Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena

Transkript

1 Evaluering av Arena prsjektet Teknlgi akvarena Oppdragsgiver: Teknlgi akvarena Stavanger, ipax AS Tel: (+47) Pstbks 8034 E-pst: 4068 Stavanger, Nrge Internett: Org. Nr MVA

2 i. Sammendrag Teknlgi akvarena ble startet pp i 2009 g den rdinære 3-års peride ble avsluttet i Prsjektet er inne i sitt 4. driftsår. Kntraktspartner er Næringsfreningen i Trndheim. Denne rapprten presenterer en uavhengig tredjeparts vurdering fr å få frem læringseffekter. Prsjektets har sm visjn å utvikle verdensledende teknlgi fr bærekraftig ppdrett av fisk. Hvedmålsetningen fr akvarena er å gi økt verdiskapning g mer rbuste aktører sm knsekvens av økt samarbeid mellm leverandører, ppdrettere g FU institusjner i klyngen. Prsjektet har gjennmført en rekke nettverkstreff i frm av wrkshps der det ble satt fkus på faglige tema. Det har vært arrangert seminarer sm har strukket seg ver flere dager. Det ble gså arrangert nettverksbygging i frm av miljølag med aktuelle tema. Ttalt ble det trukket pp 16 innvasjnsprsjekter i prsjektet. En sterkt medvirkende årsak til dette var at øknmiske midler ble satt av til små frprsjekter. Flere er utviklet til å bli større FU prsjekt. Det har gjennm prsjektets frløp vært fkus på internasjnale aspekter, blant annet stand g knferanse på AquaNr g flere studieturer. Det ble etablert et kurs på NTNU innen resirkuleringsteknlgi. Det ble i prsjektet satset på kvinnelige fredragshldere g deltakere på nettverkssamlingene. Det har vært gdt besøk på nettsidene til prsjektet g nyhetsbrev er blitt gdt mttatt. Det ble etablert et gdt samarbeid med plitiske g nærings-plitiske rganer i reginen. Interessen fr prsjektet har økt underveis g antall deltakere vkset fra 35 til 58. Prsjektet vil bli videreført sm en medlemsbasert rganisasjn. De fleste bedrifter velger å bli med videre. Prsjektets hvedmål ble ppnådd. Prsjektets viktigste resultat er at en har klart å bringe sammen g mbilisere ulike deler av verdikjeden (leverandørindustrien, ppdrettsnæringen g FU miljøene). Dermed har prsjektet lagt grunnlaget fr større grad av samarbeid mellm aktørene. Det har blitt etablert en klar prfil g identitet sm har synliggjrt Midt Nrge sm en teknlgiregin innen denne næringen. Et annet viktig resultat er det nettverk g samspill sm er blitt etablert gjennm gde samlinger, wrkshps g studieturer. Det ble identifisert mange felles g relevante tema g en del prsjektideer har blitt spilt pp. Blant prsjektets styrker er at klyngen er tilnærmelsesvis kmplett, at leverandørindustrien er mden fr videreutvikling g at timingen er rett. Blant prsjektets svakheter er ulike interesser mellm ppdrettere g leverandører, variabelt engasjement hs deltakerne g stram finansiering sm satte nen begrensninger. Styringsgruppen har fungert bra g styremedlemmene har lagt inn dedikasjn, engasjement g innsats. Prsjektadministrasjnen har bestått av tre persner fra SINTEF Fiskeri g havbruk sm er engasjerte, erfarne, g flinke g sm har fungert sm et gdt team. Det har vært et gdt samspill mellm styringsgruppe g prsjektadministrasjn. Nettverksaktivitetene har skapt møteplasser g de fleste deltakere i klyngen har fått større nettverk. Det er etablert større frståelse fr hverandres utfrdringer. En annen str nytteeffekt er at AkvARENA har bidratt til å få små g stre prsjekter pp å stå. Det er blitt lettere å kmme i gang med nye prsjekter, bl.a. sm en knsekvens av et bredere grunnlag fr samarbeid. Det er innhentet en rekke innspill fra aktørene på tema sm kan vektlegges i videreføringen av prsjektet. Det ligger et gdt grunnlag fr å kunne utvikle klyngen videre. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 2

3 ii. Innhldsfrtegnelse i. Sammendrag... 2 ii. Innhldsfrtegnelse Innledning Bakgrunn g metde Krt m Arena-prgrammet Frmål med evalueringen Tilnærming Skriftlig infrmasjnsgrunnlag Innhenting av vurderinger fra nøkkelpersner Vurderinger basert på skriftlige kilder Om det knkrete ARENA prsjekt Etablering / implementering av prsjektet Prsjektets målsetninger Frmål g visjn Hvedmålsettinger Delmålsetninger Aktører Styringsgruppe Prsjektledelse Deltakere i nettverket Delprsjekter, gjennmførte aktiviteter g knkrete resultater Administrativt Nettverksutvikling Innvasjn g teknlgiutvikling Kmpetanseutvikling Internasjnalisering Mangfld Andre effekter Videreføring av samarbeidet Vurderinger basert på intervjuer av nøkkelpersner Prsjektets viktigste resultater Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 3

4 4.2 Det sm prsjektet ikke har lykkes så gdt med Prsjektets styrke g svakheter Prsjektets rganisasjn, ledelse, rller, frankring g invlvering Evaluatrs vurdering: Prsjektets viktigste effekter på krt g lang sikt samt frutsetningene fr dette Oppnådde resultater ift pprinnelige mål Viktigste suksesskriterier Prblemer g årsak til disse Tilpassning til nye rammevilkår g endrede frhld Vurdering av balanse mellm aktiviteter, klyngens sammensetning g samhandling Evaluatrs anbefaling Evaluatrs vurdering av mttakelsen av evalueringen Innspill til videreføringen av prsjektet Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 4

5 1. Innledning Arena-prsjektet Teknlgi akvarena ble startet pp i 2009, sm et resultat av et frprsjekt finansiert av Sør- g Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune med sterk frankring i Marin Strategiplan Trøndelag. Den rdinære 3-års peride sm innvilges fr et Arena prsjekt, ble avsluttet i Søknad m frlengelse av prsjektet ble innvilget g på det tidspunktet denne rapprten skrives, er prsjektet inne i sitt 4. driftsår. Etter at prsjektets rdinære 3-års peride er avsluttet, skal det skal gjennmføres en uavhengig tredjeparts vurdering av prsjektet. Rådgivningsselskapet ipax AS ble engasjert til å gjennmføre evalueringen g den ble fretatt i periden februar april Prsjektleder har vært Per Møller- Pedersen g kvalitetssikrer har vært Bjarte Dybvik. 2. Bakgrunn g metde 2.1 Krt m Arena-prgrammet Arena-prgrammet er et nasjnalt prgram eid av Innvasjn Nrge, SIVA g Nrges frskningsråd. Arena-prgrammet tilbyr finansiell g faglig støtte til langsiktig utvikling av reginale næringsmiljøer. Frmålet er å stimulere til økt innvasjn basert på samarbeid mellm bedrifter, utdannings- g FUmiljøer samt ffentlige utviklingsaktører. Prgrammet skal dessuten bidra til læring i innvasjnsprsesser g utvikling av næringsmiljøene. Et Arena-prsjekt går rdinært ver tre år men kan etter søknad frlenges inn i et fjerde g femte driftsår. En viktig del av et ARENA prsjekt er å skape både frmelle g mer ufrmelle møteplasser. 2.2 Frmål med evalueringen Frmålet med evaluering er på uavhengig vis å gjennmgå prsjektet fr å frstå g trekke frem læringseffekter rundt prsjektets prsesser, rganisasjn, fremdrift, suksessfaktrer, vanskeligheter etc. Evalueringen skal være til nytte fr de sm har vært invlvert i prsjektet, fr virkemiddelapparatet, fr videreføring av samarbeidet g fr andre fremtidige Arena-prsjekter. 2.3 Tilnærming Innvasjn Nrge har utarbeidet en evalueringsmal sm er dkumentert i Arena-håndbken. Evalueringsmalen er benyttet sm utgangspunkt fr denne evalueringen. I tillegg er det lagt inn evalueringspunkter sm prsjektledelsen ønsker å få belyst. Det er lagt vekt på en nøktern g knkret evaluering samt å få frem læringseffekter. Evalueringen ble gjennmført i følgende trinn: Planlegging av evalueringen Gjennmgang av skriftlige kilder sm prsjektsøknader, årsrapprter, nettsider fr å kunne gi en beskrivelse av prsjektet, målsetninger, aktører, prsjekter, resultater etc. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 5

6 Gjennmføring av intervjuer med nen av de viktigste aktører i prsjektet fr å hente inn erfaringer g synspunkter på aktiviteter, resultater, styrker g svakheter, rganisering, frankring, lærdm etc. Vurdering av viktige kriterier sm er spesifisert i evalueringsmalen Skriving av evalueringstrapprt Gjennmgang av utkast til sluttrapprt med prsjektleder Overlevering av evalueringsrapprt 2.4 Skriftlig infrmasjnsgrunnlag Følgende skriftlige materiale var tilgjengelig ved ppstarten av evalueringen: Søknad m hvedprsjekt Plan fr internasjnaliseringsarbeid i akvarena Årsrapprt fr 2009 Strategi fr Teknlgi akvarena Årsrapprt fr 2010 Årsrapprt fr 2011 Søknad m videreføring av akvarena år 4 g 5 Frretningsplan akvarena Medlemskapsavtale Vedtekter Teknlgi akvarena 2.5 Innhenting av vurderinger fra nøkkelpersner Det ble fretatt samtaler med følgende nøkkelpersner: Trude Olafsen, prsjektleder Kristian Henriksen, prsjektsekretariatet Merete G. Sandberg, prsjektsekretariatet Nralf Rønningen, Aqualine, styreleder g representant fr mellmstr leverandør matfiskleddet Idar Schei, Aqua Optima, styremedlem g representant fr mindre leverandør settefiskleddet Finn Victr Willumsen, ACE, styremedlem g representant fr Næringsfreningen samt uttestingsanlegg Arnfinn Aunsm, SalMar Farming, styremedlem g representant fr str leverandør matfiskleddet Rald Dlmen, Midt-Nrsk Havbruk, representant fr mellmstr ppdretter Håkn Tønne, EIVA-Safex, representant fr teknlgileverandør Sigurd Bjørg, Sør-Trøndelag Fylkeskmmune, bservatør i styret på vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskmmune g Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Vigdis Harsvik, Innvasjn Nrge, bservatør i styret Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri g havbruk, representant fr FU miljø Petter Vebenstad, Teknlgisk Institutt, representant fr FU miljø Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 6

7 3. Vurderinger basert på skriftlige kilder 3.1 Om det knkrete ARENA prsjekt Det er gjennm en årrekke bygget pp en marin klynge i Trøndelag sm består av teknlgiprdusenter, kunnskapsmiljø g havbruksselskaper. Fylkeskmmunene i Nrd- g Sør-Trøndelag sammen med aktørene i klyngen gjennmførte i 2006 en strategiprsess sm munnet ut i en Marin Strategiplan. T av de viktigste strategiene pekte på ptensialet fr teknlgiutvikling g lakseppdrett. I tråd med føringene i Marin Strategiplan ble det fra 2006 til 2008 gjennmført et frprsjekt ved navn Teknlgi akvarena Trøndelag. Frprsjektet bekreftet at ptensialet fr den marine klyngen var strt g at det var vilje hs aktørene til å utvikle samarbeidet fr å kunne perasjnalisere strategiene gjennm økt samhandling g felles innsats fr å løse knkrete utfrdringer. Følgelig ble det i 2008 søkt m et ARENA hvedprsjekt. Prsjektet var gdt frankret i reginale utviklingsstrategier hs aktørene. 3.2 Etablering / implementering av prsjektet Prsjektet akvarena startet pp 1. august 2008 g løp til 31. juli Søknad m videreføring av prsjektet til et 4. g 5. år ble sendt inn i mai Søknaden ble innvilget fr finansiering et 4. år g prsjektet er fr øyeblikket på slutten av dette året. Videreføringen er tuftet på t strategier sm er beskrevet i en ppdatert versjn av Marin Strategiplan. De t strategiene er "havbruk sm viktig verdiskaper" g "bærekraftig havbruks- g fiskeriteknlgi". Kntraktspartner er Næringsfreningen i Trndheim. 3.3 Prsjektets målsetninger Frmål g visjn Prsjektets pprinnelige visjn var Verdensledende teknlgi fr ppdrett av fisk. Visjnen ble i 2009 justert til Verdensledende teknlgi fr bærekraftig ppdrett av fisk Hvedmålsettinger De pprinnelige hvedmålsetningene ble definert i ARENA-søknaden var økt verdiskapning g lønnsmhet hs deltakerne samt mer rbuste aktører sm en knsekvens av økt samarbeid i akvarena. Denne ble i 2009 justert til akvarena skal gi økt verdiskapning g mer rbuste aktører sm en knsekvens av økt samarbeid. Hvedmålsetningene ble ytterligere justert i 2010 sm følge av strategiprsessen til å bli akvarena skal gi økt verdiskapning g mer rbuste aktører sm knsekvens av økt samarbeid mellm leverandører, ppdrettere g FU institusjner i klyngen. Når akvarena avsluttes, skal samarbeidsrelasjnene være såpass sterke at man velger å videreføre klyngeutviklingen. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 7

8 3.3.3 Delmålsetninger Det var i ARENA-søknaden definert ni delmål: Initiere g etablere tre stre samarbeidsprsjekter Initiere g etablere mindre prsjekter Initiere g gjennmføre kmpetansehevingstiltak Knkretisering g design av fremtidens anlegg Bidra til å etablere utvekslingsrdning fr studenter Bidra til å få etablert praksisnær undervisning i videregående skle Delta på et internasjnalt arrangement med felles markedsføring Etablere en web-prtal Etablere et gdt samspill med VRI Trøndelag Disse ni delmålene ble i 2011 erstattet av t nye delmål sm skal være gjeldende fr videreføringen av prsjektet: Etablere g gjennmføre et leverandørutviklingsprgram fr ppdrettsnæringen Fremskaffe nye teknlgiske løsninger sm løser næringens miljømessige utfrdringer 3.4 Aktører Styringsgruppe Prsjektet ble satt pp med en styringsgruppe bestående av 6 styremedlemmer, 1 varamedlem g 4 bservatører sm følger fra g med høsten 2011: Styremedlemmer: Nralf Rønningen, Aqualine, styreleder Arnfinn Aunsm, SalMar Farming Vibecke Bndø, Salmnr Frde Håkn Kjølås, SeaSide Finn Victr Willumsen, ACE Aquaculture Jørn Mentzen, Salnes Filter Varamedlem: Idar Schei, AquaOptima, vararepresentant Observatører: Sigurd Bjørg, Sør-Trøndelag Fylkeskmmune Vigdis Harsvik, Innvasjn Nrge Lars Andre Dahle, Nrges Frskningsråd Anne-Kathrine Willumsen, Næringsfreningen i Trndheim Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 8

9 3.4.2 Prsjektledelse Prsjektgruppens arbeid ble utført av følgende persner: Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri g havbruk, prsjektleder Merete G. Sandberg, SINTEF Fiskeri g havbruk Ingvild J. Aarhus, Sintef Fiskeri g havbruk (fra 2009 til 2011) Kristian Henriksen, SINTEF Fiskeri g havbruk (fra g med april 2011) Tve Hepsø, SINTEF Fiskeri g havbruk, administrativ støtte Deltakere i nettverket Antall deltakere i nettverket økte ver tid sm vist i nedenstående tabell: Antall aktive deltakere sm har deltatt Antall kjerne/partnerbedrifter Antall FU eller kunnskapsmiljøer Antall ffentlige utviklingsaktører Delprsjekter, gjennmførte aktiviteter g knkrete resultater Administrativt I tillegg til planlegging g ledelse av prsjektet er det utført en rekke verrdnede ppgaver, spesielt knyttet til kmmunikasjnsaktiviteter. Blant annet ble det i 2009 prdusert artikler, nyhetsbrev, brsjyre g hjemmeside. I 2011 ble det gså prdusert en infrmasjnsvide i tillegg til annet infrmasjnsmateriell Nettverksutvikling Prsjektet har gjennmført en rekke nettverkstreff i frm av wrkshps der det ble satt fkus på spesielle tema. Sm eksempel kan nevnes internasjnalisering, fredling, bimassekntrll, internasjnalt mdømme sv. Det har gså vært arrangert seminarer sm har strukket seg ver flere dager. Det ble gså arrangert nettverksbygging i frm av t miljølag (kalt Møljelag) pr år med aktuelle tema Innvasjn g teknlgiutvikling Ttalt ble det trukket pp 16 innvasjnsprsjekter i prsjektet. En sterkt medvirkende årsak til dette var at øknmiske midler ble satt av til små frprsjekter. Flere er utviklet til større prsjekt støttet av Frskningsrådet, Innvasjn Nrge samt Reginalt Frskningsfnd. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 9

10 3.5.4 Kmpetanseutvikling Det ble knyttet en mastergradstudent fra NTNU til prsjektet (2009). I 2010 ble det valgt å sette fkus på resirkuleringsteknlgi fr å få pp tilpasset pplæring / utdanning fr næringen. Det ble følgelig etablert et kurs på NTNU Internasjnalisering Det har gjennm prsjektets frløp vært fkus på internasjnale aspekter. Vi vil gjerne trekke frem følgende knkrete aktiviteter: Plan fr internasjnaliseringsarbeid (2008) Omdømmeanalyse av nrske akvakulturleverandører i 11 land (2009) Felles hjemhentingsprsjekt (IN) g deltagelse på messe i Dubai fr fire bedrifter i klyngen (2008) Stand på AquaNr, verdens største akvakulturmesse (2009 g 2011) Internasjnal knferanse under AquaNr (2011) Strategier fr internasjnalisering (2010) Studietur til Færøyene (2011) Studietur til Danmark sm gjennmføres i mai Mangfld Det ble i prsjektet satset på kvinnelige fredragshldere g deltakere på nettverkssamlingene. Det har gså vært hldt fredrag i GRO-nettverket (2009). I 2011 ble det gjennmført en spørreundersøkelse blant kvinner fr å berede grunnen fr et eget frum fr disse. 3.6 Andre effekter Det har vært gdt besøk på nettsidene til prsjektet, nyhetsbrev er blitt gdt mttatt g det har høynet ppmerksmhet mt klyngen utenfra. Det ble etablert et gdt samarbeid med plitiske g nærings-plitiske rganer i reginen. Dette er en viktig frutsetning fr å kunne realisere en strategisk g samrdnet videreføring. 3.7 Videreføring av samarbeidet Det ble i 2011 utarbeidet søknad m videreføring av akvarena i år 4 g 5. Det ble bevilget støtte til prsjektets 4. driftsår g da denne rapprten ble skrevet nærmet prsjektet seg slutten av dette året. Det kan gså ligge en mulighet fr at prsjektet kan bli frlenget inn i et femte år. Det ble i 2010 utarbeidet en strategi fr akvarena sm blant annet la føringer fr en videreføring av prsjektet. Det er siden blitt utviklet frretningsplan, vedtekter g medlemsavtale fr videreføring av prsjektet i frm av en medlemsbasert rganisasjn. Det er tatt ut et eget rganisasjnsnummer i Brønnøysund. De fleste bedrifter velger å bli med videre. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 10

11 4. Vurderinger basert på intervjuer av nøkkelpersner Gjennm samtaler har vi hentet inn synspunkter fra både prsjektrganisasjnen, styringsgruppen, næringen g FU rganisasjner. Rllene g kmmentarene til de ulike aktørene er flettet inn i hverandre så vi har valgt i de følgende kapitlene å presentere en samlet ppsummering av innspillene på de enkelte punkter sm ble gjennmgått i samtalene. 4.1 Prsjektets viktigste resultater De fleste vi hadde samtaler med fremhevet sm prsjektets viktigste resultat er at en har klart å bringe sammen ulike deler av verdikjeden (leverandørindustrien, ppdrettsnæringen g FU miljøene). Dermed har prsjektet lagt grunnlaget fr større grad av samarbeid mellm aktørene. Mange mener at det har blitt etablert en klar prfil g identitet sm har synliggjrt Midt-Nrge sm en teknlgiregin innen denne næringen. Et annet viktig resultat er det nettverk g samspill sm er blitt etablert gjennm gde samlinger, wrkshps g studieturer. Dette har bidratt til å skape et gdt miljø mellm aktørene g har gjrt det lettere å ta kntakt med hverandre. En rekke aktører fremhever at det har blitt økt bevissthet rundt teknlgiutvikling g frståelse fr FU rganisasjnene sine rller. Det ble identifisert mange felles g relevante tema, en del prsjektideer har blitt spilt pp på grunn av krt vei til startmidler g nen har etter hvert blitt til gde FU prsjekter. Et par av samtalepartnerne trakk frem at en interessant effekt av prsjektet er at det både har bidratt til å trekke by g land sammen innen denne næringen g at det har bidratt til å trekke Nrdg Sør-Trøndelag sammen. 4.2 Det sm prsjektet ikke har lykkes så gdt med Nen aktører trekker frem at prsjektene har vært fr lite knkrete, at det har vist seg vanskelig å få ne anvendbart ut på krt sikt g at nen prsjekter har stppet på veien. Til trss fr dette mener flere at anvendt frskning har et gdt ptensial til å kunne bli msetningsbar. I den frbindelse synes nen aktører at kplingene til SINTEF kanskje er litt fr sterke g at det har vært vel mye frskningsfkus i prsjektet. Andre aktører fremhever at en har ikke har lykkes så gdt med å utvikle bestillerkmpetanse, spesielt i frhld til innvasjnsprsjekt, g at en derfr ikke har fått til så mange samlende prsjekt på grunn av ulike frutsetninger. Dette punktet er fanget pp av styret g prsjektadministrasjnen. I frlengelsen av samarbeidet mellm aktørene er etablering av et leverandørutviklingsprgram en av hvedaktivitetene. De t vennevnte mmentene viser at en kanskje ikke i str nk grad har klart å bygge br mellm aktører sm har ulike pririteringer g tidshrisnter. Det kmmer i samtalene frem et generelt Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 11

12 inntrykk av at fiskeri- g ppdrettsnæringen synes å være pptatt av mer dagsaktuelle temaer sm har en direkte virkning på driften mens andre er pptatt av mer dyptgående teknlgiutvikling på lenger sikt. Internasjnaliseringsambisjnene ble kun ppfylt i nen grad. Dette kan skyldes at virksmhetene ikke var kmmet langt nk i sine internasjnaliseringsplaner g at det er en tidkrevende bevisstgjøringsprsess. Det tk lang tid å kmme i gang g det viste seg at interessen g ambisjnsnivået fr internasjnalisering var mindre enn ventet. Dette til trss fr at Nrge er en str nasjn innen havbruksteknlgi g således burde være en betydelig internasjnal aktør på den internasjnale arena. Det er gjennm prsjektet skapt en del frventninger i næringen til virkemiddelapparatet sm ikke har blitt innfridd. Flere synes det burde vært unødvendig å verprøve anbefalinger av prsjektideer tatt av en samlet næring. Prsjektet gjennmførte ikke den planlagte Fresight prsessen. Den ble igangsatt, men ble avbrutt halvveis på grunn av utilstrekkelig frankring g interesse hs de deltakende virksmheter. Det kan igjen kanskje skyldes at prsessen km fr tidlig g at en på det tidspunktet ikke hadde bygget tilstrekkelig sterke relasjner i klyngen. Prsjektet ble følgelig gjennmført sm en knvensjnell strategiprsess. Enkelte aktører stiller seg undrende til at prsjektet ennå ikke har stimulert til større grad av knslidering siden det er behv fr ttalleverandører innen en rekke mråder. Et grunnleggende prblem i denne bransjen er kvinneandelen sm er lav. Selv m det er tatt en del initiativ g prsjektet har prøvd å gjøre med mangfld, så har prsjektet ikke lykkes så gdt på dette feltet. Dette tema har derfr blitt tnet ne ned i løpet av prsjektet. Det var planlagt samling mellm NCE Aquaculture g NCE Instrumentatin fr å utvikle det fremtidige samarbeid. Den er tidsberammet til 8. mai 2012, dvs så seint i frhld til ferdigstillelse av denne rapprten at resultatene ikke er innarbeidet. Styringsgruppen g prsjektgruppen har bestemt at det skal innledes et tettere samarbeid med andre klynger. 4.3 Prsjektets styrke g svakheter Gjennm samtalene ble styrkene til prsjektet identifisert Klyngen er tilnærmelsesvis kmplett Leverandørindustrien er mden fr videreutvikling Timingen er rett Mange av de stre kunder g industriaktører er med Prsjektet favner gså bredt g mange småaktører er med Gd frankring hs aktørene i bransjen Gd plitisk frankring Gd prsjektledelse sm har stått på Fleksibel g lydhør prsjektledelse Bred sammensetning av styret sm fungerer gdt Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 12

13 Det ble gså identifisert nen svakheter Frskjellige interesser mellm ppdrettere g leverandører Variabelt engasjement hs deltakerne Deltakere sm mener at prsjektet ble fr lite knkret g litt fr frskningsrientert i starten Stram finansiering satte en del begrensninger Det tar tid å bygge pp en klynge Mangler langsiktig struktur med tilstrekkelig finansiering 4.4 Prsjektets rganisasjn, ledelse, rller, frankring g invlvering Styringsgruppen har bestått 6 medlemmer, 1 varamedlem g 4 bservatører. Den har vært bredt sammensatt. Styringsgruppen har hatt regelmessige g hyppige møter, ne sm har bidratt til aktiv styring. Inntrykket er at styringsgruppen har fungert bra g at den har grepet tak i ppgaven. Mange er impnert ver den dedikasjn, engasjement g innsats sm styremedlemmene har lagt inn i prsjektet. Prsjektadministrasjnen er innleid fra SINTEF Fiskeri g havbruk. Ttal ressursinnsats tilsvarer ca 1 årsverk frdelt på tre persner. De tre persnene er engasjerte, erfarne, flinke g ryddige persner sm sitter tett på næringen g sm fungerer sm et gdt team. At det er tre presner i prsjektgruppen g at det har vært mulig å trekke på disse på timebasis, har gjrt at ressursinnsatsen kunne justeres etter behv g at timefrbruket dermed ble effektivt. Prsjektadministrasjnen får gdt skyssmål fra aktørene i klyngen. De har vært flink til å treffe flk g få dem ut. Spesielt det siste året har det vært mye direkte kntakt mellm prsjektledelsen g aktørene. Flere trekker frem at prsjektledelsen har vært flinke til å tiltrekke nye aktører g trekke med ulike reginer. Prsjektadministrasjnen har vært bevisst på at den gså representerer en aktør i klyngen g at det kan ppfattes å skape en vridning mt frskningsbaserte aktiviteter. Flertallet av dem vi har snakket med, mener imidlertid at prsjektadministrasjnen har mestret balansen mellm prsjektledelse / prsjekter gdt g har ivaretatt habilitetsspørsmål på en gd måte. Vi registrerer at det har vært et gdt samarbeid mellm styringsgruppe g prsjektadministrasjn. Prsjektgruppen har lagt grunnlaget fr gde diskusjner i styringsgruppen på rett nivå g de igangsatte aktiviteter har vært relevante samt at det har vært kjørt ryddige prsesser. Når det gjelder frankringen av prsjektet hs de enkelte aktører, så har den vært gd. Det er blant annet vist ved at medlemsantallet øker g at strt sett alle virksmheter ønsker å delta i videreføringen av prsjektet. Virksmhetene har vært representert på høyt nivå, men innsatsen g deltakelsen har dg variert betydelig mellm deltakerne. Det viser seg at frankringen er persnavhengig. Fr eksempel har små bedrifter med begrensede ressurser g behv fr å fkusere på daglige aktiviteter hatt utfrdringer med å delta på aktivitetene. Disse har imidlertid hatt str nytte av nyhetsbrev, nettsider g annen digital infrmasjn. Større virksmheter har hatt større Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 13

14 muligheter til å delta på arrangementer g prsjekter, men der har det til gjengjeld vært utfrdrende å mbilisere de rette persnene i de stre ppdrettsselskapene. 5. Evaluatrs vurdering: 5.1 Prsjektets viktigste effekter på krt g lang sikt samt frutsetningene fr dette Gjennm samtalene har vi fått et innsyn i det sm virksmhetene mener er viktige nytteeffekter. Dette har vi sammenhldt med våre vurderinger. Nettverksaktivitetene har skapt møteplasser med viktige nytteeffekter. Vi har inntrykk av at de fleste har fått større nettverk. Det har vært arrangert bra samlinger med gd stemning. I den frbindelse var studieturene både til nytte g inspirasjn, blant annet den til Møre g den til Færøyene. Representantene fr virksmhetene har møtt andre, de har truffet nye kunder g underleverandører g de har gså møtt bedrifter utenfr klyngen. Det legger grunnlaget fr å kunne styrke samarbeidet mellm virksmhetene. Vi frstår at det er blitt lettere å ta kntakt g dermed enklere å gjøre ting sammen. Nen leverandører har funnet sammen g vet bedre hvem sm det kan være aktuelt å samarbeide med. En str nytteeffekt er at det gjennm prsjektet er etablert større frståelse fr hverandres utfrdringer. Vi får tilbakemeldinger m at mange nå ser et større bilde g er blitt mer ppmerksmme på at det kan være både teknlgi g løsninger sm kan hentes fra andre næringer. Et interessant mment sm km pp i flere samtaler, var at mange av bedriftene i klyngen leverer enkeltkmpnenter mens det er en utvikling hs kundene i retning av å etterspørre systemer. Det betyr at det kan være en ppgave å prfesjnalisere leverandørene i større grad g det er her et leverandørutviklingsprgram vil kunne ha str effekt En annen str nytteeffekt er at akvarena har bidratt til å få små g stre prsjekter pp å stå. Midler ble avsatt til å kunne støtte frprsjekter g dermed ble terskelen fr å få prsjekter i gang senket. Dette har ikke bare gitt knkrete prsjektresultater, men gså en bedre relasjn til frskningsinstitusjner. Tre prsjekter trekkes frem sm spesielt nyttige g det er prsjektet m ekspnerte lkaliteter, service fartøy g brukt utstyr. Vi mener at det er blitt lettere å kmme i gang med nye prsjekter, bl.a. sm en knsekvens av et bredere grunnlag fr samarbeid, g det legger et gdt grunnlag fr å kunne utvikle klyngen videre. En viktig nytteeffekt er at en har kunnet frmidle utfrdringer til hverandre. Vi har fått tilbakemeldinger m at både ppdrettere g teknlgileverandører har fått større frståelse fr verdien av frskning g utvikling. De ser gså verdien av mer åpen innvasjn. Det blir gså trukket frem eksempler på at flere persner med dktrgrad har blitt ansatt i ppdrettsvirksmheter. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 14

15 Tilsvarende har FU miljøene fått større innsikt g frståelse av situasjnen i bedriftene g de har fått en del innspill fra næringen, ne sm blant annet bidr til å skape et gdt innhld på studieturer g samlinger. 5.2 Oppnådde resultater ift pprinnelige mål De fleste aktører melder at ppnådde resultater samsvarer ganske bra med frventningene. Vi har fretatt en subjektiv vurdering av ppnådde resultater i frhld til de pprinnelige hvedmål g delmål. Disse er ppsummert i nedenstående tabell. Vi mener prsjektet har hatt en betydelig grad av målppnåelse. Hvedmål akvarena skal gi økt verdiskapning g mer rbuste aktører sm knsekvens av økt samarbeid mellm leverandører, ppdrettere g FU institusjner i klyngen. Når akvarena avsluttes, skal samarbeidsrelasjnene være såpass sterke at man velger å videreføre klyngeutviklingen Delmål Initiere g etablere tre stre samarbeidsprsjekter Initiere g etablere mindre prsjekter Initiere g gjennmføre kmpetansehevingstiltak Knkretisering g design av fremtidens anlegg Bidra til å etablere utvekslingsrdning fr studenter Bidra til å få etablert praksisnær undervisning i videregående skle Delta på et internasjnalt arrangement med felles markedsføring Etablere en web-prtal Målppnåelse Oppnådd. Prsjektet har hatt rett fkus mt teknlgi g bærekraft. Vi mener det er skapt grunnlag fr økt samarbeid mellm de ulike aktørene i klyngen. De fleste virksmheter har valgt å frtsette i videreføringen av prsjektet Delvis ppnådd. T stre samarbeidsprsjekter er igangsatt innenfr ekspnerte lkaliteter g slamhåndtering. Oppnådd. Det har blitt initiert en rekke mindre innvasjnsprsjekter. Nen av disse har utviklet seg til større FU prsjekter Delvis ppnådd. Det ble blant annet igangsatt kurs på NTNU innen resirkuleringsteknlgi Delvis ppnådd. Det ble satt fkus på dette i flere prsjekt, blant annet utsatte lkaliteter g service båter Ikke ppnådd i så str grad sm frventet Ikke ppnådd i så str grad sm frventet selv m det har vært et gryende samarbeid med Frøya Videregående Skle Oppnåd. Det ble laget både stand g knferanse underutstillingen AquaNr Oppnådd. Det er etablert en webprtal g tilhørende infrmasjnsskriv sm er gdt besøkt g sm har fått gde tilbakemeldinger fra Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 15

16 deltakerne Etablere et gdt samspill med VRI Trøndelag Etablere g gjennmføre et leverandørutviklingsprgram fr ppdrettsnæringen Fremskaffe nye teknlgiske løsninger sm løser næringens miljømessige utfrdringer Oppnådd. Resulterte i at et av medlemmene i prsjektgruppen har fått rllen sm VRIkrdinatr fr Trøndelag Er i ferd med å bli startet pp. Det er gjrt innledende analyse g utviklet prsjektbeskrivelse/søknad til Innvasjn Nrge. Leverandørutviklingsprgrammet vil bli etablert g er et meget viktig element i videreføringen av prsjektet Delvis ppnådd. Nen nye løsninger er identifisert, men det er fr tidlig å si ne m resultatet av arbeidet på dette punktet. T knkrete eksempler er luseskjørt g filter fr å fjerne lus fra pumpevann inn til slakteri Da prsjektet startet pp, var det flere av deltakerne sm ikke helt visste hva de gikk til, men de er blitt psitivt verrasket etter hvert sm prsjektet har utviklet seg. Aktørene mener gså at prsjektet har rett fkus mt teknlgi g bærekraft. Det har imidlertid tatt lenger tid enn ventet å ppnå de ventede resultatene. Industrisamarbeid er en mdningsprsess sm frutsetter ppbygging av tillit g mment. 5.3 Viktigste suksesskriterier Et suksesskriterie fr dette prsjektet har etter vår mening vært en gd prsjektgruppe g en gd styringsgruppe sm er næringsdrevet, sm har et bredt kntaktnett, sm har arbeidet sammen m å etablere en nettverksarena sm belyser relevante tema g sm har skapt en arena sm har tiltrukket mange nye teknlgibedrifter innen havbruksnæringen. Et annet suksesskriterie har vært den kntinuerlige fkus på å få frem nye prsjektideer. Det ble i en tidlig fase priritert midler til å senke terskelen fr utvikling av prsjektideer. Det har skapt grunnlaget fr flere interessante FU prsjekter. Et tredje suksesskriterie har vært utarbeidelsen av en webløsning fr deling av infrmasjn sm etter hvert fikk mange brukere. I lys av erfaringene fra samtalene rundt dette prsjektet er det nen viktige kriterier sm vi mener dette Arena-prsjektet har grepet tak i g jbbet med på en gd måte. Vi håper de kan være nyttige fr andre g fremtidige Arena-prsjekt å vite m. De største g viktigste aktørene må være med. Det blir vanskelig uten deres deltakelse g støtte. Dette kan eventuelt gså invlvere kntrakter g penger fr å mbilisere de små bedriftene. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 16

17 Den hårfine grensen mellm hva sm kan g ikke kan diskuteres i åpne fra bør respekteres. Mange teknlgier er både frretningsmessige g strategiske hemmeligheter g er ikke egnet fr åpne fra. Det er viktig med en samlende visjn (limet), en felles plattfrm g fkusmråder sm bedriftene er enige m å satse på. De stre gevinstene vil kmme når de stre kunder samrdner sitt nett av leverandører g utnytter teknlgier. 5.4 Prblemer g årsak til disse Etter vår ppfattelse har prsjektet ikke møtt vesentlige prblemer. Vi mener dette skyldes en aktiv styringsgruppe sm har møttes fte g der medlemmene har vært aktive i å styre prsjektet i frhld til behv g ønsker hs næringen. Dett har vært fulgt pp av en dyktig prsjektledelse sm har gjennmført det planlagte arbeidsprgrammet g sm har vært lydhør verfr signaler både fra deltakerne g fra styringsgruppen. 5.5 Tilpassning til nye rammevilkår g endrede frhld Det har så vidt vi har registrert under prsjektets frløp ikke frekmmet vesentlige endringer i rammebetingelser eller øvrige frhld sm har gjrt det nødvendig å freta større tilpassninger av prsjektet. Det har imidlertid vært nen justeringer av fremdriften underveis: I frbindelse med ppstarten av prsjektet, var det en utfrdring å få finansieringen helt på plass. Den var delt mellm VRI-midler, reginale midler g fylkeskmmunale midler. Dette falt på plass g ble løst på en smidig måte på grunn av gd frankring av prsjektet. Underveis i Fresight-prsessen ppst det tvil m det var realistisk g frnuftig å gjennmføre en klassisk Fresight-prsess. Det var gså en mismatch mellm den innleide prsessdriveren, sm var anerkjent sm en gd prsessdriver innen fresightprsesser, g medlemmene i akvarena. Det ble håndtert ved at styringsgruppen g prsjektgruppen fretk en dreining av prsjektet mt en mer knvensjnell strategiprsess. Internasjnalisering viste seg ikke å være så aktuelt fr så mange bedrifter sm det var frventet, blant annet fra virkemiddelapparatet. Det falt ikke naturlig å gjennmføre alle aktivitetene innen dette mrådet, ne sm kanskje skyldes umdenhet i klyngen på et tidlig tidspunkt. Dette ble håndtert ved at ambisjnsnivået på dette mrådet ble tnet ne ned. Lakseprisene var i 2011 på sitt høyeste nivå, nå er prisen falt mye. Det har resultert i at aktørene ble mer tilbakehldne. Denne endringen imøtekmmes ved at det legges større vekt på nytteverdi før igangsettelse av nye aktiviteter. Det er et ønske fra næringen m at satsningen videreføres. At prsjektet er finansiert fr en begrenset peride har skapt ne ufrutsigbarhet mt slutten g det er brukt relativt mye tid på å arbeide med kntinuiteten av prsjektet. Det har tatt ne fkus vekk, men er samtidig en viktig prsess å kmme gjennm. Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 17

18 5.6 Vurdering av balanse mellm aktiviteter, klyngens sammensetning g samhandling Vi mener det har vært en bra balanse mellm nettverksaktiviteter g prsjektaktiviteter. Det understøttes gså av samtaler ve har hatt med aktørene. Fkus på den ene eller den andre har variert litt ver tid. Det har i samlingene vært tatt pp tematikk sm aktørene har hatt interesse av. Det er gjenspeilet i den gde deltakelsen. Enkelte mindre bedrifter har dg vært nødt til å velge brt nettverksaktiviteter på grunn av str arbeidsmengde på få persner i selskapet. Disse bedriftene sier imidlertid at de har hatt gd nytte av nyhetsbrevene g web-prtalen. Når det gjelder FU prsjektene, så har deltakelse i disse gitt både innsyn g praktiske erfaringer fr deltakerne. Prsjektledelse har tatt ansvar g har vært bevisst på hvrdan tellekanter fungerer ift Innvasjn Nrge. Vi vurderer klyngen til å være rimelig kmplett g den har vkset g er blitt tyngre siden ppstarten. Alle deltakerne har vurdert g vil vurdere sin videre deltakelse ut fra frventet nytteverdi. I dag mfatter klyngen de sm bør være med, inklusiv de stre ppdretterne. Klyngen mfatter virksmheter med aktiviteter på både sjø g land samt både små g stre bedrifter. I tillegg er det t videregående skler sm deltar. I den grad det skulle være ønskelig med en utvidelse av klyngen, så har vi fått tilbakemeldinger m at servicebedrifter innen fiskefr, brønnbåter g eksprt/handel gjerne kunne vært stede. I tillegg er det nen typer bedrifter sm er representert i klyngen men sm det gjerne kunne vært flere av g det er fr eksempel innen ntvasking g tauvedlikehld, fiskehelse, finansierings- g investeringsmiljøer samt fredlingsbedrifter. Dette vil imidlertid ha en gegrafisk knsekvens da det ikke er alle slike bedrifter sm er til stede i Trøndelag. Når det gjelder samhandlingen mellm virksmhetene, så er det nå flere sm kjenner til hverandre. Deltakerne synes nettverkene er blitt tryggere, det er blitt mer åpenhet, det er lettere å snakke sammen g det snakkes mer. Prsjektet har gitt grunnlag fr bedre samspill mellm frskere, ppdrettere g teknlgileverandører. Det ble fretatt en spørreundersøkelse rettet mt ppdrettsnæringen g den har blitt flittig brukt. Den har gitt flere aktører et inntrykk av hva det har vært viktig å fkusere på. 6. Evaluatrs anbefaling Med utgangspunkt i innspillene sm ble gitt gjennm samtalene rundt dette prsjektet, egne erfaringer fra andre Arena prsjekter samt innblikk i innvasjnsprsesser, tillater vi ss å kmme med nen anbefalinger sm vi håper kan kmme andre g fremtidige Arena prsjekt til nytte: Vi mener det vil være en frdel at et Arena prsjekt startes pp med utgangspunkt i en eksisterende aktivitet g at det er frankret i et samspill mellm bedrifter innen det sm er eller kan bli en gryende klynge. Det er spesielt viktig at de tneangivende nøkkelbedriftene er med. Vi anbefaler at det blir lagt en langsiktig visjn fr klyngens utvikling sm er frankret Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 18

19 blant de ptensielle deltakende bedrifter. Dette har skjedd på en gd måte i akvarena prsjektet g det er et gdt eksempel på hvrdan dette kan gjøres. Vi anbefaler at de sm skal drive prsjektet (prsjektledelsen) er invlvert både i definisjnen av prsjektet g skrivingen av søknaden. Det vil etter vår mening lette ppstarten av prsjektet slik at det kmmer raskt i gang. Videre mener vi at persnell fra Arenaprgrammet med frdel kan invlveres i større grad i ppstarten av et prsjekt. Dette fr å sikre erfaringsverføring fra andre Arena-prsjekt, frståelse av mål, rapprtering g tellekanter samt legge en gd fremdriftsplan. Dette har gså vært håndtert på en gd måte i dett prsjektet. Det har vært gd kntinuitet fra mulighetsstudie, gjennm frprsjekt g inn i hvedprsjektet. Under gjennmføringen av prsjektet mener vi det er viktig å ha knstant fkus på verdien ( what s in it fr me ) fr deltakerne. Dette er spesielt viktig fr å kunne engasjere de små bedriftene. De har av naturlige årsaker str fkus på utviklingen av egen teknlgi g egen virksmhet. De har derfr ikke de samme mulighetene fr å kunne være med i aktivitetene frdi de hele tiden må priritere ut fra hva sm gir størst verdi fr dem. Vi får gså denne tilbakemeldingen fra bedriftene sm deltar i denne klyngen g det har prsjektet håndtert på en gd måte ved å være lydhør verfr behv g signaler fra deltakerne. Vi mener at det bør kmmuniseres tydelig at et Arena-prsjekt er en aktivitet av midlertidig karakter sm kan bistå til å løfte et gryende klyngesamspill til nye høyder. Vi anbefaler i den frbindelse at hensynet til en eventuell videreføring av samarbeidet blir ivaretatt gjennm hele prsjektet fr å sikre langvarige effekter g fr å hindre at bedrifter dispnerer unødig tid g ressurser til en happening sm ikke skaper de frventede langsiktige verdiene. Dette kan gjerne gjøres ved å inkludere en beskrivelse av planer fr videreføring både i søknaden g i de årlige rapprtene. Når det gjelder akvarena, så er planene m videreføring av dette prsjektet til en medlemsbasert rganisasjn er et gdt eksempel på langsiktighet, ne sm er viktig fr deltakerne. Det er vår mening at et Arena prsjekt bør strekke seg ver en lengre peride enn 3 år, fr eksempel ved at det deles inn i en første fase på 1-2 år (frprsjekt) sm etterfølges gjennm en glidende vergang av en andre fase på 3 år (hvedprsjekt) dersm visse milepæler g resultater er ppnådd. Vi mener dette vil bidra til å gi langsiktighet (spesielt verfr bedriftene g deres frpliktelser), mulighet fr å skape større effekter samt føre til en sterkere grad av målstyring. akvarena er et eksempel på et prsjekt sm hele veien har vært pptatt av kntinuitet, sm har fått innvilget frlengelse inn i et fjerde året g sm fkuserer på langsiktighet g videreføring. Videre mener vi at frventninger m å skape målbare innvasjnsprsjekter direkte i regi av et Arena-prsjekt g dermed innvasjnsprsjekter sm en tellekant kanskje ikke bør ha en alt fr kraftig fremtning. Det er vår erfaring at innvasjn har en øknmisk verdi fr aktørene g at det dermed er berørt av knfidensialitetsspørsmål. Det er en hårfin balanse mellm det sm kan diskuteres i det åpne g det lukkede rm. Ulike bedrifter vil ha ulikt syn på dette. Vi mener det kan gjøres mye fr å stimulere til kplinger mellm de sm har utfrdringer g de sm kan se løsninger g så samtidig legge til rette fr hjelp g støtte når de har funnet hverandre. I dette ARENA-prsjektet har en lykkes med å få frem mange Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 19

20 mindre innvasjnsprsjekter hvrav nen er gått videre til større FU prsjekter. Dette skyldes antakeligvis at prsjektene har fått bred ppmerksmhet da de ikke går alt fr dypt inn i den enkelte bedrifts verdikjede. Enkelte av bedriftene uttrykte ønsker m at prsjektene kunne vært mer matnyttige, men det ville antakeligvis ha brakt prsjektene inn i en situasjn der knfidensialitet ville blitt en ne større sak. 7. Evaluatrs vurdering av mttakelsen av evalueringen Vi har blitt møtt av str grad av åpenhet både hs prsjektledelsen g hs aktørene sm vi har hatt samtaler med. Alle har vært psitive til prsjektet g ønsker at det skal videreføres. Det har vært inspirerende å fått anledning til å evaluere dette prsjektet. Vi utarbeidet et rapprtutkast sm ble versendt prsjektledelsen fr kmmentarer. Vårt inntrykk er at evalueringen er blitt gdt mttatt. Vi mttk knstruktive tilbakemeldinger av faktamessig art g de er innarbeidet i sluttrapprten. 8. Innspill til videreføringen av prsjektet I frbindelse med samtalene ble det innhentet innspill g synspunkter på hva sm var viktig i videreføringen av prsjektet. Disse innspillene er gjengitt punktvis nedenfr men er ikke priritert: Iverksette leverandørutviklingsprgram, kanskje med sertifisering g samhandling mt et høyere nivå Bidra til ytterligere prfesjnalisering av leverandørbedriftene. Blant annet er det en dreining blant kundene fra enkeltkmpnenter i retning mt systemløsninger. Få til flere større prsjekter sm engasjerer mange aktører, vil være med å bygge relasjner Bli enda sterkere på bestillerkmpetanse hs bedriftene i frbindelse med FU prsjekter Videreutvikle møteaktiviteter siden de er limet i klyngen Stimulere til økt samhandling mellm aktører bl.a. gjennm kjøp av prdukter g tjenester fra hverandre Arealtilgang fr ppdrettere Arbeide mt ffentlige aktører, blant annet med miljørelaterte tiltak Landbasert ppdrett til større vekt (1 kg) fr å øke rbusthet g prduksjn Finne løsninger fr rømming på grunn av hull i nt Fkusere på frretningsmråder sm kan gi bedre øknmi fr aktørene Frtsette arbeidet med bevisstgjøring rundt innvasjnsprsesser g prfesjnaliser disse Frtsette de faglige nettverksarrangementene Stimulere til tettere samarbeid m standardiserte løsninger med tydelige grensesnitt Fkusere på utløsning av virkemidler i sterkere grad Frankre g utløse større grad av invlvering g kapasitet hs deltakerbedriftene (tid g penger) Kmprimere utviklingen g prsjektene i tid fr å få høyere mment Evaluering av Arena-prsjektet akvarena, mai 2012, side 20