Klage på plassering av K4 hoppbakke på Haraldreina skole - Hognesaunvegen 21 - Stjørdal 111/32 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak

Transkript

1 Stjørdal kommune Postboks 133/ STJØRDAL Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/7716 Deres ref.: 2017/ Klage på plassering av K4 hoppbakke på Haraldreina skole - Hognesaunvegen 21 - Stjørdal 111/32 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Stjørdal kommune har tillatt oppføring av en K4 hoppbakke i skolegården til Haraldreina skole. Plassering er tillatt nært naboen mot nord, og naboen har påklaget vedtaket med bakgrunn i at det finnes alternative plasseringer som ikke vil påføre dem ulemper i like stor grad. Politikerne vedtok imidlertid å fastholde sin tillatelse til plassering som omsøkt. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge, og stadfester kommunens tillatelse. Vi viser til oversendelse av klagesak ved brev datert 9. mars Vi beklager lang saksbehandlingstid, som skyldes stor saksmengde ved enheten. Saksopplysninger Stjørdal kommune ga 14. november 2017, i sak 649/17, I.L. Nybrott tillatelse til oppføring av helårs K4 hoppbakke på Haraldreina skole. Utsnitt hitsettes: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Lillian Hoem 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 9 Som det fremgår av tegningsgrunnlaget vil en jordvoll plasseres 2 meter fra nabogrensen og selve hoppbakkeinstallasjonen 4 meter fra nabogrensen. Det vil også bli terrengtilpasninger i form av senking av terreng, vist 1 meter fra nabogrensen. Terrenginngrepene anses som en del av søknaden. Blå pil viser hvor hoppbakken er tillatt plassert, mellom ballbingen på skolens område og nabogrensen til eiendommen 111/25 (klager). Vedtaket er påklaget av Reidun de Clive-Lowe i e-post av 29. november 2017, nærmeste nabo til skolegården. I kartet over er klagers eiendom vist med bolighus markert i oransje, mens det grå bygget på eiendommen i dag huser en klinikk, men er tenkt brukt som bolig om få år. Det anføres i klagen at søknadsprosessen har vært mangelfull og at de ved nabovarslingen ble forledet til å tro at bakken ikke ville påføre dem noen ulemper. Det vises til at hoppbakken skal etableres på en kolle på 3 meter, og at denne kollen ikke eksisterer naturlig, men etableres i forbindelse med arbeidet. Med et gjerde på 1,6 meter på toppen anføres det at de vil få både tap av sol og lys til sin boligeiendom, og det vises til at skolen ligger høyere i terrenget enn deres eiendom. Det anføres også å bli støyproblemer for dem, blant annet ved arrangementer. De skriver at de hele tiden har anført at det finnes alternative plasseringer for hoppbakken. Konkret er det vist til mulige plasseringer på motsatt side av ballbingen eller vest for gymsalen.

3 Side 3 av 9 Klagen er vurdert av komite plan i møte 7. mars 2018, i sak 28/18. Rådmannen foreslo å ta klagen over plassering av hoppbakken til følge, og at tiltakshaver måtte finne annen plassering for bakken. Saksfremlegget redegjør for to mulige alternative plasseringer, hvor det ene alternativet etter rådmannens syn vil gi mindre ulemper for klager og såpass små ulemper for skolen at de må kunne aksepteres. Rådmannen konkluderer med at alternativ A, på motsatt side av ballbingen, fremstår som en bedre plassering enn omsøkt og godkjent plassering. Alternativ B, vest for skolen, vil i følge rådmannen også kunne benyttes, men vil kreve noe mer arbeider. Rådmannen konkluderer slik i sitt saksfremlegg: «Rådmannen er etter en vurdering kommet til at klagen må tas til følge. Det finnes alternative plasseringer for hoppbakke som er til mindre ulempe for klager, selv om de alternative plasseringene vil være noe mer til ulempe for skolen. Likevel mener rådmannen at skolen har mulighet innenfor sitt område å løse de utfordringer som annen plassering av tiltaket medfører, og følgelig opprettholde gode kvaliteter i skolegården.» Det ble fremsatt alternativt forslag til vedtak i møtet, og følgende vedtak ble fattet: «Klagen over plassering av K4 hoppbakke tas ikke til følge, jf. plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven 33 annet ledd annet punktum. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Begrunnelse jfr. Administrativ sak 649/17. En kan ikke se at det er framkommet nye momenter som er egnet til å endre vedtaket i saken.» Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vi viser for øvrig til sakens dokumenter i sin helhet. Klager har i etterkant av kommunens oversendelse av saken hit bedt om møte/befaring før saken avgjøres. Hun har videre inngitt tilleggsmerknader ved e- post av 28. mai Det er så langt vi kan se ikke noe nytt som fremkommer i merknadene fra klager, og vi har derfor ikke funnet grunnlag for å forelegge dem for tiltakshaver. Vi har ikke funnet det nødvendig å avholde møte med klager og en varslet befaring med partene til stede. Vi har imidlertid besiktiget både den fyllingen som allerede er etablert og sett på skolegård og klagers hagearealer. Klager har i etterkant av vår besiktigelse pratet med saksbehandler pr telefon. Heller ikke her har det fremkommet noe nytt ut over de merknader som er inngitt skriftlig i saken, så det har ikke vært behov for å kontakte tiltakshaver og redegjøre for samtalens innhold. Fylkesmannen bemerker: Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagen er fremsatt innenfor klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28 og 29.

4 Side 4 av 9 Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Fvl. 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Rettslig utgangspunkt Plan- og bygningsloven er bygd opp som en såkalt rettighetslov, i den forstand at søker har et rettskrav på å få innvilget søknaden, med mindre det er bestemmelser i lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov, herunder rettslig bindende arealplaner, som gir grunnlag for å avslå søknaden. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for nye tiltak, jf. pbl Det samme er reguleringsplaner, jf. pbl Om ettergodkjenning Tiltaket ble i saken her påstartet uten byggesaksbehandling. Fylkesmannen vil presisere at saken vurderes uavhengig av at arbeidene er startet opp. I vurderingen av om tillatelse skal gis vil det verken vektlegges negativt at arbeidene ble påstartet, og det vil heller ikke vektlegges at tiltakshaver vil kunne påføres kostnader ved å tilbakeføre det som er gjennomført om tillatelse ikke skulle bli gitt. Det er altså ikke relevant ved vurderingen at arbeidene er påbegynt. Planstatus Eiendommen omfattes av en eldre reguleringsplan, den såkalte 1963-planen for Stjørdal sentrum. På plankartet vises eiendommen hvor skolen ligger slik (utsnitt hitsettes, blå pil viser skoletomta):

5 Side 5 av 9 Haraldreina skole er, etter det vi har klart å finne ut av, fra 1964 (feiret 50-årsjubileum i 2014 i følge en avisartikkel), altså nyere enn reguleringsplanen som ble vedtatt av Stjørdal kommunestyre i desember 1961 og stadfestet noe senere. Det synes riktig å legge til grunn at området i reguleringsplanen er vist som «grøntareal-friområder», selv om det gamle kartet og de gamle tegnforklaringene ikke er veldig lett å tyde. Skolen er altså ikke regulert i denne eldre reguleringsplanen. Reguleringsplanen overstyres uansett av kommuneplanens arealdel, hvor det er inntatt en rettsvirkningsbestemmelse som sier at: «Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplaner vist i vedlegg 1. Vedtatte reguleringsplaner gjelder fortsatt for alle forhold som ikke er omtalt i kommuneplanen. Ved motstrid gjelder reguleringsplaner som ikke er vist i vedlegg 1 foran kommuneplanens arealdel » 1963-planen inngår i vedlegg 1, og Kommuneplanens arealdel skal således gå foran ved eventuell motstrid. I arealdelen er skoletomta vist som område for «offentlig eller privat tjenesteyting». Kommunen skriver i sin tillatelse at: «Det er søkt om oppføring av en liten hoppbakke på skolens område. Hoppbakken skal oppføres av IL Nybrott, som et tilbud om skiaktivitet for barn på skolen og lokalsamfunnet. Målet er å bidra til skiglede, og det er derfor anlegget oppføres i nær tilknytning til skolen. Kommunen legger derfor til grunn at tiltaket ligger innenfor reguleringsformålet offentlig eller privat tjenesteyting, da det også skal benyttes av skolebarna.» Skolegården er altså avsatt til «offentlig eller privat tjenesteyting.» Spørsmålet er om etablering av en hoppbakke er i tråd med formålet offentlig eller privat tjenesteyting. Plan- og bygningsloven inneholder et eget underformål som er «idrettsanlegg», jf pbl nr. 1. Dette kan kanskje tilsi at en hoppbakke ikke er i tråd med underformålet «offentlig eller privat tjenesteyting». I veileder til kommuneplanens arealdel heter det om underformålet «idrettsanlegg» at: « Idrettsanlegg Idrettsanlegg omfatter større anlegg som skibakker, golfbaner, stadioner og lignende. Treningssentre faller som hovedregel inn under offentlig eller privat tjenesteyting.» Bakken som skal etableres er en liten hoppbakke for de minste ungene. Et mål med tiltaket er å gi anledning til skiaktivitet for skolebarn. Hoppbakken kan dermed etter vårt syn sammenlignes med lekeapparater som naturlig finnes i en skolegård. Det ville eksempelvis ikke vært upåregnelig at et klatrestativ kunne fått en lignende innplassering og lignende virkninger. Vi registrerer at veilederen omtaler idrettsanlegg som større anlegg som blant annet stadioner, og har kommet til at vi støtter kommunen i at denne lille hoppbakken beregnet for unger oppført i

6 Side 6 av 9 skolegården må kunne anses å være i tråd med underformålet «offentlig eller privat tjenesteyting». Det er dermed ikke behøvelig med dispensasjon fra planformålet. Vi kan heller ikke se øvrige bestemmelser i gjeldende plangrunnlag som gjør at tiltaket krever dispensasjon. Det blir dermed spørsmål om tiltaket for øvrig er i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Pbl Høyde og plassering I plan- og bygningslovens 29-4 annet ledd fremgår at byggverk skal ha minimum avstand til nabogrense på 4 meter. Avstandskravet er fastsatt først og fremst av branntekniske hensyn, men er også begrunnet i andre forhold, blant annet hensynet til at bebyggelse på naboeiendommer sikres lys, rom og utsikt. Kravet til avstand fra nabogrensen gjelder ikke bare byggverk, men også andre varige konstruksjoner og anlegg, jf. henvisningen fra Det fremgår av rundskriv H-08/15 til plan- og bygningslovens 29-4 at bestemmelsen er en videreføring av plan- og bygningsloven av 1985, 70. Begrepet «bygning» har imidlertid blitt erstattet av «byggverk». Videre står det innledningsvis: «Videre er begrepet «lignende mindre bygning» erstattet av «lignende mindre tiltak». Dette omfatter bl.a. tiltak som mindre forstøtningsmurer og oppfyllinger.» Hovedregelen er altså at byggverk skal ha avstand fra nabogrense som minst svarer til byggets halve høyde og ikke under fire meter, jf. pbl annet ledd. I bestemmelsens tredje ledd åpnes det for at kommunen kan gjøre unntak fra hovedregelen og godkjenne plassering nærmere enn 4 meter i to tilfeller; enten når eier av naboeiendom har gitt skriftlig samtykke, jf. bokstav a, eller «ved oppføring av frittliggende garasje, uthus og lignende mindre tiltak», jf. bokstav b. For saker som kan behandles etter tredje ledd er det lagt opp til en forenklet godkjenningsordning slik at man slipper å gå veien om dispensasjon etter pbl Kommunens avgjørelse av om et tiltak skal tillates plassert nærmere nabogrense enn det som følger av andre ledd, er underlagt fritt skjønn. Saken gjelder her både et byggverk/konstruksjon og terrenginngrep for å etablere en hoppbakke. Terrenget skal fylles opp i den ene enden og senkes noe i andre enden. Kommunen har så langt vi kan se lagt til grunn at kravet om 4 meter avstand til nabogrense gjelder som et utgangspunkt, men har tillatt nærmere plassering i medhold av 29-4 tredje ledd bokstav b, som gir anledning til å godkjenne plassering nærmere enn lovens hovedregel for «lignende mindre tiltak». Fylkesmannen er enig i at utgangspunktet må være at tiltaket inkludert fyllingsfot må ha en avstand til nabogrense på minst 4 meter. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt nærmere plassering enn lovens hovedregel kan aksepteres med hjemmel i 29-4 tredje ledd bokstav b er vi også enig med kommunen i at denne hjemmelen er anvendelig for dette tiltaket. Størrelsen på

7 Side 7 av 9 tiltaket er redegjort for i kommunens tillatelse. Selv om tiltaket totalt sett får en lengde som strekker seg over et større område er konstruksjonen forholdsvis smal. Terrengendringene går både delvis ut på å senke terrenget og å legge opp en fylling. Høyeste punkt vil komme 2,7 meter over nivået til dagens terreng (ballbingens nivå). Fyllingen har imidlertid et avgrenset omfang i areal. Fylkesmannen har som nevnt besiktiget skolegården og den allerede anlagte fyllingen. Klager har anført at fyllingen skal bli enda høyere enn det som er etablert, men som ble stanset. Fylkesmannen legger også til grunn at fyllingen ikke er ferdig, og at den vil bli noe høyere enn dagens nivå når tiltaket er ferdig. Vi registrerte også at skolegården ligger noe høyere i terrenget enn klagers eiendom. Særlig ned mot bygget som i dag huser en klinikk (næringsbygg) faller terrenget forholdsvis brått. Hagearealene til bolighuset ligger i god avstand fra tiltaket, og er allerede i dag skjermet av vegetasjon. Selv om det nærmeste bygget i dag er et næringsbygg har klager anført at de ønsker å bruksendre dette til boligformål i nær fremtid. Ut i fra at tomten er regulert til boligformål anser vi dette som en aktuell fremtidig bruk. Bakken planlegges etablert med en skjermvegg på øverste nivå for å hindre innsyn mot klagers hagearealer. Vi kan ikke se at tiltaket vil påføre klager innsynsulemper ut over det en må påregne for boligeiendommer beliggende inntil skolegårder. Det kan ikke være tvil om at skolen ville kunne anlagt forholdsvis omfangsrike apparater og konstruksjoner for lek 4 meter fra nabogrensen som ville kunne påført klager større ulemper i form av innsyn, og som nok ville vært i mer bruk enn det må forventes at en slik hoppbakke blir. Selv om det er planlagt en helårsbakke med plastdekke finner vi det rimelig å anta at bruken vil være mest omfattende i vinterhalvåret, når hagearealene ikke er i bruk i like stor grad som sommers tid. Når det gjelder plasseringen er det også det å bemerke at det kun er deler av fyllingen som er plassert nærmere nabogrensen enn fire meter. Saksbehandlingsforskriften åpner opp for at relativt omfattende tiltak vil kunne plasseres kun 1 meter fra nabogrensen og påføre naboer langt større ulemper hva gjelder tap av sol og utsikt enn det dette tiltaket vil innebære. Vi er dermed kommet til at tiltakets omfang og påvirkning på omgivelsene tilsier at det kan aksepteres med hjemmel i 29-4 tredje ledd bokstav b som et «lignende mindre tiltak.» Når det gjelder klagers anførsler om at alternativ plassering er mulig har dette vært vurdert av kommunen. Som nevnt fant også rådmannen grunnlag for å anbefale å ta klagen til følge med den begrunnelse at alternativ plassering var mulig. Politikerne vedtok imidlertid likevel å fastholde den gitte tillatelse til plassering som omsøkt. Fylkesmannen har forståelse for at klager kunne ønsket plassering et annet sted i skolegården. Vi har imidlertid funnet grunnlag for å legge stor vekt på uttalelsen fra rektor ved Haraldreina skole. Av uttalelsen fremgår det hvilken plassering skolen mener er best ut i fra de andre funksjonene som skolegården har og at tiltaket kan

8 Side 8 av 9 være et godt supplement til dagens aktivitetstilbud. Dette er en faglig vurdering gjort i forhold til de hensyn som skolen må ivareta. Det synes bla legitimt å ønske å opprettholde skolegårdens inngangsparti fri for konstruksjoner som ellers ville kunne hindre oversikt over resten av skolegården. Konklusjon: Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Det fremgår av sakspapirene at alternative plasseringer for hoppbakken har vært vurdert, men at man har falt ned på omsøkte plassering som den mest hensiktsmessige plasseringen. Vi kan ikke se at ulempene for naboen med omsøkte plassering er av en slik art at plassering av fyllingsfot to meter fra nabogrensen ikke kan godtas. Omsøkte plassering kan aksepteres i medhold av pbl tredje ledd bokstav b. Kommunens vedtak ligger innenfor lovens rammer, og vi har ikke funnet grunnlag for å gripe inn i kommunens skjønnsutøvelse. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Stjørdal kommunes vedtak av 14. november 2017, i sak 649/17, hvor det ble gitt tillatelse til oppføring av en K4 hoppbakke på Haraldreina skole stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28 tredje ledd. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Lillian Hoem seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: I.L. NYBROTT v/frode Aune Organistvegen STJØRDAL Norconsult AS Postboks SANDVIKA Reidun A De Clive-Lowe Hognesaunvegen STJØRDAL

9 Side 9 av 9