Økonomiplan

Transkript

1 Service Stlthet - Trivsel Øknmiplan Ft: Siri Slethei Rustad Kmmuneplanens handlingsdel Hlmestrand Behandling: Frmannskap Bystyre Kmmune

2 Innhld 1 Vedtak Årsbudsjett 2017 g øknmiplan Satser, gebyrer g brukerbetalinger Spillemiddelsøknad fr Endringer vedtatt i bystyret, i frhld til rådmannens frslag Rådmannens innledning Organisasjn Klima g energi Plitisk struktur Administrativ struktur HMS Arbeidsgiverplitikk IKT-samarbeid med andre kmmuner Fkusmråder g målsettinger Kmmunesammenslåing Samfunn g beflkning Beflkningssammensetning Beflkningsprgnse Flkehelseprfil Føringer i statsbudsjettet fr Frie inntekter Refusjn fr ressurskrevende tjenester Satsingsmråder Øknmiske rammer g frutsetninger Det øknmiske handlingsrmmet Søknader m tilskudd Beflkningsutvikling fr øknmiplanperiden Pris- g lønnsvekst Gjeld g dispsisjnsfnd Rente- g avdragsfrutsetninger Finansfrvaltning Frie inntekter Eiendmsskatt Driftsbudsjettet Nett driftsresultat Investeringsbudsjettet Kmmunebarmeteret Hvedanalyse Kmmunen målt mt egne naber De 10 beste i kmmunegruppa S i d e 2 124

3 8.4 De kmmunen ligner mest på Kmmunenivå Nøkkeltall Mdell fr analyse av regnskapstall, hensyntatt utgiftsbehv Administrasjn Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Skler Mål fr Hlmestrandsklen Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Barnehager Mål fr prgrammrådet Langsiktig strategi Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Kleiverud barnehage Knutseskgen barnehage «Nye» Gausetangen barnehage Gullhaug barnehage Helse, ssial g msrg Mål fr prgrammrådet Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet NAV Hlmestrand Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet Helse g ppvekst Hlmestrand b- g behandlingssenter Tekniske tjenester Mål fr prgrammrådet Byutvikling Frtettingsstrategi Vann, avløp, renvasjn Eiendmsfrvaltning Havn Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Årsgebyr fr 2017 vann g avløp Kultur Kulturplitikkens utgangspunkt S i d e 3 124

4 15.2 Mål fr prgrammrådet kultur Virksmhetens viktigste mråder Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Hvedversikt drift Spillemiddelsøknader endringer per prgrammråde Gebyrregulativ tekniske tjenester Gebyrregulativ fr vann, avløp g slam Gebyrregulativ fr hushldningsrenvasjn Gebyr- g selvkstberegning VAR Gebyrregulativ fr plan- g byggesaker per S i d e 4 124

5 1 Vedtak 1.1 Årsbudsjett 2017 g øknmiplan Driftsbudsjettet a) Inntektsskatt g frmuesskatt til kmmunen utliknes etter de maksimalsatser sm Strtinget fastsetter. b) Eiendmsskatt fr 2017 utskrives med kr. 6,- per kr 1000,- i takst fr verker, bruk g næring i Hlmestrand kmmune, jfr. eiendmsskattelven 3 etter endringslv nr. 47 av 28. juni c) Driftsbudsjettet vedtas i henhld til skjema 1A g 1B på prgrammrådenivå, g rådmannen gis med dette fullmakt til å dispnere kmmunens nett driftsmidler innen de ulike gruppeansvar g prgrammråder. d) Rådmannen gis fullmakt til å frdele lønnsreserven til virksmhetene Investeringsbudsjettet a) Investeringsbudsjettet vedtas i henhld til skjema 2B på prgrammrådenivå. b) Finansiering av investeringer vedtas i henhld til skjema 2A. c) Rådmannen gis fullmakt til å dispnere «Sekkepst teknisk» fritt mellm prgrammråder g prsjekter rammene fastsettes sm bindende g må ikke verskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndigheter g i henhld til vedtatt budsjettfullmakt Bystyret gdkjenner en låneramme fr 2017 på 146,996 mill. krner fr å finansiere nye nett bevilgninger til investeringer. Beløpet inkluderer ikke startlån til viderefrmidling Rådmannen gis fullmakt til å ta pp likviditetslån i 2017 innenfr en kredittramme begrenset ppad til 30 mill. krner Rådmannen gis fullmakt til å ta pp lån på inntil 30 mill. krner i 2017, i frm av lån fra Husbanken i frbindelse med innvilgelse av startlån Rådmannen gis fullmakt til å gdkjenne lånevilkår innenfr angitte lånerammer Ordførerens lønn fastsettes i henhld til reglement fr flkevalgtes arbeidsvilkår. S i d e 5 124

6 1.1.9 et vedtas fr øvrig med de føringer g frutsetninger sm beskrives i rådmannens frslag til øknmiplan Satser, gebyrer g brukerbetalinger Der annet ikke er angitt er alle betalingssatser økt med deflatr på 2,5 pst, innenfr lver g frskrifter. Nen av satsene er likevel eksplisitt tatt med i vedtaket Barnehage Freldrebetaling gjeldende fra Maksimal freldrebetaling fr hel plass settes til maksimalsats på kr per mnd. I tillegg kmmer kstpenger. Kstpengene økes med 5 kr per mnd., til ttalt 230 kr per mnd. fr hel plass. Freldrebetalingen skal ikke utgjøre med enn 6 pst av hushldningens samlede inntekt, g hushldninger med lavere inntekt enn krner per 1. august 2017 har rett til redusert freldrebetaling. Det frutsettes at familier sm er berettiget til lavere sats tar kntakt med kmmunen. Dersm kmmunen ikke blir kntaktet vil høyeste sats bli fakturert. Det freslås i statsbudsjettet at det fra 1. august 2017 blir gitt fritak i freldrebetalingen i barnehage fr 20 timer per uke til alle tre-, fire- g femåringer i hushldninger med skattepliktig kapital- g persninntekt på under krner per år. Satser til ikke-kmmunale barnehager Fra er det full kstnadsdekning fr ikke-kmmunale barnehager. Pensjnsutgifter skal innarbeides i satsen med et sjablngmessig påslag på 13 pst, uavhengig av pensjnsutgiftene til kmmunens egne barnehager. De nye satsene fr kapitaltilskudd, sm gjelder fr alle ffentlige gdkjente rdinære private barnehager er følgende fr 2017: Byggeår Per heltidsplass Til g med Satsene fr 2017 skal baseres på regnskapet fr 2015 fr de kmmunale barnehagene, med påslag av deflatr fr det enkelte år. Med disse frutsetningene blir satsene fr de ikke-kmmunale barnehagene i 2017 sm følger: Små barn 0-2 år: krner per år, eksklusiv kapitalsats Stre barn 3-6 år: krner per år, eksklusiv kapitalsats S i d e 6 124

7 1.2.2 Sklefritidsrdningen Satsene fr SFO økes med deflatr på 2,5 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Prisene gjelder fra Betalingen fr hel plass økes med 60 kr per måned til kr. 2. Betalingen fr redusert plass (3 dager per uke) økes med 40 kr per måned til kr. 3. Betalingen fr dagplass økes med 5 kr per dag til 230 kr. 4. Kstpenger økes med 5 kr. til på 230 kr per måned fr hel plass. 5. Kstpenger økes med 5 kr til 175 kr per måned fr redusert plass. 6. Søskenmderasjn på 25 % fra g med barn nr. t på den billigste plassen. 7. Søskenmderasjn på 50 % fra g med barn nr. tre på den billigste plassen. 8. Betaling fr hel plass i den 11. måneden økes med 70 kr per måned til kr + kst. 9. Betaling fr redusert plass den 11. måneden økes med 45 kr til kr + kst Helse-, ssial- g msrgstjenester Egenandelen fr praktisk bistand ppjusteres i 2017 med deflatr, 2,5 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Brukere sm mttar minimum t timer praktisk bistand per måned, betaler egenandel tilsvarende abnnementsprisene i tabellen under. Pris fr enkelttimer settes til 320 kr per time. Nett inntekt før særfradrag Økning Abnnement 0-2 G G G G G g ver Betaling fr dag- g krttidspphld, samt vederlag fr langtidsplass i institusjner settes tilsvarende de til enhver tid gjeldende nasjnale frskrifters maksimalsatser. Trygghetsalarm Kmmunens utgifter til trygghetsalarmer økes med 40 kr per måned per stykk, til 320 kr/mnd. Denne prisøkningen vil bli lagt på egenbetalingen til de brukerne sm ikke har vedtak på gratis trygghetsalarm. Virkningsdat er Det er tidligere vedtatt at denne tjenesten skal være selvfinansierende Flerbrukshaller/gymsaler Prisene endres med deflatr på 2,5 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 5 kr. 110,- pr. 50 min. (kr. 55,- halv hall) Fr utenbys freninger, private freninger g bedriftsidrettslag 5 kr. 280,- pr. 50 min (kr. 145,- halv hall) Fr utleie til frretningsmessig drift 15 kr. 560,- pr. 50 min (kr. 280,- halv hall) Fr skler 5 kr. 190,- pr. ¼ hall pr. 45 min. S i d e 7 124

8 1.2.5 Arrangement 25 % av bruttinntekten eller minstepris kr. 420,- (kr. 620,- på lørdager g søndager). Etter 3 timer betales kr. 160,- per time utver minsteprisen. Treningskamper (m/tribune) i tildelt treningstid kr. 120,- i tillegg til rdinær leiepris Gymsaler Prisene endres med deflatr på 2,5 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 1 5 kr. 55,- per 50 min. Fr utenbys freninger, private freninger g 5 kr. 145,- per 50 min. bedriftsidrettslag Fr utleie til frretningsmessig drift 5 kr. 280,- per 50 min. Fr utleie til privat frmål 5 kr. 255,- per 50 min. Utleie helg/hverdag 15 kr. 530,- per dag/kveld Garderber Prisene endres med deflatr på 2,5 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 0 kr. 15,- per gang Fr utenbys freninger 5 kr. 160,- per gang Leie sklelkaler Satser fr leie av kmmunale sklelkaler økes med 5 krner til 55 krner per time. Dette er mer enn 2,5 pst, g det skyldes at prisen ikke ble ppjustert i Leien faktureres leietagere, gså fr aktiviteter til barn g unge under 19 år. Disse kan søke m tilskudd Billettinntekter Fr å få en mer frutsigbar øknmi på prfesjnelle knserter g frestillinger i Birama settes eventuelle verskudd fra billettinntekter g øvrige inntekter på fnd øremerket prfesjnelle prduksjner i Birama Kulturskle Elevavgift økes fra krner per halvår til krner per halvår. Instrumentleie økes fra 265 krner per halvår til 275 krner per halvår. Undervisning i ensemble (tilleggstilbud) kster 1/3 av elevavgift g økes til 490 krner per elev. Søskenmderasjn: 30% på elevavgift (ikke instrumentleie): Gis gså ved flere elevplasser til samme elev. 1 Økes med mer enn 2,5 pst da denne prisen ikke ble ppjustert i S i d e 8 124

9 1.3 Spillemiddelsøknad fr 2017 Søknad m spillemidler fr 2017, samt priritering av prsjekter, vedtas i henhld til kapittel 17 Spillemidler Endringer vedtatt i bystyret, i frhld til rådmannens frslag Vei Sjøskgen - Kleivan I rådmannens frslag til investeringsbudsjett fr 2018 er det avsatt 2 mill. krner til «Alternativ veiløsning fr Kleiverud/Kleivan». Dette beløpet flyttes til I investeringsbudsjettet fr 2016 var pprinnelig avsatt 10 mill. krner til «Vei Sjøskgen Kleivan». Av dette beløpet er det benyttet 0,5 mill. krner til knsulentarbeid m.m. Ytterligere investeringer vurderes ved behandling av budsjett 2018 g øknmiplan Tillegg pkt. 1. b) Eiendmsskatt på verker, bruk g næring fjernes ved sammenslåing av Hf g Hlmestrand fra 1. januar Gjenåpning av Nrdre SikkSakk Rådmannen igangsetter et frprsjekt med frmål å kartlegge mulighet fr gjenåpning av Nrdre SikkSakk. Frprsjektet bør avklare en vurdering av nytt trasévalg i stiens nedre del g vurdering av behv fr sikring av traseen fr stien. Ramme fr frprsjektet vurderes til å være inntil krner g dekkes innenfr rammen satt av til ekstrardinært vedlikehld Heis Kmmunens kstnader i frbindelse med «Administrasjn, drift g vedlikehld av fjellheis fremkmmer tydelig i budsjett g regnskap fra første driftsår 2017» Lærlinger Hlmestrand kmmune øker antall lærlinger med t til tre i 2017, primært innenfr helse- g msrgssektren. Dekkes innenfr sektrens ramme Ungdmsrådet Det bevilges kr ,- til Ungdmsrådet. Rådmannen bes innarbeide bevilgningen i kulturbudsjettet. Frslagene innarbeides i Hlmestrand kmmunes budsjett Øvrige punkter i frslaget fra frmannskapet enstemmig vedtatt. S i d e 9 124

10 1.4.8 Knsekvenser av Strtingets budsjettfrlik innarbeides i Hlmestrand kmmunes budsjett S i d e

11 2 Rådmannens innledning Rådmannens innledning til frrige øknmiplan startet med en nedslående knstatering av at både Sande g Re i flkeavstemminger nettpp hadde stemt nei til kmmunesammenslåing både med Hlmestrand g øvrige kmmuner. Det er derfr ekstra gledelig at denne innledningen kan starte med en gjentagelse av det vi nå alle vet - at det nå freligger vedtak m kmmunesammenslåing med både Hf g Sande. Arbeidet med sammenslåingen(e) er allerede gdt i gang, g denne siste øknmiplanen fr Hlmestrand alene blir litt spesiell. Den legges frem sm m vi skulle frtsatt på egen hånd, gså etter 2017 så årene er enda mer tentative enn de tre siste årene i en rdinær øknmiplan vanligvis er. Det er gså min siste øknmiplan sm rådmann. Hlmestrand klarer gså i denne øknmiplanen å unngå innsparinger på driften til de tjenesteprduserende virksmhetene, g styrker budsjettet innenfr samtlige prgrammråder. Spesielt innenfr pleie g msrg freslår jeg til dels stre budsjettøkninger. kmpensere de økte behvene innenfr tjenesteprduksjnen fullt ut - ne sm fører til en strammere øknmisk hverdag fr mange virksmheter. Jeg er likevel ptimistisk på den nye kmmunens vegne g verbevist m at de kmmende kmmunesammenslåingene vil lette den øknmiske situasjnen fr virksmhetene på sikt ne sm i siste instans vil kmme innbyggerne til gde. Hlmestrand har gså i løpet av de siste årene bygd pp relativt stre øknmiske buffere, sm jeg nå freslår å bruke en liten andel av. På denne måten kan Hlmestrand gå inn i ny kmmune uten fr mye «bagasje» i frm av blant annet vedlikehldsetterslep. Jeg benytter gså anledningen til å ønske alle lykke til med det spennende arbeidet i årene fremver gså etter at jeg til smmeren går av med pensjn. Sm i fjr ønsker jeg gså i år å understreke at det relativt ffensive investeringsprgrammet fører til at rente- g avdragsutgifter nå «spiser» så mye av driftsbudsjettet at det ikke er rm fr å Thr Smith Stickler Rådmann S i d e

12 3 Organisasjn 3.1 Klima g energi Det klimaplitiske ppdraget sm mfatter alle, er å bidra til reduksjn av CO 2 til atmsfæren. Kmmunens bidrag skjer i frm av: Myndighetsutøvelse når det gjelder arealbruk Daglig drift g tjenesteyting Innkjøp Byggfrvaltning Myndighetsutøvelse Det viktigste virkemiddel kmmunen har i sin klima- g miljøplitikk er frvaltningen av kmmunens arealer. Kmmuneplanens arealdel ble rullert i 2014/15, g her følges de føringer sm er gitt i reginal plan fr bærekraftig arealplitikk (RPBA). Gjennm vedtak av reguleringsplanen fr Hlmestrand kllektivknutepunkt er det lagt til rette fr et bedre kllektivtilbud i Hlmestrand både fr tg g buss. Nå er det pp til Jernbaneverket, NSB g Vestfld Kllektivtrafikk å realisere klimagevinsten av dette bidraget. Gjennm vedtak av reguleringsplan fr øvre heisstasjn på Rve er det lagt til rette fr en heisfrbindelse fra bligmrådene på platået ned til byens kllektivknutepunkt. Dette planvedtaket ga grunnlag fr en avtale med Jernbaneverket g fylkeskmmunen m finansiering av heisen, sm nå er under bygging g skal stå ferdig samtidig med stasjnen innen i fjellet. Nå er det pp til kmmunen selv å drive heisen g realisere klimagevinsten i frm av redusert bilbruk. Daglig drift g tjenesteyting Heisen fra Rve til stasjnen settes i drift desember Den vil være gratis å bruke g burde hatt et navn eller lg. Rådmannen vil ta initiativ til en knkurranse i regi av kulturkntret/ungdmsrådet. Hlmestrand kmmune er i en psitiv utvikling med tanke på å legge til rette fr at en større del av bilparken legger m til drivstff sm erstatter det fssile. Ladestasjner fr EL-biler er etablert på Grelland g i sentrum. Hlmestrand kmmune har inngått nye avtaler fr kjøp g leasing av biler. Det er besluttet at en i utgangspunktet skal benytte el-biler såfremt det ikke, etter en knkret vurdering, ansees sm ikke hensiktsmessig. En betydelig andel av kmmunens biler er nå er ver på EL, blant annet gjelder dette alle biler innenfr hjemmebaserte tjenester. Hlmestrand kmmune er medeier i GREVE bigass AS sm i 2015 startet prduksjn av bigass sm drivstff. S i d e

13 Innkjøp Det settes fkus på klima g energi i de fleste innkjøpsavtaler. Dette er fr eksempel srtering av avfall etter gjeldende standard, returrdninger fr emballasje, miljøstandard/klasse fr kjøretøy, tmgangsbestemmelser g bruk av elektrniske innkjøps- g fakturardninger. Kmmunen har gså strt fkus på energivennlige bygg der det bygges nytt fr kmmunal virksmhet Nøkkeltall På mange av indikatrene er det ikke stre frskjeller mellm kmmunene, sm fr eksempel på hushldningsavfall, i grafen nedenfr Hlmestrand 2013 Hushldningsavfall 39 Hlmestrand Hlmestrand Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld Landet u/ Osl 2015 Andel levert til materialgjenvinning inklusiv bilgisk behandling Andel hushldningsavfall sendt til energiutnyttelse. Innenfr mrådet EL-biler g ladepunkter er det imidlertid en fin utvikling i Hlmestrand, jfr. grafen nedenfr. S i d e

14 EL-biler ,34 0,94 2,32 1, Hlmestrand ,98 2,61 Hlmestrand Hlmestrand Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld ,43 2,49 Landet u/ Osl ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Antall innbyggere per el-bil Andel el-biler Hlmestrand har en fin utvikling både når det gjelder andel EL-biler g antall innbyggere per ELbil. Disse indikatrene henger til en viss grad sammen, men viser likevel t frskjellige aspekt. Hlmestrand er på begge indikatrene «bedre» enn Sande g Hf, g er nesten på nivå med gjennmsnittet i Vestfld, sm på sin side nesten er på landsgjennmsnittet. 3.2 Plitisk struktur Bystyre Kntrllutvalget Ungdmsrådet Klageutvalget Eldrerådet Andre råd g utvalg Råd fr funksjnshemmede Utvalg fr regulering g kmmunalteknikk Frmannskap Kmmuneplanutvalg Administrasjnsutvalg Utvalg fr ppvekst g msrg Bystyre Bystyret i Hlmestrand består av 27 medlemmer, g er kmmunens øverste plitiske rgan. Bystyret handler på vegne av kmmunen i alle saker sm ikke er delegert til andre kmmunale S i d e

15 rganer. Bystyret fører tilsyn med kmmunens samlede virksmhet. Bystyret har bevilgnings- g beskatningsmyndighet, vedtar budsjett fr alle kmmunale virksmheter, velger rdfører, varardfører, frmannskap g medlemmer til andre kmmunale kmiteer, styrer, råd g utvalg. Frmannskap Frmannskapet har ni medlemmer sm velges av g blant bystyrets medlemmer fr fire år (valgperiden) av gangen. Fruten løpende driftssaker behandler frmannskapet frslag til øknmiplan, årsbudsjett g verrdnede planer. Frmannskapet er gså kmmunens kulturutvalg, planutvalg, g utvides med tre ansattrepresentanter når Administrasjnsutvalget settes. Utvalg Hlmestrand kmmune har t plitiske utvalg; utvalg fr regulering g kmmunalteknikk, g utvalg fr ppvekst g msrg. Utvalgene har syv medlemmer hver. Disse velges av bystyret. Mer infrmasjn m de ulike råd g utvalg finnes på kmmunens hjemmesider på klikkbart rganisasjnskart. Fellesnemnd Det er pprettet fellesnemnd fr kmmunesammenslåing. Denne består p.t. av ni flkevalgte representanter; seks fra Hlmestrand g tre fra Hf. Fellesnemnda utvides med fire hvedtillitsvalgte fr å sette partssammensatt utvalg. Etter at kmmunene har fattet sammenslåingsvedtak gså med Sande har fellesnemnda vedtatt at Sande kan representeres i fellesnemnda med rådmann, rdfører, ppsisjnsleder, samt at hvedtillitsvalgt tiltrer i partssammensatt utvalg alle med møte- g talerett, men ikke stemmerett. Høsten 2017, etter at departementet frmelt har fattet vedtak m sammenslåing med Sande, vil den nåværende fellesnemnda erstattes av en ny fellesnemnd der gså flkevalgte fra Sande er med fullt ut. S i d e

16 3.3 Administrativ struktur Hlmestrand kmmune har t frmelle beslutningsnivå; rådmannsnivå g virksmhetsledernivå. Rådmannens ledergruppe består av tre kmmunalsjefer i tillegg til rådmannen. Mer infrmasjn m de ulike virksmhetene finnes på kmmunens hjemmesider på klikkbart rganisasjnskart. Rådmann 3 kmmunalsjefer Persnal g utvikling Øknmi Knutseskgen barnehage Gullhaug barnehage Kleiverud barnehage Gjøklep ungdmsskle Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle Hlmestrand b- g behandlingssenter Helse g ppvekst Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet NAV Hlmestrand Kmmunalteknikk Plan g bygg Kultur 3.4 HMS De menneskelige ressursene Arbeidsgiverstrategien sm ble vedtatt i 2013, med varighet til 2020, er et verrdnet g strategisk dkument sm skal gi en felles referanseramme fr ledere, tillitsvalgte g medarbeidere med tydelig fkus på medarbeiderskap g leders rlle. Arbeidsgiverplitikkens hensikt er å gjøre kmmunen til en attraktiv arbeidsgiver sm klarer å rekruttere, utvikle g behlde medarbeiderne sm er serviceinnstilte, stlte, g sm trives med å løse kmmunens utfrdringer g ppgaver. Strategien knkretiserer verdier g mål fr dagens g fremtidens medarbeidere. En frutsetning fr at Hlmestrand kmmune skal nå sine mål g møte fremtidens utfrdringer, er at kmmunens ledere utøver et gdt g helhetlig lederskap g evner å bygge kultur fr utvikling g nyskapning. Lederutviklingsprgrammet sm startet høsten 2015, g avsluttes 2017, er et viktig ledd i å skape helhetlig lederskap. Deltakerne er delt i t grupper med til sammen ca. 55 deltakere, inkludert S i d e

17 ledere fra Hf kmmune. I ledersamlinger fkuseres det på erfaringsdeling g refleksjn, g det gjøres bruk av ulike typer metder g verktøy. Prgrammet er evaluert sm svært vellykket så langt Medarbeiderundersøkelse Hlmestrand kmmune gjennmfører årlige medarbeiderundersøkelser ved hjelp av undersøkelsen fra Kmmunefrlaget/Bedre kmmune. Undersøkelsen gjennmføres elektrnisk fr alle fast ansatte i kmmunen, g er en «temperaturmåling» på utvalgte mråder. Siste undersøkelse, gjennmført i februar 2016, viser en medarbeidertilfredshet på 4,8 på en skala fra 1 til 6, hvr 6 er best. Tilfredsheten viser seg å være svært jevn fra år til år. Svarprsenten er økende, g er nå på 86 pst sm er den høyeste Hlmestrand kmmune har hatt. Videre ppfølging fregår i den enkelte virksmhet i samarbeid med leder g medarbeidere Sykefravær Sykefraværet ved utgangen av september 2016 ligger an til 7,5 pst ved årets slutt. Dette vil i så fall være en liten nedgang fra tidligere år. Det freligger p.t. ikke sammenligningstall fr gjennmsnittet i Nrge. Arbeidet med å øke nærværsprsenten frtsetter, blant annet gjennm ppfølging av de enkelte ansatte, samt fkus på nærvær i møtepunktet mellm ledelse, tillitsvalgte g medarbeidere Utvalgte styringsparameter De styringsindikatrer Hlmestrand kmmune måler i dag er: Medarbeidertilfredshet Mbbing Diskriminering g varsling Ledelse Sykefravær. Styringsparameterne i tabellen nedenfr er hentet fra medarbeiderundersøkelsen, med unntak av sykefravær. Alle mråder sm er hentet fra medarbeiderundersøkelsen har en skala fra 1 til 6, der 6 er best mulig. Disse styringsparameterne er valgt sm måleindikatrer fr å måle resultatet fr kmmunens verrdnede mål innenfr mrådet medarbeidere. S i d e

18 Styringsparameter Resultat ved siste måling Mål 2017 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,8 Ledelse (alle nivå) 2 4,0 4,7 Mbbing, diskriminering, varsling 5,2 6,0 Sykefravær 7,5 % 7,0 % 3.5 Arbeidsgiverplitikk Målet fr arbeidsgiverplitikken Hlmestrand er en attraktiv arbeidsgiver. Hlmestrand kmmunes arbeidsgiverplitikk er helsefremmende g er et redskap sm fremmer best mulig frvaltning av den menneskelige ressursen kmmunen rår ver Rekruttering Rekrutteringsstrategiene må møte ulike behv. På krt sikt handler det m å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft (antall g kmpetanse). På lang sikt handler det m å få flere til å ta utdanning sm det behv fr i kmmunen. Arbeidet med å skape rbuste fagmiljø er et ledd i å få gde nk søkere. Det er strt sett nk kvalifiserte søkere til utlyste stillinger, dg er det i enkelte faggrupper ne færre søkere enn tidligere. Dette ser ut til å være en utfrdring på landsbasis. Det jbbes aktivt fr et gdt arbeidsmiljø g fr å utvikle tjenester sm skal være attraktive fr fremtidige ansatte Medbestemmelse Det er gdt samarbeid mellm arbeidsgiver g arbeidstaker i Hlmestrand kmmune. Etter en samling hvr ledere g tillitsvalgte deltk, g hvr medbestemmelse g Hvedavtalen i praksis var tema, har alle virksmheter en plan fr møtepunkt mellm partene. 3.6 IKT-samarbeid med andre kmmuner Mange av kmmunene i Vestfld har sårbare IKT-avdelinger grunnet få ressurser g dårlig øknmi. Kravet til stadig utvidelse g tilgang på digitale hjelpemidler øker, g blant annet Hlmestrand har vanskelig fr å imøtekmme kravet m sikker g stabil drift «24/7/365». Fr å møte disse kravene er det tvingende nødvending å effektivisere den daglige driften slik at det frigjøres ressurser fr utvikling g frbedring av kvaliteten. Høsten 2015 ble det igangsatt et prsjekt der målet er å pprette en felles IKT driftsenhet i seks kmmuner; TNT (Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme) + «gamle» 3K (Hf, Hlmestrand, Re). Dette arbeidet går samtidig g uavhengig av eventuelle kmmunesammenslåinger. 2 Virksmhetsleder 4,9. Nærmeste leder 4,8. Overrdnet ledelse 4,5. S i d e

19 Etter at prsjektet ble igangsatt er det klart at disse seks kmmunene innen 2020 er blitt til tre kmmuner, samt at Sande har vedtatt å slå seg sammen med nye Hlmestrand. Parallelt med behandlingen av øknmiplan , fremmes det en sak til bystyret m å vedta pprettelsen av dette selskapet, sm har fått navnet Jarlsberg IKT. Frmell pprettelse er satt til , mens de praktiske tilpasningene vil strekke seg utver i S i d e

20 3.7 Fkusmråder g målsettinger Kmmuneplanens samfunnsmål ligger til grunn fr kmmunens styringsmål. Sammenhengen mellm de ulike planene vises i figuren nedenfr. Styringsmålene i tabellen på neste side er en sammenfatning av de verrdnede målene i kmmuneplanens samfunnsdel. Delmålene knkretiserer hva sm skal måles fr å vise m de verrdnede målene er ppnådd. Kmmuneplan 12 års perspektiv Øknmiplan Kmmuneplanens handlingsdel 4 års perspektiv Virksmhetsplaner 1 års perspektiv Kmmunens styringsmål er innarbeidet i lederavtalene g skal gjenspeiles i den enkelte virksmhets målsettinger. S i d e

21 Styringsmål fr Hlmestrand kmmune Samfunn Hlmestrand kmmune legger til rette fr en målrettet, psitiv by- g reginsutvikling Hlmestrand kmmune er et trygt lkalsamfunn. Transprtsystemet i Hlmestrand er miljøvennlig, sikkert g effektivt. Hlmestrand kmmune tilrettelegger fr at den enkelte kan ivareta sin helse med utgangspunkt i egne muligheter. Brukere Hlmestrand kmmune utøver myndighet på en rettferdig, frutsigbar g etterrettelig måte. Innbyggerne er tilfredse med de tjenestene g den service kmmunen yter. Medarbeidere Hlmestrand kmmune har den kmpetansen sm trengs fr å løse sine ppgaver prfesjnelt g effektivt. Ansatte trives, g er stlte av å jbbe i Hlmestrand kmmune. Øknmi Kmmunen drives etter gde g effektive prinsipper fr øknmistyring. Kmmunens øknmiske rammer ptimaliseres. Tjenesteprduksjnen fregår innenfr de øknmiske rammer sm er vedtatt. 4 Kmmunesammenslåing Hf g Hlmestrand er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2018 (Kgl.res mars 2016). Sande skal slås sammen med «nye» Hlmestrand fra 1.januar Det er satt i gang en mfattende administrativ prsess fr å kartlegge likheter, frskjeller g muligheter i den nye kmmunen, g dette arbeidet videreføres i I løpet av 2017 skal rganisering av den nye kmmunen være klar. Endringer sm kan vente til Sande er med, vil bli skjøvet i tid sånn at det ikke gjennmføres dble prsesser. Sande vil delta i fellesnemda fr Hf/Hlmestrand med tre plitikere g rådmann, med tale- g frslagsrett, fram til ny fellesnemd ppnevnes høsten S i d e

22 5 Samfunn g beflkning 5.1 Beflkningssammensetning Beflkningssammensetningen i Hlmestrand er ikke veldig ulik de andre kmmunene g gjennmsnittene i utvalget nedenfr. Det er ne lavere andel i de yngre aldersklassene i Hlmestrand, g til gjengjeld ne høyere andel i de eldre aldersklassene. Andel H.strand H.strand H.strand Sande Hf Vestfld EKG år 6,5 6,5 6,4 7,0 6,0 6,5 7, år 11,5 11,5 11,2 13,4 12,9 12,0 13, år 66,2 66,0 65,8 65,2 65,6 65,6 65, år 11,3 11,6 12,3 10,3 11,7 11,2 10,1 80 år + 4,4 4,4 4,4 4,0 3,9 4,7 3,7 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Årlig beflkningsvekst har de siste årene stabilisert seg på rundt 1 pst, mens i 2014 var den mtrent dblet, til knappe 2 pst, jfr. figur nedenfr. I 2015 var beflkningsveksten på mer mderate 0,75 pst, mens halvveis i 2016 er veksten allerede på 0,78 %. Fr Hlmestrand kmmune er det psitivt at beflkningsveksten ser ut til å ta seg pp, g det er spesielt ønskelig med en økning i den yrkesaktive andelen av beflkningen. Grafisk fremstilling vises på neste side. NHO uttalte i frbindelse med sitt kmmune-nm (hentet fra Jarlsberg avis): Hlmestrand gjør det veldig bra på kmmuneøknmi g privat næringsliv. De gjør det dårligere på demgrafi g kmpetanse. Men plasseringen mellm Osl g Tønsberg gjør at de har et veldig gdt utgangspunkt fr å få flere unge innflyttere. Også SSB har str tr på beflkningsveksten i Hlmestrand, sm listen på neste side viser. Hlmestrand er ventet å ha den tredje høyeste beflkningsveksten i Vestfld et fylke sm i helhet er ventet å ha en sterk beflkningsvekst frem mt SSB sine beflkningsprgnser lver gså gdt fr den nye sammenslåtte kmmunen, da Sande er den kmmunen i Vestfld sm er ventet å ha høyest vekst. S i d e

23 2,5 % 2,0 % Prsentvis beflkningsendring Hlmestrand kmmune ,96% 1,5 % 1,38% 1,0 % 0,94% 0,75% 1,05% 1,01% 0,86% 0,98% 0,97% 1,02% 0,75% 0,78% 0,52% 0,5 % 0,31% 0,0 % 5.2 Beflkningsprgnse Tabellen nedenfr viser beflkningsprgnse fr Hlmestrand fr periden SSB sin prgnse fr middels vekst er lagt til grunn, da det er denne prgnsen sm ligger nærmest pp til Hlmestrand sitt mål m årlig beflkningsvekst på 1,5 pst. S i d e

24 Andel år år år år år år år Sum De aldersgruppene sm i størst grad medfører tjenester, er 0-5 år (barnehage), 6-15 år (skle) g 67 år g ver (pleie g msrg). Den akkumulerte beflkningsveksten i årene frem til 2035 i disse aldersgruppene vises i grafene nedenfr. Barnehage middels vekst 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% % 0 år 1-5 år Skle middels vekst 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% år år S i d e

25 Pleie g msrg middels vekst 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% år 80 år + Det er spesielt aldersgruppen sm har behv fr barnehageplass sm har den kraftigste økningen først i periden. Pleie g msrg vil få en relativt kraftig økning på slutten av denne øknmiplanperiden g i årene fremver. Rundt 2025 er det gså en str økning i antall ungdmsskleelever. Merk at det er str frskjell på prsentskalaen i de ulike grafene. 5.3 Flkehelseprfil 2016 Grafene nedenfr viser hvrdan kmmunen ligger an i frhld til gjennmsnittet i Vestfld g på nasjnalt nivå på tre utvalgte indikatrer; andel av beflkningen sm har videregående eller høyere utdanning i aldersgruppen år, andel uføretrygdede i aldersgruppen år, g antall persner med psykiske symptmer g lidelser, år, per 1000 innbyggere. S i d e

26 Vgs eller høyere utdanning år, prsent Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 Uføretrygdede, år, prsent 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,6 2,5 2,4 2,3 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 S i d e

27 Psykiske sympt. g lidelser, år primærh.tj, per 1000 innbyggere Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 En av indikatrene på psykiske lidelser er endret i årets flkehelseprfil, g det er derfr ikke sammenlignings tall fr Hlmestrand kmmune har en ne lavere andel av beflkningen med videregående skle g høyere utdanning enn Vestfld g landet fr øvrig. Kmmunen (g Vestfld) har gså en høyere andel uføretrygdede i aldersgruppen år sammenlignet med landssnittet, g antall persner med psykiske symptmer g lidelser per 1000 innbyggere er gså høyere enn i Vestfld g landet frøvrig. Flkehelseprfilen fr Hlmestrand indikerer ssial ulikhet i helse sm er et betydelig samfunnsprblem i et flkehelseperspektiv. I Nrge har levealderen økt fr alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med lang utdanning har hatt den beste utviklingen (Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskleutdanning kan frvente å leve 6 år lengre enn menn med grunnskle. Fr kvinner er frskjellen 5 år). I gruppen med lav utdanning er det en betydelig større andel sm rapprterer m generell dårlig helse enn i gruppen med høy utdanning. I gruppene med lavere utdanningsnivå er det gså mer selvrapprterte muskel- g skjelettsykdmmer g psykiske plager enn blant de med høyere utdanningsnivå. Utdanningsnivået kan altså delvis frklare andelen uføretrygdede g antall med psykiske lidelser g symptmer i en beflkning. Tilsvarende funn finner man imidlertid gså blant barn g unge. I familier med lav ssiøknmisk status er det en høyere andel barn g unge sm vurderer helsa si sm dårlig sammenlignet med barn g unge i familier med høyere ssiøknmisk status. Barn g unge av freldre med lav ssiøknmisk status har gså økt risik fr langvarige sykdmmer g plager, sm fr eksempel astma, allergi g eksem. Levevaner følger gså fte utdannings- g inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning g høyere inntekt i gjennmsnitt har mer gunstige levevaner g bedre helse enn S i d e

28 grupper sm har krtere utdanning g lavere inntekt. Studier har vist at freldrenes utdanningslengde hadde sammenheng med barnas frbruk av sukkerhldige drikker. Inntaket av frukt g grønnsaker er gså høyest blant persner med høy utdanning. Det kan derfr gså hevdes at det er ssiale frskjeller i vervekt g fedme blant barn. S i d e

29 6 Føringer i statsbudsjettet fr Frie inntekter I følge statsbudsjettet er det lagt inn et økt handlingsrm fr kmmunene i Dette stemmer muligens på makrnivå, men fr Hlmestrand kmmune er det reelt sett et redusert øknmisk handlingsrm neste år. Hlmestrand får en økning i frie inntekter på 18,2 mill. krner neste år. Lønns-, pensjns- g prisvekst på eksisterende ansatte g tjenester beløper seg til 19,8 mill. krner, sm innebærer at kmmunen er på minussiden før det er tatt hensyn til satsingsmrådene i statsbudsjettet g økte demgrafikstnader. Situasjnen bedres av at kmmuner med sammenslåingsvedtak får kmpensert fr tap i basistilskuddet, sm følge av innføring av strukturkriteriet. Det er ikke ppgitt nøyaktig hvrdan denne kmpensasjnen skal beregnes. Hlmestrand har tatt utgangspunkt i basistilskuddet fr 2017, g beregnet en kmpensasjn på 6,7 mill. krner, sm kmmer i tillegg til de 18,2 mill. krnene mtalt venfr. Dette kan vise seg å være et ne ptimistisk anslag. 6.2 Refusjn fr ressurskrevende tjenester Innslagspunktet fr refusjn fr ressurskrevende tjenester er økt med krner per bruker, utver det sm følger av pris- g lønnsvekst. Hlmestrand har p.t. 20 brukere i rdningen, g får dermed et tap på 1 mill. krner. 6.3 Satsingsmråder Hlmestrand har, sm mtalt i punkt 6.1, i utgangspunktet ikke «råd til» å legge inn satsingsmrådene. Rådmannen har likevel freslått at disse legges inn i henhld til anslag sm er gjrt, jfr. tabellen nedenfr. I tillegg videreføres det statlige tilskuddet til frivillighetssentraler sm er innlemmet i rammetilskuddet til kmmunene. Hlmestrand - anslag andel - i 1000 kr Anslag Opptrappingsplan rus 600 Helsestasjn g sklehelsetjenesten 100 Opptrappingsplan habilitering g rehabilitering 200 Aktivitetsplikt fr ssialhjelpsmttakere 120 Øyeblikkelig hjelp 175 Tidlig innsats sklene 310 Midler til frivilligsentraler 365 Sum S i d e

30 7 Øknmiske rammer g frutsetninger 7.1 Det øknmiske handlingsrmmet Rådmannen har de siste årene lagt frem budsjettfrslag sm til en viss grad har vært avvikende fra de mkringliggende kmmuner. Det er mange kmmuner sm har hatt nullvekst i budsjettene, g sågar har måttet redusere rammene i tjenesteprduksjnen, til trss fr økende behv i beflkningen. Også i budsjettet fr 2017 freslår rådmannen til dels stre økninger spesielt innenfr mrådene helse, ssial g msrg g barnehage. Også innenfr kmmunalteknisk virksmhet freslås en ekstrardinær budsjettøkning i 2017, fr å ta vedlikehldsetterslep på kmmunale bygg g veier. Dette freslås dekket av dispsisjnsfnd. Ingen mråder eller virksmheter er neste år pålagt innsparinger utver det sm følger av redusert behv. Det er dg verdt å merke seg at det er gjrt en endring i strategi vedrørende bruk av engangsmidler g usikre inntekter. Hlmestrand har de siste årene ikke benyttet f.eks. avkastning fra finansplasseringer i driften disse har vært budsjettert avsatt til fnd. I planperiden er gså denne type inntekter budsjettert brukt i driften. Rådmannen er imidlertid trygg på at dette ikke er fr risikfylt siden kmmunens fnd gjennm flere år er økt g er nå på et meget høyt nivå i nasjnal sammenheng. Det er faktisk bare 30 kmmuner i Nrge sm i 2015 hadde et høyere dispsisjnsfnd enn Hlmestrand, målt i prsent av brutt driftsinntekter. Hlmestrand har i løpet av 2016 økt dispsisjnsfndet med ytterligere 36,4 mill. krner, sm fører ss ppver listen, til å ha Nrges ca. 15. høyeste dispsisjnsfnd, målt i prsent av brutt driftsinntekter. Det er gså grunn til å understreke den stre risiken sm ligger på finanspstene i dette budsjettet, både på gjeldssiden g fndssiden. Med en gjeld på ver 500 mill. krner sm belaster driften direkte (ikke dekkes av eksterne) vil ett prsentpeng renteøkning føre til en økt renteutgift på 5 mill. krner sm må dekkes av andre budsjettpster. Rådmannen anser imidlertid at en ny g større kmmune, først med Hf g fra med Sande, får større finansielle muskler, i tillegg til at Hlmestrand kmmune med str sannsynlighet vil få en psitiv beflkningsvekst, g næringsetableringer sm vil styrke kmmuneøknmien. Dersm bystyret ikke deler denne ptimismen, må investeringsrammene reduseres fr å ppretthlde dagens driftsnivå så langt sm mulig i de nærmeste årene. S i d e

31 7.2 Søknader m tilskudd Btne aktivitetssenter Btne aktivitetssenter har i 2016 fått 0,2 mill. krner i tilskudd fra Hlmestrand kmmune. Inntil 2014 fikk senteret 0,1 mill. krner i tilskudd. Btne aktivitetssenter søker m en ikke-spesifisert økning av tilskuddet i Rådmannen finner ikke rm fr å øke tilskuddet, g freslår at dette hldes uendret på 0,2 mill. krner gså i årene fremver Vestfldmuseene Vestfldmuseene IKS søker m et tilskudd på krner utver det sm følger av lønns- g prisvekst. Rådmannen finner ikke rm fr å øke tilskuddet utver det indeksjusterte nivået fra Beflkningsutvikling fr øknmiplanperiden Beflkningsøkningen i Hlmestrand var i 2015 på 0,75 pst, mens i første halvår 2016 var beflkningsøkningen på 0,78 pst. Selv m beflkningsveksten i 2015 var lavere enn de årlige 1,5 pst det frutsattes i kmmuneplanen, frventes det i årene fremver en sterkere beflkningsvekst, med blant annet ferdigstillelse av dbbelt jernbanespr g str byggeaktivitet. I øknmiplanperiden legges SSB sitt middels vekst-alternativ til grunn, da denne ligger nærmest kmmunens mål m 1,5 pst årlig beflkningsvekst. Denne gir følgende prgnse fr periden : Middels vekst SSB år år år år år år år Sum Årlig vekst 1,6 % 1,5 % 1,5 % 1,3 % 7.4 Pris- g lønnsvekst I budsjett fr 2017 er de frutsetninger sm følger av statsbudsjettet i frhld til pris- g lønnsvekst lagt til grunn. Dette innebærer en frventet lønnsvekst på 2,7 pst i 2017, g deflatr (vektet prisg lønnsvekst) på 2,5 pst. Virkningen av lønnsppgjøret er med dette beregnet til 11,8 mill. krner i 2017, g kmpensasjn fr kjøp av tjenester fra eksterne samarbeidspartnere er beregnet til knapt 4 mill. krner. S i d e

32 7.5 Gjeld g dispsisjnsfnd Lånegjeld per innbygger i Hlmestrand øker ne fra 2014 til 2015, g lånegjeld i pst av brutt driftsinntekter er i 2015 ver 100 pst. Hf ligger vesentlig lavere enn de andre kmmunene g gjennmsnittene i dette utvalget. Det er imidlertid viktig å se gjeldssiden i sammenheng med hvr mye de enkelte kmmunene har i frie dispsisjnsfnd. Grafene nedenfr viser begge disse frhldene. Nett lånegjeld per innbygger g i pst av driftsinntekter , ,5 97,3 103,0 75,9 83,5 71,9 81,7 100,0 80, , Hlmestrand 2013 Hlmestrand Hlmestrand ,0 Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Nett lånegjeld i krner per innbygger, knsern Nett lånegjeld i prsent av brutt driftsinntekter, knsern Landet u/ Osl ,0 20,0 0,0 Sm grafen venfr viser ligger Hlmestrand ne høyt på gjeldssiden sammenlignet med de andre kmmunene. Hlmestrand har imidlertid de siste årene hatt gd avkastning på sine finansplasseringer, sm i str grad har blitt satt av til dispsisjnsfnd. Dette er fnd sm kan benyttes fritt, både i drifts- g investeringsregnskapet. Kmmunens samlede dispsisjnsfnd er p.t. på knapt 148 mill. krner. I tillegg kmmer ubundne investeringsfnd på vel 160 mill. krner sm kan benyttes i investeringsregnskapet. Grafen nedenfr viser dispsisjnsfnd i prsent av brutt driftsinntekter, sm viser at Hlmestrand har vesentlig høyere fnd enn de andre kmmunene. Sande g Hf ligger på et lavt nivå når det gjelder dispsisjnsfnd. Fr Hf sin del matches dette av lav gjeld. Når det gjelder Sande stiller saken seg ne annerledes da Sande har en mye høyere gjeld. S i d e

33 Dispsisjnsfnd i prsent av brutt driftsinntekter, knsern 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 8,8 Hlmestrand ,7 Hlmestrand ,2 Hlmestrand ,9 2,9 9,2 Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Landet u/ Osl ,4 6,7 Rådmannens frslag til budsjett innehlder et ekspansivt investeringsbudsjett, sm mtales flere steder i dkumentet. Selv m en lang rekke prsjekter helt eller delvis finansieres av eksterne, frdrer det likevel stre lånepptak i årene sm kmmer. Dersm investeringsbudsjettet vedtas g gjennmføres sm freslått, vil det medføre følgende nett økning i gjelden fr Hlmestrand: Økning gjeld Tall i 1000 kr Sum periden Lånepptak Nedbetaling lån Nett økning gjeld Av lånepptaket er en del utgifter sm skal dekkes av eksterne. Rente- g avdragsutgifter sm må dekkes gjennm kmmunens eget driftsbudsjett knytter seg til lån på 84,9 mill. krner i 2017, 63,2 mill. krner i 2018, 57,3 mill. krner i 2019 g 10,8 mill. krner i Dette er en relativt kraftig økning av gjelden, sm fører til at kmmunen blir ytterligere risikekspnert enn det sm er tilfellet i dag. 7.6 Rente- g avdragsfrutsetninger Det økende låne- g finansieringsbehvet i Hlmestrand kmmune har ført til at kmmunen har økt gjeldsprteføljen betraktelig de siste årene. Dette gjelder gså fr den kmmende øknmiplanperiden. Kmmunen har de siste årene refinansiert g økt avdragstiden på eksisterende lån til den maksimale avdragstiden. Dette fr å muliggjøre tiltrengte budsjettøkninger innenfr tjenesteprduksjnen. Det er imidlertid bygd pp en buffer på 25 mill. krner, sm kan benyttes til S i d e

34 både dekning av tap på finansplasseringer g eventuelle ekstrardinære renteøkninger. renten er satt til 2 pst. Dette er ne høyere enn dagens rente. Alle nye lån tas pp med flytende rente g er budsjettert etter en nedbetalingstid på 30 år. Unntak fra dette er lån til VAR-investeringer, sm er budsjettert med en nedbetalingstid på 40 år, g lån til investeringer sm skal dekkes av eksterne. Der er lån budsjettert nedbetalt i henhld til den tidsplan eksterne dekker Hlmestrand kmmunes utgifter; renseanlegg Sandes andel skal nedbetales ver 20 år, mens heis i fjell, sm skal dekkes av Vestfld fylkeskmmune, skal nedbetales ver 10 år. 7.7 Finansfrvaltning Hlmestrand har de siste årene fått gd avkastning på de plasserte finansmidlene. Grafen nedenfr viser den årlige avkastningen i periden Årlig avkastning finansplassering Tall i 1000 kr Utviklingen i 2016 viser et finansmarked med stre månedlige variasjner. En versikt ver månedlig avkastning i 2016 viser dette med all tydelighet. Avkastningen til g med september er på vel 3,6 mill. krner. Dette er lavere enn budsjettert. Kmmunen må i tiden fremver belage seg på en ne lavere avkastning med en høyere usikkerhet enn i de siste årene. S i d e

35 Månedlig avkastning I øknmiplanen fr ble det vedtatt å realisere stre deler av finansmidlene, g bruke dette til investeringer. En del av finansmidlene ble gså realisert i Rådmannen anser imidlertid at det med dagens lave rentenivå vil lønne seg å ta pp lån i stedet fr å realisere alle finansmidlene. Når renten etter hvert begynner å stige, kan det vurderes på nytt å realisere midlene g nedbetale gjeld. ert avkastning ligger til neste år ufrandret på 8,5 mill. krner. Grafen nedenfr viser nett renter i periden : Nett renter - i 1000 kr Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap Regnskap S i d e

36 Nett renteutgifter er et uttrykk fr summen av renteutgifter (knyttet til gjeld) g renteinntekter (hvedsakelig avkastning fra finansplasseringer). Inntekter uttrykkes sm negative tall, g grafen viser de gde resultatene i 2013 g 2014 der nett renteutgifter var negative. Disse t årene var altså renteinntektene større enn renteutgiftene. Også 2015 ga en marginal nett inntekt på krner. Det mtsatte resultatet kan ses spesielt i Også i inneværende år g kmmende fireårsperide er det budsjettert med til dels betydelig høyere renteutgifter enn avkastning fra finansplasseringer. Det gjøres ppmerksm på at det ikke skilles mellm type renteutgifter i denne versikten. Deler av renteutgiftene skal med andre rd dekkes av eksterne, fr eksempel innbyggere på VARutgifter, Hlmestrand småbåthavn DA g Sande kmmune vedrørende renseanlegget. 7.8 Frie inntekter Grafen nedenfr viser nivået på frie inntekter sammenlignet med andre kmmuner, uten at det er krrigert fr beregnet utgiftsbehv. Når frie inntekter i kmmuner sammenlignes bør det krrigeres fr ressursbehvet i beflkningen. Avviket mellm Hlmestrand kmmune g de øvrige blir da ne lavere. Hf skiller seg ut, g det skyldes småkmmunetilskuddet Frie inntekter i krner per innbygger, knsern Ikke krrigert Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Landet u/ Osl 2015 I Statsbudsjettet fr 2017 er det ppgitt frie inntekter per innbygger i krner, samt at det ppgis et beregnet utgiftsbehv per innbygger i den enkelte kmmune. Gjenstående frie inntekter per innbygger etter dekket utgiftsbehv skal dekke alle utgifter sm ikke er direkte knyttet til brukere g tjenesteyting (tjenester sm er utenfr inntektssystemet), sm f.eks. rente- g avdragsutgifter g kultursektren. Vestfld-kmmunene kmmer, sammen med Østfld-kmmunene, dårlig ut i denne sammenligningen. I tillegg kmmer Hlmestrand særs dårlig ut sammenlignet med de øvrige S i d e

37 Vestfld-kmmunene, g ligger lavest i Vestfld, når innbyggertallet per legges til grunn. Dette kan tydelig ses i grafen nedenfr. Det er gså verdt å nevne at gjennmsnittet i landet på gjenstående frie inntekter per innbygger er på ver krner, g Hlmestrand ville hatt en økning i verføringene på ver 25 mill. krner m kmmunen hadde vært på landssnitt. Merk at kmpensasjn fr tap i basistilskuddet fr kmmuner med sammenslåingsvedtak er hldt utenfr i disse tallene. Fr Hlmestrand vil denne kmpensasjnen beløpe seg til 5-6 mill. krner. Den endelige beregningen av dette er p.t. ikke klar. Gjenstående frie inntekter etter dekket utgiftsbehv 2017 Innbyggertall per Hf g Lardal skiller seg ut i denne sammenligningen. Det skyldes hvedsakelig at disse t kmmunene har småkmmunetilskudd, sm kmmuner sm har under innbyggere mttar. Grafen nedenfr viser utviklingen i frie inntekter i periden 2011 til 2020, hvrav tallene fr årene er budsjett. Fr er det de reelle regnskapstallene sm er lagt til grunn. S i d e

38 Frie inntekter Skatt på inntekt g frmue Inntektsutjevning (skatt) Rammeverføringer Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap I krner er økningen i frie inntekter fra 2016 til 2017 på ca. 18,2 mill. krner. I tillegg kmmer kmpensasjn fr tap i basistilskuddet, sm kmmuner med sammenslåingsvedtak mttar neste år. Dette skal dekke budsjettert lønns- g prisvekst på ca. 15,5 mill. krner, samt pensjnsvekst på ca. 2 mill. krner. Det er dermed i realiteten ikke handlingsrm fr å øke budsjettene innenfr tjenesteprduserende virksmheter. Det er likevel lagt inn en del økninger på virksmhetenes budsjett, i tillegg til en del stre investeringer. Dette er gjrt mulig av frtsatt lav rente på kmmunens lån, i tillegg til at det er benyttet «engangs-penger» sm bruk av dispsisjnsfnd fr å saldere budsjettet. Rådmannen ønsker å presisere at mfanget av investeringene de nærmeste årene ligger høyere enn de burde - men med tr på en ne bedre kmmuneøknmi fra 2018, g spesielt fra 2020 når Sande gså kmmer med, enn det sm kan legges til grunn i dag, vil investeringene kunne gjennmføres. 7.9 Eiendmsskatt Eiendmsskatt på verker, bruk g næringseiendmmer utskrives i planperiden med et prveny på seks prmille. Frutsetningen i budsjettet er en inntekt på 10,5 mill. krner, basert på gjeldende takstgrunnlag fr verker g bruk, samt andre næringseiendmmer. Anslaget er videreført fr hele øknmiplanperiden, g innebærer ingen endring fra budsjett Bystyret vedtk ved behandlingen av budsjettet fr fireårsperiden at eiendmsskatten skal fjernes fra g med Dette er innarbeidet i øknmiplanen, g er dekket ved bruk av dispsisjnsfnd. En varig dekning av brtfall av eiendmsskatt vil bli behandlet i frbindelse med øknmiplan fr periden fr «nye» Hlmestrand kmmune. S i d e

39 7.10 Driftsbudsjettet skjema 1A, inkl. brtfall av eiendmsskatt fra g med 2018 skjema 1A - drift tall i 1000 kr Regnskap Skatt på inntekt g frmue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendm Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie dispnible inntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst finansielle instrum (mløpsmidler) Renteutg.,prvisjner g andre fin.utg Tap finansielle instrume (mløpsmidler) Avdrag på lån Nett finansinnt./utg Til dekning av tidlig. regnsk.m. merfrbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindrefrbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Nett avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til frdeling drift Sum frdelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindrefrbruk S i d e

40 skjema 1B skjema 1B 3 Tall i 1000 kr Regnskap Administrasjn 4 Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tekniske tjenester 5 Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kultur Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Fellestjenester Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum skjema B Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tallene i budsjettskjema 1B er ikke identiske med tabellen i kapittel 9 g tabellene på prgrammråde-kapitlene, sm gså viser utgifter g inntekter per prgrammråde. Dette skyldes at nen utgifts- g inntektsarter ikke er med i skjema 1B, men ligger i skjema 1A. I tabellen i kapittel 9 er samtlige utgifter g inntekter på virksmhetene med. 4 Den stre økningen i 2016 skyldes engangsmidler fr kmmunesammenslåing på 22 mill. krner. 5 Den stre økningen i 2017 skyldes engangsbevilgning til vedlikehldsetterslep på 24 mill. krner. S i d e

41 7.11 Nett driftsresultat Nett driftsresultat i prsent av driftsinntektene blir brukt sm et mål på kmmunenes øknmiske handlingsfrihet. Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg fr kmmunal g fylkeskmmunal øknmi (TBU) er at denne størrelsen ver tid bør ligge på rundt 1,75 prsent. Tabellen nedenfr viser det budsjetterte nett driftsresultat fr Hlmestrand kmmune i øknmiplanperiden i krner g prsent. Inntekter angis sm negative tall i kmmunale regnskap g budsjett, g et negativt nett driftsresultat er «verskudd». Nett driftsresultat Regnskap Nett driftsresultat i kr Nett driftsresultat i pst 3,5 % 1,6 % -3,1 % -1,9 % -2,0 % -1,4 % Hlmestrand har de siste årene hatt nett driftsresultat gdt ver det anbefalte nivået, g bedre enn budsjettert. I kmmende planperide blir dette vanskelig å ppnå, g det er budsjettert med et negativt nett driftsresultat i alle fire år. Spesielt i 2017 er det budsjettert med et dårlig resultat. Dette skyldes den stre økningen av vedlikehldsbudsjettet fr dette året, sm dekkes ved bruk av dispsisjnsfnd på 24 mill. krner. Bystyret vedtk at eiendmsskatten skal fjernes fra g med Dette er grunnen til at nett driftsresultat er så pass dårlig de siste tre årene i planperiden. Brtfall av eiendmsskatt er p.t. dekket av bruk av dispsisjnsfnd. Dette må behandles i øknmiplan fr periden slik at det rdinære driftsbudsjettet tar høyde fr inntektsbrtfallet, g det legges pp til en «sunnere» finansiering. S i d e

42 7.12 Investeringsbudsjettet skjema 2A skjema 2A - investering Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån g frskutteringer Kjøp av aksjer g andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehv Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleg.midler Tilskudd til investeringer Mttatte avdrag på utlån g ref Anleggsbidrag Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udispnert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udispnert Finansiering av investeringer i 2017: Bruk av lånemidler: Ordinære lån på 146,996 mill. krner + startlån fra Husbanken på 30 mill. krner til sammen 176,996 mill. krner. Mmskmpensasjn på 21,1 mill. krner. Tilskudd til investeringer på 0,5 mill. krner. Bruk av investeringsfnd på 2 mill. krner til egenkapitalandel KLP. Bystyret vedtk å flytte bevilgningen knyttet til utredning av veiløsning Kleivan på 2 mill. krner fra 2018 til Dette innebærer at lånepptak g mmskmpensasjn i tabellen ver er endret i disse t årene i frhld til rådmannens frslag, jfr. gså skjema 2B nedenfr. S i d e

43 skjema 2B Hvedversikt 2B viser investeringer per prgrammråde. skjema 2B - investeringer Administrasjn Oppfølging IKT-plan Tilskudd kirken Sum administrasjn Skle Ttalrehabilitering Kleiverud skle Flerbrukshall Btne Grunnerverv Btne flerbrukshall Hvitstein stadin ppgradering Inventar skler Utemråde Ekeberg skle Sum skle Barnehage Barnehage Gausetangen - rebudsjetteres Barnehage Gullhaug Sum barnehage HSO Velferdsteknlgi Utstyr sykehjem/bliger Ombygging Hlmestrand b- g behandlingssenter IKOS - innkjøp datasystem Sum HSO Teknisk Investeringer VAR Investeringer VAR - renseanlegg Hlmestrands andel Investering renseanlegg utenfr VAR - dekkes av Sande (eks MVA) Sekkepst teknisk Alternativ veiløsning fr Kleiverud/Kleivan mrådet utredning Trafikksikkerhet Turvei mt Sande Thmas Backe Gabrielsens plass Grunnerverv Brannsikkerhet Heis i fjell Dr. Graaruds plass Planbil Veihøvel Opprustning av svømmehallen Ny traktr S i d e

44 skjema 2B - investeringer Ny lastebil 4X Feiebil Sum Teknisk Kultur Merking av turer Inventar nytt biblitek Sum Kultur Sum alle tiltak Enkelte av prsjektene mtales nærmere på de neste sidene. Kakediagrammet viser de enkelte prgrammrådenes andel av brutt investeringsbudsjett i Andel brutt driftsutgifter investeringsbudsjett 2017 Kultur 3 % Administrasjn, inkl kirken 4 % Skle 23 % Teknisk 49 % Barnehage 19 % HSO 2 % Alternativ veiløsning fr Kleiverud/Kleivan mrådet utredning Den nye veistrekningen skal frbedre veifrbindelse til Kleivan-mrådet g øke attraktiviteten til bydelen. Veifrbindelsen har derfr den primære ppgave å dekke frbindelse g behv fr transprt mellm bymråder g bydeler. Bystyret har i tidligere vedtekter bestilt utredning av veifrbindelse Sjøskgen Kleivan. Det vises til saken «Ny vei Sjøskgen Kleiverud» sm behandles parallelt med øknmiplan i bystyret. Det settes av midler til utredning i øknmiplanen. Denne bevilgningen ble vedtatt flyttet fra 2018 til S i d e

45 Dr. Graaruds plass Dr. Graaruds plass ligger sentralt i Hlmestrand. Dette prsjektet mfatter ttal mbygging av plassen. Dr. Graaruds plass skal være en møteplass i sentrum, men samtidig fungere sm attraktiv gangfrbindelse mellm havneprmenaden g den nye jernbanestasjnen. Plassen skal være innbydende g spennende g tilby stemningsfull belysning på kveldstid. Det skal bygges amfi, sittearealer g lekearealer. Trget skal møbleres med kvalitetsmøbler g anlegges med fargerike blmsterbed. Deler av plassen skal mlegges sm lekeplass med klatreelementer med skulpturell verdi. Fra amfiet g plassens øvre del skal det være gd utsikt mt havnemråde. Mellm Havnegaten g Langgaten, langs Dr. Graaruds plass skal det anlegges gangsti med rampe inn til bibliteksplassen. Frberedende arbeid er påbegynt, det bygges nytt VA-anlegg g dårlige masser på den øvre delen av plassen skal skiftes ut før vinteren. I 2017 skal mbyggingen gjennmføres slik at den står klar ved åpning av bibliteket Flerbrukshall Btne skle Bystyret i Hlmestrand kmmune har vedtatt at det bygges en flerbrukshall ved Btne skle, sm kan bygges inntil en ftballhall i regi av Gullhaug idrettspark as. Kmmunen skal inngå en avtale med Gullhaug Idrettslag m kjøp av tilgrensende grusbane fr ppføring av ny flerbrukshall til Btne skle med kmmunen sm tiltakshaver g ftballhall med idrettslaget sm tiltakshaver. Det er en målsetting at kmmunens flerbrukshall g idrettslagets ftballhall skal framstå sm en funksjnell enhet, men uten å være avhengig av felles eller samtidig prsjektering. Reguleringsplanarbeid settes i gang høsten Hvitstein stadin Periden 2016 g 2017 brukes til dialg g avtaler med idretten m videre drift av Hvitstein stadin. Fr å få Hvitstein stadin til å fremstå sm et mderne g tidsriktig anlegg gikk klubbene i dialg fr en revidering / nytenkning av den tidligere masterplan. Klubbene har levert et revidert frslag til utfrmingen av det fremtidige Hvitstein Stadin hvr gså skateklubben g petanque er inkludert. Det jbbes videre med å kartlegge eierfrhldene g pririteringer Investeringer VA Arbeid med mbygging av renseanlegget er sm planlagt påbegynt. Det er satt i gang prekvalifisering av leverandører fr maskin g prsessteknikk med frist i nvember Den verføringsledningen fra Sand kmmune er i prøvedrift. Utvidelse av renseanlegget er et samarbeidsprsjekt mellm Sande g Hlmestrand kmmune hvr Hlmestrand kmmune gjennmfører nødvendig utbygging av renseanlegget. Kstnader knyttet til utvidelsen dekkes av Sande kmmune, men Hlmestrand kmmune må dekke kstnader fr mdernisering/ utskifting av eksisterende anleggsdeler. S i d e

46 Sm frutsetning av et fungerende renseanlegg må arbeid med separering frtsettes. Følgende prsjekter er planlagt i 2017: Tall i 1000 krner - OBS! Eks. mms Hvittingfssveien Ny hvedvannledning Dunkebekken Fssdalen P. st g ledningsnett Rvedalen - Stre Basseng Rehabilitering Dam Stre basseng Rambergveien Weidemanns gate VA Olav Duuns vei Ombygging bekkeinntak Mulvika Sanering VA Slstadveien Sanering VA Parkveien Sum Turvei mt Sande Prsjektet er frankret i en rekkefølgebestemmelse fr utbygging av stasjn i fjell vedtatt i Freløpig er prsjektet kstnadsberegnet til 12 mill. krner eks. mva. Kstnadsberegningen baserer seg på et frprsjekt med en anbefalt løsning, sm er plitisk behandlet i Hlmestrand, Sande g fylkeskmmunen høsten Prsjektet er tenkt å være et spleiselag mellm Hlmestrand kmmune, Vestfld fylkeskmmune, Jernbaneverket g Sande kmmune. Prsjektet søkte m midler fra Miljødirektratet til sikring av det planlagt nedlagte jernbanespret sm friluftsmråde fr allmennheten g fikk innvilget et tilskudd på ttalt 3,575 mill. krner. Beløpet sm fremgår av investeringsbudsjettet er en freløpig bruttramme fr hele prsjektet. Det er planlagt at turveien skal stå ferdig gruset våren/smmeren 2017 g at de tre planlagte rasteplassene/møteplassene skal stå ferdig høsten Det vil gså være delprsjekter sm ikke vil kunne gjennmføres før S i d e

47 8 Kmmunebarmeteret 2016 Kmmunebarmeteret utarbeides årlig av Kmmunal rapprt, g alt sm er gjengitt i dette kapittelet er i sin helhet hentet fra deres analyse. 8.1 Hvedanalyse Hlmestrand er på 45. plass i Kmmunebarmeteret 2016 fra Kmmunal Rapprt. Kmmunen havner veldig høyt ppe på ttaltabellen. I ttaltabellen -men bare der - justerer vi fr øknmiske rammebetingelser. Ttalt er prfilen meget psitiv målt mt resten av landet. Hvis vi ser brt fra kmmunenes ulike øknmiske utgangspunkt, kmmer Hlmestrand på en 98. plass. Nøkkeltallene er langt bedre enn krrigert inntektsnivå skulle tilsi. Tabellen er ppdatert 4. juli. Kmmunen har nøkkeltall sm gir en plass nær tppen både hva gjelder kstnadsnivå g miljø g ressurser. Det er gså Tpp 100-plasseringer innen eldremsrg, barnevern g saksbehandling. Nøkkeltallene sm trekker mest ned er innen den lavt vektede kultursektren, delvis gså innen ssialhjelp g barnehage. Nen hvedfunn i analysen: Hvrdan kan kmmunen sm skleeier bidra til mindre frafall? Blant elever fra kmmunen er det litt høyere enn i nrmalkmmunen. Avgangskarakterene på 10. trinn i Hlmestrand har vært mtrent middels de siste årene. Det er gdt samsvar mellm prestasjnene på nasjnale prøver g avgangskarakterene. Kmmunen har en klart mer hjemmebasert eldremsrg enn nrmalkmmunen. Målt mt hvr mange ver 80 sm faktisk br på sykehjem, har kmmunen litt flere plasser avsatt til demente enn i nrmalkmmunen. Frtsatt er det lite tid med lege g fysiterapeut på sykehjem. Bemanningen i barnevernet er frtsatt relativt lav, men nøkkeltallene fr saksbehandling er likevel bra. Andelen saker med tiltak i hjemmet har økt det siste året, det regner vi sm psitivt. Knapt nen kmmune har så lav bemanning i barnehagene sm Hlmestrand. Burde ikke da gså barnehagene vært billigere i drift enn hva de faktisk er? Og hva har lav bemanning å si fr kvaliteten? Drøyt 3 av 4 minritetsspråklige barn går i barnehagen, andelen er ørlite ver landsgjennmsnittet. Krrigert nett driftsresultat har vært slid i tre år på rad. Har kmmunestyret et bevisst frhld til hvr strt dispsisjnsfndet skal være? Kmmunen skal ikke være bank. Fndet er fire ganger større nå enn fr fire år siden, målt mt de løpende inntektene. Gjeldsgraden faller g er nå nærmest på landsgjennmsnittet. S i d e

48 Hlmestrand driver rimelig, når vi justerer utgiftene fr kstnadsnøklene i inntektssystemet. Særlig ligger utgiftene innen grunnskle [kan mtalen av grunnskle være feilskrevet fra Kmmunal rapprt sin side?] g barnevern nær de billigste i landet. Innen barnehage har derimt kstnaden etter lønns- g prisvekst økt med rundt 10 prsent på t år, hvrfr? Innen administrasjn regnskapsføres det gså mer enn landsgjennmsnittet. 8.2 Kmmunen målt mt egne naber PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIAL KULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 41 Hf Hlmestrand Re Sande De 10 beste i kmmunegruppa PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIAL KULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 15 Ås Vestby Sula Søgne Nesdden Hlmestrand Skaun Aurskg- Høland Melhus Jevnaker S i d e

49 8.4 De kmmunen ligner mest på PLASS KOMMUNE GSK ELDRE B.VERN B.HAGE HELSE SOSIAL KULTUR ØKO. KOSTN. MILJØ SAKSB. VAR 29 Frgn Hlmestrand Aurskg- Høland Jevnaker Rygge Trøgstad Stange Løten Hurum Råde Lunner Rakkestad Mdum Eidsberg Vestre Tten S i d e

50 9 Kmmunenivå allene fr øknmiplanperiden inkluderer ikke lønnsvekst, da utgifter til lønnsppgjøret fr 2017 er budsjettert på sentralt mråde. Merk at arbeidsgivers andel fr pensjnsutgifter neste år blir betydelig redusert sm følge av bruk av premiefnd. Dette medfører at pensjnsbudsjettet til virksmhetene er tilsvarende redusert, g det kan på enkelte mråder fremstå sm m budsjettøkningen fra 2016 til 2017 er lavere enn den i realiteten er, eller endg fremstå sm en (ikke reell) budsjettreduksjn. Prgrammråder tall i 1000 kr Administrasjn Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Skler Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tekniske tjenester Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kultur Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum alle prgrammråder Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

51 Tjenesteprduserende virksmheter deles inn i seks prgrammråder: 1. Administrasjn 2. Skler (sm gså inkluderer PPT g vksenpplæring) 3. Barnehager 4. Helse, ssial g msrg 5. Tekniske tjenester 6. Kultur Prgrammrådene er ikke et myndighetsnivå, men gir et mer versiktlig bilde på de ulike delene av kmmunens tjenesteprduksjn. Virksmhetene tilknyttet disse prgrammrådene mtales spesielt i etterfølgende kapitler. Kakediagrammet viser frdelingen av brutt driftsbudsjett på de ulike prgrammrådene i Fr en mer detaljert versikt ver budsjettendringene fra 2016 til 2017 henvises det til kapittel 18. Andel brutt driftsutgifter i budsjett 2017 Tekniske tjenester 19 % Kultur 2 % Administrasjn 7 % Skler 17 % Barnehager 12 % Helse, ssial g msrg 43 % S i d e

52 9.1 Nøkkeltall Utgiftsnivå enkelte utvalgte nøkkeltall Grafen nedenfr illustrerer på en enkel måte Hlmestrand sitt utgiftsnivå på en del utvalgte nøkkeltall sammenlignet med gjennmsnittet i Vestfld, egen kmmunegruppe g landet, samt Hf g Sande kmmuner. Hlmestrand er satt til 100, g en verdi på fr eksempel 85 betyr at kstnadsnivået er på 85 pst av kstnadsnivået til Hlmestrand. Merk at dette er kstra-tall sm ikke er krrigert fr utgiftsbehv i beflkningen. Kulturmrådet er ikke tatt med, da Hlmestrand har en del feilføringer i regnskapet sm medfører at tallene ikke er sammenlignbare med andre kmmuner. UTVALGTE NØKKELTALL HOLMESTRAND = Pleie g msrg Institusjn Kmmunehelse Barnehage Grunnskle Hlmestrand Sande Hf EKG Vestfld Landet u/ Osl Nøkkeltall Pleie g msrg Institusjn Kmmunehelse Barnehage Grunnskle Kultur Spesifisering Nett driftsutgifter, pleie g msrg pr. innbygger 67 år g ver, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter, institusjn, pr. kmmunal plass, knsern Nett driftsutgifter pr. innbygger i krner, kmmunehelsetjenesten, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter i krner per barn i kmmunal barnehage, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter til grunnsklesektr (202, 215, 222, 223), per elev, knsern Nett driftsutgifter fr kultursektren per innbygger i krner, knsern Hlmestrand har gjennmgående et lavere utgiftsnivå enn de andre kmmunene, med unntak av kmmunehelse g grunnskle, der det kun er landsgjennmsnittet sm ligger høyere. På institusjnsmrådet har utgiftene i Hlmestrand gått ned fra 2014 til Dette skyldes at det har vært mer fkus på å skille mellm de ulike tjenestene sm ytes fra sykehjemmet. Fr eksempel lager kjøkkenet mat gså til msrgsbligene. Utgiftene knyttet til dette har tidligere (feilaktig) blitt S i d e

53 ført på institusjnsfunksjnen i kstra, mens det riktige er at det skal føres på hjemmetjenestefunksjnen Brutt driftsinntekter g utgifter Frdelingen av ttalbudsjettet på de ulike tjenestemrådene vil variere fra kmmune til kmmune. Det vil blant annet avhenge av alderssammensetning g levekårsfrhld. Det kan derfr være interessant å sammenligne det ttale utgiftsnivået til kmmunene. I tillegg til ulikt behv i beflkningen vil utgiftsnivået naturlig nk være påvirket av den enkelte kmmunes øknmiske handlingsrm. Grafen nedenfr viser brutt driftsinntekter g utgifter per innbygger Hlmestrand 2013 Brutt driftsutgifter g -inntekter per innbygger Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Landet u/ Osl 2015 Utgifter Inntekter Hlmestrand har til dels betydelig lavere nivå både på driftsinntektene g driftsutgiftene enn de andre kmmunene. På samme måte sm frie inntekter ble behvskrrigert i et tidligere avsnitt, bør gså utgiftene krrigeres fr innbyggernes antatte behv. Dette vises i tallene nedenfr. S i d e

54 Brutt driftsutgifter per innbygger utgiftskrrigert Hlmestrand 2015 Sande 2015 Hf 2015 Vestfld 2015 Landet 2015 Selv når det krrigeres fr innbyggernes behv, ligger både Vestfld, Sande g spesielt Hlmestrand en del lavere enn de andre kmmunene Pensjnsfrpliktelser Hlmestrand har høye pensjnsutgifter. Pensjnsfrpliktelsene er et uttrykk fr dette, g Hlmestrand ligger nå på landsnivå, jf. grafen nedenfr. Pensjnsfrpliktelsene er i Hlmestrand betydelig høyere enn driftsinntektene, men har det siste året gått ne ned. Hf g snittet i Vestfld har nå begynt å nærme seg Hlmestrand sitt nivå. Pensjnsfrpliktelser ,3 139,3 135,0 103,8 126,3 107,0 119,8 117, Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Landet u/ Osl 2015 Pensjnsfrpliktelse i krner per innbygger, knsern Pensjnsfrpliktelse i prsent av brutt driftsinntekter, knsern 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 S i d e

55 9.2 Mdell fr analyse av regnskapstall, hensyntatt utgiftsbehv KS har publisert en rekke nøkkeltall hvr det er tatt hensyn til kmmunene utgiftsbehv, g der det er enkelt å sammenstille enkeltkmmuner. Nen av disse nøkkeltallene vises i dette kapittelet, hvr det er gjrt en sammenstilling av Hlmestrand, Hf Sande Slik ser kmmunens ressursbruk ut sammenlignet med landsgjennmsnitt (=0), (krner per innbygger) HOLMESTRAND 2015 HOF 2015 SANDE Det gjennmgående bildet er at kmmunene har et lavere utgiftsnivå på de fleste tjenestene enn landssnittet. Unntaket er Hf sm på nen mråder ligger til dels betydelig ver landssnitt. Dersm en ser på kun tjenester sm er innenfr inntektssystemet, blir bildet enda klarere, jfr. grafen nedenfr. S i d e

56 Krner per innbygger Hlmestrand kmmune Vedtatt Øknmiplan Tjenester innenfr inntektssystemet Kmmunens ressursbruk krrigert fr frskjeller i utgiftsbehv m.m (krner per innb) sammenlignet med landsgjennmsnitt (=0) HOLMESTRAND 2015 HOF 2015 SANDE De nye 3K-kmmunene ligger gjennmgående lavere enn landsgjennmsnittet, med unntak av Hf sm ligger ne ver på barnehagesektren, g Hf g Sande sm ligger ver på barnevernsmrådet. Hlmestrand ligger under landsgjennmsnittet på samtlige mråder. I grafene venfr er det krrigert fr utgiftsbehv. I neste graf er det gså krrigert fr inntektsnivå Tjenester innenfr inntektssystemet Ressursbruk (priritering) hensyntatt frskjeller i inntekter g utgiftsbehv (krner per innb) sammenlignet med landsgjennmsnitt (=0) Sum tjenester INNTSYS Pleie g msrg Grunnskle Barnehage Ssialtjeneste Kmmunehelse Barnevern HOLMESTRAND 2015 HOF 2015 SANDE S i d e

57 I den første klnnen er de øvrige klnnene summert. Grafen viser at når det krrigeres både fr utgiftsbehv g inntektsnivå ligger Hlmestrand langt under landsgjennmsnittet i krner per innbygger. Hf ligger ne lavere enn landsgjennmsnitt, mens Sande ligger betydelig høyere. S i d e

58 10 Administrasjn Prgrammrådet mfatter virksmhetene: Rådmannen Persnal- g utviklingsavdelingen Øknmiavdelingen Virksmhetene innenfr administrasjn må kanalisere stre ressurser til kmmunesammenslåingsarbeidet, g dette vil naturlig nk være hvedfkus neste år. Samtidig skal Hlmestrand kmmune være en «fullverdig» kmmune, g de rdinære arbeidsppgavene må utføres. Den første stre mstillingsppgaven i 2017 vil være arbeidet med å innføre nytt øknmi- g HR/lønnssystem, i samarbeid med de andre kmmunene i 6K-IKT-samarbeidet. Her skal det søkes å standardisere så mye sm mulig i de 6 kmmunene (sm innen 2020 er blitt til 3 kmmuner). Her skal gså ny rganisasjn bygges pp, g dette arbeidet er avhengig av at rganiseringen av den nye kmmunen faktisk er på plass Øknmiske rammer fr prgrammrådet Administrasjn - tall i 1000 kr Regnskap Rådmann Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Persnal- g utviklingsavd. Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Øknmiavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Prgrammråde Administrasjn Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

59 10.2 Nøkkeltall fr prgrammrådet Nøkkeltall fr administrasjn inkluderer en mengde mråder; i tillegg til rdinær administrasjn, inkluderer det flkevalgte, revisjn, g premieavvik, fr å nevne nen. Den rdinære administrasjnen ligger på kstra-funksjn 120, sm vises i grafen nedenfr. Brutt driftsutgifter til funksjn 120 Administrasjn, i kr. pr. innb., knsern Hlmestrand Hlmestrand Hlmestrand Sande 2015 Hf 2015 EKG Vestfld 2015 Landet u/ Osl 2015 Tallene viser at Hlmestrand det siste året har redusert sine administrasjnskstnader, g ligger nå lavest i utvalget, med unntak av gjennmsnittet i Vestfld. S i d e

60 11 Skler Prgrammrådet mfatter skletilbud fr: Elever i barnesklen Elever på ungdmstrinnet SFO-rdninger ved sklene (1.-4. trinn) Vksenpplæring Visjn Vi gir alle elever et gdt læringsutbytte i et trygt læringsmiljø Prgrammrådet er i dag rganisert i fire virksmheter; Btne, Ekeberg g Kleiverud barneskler, samt Gjøklep ungdmsskle. Vksenpplæringen ligger under Gjøklep ungdmsskle Mål fr Hlmestrandsklen 1. Alle elever har gd digital kmpetanse, sm ruster dem til å møte fremtidens krav til ferdigheter g gjør dem til bevisste digitale brukere. Dette betyr at: Vi har gde resultater på digitale kartleggingsprøver. Alle elever har nødvendig digitale verktøy i egen læringsprsess. Det gjennmføres systematisk kmpetanseheving fr sklepersnalet g det stilles krav m digitalisering av pplæringen. 2. Alle elever har slide språklige ferdigheter. Dette betyr: Hlmestrand har en helhetlig plan fr kmpetanseutvikling i språk; muntlige ferdigheter, lesing g skriving i alle fag. Grunnpplæringen har en felles strategi fr språkutvikling, lesing g skriving. 3. Alle elever har ssial kmpetanse sm gjør dem i stand til å medvirke psitivt i egen g andres utvikling i samfunnet Dette betyr: Sklene arbeider systematisk fr å frebygge g ivareta elevers fysiske- g psykssiale miljø. Elevene medvirker i sklen gjennm deltagelse i råd g utvalg, g i egen g andres pplæring. Målsettingen kmmer til uttrykk i resultatene på elevundersøkelse. S i d e