel se ne sine gjen nom in ter es sene. Han ble gla de re, og det re du ser te det nega tive sam spil let i hjem met. I noen til fel ler kan noe som per so nen med AS har fryk tet, ut vik le seg til å bli en li den ska pe lig inter esse. Fra kli nisk prak sis rap por te rer Attwood (2006) at fle re jen ter med AS, som had de en in tens frykt for torden vær, had de ut vik let en inter esse for vær sy ste mer for å kun ne for ut si «when a thunderstorm was imminent» (s. 182). Lisa Pyles (2002), som er mor til en gutt med AS, skri ver at søn nens spe sielle interesse har vært til hjelp med å få kon troll over det han fryk ter. For noen kan de spe sielle in ter es se ne og ak ti vi te te ne re pre sen te re en måte å trøs te seg selv på. De kan også være en hjelp for å fal le i søvn. Søvn pro ble mer er van lig hos per so ner med AS, ofte som en føl ge av angst og uro (Tani mfl. 2005; Øya ne & Bjor vatn, 2005). En kil de til gle de. I Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) un der sø kel se fant man at man ge av del ta ker ne opp lev de glede og stolt het over in ter es se ne sine. Noen in ter es ser sy nes å kun ne til ba ke fø res til glede li ge be gi ven he ter i li vet, knyt tet til minner om ti der da man føl te mer gle de ved li vet. Luke Jacksom (2002), som har AS, skri ver at de spe sielle in ter es se ne, en ten det var di no sau rer el ler et spe sielt da ta spill, alltid var en kil de til gle de og sit ren de spenning. For Liane Hol li day Willey (1999), som er en språk pro fes sor med AS, er arkitek tur og de sign en av hen nes frem ste inter es ser. Etter som hun har blitt eld re, skri 220 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Spesielle interesser hos personer med Asperger-syndrom Mu lig gjør selv hev del se. Noen ung dommer med AS kan ty til kom pen se ren de stra te gi er som ar ro gan se og lite gjen nomtenk te hand lin ger når de inn ser at de ikke grei er å mat che sine jevn ald ren de når det gjel der å sam spil le so si alt (Attwood, 2006). And re kan der imot frem he ve sin kom petan se ved å prø ve å im po ne re folk med kunn ska pe ne sine, med hyp pig bruk av teknis ke ter mer og frem med ord. Har voks ne med AS en po si sjon hvor fag ter mi no lo gi er ut bredt, kan and re men nes ker lett la seg im po ne re over per so nens kunn skaps ni vå. Folk flest kan to le re re, ja til og med be undre, den ne litt snå le må ten å te seg på (Grandin, 2005). Bed re selv bil de og en fø lel se av iden ti tet. Barn og ung dom med AS kan etter hvert ut vik le et dår lig selv bil de: På sko len får man ge en fø lel se av at de ikke er spe sielt po pu læ re blant de and re ele vene. De eksklu de res ofte fra venn skaps grup per og er nes ten uten unn tak of fer for mob bing (Dubin, 2007; Heinrichs, 2003). Win ter- Messiers og med ar bei de re (2007) fant at når bar na og ung dom me ne med AS var invol vert i ak ti vi te ter som had de til knyt ning til de res spe sielle inter esse, vir ket det po siver hun, ny ter hun den gle den som dis se in ter es se ne gir hen ne. Wel ton (2007), som er mor til en gutt med AS, og som har skre vet en vei led ning for ven ner og fa mi lie om det å ha AS, leg ger føl gen de ord i mun nen på ho ved per so nen, en gutt med det te syn dro met: «Når jeg jobber med noe på da ta ma ski nen min og le ser og skri ver om di no sau rer, fø ler jeg meg veldig glad og av slap pet, og jeg sy nes det er vel dig lett å kon sen tre re meg og fo ku se re på em net» (s. 31). En måte å ska pe sam men heng i li vet på. Ru ti ne ne som pre ger dag lig li vet, kan være en del av en spe siell inter esse. De kan også bi dra til stør re grad av for ut sig bar het og sam men heng i til væ rel sen. Per so ner med au tis me og AS kan ut vik le katalogiseringsel ler ordenssystemer som er ba sert på en spe siell lo gikk og sym me tri. Da de ofte har vans ker med å tak le end rin ger i dag lig li vet, kan de spe sielle in ter es se ne bi dra til å ska pe en viss or den ved at per so ne ne får ka ta logi sert in for ma sjon og ut ar bei det ta bel ler, lis ter og lig nen de. Den ne type ak ti vi te ter kan ses i sam men heng med kog ni ti ve særtrekk; iføl ge hy po te sen om svak sent ral koherens har per so ner in nen for au tis me spekte ret en ten dens til å opp fat te de tal jer av tin ge ne rundt seg, på be kost ning av ge stalter el ler det hel het li ge bil det (Happé, 1999). De spe sielle in ter es se ne kan der for be trak tes som et mid del til å ska pe sammen heng, or den og over sikt. For ung dom og voks ne med AS kan søken etter de reg lene og ret nings lin je ne som gjel der i li vet, in ne bæ re en for kjær lig het for vi ten ska pe li ge og sam funns mes si ge lover og reg ler. Det te kan i sin tur åpne for en kar rie re in nen for yr kes li vet. Mens van li ge barn som of test ut fors ker den so siale verden, til trek kes som nevnt barn med au tisme og AS mer av gjen stan der, ma ski ner, dyr og vi ten ska pe li ge be gre per. Frem mer språk og kom mu ni ka sjon. Winter-Messiers og med ar bei de re (2007) rappor ter te at da de lyt tet til lyd bånd opp ta kene av de in ter vju ene de had de gjort med bar na og ung dom me ne med AS, fant de at tale møns te ret for and ret seg når del ta ker ne snak ket om et emne som in ter es ser te dem. De de mon strer te da et stør re fø lel ses messig re gis ter, med be ty de lig mer be geist ring. Noen av dem had de et noe flatt fø lel ses liv un der den før s te de len av in ter vju ene, men ble mer en tu si as tis ke når de fikk spørs mål om de spe sielle in ter es se ne sine. Hos noen økte pre si sjon og klar het i ut sag ne ne i be tyde lig grad med et stør re vo ka bu lar og en bed re syn taks. Fors ker ne re gist rer te også at kropps språ ket ble mer ut pre get, blikkontak ten bed re og ges te ne mer ut trykks ful le. Dess uten ble det re gi strert en be ty de lig reduk sjon i selv sti mu le ring og kei te te be vegel ses møns ter. Da per so ne ne med AS van lig vis er lite flin ke til å små pra te med and re og fan ge opp hint om pas sen de sam ta le em ner, er det ofte svært kjær kom ment for dem å kun ne snak ke om noe som in ter es se rer dem; må let bør for trinns vis være at den ne kom mu ni ka sjo nen tar form av en sam ta le og ikke en mo no log. Sam funns top per, fors kere, læ re re og for eldre bør få øy ne ne opp for det ak ti vum dis se spe sielle in ter es se ne er tivt inn på selv bil det de res. De fikk også demon strert at de var «eks per ter» med forholds vis sto re kunn ska per in nen for sine spe sielle in ter es se om rå der. Noen kan iden ti fi se re seg sterkt med inter es se ne sine, nem lig at der er sine in ter esser. Som en gutt sa: «Airplanes are who I am» (Win ter-messiers, 2007, s. 149). Attwood (2006) me ner at der som man negli sje rer ver dien av de spe sielle in ter es sene, ri si ke rer man sam ti dig å un der gra ve iden ti te ten til dis se bar na og ung dom mene. For eld re nes opp fat nin ger av in ter es se ne. Godt og vel halv par ten av for eld rene i Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) un der sø kel se men te at bar nas spe sielle inter esse stort sett had de en po si tiv innvirk ning på dem. Noen for eldre ob ser ver te at bar net de res pre ster te bed re når det arbei det med noe som had de til knyt ning til den in ter es sen i mot set ning til når det gjor de noe som ikke var så vel dig in ter essant. Pro ble mer for bun det med in ter es se ne Blant au tis me fors kere er det litt uli ke oppfat nin ger når det gjel der ver dien av de spesielle in ter es se ne hos barn og ung dom med au tis me og AS. Klin og med ar bei de re (2007) me ner at de spe sielle in ter es se ne spil ler en vik tig rol le, både når det gjel der type kon takt og kva li te ten på det sam spillet barn og ung dom med AS har med and re per so ner. Der som barn med AS skal lære å sam spil le so si alt, vil det for ut set te at de evner å tol ke and re men nes kers ver ba le og non ver ba le kom mu ni ka sjon. Det be tyr at de bør få mulig he ter til å tre ne dis se fer dighe te ne i sam spill med and re. Ulem pen er imid ler tid at en over dre ven fik se ring på de spe sielle in ter es se ne kan hem me ut vik lingen av so siale og kom mu ni ka ti ve fer dig heter. For noen med AS vil dis se in ter es se ne kun ne be trak tes som en flukt fra hver dagens krav, ek sem pel vis med over dre ven nett sur fing og da ta spill. I Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) un der sø kel se ut tryk te noen av foreld rene be kym ring for hvor vidt bar nas inter es ser vil le være so si alt ak sep tab le. And re fryk tet at de kun ne være upas sen de for alde ren. Alt i alt vur der te for eld rene noen av in ter es se ne som mind re ak sep tab le, and re som greie nok. Bar na og ung dom me ne tidsskrift for norsk psykologforening

5 N. Kaland: Spesielle interesser hos personer med Asperger-syndrom Vitenskap og psykologi Gjen nom in ter es se ne sine kan barn og ung dom mer med au tis me få bru ke sine ster ke si der og vise and re at de kan pres tere in nen for be stem te om rå der I skole sammen heng er de spe sielle inter es se ne inter es san te som et mid del, om enn ikke som et mål i seg selv. Sko lens oppga ve er blant an net å hjel pe dis se bar na til å tak le de pro ble me ne de sli ter med i hverda gen, og en opp læ rings mo dell ba sert på ele vens ster ke si der kan gå pa ral lelt med pro blem løs nings stra te gi er (Win ter-messiers, 2007). Det vil der for være mer pro duk tivt å ar bei de for in ter es se ne enn mot dem og kan skje bi dra til å ka na li se re dem inn i fag som kan leg ge grunn la get for frem ti di ge stu dier el ler et yrke. Som vi skal se nedenfor, er de spe sielle in ter es se ne og fer dig hete ne som man ge av dis se bar na og ung domme ne har, å be trak te som et ak ti vum man sim pelt hen ikke har råd til å over se. Ved å trek ke veks ler på Asperger-ele vens spesielle inter esse i noen sko le fag vil man dessuten kun ne mo ti ve re ham el ler hen ne til å ar bei de med mind re po pu læ re fag. Et vik tig mo ment som skul le tale for å frem me de spe sielle in ter es se ne, er at de er vik ti ge for moti va sjon og selv bil de. Når bar na og ung dom me ne i Win ter-messiers og med ar bei de res (2007) un der sø kel se ble spurt om pla ne ne sine etter vi de re gå en de sko le, had de så godt som alle kla re mål for vi de re ut dan ning og kar rie re. Selv men te de at de spe sielle in ter es se ne kun ne leg ge grunn la get for et frem ti dig yrke, og de betrak tet dem som et mid del til å nå frem ti dige mål. I ar beids li vet bør man være opp merksom på den ver dien per so ner med AS repre sen te rer når de får opp ga ver som pas ser for dem. I en nye re un der sø kel se fant Hofvander og med ar bei de re (2009) at 29 av 122 per so ner med AS had de tatt eksamen ved uni ver si tet el ler høg sko le. Til tross for at man ge med AS har et for holdsvis høyt ut dan nings ni vå, er like vel bare en mi no ri tet av dem be skjef ti get i det or di nære ar beids li vet. En rek ke uhel di ge for hold sy nes å med vir ke til det te. Det må kun ne sies at man har et langt styk ke vei å gå, ikke minst i det nor ske sam funn, når det gjel der å se mulig he ter og ska pe ar beids opp ga ver for unge men nes ker med en utvik lingshem ning. Ar beids løs het be tyr ikke bare rebruk te imid ler tid mye tid og ener gi på blant an net vi deo spill, som had de ten dens til å gå på be kost ning av sam spill med andre men nes ker. Noen av for eld rene fryk tet at de spe sielle in ter es se ne kun ne hind re opp tak til høye re ut dan ning el ler gjø re det van ske lig for ung dom me ne å kom me ut i ar beids li vet. Bør man frem me de spe sielle in ter es se ne? Hans Asperger (1944/1991) men te at perso ner med AS kan ut fø re ar beids opp ga ver på en be mer kel ses ver dig god måte. De besit ter kom pen se ren de fer dig he ter, og ofte ten ker de på ori gi na le må ter. De res en spore te fo ku se ring kan gi frap pe ren de re sul tater på en kelte om rå der, og den kan i be tyde lig grad kan veie opp for vans ke ne de har, men te han. Som nevnt har fors kere et noe ulikt, men over vei en de po si tivt syn på de spesielle in ter es se ne hos per so ner med au tisme og AS. Klin og med ar bei de re (2007) me ner de spe sielle in ter es se ne hos per soner med au tis me og AS spil ler en vik tig rolle, både når det gjel der den type kon takt de tar, og kva li te ten på det sam spil let de har med and re per so ner. So si alt sam spill for utset ter imid ler tid at bar na med AS grei er å tol ke and re men nes kers ver ba le og non verba le kom mu ni ka sjon, in ten sjo ner og holdnin ger. På den an nen side ar gu men te rer Winter-Messiers og med ar bei de re (2007) for at bar na og ung dom me ne med AS vi ser et stør re fø lel ses mes sig re gis ter når de beskjef ti ger seg med de spe sielle in ter es se ne sine. Vo ka bu lar, syn taks og kropps språk synes å bli bed re, ges te ne mer ut trykks ful le. Dess uten re du se res selv sti mu le ring når de er ab sor bert i in ter es se ne sine, og mo to rikken bed res. I tråd med det te hev der Ozonoff, Dawsom og McPartland (2002) at man bør be nyt te alle mulig he ter til å inn lem me bar nets in ter es ser i sko le re la ter te ak ti vi teter. Når man gjør det, vil en»... maximize the likelihood that these interests will some day be channelled in a functional way that leads to a job or a career» (s. 124). du sert inn tekt. Som for de fles te and re men nes ker i sam fun net vir ker den ned bryten de, sær lig på men tal hel se. Når det gjelder ung dom og voks ne med AS, er det grunn til å anta at ar beids le dig het tap per dis se per so ne ne for det de måt te ha av selvtil lit og ini tia tiv. Attwood (2006) på pe ker at når han som te ra peut ber noen med AS om å be skri ve seg selv, for tel ler de van lig vis hva de gjør; han el ler hun for tel ler om jobben (hvis de har noen), om spe sielle in teres ser, men mind re om fa mi lie og so si alt nett verk. Temp le Grandin, som har AS, sier at hen nes iden ti tet er knyt tet til det hun gjør, dvs. til ar bei det sitt; det å være tra velt opp tatt med ar beid hol der tan ke ne hen nes bor te fra det hun sav ner. Hun me ner for øv rig at vel me nen de men nes ker og fag folk be kym rer seg for mye for det so siale li vet til men nes ker med AS: «I make social contacts via my work. If a per son develops her ta lents, she will have contacts with peop le who share her interests» (Grandin 1995, s.139). Det fin nes imid ler tid noen krea ti ve og ri si ko vil li ge per so ner som ser mulig he ter i ar beids li vet for per so ner med au tis me og AS; man trek ker veks ler på det de in ter esse rer seg for og mest rer. Det dan ske IT-selska pet Specialisterne til set ter bare per so ner med au tis me el ler AS, og det te fir ma et har blitt en stor suk sess. Ideen har vakt interesse i fle re land, som øns ker å adop te re den. Det dreier seg om «social businness», der man blan der foretning med idea lis me og «skaber nye muligheder for men nes ker med autismespektrumforstyrrelse» (Son ne, 2009, s. 24). De fles te av dis se ung dom menes sto re li den skap er da ta re la tert kunnskap, og den ne in ter es sen pas ser som hånd i hans ke for de IT-re la ter te ar beids opp ga vene de får å løse. Gjen nom de spe sielle in teres se ne og ev ne ne sine opp fyl ler de noen av næ rings li vets be hov. De ar bei der for en rek ke sto re dan ske og in ter na sjo na le sel skaper på kon kur ran se mes si ge be tin gel ser. Per so ner med au tis me el ler AS som ikke tak ler so siale si tua sjo ner så godt, kan vise uvan lig styr ke på en kelte ikke-so siale områ der. De bør der for mø tes med inn sikt og 222 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Spesielle interesser hos personer med Asperger-syndrom for stå el se. De spe sielle in ter es se ne er ofte knyt tet til de ster ke si de ne de res og er derfor en po ten si ell kon ge vei til moti va sjon, triv sel, ut dan ning og et mu lig frem ti dig yrke. Et an net spørs mål er om sam fun net ser seg råd til å gi dis se per so ne ne en adekvat opp læ ring og leg ge til ret te for et menings fullt ar beid for dem. Kon klu sjon Em pi ris ke stu dier av og kli nis ke er fa rin ger med spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og AS vi ser at in ter es se ne de res over vei en de re pre sen te rer en be ty de lig styr ke hos dis se per so ne ne. Gjen nom in teres se ne sine kan per so ne ne få bru ke sine ster ke si der og vise and re at de kan pres tere in nen for be stem te om rå der. Sam funns topper, fors kere, læ re re og for eldre bør få øyne ne opp for det ak ti vum in ter es se ne de res er, og hvor dan de kan bi dra til å hjel pe dis se per so ne ne til å ut vik le seg, både emo sjonelt, so si alt og fag lig. Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer Ser vi ce boks 2626 Lil le ham mer Tlf E-post nils@kaland.net Re fe ran ser Ame ri can Psy chi atric As so cia ti on (2000). Diagnostic and statistical ma nu al of men tal disorders (4th ed., text rev.). Wash ing ton, DC: Ameri can Psy chi atric As so cia ti on. Asperger, H. (1944/1991). «Autistic Psychopathy» in Child hood (Frith, U., translation & annotation). I: U. Frith (red.), Autism and Asperger syndrome (ss ). New York: Cam brid ge Uni ver si ty Press (ori gi nal ar beid pub li sert i 1944). Attwood, T. (2006). The complete guide to Asperger s syndrome. Lon don: Jes si ca Kingsley Pub lish ers. Ba ron-co hen, S., & Wheelwright, S. (1999). «Obsessions» in chil dren with autism or Asperger syndrome: Content analysis in terms of core domains of cognition. Brit ish Jour nal of Psychiatry, 175, Bashe, P. R., & Kir by, B. L. (2005). The OA SIS guide to Asperger syndrome: Advice, sup port, insight, and inspiration. New York: Crown. Bass, M. M., Duchowny, C. A, & Llabe, M. M. (2009). The effect of therapeutic horseback riding on social func tion ing in childen with autism. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 39, Boyd, B. A., Con roy, M. A., Mancil, G. R., Nakao, T., & Altar, P. J. (2007). Effects of circumscribed interests on the social behaviors of childen with autism spectrum disorders. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 37, Callesen, K., Niel sen, A. M., & Attwood, T. (2005). KAT-kas sen. Kogntiv-af fek tiv tre ning. Kø benhavn: Cat-kit.com. Dubin, N. (2007). Asperger syndrome and bullying. Strat egies and solutions. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Fitz ge rald, M. (2005). The ge ne sis of artistic creativity. Asperger s syndrome and the art. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Grandin, T. (1995). Thinking in pic tu res and other re ports from my life with autism. New York: Doub le day. Grandin, T. (2005). A per so nal perspective of autism. I F. R. Volkmar, R. Paul, A. Klin & D. Cohen (red.), Hand book of autism and pervasive developmental disorders (ss ). New Jer sey: Wi ley. Happé F. (1999). Autism: Cognitive de fi cit or cognitive sty le? Trends in Cognitive Sci ences, 3, Heinrichs, R. (2003). Per fect targets. Asperger syndrome and bullying. Prac tical solutions for surviving the social word. Kan sas: Autism Asperger Pub lish ing Com pa ny. Her me lin, B. (2001). Bright splin ters of the mind. A per so nal sto ry of re search with autistic savants. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Hofvander, B., Delorme, R., Chaste, P., Nydén, A., Wentz, E., Ståhlberg, O., Herbrecht, E., Stopin, A., Anckarsäter, H., Gill berg, C., Råstam. M., & Leboyer, M. (2009). Psy chi atric and psychosocial prob lems in adults with normal-in tel li gen ce autism spectrum disorders. BMC Psych iatry, com/ X/9/35 Jack son, L. (2002). Freaks, Geeks and Asperger syndrome: A user guide to adolescence. London: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Ka land, N., Møl ler-niel sen A., Callesen, K., Morten sen, E. L., Gott lieb D., & Smith, L. (2002). A new ad vanced test of theory of mind: Evidence from chil dren and adolescents with Asperger syndrome. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 43, Ka land, N, Møl ler-niel sen, A., Smith, L., Mor tensen, E. L. Callesen, K., & Gott lieb, D. (2005). The Strange Stor ies test: A replication study with chil dren and adolescents with Asperger Syndrome. Eu ro pean Child and Adolescent Psych iatry, 14, Klin, A., Danovitch, J. H., Merz, A. B., & Volkmar, F. R. (2007). Circumscribed interests in higher func tion ing in di vid uals with autism spectrum disorders: An exploratory study. Re search & Prac ti ce for Per sons with Severe Dis abil ities, 32, Mer ci er, C., Mottron, L., & Bel le vil le, S. (2000). Psychosocial study on restricted interest in high-func tion ing per sons with pervasive developmental disorders. Autism, 4, My ers, P, Ba ron-co hen, S., & Wheelright, S. (2004). An exact mind. An ar tist with Asperger syndrome. Lon don: Jes si ca Kings ley Publish ers. Ozonoff, S., Daw son, G., & McPartland, J. (2002). A parent s guide to Asperger syn drom & highfunc tion ing autism. How to meet the challen ges and help your child thrive. New York: Guild ford Press. Pyles, L. (2002). Hitchhiking Through Asperger Syndrome. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lishers. Son ne, T. (2009). Au tis me som konkurrencemæssig for del i erhvervslivet. Au tis me i dag, 36, South, M., Ozonoff, S., & McMa hon, W. M. (2005). Re peti tive be hav ior profiles in Asperger syndrome and high-func tion ing autism. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 35, Szatmari, P., Georgiades, S., Bry son, S., Zwaigenbaum, L., Ro berts, W., Mahoney, W., Gold berg, J., & Tuff, L. (2006). Investigating the structure of the restricted, re peti tive behaviours and interests domain of autism. Jour nal of Child Psycholgy and Psych iatry, 47, Sø der strøm H., Råstam M., & Gill berg, C. (2002). Tem pe ra ment and character in adults with Asperger syndrome. Autism, 6, Tani, P., Lind berg, N., Joukamaa, M., Nie mi nenvon Wendt, T., von Wendt, L., Appelberg, B., Rimón, R., & Porkka-Heiskanen, T. (2004). Asperger syndrome, alexithymia and perception of sleep. Neuropsychobiology, 49, Wel ton, J. (2007). Hva kan jeg for tel le deg om Asperger syn drom? En guide for ven ner og fami lie. Oslo: Kom mu ne for la get. Willey, L. H. (1999). Pretending to be nor mal. Living with Asperger s syndrome. Lon don: Jes sica Kings ley Pub lish ers. Willey, L. H. (2006). To tell or not to tell: That is the Aspie question. I: D. Mur ray (red.), Coming out Asperger. Diagnosis, disclosure and selv-confidence (ss.19 31). Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Wiltshire, S (2008). Catalogue Ut valg te ar bei der. Win ter-messiers, M. A. (2007). From tarantulas to toilet brushes. Un der stan ding the special interest areas of chil dren and youth with Asperger syndrome. Remedial and Spe ci al Educa tion, 28, Win ter-messiers, M. A., Herr, C. M., Wood, C. E., Brooks, A. P., Gates, M. A. M., Hous ton, T. L., Kel ly, I., & Ting stad, K. I. (2007). How far can Brian ride the Day light 4449 Ex press? A strength-based model of Asperger syndrome based on special interest areas. Fo cus on Autism and other Developmental Dis abil ities, 22, World Health Or gan iza tion (1993). The ICD-10 classification of men tal behavioral disorders. Diagnostic cri teria for re search. Geneva: Author. Øya ne, N. M.F., & Bjor vatn, B. (2005). Sleep disturb ances in adolescents and young adults with autism and Asperger syndrome. Autism: The In ter na tio nal Jour nal of Re search and Prac ti ce, 9, tidsskrift for norsk psykologforening