r.i.. OF~I.&\ELT AP}..l.ET

Transkript

1 PLASTHALI-EN. o T'L- TÅsEN r... OF~I.&\ELT AP}..l.ET 2> ll OkTO\Se.R A9'" Tåsenhallen sett fra ca ~------~--~ 50 meters avstand. /' :~ F"YR.,RQ\-\t1ET NEO TlL. ~L.\J.g 'N~-&.~tJl~ PI..Å~THJ\L.\.;.~~

2 El< TR.røR r- A.sTHA I-EN FoRAUKR )N,"S BJ..oKI(E NE.. MED :Bu~WFf.s T E. FO~ PI-A STeoj)...A Fra fyn-ammet, Det er brukt 2 aggregater, for skkerhets skyld, fall et av dem aven eller annen grunn skulle stoppe, holdes hallen oppe og helt eller delvs oppvarmet av det andre aggregatet.

3 F'y~ROHKETS 114IT~LÅS'"JVG-.s~t.sreR. t1eo ''''''''I\VG..sPøR: PR-t!\- ~","vse

4 I, I 1! ;, j!!!l j ~ l,,! ji,.~

5 ::-..:;: --;-: , ",. "" Eksterør-tegnng av hallen. Målestokk 1 l 200. Gjerdet rundt banen <.permanent)~ ---~-----~--- // _..._ ,r»:' I I -~.. ~--_., ~ Sett mot kortsden. Fra øst. Sett mot langsden. Fra. nord. Fg. 1. Fge 2.

6 Hallen er meget romeu). Lengden m'?1t og b1'edden 16 m. Høyden unde1' taket er 8 m. Det 61' Rolf Beraersen rase«id1'ettslag samtale med vdr ngenør Sven Gulksen (tl høyre) S01n std1' mdt hallen. -,t-q~ Inngangsdø1'en ser nolcså beskjeden ut, Av hensyn tl ove1'h'y leket er det 2 terer. Va?'?1tutteanarenctene ar ogsd plasert dette «nngangshuset». 'I J Sste høst dukket det opp et nytt bygg aven spesell karakter Oslo. Det er en plasthall beregnet på nnendørs drett vnterhalvåret. ESSO har samarbedet med Tennshallen pd Tdsen. Om luftt1'ylcket skulle svkte, vl det gå ca. 2 tvmer før hallen [aller ned. I sd fall 61' det ba1'e d blåse den opp gjen som en ballong. Sne som faller pd taket, smelter på grunn av varmen nnenfra. 8 Tåsen Idrettslag som står som eer av hallen, og v har derfor fått herr Rolf Bergersen T.LL. tl å orentere ltt om anlegget. «T.I.L. har vært det første drettslag Norge som har tatt ntatvet, tl å oppføre en slk hall som dette. Kan du s ltt om hvordan det hele startet?» «For mtt vedkommende,» ser Bergersen, «har jeg lekt med tanken snart 10 år. Men da jeg snakket om en hall form av et telt, var det kke frtt for at enkelte dro på smlebåndet. For en 3-4 år sden ble det oppført en del plasthaller Sverge, og tanken fkk ny nærng. 1 Il Høsten 1965 ble bestemmelsen tatt at v skulle få vår egen hall. Tllatelse fra myndghetene forelå allerede januar 1966, og på høsten samme år sto hallen oppe.» «Hallen vrker mponerende. Hvor mye duk er gått med?» «Ca. 900 m? er satt sammen tl ett stykke, så det er kke så rent lte som skal holdes opp.» «Men hvordan får dere denne «boblen» tl å stå, det fnnes jo ngen stenger eller bøyler?» «Ne, noen teltstenger har v kke. Kort fortalt holdes det hele oppe av luft. V blåser nn luft med hjelp av to varmluftsaggregater og skaffer på den måten et overtrykk nne hallen. Overtrykket er kke merkbart, men dog stort nok tl å holde duken oppe.» «Hele dette anlegget, Bergersen, med duken, varmluftsaggregatene osv. må da ha kostet en god slump penger?» «Det er klart, penger måtte v ha. V var heldge og fkk kr. av Oslo Kommune og kr. av Statens Ungdomsog Idrettskontor kom nn form av nnskudd på tmelee, og klubben selv bevlget 5000 kr. Det resterende lånte v med garant fra Esso. Ialt kom hallen oss på snaue kr. Montasjen av hallen ble utført av klubbens egne medlemmer med unntak av nedleggng av oljetank og tlkoblng av varmeaggregatene.» «Dette var anleggsomkostnngene, men drften, Bergersen, det koster vel også noe?» «Her baserer v oss på tmelee. Denne har vært 10 kr./tme for hverdager tl kl Etter kl og på søndager er leen 15 kr./ tme. Klubbens medlemmer betaler noe mndre.» «Så det er kke bare deres egne medlemmer som kan benytte hallen?» «Neda, alle som vl splle tenns, kan komme, og selvfølgelg er alle Esso-ansatte hjertelg velkommen.» «Er hallen godt besøkt?» «Ja, jeg tror faktsk det har vært mer tennsspllng vnter enn det pleer å være om sommeren.» «Har det vært mange besøkende fra andre drettslag og nsttusjoner som tenker på å skaffe seg lgnende anlegg?» «Det kan jeg svare ubetnget ja på. Interessen er stor Ikke bare fra drettsfronten, men også fra ndustrens sde, da med tanke på lagerhaller. I det hele tatt er v meget fornøyd med denne første drftsse- Normalt er det nok med 1 varmlujtsaggregat,?1ten sterke kuldeperoder og ved oppsta1 tng kan det være nødvendg med 2. song, og kke mnst vl jeg s at v Tåsen Idrettslag er meget tlfreds med Esso's medvrknng, både under forberedelsene og med den servce v har fått under drften. Jeg kan s at v vl anbefale Esso tl alle nteresserte som besøker hallen!» V ønsker Tåsen Idrettslag tl lykke med hallen mange sesonger fremover. Tl slutt brnger Oslo Dstrkt Industrgruppen, deen vdere tl de andre dstrktene. **************~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Følgende TPI-forslager bltt premert: 65-4 HK - J. N. Magnussøn, Personalavd. Gelender ved kjellerutgang Haakon VII's gt. 9 kr. 150,65-27 HK -- Karl Brkeld/E. Markør for ventlspndler 65-4 HK HK avdelngen 2 verneplakater Vegel, Drftsavd.» 300,-» 300,- J. W. Hovlung. Personal- 9

7 I " l. \. \ I

8

9

10 Organ for NORGES BADMINTON FORBUND og NORGES TENNISFORBUND

11 r I 4 PLASTHALLER Plasthaller representerer en relatvt rmelg form for drettshaller. Og ford de er demonterbare, kan de løse hall-problemet for de klubber som kke kan erverve tomteareal for oppførelse aven vanlg hall, og det er vel tlfellet for de fleste klubber. Plasthallen kan da brukes som overbygnng over klubbens vanlge bane eller baner vnterhalvåret. Bldene: Fra Tåsen Idtettslag's plasthall. Mange er kanskje nteressert å få vte ltt mer om plasthaller enn hva man har kunnet lese seg tl av avser og annet, og jeg skal prøve å g en lten orenterng, først om plasthaller sn almnnelghet, og deretter speselt om plasthaller som overbygnng over tennsbaner. Generell orenterng Plasthallens konstruksjon En plasthall er et telt som holdes oppe ved hjelp av et lte overtrykk luften nne hallen. Duken et gjerne en kunstfber-vev belagt med PVC-plast, slk at den blr lufttett, duktykkelsen er ca. 0,7 mm (for de hall-størrelser som er aktuelle for oss). Overtrykket er så lte at det kke er merkbart. Luften som lager overtrykket frembrnges av enten egne vfter for formålet, eller, hvs hallen skal være oppvarmet, man benytter seg av vftene varmluft- TENNIS RACKET-SPORT aggregatene som skal blåse varmluften nn hallen. Teltet - eller boblen som jeg synes er et treffende navn på hoveddelen av hall-anlegget - er festet mest mulg lufttett tl bakken. Befestgelsen kan gjøres på flere måter, meget almnnelg gjøres den ved hjelp aven forankrng av betongblokker som er så tunge at de holder seg på plass når boblen pumpes opp, og så tunge at de kke flytter seg selv kraftg vnd, eller blokkene kan være nedgravd banen. Inngangen tl hallen utføres gjerne som en luft-sluse, dvs. et for-rom. Når man kommer utenfra og nn forrommet lukker man døren etter seg, og deretter åpner man døren nn tl hallen, den luft som da vl strømme ut derfra (p.g.a. overtrykket ) stoppes av den første døren. Lyset tlveebrnges enten ved at hallens vegger eller tak lages av transparent duk eller utstyres med Tåsenhallen sett fra ca. 50 meters avstand. felter av transparent duk, eller ved lysrør armaturer som vanlgvs henges opp taket, eller ved kombnasjon av dsse metoder. Oppvarmng skjer almnnelgst ved hjelp av oljefyrte varmluftaggregater plassert et fyr-rom som lgger utenfor hallen, eller fyr-rommet kan være nnfeldt hall-veggen. Montasje aven plasthall tar relatvt kort td. En hall av størrelsesordenen 600 kvm. grunnflate f. eks. monteres gjerne på ca. 4 dager av 3-4 mann. Det er da forutsatt at slusehus og fyrrom, samt forankrngsanordnngene forelgger som «byggesett», monterbare ved sammenskrung eller annen enkel metode. Når boblen først er festet tl forankrngen, tar selve oppblåsngen bare en halv tmes td. For å skre seg mot at hallen faller ned ford vftene stopper ved strømstans, utstyres plasthaller ofte med nødstrøm-aggregat som helst automatsk kobles nn og ut. Ellers tar det gjerne, før boblen faller helt ned, -2 tmer ettersom hvor lufttett man har klart å få befestgelsene, og hvor rask man er tl å stenge ventlasjonsåpnnger o. a. Plasthaller kan gjøres store nok for et nær sagt hvlket som helst praktsk formål. Drften Drften, teknsk sett, aven plasthall blr noe annerledes enn drften aven vanlg hall. Det kreves av dem som skal skjøtte drften en vss teknsk nnskt, og særlg kreves dette for å oppnå en så økonomsk drft som mulg.

12 TENNIS RACKET-SPORT 5 Vanlgvs skal en plasthall tas ned de tder da den kke brukes, om hver vår og settes opp gjen om natten og på ubrukte dagtmer. I høsten. Den daglge drft består å de fleste anlegg vl nok også den bkontrollere luft-overttykket, som må vrknng av dette, som består at snlles etter vndforholdene, ved fuktgheten banens mdtpart tørsterk vnd må trykket økes slk at kes langsommere ut, være gunstg. boblen blr stvere og svaer mndre. En slk styrng av temperaturen (Hvs man kke har et.anlegg med hallen kan man oppnå ved hjelp av automatkk for dette, etter mpulser en brukstemperatur-termostat og en fra en vndmåler. ) Ventlasjonen kkebrukstemperatur-termostat, samt må passes, den må f. eks. økes når et tdsur som velger mellom dsse henhold tl leeprogrammet for det er nødvendg for å motvrke fuktghet banedekket og kondens- hallen. dannelser på vegger og tak, og det må da sørges for en samordnet nn- Prs og drftsomkostnnger Prsen på en plasthall vl naturstllng av luft-utslppet og nntaket av nyluft, for å bbeholde det de- lgvs avhenge av størrelsen. For å elle luft-overtrykk. (Hvs kke an- konkretsere det skal jeg ta utgangslegget har automatkk som selv sør- punkt en hall av størrelse 16 x 34,4 ger for denne samordnng.) Snø på meter grunnflate og ca. 6,8 meters Fra fyrrornmet. Det er brukt 2 aggre taket vl tl dels smelte p.g.a. varmen høyde, og som er stor nok for f. eks. gater, for skkerhets skyld, fall et av fra duken, tl dels kan det være nød- tennsspll (trenng). dem aven eller annen grunn skulle vendg å sette den «på gl» ved å I Tåsen Idrettslag, hvor v fjor stoppe, holdes hallen oppe og helt eller dunke hall-taket med en myk kost satte opp en slk hall, kom v frem delvs oppvarmet av det andre aggreel. l. på langt skaft, eller ved at to, tl en forenklet utformng, kjøpte gatet, mann, en på hver sde av hallen, nn komponentene fra leverandører brnger snøen tl å gl ved hjelp av aktuelle bransjer, det gjaldt da for- (avhengg av elektrstetsprsene ), et rep lggende over hallen, eller ankrngsmateraler, selve boblen, og tl vedlkehold og fornyelser man kan gå på hall-taket (hallen materaler tl et -fyr- og slusehus, ca kroner. Under fornyelser er tåler det!) og utføre jobben derfra. varmeanlegg, lysanlegg, og bygget da regnet at boblen må skftes ut Når det varsles snøvær for natten, hallen opp selv. For de fleste klubber anslagsvs hvert 10. år, og det øvrge kan det være hensktsmessg om vl det vel mdlertd bl å benytte av anlegget anslagsvs hvert 20. år. kvelden å' sette termostatene på seg av tlbud som omfatter det hele, (Om man vl avskrve raskere, og topp, for å få produsert nok varme levert som «byggesett», standard- således få høyere omkostnnger de tl å smelte snø så den mest mulg utformnger, og med monterng første år, er en annen sak.) Tl vedrenner ned av seg selv nattens løp. etter tlbud eller regnng, eller med lkehold av banedekket, under dets For ytterlgere å skre seg mot at byggeleder (etter tlbud eller reg- bruk' vntersesongen, må regnes hallen brekkes ned av snøen natt- nng) tl å lede oppsettng ved dug- materalforbruk for anslagsvs 1000 ens løp, kan det være det tryggeste nadsnnsats fra klubbens medlem- kroner. Vdere kommer utgfter avogså å sette opp lufttrykket. Med det mer. På bakgrunn av de erfarnger hengg av drftsformen o. a., såsom lufttrykk man kan bruke en hall v gjorde under resnngen av Tåsen- stormskadeforskrng og andre forav den rmelgere type, kan hallen hallen, vl jeg anslå at anskaffelses- skrnger, eventuelle lønnnger, gartåle ca. 10 cm våt snø uten å brytes omkostnngene - ved en anskaffel- derobeutgfter, renter etc. De angtte 'tall gjaldt en hall med ned. sesmetode som den sstnevnte - vl grunnflate 550 kvm. For en hall av Da duken kke gr noen solasjon komme tl å lgge området ca. mot varmegjennomgang, vl fyrngs kroner, komplett med varme- annen størrelse kan regnes omtrent utgftene bl store hvs man kke og lysutstyr og elektrsk nstalla- proporsjonalt forhold tl dette. nnretter seg fornuftg. Man må så- sjon. Dette er da ekskl. byggng eller ledes sørge for at det holdes så lav eventuell ombyggng av banedekke. Plasthaller over tennsbaner temperatur som mulg hallen, 1-3o Den nevnte prs gjelder for en meget På bakgrunn av erfarnger andre enkelt enkelt utstyrt hall, med hele land, og etter nå å ha en sesongs boblen av noe gjennomsknnelg duk erfarng med Tåsen-hallen, skal jeg stedet for med felter av transpa- s ltt om bruk av plasthaller over rent duk, med automatkk bare for tennsbaner, og da særlg over 'baner varmeregulerngen, og uten nød- med en tout cas-dekke. strømaggregat, Vl man betale mer, Det første spørsmål er 'hallens kan man få haller som automatsk størrelse. De fleste baner er vel noe passer' nærsagt en hver funksjon, og over 18 x 36 m mellom-gjerdene. Da som krever mndre tlsyn og manuell får man plass tl en hall på 17 x 35 nnsats. meter. Imdlertd, jo større klarng Når det gjelder drftsutgftene, man har, desto bedre, og hvs man anslås for en plasthall som omtalt, er ute etter en hall tl trenngsbruk, utgftene for en vntersesong 'å be- og man dessuten vl komme ut av løpe seg tl følgende: For varme ca. det så bllg som ~mulg, kan man 8000 kroner,( med Oslo-områdets utmerket godt klare seg med noe Fyrhuset med sluselnnqanqen, på temperaturforhold ), for lys og elek- mndre. F. eks. har Tåsen-hallen med nært hold, sett utenfra. trstet tl motorer ca kroner sne 16 x '34,4 meter vst seg stor

13 TENNIS RACKET-SPORT 6 Hallen nnvendg, sett nok for trenngsbruk. Høyden er også et spørsmål, en god lobb skal jo mdlertd kke være for høy, så for trenngsformål kan man godt klare seg med ca. 7 meter (målt ved mdten av buen). Før man setter opp en hall, bør man sørge for at banedekket er plant eller helst en tanke konvekst, dvs. en tanke buet med helnngen nedover mot kantene. Derved unngår man, under kraftge regnværsperoder, at vannet som renner ned av boblen og som kke rnaktes absorbert av banedekket sver nn under eller gjennom forankrngen og lager vanndammer nne hallen. Dette kan rktgnok unngås ved at man ved hjelp av «takrenner» ved boblens nederkant leder vannet unna, men hvs man gjør dette, eller hvs banen er overdrevent konvekst slk at vannet renner alt for godt unna, kan man kanskje rskere at det blr mndre fuktghet gjen dekket enn ønskelg, så man blr mer avhengg av vannng nne hallen. Særlg om banedekket får man ofte spørsmål: Hvordan ter det seg gjennom sesongen? Blr det for tørt, fra et av hjørnene. Fyrhuset med slusenngangensees eller blr det for vått? Her kan det kke gs et bestemt svar. Det vl varere fra bane tl bane, avhengg av banens oppbygnng, grunnvannog andre fuktghetsforhold (bl. a. under snøsmeltngen), og det nflueres også av hvor sterk ventlasjon (luftgjennomgang ) man nnstller hallen på, og hvor varmt man holder det nne hallen. Jeg vl dog tro at man de fleste tlfellet! vl gjøre erfarnger retnng av dem v har gjort Tåsen-hallen, og som kort kan uttrykkes slk: Jo lenger det går nn vnteren, jo mndre fuktghet trenger frem mot mdtpartet av banen, slk at banedekket her blr tørrere enn ønskelg, hvs det da kke skulle være grunnvann nok tl at det trenger opp gjennom kultlaget. At luftstrømmen fra vftene, som store deler av døgnet også er varm, vanlgvs er rettet mot mdtpartet av hallen, forsterker også denne tendens. Den tørre bane er kke heldg. For det første er den jo lte behagelg å splle på, og banestøvet slter på baller og strenger. Et tørt dekke er også sprøtt slk at det lett skaler tl høyre. seg stykker, og serveballene som stadg slår ned nær servelnjen vl der etterhvert slte fordypnnger banen. Vdere vl støvet som hvrvles opp, kunne trenge nn luftanleggets maskner, (termostater o. l.), hvs kke kanalsammenføynnger o. l. er helt tette. Man må derfor nnstlle seg på å vanne mdtpartet en gang blant, anslagsvs en gang uken. H vs man kke har vannlednng på frostfr. dybde, kan man hjelpe seg med varmekabel-rør, eller ved å henge slangen opp (f. eks. på gjerdene) slk at den henger høyest på mdten og dermed lett lar seg tømme for vann tl hver ende, før vannet rekker å fryse. For å slppe å bruke av den tlmålte splletd hallen tl å krtte, kan man bruke faste lnjer. De består gjerne av plastbånd som festes tl banen med 3-4" spesalstft. Slke lnjer medfører rktgnok en del ulemper, bl. a. under banestellet, men man kan regne med at fordelene mer enn oppveer ulempene. For en nnendørs en-tout-cas-bane må man regne med større utgfter tl banemel og lere, og hyppgere

14 7 RACKET-SPORT TENNIS banearbeder, enn på banen utendørs om sommeren, bl. a. ford banen brukes flere tmer døgnet. De fleste klubber som kunne tenke seg å ha en plasthall, er vel av nabohensyn eller andre grunner nødt tl å ta den ned om våren. Lagrngen av duken kan da gjøres lagerskur e. 1., hvlket nok er det beste hvs transporten tl og fra dette kan gjøres på en skånsom måte, eller duken kan rulles sammen tl en «pølse» og lagres langs en av banegjerdene. Hvs man har forankrng av sementblokker kan dsse fjernes, om man vl ta arbedet med dette, eller de kan beholdes på plass uten at det volder særlg ulempe for' sommer-spllet. Man bør da bare spenne et nett e1. 1. mellom blokkene og gjerdet, for at ballene kke skal falle bak blokkene. Kondens på veggene er et ofte forekommende fenomen plasthallen, ford veggflatene har lav temperatur, det er jo ngen varmesolasjon veggene. Kondensen medfører vanlgvs ngen annen ulempe enn at.den fukter ballene såpass mye at de formodentlg tar tl seg mer brunfarge fra banedekket enn nødvendg. Dog kan det en sjelden gang - Norge sst Dubler Cup Turnerngen om Dubler Cup er en nasjonskonkurranse veteranklassen over 45 år. De andre nasjonene tar denne turnerng meget høytdelg og det er en usedvanlg hyggelg konkurranse, der gamle mestre møtes for å sammenlgne eventuelle «blrnger» og teknske ferdgheter nnen tenns. Det vser seg at de teknske ferdgheter er godt vedlkeholdt og det presteres fn tenns under dsse konkurranser. Norge hadde år tatt ut Hans Jacob Haanes, Knut Vaage og Karl Grnaker, men sste lten fkk Haanes en kraftg nfluensa og måtte holde sengen mens Vaage og Grnaker alene skulle gree brasene. Nå kom kampene år for tdlg på oss norske og det var så som så med trenngen. Det ble derfor stor påkjennng, noe som særlg kom frem under de sste kamper mot Svets, der begge de norske var plaget av skader. De andre nasjonene stlte med flere mann og egen kapten og arrangementet var hyggelg lagt opp med selskapelg samvær om kvelden og en bankett lørdag kveld. Grnaker som Norges kapten overrakte gaver fra NSF som ble meget vel mottatt. Østerrke vant år og stlte med den gamle Davs Cup-spller Redlog en «ung» spller, Pffferlng, som var meget sprek (45 år). Fnalen mellom Østerrke og Tyskland ble meget jevn og endte med seer tl Østerrke 3-2. Norge møtte Tyskland første runde og hadde ngen sjanser så tdlg sesongen. Det ble tap 0-5. Mot Svets burde det mdlertd bltt norsk seer etter 2-0 første dag. Men særlg Vaage var plaget av sn Akhlles-hæl og tente kke på alle pluggene dagen etter. Hadde Norge hatt tre mann som bestemt, vlle nok kanskje resultatet bltt annerledes. Nå ble det for meget spll på to mann. Norge burde ellers kunne hevde seg godt dsse kamper med en Johan Haanes på plass, og v får håpe at kampene kan arrangeres ltt nærmere Oslo en annen gang. Nå gkk kampene forøvrg dyllske omgvelser Bad Drkhem ( Syd-Tyskland) og det blr jo en lang (og kostbar) rese. Kampene om Dubler Cup har betydnng for et ntmt samarbed nasjonene mellom og det bør for fremtden ordnes slk at kampene kan splles uten så store utgfter for spllerne selv. Resultater: Tyskland-Norge 5-0: Schmdt/Grnaker 6-3, 6-0. Frst/Vaage 6-4, 6-4. Schmdt/Thomas-Vaage/Grnaker 6-1, 6-2. Thomas-Morr/Vaage 6-3, 6-2, Frst/Grnaker 6-4, 6-4. SvetsNorge 3-2: GrnakerIDr. Fass 6-3, 4-6, 6-4. VagelBlass 6-4, 3-6, 7-5. Dr. Fass/Blass-Vaage/Grnaker 6-4, 7-5, Blass/Grnaker 1-6, 6-2, 6-3. Dr. Fass/Vaage 6-4, 6-4. under speselle forhold - som følge av kondens oppstå noe bortmot «regnvær» hallen. Det er f. eks. når varmen settes på brukstemperatur gjen etter en th med kkebrukstemperatur hallen, hvs det under denne har vært så lav utetemperatur at kondensen har vært sterk og har vært frosset tl rm. Kondensen kan tl en vss grad reduseres ved å øke temperaturen og luftvekslngen hallen, noe som jo mdlertd betyr større varmeutgfter, samtdg som banedekket tørres fortere. Man kan også kle veggene med en ekstraduk, da en lett og helst noe porøs duk. Det luftlaget som danner seg mellom hall-duken og tlleggsduken gr solasjon nok tl å redusere kondensdannelsen vesentlg, samtdg som det reduserer varmetapet og dermed drftsutgftene. Tlleggsduken må legges bare på veggene, kke under taket, ford man er avhengg aven vss varmegjennomgang taket for å smelte snø. Det tlbys også haller med en slags dobbeltduk som skal forhndre kondens, men dsse blr dyre. Hvs forholdene ellers lgger tl rette for det, kan plasthallen utmerket godt stå også om sommeren, slk at man er uavhengg av været. Luftog varmeanlegget må da, når solvarmen blr sterk, nnstlles på stor luftgjennomstrømnng (stort luftutslpp, stor nyluft-tlførsel ) for å forhndre en ubehagelg høy temperatur hallen. Hvs vftene kke makter tlstrekkelg slk luftfornyelse, kan man spe på med ekstra vfte, eller montere et enkelt overrslngsanlegg (vannslange med huller ) for avkjølng av duken på utsden. Rolf Bergersen. Ingen landskamp mot Skotland år Etter programmet skulle v hatt landskamp mot Skotland, for både damer og herrer, september år. For en td sden meddelte mdlertd det skotske tennsforbundet at det var umulg for damene å stlle opp. Vel, tenkte NTF, da får v la det gå som herrelandskamp. Men nå har Skotland meddelt at heller kke herrene har anlednng tl å komme. Så det blr altså ngen Skotlandskamp år. I stedet har skottene foreslått landskamp 11. ma neste år.

15 10 RACKET-SPORT V ønsker alle tenns- og badmntonspllere En rktg God' Jul og Et Godt Nytt år BOKTRYKKERJ: ERFJORDSGT. OG OFFSET AlS 8 - STAVANGER Landets første belysnngen. prøvesplt Idrettslags plasthall Tennsfolk den og gtt for tenns toppkarakter nye tennshall lysrørarmaturer er det' beste Kåre D. Nelsen anerkjennelse for god belysnng. er IFA-belyst. Tenns-presdent for har fått for som Gunnar Sjøwall og Fnn Søhol har også Dette bevser på nve uorøvete Tåsen at IFA felter. spår en fremtd plasthaller tenns klubbene våre. Husk IFAlys er med å gjøre en ny hall sportslg vellykket. IFA har også levert armaturene B E R G EN tl plasthallen ved Njårdhallen.