Angst og af fek ti ve li del ser ved autismespektertilstander

Transkript

1 Fag ar tik kel Nils Ka land Av de ling for sam funns vi ten skap, Høg sko len i Lil le ham mer Angst og af fek ti ve li del ser ved autismespektertilstander Per so ner med en autismespektertilstand sy nes å være spe sielt sår ba re for å ut vik le ko mor bi de li del ser som angst og de pre sjo ner, ADHD, tics, Tou ret te-syn drom, tvangs li del ser og so ma tis ke syk dom mer. I lys av kunn skapen man har i dag, bør ikke de psy kis ke pro ble me ne be trak tes som en del av au tis men. Per so ner med en autismespektertilstand (AST) ka rak te ri se res av en stør re el ler mind re grad av svikt i gjen si dig so si alt samspill og ver bal og ikke-ver bal kom mu ni kasjon. De fles te med den ne til stan den har også spe sielle, be gren se de og ikke-so siale in ter es ser, som ofte ut øves med stor in tensi tet (APA, 2000; WHO, 1993). Man ge med AST har også sen so ris ke pro ble mer med uvan li ge re ak sjo ner på sen so ris ke stimu li som be rø ring, hete, kul de, lys og ly der (Kern et al., 2006; Ro gers & Ozonoff, 2005; Rut ter, 1983). Per so ner med AST sy nes å være spe sielt sår ba re når det gjel der å ut vik le ko mor bi de li del ser (Ghaziuddin, 2005; Gill berg & Cole man, 2000). I lø pet av de sis te par tiåre ne har en blitt klar over at angst og depre sjo ner og en rek ke and re li del ser som ADHD, tics, Tou ret te-syn drom, tvangs lidel ser samt so ma tis ke syk dom mer for verrer en autismespektertilstand be trak te lig. Det fore lig ger imid ler tid re la tivt lite sy stema tisk forsk ning på for hol det mel lom AST og ko mor bi de li del ser (Ste wart et al., 2006), selv om om fan get av den ne type stu dier har økt i lø pet av de sis te åre ne. Når det gjel der de kau sa le fak to re ne, synes det å være et kom pli sert sam spill mellom ge ne tis ke og mil jø mes si ge for hold (Bai ley, Phil lips & Rut ter, 1996; Lathe, 2006). Nye re stu dier ty der på at det også er en kau sal for bin del se mel lom svikt i evne til å mentalisere/empatisere, dår lig psy koso si al til pas ning og ko mor bi de psy kis ke lidel ser (Mey er, Mundy, Vaug han & Durocher, 2006). Ko mor bi di tet inne bæ rer at to el ler fle re li del ser el ler til stan der fore kom mer sammen. Kli nisk er fa ring og nye re un der sø kelser be kref ter at per so ner med til stan der in nen for AST er over re pre sen tert når det gjel der ko mor bi de psy kis ke (Ghaziuddin, 2005) og fy sis ke pro ble mer (Gill berg & Billstedt, 2000). Den høye fore koms ten av psy kis ke li del ser ved AST er for bun det med be ty de li ge funk sjons ned set tel ser (Leyfer et al., 2006). De van lig ste ko morbi de li del ser ved AST er angst, de pre sjo ner (How lin, 1997) og ADHD (Ghaziuddin, 2005). I den ne ar tik ke len vil det pri mært bli gitt en over sikt over angst og af fek ti ve li del ser ved AST om hvor dan de yt rer seg, og hva som kan være år sa ken til at per so ner med AST sy nes sær lig sår ba re over for denne type li del ser. Dess uten vil noen and re til stan der som fore kom mer i sam men med AST, bli be hand let. His to rikk og bak grunns da ta Bar ne le gen Leo Kan ner be skrev i 1943 en grup pe på el le ve barn som ikke lot seg klassi fi se re i noen på den tid kjen te dia gnostiske ka te go ri er. Om trent sam ti dig med Kan ner pub li ser te den øs ter rik ske bar ne legen og pe da go gen Hans Asperger (1944/1991) en stu die av fire gut ter med en so si alt på fal len de at ferd, og uav hen gig av hver andre bruk te Kan ner og Aspereger ter men «au tis me» i sine be skri vel ser. Bar na som Asperger be skrev, var imid ler tid eld re og had de bed re språk fer dig he ter enn Kanners. As per gers ar bei der var lite kjent i den eng elsk ta len de ver den inn til den en gel ske bar ne psy kia te ren Lor na Wing (1981) på be gyn nel sen av 1980-tal let lan ser te be grepet Asperger-syn drom. Asperger- syn drom reg nes som re la tivt sy no nymt med høytfun ge ren de au tis me (HFA) (Mc intosh & Dissanayake, 2004; Ozonoff, & McMa hon Grif fith, 2000) og be teg ner de in nen for autis me spek te ret som fun ge rer for holds vis godt, både kog ni tivt og språk lig. 252 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Autismespektertilstander ABSTRACT Be gre pet autism spectrum disorders (ASD) 1 (Wing, 1996) bru kes i dag sta dig of te re som be teg nel se for autismespekterforstyrrelser el ler -til stan der (au tis me, Asperger-syn drom og aty pisk au tis me (PDDNOS)) 2. Pervasive Develomental Disorders (PDD) el ler Gjen nom gri pende ut vik lings for styr rel ser bru kes re la tivt sy no nymt med autismespekterforstyrrelser el ler -til stan der (AST), men om fat ter også Rett-syn drom og disintegrativ for styr rel se. AST er pri mært en kog ni tiv svikt (Rutter & Bai ley, 1993), der evne til pro ses su ell tenk ning (Hug hes & Rus sell, 1993; Ozonoff, 1997) og hel hets opp fat ning (Frith & Happé, 1994) er svek ket, sam men lig net med ty pisk ut vik le de barn og ung dom mer. Li ke så er ev nen til å dele opp merk som het med and re (Mundy, Sigman & Kasari, 1993; Mundy & Thorrp, 2007) og å leke på lik som (Ba ron-co hen, 1987; Le wis & Boucher, 1988) av vi kende el ler fra væ ren de. Et an net ka rak te ris tisk kjen ne tegn ved AST er pro ble mer med å tol ke and re men nes kers tan ker, fø lel ser og in ten sjo ner (Ba ron-cohen, Les lie & Frith, 1985; Happé, 1994; Ka land et al., 2002). Med en fore komst på 60 til 115 per (Baird et al., 2006; Bert rand, Mars, Boy le, Bove, Yeargin-Allsop, 2001; Fombonne, 2002, 2007; Lau rit sen, Pe der sen & Mor ten sen, 2004; Scott, Ba ron-co hen, Bol ton & Brayne, 2002; Wing & Pot ter, 2002) er ikke til stan der in nen for AST lenger for sjeld ne å reg ne. En nye re norsk screeingundersøkelse av vel 9400 barn i alde ren syv til ni år i Ber gen (Posserud, Lundervold & Gill berg, 2006) kan tyde på at det ikke er noen skarp gren se mel lom det å ha au tis me og ikke, idet en fant at 2,7 3 prosent av bar na had de stør re el ler mind re sym pto mer på en til stand in nen for AST. Rundt fire gan ger så man ge gut ter som jenter ram mes (Ehlers & Gill berg, 1993; Fombonne, 2002), men av de som går i van lig sko le, er til sva rende for holds tall 8:1 (Scott, Ba ron-co hen, Bol ton & Brayne, 2002). Re gi strert fore komst av autismespektertilstander har økt be ty de lig i de sis te åre ne. Det er imid ler tid et åpent spørs mål om øknin gen er en fak tisk øk ning, slik blant and re Lathe (2006) hev der, el ler om den del vis kan ha sam men heng med en bre de re de fini sjon av til stan der in nen for AST (Wing & Pot ter, 2002). Stør re opp merk som het og kunn skap om AST blant på rø rende og fagfolk fø rer også til at fle re enn før blir oppda get og ut re det. Til stan der in nen for AST er i be ty de lig grad ge ne tisk be tin get (Lau rit sen et al., 2005; Volkmar, Lord, Bai ley, Schultz & Klin, 2004; Rut ter, 2005). En eg ge de tvillin ger har be ty de lig stør re ri si ko enn to egge de for å ut vik le au tis me (Bai ley et al., 1995; Folstein & Rut ter, 1977; Rut ter, Silberg, O Con nor & Simonoff, 1999). I en stu die av fa mi lie ne til en re la tivt stor gruppe gut ter med Asperger-syn drom fant Gillberg og Cederlund (2005) at i vel halv parten av til fel le ne had de noen i fami lien hatt en til stand in nen for au tis me spek te ret, mens pre- og peri na tale for hold spil te en rol le i ca 25 pro sent av til fel le ne. Lathe (2006) på pe ker imid ler tid at også mil jømes si ge for hold, som vis se mil jø gif ter, kan være ut lø sen de fak to rer ved AST. 1 Forkortelsen ASD autism spectrum disorders er den internasjonale betegnelsen på autismespektertilstander eller -forstyrrelser og dekker autisme, Asperger-syndrom og atypisk autisme. Disse tilstandene er klassifisert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-IV-TR. I denne artikkelen vil forkortelsen AST bli brukt om autismespektertilstander. 2 PDDNOS er en forkortelse for Pervasive Developmental Disorders Not Otherwise Specified gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, ikke nærmere angitt. PDDNOS er en residual-diagnose uten klare diagnostiske kriterier; de som får denne diagnosen, oppfyller noen, men ikke alle kriteriene til autisme/asperger-syndrom. 3 Tallene som kommer til uttrykk gjennom screeningundersøkelser, er som regel høyere enn de prevalenstallene som fremkommer gjennom kliniske utredninger. Hensikten med å foreta screeningundersøkelser av større populasjoner er å fange opp de som kan ha problemer, eksempelvis en tilstand innenfor AST. Anxiety and affective disorders in people with autism spectrum disorders The re is emer ging evidence that per sons with autism spectrum disorders (ASDs) or autism spectrum conditions (ASCs) are vulner able to de velop ing comorbid psychic conditions. Sev eral stu dies show that anxiety and depression are among the most common coexisting conditions in per sons with ASDs. Some pos sible causal factors that seem to influence the presence of anxiety, depressions and other men tal and phys ical disorders in this population will be reviewed. Recent experimental stu dies suggest that there may be a relation be tween impaired mentalizing abilities, poor social adaptation and comorbid disorders. A sys tem atic approach should be adopted in as sess ing an ASD, as well as pos sible comorbid conditions, not as a part of the over all autistic syndrome, but as one or more add itional conditions. Keywords: autism spectrum disorders, Asperger syndrome, co mor bid ity, anxiety, depression, causal factors Hvor man ge med AST har en ko mor bid li del se? Både Kan ner (1943) og Asperger (1944/99) rap por ter te om ko mor bi de psy kis ke proble mer hos bar na de be skrev. Angst, uro, ag gre sjon og hy per ak ti vi tet var de van lig ste ko mor bi de pro ble me ne. Wing (1981), som ut re det en stor grup pe barn med samspillvansker i en for stad til Lon don (Camberwellundersøkelsen), fant at 11 av 18 barn over 16 år had de en ko mor bid li del se. Fire av dem had de en el ler an nen form for de pre sjon, fire and re ble sta dig mer på fallen de og trakk seg inn i seg selv, mens hos tre and re fant fors ker ne vrang fore stil lin ger og hal lu si na sjo ner, ka ta to ni og bi sarr at ferd. Ghaziuddin, Weidmer-Mik hail og Ghaziuddin (1998), som ut re det 65 barn med Asperger-syn drom, fant at to tred je de ler av dem også had de en psy kisk til leggs li del se. ADHD var van ligst i bar ne al de ren, mens de pre sjo ner fore kom hyp pigst sam men med Asperger-syn drom i ten åre ne og voksen al der. In gen av de som ble ut re det, fikk dia gno sen schi zo fre ni. Leyfer et al. (2006), som un der søk te 109 barn med AST, fant at vel 70 pro sent av dem had de minst én psy kisk li del se (DSM-IV, akse I) i til legg til au tis men. Hos 60 per so ner som ble be teg net som so si alt ek sen tris ke, el ler som had de fått dia gno sen Asperger-syn drom, fant Tantam (1998) at en de pre sjon var den van lig ste ko mor bi de li del sen. AST og angst Angst de les iføl ge ICD-10 (WHO, 1993) og DSM-IV-TR (APA, 2000) inn i fle re under grup per og om fat ter blant an net ge nera li sert angst li del se, tvangs li del se, pa nikk lidel se samt ago ra fo bi, spe si fikk fobi, so si al fobi og post trau ma tisk stress. År saks for holde ne er man ge og kom plek se, men ge ne tisk dis po si sjon og al vor li ge trau ma tis ke hendel ser an tas å være de mest sent rale kau sa le fak to rer (Ghaziuddin, 2005). Nye re un der sø kel ser vi ser at uli ke ty per angst er langt mer ut bredt blant per so ner tidsskrift for norsk psykologforening

3 N. Kaland: Autismespektertilstander Vitenskap og psykologi I en spør re un der sø kel se som om fat tet 400 barn med dia gno sen Asperger-syn drom, svar te 90 pro sent av mød rene at bar net de res had de blitt ut satt for en el ler an nen form for mob bing i lø pet av det sis te året med AST enn en tid li ge re har an tatt. Leyfer et al. (2006) fant at 44 pro sent av en grup pe barn med au tis me også had de spesi fik ke fo bi er, og ma jo ri te ten av bar na hadde mer enn én fobi. Frykt for nå ler, skar pe ly der og sam men stim lin ger av men nes ker var de van lig ste fo bi ene. Kopp og Gill berg rap por ter te (2003) at angst fore kom hyppig blant en grup pe jen ter med blant an net AST. Van ligst var se pa ra sjons angst, pa nikkangst og spe si fik ke og so siale fo bi er. Farrugia og Hud son (2006) fant at ung dom mer med dia gno sen Asperger-syn drom had de et be ty de lig høye re angst ni vå enn både ung dom mer med en angst li del se og ikkeengs te lige ung dom mer. Det te gjaldt tvangsli del se, so si al fobi, ge ne rell angst, nega tive tan ker og at ferds pro ble mer, og det fore lå in gen kjønns for skjel ler med hen syn til ulike ty per angst. Green, Gil christ, Bur ton og Cox (2000) un der søk te ung dom mer med Asperger-syn drom og fant at de had de et be ty de lig høye re angst ni vå enn ung dommer med at ferds pro ble mer. Av de som deltok i den ne un der sø kel sen, opp fyl te hele 35 pro sent ICD-10-kri te rie ne til ge ne ra lisert angst li del se. Barn med Asperger-syn drom sy nes så ledes å ha mer spe si fikk og ge ne rell angst og so siale be kym rin ger enn ty pis ke ut vik le de barn. De har en noe an ner le des angst pro fil enn en kli nisk angst po pu la sjon, og de har mer so si al angst enn ty pis ke ut vik le de barn. Et ge ne relt trekk hos barn med Aspergersyn drom sy nes også å være at de har dår lig inn sikt i sine angst pro ble mer (Rus sell & Sofronoff, 2005). Dis se fun ne ne har blitt be kref tet i tid li ge re stu dier, der en har under søkt angst hos per so ner med AST (Bellini, 2004; Green et al., 2000). Fore komst av aleksitymi, dvs. et be grenset fan ta si liv, eks tern ori en tert kog ni tiv stil og vans ker med å iden ti fi se re og snak ke om fø lel ser, er iføl ge Tani et al. (2004) høy blant både hos kvin ner og menn med Asperger-syn drom, og pro ble me ne an tas å re du se re søvn kva li tet og dis po ne rer for angst. Når det gjel der tvangs mes sig het og tvangs mes si ge ri tua ler, ut gjør dis se en in te grert del av det kli nis ke bil det ved AST (Gross-Isseroff, Hermersh & Weizman, 2001). År saker til angst hos per so ner med AST Angst sy nes å være et re sul tat av uli ke utvik lings mes si ge for løp, der både ge ne tisk dis po si sjon og for hold i mil jø et sy nes å virke inn (Ghaziuddin, 2005). Ru bin og Burgess (2001) me ner at en so si al til ba ke trekning, som re sul tat av et engs te lig og la bilt tem pe ra ment, er den ut vik lings mes si ge for lø per for so si al angst; i nes te in stans fører det te til at bar net mest mu lig unn går so siale si tua sjo ner, og den von de sir ke len er et fak tum. Gjen tat te av vis nin ger fra jevnald ren de, og mis lyk ke de for søk på å samspil le med and re, kan gi angst i so siale si tuasjo ner (Attwood, 1998, 2006) og re du se re ev nen til å etab le re va ri ge og me nings ful le venn skaps for hold til jevn ald ren de (Gutstein, 2003). Uhel di ge livs er fa rin ger, vanske li ge so siale re la sjo ner, mob bing og trakas se ring og en er kjen nelse av å ikke være som and re men nes ker vil kun ne vir ke i sam me ret ning (Tantam, 2000). Bellini (2006) gir en mu lig kau sal forkla ring på den høye fore koms ten av angst hos per so ner in nen for AST. Han me ner at so si al angst er knyt tet til et tem pe ra ment som ut mer ker seg ved høy grad av fy sio logisk år vå ken het («arousal»), som føl ge av at per so nen med AST går på høy gir i so siale si tua sjo ner. Slik kan han el ler hun kom me inn i en vond sir kel og etter hvert be gyn ne å unn gå so siale si tua sjo ner, noe som kan resul te re i mind re so si alt sam spill med jevnald ren de. Attwood (2006) på pe ker at et av pro ble me ne hos høyt fun ge ren de barn med Asperger-syn drom er at de i so siale si tuasjo ner in tenst bru ker in tel lek tet sitt, i stedet for å ta i bruk de mer in tui ti ve og au toma ti ske kog ni ti ve stra te gi ene som ty pisk ut vik le de jevn ald ren de bru ker så le ken de lett. På den ne må ten be fin ner de seg i en nes ten kon stant til stand av stress og angst, som gjør at de blir psy kisk og fy sisk ut mattet. Af fek ti ve li del ser og AST Per so ner med au tis me el ler Asperger-syndrom ram mes hyp pi ge re av de pre sjo ner enn en tid li ge re har trodd. Det er først i den se ne re ti den at fors kere har be gynt å få noe over blikk over hvor dan symp to me ne kom mer til ut trykk, og hvor man ge som ram mes. En kelt rap por ter ty der på at depre sjo ner er den van lig ste li del sen hos perso ner in nen for AST når en tar hele livs løpet i be trakt ning. Iføl ge Ghaziuddin (2005) over ser de fles te kli ni ke re, sær lig fag folk i psy kisk helse vern for voks ne, en de pre sjon som en del av au tis me el ler Asperger-syndrom-dia gno sen. Un der sø kel ser ty der på at minst 30 pro sent av per so ner med dia gnosen Asperger-syn drom også har en de presjon i til legg (Ghaziuddin, Ghaziuddin & Greden, 2002; Ghaziuddin, Weidmer-Mikhail & Ghaziuddin, 1998; Wing, 1981). En psy ko se lig nen de at ferd hos per so ner med au tis me er iføl ge Ghaziuddin (2005) of test et re sul tat av en un der lig gen de de pre sjon el ler en bi po lar li del se; «ekte» schi zo fre ni fore kom mer re la tivt sjel den sam men med au tis me og Asperger-syn drom. Imid ler tid kan en bi po lar li del se og schi zo fre ni forekom me sam men med AST (Stahlberg, Söderström, Råstam & Gill berg, 2004). Kopp og Gill berg (2003) fant at jen ter med en AST ram mes hyp pi ge re av de presjo ner enn gut ter. Iføl ge Ghaziuddin (2005) er det de med Asperger-syn drom som hyppigst ram mes av en de pre sjon. Man ge av de in nen for ka te go ri en PDDNOS har ko morbi de pro ble mer, og det dreier seg ofte om ag gres siv at ferd og sym pto mer på ADHD, sjeld ne re om de pre sjo ner. Ghaziuddin (2005) på pe ker sam ti dig at også de sva ke re fun ge ren de in nen for au tis me spek te ret trolig ram mes i be ty de lig grad av af fek ti ve lidel ser, men de har van ske lig for å set te ord på pro ble me ne sine. År saker til at per so ner med AST ut vik ler en af fek tiv li del se En an tar som nevnt at de pre sjo ner ut lø ses av et kom pli sert sam spill mel lom ge ne tis ke og mil jø mes si ge fak to rer. Ghaziuddin, 254 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Autismespektertilstander Ghaziuddin og Greden (2002) fant at barn med AST og ko mor bid de pre sjon var overre pre sen tert når det gjaldt de pre sjo ner i fami lien. Det har også vært an ty det at perso ner med AST som også li der av en komor bid de pre sjon, re pre sen te rer en distinkt un der grup pe, og at det fore lig ger en for bin del se mel lom høyt fun ge ren de au tisme og bi po lar li del se (DeLong & Dwyer,1988). DeLongs (1999) me ner at det fore lig ger to dis tink te for mer for au tis me: en med hjer ne ska de tid lig i li vet (f.eks. tube røs skle ro se) og en an nen mer van lig, idio pa tisk form. Selv om det per i dag ikke er på vist noen di rek te for bin del se mel lom au tis me og de pre sjo ner, har en fun net at de pre sjo ner er over re pre sen tert hos foreldre til per so ner med AST, sam men lig net med for eldre til barn med Down-syn drom (Ghaziuddin, Ghaziuddin & Greden, 2002). Den ne over re pre sen ta sjo nen sy nes ikke ute luk ken de å være for bun det med den be last nin gen det inne bæ rer å opp dra et barn med au tis me (Piven & Pal mer, 1999). Be gi ven he ter i li vet spil ler ge ne relt en be ty de lig rol le når det gjel der å ut vik le en de pre sjon. Nega tive hen del ser som død, for eld re kon flik ter og en rek ke and re traumer har blitt knyt tet til en kli nisk de presjon hos både barn og voks ne (Kendler, Karkowski & Prescott, 1999), og stu dier av per so ner med AST har gitt lig nen de funn. I en un der sø kel se av barn med AST og depre sjo ner fant Ghaziuddin, Ales si og Greden (1995) at per so ne ne had de vært ut satt for man ge nega tive hen del ser, sam men lignet med en kon troll grup pe. Det drei de seg om døds fall i fami lien, fa mi li ære pro blemer og and re nega tive hen del ser i lø pet av de sis te 12 må ne der før de pre sjo nen de buter te. Et an net spørs mål er sam men hen gen mel lom per so nens ge ne rel le funk sjons ni vå og hans el ler hen nes re ak sjon på ytre be given he ter. En an tar, men uten å ha noe sikkert be legg for det, at høyt fun ge ren de perso ner med AST, ek sem pel vis de med Asperger-syn drom el ler aty pisk au tis me (PDDNOS), re age rer ster ke re på nega tive hen del ser enn de som, i til legg til au tis men, i va rie ren de grad er psy kisk ut vik lings hemmede. Den høye re gist rer te fore koms ten av de pre sjo ner hos de re la tivt vel funge ren de med AST kan også ha sam men heng med at dis se er mer ver ba le og let te re enn de svake re fun ge ren de kan set te ord på pro bleme ne sine. I eksperimentelle stu dier har en fun net at per so ner med Asperger-syn drom har en svikt i evne til å mentalisere/empatisere, svak so si al for stå el se og dår lig psy ko so si al til pas ning med ri si ko for å ut vik le ko morbi de psy kis ke pro ble mer som angst og depre sjon (Mey er et al, 2006). De sy nes å ha stør re selv inn sikt enn en tid li ge re har trodd (Frith & de Vignemont, 2005), og kan tilkjen ne gi sine emo sjo nel le og so siale pro blemer, gjen nom ek sem pel vis spørre skje maer (Capps et al., 1995; Mey er et al., 2006). På spørre skje maer fin ner en at dis se bar na har et høyt angstsnivå, stor grad av so si al stress og man gel full kom pe tan se når det gjel der mel lom men nes ke li ge for hold (Gillott et al., 2001; Mey er et al., 2006), og svikt i ev nen til å sam spil le so si alt (Tantam, 2000). De er også føl som me med hen syn til å bli er tet, pla get og av vist av jevn ald ren de (Pomeroy, 1998), til bøye li ge til å vur de re seg selv ne gativt og er ofte en som me (Barn hill, 2001; Bauminger & Kasari, 2000). Det er de komorbide lidelsene som skaper størst problemer, ikke autismen som sådan Stør re so si al be visst het og moti va sjon kan gi en kla re re opp fat ning av ens egne sosiale vans ker. Sta di ge nega tive er fa rin ger når det gjel der mis lyk ke de for søk på å samspil le so si alt, kan iføl ge Mey er et al. (2006) bi dra sterkt til å ut vik le ko mor bi de li del ser som angst og de pre sjo ner. Den ne von de sir ke len un der mi ne rer livs kva li te ten hos dis se sår ba re bar na (Attwood, 2006; Tantam, 2000). Man ge med AST er også klar over at de er «an ner le des», og at de har vans ker med å få inn pass hos ty pis ke barn, sær lig i so siale set tin ger. Selv re la tivt vel funge ren de perso ner med Asperger-syn drom har ofte en sær egen måte å kom mu ni se re på (Bru ner & Feld man, 1993; Ka land, 2002). Noen snak ker på en pe dan tisk måte (Ghaziuddin & Gerstein, 1996), og kan være om sten de li ge og lang dry ge i må ten de for mid ler et bud skap på (Ka land, Smith & Mor ten sen, 2007). Som en føl ge av en ri gid og sær egen kog ni ti ve stil mis lyk kes de ofte i for sø ket på å etab le re venn skap med jevn ald ren de (Attwood, 2006; Gutstein, 2003). Er ting og pla ging av barn og ung dom i sko le al der, of test når de er mel lom 11 og 15 år gam le (Tantam, 2000), kan gi svært nega tive ut slag. Den van lig ste for men for mob bing er den ver ba le (Heinrichs, 2003), men gro ve re for mer fore kom mer også, f. eks. ag gres si ve ut fall, spyt ting, sund ri ving av klær og av kled ning i det offent lige rom (Tantam, 2000). Iføl ge Attwood (2006) viser kli nisk er fa ring at de psy ko lo gis ke føl gene av mob bin gen kan vare ved i man ge år et ter på og kan være en ut lø sen de fak tor når det gjel der å ut vik le en kli nisk de pre sjon, angst og pro ble mer med å kon trol le re sitt eget sin ne. Mob bing og eks klu de ring er som kjent ikke et fe no men som bare er be gren set til per so ner med AST. I en norsk un der sø kel se fant Slet ta, Valas, Skaal vik og Sobstad (1996) at barn som var en som me og uten ven ner, ut vik let seg ne ga tivt, både med hen syn til selv bil de og so si al kom pe tan se. På sam me måte vil barn med AST ofte fal le uten for fel les ska pet, slik at de blir sta dig mer en som me og sår ba re over for de pre sjoner (Bauminger, Schulman & Agar, 2003). And re ko mor bi de, psy kis ke li del ser ved AST Da ko mor bi de pro ble mer er al vor li ge kompli ka sjo ner ved AST (Gill berg & Billstedt, 2000; Tantam, 1991), til sier det te at mer va ri er te til nær min ger med hen syn til behand ling er nød ven dig. Til stan der som Tou ret te-syn drom og ADHD kan over lappe med AST og være lett å for veks le, idet ticene kan ta opp merk som he ten bort fra den un der lig gen de au tis men (Ghaziuddin, 2005). Per so ner med AST har også ofte tics og spe sielle ma ne rer som an sikts gri ma ser, krem ting og blin king med øy ne ne. Dis se blir ofte be trak tet som en del av au tis men og of res der for ikke stør re opp merk somhet. I en rek ke stu dier har en do ku men tert tics-for styr rel ser hos per so ner med AST. Ba ron-co hen, Scahill, Izaguirre, Hornsey og Ro bert son (1999), som ut re det 447 barn og in ter vju et bar nas for eldre og fore tidsskrift for norsk psykologforening

5 N. Kaland: Autismespektertilstander Vitenskap og psykologi Sko len har et be ty de lig an svar med hen syn til å leg ge til ret te for ele ver med autismespektertilstand, blant an net gjen nom å in klu de re dis se ele vene, ikke bare fy sisk, men også so si alt Hvor dan bør en møte men nes ker med AST i fram ti den? De se nes te års forsk ning har be kref tet at til stan der in nen for au tis me spek te ret sjelden fore kom mer som rene til stan der. Komor bi de fy sis ke og psy kis ke li del ser er rege len, ikke unn ta ket (Ghaziuddin, 2005; Gill berg & Billstedt, 2000). De som ut re der den ne type til stan der, bør føl ge lig opp rett hol de en høy grad av opp merk som het med hen syn til om det også kan fore lig ge en ko mor bid til stand i til legg til en gjen nom gri pen de ut vik lingsfor styr rel se. Ghaziuddin (2005) me ner at en vur de ring av mu li ge psy kis ke li del ser bør inn gå som en in te grert del av ut rednings pro ses sen. I lys av den kunn skap en har i dag, bør en ikke be trak te de psy kis ke pro ble me ne som en del av au tis men. Opplæ ring av fag folk og forsk ning på gjen nomgri pen de ut vik lings for styr rel ser bør in tensi ve res. De som ar bei der in nen for psy kisk helse vern for barn og voks ne, bør få bed re opp læ ring når det gjel der å iden ti fi se re den ka rak te ris tis ke at fer den og de kog ni ti ve sær trek ke ne hos men nes ker med den ne type til stan der. Per so ner som ar bei der i bo fel les skap, bør få mer grunn leg gen de kunn skap, både om AST og de ko mor bi de, psy kis ke pro bleme ne som fore kom mer hos man ge av brusat te, rap por ter te at man ge av dem som had de en til stand in nen for AST, også oppfyl te kri te rie ne til Tou ret te-syn drom. Ringman og Jan ko vic (2000) fant at av åtte barn med Asperger-syn drom had de sju av bar na tics, og seks av dem opp fyl te kri te rie ne til Tou ret te-syn drom. Nass og Gut man (1997) be skrev fem gut ter med Aspergersyn drom, som også opp fyl te kri te rie ne til Tou ret te-syn drom. Samt li ge var mo to risk klos set, og de had de ek sep sjo nel le ver ba le fer dig he ter, samt mo to ris ke og vo ka le tics. Kon sen tra sjons- og oppmerksomhetproblemer fore kom mer hyp pig hos per soner med AST, sær lig i barn dom men. Oppmerk som hets pro ble mer er ikke spe si fik ke for ADHD, men fore kom mer ved en rek ke and re til stan der (Gill berg, 1998). Det er ikke kjent hvor for noen per so ner med en autismespektertilstand er hy per ak ti ve i tillegg til au tis men. Noen an tas å være ge netisk sår ba re og ut gjør en dis tinkt un dergrup pe (Rut ter, 2005). Hy per ak ti vi tet er ofte hen vis nings år sak til ut red ning ved en po li kli nikk el ler in sti tu sjon for barn og ungdom. Per so ner med Asperger-syn drom får ikke sjel den også en ADHD-dia gno se (Ehlers & Gill berg, 1993; Nass & Gut man, 1997), og det gjel der sær lig de med re la tivt gode ver ba le fer dig he ter. Det er mu lig at Asperger-syn drom feil dia gno sti se res hyppi ge re enn klas sisk au tis me, for di førstnevn te of te re er ak ti ve, men sære («ac tive, but odd») (Ghaziuddin, 2005). Schi zo fre ni el ler schi zo fre ni-lik nen de til stan der fore kom mer re la tivt sjel den ved AST (Ghaziuddin, 2002). Iføl ge en svensk un der sø kel se fant en imid ler tid at schi zofre ni, and re psy ko ser og bi po lar li del se kan fore kom me sam men med AST i til sammen pro sent av til fel le ne (Stahlberg et al., 2004). Komorbidie li del ser el ler AST med et an net navn? Dia gno ser som f.eks. se man tisk-prag ma tisk språk for styr rel se, se lek tiv mu tis me, tvangsli del se, Tou ret te-syn drom el ler de pre sjo ner kan noen gan ger dek ke over til stan der innen for AST (Gill berg & Billstedt, 2000). Yng re jen ter som hen vi ses til lo go ped, får stun dom, kan skje noe tvil somt, dia gno sen se man tisk-prag ma tisk språk for styr rel se (Ghaziuddin, 2005). «Patho logical Demand Avoidance Syndrome» (PDA) foreslås som en egen ka te go ri in nen for gjennom gri pen de ut vik lings for styr rel ser, og det te er en til stand som sy nes å ram me like man ge jen ter som gut ter (New son, Le Maréchal og Da vis, 2003). Når det gjel der se lek tiv mu tis me, er det sær lig jen ter som får den ne dia gno sen, selv om man ge av dem også opp fyl ler kri te rie ne til AST (Bry son, Landry & Smith, 1994; Kopp & Gill berg, 1997). Dia gno sen ADHD gis of te re enn en dia gno se in nen for AST, og ADHD er ofte den dif fe ren si al dia gno sen som gis til jen ter med høyt fun ge ren de au tisme i ste det for en dia gno se in nen for AST (Gill berg & Billstedt, 2000). I en svensk under sø kel se (Kopp, 2005) hvor hund re jen ter med en el ler an nen psy kisk li del se del tok, kom det frem at nes ten alle jen te ne med autis me had de vært hy per ak ti ve da de var yngre. Etter ti års al de ren vis te de rast løs het og/ el ler opp merk som hets pro ble mer. De yng ste jen te ne med al vor lig hy per ak ti vi tet og normal språk ut vik ling var van ske li ge å dia gnosti se re, og de res opp merk som hets pro ble mer had de en ten dens til å over skyg ge svik ten i kom mu ni ka sjon og so si alt sam spill. Tvangs li del se (OCD) er en til stand som kan mas ke re au tis me hos noen høyt fun geren de per so ner. Bejerot, Ny lan der og Lindstrøm (2001) fant at OCD hos voks ne menn ofte er re la tert til au tis me og Asperger-syn drom. Det er ikke uvan lig at jen ter som først har fått en ADHD-dia gnose, sam men med tvangs li del se, også har vist seg å opp fyl le kri te rie ne til en til stand innen for AST etter lang tids ut red ning (Ghaziuddin, 2005). Når det gjel der sam men hen gen mel lom ano rek si og au tis me, fant Wentz, Gill berg, Gill berg og Råstam (2001) at 18 pro sent av dem som ti år tid li ge re had de fått dia gnosen ano rek si, opp fyl te kri te rie ne til en tilstand in nen for AST. Tchanturia et al. (2004) fant imid ler tid in gen sam men heng mel lom au tis me sym pto mer og ano rek si. Fy sis ke syk dom mer ved AST Når det gjel der kjen te so ma tis ke syk dommer hos men nes ker med AST, va rie rer es tima te ne fra 10 til 35 pro sent (Bar ton & Volkmar, 1998; Billstedt, Gill berg & Gillberg, 2005), alt etter hvor strikt en de fi nerer en me di sinsk syk dom. En rek ke me disin ske syk doms til stan der er van li ge blant men nes ker med AST, også hos de som ikke har en iden ti fi sert, un der lig gen de me disinsk syk dom. Rundt 30 pro sent av de med en au tis me dia gno se har også epi lep si, mens epi lep si fore kom mer langt sjeld ne re hos de med Asperger-dia gno se (Gill berg & Billstedt, 2000). Det te står i mot set ning til det en tid li ge re har trodd, nem lig at men nes ker med AST har få fy sis ke hel se pro ble mer (Billstedt et al., 2005). 256 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Autismespektertilstander kerne. Det te gjel der sær lig for di fore komst av en rek ke at ferds pro ble mer i pu ber tet og ung doms åre ne kan være en ma ni fes ta sjon på en un der lig gen de, ko mor bid li del se (Ghaziuddin et al., 2002). Dis se pro bleme ne kan i man ge til fel ler be hand les ef fektivt og bi dra til en høye re livs kva li tet for den en kelte. Ge ne relt bør tje nes te ne overfor per so ner med AST bli bed re enn de er i dag, både med hen syn til ut red ning av proble me ne per so ne ne sli ter med, og når det gjel der ef fek ti ve be hand lings til tak og opplæ rings me to der. Gjen nom hele livs lø pet vil fles te par ten av dis se per so ne ne tren ge et hel het lig be hand lings- og opp læ rings tilbud. Be hand lin gen bør ta ut gangs punkt i noen grunn prin sip per, men bør in di vi duali se res, sær lig for di mål grup pen er så he tero gen. Psy ko lo gisk be hand ling av per so ner in nen for au tis me spek te ret vil i alt ve sent lig be stå av uli ke for mer for støt te og opp klaren de sam ta ler; svik ten i em pa ti og so si al for stå el se er ofte be ty de lig, og man ge går rundt med spørs mål som om gå en de trenger en opp kla ring (Løgdahl, 1994). Det er stort sett fag lig enig het om at tid li ge in terven sjo ner har en po si tiv inn virk ning, sær lig på språk funk sjo ner (Szatmari, Bry son, Boy le, Streiner & Duku, 2003). Sta dig fle re barn og ung dom mer med en dia gno se in nen for AST in klu de res i skolen. I ti den som kom mer, bør sko len der for være for be redt på å ta imot et øken de antall ele ver med en kjent dia gno se. Sko len har et be ty de lig an svar med hen syn til å leg ge til ret te for ele ver med AST, blant annet gjen nom å in klu de re dis se ele vene, ikke bare fy sisk, men også so si alt, med en holdning av å vil le ska pe en ak sept for at noen ele ver er litt an ner le des, både med hen syn til læ re stil og væ re må te. Man ge med AST er imid ler tid ut satt for mob bing, og den fore går ofte i det skjul te og på ut spe ku ler te må ter. I en spør re un der sø kel se som om fattet 400 barn med dia gno sen Asperger-syndrom, svar te 90 pro sent av mød rene at barnet de res had de blitt ut satt for en el ler annen form for mob bing i lø pet av det sis te året (Litt le, 2002). De som blir of fer for mob bing og tra kas se ring, er sær lig ut satt for angst, de pre sjo ner og selv mords ten denser (Shtayermman, 2007; Slee, 1995), økt so si al iso la sjon, lavt selv bil de og sva ke re sko le re sul ta ter (Hod ges, Ma lo ne & Per ry, 1997). De psy ko lo gis ke føl ge ne av mobbin gen kan vare i tiår et ter på (Attwood, 2006). Sko len har der for et stort an svar i ar bei det med å fore byg ge og slå ned på den ukul tur som mob bin gen re pre sen te rer. Med hen syn til so ma tis ke syk dom mer bør men nes ker med AST føl ges opp re gelmes sig. De bør sik res et tilfredstillende helse til bud, slik at en på et tid lig tids punkt kan av dek ke fy sis ke, be hand lings tren gen de syk dom mer og re gel mes sig over vå ke og jus te re even tuell me di sin bruk (Billstedt et al., 2005). For eldre, fore sat te og bo vei le dere bør se til at de får et va ri ert og rik tig kosthold, slik at de i størst mu lig grad kan unngå livs stils re la ter te syk dom mer. Man ge vil kun ne ha nyt te av kostholdsopplæring. Av bar na med AST som ble dia gnos tisert på 1960-, 70- og 80-tal let, le ver i dag bare en mi no ri tet et selv sten dig liv (Billstedt et al., 2005). Selv om be hand lings opti mis men er stør re i dag enn for bare noen tiår si den, har rundt halv par ten av dem en re la tivt dår lig psy ko so si al ut vik ling (Eaves & Ho, in press). Be hand lin gen av ko mor bide li del ser vil kun ne in ne bæ re en bed ring av per so ne nes livs kva li tet, selv om au tismen ikke «ku re res» (Ghaziuddin, 2005). Iføl ge Gill berg og Cole man (2000) er det de ko mor bi de li del se ne som ska per størst pro ble mer, ikke au tis men som så dan. Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer Post boks Lil le ham mer Tlf E-post nils.kaland@hil.no Re fe ran ser Ame ri can Psy chi atric As so cia ti on (2000). Diagnostic and statistical ma nu al of men tal disorders (4th ed., text rev.). Wash ing ton, DC: Author. Asperger, H. (1944/1991). Autistic psychopathy in childhood (Frith, U., Translation & annotation). I: U. Frith (red.), Autism and Asperger syndrome (ss ). New York: Cam brid ge, Uni ver si ty Press (Opp rin ne lig ut gitt i 1944). Attwood, T. (1998). Asperger s syndrome. A guide for parents and professionals. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Attwood, T. (2006). The complete guide to Asperger s syn drom. Lon don: Jes si ca Kingsley Pub lish ers. Bai ley, A., Le Couteur, A., Gottesman, I., Bolton, P., Simonoff, E., Yuzda, E. & Rut ter, M. (1995). Autism as a strongly gen etic disorder: Evidence from a Brit ish twin study. Psychological Me di cine, 25, Bai ley, A., Phil lips, W. & Rut ter, M. (1996). Autism: Toward an integration of clin ical, genetic, neuropsychological, and neurobiological perspectives. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 37, Baird, G., Simonoff, E., Pick les, A., Chand ler, S., Loucas, T., Meld rum, D. et al. (2006). Preva lens of disorders of the autism spectrum in a population cohort of chil dren in South Thames: the Spe ci al Need and Autism Project (SNAP). Lan cet, 368, Barn hill, G. P. (2001). Social attribution and depression in adolescents with Asperger syndrome. Fo cus on Autism and other Developmental Dis abil ities, 16, Ba ron-co hen, S. (1987). Autism and symbolic play. Brit ish Jour nal of Developmental Psychology, 5, Ba ron-co hen, S., Les lie, A. M. & Frith, U. (1985). Does the autistic child have a theory of mind? Cognition, 21, Ba ron-co hen, S., Scahill, V. L., Izaguirre, J., Hornsey, H. & Ro bert son, M. M. (1999). The prevalence of Gil les de la Tou ret te syndrome in chil dren and adolescents with autism: A large scale study. Psychological Me di cine, 29, Bar ton, M. & Volkmar, F. R. (1998). How commonly are known medical conditions assocoated with autism? Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 28, Bauminger, N. & Kasari, C. (2000). Loneliness and friendship in high-func tion ing chil dren with autism. Child De vel op ment 2, Bauminger, N., Schulman, C. & Agam, G. (2003). Peer in ter ac tion and loneliness in high-func tion ing chil dren with autism. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 33, Bejerot, S., Ny lan der, L. & Lindstrom, E. (2001). Autistic traits in obsessive-compulsive disorder. Nor dic Jour nal of Psych iatry, 55, Bellini, S. (2004). Social skill de fi cit and anxiety in high-func tion ing adolescents with autism spectrum disorders. Fo cus on Autism and other Developmental Dis abil ities, 19, Bellini, S. (2006). The de vel op ment of social anxiety in adolescents with autism spectrum disorders. Fo cus on Autism and other De tidsskrift for norsk psykologforening

7 N. Kaland: Autismespektertilstander Vitenskap og psykologi velopmental Disorders, 21, Bert rand, J., Mars, A., Boy le, C., Bove, F. & Yeargin-All sopp, M. (2001). Prevalence of autism in a United State population: Brick Town ship, NJ, Paediatric and Epi demi ology, 15, A4. Billstedt E., Gill berg, I. C. & Gill berg, C. (2005). Autism after adolescence: Population-based 13- to 22-year follow up study of 120 in divid uals with autism dia gnosed in childhood. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 35, Bru ner, J. & Feld man, C. (1993). Theories of mind and the pro blem of autism. I: S. Ba ron- Co hen, H. Tager-Flusberg & D. J. Co hen (red.), Un der stan ding other minds Perspectives from autism (ss ). Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Bry son, S. E., Landry, R. & Smith, I. M. (1994). Brief re port: A case study of lit er acy and socio-emotional de vel op ment in a mute autistic female. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 24, Capps, L., Sigman, M. & Yirmiya, N. (1995). Self-competence and emotional un derstan ding in high-func tion ing chil dren with autism. De vel op ment and Psycho path ology, 7, DeLong, G. R. (1999). Autism: New data suggest a new hypothesis. Neurol ogy, 52, DeLong, G. R. & Dwy er, J. T. (1988). Correlation of fam ily his tory with spe cific autistic subgroups: Asperger s syndrome and bi po lar affective disease. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 18, Eaves, L. C. & Ho, H. H. (in press). Young adult outcome of autism spectrum disorders, Journal of Autism and Developmental Disorders. Ehlers, S. & Gill berg, C. (1993). The epi demiology of Asperger Syndrome. A to tal population study. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 34, Farrugia S. & Hud son J. (2006). Anxiety in chil dren with Asperger syndrome: Negative thoughts, behavioral prob lems, and life interference. Fo cus on Autism and other Developmental Dis abil ities, 21, Folstein, S. & Rut ter, M. (1977). In fan ti le autism: A gen etic study of 21 twin pairs. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 18, Fombonne, E. (2002). Epidemiological trends in ra tes of autism. Molecular Psych iatry, 7, S4 S6. Fombonne, E. (2007). Epi demi ology of pervasive developmental disorders. I: J. M. Pé rez, P. M. Gon za les, M. L. Comi & C. Nie to (red.), New developments in autism. The fu tu re is today (ss ). Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Frith, U. & Happé, F. (1994). Autism: Bey ond «theory of mind». Cognition, 50, Frith, U. & de Vignemont, F. (2005) Egocentrism, allocentrism, and Asperger syndrome Con scious ness and Cognition, 14, Ghaziuddin, M. (2002). Asperger syndrome: Associate psy chi atric and medical conditions. Fo cus on Autism and other Developmental Dis abil ities, 17, Ghaziuddin, M. (2005). Men tal health aspects of autism and Asperger syndrome. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Ghaziuddin, M., Ales si, N. & Greden, J. (1995). Life events and depression in chil dren with pervasive developmental disorders. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 25, Ghaziuddin M. & Gerstein, L. (1996). Pedantic speaking sty le differentiates Asperger syndrome from high-func tion ing autism. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 26, Ghaziuddin, M., Ghaziuddin, N. & Greden, J. (2002). Depression in per sons with autism: Im pli ca tions for re search and clin ical care. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 32, Ghaziuddin M., Weidmer-Mik hail, E. & Ghaziuddin, N. (1998). Co mor bid ity of Asperger syndrome: A pre lim in ary re port. Jour nal of Intellectual Disability Re search, 42, Gill berg, C. (1998). Barn, ung dom og voks ne med Asperger syn drom. Nor ma le, ge ni ale, ner der? Oslo: Ad No tam Gyl den dal. Gill berg, C. & Billstedt, E. (2000). Autism and Asperger syndrome: Coexistence with other clin ical disorders. Acta Psychiatrica Scandinavica, 102, Gill berg, C. & Cederlund, M. (2005). Asperger syndrome: Fa mil ial and pre- and peri natal factors. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 35, Gill berg, C. & Cole man, M. (2000). The biol ogy of the autistic syndromes. Cam brid ge: Mac Keith Press. Gillott, A., Furniss, F. & Wal ter, A. (2001). Anxiety in high-func tion ing chil dren with autism. Autism, 5, Green, J., Gil christ, A, Bur ton, D. & Cox, A. (2000). Social and psy chi atric func tion ing in adolescents with Asperger syndrome compared with conduct disorder. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 30, Gross-Isseroff, R., Hermersh, H. & Weizman, A. (2001). Obsessive-conpulsive be hav iour in autism toward an autistic-obsessive compulsive syndrome. World Jour nal of Biological Psych iatry, 2, Gutstein, S. E. (2003). Can my baby learn to dance? Exploring the friendships of Asperger teens. I: L. H. Willey (red.), Asperger syndrome in adolescence. Li ving with the ups and downs and things in be tween (ss ). Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Happé, F. (1994). Autism an introduction to psychological theory. Lon don: UCL Press. Heinrichs, R. (2003). Perfecy targets. Asperger syndrome and bullying. Prac tical solutions for surviving the social word. Kan sas: Autism Asperger Pub lish ing Com pa ny. How lin, P. (1997). Autism: Preparing for adulthood. Lon don: Rout ledge. Hod ges, E., Ma lo ne, J. & Per ry, D. (1997). In divi du al risk and social risk as interacting deter min ants of vic tim iza tion in the peer group. Developmental Psych ology, 32, Hug hes, C. & Rus sell, J. (1993). Autistic chil dren difficulty with men tal disengagement from an object: Its Implication for theory of mind. Developmental Psych ology, 29, Ka land, N. (2002). Evne til mentalisering ved Asperger syn drom. En stu die av mentalisering, «sent ral koherens» og ek se ku ti ve funksjo ner. Tøns berg: Nor li. Ka land, N., Møl ler-niel sen A., Callesen, K., Morten sen, E. L., Gott lieb D. & Smith, L. (2002). A new ad vanced test of theory of mind: Evidence from chil dren and adolescents with Asperger syndrome. Jour nal of Child Psychology and Psych iatry, 43, Ka land, N., Smith, L. & Mor ten sen, E. L. (2007). Response ti mes of chil dren and adolescents with Asperger syndrome on an 'ad vanced' test of theory of mind. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 37, Kan ner, L. (1943). Autistic dis turb ances of affective contact. Nervous Child, 2, Kendler, K. S., Karkowski, L. M. & Prescott, C. A. (1999). Causal rela tion ship be tween stressful life events and the onset of ma jor depression. Ame ri can Jour nal of Psych iatry, 156, Kern, J. K., Trivedi, M. H., Gar ver, C. R., Grannemann, B. D., And rews, A. A., Savla, J. S., John son, D. G., Metha, J. A. & Schroe der, J. L. (2006). The pattern of sensory processing ab nor mal ities in autism, Autism, 10, Kopp, S. (2005). Køn og au tis me: Fo kus på piger med autismespektrumtilstande. Au tisme bla det, nr. 4, 4 9. Kopp, S. & Gill berg. C. (1997). Selective mutism: A population-based study: A re search note. Jour nal of Child Psych ology and Psychiatry, 38, Kopp, S. & Gill berg, C. (2003). Swe dish child and adolescent psy chi atric out-patient: A fiveyear cohort. Eu ro pean Child and Adolescent Psych iatry, 12, Lathe, R. (2006). Autism, brain, and en vi ronment. Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Lau rit zen, M. B., Pe der sen, C. B. & Mor ten sen, P. B. (2005). Effect of fa mil ial risk factors of autism: A na tional re gis ter-based study. Psychological Psych iatry Pub li ca tions, 46, Le wis V. & Bou cher, J. (1988). Spon tan eous, instructured and elicited play in relatively able autistic chil dren. Brit ish Jour nal of Developmental Psychlogy, 6, Leyfer, O. T., Folstein, S. E., Bacalman, S., Da vis, N. O., Dinh, E., Mor gan, J., Tager-Flusberg, H. & Lainhart, J. E. (2006). Comorbid psy chi atric disorders in chil dren with autism: Interview de vel op ment and ra tes of disorders. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 36, Litt le, L. (2002). Midd le-class mothers perceptions of peer and sibling vic tim iza tion among chil dren with Asperger syndrome and non- 258 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Vitenskap og psykologi N. Kaland: Autismespektertilstander ver bal learn ing disorders. Is su es in Comprehensive Pediatric Nursing, 25, Lögdahl, C. (1994). Stödjande samtal vid As pergers syn drom. Ögonblick nr. 1, 4 6. Mc intosh, K. E. & Dissanayake, C. (2004). Annotation: The simi lar ities and differences be tween autistic disorder and Aspergere s disorder: A re view of the empirical evidence. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 45, Mey er, J. A., Mundy, P., Vaug han, A. H. & Durocher, J. S. (2006). Social attribution processes and comorbid psy chi atric symp toms in chil dren with Asperger syndrome. Autism: The In ter na tio nal Jour nal of Re search and Prac ti ce, 10, Mundy, P., Sigman, M. & Kasari, C. (1993). The theory of mind and joint-attention de fi cit in autism. I: S. Ba ron-co hen, H. Tager-Flusberg, & D. J. & Co hen (red.), Un der stan ding other Minds. Perspectives from autism ( ). Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Mundy, P. & Thorp, D. (2007). Joint attention and autism. I: J. M. Pé rez, P. M. Gon za les, M. L. Comi & C. Nie to (red.), New developments in autism. The fu tu re is today (ss ). Lon don: Jes si ca Kings ley Pub lish ers. Nass, R. & Gut man, R. (1997). Boys with Asperger s disorder, exceptional ver bal in telli gen ce, tics, and clumsiness. Developmental Me di cine and Child Neurol ogy, 39, New son, E., Le Maréchal, K. & Da vid, C. (2003). Patho logical demand avoidance syndrome: A necessary distinction with in the pervasive developmental disorders. Archives of Disease in Child hood, 88, Ozonoff, S. (1997). Com pon ents of executive function in autism and other disorders. I: B. Pennington (red.), Autism as an executive disorder (ss ). Ox ford: Ox ford Univer si ty Press. Ozonoff, S. & McMa hon Grif fith, E. (2000). Neuropsychological function and the external val id ity of Asperger syndrome. I: A. Klin, F. R. Volkmar & S. S. Spar row (red.), Asperger syndrome (ss ). New York: Guil ford Press. Piven, J. & Pal mer, P. (1999). Psy chi atric disorder and the broad autism pheno type: Evidence from a fam ily study of multiple-in cidence autism fa mi li es. Ame ri can Jour nal of Psych iatry, 156, Pomeroy, J. C. (1998). Subtyping pervasive developmental disorders. I: E. Schopler, G. Mesibov & L. J. Kunce (red.), Asperger s syndrome or high-func tion ing autism? (ss ). New York: Ple num Press. Posserud M-B., Lundervold, A. J. & Gill berg, C. (2006). Autistic fea tu res in a to tal population of 7 9-year-old chil dren assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screen ing Ques tionnaire). Jour nal of Child Psych ology and Psychiatry, 47, Ringman, J. M. & Jan ko vic, J. (2000). Occurence of tics in Asperger s syndrome and autistic disorder. Jour nal of Child Neurol ogy, 15, Ro gers, S. R. & Ozonoff, S. (2005). Annotation: What do we know about sensory dysfunction in autism? A critical re view of the empirical evidence. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry 46, Ru bin, K. H. & Bur gess, K. B. (2001). Social with drawal and anxiety. I: M. W. Vasey & M. R. Dadds (red.), The developmental psychopathlogy of anxiety (ss ). New York: Ox ford Uni ver si ty Press. Rus sell, E. & Sofronoff, K. (2005). Anxiety and social worries in chil dren with Asperger syndrome. Aust ra li an and New Zea land Jour nal of Psych iatry, 39, Rut ter, M. (1983). Cognitive deficits in the pathogenesis of autism. Jour nal of child psychology and Psych iatry, 24, Rut ter, M. (2005). Autism re search: Lesson from the past and prospects for the fu tu re. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 35, Rut ter, M. & Bai ley, A. (1993). Thinking and relationships: Mind and brain (some re flec tions on theory of mind and autism). I: S. Ba ron-cohen, H. Tager-Flusberg & D. J. Co hen (red.), Un der stan ding other minds perspectives from autism (ss ). Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Rut ter, M., Sil berg, J., O Con nor, T. & Simonoff, T. (1999). Genetics and child psych iatry: Empirical re search find ings. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 40, Scott, F. J., Ba ron-co hen, S., Bol ton, P. & Brayne, C. E. G. (2002). Prevalence of autism spectrum conditions in chil dren aged 5 11 years in Cam brid ge shi re, UK. Autism: The Inter na tio nal Jour nal of Re search and Prac ti ce, 6, Shtayermman, O. (2007). Peer vic tim iza tion in adolescents and young adults dia gnosed with Asperger s syndrome: A link to de pres sive symptomatology, anxiety symptomatology and sui cidal ideation. Is su es in Comprehesive Pediatric Nursing, 30, Slee, P. (1995). Peer vic tim iza tion and its relation ship to depression among Aust ra li an primary school stu dents. Per sonal and In di vidu al Differences 18, Slet ta, O., Valas, H., Skaal vik, E. & Sobstad, F. (1996). Peer re la tions, loneliness, and self-perception in school-aged chil dren. British Jour nal of Edu cational Psych ology, 66, Stahlberg, O., Söderström, H., Råstam, M. & Gill berg, C, (2004). Bi po lar disorder, schizophre nia, and other psych otic disorders in adults with childhood onset AD/HD and/or autism spectrum disorders. Jour nal of Neural Transmission, 111, Ste wart, M. E., Bern ard, L., Pear son, J., Ha san, R. & O Bri en, G. (2006). Pre sen ta tion of depression in autism and Asperger syndrome. Autism, 10, Szatmari, S. E., Bry son, S. E., Boy le, M. H., Streiner, D. L. & Duku, E. (2003). Predictors of outcome among high func tion ing chil dren with autism and Asperger syndrome. Journal of Child Psych ology and Psych iatry, 44, Tani, P., Lind berg, N., Joukamaa, M., Nie mi nenvon Wendt, T., von Wendt, L., Appelberg, B., Rimón, R. & Porkka-Heiskanen, T. (2004). Asperger syndrome, alexithymia and perception of sleep. Neuropsychobiology, 49, Tantam, D. (1988). Asperger s syndrome. Journal of Child Psych ology and Psych iatry, 29, Tantam, D. (2000). Adolescent and adulthood of in di vid uals with Asperger syndrome. I: A. Klin, F. R. Volkmar & S. S. Spar row (red.), Asperger syndrome (ss ). New York: The Guil ford Press. Tchanturia, K., Happé, F., Godley, J., Treasure, J., Bara-Caril, N. & Schmidt, U. (2004). Theory of mind in an orexia ner vo sa. Eu ro pean Eating Disorders Re view, 12, Volkmar, F. R., Lord, C, Bai ley, A., Schultz, R. T. & Klin, A. (2004). Autism and pervasive developmental disorders. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 45, Wentz, E., Gill berg, C., Gill berg, I. C. & Råstam, M. (2001). Ten-year follow-up of adolescentonset an orexia ner vo sa: Psy chi atric disorders and over all func tion ing sca les. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 42, Wing, L. (1981). Asperger s syndrome. A clinical account. Psychological Me di cine, 11, Wing, L. (1996). The autistic spectrum. A guide for parents and professionals. Lon don: Constable. Wing, L. & Pot ter, D. (2002). The epi demiology of autistic spectrum disorders: Is the prevalence ri sing? Men tal Retardation and Developmental Dis abil ities Re search Reviews, 8, World Health Or gan iza tion (1993). The ICD-10 classification of men tal and behavioral disorders. Diagnostic cri teria for re search. Geneva: Author. tidsskrift for norsk psykologforening