Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren

Transkript

1 Fag ar tik kel Lars Smith Na sjo nalt kom pe tan se nett verk for sped- og små barns psy kis ke hel se, RBUP Øst og Sør Fel les opp merk som het og for stå el sen av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser i sped barns al de ren Fel les opp merk som het (eng. «joint attention») er en grunn leg gen de so si al kog ni tiv fer dig het som sped barns fors ke re be gyn te å stu de re alt på 1970-tal let. I lø pet av de sis te par tiår er dens be tyd ning blitt åpen bar for ut vik lings psy ko lo ger, nev ro fors ke re og kli ni ke re som ar bei der med aty pis ke barn. For 35 år si den pub li ser te Je ro me Bru ner og med arbei der en pio ner stu die der de viste at barn i al de ren 6 18 må ne der har en sta dig for bed ret evne til å føl ge blikk retnin gen til en so si al part ner (Scaife & Bruner, 1975). Ar tik ke len var epo ke gjø ren de, ikke minst for di den brøt med Piagets syn på at barn i det sen so ri mo to ri ske sta di et kog ni tivt sett er ego sen tris ke. Bru ner (1975) kal te det te fe no me net joint attention, noe som i norsk ut vik lings psy ko lo gi blir over satt med fel les opp merk som het. Ut trykket blir i dag ikke bare be nyt tet for å be skrive fer dig he ter i å føl ge en an nen per sons blikk ret ning, men også ut vik lin gen av beslek te de ka pa si te ter, så som barns evne til å ini tie re epi so der av so si al opp merk som het ved å peke, vise el ler veks le blikkon takt. Fel les opp merk som het ut gjør i dag et viktig om rå de in nen for ut vik lings psy ko lo gi en og utviklingspsykopatologien (jf. Mundy & Sigman, 2006). Den ne ar tik ke len gir først en om ta le av den ty pis ke ut vik lin gen av fer dig he ter som knyt tes til fel les opp merk som het. For di slike fer dig he ter lett blir kom pro mit tert hos barn in nen for au tis me spek te ret, gjø res det rede for fel les opp merk som het hos aty piske barn. Ar tik ke len tar så for seg fire forskjel lige mo del ler for hvor dan man kan for stå sam men hen gen mel lom fel les oppmerk som het og barns so siale kom pe tan se. Sam let kan dis se gi en for stå el se av hvordan barn kom mer frem til en for stå el se av at and re men nes ker har tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser. Sis te del av ar tik ke len tar utgangs punkt i Tomasellos idé om at ut viklin gen av fel les opp merk som het re pre sente rer en so si al kog ni tiv re vo lu sjon. Den ne tan ken inn bæ rer et stand punkt om dis konti nui tet i barns tid li ge so sial kog ni ti ve utvik ling en tan ke som imø te gås i den avslut ten de dis ku sjo nen. Ut vik lin gen av fel les opp merk som het Ope ra sjo nelt kan fel les vi suell opp merksom het de fi ne res som «å se der hvor en annen per son ser». En slik de fi ni sjon gjør det lett å av gjø re om et barn kan lo ka li se re gjen stan der på grunn lag av en for and ring i en part ners blikk ret ning. Mer inn gå en de kan fel les vi suell opp merk som het pre si seres som «at bar net føl ger oppmerksomhetsretningen til en an nen per son til den gjenstan den ved kom men de er opp merk som på» (Emery ofl., 1997). Men som Bru ner (1995) har hev det, dreier fel les vi suell oppmerk som het seg om mye mer enn et sammen fall av for skjel lige per so ners blikk retning. I sped barns al de ren er fel les opp merksom het et fun da ment for so siale re la sjo ner, en for ut set ning for til eg nel se og bruk av språk, og dy pest sett en be tin gel se for etable ring og opp rett hol del se av en kul tur (Tomasello, 1999). For at opp merk som het skal være fel les, må for skjel lige in di vi der be sit te delt kunn skap om hver and res opp merksom het, og den ene par tens opp merk somhets fo kus må kun ne re gu le res av den andre. Fel les opp merk som het ska pes når to del ta ke re er opp tatt av den sam me gjenstan den el ler hen del sen og beg ge er klar over den and res fo kus. tidsskrift for norsk psykologforening

2 L. Smith: Felles oppmerksomhet Vitenskap og psykologi Bakeman og Adamson (1984) gjor de rede for hva de men te er en sann syn lig sekvens i ut vik lin gen av for lø pe re til fel les opp merk som het ba sert på sym bol bruk. I lys av nye re forsk ning ble den an tat te utviklingssekvensen se ne re re vi dert av But terworth (2001) (se ta bell 1). Den tid lig ste for men for gjen si dig het er del te for mer for opp le vel se mel lom et barn og en om sorgs per son som ikke inne bæ rer noen gjen stand som tredjeelement. Bar net og den voks ne er gjen si dig opp merk som me i det di rek te an sikt-til-an sikt-sam spil let med hver andre, slik at hver av dem er gjenstand for den and res opp merk som het. Trevarthen (1979) be skrev den ne grunn leggen de gjen si dig he ten som pri mær in ter sub jek ti vi tet, og de fi ner te den som «en ka pa si tet for å opp fat te and re som for settli ge ak tø rer med fø lel ser». Pri mær in tersub jek ti vi tet er lett å ob ser ve re i den emosjo nel le inntoningen som fin ner sted i sam spil let mel lom en om sorgs per son og et barn rundt 3-månedersalderen. Sam spil let er ofte kjen ne teg net ved det Stern (1999) kal ler vitalitetskonturer. Dis se er et ut trykk for den dy na mi ske flyt i hand ling og samhand ling, og kan be skri ves med ut trykk som svul men de, utebbende, fly ten de, eksplo siv el ler ut prø ven de. Hos barn i 3-månedersalderen kan man også ob ser ve re tri an gu læ re in ter per son li ge re la sjo ner, for ek sem pel mel lom en mor, en far og et barn. Fivaz-Depeursinge & Corboz-Warnery (1999) ut vik let Lau san ne tri an gu læ re lekeprosedyre. Den ne ob ser Ta bell 1. Se kven ser i ut vik lin gen av fel les opp merk som het va sjons pro se dy ren går ut på at bar net obser ve res sam men med mor og far. Først tar hver sin tur i å sam hand le med bar net; deretter sam arbei der de med å di ri ge re barnets opp merk som het. Bar net sit ter i et spesi al kon stru ert sete som kan dreies rundt i for hold til hvem av for eld rene som på et gitt tids punkt prø ver å be geist re bar net. Ved hjelp av den ne me to den kan man få et mål på fa mi li ens grad av sam ar beid, konkur ran se og emo sjo nel le var me. Fors ker ne fant at når et barn for hol der seg ak tivt til en av for eld rene, vil det like vel ofte ori en te re seg mot den and re, ikke bare med blik ket, men også ved hjelp av an sikts ut trykk og ges ter. Det er som om bar net prø ver å overfø re af fekt fra den ene voks ne til den and re og vil dele opp le vel sen av at de tre er sammen. Vitalitetskonturene som fin ner sted i de tri an gu læ re re la sjo ne ne er sær lig forbun det med affektinntoningen, der de voks ne mat cher bar nets vitalitetskontur, men i en an nen san se mo da li tet. Når bar net opp le ver at den voks ne for ek sem pel be veger ho det bak over og åp ner mun nen når det la ger en lyd med øken de to ne høy de, og sen ker ho det og luk ker mun nen når to nen går ned, får bar net et godt hol de punkt for å opp fat te at de har en fel les emo sjo nell opple vel se. Den so siale trianguleringen kan være en ut vik lings mes sig for lø per for de tria dis ke re fe ran se ne som inn be fat ter fy siske gjen stan der, der bar net veks ler blik ket mel lom per son og ob jekt, og som ikke inntrer før i det sis te trimesteret av det før s te leve året. Ut vik lings sek vens Al der ved inn tre den Rele vant forsk ning Delt opp merk som het (pri mær in ter sub jek ti vi tet) Fra fød se len av In ter per son lig enga sje ment 6 8 uker Tri an gu læ re re la sjo ner. Skjø re for mer for fel les vi suell opp merksom het 3 4 må ne der Bar net er klar til å for mid le fø lel ser og læ rer tegn på at and re har fø lel ser Protokonversasjoner mel lom mor (el ler et morssubstitutt) og bar net Sam spill si tua sjo ner der bar net kan orien te re seg mot to om sorgs per so ner Fa sci na sjon med ob jek ter 5 6 må ne der Stu dier av ob jekt ut fors king Ro bust tria disk fel les vi suell oppmerk som het 9 18 må ne der Stu dier ba sert på Early Social Communication Sca les Ka no nisk pe king 11 må ne der Stu dier av pre ver bal språk ut vik ling Fel les opp merk som het ved bruk av sym bo ler 18 må ne der Stu dier av tid lig språk ut vik ling Etter Adamson og Mac Ar thur (1995), mo di fi sert av But ter worth (2001) og for fat te ren Når et barn blir i stand til å inn lem me en fy sisk gjen stand el ler hen del se i de umid del ba re om gi vel se ne i sin re fe ran se til et an net men nes ke, er det et vit nes byrd om en ut vik lings mes sig for and ring som innebæ rer at det kan kom mu ni se re om noe. Trevarthen og Hubley (1978) kal te det te feno me net se kun dær in ter sub jek ti vi tet, noe som ut gjør et vik tig frem skritt i ut vik lin gen av bar nets ka pa si tet for fel les opp merksom het. Men den ne mi le pæ len er alt så basert på tid li ge re fer dig he ter for bun det med gjen si dig het, slik som del te opp le vel ser og fø lel ser mel lom bar net og om sorgs per sonen. I må ne de ne etter fød se len fin ner det sted en protokonversasjon mel lom mo ren (el ler et morssubstitutt) og bar net. Den ne er ba sert på en synrytmisk re gu le ring av et gjen si dig psy ko lo gisk enga sje ment som finner sted gjen nom ut veks ling av ut trykk for inter esse og fø lel ser (Trevarthen ofl., 2006). Hvor dan bar net i de før s te le ve må ne der blir for be redt til å kom mu ni se re sine tanker og lære tegn på at and re har tan ker, går ty de lig frem når man ob ser ve rer hvor dan dets for søk på å imi te re er led sa get av bestre bel ser på å få part ne ren til å sva re. Når den se kun dæ re in ter sub jek ti vi te ten en delig er på plass, ska per den en platt form for bruk av språk lig re fe ran se i det and re leveåret, som igjen dan ner grunn la get for forsett lig bruk av kom plek se be gre per i barnets kom mu ni ka ti ve sam hand lin ger (Mo ses, 2001). Fel les opp merk som het hos aty pis ke barn Det har len ge vært kjent at for styr rel ser i ka pa si te ten for fel les opp merk som het er en ve sent lig in gre di ens i de so siale ut viklings vans ker som fin nes hos barn med autis me. I de se ne re år har man også reist spørs må let om in di vi duelle for skjel ler i felles opp merk som het hos ty pis ke barn kan være re la tert til ut vik lin gen av se ne re so si al kom pe tan se. I en av de før s te lon gi tu di nelle stu diene som tok opp det te spørs må let i for bin del se med aty pisk ut vik ling, fulg te Sigman og Ruskin (1999) opp et ut valg på 51 barn med au tis me i før sko le al der over en peri ode på seks til åtte år. Bar na ble obser vert med for skjel lige me to der for å vurde re so si al-emo sjo nel le fer dig he ter, blant an net Early Social Communication Sca les (ESCS). 594 tidsskrift for norsk psykologforening

3 Vitenskap og psykologi L. Smith: Felles oppmerksomhet ESCS er en se mi struk tu rert ob ser vasjons me to de som skå res på basis av et mi nut ters vi deo opp tak. Man vur de rer øye kon takt og ges ter samt kom bi na sjo ner av dis se. Skå rings re sul ta te ne ut tryk kes delvis som fore komst fre kven ser, del vis som ut vik lings nivå. Sigman og Ruskin fant at del ta ker nes fer dig he ter i for bin del se med å ini tie re fel les opp merk som het pre di ker te in di vi duelle for skjel ler i so si alt enga sjement 6 8 år se ne re, selv etter kon troll for språk lig og kog ni tiv ut vik ling. Fer dig he ter i for bin del se med å re spon de re på en vok sens for søk på å etab le re fel les opp merk som het var der imot re la tert til den se ne re språkutvik lin gen, men ikke den se ne re so siale at fer den hos dis se bar na. Til sva rende re sulta ter, med bruk av Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS) iste den for ESCS, er rap por tert av Lord og med ar beide re (2003). I ut gangs punk tet var det ikke klart om dis se re sul ta te ne bare gjaldt for barn med au tis me el ler også re flek ter te et ge ne relt utviklingsfenomen. Fle re stu dier rap portert av Mundys fors ker grup pe har vist at både ini tie ring av og re spon de ring på fel les opp merk som het, vur dert tid lig i det and re leve året, har god pre dik tiv va li di tet i forhold til til knyt ning og so siale fer dig he ter ob ser vert i før sko le- og sko le al der både hos barn med ty pisk ut vik ling og barn med biome di sinsk ri si ko (jf. Acra ofl., 2003; Claussen ofl., 2002; Sheinkopf ofl., 2004; Vaughan ofl., 2004). Smith og Ul vund (2003) har vist at det er en sam men heng mel lom ini tie ring av fel les opp merk som het i 1-årsal de ren og in tel lek tu ell ut vik ling i tid lig sko le al der hos for tid lig fød te barn. Dis se bar na ble ob ser vert i en situa sjon ba sert på ESCS da de var 13 må ne der gam le, og retestet med ev ne prø ver i 8-års al de ren. Mo del ler for en ut vik lings mes sig sam men heng Det er alt så hol de punk ter for å hev de at tid li ge in di vi duelle for skjel ler i fel les oppmerk som het er av ut vik lings mes sig be tydning og kan re la te res til se ne re as pek ter ved so si al kom pe tan se. Spørs må let som kan rei ses, er hvil ke for hold som kan ten kes å for kla re den ne ut vik lings mes si ge sam menhen gen. En mu lig het er at fel les opp merksom het er re la tert til barns språk ut vik ling, og at in di vi duelle for skjel ler i språk li ge ferdig he ter er for bun det med for skjel ler i so lig stør re når barn i al de ren 6 18 må ne der le ker med sin mor enn med jevn ald ren de (Bakeman & Adamson, 1984); de sist nevn te er selv sagt langt mind re i stand til å fore ta «stil las byg ging». Det er også do ku men tert at det er en re la sjon mel lom i hvil ken grad omsorgs per so ner føl ger med inn i bar nas oppmerk som hets fo kus når de har språk li ge sam spill, og bar nas se ne re språk ut vik ling (jf. Car pen ter ofl., 1998). Den and re hy po te sen er teo re tisk plau si bel, men ikke så godt empi risk do ku men tert. Man skul le for ven te at hvis om sorgs per so ne nes grad av «stil las bygging» har inn virk ning på bar nas ut vik ling av fel les opp merk som het, og hvis kva li te ten på om sorgs ut øv el sen også er for bun det med den se ne re ut vik lin gen av so si al kom pe tanse, vil sta bile in di vi duelle for skjel ler i den om sorg barn mot tar, kun ne dan ne en forbin del se mel lom tid lig fel les opp merk somhet og se ne re so si al kom pe tan se. Det fin nes i det min ste in di rek te em pirisk støt te for den ne and re hy po te sen. Hvis ut vik lin gen av fel les opp merk som het er rela tert til as pek ter ved om sorgs kva li te ten, skul le man for ven te at fel les opp merk somhet er på vir ket av kva li te ten på til knyt ningen mel lom barn og for eldre. I tråd med dette er det vist at når barn vi ser svært aty pis ke at ferds mønst re for bun det med des or ga nisi al kom pe tan se. Men det kan nep pe være hele for kla rin gen, for de oven nevn te studiene har vist at fel les opp merk som het er re la tert til barns se ne re so siale kom pe tan se selv etter kon troll for va ri ans som kan tilskri ves språk li ge og kog ni ti ve fer dig he ter. Hvil ke pro ses ser som kan for kla re sammen hen gen, er ennå uav klart. Mundy og Sigman (2006) drøf ter fire ak tuelle mo deller i for sø ket på å for stå sam men hen gen mel lom fel les opp merk som het og se ne re so si al kom pe tan se, men in gen av dis se trenger å være gjen si dig ute luk ken de. Hvor dan kom mer sped barn og barn i det and re leve året frem til en for stå el se av at and re men nes ker har tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser? 1. Mo dell som vekt leg ger «scaffolding» I sin be skri vel se av ut vik lin gen av fel les oppmerk som het la Bru ner (1983) vekt på at tid li ge sam spill mel lom for eldre og barn ofte fin ner sted i for bin del se med så kal te for mater, der bar net og den voks ne er foku sert på sam me ob jekt el ler hen del se. Et for mat er iføl ge Bru ner et fast mikrokosmisk samspillmønster mel lom en vok sen og et barn som inne hol der av gren se de rol ler, som etter hvert kan re ver se res. Scaffolding-mo del len byg ger på an ta kel sen om at når en vok sen og et barn har et fel les enga sje ment, vil den voks ne «byg ge stil las» om kring bar nets gryen de fer dig he ter len ge før bar net selv er i stand til å ha noe selv sten dig bi drag til den del te opp merk som he ten. Mo del len har to pre mis ser: For det før s te at om sorgs per sonen har et ve sent lig bi drag til at bar net får an led ning til å del ta i den form for struk turer te og re spon si ve sam spill som mu lig gjør ut vik lin gen av fel les oppmerksomhetsferdigheter. For det and re at kon ti nui tet i omsorgs kva li tet er et vik tig bin de ledd i re la sjonen mel lom fel les opp merk som het og se ne re so si al kom pe tan se. Det før s te pre mis set er godt do ku mentert. Det er for ek sem pel vist at sann syn lighe ten for fel les opp merk som het er be ty de ABSTRACT Joint attention: the un der stan ding of other minds in infancy and early childhood Joint attention in infancy is a phenomenon introduced by Je ro me Bru ner in the 1970s. It was subsequently studied by developmental psychologists who were interested in pre verbal and early ver bal communication. They ini ti ated re search that led to im port ant advances in un der stan ding the early de vel opment of lan guage. More recently, the study of joint attention has hel ped elucidate epistemological questions such as, «how do infants and toddlers become aware of other minds, and how do they come to realize that other minds know theirs» (Bru ner, 1995, p. 1). The present paper reviews four mo dels that attempt to explain the asso ci ation between early joint attention skills and la ter social competence. It questions the supposition that in fants experience a cognitive revolution at ap proxi mate ly 9 months of age, and it dis cusses some common assumptions in this area of re search. Keywords: chil dren with autism; developmental mediation; joint attention; primary and sec ond ary in ter-subjectivity; social cognitive revolution tidsskrift for norsk psykologforening

4 L. Smith: Felles oppmerksomhet Vitenskap og psykologi Hvil ke men ta le pro ses ser de min ste bar na an ven der når de del tar i sam hand lin ger som inne bæ rer fel les opp merk som het, er blitt et vik tig forsk nings om rå de i ut vik lings psy ko lo gi en og utviklingspsykopatologien sert til knyt ning, vil det på vir ke ut vik lin gen av fel les opp merk som het (Claus sen ofl., 2002). Des or ga ni ser te barns fer dig he ter med å re spon de re på for søk på å etab le re felles opp merk som het sy nes ikke å være på virket av den aty pis ke til knyt nings kva li te ten, mens der imot de res fer dig he ter med selv å ini tie re opp ford rin ger til fel les opp merksom het har en ten dens til å avta fra 12- til 18-månedersalderen. Forsk nin gen på det te om rå det har også gitt opp hav til en hy po tese om re la tiv sår bar het i for bin del se med utvik lin gen av fel les opp merk som het (Mundy & Willoughby, 1998). Hos barn som er i ri siko på grunn av lite sen si tiv om sorg, vil de som like vel har re la tivt gode fer dig he ter med å ini tie re fel les opp merk som het, være bed re i stand til selv å or ga ni se re den so siale ak ti vi te ten, slik at den ut vik lings mes si ge risi ko som er for bun det med å vok se opp under uguns ti ge for hold, blir re du sert. 2. Den so sial kog ni ti ve mo del len En an nen teo re tis ke frem stil ling er ba sert på an ta kel sen om at tid li ge, prelingvistiske kom mu ni ka sjons fer dig he ter, sær lig slik de vi ser seg i ut vik lin gen av fel les opp merksom het, er et ut trykk for at barn be gyn ner å for stå at and re men nes ker har en be vissthet som all tid er ret tet mot noe (jf. Ba ron- Co hen, 1995; Tomasello, 1995). Det innebæ rer selv sagt ikke at den so sial kog ni ti ve for stå el sen er fer dig ut vik let i sped barns alde ren. Men teo ri og forsk ning re la tert til fel les opp merk som het og so si al kog ni sjon gjør det ri me lig å anta at hvis ka pa si te ten til å for stå and res tan ker, in ten sjo ner og fø lelser er ve sent lig for ut vik lin gen av fel les opp merk som het, vil so si al kog ni sjon helt el ler del vis kun ne for kla re den sam menhen gen som i lon gi tu di nel le stu dier er påvist å ek si ste re mel lom so si al kom pe tan se og so siale ut fall. Det fin nes lite di rek te støt te for at det er en re la sjon mel lom fel les opp merk som het og so si al kog ni sjon. En stu die ut ført av Charman og med ar bei de re (2000) gir kan skje et hol de punkt. Det ble vist at 20 må ne der gam le barns ten dens til spon tant å ini tie re øye kon takt når de ble vist noe som vak te inter esse, var re la tert til de res so sial kog ni ti ve fer dig he ter i for bin del se med «fal se beliefs» da de var to år eld re, selv etter kon troll for for skjel ler i IQ og språk ut vik ling. Det fin nes like vel in di rek te støt te for den so sial kog ni tive mo del len, for ek sem pel den godt do kumen ter te ob ser va sjo nen at barn med au tisme vi ser en ved va ren de van ske i for bin del se både med ut vik lin gen av fel les opp merksom het og opp ga ver re la tert til «theory of mind» (ToM), noe som ty der på at dis se områ de ne har et fel les kog ni tivt grunn lag (Leslie & Happé, 1989). For øv rig kan nye re forsk ning tyde på at so si al kog ni sjon først inn går i fel les opp merk som het etter at barnet gjen nom fle re må ne der i før s te le ve år har hatt er fa ring med so si al opp merk somhet (D Entremont ofl., 1997; Gredebäck ofl., 2010). Mundy og med ar bei de re an tar at so si al kog ni sjon vok ser frem del vis som en konsekvens av bar nets er fa rin ger med fel les opp merk som het gjort i sam spill med and re men nes ker. De ten ker seg at fel les oppmerk som het ut vik les i to fa ser (Vaug han & Mundy, 2007). I det før s te leve året vil fle re grunn leg gen de pro ses ser, som ope rant betin ging, intersensorisk in te gra sjon, so si al moti va sjon, oppmerksomhetsregulering og imi ta sjon, bi dra til at bar net be gyn ner å respon de re på og ini tie rer fel les opp merksom het. De kal ler den ne ti den en fase der bar net læ rer å bru ke fel les opp merk somhet. Etter hvert som bar net får mer er faring, vil de uli ke pro ses se ne som har å gjø re med ko or di ne rin gen av so si al opp merksom het, bli au to ma ti sert, slik at bar net grad vis går over i en fase der det læ rer av å bru ke fel les opp merk som het. I den ne fa sen vil bar net være i stand til å sam men lig ne sine egne inn trykk av et ob jekt el ler en hendel se med den in for ma sjo nen som det mot tar i for bin del se med at part ne ren opple ver det sam me ob jek tet el ler den sam me hen del sen når de er en ga sjert i en epi so de av fel les opp merk som het. Den ne sam menlig nin gen gir bar net en ve sent lig in for masjon som bi drar til ut vik lin gen av en bevisst het om at and re men nes ker har tan ker el ler fø lel ser som er like el ler for skjel lige fra det som det selv opp le ver. Iføl ge den ne mo del len vil alt så fel les opp merk som het i like stor grad være en med vir ken de år sak til den so sial kog ni ti ve ut vik lin gen som en kon sekvens av den. 3. En so si al motivasjonsmodell Den ne mo del len tar ut gangs punkt i spørsmå let om hvor for sped bar net øns ker å dele opp merk som het og opp le vel ser med andre. Vil det å dele opp le vel ser med en an nen ha en po si tiv be løn nings ver di som mo ti verer bar net til å ta del i hand lin ger som medfø rer fel les opp merk som het? Man ge ut viklings psy ko lo ger hev der at an led nin gen til å ta del i sam spill som med fø rer po si ti ve affekt ut trykk, er et vik tig or ga ni se rings prinsipp for den tid li ge kog ni ti ve og so siale utvik lin gen (jf. Hob son, 2004; Trevarthen & Ait ken, 2001). Forsk ning kan tyde på at bar nets pri mæ re in ter sub jek ti vi tet er ba sert på et sys tem av motivasjonsprosesser som or ga ni se rer tid lig at ferd og pri ori te rer so si al ori en te ring, so siale sam spill og pro ses se ring av so si al in for ma sjon. Den ne pri ori te rin gen leg ger grun nen for nes te skritt i ut vik lingen: ka pa si te ten til å dele er fa ring med and re i for hold til et tred je ob jekt (dvs. sekun dær in ter sub jek ti vi tet). Styr ken på det te motivasjonssystemet va rie rer fra in di vid til in di vid, del vis på grunn av bio lo gi ske forskjel ler i sen si ti vi tet over for so si al be lønning, del vis på grunn av til eg ne de for skjeller i be løn nings ver dien til so si al sti mu le ring (Daw son ofl., 2002; Mundy & Willoughby, 1998). Hvis fel les opp merk som het og de ling av opp le vel ser med and re har en po si tiv beløn nings ver di for barn, skul le man for ven te at po si tiv af fekt er as so si ert med ut vik lingen av fel les opp merk som het. Den ne an takel sen er be kref tet gjen nom ob ser va sjonsstu di er der man har vist at fra sent i det før s te leve året og gjen nom hele det and re leve året blir ut veks ling av po si tiv af fekt i øken de grad et kjen ne tegn ved sam spill som er pre get av mye fel les opp merk somhet (jf. Adamson & Bakeman, 1985). An takel sen fin ner yt ter li ge re be kref tel se i en stu die der man in te grer te vur de rin ger av 596 tidsskrift for norsk psykologforening

5 Vitenskap og psykologi L. Smith: Felles oppmerksomhet 4. En nevroutviklingsmodell Det må nev nes at det også er frem satt en nevroutviklingsmodell for å for kla re sammen hen gen mel lom fel les opp merk somhet og so si al kom pe tan se. Den ne er ba sert på an ta kel sen om at fel les opp merk som het kan for stås som en eksekutivfunksjon som er es sen si ell for ut fø rel sen av mål ret tet atferd. Med eksekutivfunksjonering for stås pro ses ser som pro gram me rer, kon trol le rer og ve ri fi se rer den in for ma sjons pro ses se ringen som er nød ven dig for å kun ne or ga nise re at fer den. Mo del len er ho ved sa ke lig blitt frem met i et for søk på å for stå for styrrel sen av fel les opp merk som het hos barn med au tis me. I ut gangs punk tet for stås autis me i dag som en nev ro bio lo gisk ba sert for styr rel se. Et frem tre den de kjen ne tegn ved den ne til stan den er et sterkt og tid lig av vik i ut vik lin gen av fel les opp merk somhet. Det fin nes like vel en klar dis so sia sjon når det gjel der for lø pet av vans ke ne forbun det med fel les opp merk som het hos barn med au tis me: Mens pro ble me ne i forbin del se med å re age re på opp ford rin ger til fel les opp merk som het av tar med øken de al der hos man ge av de godt fun ge ren de bar na, vil vans ke ne i for bin del se med å inifel les opp merk som het (ob ser vert ved hjelp av ESCS) med sys te ma tiske vur de rin ger av af fekt ut trykk i an sik tet hos små barn (Kasari ofl., 1990). Det ble ob ser vert at barn med ty pisk ut vik ling vis te mer po si tiv affekt over for sine so siale part ne re når de initi er te fel les opp merk som het, enn når de re ager te på den voks nes opp ford ring til felles opp merk som het. I en stu die av an te si pe ren de smi ling hos barn med ty pisk ut vik ling ob ser ver te Ve nezia og med ar bei de re (2004) at før 10-månedersalderen had de del ta ker ne en ten dens til å vise af fekt på en re ak tiv måte etter at de had de tatt ini tia ti vet til fel les opp merksom het. Hos barn som var litt stør re, var det van lig at de først smil te til gjen stan den som fan get de res inter esse, før de tok ini tiati vet til fel les opp merk som het. Det kan tyde på at etter 10-månedersalderen kan barn være mo ti vert til å dele af fekt med en an nen når de gjør for søk på å opp nå fel les opp merk som het. Det sy nes for øv rig å være en re la sjon mel lom barns tem pe raments dis po si sjo ner og de res fer dig he ter med å ini tie re (men ikke å re age re på) oppford rin ger til fel les opp merk som het (Vaughan ofl., 2003). Ta bell 2. Ut vik lin gen av tid lig so si al kog ni sjon in nen for for skjel lige at ferds do me ner Følging av opp merk som het 9 må ne der 12 må ne der Blikkfølging [be tin get blikkfølging] Spon tan blikkfølging Fel les enga sje ment [pas sivt fel les enga sje ment] Ko or di nert fel les enga sje ment Følging av at ferd So si al re fe re ring [be tin ge de emo sjo ner] So si al re fe re ring Læ ring ved imi ta sjon [emu le ring] Imi ta sjons læ ring av sym bo ler, Di ri ge ring av opp merk som het De kla ra tiver Di ri ge ring av at ferd Im pe ra ti ver Etter Tomasello (1995) Hand lin ger med ob jek ter Deklarativ pe king (med blikkveks ling). Bruk av sym bo ler Im pe ra tiv pe king (med blikkveks ling) tie re fel les opp merk som het som re gel vedva re gjen nom hele bar ne al de ren (Mundy ofl., 1994; Sigman & Ruskin, 1999). Det kan tyde på at dis se to for me ne for fel les opp merk som het re flek te rer for skjel lige nevroutviklingsprosesser. Mundy (1995) an tar at vans ke ne med fel les opp merk som het hos barn med au tisme re flek te rer en for styr rel se i fun ge rin gen av et venst re si dig fron talt ba sert sys tem for so si al til nær ming. Hy po te sen går ut på at for styr rel sen er ba sert på en aty pisk sen si tivi tet for bun det med be løn nings ver dien av so si al sti mu le ring. Den ned sat te so siale beløn nings sen si ti vi te ten an tas å ska pe en uba lan se i af fek tiv so si al moti va sjon, noe som fø rer til en be ty de lig re duk sjon i barnets so siale in for ma sjon, og som igjen fø rer til en mar gi na li se ring av se ne re so si al kog nitiv ut vik ling og ut vik lin gen av so si al at ferd. Det er data som sann syn lig gjør at det kan fin nes en sam men heng mel lom fron tale kor ti ka le om rå der og fer dig he ter som inn går i ini tie ring av fel les opp merk som het (Hen der son ofl., 2002; Mundy ofl. 2000). Det kan bety at fel les oppmerksomhetsferdigheter er et ut trykk for en gry en de ut vikling av ToM. Hvis den ne tan ken har noe for seg, kan det in ne bæ re at det nev ra le grunnla get for fer dig he ter re la tert til ToM også kan gi in for ma sjon om hvil ke nev ra le sys temer som er im pli sert i ini tie rin gen av fel les opp merk som het. Stu dier ba sert på bil dedan nel se av hjer nen ty der på at ak ti vi tet i den dor sal-me diale del av hjer ne bar ken og til hø ren de sub kor ti ka le struk tu rer er spesielt for bun det med ut fø rel se av ToM-re later te opp ga ver (Frith & Frith, 2001). Denne forsk nin gen pe ker i ret ning av at det kan fin nes en dor sal me di al-fron tal med virkning til ini tie ring av fel les opp merk somhet. Som nevnt er de fire mo del le ne på ingen måte gjen si dig ute luk ken de. De re presen te rer sna re re en le de tråd for å or ga ni sere hva man vet og ikke vet om re la sjo nen mel lom fel les opp merk som het hos spedbarn og de res so siale fer dig he ter. Det er åpen bart at det te er et om rå de der man ennå mang ler grunn leg gen de vi ten, men tidsskrift for norsk psykologforening

6 L. Smith: Felles oppmerksomhet Vitenskap og psykologi Ge ne rell dis ku sjon Det kan stil les spørs mål om den ne må ten å for stå uviklingen av opp merk som het og inten sjo ner på. For det før s te kan man set te spørs måls tegn ved an ta kel sen om at det fin ner sted en re vo lu sjon i 9-månedersalderen som skul le gjø re det mu lig for bar net å til eg ne seg kunn skap om and res tan ker, inten sjo ner og fø lel ser (jf. Reddy, 2001). Kanskje fore lig ger det en stør re grad av kon tinui tet med tid li ge re fer dig he ter enn man ge teo re ti ke re har an tatt. En ting er at nye re ut vik lings forsk ning har av dek ket fer dig heter re la tert til ToM sta dig tid li ge re i det førs te leve året. Det er mu lig at han gen til å ten ke in nen for ram me ne av sta die teo ri har fått man ge til å over se mu lig he ten for at det kan være en kon ti nui tet mel lom de tidli ge og pri mi ti ve fer dig he te ne som er re latert til for stå el sen av and res tan ker, in tensjo ner og fø lel ser, og de fer dig he te ne som se ne re, og langt ty de li ge re, in di ke rer at barnet opp fø rer seg for sett lig som en ak tør. Et an net for hold er at de kri tis ke for and ringene an ta ke lig ikke fin ner sted uni sont rundt 9-månedersalderen, men sna re re vagjen nom en syn te se av de uli ke mo del le ne er det håp om at man vil kom me frem til en inn sikt om hvor dan men nes ke bar net til egner seg en for stå el se av and res tan ker, fø lelser og syns punk ter. En so si al kog ni tiv re vo lu sjon? Fel les opp merk som het har ut vik lings messi ge røt ter i for stå el sen av at selv et er en so si al ak tør. Den kon ven sjo nel le for stå el se av ut vik lin gen av fel les opp merk som het går ut fra at det i 9 18-månedersalderen fin ner sted en so si al kog ni tiv re vo lu sjon, når bar net be gyn ner å opp fat te selv et og and re som for måls ret te de ak tø rer. Hvor dan man skal for stå bar nets opp fat ning av en psy kolo gisk ver den og hvor dan det ut vik ler en ToM, re pre sen te rer en stor ut ford ring for psy ko lo gi en. Iføl ge Tomasello (1995) gjen nom går barn i al de ren fra 9 til 18 må ne der en agensba sert re vo lu sjon, som, når det gjel der betyd ning og struk tur, kan sam men lig nes med den kog ni ti ve re vo lu sjo nen som finner sted mel lom tre og fire år (se ta bell 2). I lø pet av det and re leve året be ve ger barn seg fra å for stå «and re per so ner ut fra de res in ten sjo ner» i ret ning av å for stå «at and re kan ha in ten sjo ner som er for skjel lige fra de res egne», for til slutt å for stå «at and re kan ha in ten sjo ner som ikke tren ger å være i over ens stem mel se med tin ge nes fak tis ke til stand». Før s te steg i den agens-ba ser te revo lu sjo nen inn trer rundt 9-månedersalderen, når barn tar i be sit telse sin nytilegnede ka pa si tet for tenk ning i form av mid ler og mål og føl ge lig opp fat ter dis tink sjo nen mel lom å be stem me et mål og hvor dan det te må let kan nås. De an ven der den ne for stå el sen på sine egne hand lin ger og, gjen nom emu le ring, på hand lin ger de ser and re ut fø re. De be nyt ter den ne for stå elsen også på egen og and res opp merk somhets fo kus, som de opp fat ter som en form for mål ret tet ak ti vi tet. Om kring 12-månedersalderen be gynner barn å ane mu lig he ten av å på vir ke and res opp merk som het ved å peke og ytre sine før s te ord. Først ret ter de den and res opp merk som het mot ob jek ter, og litt se ne rie rer i inn tre den fra om lag 8 til 14 må neder, det vil si over et spenn på hele seks måne der, hvil ket må sies å re pre sen te re en be ty de lig va ria sjon på det te al ders trin net (se eks emp ler i ta bell 3). Et an net spørs mål som kan stil les, er om bar nets tid li ge for stå el se av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser nød ven dig vis er basert på slut nin ger ut fra ana lo gi. Tomasello (1999) an tar at det er bar nets opp da gel se av at det selv lig ner på and re, som be vir ker de for and rin gene som inn trer i 9-månedersalderen, med reg net dets for stå el se av at and re men nes ker hand ler med for sett. Alter na tivt kan man ten ke seg at en slik oppda gel se ald ri tren ger å fin ne sted, for ut satt at bar net helt fra be gyn nel sen av er i stand til å opp fat te psy ko lo gis ke til stan der. Denne opp fat tel sen vil i ut gangs punk tet selvsagt være svært pri mi tiv, men grad vis bli mer raf fi nert etter hvert som bar net ut over i det før s te leve året til eg ner seg nye fer dighe ter og set ter seg nye mål, på vir ket av gryen de kog ni ti ve og språk li ge ka pa si te ter og av kon teks ten der hand lin ge ne ut fø res (Trevarthen ofl., 2006). Et tred je spørs mål er hvor vidt det tid li ge gjen si di ge en ga sje men tet og in ter sub jek ti vite ten mel lom et barn og en om sorgs per son dan ner grunn la get for all se ne re for stå el se av and res tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser. Wer ner og Kaplans (1963) pa ra dig me om den pri miti ve fellessituasjon, som pos tu le rer at in terper son li ge re la sjo ner be vir ker både mo ti vare mot egen ska per ved ob jek te ne. Sli ke påvirk nings for søk inne bæ rer iføl ge Tomasello en rea li se ring og for stå el se av en pri mi tiv form for kom mu ni ka tiv in ten sjon. Den er pri mi tiv for di den ennå bare er hand lingsre la tert. Ved for ek sem pel å opp ford re noen til å leg ge mer ke til en gjen stand ved å peke el ler ved å re age re på en an nens oppford ring til å se på den, inn går bar net en over ens komst om å gjø re noe sam men med en an nen per son, nem lig å se på gjen standen. Men den ne over ens koms ten inn be fatter ikke noen an ta kel se om hva den and re tror el ler me ner. Fra cir ka 18-månedersalderen blir barn iføl ge Tomasello mer sen siti ve for hva den and re ser på, og kan ret te ved kom men des opp merk som het mot aspek ter ved ob jek tet som de tror den voks ne ikke er opp tatt av. På det te al ders trin net be gyn ner barn også å for stå at for sett li ge hand lin ger kan fei le i sin ut fø rel se, vist særlig ved at de be gyn ner å kor ri ge re mis lykke de bud skap. Ta bell 3. Eks emp ler på tids punkt for inn treden av fer dig he ter Fer dig he ter So si al re fe re ring cir ka 8 Po si tiv af fekt de ling cir ka 5 Pas siv fel les opp merk som het Al der (må ne der) cir ka 6 Imi ta sjons læ ring 6 9 Gi ob jek ter cir ka 10 Protoimperativer cir ka 11 Protodeklarativer tidsskrift for norsk psykologforening

7 Vitenskap og psykologi L. Smith: Felles oppmerksomhet Opp rin nel sen til den so siale be visst het sy nes å være re la tert til ut vik lin gen av barns evne til å føl ge and res blikk ret ning og til hø ren de fel les oppmerksomhetsferdigheter og til grunn leg gen de ek se ku ti ve hjer ne pro ses ser sjo nen og de nød ven di ge fer dig he ter for ut vik lin gen av so si al kog ni sjon, har stått sterkt i nye re ut vik lings psy ko lo gi. Det fin nes selv sagt man ge stu dier som pe ker i ret ning av at tid lig er fa ring med dyadiske sam spill frem mer bar nets so siale ut vik ling. Like vel kan en for stå el se ba sert på ge ne ra li se ring av den pri mi ti ve fellessituasjon bli for en kel og skje ma tisk. For det før s te er det, som tid li gere nevnt, hol de punk ter for å hev de at barn alt så tid lig som i 3-månedersalderen er i stand til å ta del i tria dis ke en ga sje men ter (Fivaz-Depeursinge & Corboz-Warnery, 1999). For det and re vi ser nye re eks perimen telle stu dier in nen for nev ro vi ten skap og so si al in ter ak sjon at barn i det før s te le vehalv året er i stand til å for stå i hvil ken ret ning and re men nes kers opp merk som het og forsett li ge hand lin ger går når bar na selv bare er pas si ve til skue re til and res hand lin ger (jf. Frith & Wolpert, 2003). Det ty der på at barn alt på et tid lig ut vik lings trinn kan ha til eg net seg en for stå el se av and res psy ko lo gis ke tilstan der også via and re vei er enn den pri mi tive fellessituasjon. Kon klu sjon Fel les opp merk som het ble opp rin ne lig studert av ut vik lings psy ko lo ger som var opptatt av ut vik lin gen av pre ver bal og tid lig ver bal kom mu ni ka sjon i det and re leve året. Selv om be tyd nin gen av fel les opp merksom het for den tid li ge kom mu ni ka ti ve utvik lin gen nep pe kan over vur de res, tok det tid før man inn så at det te fe no me net også kan kas te lys over epi ste mo lo gis ke spørsmål. Hvor dan kom mer sped barn og barn i det and re leve året frem til en for stå el se av at and re men nes ker har tan ker, in ten sjo ner og fø lel ser? Og hvor dan blir barn i stand til å opp fat te at and re per so ner kan ha en innsikt i de res egen psy ko lo gis ke til stand? Hvil ke men ta le pro ses ser de min ste bar na an ven der når de del tar i sam hand lin ger som inne bæ rer fel les opp merk som het, er blitt et vik tig forsk nings om rå de i ut viklings psy ko lo gi en og utviklingspsykopatologien. Fel les opp merk som het er også et tema som står sent ralt i nye re ut vik lingsog so si al nev ro vi ten skap. Opp rin nel sen til Baird, G., Cox, A., & Drew, A. (2000). Test ing joint attention, imitation, and play: Infant precursors to lan guage and theory of mind. Cognitive De vel op ment, 15, Claus sen, A. H., Mundy, P., Ma lik, S. A., & Willoughby, J.C. (2002). Joint attention and disorganized attachment sta tus in in fants at risk. De vel op ment and Psycho path ology, 14, Daw son, G., Munson, J., Estes, A., Osterling, J. McPartland, J., & Toth, K. ofl. (2002). Neurocognitive function and joint attention abil ity in young chil dren with autism spectrum disorder ver sus developmental delay. Child De vel opment, 73, D Entremont, B., Hains, S., & Muir, D. (1997). A demonstration of gaze fol low ing in 3- to 6-month-olds. Infant Be hav ior and De vel opment, 20, Emery, N. J., Lorincz, E. N., Perret, D. I., Oram, M. W., & Ba ker, C. I. (1997). Gaze fol low ing and joint attention in rhe sus monkeys (Macaca mulatta). Jour nal of Com para tive Psych ology, 111, 1 8. Fivaz-Depeursinge, E., & Corboz-Warnery, A. (1999). The primary triangle. New York: Ba sic Books. Frith, U., & Frith, C. (2001). The biological basis of social in ter ac tion. Current directions in Psychological Scien ce, 10, Frith, C. D., & Wolpert, D. M. (red.) (2003). The neuroscience of social in ter ac tion: Decoding, imitation, and influencing the ac tion of others. Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Gredebäck, G., Fikke, L. T., & Mel in der, A. M. (2010). The de vel op ment of joint visual attention: A longitudinal study of gaze fol low ing during in ter ac tions with mothers and strangers. Developmental Scien ce, un der ut gi vel se. Hen der son, L., Yoder, P., Yale, M., & McDuffie, A. (2002). Getting the point: Electro physio logical correlates of protodeclarative pointing. In terna tio nal Jour nal of Developmental Neuroscience, 20, Hob son, P. (2004). The cradle of thought: Exploring the ori gins of thinking. Ox ford: Ox ford Univer si ty Press. Kasari, C., Sigman, M., Mundy, P., & Yirmiya, N. (1990). Affective sharing in the context of joint attention in ter ac tions of nor mal, autistic, and mentally re tarded chil dren. Jour nal of Autism and Developmental Disorders, 20, Les lie, A., & Happé, F. (1989). Autism and ostensive communication: The relevance of metarepresentation. De vel op ment and Psycho pathology, 1, Lord, C., Floody, H., An der son, D., & Pick les, A. (2003, ap ril). Social engagement in very young chil dren with autism: Differences across contexts. Pa per presented at the So cie ty for Reden so siale be visst het sy nes å være re la tert til ut vik lin gen av barns evne til å føl ge andres blikk ret ning og til hø ren de fel les oppmerksomhetsferdigheter og til grunn leggen de ek se ku ti ve hjer ne pro ses ser. Det er ri me lig å anta at man ge av de nye pro blemstil lin ge ne som vil kom me på det te forsknings om rå det, vil ha sitt ut spring i forskning re la tert til «den so siale hjer nen». Lars Smith RBUP øst og sør Pb Nydalen 0405 Oslo Tlf E-post lars.smith@psykologi.uio.no Re fe ran ser Acra, C. F., Mundy, P., Claus sen, A., Scott, K., & Bono, K. (2003, ap ril). Infant joint attention and social out comes in 6 to 7 year-olds at risk chil dren. Fore drag på sym po si um til So cie ty for Re search in Child De vel op ment, Tam pa, FL. Adamson, L., & Bakeman, R. (1985). Affect and attention: In fants observed with mothers and peers. Child De vel op ment, 56, Adamson, L., & Mac Ar thur, D. (1995). Joint attention, affect and culture. I: C. Moore, & P. Dun ham (red.), Joint attention: Its ori gins and role in de vel op ment (ss ). Hills da le, NJ: Erl baum. Bakeman, R., & Adamson, L. (1984). Co ord in ating attention to peop le and objects in mother infant and peer infant in ter ac tion. Child Devel op ment, 55, Ba ron-co hen, S. (1995). Mindblindness. Cambrid ge, MA: MIT Press. Bru ner; J. (1975). From communication to language: A psychological perspective. Cognition, 3, Bru ner, J. (1983). Child s talk: Learn ing to use lan guage. Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Bru ner, J. (1995). From joint attention to the meet ing of minds. I: C. Moore, & P. Dun ham (red.), Joint attention: Its ori gins and role in de vel op ment (ss. 1 14). Hills da le, NJ: Erlbaum. But ter worth, G. (2001). Joint visual attention in infancy. I G. Brem ner, & A. Fogel (red.), Black well hand book of infant de vel op ment (ss ). Ox ford: Black well. Car pen ter, M., Na gell, K., & Tomasello, M. (1998). Social cognition, joint attention, and communicative competence from 9 to 15 months of age. Monographs of the So cie ty for Re search in Child De vel op ment, 63 (se rie nr. 255). Char man, T., Ba ron-co hen, S., Swettenham, J., tidsskrift for norsk psykologforening

8 L. Smith: Felles oppmerksomhet Vitenskap og psykologi search in Child De vel op ment, Tam pa, FL. Mo ses, L. J. (2001). Some thoughts on ascribing com plex intentional con cepts to young children. I: B. F. Mal le, L. J. Mo ses, & D. A. Balwin (red.), In ten tions and intentionality: Foundations of social cognition (ss ). Cambrid ge, MA: The MIT Press. Mundy, P (1995). Joint attention and socialemotional approach be hav ior in chil dren with autism. De vel op ment and Psycho path ology, 7, Mundy, P., Card, J., & Fox, N. (2000). EEG-correlates of the de vel op ment of infant joint attention skills. Developmental Psychobiology, 36, Mundy, P., & Sigman, M. (2006). Joint attention, social competence, and developmental psycho path ology. I D. Cicchetti, & D. J. Co hen, (red.), Developmental psycho path ology. Vol. 1: Theory and method (2. utg.) (ss ). Hoboken, NJ: Wi ley. Mundy, P., Sigman, M., & Kasari, C. (1994). Joint attention, developmental level, and symp tom pre sen ta tion in young chil dren with Autism. Devel op ment and Psycho path ology, 6, Mundy, P., & Willoughby, J. (1998). Nonverbal communication, affect, and social-emotional de vel op ment. I: A. M. Wetherby, S. F. War ren, & Reichle, J. (red.), Transitions in prelinguistic communication (bd. 7, ss ). Bal timo re: Paul H. Brookes. Reddy, V. (2001). Mind knowledge in the first year: Un der stan ding attention and intention. I: G. Brem ner, & A. Fogel, (red.), Black well handbook of infant de vel op ment (ss ). Ox ford: Black well. Scaife, M., & Bru ner, J (1975). The cap acity for joint visual attention in the infant. Na tu re, 253, Sheinkopf, S., Mundy, P., Claus sen, A., & Willoughby, J. (2004). Infant joint attention skill and preschool behavioral out comes in at-risk children. De vel op ment and Psycho path ology, 16, Sigman, M., & Ruskin, E. (1999). Continuity and change in the social competence of chil dren with autism, Down syndrome, and developmental delay. Monographs of the So cie ty for Re search in Child De vel op ment, 64 (se rie nr. 256), Smith, L., & Ul vund, S. E. (2003). The role of joint attention in la ter de vel op ment among pre term chil dren: linkages be tween early and midd le childhood. Social De vel op ment, 12, Stern, D. (1999). Vitality contours: The tempo ral contour of feel ings as a ba sic unit for constructing the infant s social experience. I: P. Rochat, (red.), Early social cognition: Un derstan ding others in the first months of life (ss ). Hills da le, NJ: Erl baum. Tomasello, M. (1995). Joint attention as social cognition. I: C. Moore, & P. Dun ham (red.), Joint attention: Its ori gins and role in de vel opment (ss ). Hills da le, NJ: Erl baum. Tomasello, M. (1999). Social cognition before the revolution. I: P. Rochat (red.), Early social cognition: Un der stan ding others in the first months of life (ss ). Mahwah, NJ: Erl baum. Tomasello, M. (1999). The cul tural ori gins of human cognition. Cam brid ge, MA: Har vard Univer si ty Press. Trevarthen, C. (1979). Communication and cooper ation in early infancy: A description of primary intersubjectivity. I: M. Bullowa (red.), Before speech: The beginning of hu man communication (ss ). Cam brid ge: Cambrid ge Uni ver si ty Press. Trevarthen, C., & Ait ken, K. (2001). Infant intersubjectivity: Re search, theory and clin ical ap pli ca tions. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 42, Trevarthen, C., Ait ken, K. J., Vandekerckhove, M, Delafield-Butt, J., & Nagy, E. (2006). Col lab orative regulations of vitality in early childhood: Stress in intimate relationships and postnatal psycho path ology. I: D. Cicchetti, & D. J. Co hen, (red.), Developmental psycho path ology. Vol. 2: Developmental neuroscience (2. utg.) (ss ). Hoboken, NJ: Wi ley. Trevarthen, C., & Hubley, P. (1978). Sec ond ary intersubjectivity: Confidence, confiding and acts of meaning in the first year. I: A. Lock, (red.), Ac tion, gesture and sym bol (ss ). Lon don: Academic Press. Vaug han Van Hecke, A., & Mundy, P. (2007). Neural sy stems and the de vel op ment of gazefol low ing and related joint attention skills. I: R. Flom, K. Lee, & D. Muir (red.), Gaze-fol low ing: Its de vel op ment and sig nifi cance (ss ). Mahwah, NJ: Erl baum. Vaug han Van Hecke, A., Mundy, P., Acra, F., Block, J., Del ga do, C., & Ve ne zia, M. (2007). Infant joint attention, tem pe ra ment, and social competence in preschool chil dren. Child De vel op ment, 78, Vaug han Van Hecke, A., Mundy, P., Block, J., Burnet te, C., Del ga do, C., & Go mez, Y. (2003). Child, caregiver and tem pe ra ment contributions to infant joint attention. Infancy, 4, Ve ne zia, M., Messinger, D., Thorp, D., & Mundy, P. (2004). The de vel op ment of anticipatory smi ling. Infancy, 6, Wer ner, J., & Kap lan, B. (1963). Sym bol formation. New York: Wi ley. 600 tidsskrift for norsk psykologforening