Økonomiplan

Transkript

1 Service Stlthet - Trivsel Øknmiplan Kmmuneplanens handlingsdel Hlmestrand Kmmune Vedtatt i Bystyret

2 Innhld 1 Vedtak Årsbudsjett 2016 g øknmiplan Satser, gebyrer g brukerbetalinger Spillemiddelsøknad fr Rådmannens innledning Organisasjn Klima g energi Plitisk struktur Administrativ struktur HMS Arbeidsgiverplitikk IKT-samarbeid med andre kmmuner Fkusmråder g målsettinger Kmmunerefrm Samfunn g beflkning Beflkningssammensetning Beflkningsprgnse Flkehelseprfil Flyktningsituasjnen Føringer i statsbudsjettet fr Revidering av inntektssystemet Frie inntekter Tiltakspakke fr økt sysselsetting Veksttilskudd Helse g msrg Barnehage Skle Øknmiske rammer g frutsetninger Det øknmiske handlingsrmmet Søknader m tilskudd Beflkningsutvikling fr øknmiplanperiden Pris- g lønnsvekst Gjeld Rente- g avdragsfrutsetninger Finansfrvaltning Frie inntekter Eiendmsskatt Driftsbudsjettet Nett driftsresultat Investeringsbudsjettet Kmmunebarmeteret S i d e 2 116

3 8.1 Plassering justert fr dispnibel inntekt Hvedknklusjner basert på nøkkeltallene Hva betyr kmmunestørrelse Kmmunenivå Nøkkeltall Administrasjn Øknmiske rammer fr prgrammrådet Skler Mål fr prgrammrådet Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Barnehager Mål fr prgrammrådet Utfrdringer Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Kleiverud barnehage Gullhaug barnehage Knutseskgen g Gausetangen barnehage Persnale g barn i kmmunale barnehager Helse, ssial g msrg Mål fr prgrammrådet Utfrdringer Samhandlingsrefrmen Felles satsninger fr prgrammrådet Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet NAV Hlmestrand Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet Helse g ppvekst Hlmestrand b- g behandlingssenter Tekniske tjenester Mål fr prgrammrådet Byutvikling Vertskmmunesamarbeid m vann g avløp i Hf Frtettingsstrategi Vann, avløp, renvasjn Eiendmsfrvaltning Havn Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Årsgebyr fr 2015 vann g avløp S i d e 3 116

4 15 Kultur Kulturplitikkens utgangspunkt Den kulturelle sklesekken Samarbeid med lkale rganisasjner Den kulturelle spaserstkken Nrd-Jarlsberg kulturskle Biblitek Birama Øknmiske rammer fr prgrammrådet Nøkkeltall fr prgrammrådet Hvedversikt drift Spillemiddelsøknader endringer per prgrammråde Gebyrregulativ tekniske tjenester Gebyrregulativ fr vann, avløp g slam Gebyrregulativ fr hushldningsrenvasjn Gebyr- g selvkstberegning VAR Gebyrregulativ fr plan- g byggesaker per S i d e 4 116

5 1 Vedtak 1.1 Årsbudsjett 2016 g øknmiplan Driftsbudsjettet a) Inntektsskatt g frmuesskatt til kmmunen utliknes etter de maksimalsatser sm Strtinget fastsetter. b) Eiendmsskatt fr 2016 utskrives med kr. 6,- per kr 1000,- i takst fr verker, bruk g næring i Hlmestrand kmmune, jfr. eiendmsskattelven 3 etter endringslv nr. 47 av 28. juni c) Driftsbudsjettet vedtas i henhld til skjema 1A g 1B på prgrammrådenivå, g rådmannen gis med dette fullmakt til å dispnere kmmunens nett driftsmidler innen de ulike gruppeansvar g prgrammråder. d) Rådmannen gis fullmakt til å frdele lønnsreserven til virksmhetene Investeringsbudsjettet a) Investeringsbudsjettet vedtas i henhld til skjema 2B på prgrammrådenivå. b) Finansiering av investeringer vedtas i henhld til skjema 2A. c) Rådmannen gis fullmakt til å dispnere «Sekkepst teknisk» fritt mellm prgrammråder g prsjekter rammene fastsettes sm bindende g må ikke verskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndigheter g i henhld til vedtatt budsjettfullmakt Bystyret gdkjenner en låneramme fr 2016 på 106,331 mill. krner fr å finansiere nye nett bevilgninger til investeringer. Beløpet inkluderer ikke startlån til viderefrmidling Rådmannen gis fullmakt til å ta pp likviditetslån i 2016 innenfr en kredittramme begrenset ppad til 30 mill. krner Rådmannen gis fullmakt til å ta pp lån på inntil 30 mill. krner i 2016, i frm av lån fra Husbanken i frbindelse med innvilgelse av startlån Rådmannen gis fullmakt til å gdkjenne lånevilkår innenfr angitte lånerammer Ordførerens lønn fastsettes i henhld til reglement fr flkevalgtes arbeidsvilkår. S i d e 5 116

6 1.1.9 et vedtas fr øvrig med de føringer g frutsetninger sm beskrives i rådmannens frslag til øknmiplan Endringer i frmannskapet i frhld til rådmannens frslag: Regjeringens budsjettfrlik innebærer at skatteppkreverfunksjnen likevel ikke skal verføres til staten, g budsjett til denne funksjnen fjernes derfr ikke, slik det framgår av rådmannens frslag til øknmiplan Det budsjetterte rammetilskuddet økes tilsvarende. Endringer i bystyret i frhld til frmannskapets vedtak: Kmmunen går til innkjøp av t stk. «Sykling uten alder»-sykler med en beregnet ttalkstnad til maksimalt kr ,-. Utstyret stilles til dispsisjn fr Hlmestrand Frivillig Sentral, g/eller annenfrivillig rganisasjn sm vil drifte prsjektet. Det skal freligge et helhetlig pplegg fr sykkeldrsjeknseptet, g en driftsavtale med aktør innenfr frivilligheten, før innkjøp fretas. Hlmestrand kmmune skal ikke belastes fr driftsutgifter. Syklene finansieres ver investeringsbudsjettet skjema 2B. Hvitstein stadin ppgradering. Oppstart i 2017, med krner, flyttes fra budsjett 2020 (utenfr øknmiplanperiden ). 1.2 Satser, gebyrer g brukerbetalinger Der annet ikke er angitt er alle betalingssatser økt med deflatr på 2,7 pst, innenfr lver g frskrifter. Nen av satsene er likevel eksplisitt tatt med i vedtaket Barnehage Freldrebetaling gjeldende fra Maksimal freldrebetaling fr hel plass settes til maksimalsats på kr per mnd. I tillegg kmmer kstpenger. Kstpengene økes med 5 kr per mnd., til ttalt 225 kr per mnd. fr hel plass. Ordningen med at lavinntektsfamilier får reduser freldrebetaling videreføres, g ingen familier skal betale mer enn 6 prsent av samlet inntekt fr en barnehageplass. I 2016 vil hushldninger med inntekt under krner ha rett til redusert freldrebetaling. Det frutsettes at familier sm er berettiget til lavere sats tar kntakt med kmmunen. Dersm kmmunen ikke blir kntaktet vil høyeste sats bli fakturert. Ordningen med gratis kjernetid i barnehage fr alle 4- g 5-åringer fra familier med lav inntekt vil gså bli videreført. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen freslått satt til krner. S i d e 6 116

7 Satser til ikke-kmmunale barnehager Fra er det full kstnadsdekning fr ikke-kmmunale barnehager. I tillegg er det i statsbudsjettet freslått endringer i finansieringen av ikke-kmmunale barnehager når det gjelder pensjnsutgifter g kapitalkstnader. Pensjnsutgifter skal nå innarbeides i satsen med et sjablngmessig påslag på 13 pst, uavhengig av pensjnsutgiftene til kmmunens egne barnehager. Når det gjelder kapitalkstnaden er de nye satsene p.t. ikke kjent g inntil disse er kjent benyttes gammel sats på krner per barn per år. Satsene fr 2016 skal baseres på regnskapet fr 2014 fr de kmmunale barnehagene, med påslag av deflatr fr det enkelte år. Med disse frutsetningene blir satsene fr de ikke-kmmunale barnehagene i 2016 sm følger: Små barn 0-2 år: krner per år, eksklusiv kapitalsats Stre barn 3-6 år: krner per år, eksklusiv kapitalsats S i d e 7 116

8 1.2.2 Sklefritidsrdningen Satsene fr SFO økes med deflatr på 2,7 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Prisene gjelder fra Betalingen fr hel plass økes med 65 kr per måned til kr. 2. Betalingen fr redusert plass (3 dager per uke) økes med 40 kr per måned til kr. 3. Betalingen fr dagplass økes med 5 kr per dag til 225 kr. 4. Kstpenger økes med 5 kr. til på 225 kr per måned fr hel plass. 5. Kstpenger økes med 5 kr til 170 kr per måned fr redusert plass. 6. Søskenmderasjn på 25 % fra g med barn nr. t på den billigste plassen. 7. Søskenmderasjn på 50 % fra g med barn nr. tre på den billigste plassen. 8. Betaling fr hel plass i den 11. måneden økes med 75 kr per måned til kr + kst. 9. Betaling fr redusert plass den 11. måneden økes med 50 kr til kr + kst Helse-, ssial- g msrgstjenester Egenandelen fr praktisk bistand ppjusteres i 2016 med deflatr, 2,7 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Brukere sm mttar minimum t timer praktisk bistand per måned, betaler egenandel tilsvarende abnnementsprisene i tabellen under. Pris fr enkelttimer settes til 310 kr per time. Nett inntekt før særfradrag Økning Abnnement 0-2 G G G G G g ver Betaling fr dag- g krttidspphld i institusjner settes tilsvarende de til enhver tid gjeldende nasjnale frskrifters maksimalsatser Flerbrukshaller/gymsaler Prisene endres med deflatr på 2,7 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 5 kr. 105,- pr. 50 min. (kr. 55,- halv hall) Fr utenbys freninger, private freninger g bedriftsidrettslag 5 kr. 275,- pr. 50 min (kr. 140,- halv hall) Fr utleie til frretningsmessig drift 15 kr. 545,- pr. 50 min (kr. 275,- halv hall) Fr skler 5 kr. 185,- pr. ¼ hall pr. 45 min Arrangement 25 % av bruttinntekten eller minstepris kr. 410,- (kr. 610,- på lørdager g søndager). Etter 3 timer betales kr. 155,- per time utver minsteprisen. Treningskamper (m/tribune) i tildelt treningstid kr. 115,- i tillegg til rdinær leiepris. S i d e 8 116

9 1.2.6 Gymsaler Prisene endres med deflatr på 2,7 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 0 kr. 50,- per 50 min. Fr utenbys freninger, private freninger g 5 kr. 140,- per 50 min. bedriftsidrettslag Fr utleie til frretningsmessig drift 5 kr per 50 min. Fr utleie til privat frmål 5 kr. 250,- per 50 min. Utleie helg/hverdag 15 kr. 515,- per dag/kveld Garderber Prisene endres med deflatr på 2,7 pst, avrundet til nærmeste hele 5 kr. Lag g frening Økning Pris Fr tilskuddsberettigede lag g freninger i kmmunen 0 kr. 15,- per gang Fr utenbys freninger 5 kr. 155,- per gang Leie sklelkaler Satser fr leie av kmmunale sklelkaler hldes uendret på 50 krner per time. Leien faktureres leietagere, gså fr aktiviteter til barn g unge under 19 år. Disse kan søke m tilskudd Billettinntekter Fr å få en mer frutsigbar øknmi på prfesjnelle knserter g frestillinger i Birama settes eventuelle verskudd fra billettinntekter g øvrige inntekter på fnd øremerket prfesjnelle prduksjner i Birama Kulturskle Elevavgift økes fra krner per halvår til krner per halvår. Instrumentleie økes fra 260 krner per halvår til 265 krner per halvår. Undervisning i ensemble (tilleggstilbud) kster 1/3 av elevavgift g økes til 475 krner per elev. 1.3 Spillemiddelsøknad fr 2016 Søknad m spillemidler fr 2015, samt priritering av prsjekter, vedtas i henhld til kapittel 17 Spillemidler S i d e 9 116

10 2 Rådmannens innledning Frutsetningene fr arbeidet med budsjettet fr neste 4-årsperide ble brått endret med flkeavstemningene m kmmunesammenslåing sm ga et nei i t av våre nabkmmuner. I skrivende stund er det heller ikke vedtatt at det blir en sammenslåing med Hf kmmune fra 1. januar De øknmiske knsekvensene fr Hlmestrand ved å frtsette sm egen kmmune er ikke de helt stre på krt sikt. Hlmestrand er den kmmunen i 4K sm de siste årene har hatt de beste øknmiske resultatene. Imidlertid ligger det et effektiviseringsptensial, spesielt innenfr administrasjn, ved kmmunesammenslåing. Fr tjenesteprduksjnen på lengre sikt er det gså beklagelig at en vesentlig større kmmune ikke ligger i krtene i den umiddelbare fremtid. Kmmunene har allerede i dag utfrdringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, kanskje spesielt innenfr pleie g msrg, i tillegg til at brukermassen øker, ne sm legger ytterligere press på den øknmiske handlefriheten. virksmhetene, g styrker budsjettet både innenfr skle, barnehage g helse, ssial g msrg. Jeg ønsker likevel å understreke at det relativt ffensive investeringsprgrammet fører til at rente- g avdragsutgifter nå «spiser» så mye av driftsbudsjettet at det ikke er rm fr å kmpensere de økte behvene innenfr tjenesteprduksjnen fullt ut, ne sm fører til en strammere øknmisk hverdag fr mange virksmheter. Det budsjettfrslaget jeg nå legger frem, har vært det vanskeligste å saldere på flere år det er lite å gå på m ne ufrutsett skulle skje. Dette er til str bekymring, g det er satt av et eget kapittel i øknmiplanen fr å belyse dette nærmere. Hlmestrand klarer gså i denne øknmiplanen å unngå innsparinger på driften til de tjenesteprduserende Thr Smith Stickler Rådmann S i d e

11 3 Organisasjn 3.1 Klima g energi Det viktigste virkemiddel kmmunen har i sin klima- g miljøplitikk er frvaltningen av kmmunens arealer. Kmmuneplanens arealdel ble rullert i 2014/15, g her følges de føringer sm er gitt i reginal plan fr bærekraftig arealdispnering (RPBA). Kllektivsatsingen styrkes gjennm arbeidet med å etablere ny jernbanestasjn i fjellet, g kllektivknutepunkt. Vertikalfrbindelse mellm byen g platået på fjellet gjennm heis, vil sammen med dette bidra til en miljøvennlig byutvikling. Dette prsjektet står ferdig i 2016, g gir muligheter fr nye veiløsninger gjennm sentrum til miljøets g innbyggeres beste. Hlmestrand kmmune er i en psitiv utvikling med tanke på å legge til rette fr at en større del av bilparken legger m til drivstff sm erstatter det fssile. Ladestasjner fr EL-biler er etablert på Grelland g i sentrum. Leasingavtalene fr kmmunale biler er i 2015 refrhandle g førte til at en betydelig andel av kmmunens biler nå er ver på EL, blant annet gjelder dette alle biler innenfr hjemmebaserte tjenester. Hlmestrand kmmune er medeier i GREVE bigass AS sm skal starte prduksjn i 2015 av bigass sm drivstff. Kmmunen har gså strt fkus på energivennlige bygg der det bygges nytt fr kmmunal virksmhet. S i d e

12 3.2 Plitisk struktur Bystyre Kntrllutvalget Ungdmsrådet Klageutvalget Eldrerådet Andre råd g utvalg Råd fr funksjnshemmede Utvalg fr regulering g kmmunalteknikk Frmannskap Kmmuneplanutvalg Administrasjnsutvalg Utvalg fr ppvekst g msrg Bystyre Bystyret i Hlmestrand består av 27 medlemmer, g er kmmunens øverste plitiske rgan. Bystyret handler på vegne av kmmunen i alle saker sm ikke er delegert til andre kmmunale rganer. Bystyret fører tilsyn med kmmunens samlede virksmhet. Bystyret har bevilgnings g beskatningsmyndighet, vedtar budsjett fr alle kmmunale virksmheter, velger rdfører, varardfører, frmannskap g medlemmer til andre kmmunale kmiteer, styrer, råd g utvalg. Frmannskap Frmannskapet har ni medlemmer sm velges av g blant bystyrets medlemmer fr fire år (valgperiden) av gangen. Fruten løpende driftssaker behandler frmannskapet frslag til øknmiplan, årsbudsjett g verrdnede planer. Frmannskapet er gså kmmunens kulturutvalg, planutvalg, g utvides med tre ansattrepresentanter når Administrasjnsutvalget settes. Utvalg Hlmestrand kmmune har t plitiske utvalg; utvalg fr regulering g kmmunalteknikk, g utvalg fr ppvekst g msrg. Utvalgene har syv medlemmer hver. Disse velges av bystyret. Mer infrmasjn m de ulike råd g utvalg finnes på kmmunens hjemmesider på klikkbart rganisasjnskart på lenken S i d e

13 3.3 Administrativ struktur Hlmestrand kmmune har t frmelle beslutningsnivå; rådmannsnivå g virksmhetsledernivå. Rådmannens ledergruppe består av fire kmmunalsjefer i tillegg til rådmannen. Mer infrmasjn m de ulike virksmhetene finnes på kmmunens hjemmesider på klikkbart rganisasjnskart på lenken Rådmann 4 kmmunalsjefer Persnal g utvikling Øknmi Knutseskgen barnehage Gullhaug barnehage Kleiverud barnehage Gjøklep ungdmsskle Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle Hlmestrand b- g behandlingssenter Helse g ppvekst Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet NAV Hlmestrand Kmmunalteknikk Plan g bygg Kultur 3.4 HMS De menneskelige ressursene Arbeidsgiverstrategien sm ble vedtatt i 2013, er et verrdnet g strategisk dkument sm skal gi en felles referanseramme fr ledere, tillitsvalgte g medarbeidere med tydelig fkus på medarbeiderskap g leders rlle. Strategien er en plattfrm sm gir retning i arbeidet Hlmestrand kmmune gjør fr å nå målene sm arbeidsgiver. Strategien knkretiserer verdier g mål fr dagens g fremtidens medarbeidere. De 5 hvedmrådene er: 1. Ledelse 2. Medbestemmelse g medarbeiderskap 3. Kmpetanse g rekruttering 4. Arbeidsmiljø 5. Likestilling g mangfld. S i d e

14 Til hvedpunkt 1, Ledelse: En frutsetning fr at Hlmestrand kmmune skal nå sine mål g møte fremtidens utfrdringer, er at kmmunens ledere utøver et gdt g helhetlig lederskap g evner å bygge kultur fr utvikling g nyskapning. Fr å styrke g videreutvikle ledere startes det er lederutviklingsprgram høsten 2015, sm går fram til De styringsindikatrer Hlmestrand kmmune måler i dag er: Medarbeidertilfredshet Mbbing Diskriminering g varsling Ledelse Sykefravær Medarbeiderundersøkelse Hlmestrand kmmune gjennmfører årlige medarbeiderundersøkelser ved hjelp av undersøkelsen fra Kmmunefrlaget/Bedre kmmune. Undersøkelsen gjennmføres elektrnisk fr alle fast ansatte i kmmunen, g er en «temperaturmåling» på utvalgte mråder. Siste undersøkelse gjennmført i februar 2015 viser en medarbeidertilfredshet på 4,8 på en skala fra 1 til 6, hvr 6 er best. Dette er en frbedring fra året før. Svarprsenten på 82 pst er sm frrige år. Videre ppfølging fregår i den enkelte virksmhet i samarbeid med leder g medarbeidere Sykefravær Sykefraværet ved utgangen av september 2015 ligger an til 7,5 pst ved årets slutt. Dette vil i så fall være en nedgang fra tidligere år. Det freligger p.t. ikke sammenligningstall fr det øvrige Nrge. Arbeidet med å øke nærværsprsenten frtsetter, blant annet gjennm ppfølging av den enkelte ansatte, samt fkus på nærvær i møtepunktet mellm ledelse, tillitsvalgte g medarbeidere Utvalgte styringsparameter Styringsparameterne i tabellen nedenfr er hentet fra medarbeiderundersøkelsen, med unntak av sykefravær. Alle mråder sm er hentet fra medarbeiderundersøkelsen har en skala fra 1 til 6, der 6 er best mulig. Disse styringsparameterne er valgt sm måleindikatrer fr å måle resultatet fr kmmunens verrdnede mål innenfr mrådet medarbeidere. S i d e

15 Styringsparameter Resultat ved siste måling Mål 2015 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 Ledelse (alle nivå) 1 4,0 4,7 Mbbing, diskriminering, varsling 5,1 6,0 Sykefravær 7,70 % 7,00 % 3.5 Arbeidsgiverplitikk Rekruttering Det er strt sett nk kvalifiserte søkere til utlyste stillinger, dg er det i enkelte faggrupper ne færre søkere enn tidligere. Rekrutteringsstrategiene må møte ulike behv. På krt sikt handler det m å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft (antall g kmpetanse). På lang sikt handler det m å få flere til å ta utdanning sm det er sterkt behv fr i kmmunen. Arbeidet med å skape rbuste fagmiljø er et ledd i å få gde nk søkere Medbestemmelse Det er gdt samarbeid mellm arbeidsgiver g arbeidstaker i Hlmestrand kmmune. Etter en samling med ledere g tillitsvalgte hvr medbestemmelse g Hvedavtalen i praksis var tema har alle virksmheter en plan fr møtepunkt mellm partene. 3.6 IKT-samarbeid med andre kmmuner Mange av kmmunene i Vestfld har sårbare IKT-avdelinger grunnet få ressurser g dårlig øknmi. Kravet til stadig utvidelse g tilgang på digitale hjelpemidler øker, g blant annet Hlmestrand har vanskelig fr å imøtekmme kravet m sikker g stabil drift «24/7/365». Fr å møte disse kravene er det tvingende nødvending å effektivisere den daglige driften slik at det frigjøres ressurser fr utvikling g frbedring av kvaliteten. Høsten 2015 igangsettes det et prsjekt der målet er å pprette en felles IKT driftsenhet i 6 kmmuner; TNT (Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme) + 3K (Hf, Hlmestrand, Re). Dette arbeidet går samtidig g uavhengig av eventuelle kmmunesammenslåinger. Både rådmannen g ansatte i kmmunens IKT-avdeling mener dette vil være til str frdel fr Hlmestrand kmmune, sm på sikt gir bedre g mer stabile driftsfrhld, i tillegg til muligheter fr utvikling av tjenestemfang g kvalitet. 1 Virksmhetsleder 4,9. Nærmeste leder 4,8. S i d e

16 3.7 Fkusmråder g målsettinger Kmmuneplanens samfunnsmål ligger til grunn fr kmmunens styringsmål. Sammenhengen mellm de ulike planene vises i figuren nedenfr. Styringsmålene i tabellen nedenfr er en sammenfatning av de verrdnede målene i kmmuneplanens samfunnsdel. Delmålene knkretiserer hva sm skal måles fr å vise m de verrdnede målene er ppnådd. Kmmuneplan 12 års perspektiv Kmmuneplanens handlingsdel 4 års perspektiv Øknmiplan 4 års perspektiv Virksmhetsplaner 1 års perspektiv Kritiske suksessfaktrer Sårbarhets- g risikvurderinger Aktiviteter/tiltak Hlmestrand kmmunes planverk Kmmunens styringsmål vises i tabellen nedenfr. Disse er innarbeidet i lederavtalene g skal gjenspeiles i den enkelte virksmhets målsettinger. S i d e

17 Styringsmål fr Hlmestrand kmmune Samfunn Hlmestrand kmmune legger til rette fr en målrettet, psitiv by- g reginsutvikling Hlmestrand kmmune er et trygt lkalsamfunn. Transprtsystemet i Hlmestrand er miljøvennlig, sikkert g effektivt. Hlmestrand kmmune tilrettelegger fr at den enkelte kan ivareta sin helse med utgangspunkt i egne muligheter. Brukere Hlmestrand kmmune utøver myndighet på en rettferdig, frutsigbar g etterrettelig måte. Innbyggerne er tilfredse med de tjenestene g den service kmmunen yter. Medarbeidere Hlmestrand kmmune har den kmpetansen sm trengs fr å løse sine ppgaver prfesjnelt g effektivt. Ansatte trives, g er stlte av å jbbe i Hlmestrand kmmune. Øknmi Kmmunen drives etter gde g effektive prinsipper fr øknmistyring. Kmmunens øknmiske rammer ptimaliseres. Tjenesteprduksjnen fregår innenfr de øknmiske rammer sm er vedtatt. Det freslås ingen endringer i de verrdnede styringsmålene fr Hlmestrand kmmune. Organisasjnen har imidlertid jbbet med å ppdatere målekartet i henhld til de verrdnede målene sm er vedtatt i kmmuneplanen. Ved rapprtering på målppnåelse i årsrapprten fr 2016 vil det derfr bli rapprtert på litt andre indikatrer enn det sm ligger i det gamle målekartet. S i d e

18 4 Kmmunerefrm En ny kmmune bestående av Sande, Hlmestrand, Hf g Re fra , er ikke lenger et realistisk scenari. Flkeavstemming i Sande g Re med resultat at innbyggerflertallet i begge kmmuner fretrekker å stå alene gså de nærmeste årene, betyr trlig at det ikke blir plitisk flertall fr nen kmmunesammenslåing i denne kmmunevalgperiden. Mest sannsynlig vil kmmunene Hf g Hlmestrand, med til sammen ca innbyggere, danne en ny kmmune fra Fr Hlmestrand betyr dette liten endring fra dagens situasjn. Kmmunene får samlet sett en ne bedre øknmisk situasjn de nærmeste årene, dersm den nye kmmunen ikke øker investeringsnivå g driftsutgifter utver dagens nivå. Investeringsnivået bør frtsatt reduseres fr å ppretthlde dagens tjenestenivå verfr innbyggerne. En ny kmmune bestående av Hf g Hlmestrand er etter rådmannens mening frtsatt fr liten til å kunne klare å administrere g rganisere pp stre nk fagmiljøer på alle tjeneste- g frvaltningsmråder sm kmmunen har ansvar fr. Kmmunalt vertskmmunesamarbeid g interkmmunale selskaper vil frtsatt være nødvendig på flere mråder. S i d e

19 5 Samfunn g beflkning 5.1 Beflkningssammensetning Beflkningssammensetningen i Hlmestrand er ikke veldig ulik de frskjellige gjennmsnittene. Det er ne lavere andel i de yngre aldersklassene i Hlmestrand, g til gjengjeld ne høyere andel i de eldre aldersklassene. Andel Hlmestrand Hlmestrand Hlmestrand Vestfld EKG Landet år 6,7 6,5 6,5 6,6 7,8 7, år 11,8 11,5 11,5 12,1 13,2 12, år 66,3 66,3 66,0 65,8 65,7 66, år 10,7 11,3 11,6 10,9 9,6 9,7 80 år g ver 4,5 4,4 4,4 4,6 3,7 4,3 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Årlig beflkningsvekst har de siste årene stabilisert seg på rundt 1 pst, mens i 2014 var den mtrent dblet, til knappe 2 pst, jfr. figur nedenfr. Fr Hlmestrand kmmune er det psitivt at beflkningsveksten ser ut til å ta seg pp, g det er spesielt ønskelig med en økning i den yrkesaktive andelen av beflkningen. 2,5 % Prsentvis beflkningsendring Hlmestrand kmmune ,0 % 1,96% 1,5 % 1,38% 1,0 % 0,5 % 0,64% 0,31% 0,94% 0,52% 0,75% 1,05% 1,01% 0,86% 0,98% 0,97% 1,02% 0,0 % S i d e

20 5.2 Beflkningsprgnse Tabellen nedenfr viser beflkningsprgnse fr Hlmestrand fr periden SSB sin prgnse fr høy vekst er lagt til grunn. Beflkning år år år år år år år Sum De aldersgruppene sm i størst grad medfører tjenester, er 0-5 år (barnehage), 6-15 år (skle) g 67 år g ver (pleie g msrg). Den akkumulerte beflkningsveksten i årene frem til 2035 i disse aldersgruppene vises i grafene nedenfr. 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Barnehage høy vekst 0,0 % år 1-5 år Skle høy vekst 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % -20,0 % år år S i d e

21 Pleie g msrg høy vekst 200,0 % 150,0 % 100,0 % 50,0 % 0,0 % år 80 år + Det er spesielt aldersgruppene sm har behv fr barnehageplass g tjenesten innenfr pleie g msrg sm har den kraftigste økningen først i periden. 5.3 Flkehelseprfil 2015 Flkehelseprfilen fr 2015 viser ikke vesentlige endringer fr Hlmestrand kmmune. Grafene nedenfr viser hvrdan kmmunen ligger an i frhld til gjennmsnittet i Vestfld g på nasjnalt nivå på tre utvalgte indikatrer; andel av beflkningen sm har videregående eller høyere utdanning i aldersgruppen år, andel uføretrygdede i aldersgruppen år, g antall persner med psykiske symptmer g lidelser per 1000 innbyggere. Vgs eller høyere utdanning år, prsent Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 S i d e

22 Uføretrygdede, år, prsent 3,4 3,1 3,1 3,0 2,5 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 Psykiske sympt. g lidelser, primærh.tj, per 1000 innbyggere Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Hlmestrand 2015 Vestfld 2015 Nrge 2015 Hlmestrand kmmune har en ne lavere andel av beflkningen med videregående skle g høyere utdanning enn Vestfld g landet fr øvrig. Kmmunen har gså en høyere andel uføretrygdede i aldersgruppen år, g antall persner med psykiske symptmer g lidelser per 1000 innbyggere er gså høyere enn i Vestfld g landet frøvrig. Flkehelseprfilen fr Hlmestrand indikerer ssial ulikhet i helse sm er et betydelig samfunnsprblem i et flkehelseperspektiv. I Nrge har levealderen økt fr alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med lang utdanning har hatt den beste utviklingen (Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskleutdanning kan frvente å leve 6 år lengre enn menn med grunnskle. Fr kvinner er frskjellen 5 år). I gruppen med lav utdanning er det en betydelig større andel sm rapprterer m generell dårlig helse enn i gruppen med høy utdanning. I gruppene med lavere utdanningsnivå er det gså mer selvrapprterte muskel- g skjelettsykdmmer g psykiske plager S i d e

23 enn blant de med høyere utdanningsnivå. Utdanningsnivået kan altså delvis frklare andelen uføretrygdede g antall med psykiske lidelser g symptmer i en beflkning. Tilsvarende funn finner man imidlertid gså blant barn g unge. I familier med lav ssiøknmisk status er det en høyere andel barn g unge sm vurderer helsa si sm dårlig sammenlignet med barn g unge i familier med høyere ssiøknmisk status. Barn g unge av freldre med lav ssiøknmisk status har gså økt risik fr langvarige sykdmmer g plager, sm fr eksempel astma, allergi g eksem. Levevaner følger gså fte utdannings- g inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning g høyere inntekt i gjennmsnitt har mer gunstige levevaner g bedre helse enn grupper sm har krtere utdanning g lavere inntekt. Studier har vist at freldrenes utdanningslengde hadde sammenheng med barnas frbruk av sukkerhldige drikker. Inntaket av frukt g grønnsaker er gså høyest blant persner med høy utdanning. Det kan derfr gså hevdes at det er ssiale frskjeller i vervekt g fedme blant barn. 5.4 Flyktningsituasjnen Bsetting av flyktninger er en permanent kmmunal ppgave på lik linje med andre kmmunale ppgaver. Bsettingsarbeidet må i likhet med andre kmmunale ppgaver inn i faste g planlagte frmer, basert på flerårige vedtak g plantall. Antall flyktninger til Nrge er stadig økende. I 2015 trenger ver flyktninger bsettingsplass. Det er nå 50 milliner mennesker på flukt g dette er de høyeste tallene siden 2. verdenskrig. Situasjnen ser ut til å bli ytterligere frverret. Strtinget har vedtatt at Nrge skal ta imt syriske verføringsflyktninger i periden Samlet sett er det behv fr å bsette i alt flyktninger i 4-årsperiden. De sm kmmer til Nrge blir i hvedsak først tatt imt i transittmttak, fr så å bli verført til rdinært mttak mens søknaden behandles. Det er ikke bare Syrere sm kmmer. I et transittmttak br asylsøkerne i nen uker, til de har blitt registrert av plitiet, gjennmgått sitt intervju g har hatt en helseundersøkelse. De flyttes etter dette til et rdinært mttak mens søknaden deres blir behandlet. Flyktningene br i dette mttaket til de enten får innvilget søknaden sin g skal bsettes i en kmmune. Eller de velger å returnere til hjemlandet sitt. Eller at de blir returnert med tvang etter avslag. IMDI er de sm har den løpende kntakten med NAV vedrørende den løpende kntakten rundt bsetting. Fr å få bsatt både det årlige antallet nye flyktninger g det stre antallet bsettingsklare flyktninger sm allerede venter i mttakene, er det nødvendig å øke kmmunenes kapasitet til et høyere nivå. Hlmestrand kmmune har i et nytt vedtak våren 2015 økt antall flyktninger fr bsetting, men rådmannen har igjen fremmet frslag m en ytterligere økning i egen sak til Bystyret i ktber S i d e

24 Kmmunene mttar flere tilskudd fra staten fr å dekke utgifter ved bsetting. Diskusjnene er m disse midlene dekker alle reelle utgifter. KS har nå sagt at det ikke er nk med 50 milliner. Denne ptten må økes til 400 mill. krner. Strtinget vil i løpet av høsten behandle en tilleggssak rundt bsetting av flyktninger g øknmien. Dette er krevende ppgaver, enten kmmunene kun skal drive bsetting av flyktninger, eller har tilleggsppgaver sm bsetting av enslige mindreårige. I tillegg vil j ppstart av transittmttak gså ha behv fr ppfølging g tjenester fra kmmunale virksmheter. Det er viktig å være klar ver fr alle, at skal en slik ppgave løses tilfredsstillende, må alle bidra i beste dugnadsånd. Mange tjenester vil bli invlvert, g dette kan føre til at andre grupper må vente. Gd integrering ser ut til å være en nøkkel fr at bsetting av flyktninger kan gi kmmune et løft i frm av et fargerikt felleskap g få bedre kjennskap til kulturer g tradisjner fra andre land. S i d e

25 6 Føringer i statsbudsjettet fr Revidering av inntektssystemet Regjeringen har varslet at høring på revidering av inntektssystemet vil sendes ut før jul i Det er viktig at kmmunen gir en høringsuttalelse på dette, g understreker behvet fr en større skatteutjevning. Sm det fremgår i flere sammenhenger i freliggende øknmiplan er det betydelig inntektsfrskjeller i kmmune-nrge, der Hlmestrand er en av kmmunene sm kmmer aller dårligst ut i nasjnal sammenheng. 6.2 Frie inntekter I følge statsbudsjettet er det lagt inn et økt handlingsrm fr kmmunene i Dette stemmer muligens på makrnivå, men fr Hlmestrand kmmune er det et reelt sett redusert øknmisk handlingsrm neste år. Hlmestrand får en økning i frie inntekter på 19,5 mill. krner neste år. Av dette går 17,5 mill. krner til lønns-, pensjns- g prisvekst på eksisterende ansatte g tjenester. De 2 mill. krner sm er til vers dekker ikke på langt nær behvsøkningen sm følge av demgrafiske endringer, spesielt innenfr pleie g msrg, samt økte rente- g avdragsutgifter knyttet til nye investeringer. 6.3 Tiltakspakke fr økt sysselsetting Sm ledd i tiltakspakken freslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 mill. krner til vedlikehld g rehabilitering av skler g msrgsbygg i kmmuner. Midlene vil bli frdelt med likt krnebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kmmer i tillegg til veksten i kmmunenes inntekter, g utgjør fr Hlmestrand kmmune sin del vel 1 mill. krner. Dette tiltaket ble redusert til 200 mill. krner i regjeringens tilleggsinnstilling til statsbudsjettet, g frbehldt kmmuner på Sør- g Vestlandet. Hlmestrand får dermed ingen midler fra tiltakspakken. 6.4 Veksttilskudd Kmmuner med høy beflkningsvekst vil ha utfrdringer i å tilpasse tjenestetilbudet til en vksende beflkning. Regjeringen har senket terskelen fr å mtta tilskudd. I 2015 måtte kmmunene ha en beflkningsvekst på 1,6 pst i gjennmsnitt siste tre år før de mttk tilskudd, i 2016 senkes terskelen til 1,5 pst. Endringene styrker vekstkmmunenes mulighet til å levere gde tjenester til innbyggerne. Hlmestrand kmmune hadde høy vekst i 2014, på hele 1,96 pst. Dette bidr til at kmmunen nærmet seg grensen fr å mtta veksttilskudd, med en gjennmsnittlig vekst siste tre år på 1,32 pst. S i d e

26 6.5 Helse g msrg I tillegg til satsingen på rusmsrgen g helsestasjns- g sklehelsetjenesten gjennm kmmunenes frie inntekter freslår regjeringen: Investeringstilskudd til heldøgns msrgsplasser Det freslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. krner til heldøgns msrgsplasser i sykehjem g msrgsblig i Dagtilbud til demente Regjeringen vil fremme frslag til endring av helse- g msrgstjenestelven slik at kmmunene fra 1. januar 2020 får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmebende persner med demens. Det legges pp til en utbygging av tilbudet fram mt Det bevilges 71,3 mill. krner på øremerket pst på HODs budsjett i Dette vil legge til rette fr nye plasser Flere psyklger i kmmunene Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lvkrav m psyklgkmpetanse i nrske kmmuner fra Fr å bidra til frsterket rekruttering fram til psyklgkmpetansekravet trer i kraft, freslås det å legge m det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på krner per psyklgårsverk sm rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. krner til dette i Tilskuddet gir rm fr inntil 150 nye psyklgårsverk i Øyeblikkelig hjelp Kmmunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge fr øyeblikkelig hjelp døgnpphld fr pasienter med smatiske sykdmmer. Sm følge av dette freslås det å verføre 1 206,6 mill. krner til rammetilskuddet til kmmunene Ressurskrevende tjenester Dette freslås å øke innslagspunktet med krner utver prisjustering til krner. Kmpensasjnsgraden hldes uendret på 80 pst. Den underliggende veksten i rdningen antas frtsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. krner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett Barnehage 0,4 mrd. krner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehagepptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. krner. S i d e

27 Fra 2016 får ikke-kmmunale barnehager den samme finansieringen sm kmmunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kmmunale barnehager). Kmmunene kmpenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. krner. Det gjøres endringer i frskriften m finansiering av ikke-kmmunale barnehager fr å gi bedre samsvar mellm reelle utgifter g tilskuddet fra kmmunen. Endringene er først g fremst knyttet til pensjns- g kapitalutgifter. Dette gir islert sett en innsparing på 338 mill. krner sm trekkes ut av rammetilskuddet. 6.7 Skle Sm en del av regjeringens realfagsstrategi freslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kmmunene kmpenseres gjennm en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. krner. Regjeringen freslår en investeringsramme på 1,5 mrd. krner i rentekmpensasjnsrdningen fr skle- g svømmeanlegg i Med dette frslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. krner i den åtteårige rdningen sm ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Hlmestrand har allerede brukt pp sin del av investeringsrammen g vil ikke kunne få mer kmpensasjn i denne mgang. S i d e

28 7 Øknmiske rammer g frutsetninger 7.1 Det øknmiske handlingsrmmet Rådmannen har de siste årene lagt frem budsjettfrslag sm til en viss grad har vært avvikende fra de mkringliggende kmmuner. Det er mange kmmuner sm har hatt nullvekst i budsjettene, g sågar har måttet redusere rammene i tjenesteprduksjnen, til trss fr økende behv i beflkningen. Dette er en situasjn Hlmestrand har unngått, delvis grunnet eksterne frhld sm gd finansavkastning, g interne frhld, der driftsverskuddene har blitt satt av til ulike fnd, g reserver g buffere har blitt benyttet. I Hlmestrand har virksmhetene ikke fått pålagt innsparinger, g det er gjrt til dels betydelige påplussinger, spesielt innenfr helse, ssial g msrg. Dette er gjrt mulig ved å benytte alle de reserver g buffere sm har vært tilgjengelig i driftsbudsjettet, der kanskje den mest mfattende har vært refinansiering av låneprteføljen. Nedbetaling av lån er strukket ut til maksimalt tillatt tid, sm innebærer at det ikke er et eneste lån i kmmunen sm er nedbetalt før m år. Renter g avdrag knyttet til nye lånepptak vil dermed kmme på tppen av de eksisterende utgiftene, uten mulighet fr å justere på nedbetalingstid. Dette spiser direkte av driftsbudsjettet g midler sm ellers kunne gått til prduksjn av tjenester til innbyggerne innenfr skle, barnehage, pleie g msrg sv. Det er gså i dette budsjettet frslag m økninger, spesielt innenfr helse, ssial g msrg g barnehagesektren. I tillegg ligger det inne betydelige investeringer; t nye barnehager, Ttalrehabilitering av Kleiverud skle, flerbrukshall på Btne g Hvitstein stadin fr å nevne nen. Det er gså grunn til å understreke den stre risiken sm ligger på finanspstene i dette budsjettet, både på gjeldssiden g fndssiden. Med en gjeld på nærmere 500 mill. krner sm belaster driften direkte (ikke dekkes av eksterne) vil ett prsentpeng renteøkning føre til en økt renteutgift på 5 mill. krner sm må dekkes av andre budsjettpster. Det er lagt til grunn en rekke frutsetninger, der en eller flere kan vi se seg å ikke slå til: Ingen vesentlig renteøkning i de nærmeste årene Frtsatt gd avkastning på finansplasseringene Kmmunesammenslåing med Hf, sm ventes å gi rm fr administrative innsparinger i begge kmmuner Ingen nye ekstrardinære utgifter eller ressurskrevende brukere De løpende driftsinntektene til kmmunen er ikke stre nk til å dekke alt dette, g det er vedtatt nå å bruke ne av de ppsparte pensjnsmidlene fr å saldere budsjettet. Det er budsjettert med S i d e

29 nett bruk av vel 6 mill. krner av pensjnsfndet i periden, i tillegg til bruk av premiefnd hs KLP, sm reduserer pensjnsutgiftene. Begge disse fndene er «engangspenger», g bør bare unntaksvis brukes fr å finansiere løpende driftsutgifter. Rådmannen ønsker å understreke at dette er frhld sm bekymrer. Det er gså viktig å merke seg at eksisterende behv innenfr pleie- g msrgstjenestene ikke i full grad har vært mulig å kmpensere, ne sm innebærer at virksmhetene må mdispnere midler, g i realiteten på nen mråder må effektivisere. Når rådmannen velger å legge fram dette budsjettfrslaget er det utfra et ptimistisk syn på framtidens muligheter. En ny g større kmmune får større finansielle muskler, i tillegg til at Hlmestrand kmmune med str sannsynlighet vil få en psitiv beflkningsvekst, g næringsetableringer sm vil styrke kmmuneøknmien. Dersm bystyret ikke deler denne ptimismen, må investeringsrammene reduseres fr å ppretthlde dagens driftsnivå så langt mulig i de nærmeste årene. Ved en kmmunesammenslåing vil kmmunen gså mtta engangstilskudd på 25 mill. krner til ekstrardinære utgifter, g ikke minst vil en ny kmmune bestående av Hf g Hlmestrand behlde småkmmunetilskuddet til Hf g inndelingstilskudd i mange år fremver. Dette utgjør ca. 18 mill. krner årlig i 15 år, deretter en nedtrappingsperide på ytterligere 5 år. 7.2 Søknader m tilskudd Btne aktivitetssenter Btne aktivitetssenter har i 2015 fått 0,2 mill. krner i tilskudd fra Hlmestrand kmmune. Inntil 2014 fikk senteret 0,1 mill. krner i tilskudd. Btne aktivitetssenter søker m et årlig tilskudd på 0,6 mill. krner fra g med Rådmannen finner ikke rm fr å øke tilskuddet, g freslår at dette hldes uendret på 0,2 mill. krner gså i årene fremver Kirken Kirken i Hlmestrand har behv fr en budsjettøkning på 2 mill. krner i årene fremver. Dette er både med tanke på behv fr vedlikehld av kirkebygg g øvrig drift. I tillegg vil en slik økning føre til at verføringene fra Hlmestrand til kirken kmmer nærmere det nivå sm de mkringliggende kmmuner ligger på. Rådmannen har tatt dette til etterretning g freslår å øke verføringene til kirken med 2 mill. krner på investeringsbudsjettet. S i d e

30 7.3 Beflkningsutvikling fr øknmiplanperiden Beflkningsøkningen i Hlmestrand var i 2014 på 2 pst, mens i første halvår 2015 var beflkningsøkningen på 0,5 pst. Selv m beflkningsveksten i 2015 halvveis i året ligger an til å bli ne lavere enn i 2014, frventes det i årene fremver en sterkere beflkningsvekst, med blant annet ferdigstillelse av dbbelt jernbanespr g str byggeaktivitet. I øknmiplanperiden legges derfr SSB sitt høy vekst-alternativ til grunn. Denne gir følgende prgnse fr periden : Høy vekst SSB år år år år år år år Sum Årlig økning 1,7 % 1,7 % 1,6 % 1,7 % 7.4 Pris- g lønnsvekst I budsjett fr 2016 er de frutsetninger sm følger av statsbudsjettet i frhld til pris- g lønnsvekst lagt til grunn. Dette innebærer en frventet lønnsvekst på 2,7 pst i 2016, g deflatr (vektet prisg lønnsvekst) på 2,7 pst. Dette er en høyere prisvekst enn det sm har ligget til grunn de siste årene. Blant annet den svake krnekursen bidrar til en høyere prisvekst enn de siste årene. Virkningen av lønnsppgjøret er med dette beregnet til 11,5 mill. krner i 2016, g kmpensasjn fr kjøp av tjenester fra eksterne samarbeidspartnere er beregnet til vel 4 mill. krner. 7.5 Gjeld Lånegjeld per innbygger øker ne fra 2013 til 2014, g lånegjeld i pst av brutt driftsinntekter nærmer seg nå 100 pst. At denne indikatren øker i 2014 er imidlertid helt naturlig, siden mmskmpensasjn fra investeringer fra g med regnskapsåret 2014 utgår fra beregningen av brutt driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien g medfører islert sett at brutt driftsinntekter blir lavere g dermed at indikatrverdien blir høyere. S i d e

31 Nett lånegjeld per innbygger g i pst av driftsinntekter ,6 91,5 97, Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand ,2 Nett lånegjeld i krner per innbygger, venstre akse 86,5 74,0 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 Nett lånegjeld i prsent av brutt driftsinntekter, høyre akse Rådmannens frslag til budsjett innehlder et ekspansivt investeringsbudsjett, sm mtales flere steder i dkumentet. Selv m en lang rekke prsjekter helt eller delvis finansieres av eksterne, frdrer det likevel stre lånepptak i årene sm kmmer. Det er vedtatt følgende nett økning i gjelden fr Hlmestrand: Økning gjeld Tall i 1000 kr Sum periden Lånepptak Nedbetaling lån Nett økning gjeld Av lånepptaket er en del utgifter sm skal dekkes av eksterne. Rente- g avdragsutgifter sm må dekkes gjennm kmmunens eget driftsbudsjett knytter seg til lån på 76,3 mill. krner i 2016, 93,3 mill. krner i 2017, 65,4 mill. krner i 2018 g 64,4 mill. krner i Dette er en relativt kraftig økning av gjelden, sm fører til at kmmunen blir ytterligere risikekspnert enn det sm er tilfellet i dag. 7.6 Rente- g avdragsfrutsetninger Det økende låne- g finansieringsbehvet i Hlmestrand kmmune har ført til at kmmunen har økt gjeldsprteføljen betraktelig de siste årene. Dette gjelder gså fr den kmmende øknmiplanperiden. Kmmunen har de t siste årene refinansiert g økt avdragstiden på eksisterende lån til den maksimale avdragstiden. Dette fr å muliggjøre tiltrengte budsjettøkninger innenfr tjenesteprduksjnen. Det er satt av en del midler til bufferfnd finans, men det er ikke avsatt S i d e

32 midler til et rentebufferfnd. I tillegg er de budsjetterte rentene beregnet etter dagens lave rentenivå på 1,75 pst. Dette innebærer at hvis renten f.eks. stiger med 1 prsentpeng vil renteutgiftene stige med ver 5 mill. krner i året, kun på den gjelden sm direkte belaster kmmunens driftsbudsjett. Alle lån tas pp med flytende rente g 40 års nedbetalingstid. Dette, sammen med refinansieringen av gamle lån i 2014 g 2015, medfører at kmmunen nå ligger «farlig» nær minimumsavdrag, ne sm igjen fører til at det er muligheter fr at det må betales ekstrardinære avdrag, sm det ikke er budsjettert med. 7.7 Finansfrvaltning Hlmestrand har de siste årene fått gd avkastning på de plasserte finansmidlene. Grafen nedenfr viser den årlige avkastningen i periden Årlig avkastning finansplassering Tall i 1000 kr Utviklingen i 2015 viser imidlertid et mye mer usikkert finansmarked; rentene er frtsatt meget lave, Kina har trøbbel g ljeprisen lav. En versikt ver månedlig avkastning i 2015 viser dette med all tydelighet, selv m avkastningen til g med august 2015 frtsatt er bra. Kmmunen må i tiden fremver belage seg på en ne lavere avkastning med en høyere usikkerhet enn i de siste årene. S i d e

33 Månedlig samlet avkastning Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August I øknmiplanen fr ble det vedtatt å realisere stre deler av finansmidlene, g bruke dette til investeringer. En del av finansmidlene er gså realisert i Rådmannen anser imidlertid at det med dagens lave rentenivå vil lønne seg å ta pp lån i stedet fr å realisere alle finansmidlene. Når renten etter hvert begynner å stige, kan det vurderes på nytt å realisere midlene g nedbetale gjeld. ert avkastning ligger til neste år ufrandret på 8,5 mill. krner. I øknmiplan fr periden ble det vedtatt å bruke stre deler av finansmidlene til investeringer, g på denne måten dempe lånepptak. Renten er imidlertid det siste året ytterligere redusert, g kmmunens lån blir nå tatt pp med en rente på 1,65 pst fr VAR-investeringer g 1,75 pst fr øvrige lån. Rådmannen legger derfr i neste års budsjett pp til at det ikke selges finansmidler g at all nødvendig finansiering av investeringer utver mmskmpensasjn, tilskudd m.m. dekkes av lånepptak. Når renten på et tidspunkt igjen begynner å stige kan finansmidlene realiseres g ekstrardinær nedbetaling på gjeld gjennmføres. Det er likevel viktig å understreke at avkastningen fra finans gså kan innebære tap. Dette er det umulig å vite på frhånd, g det kan bare gjøres kvalitative gjetninger på utviklingen. Grafen nedenfr viser nett renter i periden : S i d e

34 Nett renter - i 1000 kr Regnskap Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap Nett renteutgifter er et uttrykk fr summen av renteutgifter (knyttet til gjeld) g renteinntekter (hvedsakelig avkastning fra finansplasseringer). Inntekter uttrykkes sm negative tall, g grafen viser de gde resultatene i 2010, 2013 g 2014 der nett renteutgifter var negative. Disse tre årene var altså renteinntektene større enn renteutgiftene. Det mtsatte resultatet kan ses i Også i inneværende år g kmmende fireårsperide er det budsjettert med høyere renteutgifter enn avkastning fra finansplasseringer. Det gjøres ppmerksm på at det ikke skilles mellm type renteutgifter i denne versikten. Deler av renteutgiftene skal med andre rd dekkes av eksterne, fr eksempel innbyggere fr VARutgifter g Hlmestrand småbåthavn DA. 7.8 Frie inntekter Grafen nedenfr viser nivået på frie inntekter sammenlignet med andre kmmuner, uten at det er krrigert fr beregnet utgiftsbehv. Når frie inntekter i kmmuner sammenlignes bør det krrigeres fr ressursbehvet i beflkningen. Avviket mellm Hlmestrand kmmune g de øvrige blir da ne lavere. S i d e

35 Frie inntekter i krner per innbygger (ikke krrigert) Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 I Statsbudsjettet fr 2016 er det ppgitt frie inntekter per innbygger i krner, samt at det ppgis et beregnet utgiftsbehv per innbygger i den enkelte kmmune. Gjenstående frie inntekter per innbygger etter dekket utgiftsbehv skal dekke alle utgifter sm ikke er direkte knyttet til brukere g tjenesteyting, sm f.eks. rente- g avdragsutgifter. Vestfld-kmmunene kmmer, sammen med Østfld-kmmunene, dårlig ut i denne sammenligningen. I tillegg kmmer Hlmestrand særs dårlig ut sammenlignet med de øvrige Vestfld-kmmunene, der det kun er Sandefjrd sm har lavere gjenstående frie inntekter etter at utgiftsbehvet er dekket. Dette kan tydelig ses i grafen nedenfr. Det er gså verdt å nevne at gjennmsnittet i landet på gjenstående frie inntekter per innbygger er på ver krner, g Hlmestrand ville hatt en økning i verføringene på 28 mill. krner m kmmunen hadde vært på landssnitt. Gjenstående frie inntekter 2016 per innbygger etter dekket utgiftsbehv i beflkningen S i d e

36 Hf g Lardal skiller seg ut i denne sammenligningen. Det skyldes hvedsakelig at disse t kmmunene har småkmmunetilskudd, sm kmmuner sm har under innbyggere mttar. Grafen nedenfr viser utviklingen i frie inntekter i periden 2010 til 2019, hvrav tallene fr årene er budsjett. Fr er det de reelle regnskapstallene sm er lagt til grunn Frie inntekter Skatt på inntekt g frmue Inntektsutjevning (skatt) Rammeverføringer 0 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap Den stre økningen i rammetilskudd fra 2010 til 2011 skyldes innlemmingen av det øremerkede barnehagetilskuddet, g representerer ikke en reell økning i inntektene. I krner er økningen i frie inntekter fra 2015 til 2016 på ca. 19,5 mill. krner. Dette skal dekke budsjettert lønns- g prisvekst på ca. 15,5 mill. krner, samt pensjnsvekst på ca. 2 mill. krner. Det er dermed i realiteten ikke handlingsrm fr å øke budsjettene innenfr tjenesteprduserende virksmheter. Det er likevel lagt inn en del økninger på virksmhetenes budsjett, i tillegg til en del stre investeringer. Dette er gjrt mulig av frtsatt lav rente på kmmunens lån, i tillegg til at det er benyttet «engangs-penger» sm bruk av pensjnsfnd g premiefnd fr å saldere budsjettet. Rådmannen ønsker å presisere at mfanget av investeringene de nærmeste årene ligger høyere enn de burde - men med tr på en ne bedre kmmuneøknmi fra 2018 enn det sm kan legges til grunn i dag, vil investeringene kunne gjennmføres. S i d e

37 7.9 Eiendmsskatt Eiendmsskatt på verker, bruk g næringseiendmmer utskrives i planperiden med et prveny på seks prmille. Frutsetningen i budsjettet er en inntekt på 10,5 mill. krner, basert på gjeldende takstgrunnlag fr verker g bruk, samt andre næringseiendmmer. Anslaget er videreført fr hele øknmiplanperiden, g innebærer ingen endring fra budsjett Driftsbudsjettet skjema 1A skjema 1A - drift Tall i 1000 kr Regnskap Skatt på inntekt g frmue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendm Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie dispnible inntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst finansielle instrumenter (mløpsmidler) Renteutg.,prvisjner g andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (mløpsmidler) Avdrag på lån Nett finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merfrbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindrefrbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Nett avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til frdeling drift Sum frdelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindrefrbruk S i d e

38 skjema 1B skjema 1B 2 Tall i 1000 kr Administrasjn Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tekniske tjenester Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kultur Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Fellestjenester Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum skjema B Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tallene i budsjettskjema 1B er ikke identiske med tabellen i kapittel 9 g tabellene på prgrammrådekapitlene, sm gså viser utgifter g inntekter per prgrammråde. Dette skyldes at nen utgifts- g inntektspster ikke er med i skjema 1B, men ligger i skjema 1A. I tabellen i kapittel 9 er samtlige utgifter g inntekter med. S i d e

39 7.11 Nett driftsresultat Nett driftsresultat i prsent av driftsinntektene blir brukt sm et mål på kmmunenes øknmiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg fr kmmunal g fylkeskmmunal øknmi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen ver tid burde ligge på rundt 3 prsent. Sm knsekvens av den regnskapstekniske endringen, der mmskmpensasjn fra investeringer fra g med 2014 ikke lenger skal inntektsføres i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet, er det anbefalte nivået fr kmmunal sektr nå nedjustert til m lag 1,75 prsent. Tabellen nedenfr viser det budsjetterte nett driftsresultat fr Hlmestrand kmmune i øknmiplanperiden i krner g prsent. Inntekter angis sm negative tall i kmmunale regnskap g budsjett, g et negativt nett driftsresultat er «verskudd». Nett driftsresultat Regnskap I 1000 krner I pst av dr.inntekter 5,1 % 0,0 % 1,2 % 0,3 % 0,1 % -0,5 % Sm tallene viser er det kun i 2016 kmmunen er i nærheten av det anbefalte nivået på nett driftsresultat på 1,75 pst. I 2019 er det negativt driftsresultat på 0,5 pst Investeringsbudsjettet skjema 2A skjema 2A - investering Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån g frskutteringer Kjøp av aksjer g andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehv Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mttatte avdrag på utlån g Anleggsbidrag Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udispnert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udispnert S i d e

40 Finansiering av investeringer i 2016: Bruk av lånemidler: Ordinære lån på 106,331 mill. krner + startlån fra Husbanken på 30 mill. krner til sammen 136,331 mill. krner. Tilskudd fra Husbanken på 10,575 mill. krner (msrgsbliger fr funksjnshemmede). Mmskmpensasjn på 19,7 mill. krner. Anleggsbidrag på 2,8 mill. krner til båt fr skjærgårdstjenesten. Bruk av investeringsfnd på 2,125 mill. krner til egenkapitalandel KLP g «sykling uten alder»-sykler skjema 2B Hvedversikt 2B viser investeringer summert per prgrammråde. I klnnen til høyre er det gså vist nen investeringer sm er planlagt påbegynt i neste øknmiplanperide. Investeringer budsjettskjema 2B Tall i 1000 kr Administrasjn Oppfølging IKT-plan Kirkegårdsutvidelse Tilskudd kirken Sum administrasjn Barnehage Barnehage Gausetangen Barnehage Gullhaug Grunnarbeid paviljng Knutseskgen Sum barnehage Skle Ttalrehabilitering Kleiverud skle Flerbrukshall Btne skle Hvitstein stadin ppgradering Utemråde Ekeberg skle Inventar skler Lekeapparater Kleiverud skle Sum skle HSO Velferdsteknlgi Utstyr sykehjem/msrgsbliger Ombygging Hlmestrand b- g behandlingssenter Bliger fr funksjnshemmede Garasje Rvevn Inventar ny blig fr funksjnshemmede IKOS - innkjøp datasystem Sykkel uten alder Sum HSO S i d e

41 Investeringer budsjettskjema 2B Tall i 1000 kr Teknisk Investeringer VAR Sekkepst teknisk Båt Skjærgårdstjenesten Vei Sjøskgen - Kleivan Trafikksikkerhet Turvei mt Sande Heis i fjell Thmas Backe Gabrielsen plass Dr. Graaruds plass Grunnerverv Gangvei Strandhlmen Refusjn Slsiden Brannsikkerhet Nærskildsgate 4 - Minde Multimaskin snø, feiing, gressklipping Sum teknisk Kultur Merking av turer Inventar nytt biblitek Sum kultur Sum alle investeringer Enkelte av prsjektene mtales nærmere på de neste sidene Tilskudd kirken Kirken i Hlmestrand har behv fr en budsjettøkning på 2 mill. krner i årene fremver. Dette er både med tanke på behv fr vedlikehld av kirkebygg g øvrig drift. I tillegg vil en slik økning føre til at verføringene fra Hlmestrand til kirken kmmer nærmere det nivå sm de mkringliggende kmmuner ligger på. Kirkedrift er det eneste mrådet der det er lv å bruke investeringsmidler til driftsutgifter Gausetangen barnehage Det freligger et vedtak m at det skal bygges kmmunale barnehage på Gausetangen-tmten. Denne barnehagen er et av de høyest pririterte prsjektene i denne periden, g det haster med å kmme i gang. Det jbbes allerede med regulering av tmten, g anbud fr bygging av barnehagen vil bli sendt ut så tidlig sm mulig ver nyttår. Det tas sikte på at barnehagen er klar til ppstart i august Gullhaug barnehage Både vekst i barnetall g vedlikehldsbehvet i det gamle bygget tilsier at det i kmmende øknmiplanperide er nødvendig å bygge ytterligere en barnehage. Det legges pp til at S i d e

42 prsjektering av ny barnehage på Gullhaug starter pp 2017, g at bygging fregår i årene 2018 g Det tas sikte på at barnehagen er klar til ppstart i januar Ttalrehabilitering Kleiverud skle Kleiverud skle vil i løpet av ikke så alt fr mange år ha behv fr et større areal, i tillegg til at det vil være hensiktsmessig å sanere deler av sklen. Imidlertid er det stre deler av sklen sm kan rehabiliteres, g rådmannen freslår derfr ikke riving g bygging av en helt ny skle. Det freslås at prsjektering starter i 2017, g at sklen ttalrehabiliteres i 2018 g Flerbrukshall Btne skle Flerbrukshall på Btne skle ble vedtatt i frrige øknmiplan fr peride Vedtaket gikk da på at bygging av hallen skulle skje i 2016 g Rådmannen freslår i freliggende øknmiplan å frskyve hallen ne, ved at prsjektering skjer i 2016, g at byggingen skjer i 2017 g Hvitstein stadin Administrasjnen ved kulturkntret g kmmunalteknikk har hatt møter g drøftinger med idrettsrådet g Hlmestrand Idrettsfrening HIF, Hlmestrand g Btne Skøyteklubb HBSK g Btne Skiklubb friidrett BSK. Periden 2016 g 2017 brukes til dialg g avtaler med idretten m videre drift av Hvitstein stadin. Skateklubben har meldt sin interesse fr et utendørs skateanlegg på Hvitstein. I samråd med Idrettsrådet er plasseringen bestemt sørvest i mrådet ved parkeringsplassen. Skateklubben er villig til å stå fr anlegget selv. Det lages en tinglyst avtale m bruk av grunn Bliger fr funksjnshemmede Dette prsjektet ble vedtatt i frrige øknmiplan, g skulle ifølge pprinnelig fremdriftsplan ppføres i løpet av Det har vært nen runder med Husbanken, g de pprinnelige tegnede bligene har måttet justeres ne fr å kvalifisere fr tilskudd. Prsjektet er dermed frsinket g skjøvet ver til Investeringer VAR Arbeid med separering av avløpsfellesledninger frtsetter. Dette er viktig fr å få redusert vervann til renseanlegget slik at det tilfredsstiller rensekrav g kapasitet. Det er planlagt ppstart av prsjektering fr bilgisk rensetrinn i 2016 g bygging S i d e

43 Følgende prsjekter er planlagt i 2016: Tall i 1000 kr 2016 Sanering Dunkebekk Fssdalen P. st Rvedalen - Stre Basseng Gdakerveien Bilgisk rensetrinn HR 500 Overvannskulvert Styrbekken Weidemann P.st Div prsjekter Sum Renseanlegget blir mbygd fr å ta imt mer avløpsvann med nytt tilbygg g innløpsrister i henhld til avtale med samlkalisering av renseanlegg med Sande kmmune. Videre stilles det krav til bilgisk rensetrinn sm skal være på plass i løpet av Sekkepst teknisk Det avsettes årlig 5 mill. krner til en sekkepst fr det tekniske mrådet. Det er fte blitt spurt hvrdan kmmunen planlegger å dispnere midlene. Hensikten med bevilgningen er å ha en «buffer» sm kan benyttes når uventede behv ppstår. Det kan være utbedringer på bygg, vei etc. (dg kun investeringer), men det kan gså være mindre investeringstiltak sm vedtas i løpet av året. Er det rm fr det, kan gså deler av sekkepsten benyttes dersm man må inn med tilleggsmidler i et prsjekt sm av ulike årsaker kan vise seg å være ne underfinansiert. Utvalg fr regulering g kmmunalteknikk vil bli rientert m fjrårets bruk i første møte på nyåret Båt Skjærgårdstjeneste Hlmestrand kmmune har ver tid arbeidet med å anskaffe ny båt til skjærgårdstjenesten da eksisterende bår er 22 år gammel g ikke lenger så egnet til frmålet. Båten ble vedtatt i frrige øknmiplan, men er på grunn av frsinkelser flyttet ver til Vei Sjøskgen Kleivan Denne veien legges inn i øknmiplanen med de siste anslagene på hva veien vil kste. Knsulentfirmaet sm arbeider med prsjekteringen signaliserer stre utfrdringer med prsjektet, sm trlig vil medføre at prsjektet blir vesentlig mer kstbart. Rådmannen vil legge fram egen sak m dette våren S i d e

44 Trafikksikkerhet årlige bevilgning Fra år 2001 ble det satt et krav m at en kmmunal Trafikksikkerhetsplan (TS-plan). Hvedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke g samrdne kmmunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, fr således å redusere antall ulykker g utrygghetsfølelsen, spesielt hs myke trafikanter. Fr å få ned antall ulykker g alvrlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. Planen ble revidert i 2013 g gjelder fr peride Kstnader knyttet til gjennmføring av tiltakene frdeles g tas inn i øknmiplanen med 0,5-1 mill. krner årlig Turvei mt Sande Prsjektet er frankret i en rekkefølgebestemmelse fr utbygging av stasjn i fjell vedtatt i Freløpig er prsjektet kstnadsberegnet til 12 mill. krner basert på et frprsjekt med en anbefalt løsning, sm er plitisk behandlet i Hlmestrand, Sande g fylkeskmmunen i fjr høst. Prsjektet er tenkt å være et spleiselag mellm Hlmestrand kmmune, Vestfld fylkeskmmune, Jernbaneverket, Sande kmmune g vil være berettiget fr tilskudd fra Direktratet fr naturfrvaltning (DN). Hlmestrand har prsjektledelsen g har sm nevnt fran, lagt fram sak til spleisepartenes besluttende rganer m prsjektets mfang, framdrift, rganisering g finansiering fr bl.a. å kunne søke m tilskudd fra DN. Beløpet sm fremgår av investeringsbudsjettet er en freløpig bruttramme Heis i fjell Lå pprinnelig inne med 11,875 mill. krner årlig i 2015 g På grunn av frsinkelse er denne nå budsjettert tilsvarende i 2016 g Thmas Backe Gabrielsens plass I 2010 ble arkitektknkurransen m plassens utfrming avgjrt. Kmmunen fikk «Blest-midler» fr å gjennmføre den, g Drnningen AS vant. Frslaget, med tilpasning til den «nye» Havnegaten, vil bli realisert i planperiden. Det er en frutsetning at øvrige «ppsittere» bidrar til finansieringen, ne sm delvis er gjennmført. Prsjektet henger sammen med gjenreisning av bygg på «Gjestentmta» Dr. Graaruds plass Kmmunen eier Dr. Graaruds plass, sm ligger utenfr det nye bibliteket. Det er ønskelig at denne plassen pparbeides til å bli et trivelig uterm i tilknytning til det nye bibliteket, g at det legges til rette fr uteserving fr kafeen i bygget. Kmmunen ønsker å stå fr utarbeidelse av denne tmten, g skiller det fra selve byggingen av bibliteket. S i d e

45 Endringer i bystyrets behandling Sykling uten alder Kmmunen går til innkjøp av t stk. «Sykling uten alder»-sykler med en beregnet ttalkstnad til maksimalt kr ,-. Utstyret stilles til dispsisjn fr Hlmestrand Frivillig Sentral, g/eller annen frivillig rganisasjn sm vil drifte prsjektet. Det skal freligge et helhetlig pplegg fr sykkeldrsjeknseptet, g en driftsavtale med aktør innenfr frivilligheten, før innkjøp fretas. Hlmestrand kmmune skal ikke belastes fr driftsutgifter. Syklene finansieres ver investeringsbudsjettet. Hvitstein stadin skjema 2B. Hvitstein stadin ppgradering. Oppstart i 2017, med krner, flyttes fra budsjett S i d e

46 8 Kmmunebarmeteret 2015 Kmmunebarmeteret utarbeides årlig av Kmmunal rapprt, g følgende er hentet fra deres nettsider: Kmmunebarmeteret er en sammenlikning av landets kmmuner, basert på til sammen 123 nøkkeltall innen 12 ulike sektrer. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig lkalplitikere en lettfattelig g tilgjengelig versikt ver hvrdan kmmunen driver. Tallene er i hvedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kstra-database, freløpige tall fr I tillegg har vi hentet ffentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektratet, Helsedirektratet, Flkehelseinstituttet g Nrsk kulturindeks fra Telemarksfrsking. Hlmestrand har de siste årene hatt en betydelig frbedring i måleindikatrene i kmmunebarmeteret. I dette kapittelet presenteres nen av resultatene g kmmentarene fra analysen, uten ytterligere kmmentarer fra rådmannen. 8.1 Plassering justert fr dispnibel inntekt Hlmestrand er plassert på 157. plass dersm det ikke krrigeres fr dispnibel inntekt. Dersm det krrigeres fr inntekt får Hlmestrand 76. plass i 2015, jfr. tabellene nedenfr, g nøkkeltallene er klart bedre enn dispnibel inntekt skulle tilsi. S i d e

47 8.2 Hvedknklusjner basert på nøkkeltallene Skleprestasjnene er middels på alle trinn, men klart bedre avgangskarakterer i fjr. Frafallet på videregående blant elever fra kmmunen er klart ver snittet g ganske stabilt Litt mer hjemmebasert eldremsrg enn i nrmalkmmunen. Målt mt nrmalen er det relativt mange plasser avsatt fr demente. Litt lite tid med lege g fysiterapeut i sykehjem Få undersøkelser i barnevernet tk mer enn 3 måneder stadig bedre tall ver tid Svært lav bemanning i barnehagene, hva betyr det fr kvaliteten? Krrigert nett driftsresultat var igjen svært bra marginen ver tid er meget gd. Dispsisjnsfndet har vkst betydelig de siste årene. Gjeldsgraden øker klart, høye investeringer Kstnadene er lave, men betydelig vekst i pleie g msrg i fjr 8.3 Hva betyr kmmunestørrelse Innen de ulike sektrene er det til dels stre frskjeller mellm stre g små kmmuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I ttaltabellen, hvr vi har justert fr krrigert inntekt, kmmer stre kmmuner bedre ut enn de små. Ser vi brt fra de ulike øknmiske frutsetningene i Kmmune- Nrge, er det de små kmmunene sm kmmer marginalt bedre ut. Stre kmmuner kmmer betydelig bedre ut hva gjelder kstnadsnivå. I tillegg har stre kmmuner bedre plassering enn små innen både grunnskle g eldremsrg. Innen miljø g ressursbruk g vann, avløp g renvasjn får de stre kmmunene gså bedre plassering enn de små. Innen barnevern g barnehage får de små kmmunene bedre plassering enn stre. Særlig innen barnehage er det vesentlige frskjeller. Saksbehandling, øknmi, kultur, ssialtjeneste g helse er gså et mråde hvr små kmmuner kmmer bedre ut enn stre. I nen sektrer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kmmunestørrelse. Det er imidlertid gså en sammenheng mellm inntektsnivå g størrelse de små kmmunene tenderer til å ha til dels langt bedre øknmi. I ttaltabellen blir det tatt hensyn til øknmien, g det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at stre kmmuner blir favrisert i barmeteret muligens er det heller slik at kmmuner med gde øknmiske frutsetninger kmmer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gde nk til å knkludere endelig. S i d e

48 9 Kmmunenivå allene fr øknmiplanperiden inkluderer ikke lønnsvekst, da utgifter til lønnsppgjøret fr 2016 er budsjettert på sentralt mråde. Tall i 1000 kr Administrasjn Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Skler Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Tekniske tjenester Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kultur Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum alle prgrammråder Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

49 Tjenesteprduserende virksmheter deles inn i seks prgrammråder: 1. Administrasjn 2. Skler (sm gså inkluderer PPT g vksenpplæring) 3. Barnehager 4. Helse, ssial g msrg 5. Tekniske tjenester 6. Kultur Prgrammrådene er ikke et myndighetsnivå, men gir et mer versiktlig bilde på de ulike delene av kmmunens tjenesteprduksjn. Virksmhetene tilknyttet disse prgrammrådene mtales spesielt i etterfølgende kapitler. Kakediagrammet viser frdelingen av brutt driftsbudsjett på de ulike prgrammrådene i Fr en mer detaljert versikt ver budsjettendringene fra 2015 til 2016 henvises det til kapittel 18. Andel brutt driftsutgifter i budsjett 2016 Tekniske tjenester 17 % Kultur 2 % Administrasjn 7 % Skler 18 % Barnehager 12 % Helse, ssial g msrg 44 % S i d e

50 9.1 Nøkkeltall Utgiftsnivå enkelte utvalgte nøkkeltall Grafen nedenfr illustrerer på en enkel måte Hlmestrand sitt utgiftsnivå på en del utvalgte nøkkeltall sammenlignet med gjennmsnittet i Vestfld, egen kmmunegruppe g landet. Landsgjennmsnittet er på 100, g en verdi på fr eksempel 60 betyr at kstnadsnivået er på 60 pst av landsgjennmsnittet. Utvalgte nøkkeltall landsgjennmsnitt = Pleie g msrg Institusjn Kmmunehelse Barnehage Grunnskle Kultur Hlmestrand Vestfld EKG Landet Nøkkeltall Pleie g msrg Institusjn Kmmunehelse Barnehage Grunnskle Kultur Spesifisering Nett driftsutgifter, pleie g msrg pr. innbygger 67 år g ver, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter, institusjn, pr. kmmunal plass, knsern Nett driftsutgifter pr. innbygger i krner, kmmunehelsetjenesten, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter i krner per barn i kmmunal barnehage, knsern Krrigerte brutt driftsutgifter til grunnsklesektr (202, 215, 222, 223), per elev, knsern Nett driftsutgifter fr kultursektren per innbygger i krner, knsern Hlmestrand har gjennmgående et lavere utgiftsnivå enn landsgjennmsnittet. Unntaket er utgifter til institusjn der Hlmestrand har en verdi på 101, g altså er 1 pst dyrere enn landssnittet. Dette skyldes i str grad at en del av utgiftene til kjøkken- g vaskeridriften på sykehjemmet i realiteten hører til hjemmetjenester, mens det ikke er skilt i regnskapet. Dette krrigeres det fr fra g med regnskapet fr Utgiftene til kultursektren ligger sm tidligere år betydelig lavere enn de andre kmmunegjennmsnittene. S i d e

51 9.1.2 Brutt driftsinntekter g utgifter Frdelingen av ttalbudsjettet på de ulike tjenestemrådene vil variere fra kmmune til kmmune. Det vil blant annet avhenge av alderssammensetning g levekårsnivå. Det kan derfr være interessant å sammenligne det ttale utgiftsnivået til kmmunene. I tillegg til ulikt behv i beflkningen vil utgiftsnivået naturlig nk være påvirket av den enkelte kmmunes øknmiske handlingsrm. Grafen nedenfr viser brutt driftsinntekter g utgifter per innbygger Brutt driftsutgifter g -inntekter per innbygger Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 Utgifter Inntekter Hlmestrand har til dels betydelig lavere nivå både på driftsinntektene g driftsutgiftene enn de andre kmmunegjennmsnittene. På samme måte sm frie inntekter ble behvskrrigert i et tidligere avsnitt, bør gså utgiftene krrigeres fr innbyggernes antatte behv. Dette vises i tallene nedenfr. Brutt driftsutgifter per innbygger utgiftskrrigert Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 Landet 2014 S i d e

52 Selv når det krrigeres fr innbyggernes behv, ligger både Vestfld g spesielt Hlmestrand en del lavere enn de andre kmmunene Pensjnsfrpliktelser Hlmestrand har høye pensjnsutgifter. Pensjnsfrpliktelsene er et uttrykk fr dette, g Hlmestrand ligger høyere enn alle de andre gjennmsnittene i sammenligningen, jf. grafen nedenfr. Pensjnsfrpliktelsene er i Hlmestrand gså betydelig høyere enn driftsinntektene, gså sammenlignet med dette frhldet i andre kmmuner. Pensjnsfrpliktelse ,1 136,3 139,3 121,8 111,6 119, Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 Pensjnsfrpliktelse i krner per innbygger, knsern, venstre akse Pensjnsfrpliktelse i prsent av brutt driftsinntekter, knsern, høyre akse 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 S i d e

53 10 Administrasjn Prgrammrådet mfatter virksmhetene: Rådmannen Persnal- g utviklingsavdelingen Øknmiavdelingen 10.1 Øknmiske rammer fr prgrammrådet Administrasjn Tall i 1000 kr Rådmann Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Persnal- g utviklingsavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Øknmiavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Prgrammråde Administrasjn Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

54 11 Skler Prgrammrådet mfatter skletilbud fr: Elever i barnesklen Elever på ungdmstrinnet SFO-rdninger ved sklene (1.-4. trinn) Vksenpplæring Visjn Vi gir alle elever et gdt læringsutbytte i et trygt læringsmiljø Prgrammrådet er i dag rganisert i fire virksmheter; Btne, Ekeberg g Kleiverud barneskler, samt Gjøklep ungdmsskle. Vksenpplæringen ligger under Gjøklep ungdmsskle. Høsten 2015 er det felles pedaggisk-psyklgisk tjeneste fr Andebu, Hlmestrand, Hf g Re sm er lkalisert i Re Mål fr prgrammrådet Hlmestrandssklen har felles standarder fr læringsledelse g vurdering. Alle elever pplever et trygt g gdt læringsmiljø. Elevene får tilpasset pplæring, g det er fkus på tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter. Lærere har fkus på elevenes mestring g har psitive frventninger til elevenes læringsutvikling. Resultatene på nasjnale prøver skal ligge på landsgjennmsnittet eller ver 11.2 Utfrdringer IKT Nylig utarbeidet analyserapprt fr Hlmestrandssklen peker på spesielt tre fremtidige satsingsmråder; den aktive g innvative læreren, elever sm får utnyttet sine evner fullt ut, samt like muligheter fr alle elever. Satsingsmrådene er valgt ut fr å sikre at elevene i Hlmestrandssklen skal nå læreplanens kmpetansemål fr digitale ferdigheter etter 4., 7. g 10. årstrinn. Fr at sklene skal kunne ivareta læreplanens krav m digitale ferdigheter, g fr å kunne gjennmføre nasjnale prøver, kartlegging g eksamen, må det fretas en kntinuerlig ppgradering g utskifting av IKT-utstyr. I kmmende øknmiplanperide er det tatt hensyn til utskifting av IKT-utstyr på sklene. Dette ligger innbakt i investeringsprsjektet sm heter «ppfølging av IKT-plan». S i d e

55 Elever med spesielle behv Sklene har en utfrdring i frhld til at andelen elever med sammensatte vansker er økende, selv m mfanget av spesialundervisning har gått ne ned siden Innenfr dagens struktur g øknmi er det utfrdrende å gi denne elevgruppen et gdt nk tilbud. Det frventes økning i behvet fr særskilt nrskpplæring fr fremmedspråklige elever. Sklene har varierende frutsetninger fr å møte denne utfrdringen, både når det gjelder kmpetanse g rammer Nye kmpetansekrav En innskjerping i Opplæringslven fra 1. august 2015 sier at lærere på barnetrinnet må ha 30 studiepeng fr å kunne undervise i fagene nrsk, samisk, nrsk tegnspråk, engelsk g matematikk. Kmmunen skal lage en langsiktig kmpetansehevingsplan sm blant annet skal imøtekmme dette kravet. S i d e

56 11.3 Øknmiske rammer fr prgrammrådet Skler Tall i 1000 kr Skler felles Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Btne skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Ekeberg skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gjøklep ungdmsskle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter PPT Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Prgrammråde Skler Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Nøkkeltall fr prgrammrådet Når det gjelder utgifter per elev ligger Hlmestrand i 2014 mtrent på nivå med gjennmsnittet i Vestfld, g heller ikke så langt under gjennmsnittet i sammenlignbare kmmuner. Sammenlignet med landet bruker Hlmestrand knapt krner mindre per elev. S i d e

57 Krrigerte brutt driftsutgifter til grunnsklesektr, per elev, knsern Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 Et annet viktig nøkkeltall er gruppestørrelse. Definisjnen på dette nøkkeltallet er ppgitt slik: Indikatren viser beregnet gjennmsnittlig gruppestørrelse ved å se på frhldet elevtimer/lærertimer. Også kalt gruppestørrelse 1: (Elevtimer) / (Lærertimer minus mrsmål g finsk). 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Hlmestrand 2012 Gjennmsnittlig gruppestørrelse Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet årstrinn 14,9 14,4 14,4 13,9 13,8 13, årstrinn 14,2 14,9 14,5 13,8 13,2 13, årstrinn 17,2 14,8 15,0 14,9 15,1 14,4 Gruppestørrelsen i Hlmestrand er ne høyere i alle aldersgrupper sammenlignet med de andre kmmune-gjennmsnittene, men det er ikke betydelige frskjeller. S i d e

58 12 Barnehager Prgrammrådet mfatter: Drift av 4 kmmunale barnehager rganisert i 3 virksmheter Tilsyn med 4 kmmunale g 9 private barnehager Frvaltning av kmmunalt driftstilskudd til private barnehager Tildeling av tilskudd til tiltak fr minritetsspråklige førsklebarn Saksbehandling pedaggiske hjelpetiltak 12.1 Mål fr prgrammrådet Hlmestrand kmmune har nk barnehageplasser til å møte frventet beflkningsvekst. Barnehagene i Hlmestrand skaper et gdt læringsmiljø sm fremmer språk, gde ssiale ferdigheter g mtivasjn til videre læring. Alle ansatte i barnehagene har høy kmpetanse g bruker den aktivt i arbeidet med barna Utfrdringer Antall barnehageplasser De viktigste utfrdringene er knyttet til dimensjnering av nye plasser fr å innfri lvfestet rett til plass. Antatt økt beflkningsvekst, kapasitet g fleksibilitet i kmmunens barnehager innvirker på utvikling av nye barnehageplasser Redusert freldrebetaling g gratis kjernetid. Fra 1. mai 2015 innførte staten en rdning sm sikrer at ingen hushldninger skal betale mer enn 6 pst av inntekten fr en barnehageplass. Fra august samme år ble «Gratis kjernetid» 20 timer per uke innført fr 4- g 5-åringer. Ordningene er søknadsbaserte g mfatter både kmmunale g private barnehager. Ca. 50 barn i kmmunale barnehager benytter nevnte reduksjnsrdninger. I private barnehager er antallet ca Barnehagestruktur Det er et mål å utvikle en barnehagestruktur med stre enheter i hver av sklenes pptaksmråder, sm drifter effektivt, er fleksible g har sterke fagmiljøer. Det freligger plitisk vedtak m bygging av nye 4-6-avdelings mderne g fleksible barnehager i Ekeberg g Btne skles pptaksmråder. Dette er nødvendig fr å kunne møte fremtidig beflkningsvekst. S i d e

59 Infrmasjn g kmmunikasjn Det er et ønske m å utvikle en felles infrmasjns- g kmmunikasjnsstrategi fr barnehagemrådet. Dette handler i str grad m å definere hvilke kmmunikasjnskanaler sm skal/kan benyttes g hvrdan disse kan driftes effektivt. Målet er å finne en felles plattfrm fr intern g ekstern kmmunikasjn med følgende målgrupper: Innbyggere g den enkelte bruker Egen rganisasjn Nyinnflyttede Ptensielle jbbsøkere Flkevalgte Interesserganisasjner Næringsliv Presse/media Kmpetansestrategi «Framtidens barnehage» Det er innført ny kmpetanseplan sm bygger på departementets kmpetansestrategi fr «Framtidens barnehage » jf. utvalgssak 013/15 i utvalg OPOM. Barnehagene samarbeider med sklene m SmART (styrkebaserte arbeidsmetder) g det er etablert et frpliktende samarbeid m vergang fra barnehage til skle. I tillegg igangsettes samarbeid mellm barnehage g skle m fagplaner i sentrale fag sm nrsk g realfag. Det er ansatt et halvt årsverk fr generell styrking av fagutvikling fr de private g de kmmunale barnehagene. Ressursen skal være pådriver i kmpetansestrategiarbeidet fr barnehagene sm helhet i Hlmestrand. Satsningsmråder fr kmpetanseheving i Hlmestrandsbarnehagene i 2015 er «Pedaggisk ledelse g barnehagen sm lærende rganisasjn», «Smart ppvekst» g «Barn sm bekymrer». Kmpetanseheving gis i frm av kurs, faglige nettverk fr ulike yrkesgrupper g medvirkende arbeids- g læringsmetder. Det utarbeides årlige kmpetansehevingsplaner fr Hlmestrandsbarnehagene med bakgrunn i kmmunens kmpetansestrategi «Framtidens barnehage » SAMBUH (Samhandlende tjenester fr barn g unge i Hlmestrand) Barnehagene deltar i et tverrfaglig samarbeidsprsjekt «Barn sm bekymrer» g et satsningsmråde er kmpetanseheving g implementering av dette. Samarbeidet har ført til revidering g implementering av nye SAMBUH Minritetsspråklige førsklebarn Kmmunen mttar hvert år øremerkede midler til tilskudd fr å bedre språkfrståelsen til minritetsspråklige førsklebarn. Antall minritetsspråklige førsklebarn har de siste årene vært ca. 50. Det antas at barnetallet vil øke de nærmeste årene i frbindelse med bsetting av nye flyktninger. Tilskuddet er rettighetsbasert g avhenger av at minritetsspråklige barn årlig er S i d e

60 innmeldt i kmmunenes rapprteringsprgram BASIL. Barnehagene mttar tilskudd etter søknad utfra behv barnehagen har fr ekstra ressurser fr å tilrettelegging fr språkstimulering av barn med minritetsspråklig bakgrunn Barn med spesielle behv Det har de siste årene vært et økende behv fr hjelp til barn med spesialpedaggiske utfrdringer. Antall barn med rett til spesialpedaggisk hjelp i barnehager har gså vært økende. I dag har 2,7 pst av barn i Hlmestrandsbarnehagene vedtak m spesialpedaggisk hjelp i barnehage. Dette samsvarer med tall fra Utdanningsdirektratet ver antall barn på landsbasis sm mttar spesialpedaggisk hjelp. Det gis i dag spesialpedaggisk hjelp i varierende grad til barn i sju frskjellige barnehager i Hlmestrand. Hjelpen gis av t spesialpedagger g annet pedaggisk persnale g assistenter tilknyttet den enkelte barnehage. Dette innebærer at spesialpedaggene bruker mye tid til reise g frflytning mellm barnehager. Kmmunen har i dag ikke nk spesialpedaggiske ressurser fr å møte behvet m spesialpedaggisk hjelp til førsklebarn. Fr å kunne rganisere den spesialpedaggiske hjelpen mer effektivt g samtidig ivareta det frebyggende g veiledende perspektivet, anbefales det i samarbeid med freldre, frtrinnsvis å tilby spesialpedaggiskhjelp i 3 kmmunale ressursbarnehager tilknyttet sklenes pptaksmråder. Fr å ha en spesialpedagg tilknyttet hver ressursbarnehage, kreves en utvidelse av ressursene tilsvarende et årsverk. Det vil frtsatt arbeides kntinuerlig i barnehagene fr å styrke det allmennpedaggiske systemarbeidet, fr m mulig å redusere antall enkeltvedtak m spesialpedaggisk hjelp i barnehagene. Barn med behv fr spesialpedaggisk hjelp har fte utfrdringer med språk g ssialt samspill. Fr å frebygge enkeltvedtak m spesialpedaggisk hjelp vil veiledning g kmpetanseheving innenfr nevnte mråder bli priritert. Kmmunens spesialpedagger i samarbeid med PPT, fagleder, virksmhetsledere g pedaggiske ledere er viktige bidragsytere her Ny finansieringsrdning av private barnehager Fra beregner kmmunen tilskudd til private barnehager basert på kmmunens t år gamle regnskap, kmpensert fr årlig deflatr. Denne mdellen videreføres i ny finansieringsrdning sm trer i kraft fra Det betyr at det er kmmunens utgifter i egne kmmunale barnehager t år før tilskuddsåret sm er beregningsgrunnlaget fr driftstilskuddet til de private barnehagene. Nytt fra 2016 er at kmmunens pensjnsutgifter ikke skal være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfr skal kmmunen legge på et sjablngmessig påslag på 13 pst av brutt lønnsutgifter i kmmunens egne rdinære barnehager. Kmmunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Disse er i skrivende stund ikke kjent. S i d e

61 12.3 Øknmiske rammer fr prgrammrådet Barnehager Tall i 1000 kr Knutseskgen/Gausetangen barnehager Regnskap Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gullhaug barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Felles barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Prgrammråde Barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Nøkkeltall fr prgrammrådet Grafen nedenfr viser andel barn med barnehageplass i aldersgruppene 0 år (ikke rett til plass), 1-2 år g 3-5 år. Hlmestrand har nå en høyere dekningsgrad enn sammenligningskmmunene når det gjelder aldersgruppen 1-5 år, sm er de aldersgruppene sm har krav på plass. Når det gjelder 0-åringene har Hlmestrand en ne lavere dekning enn de andre kmmunene. S i d e

62 Dekningsgrad barnehage 120,0 100,0 80,0 97,7 98,6 98,9 95,8 96,8 96,6 76,2 78,5 82,3 78,9 79,0 80,1 60,0 40,0 20,0 0,0 0,0 2,2 0,9 3,8 3,4 3,6 Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet 2014 Andel barn 0 år med barnehageplass i frhld til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i frhld til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i frhld til innbyggere 3-5 år Når det gjelder nett driftsutgifter per innbygger 1-5 år viser denne at Hlmestrand har en økning i utgifter per barn på ver 7 pst fra 2013 til 2014, men Hlmestrand ligger likevel merkbart lavere enn de andre kmmunegjennmsnittene. Nett driftsutgifter per innbygger 1-5 år i krner, barnehager Hlmestrand 2012 Hlmestrand 2013 Hlmestrand 2014 Vestfld 2014 EKG Landet Kleiverud barnehage Kleiverud barnehage har fått et mderne, fleksibelt g funksjnelt bygg. Barnehagen kan øke med ca. 18 plasser ved behv. Etter sammenslåing av Gdaker g Kleiverud barnehage fra har barnehagen jbbet med å etablere en ny rganisasjn. Fkuset i 2016 vil være å frankre visjn g bygge en pedaggisk plattfrm. Satsningsmrådene er SmART g barns språkutvikling. S i d e

63 Kleiverud barnehage er partnerbarnehage med Høysklen i Buskerud g Vestfld. Kleiverud barnehage har gså tett samarbeid med NAV g videregående skle i Hlmestrand, g det er derfr både praksiselever g studenter tilknyttet barnehagen Gullhaug barnehage Gullhaug barnehage er fra g med høsten 2015 utvidet med en avdeling g har i dag fire avdelinger. Lederressursen er utvidet med et halvt årsverk. Barnehagen har nå et pphldsareal g en pedaggnrm sm tilsier at det ved neste barnehagepptak, eller ved behv kan ta imt fire barn til under 3 år, g seks barn ver 3 år. Gullhaug barnehage har samarbeidsavtale med Høgsklen i Buskerud g Vestfld, ne sm betyr at barnehagen tar imt g veileder barnehagelærerstudenter i praksis. Barnehagen er gså lærlingbedrift g har per i dag t lærlinger. Barnehagen jbber aktivt med kmmunens kmpetanseplan, lederutvikling g rganisasjnsutvikling. Da barnehagen er i en fase med mrganisering vil det fremver være et ekstra fkus på arbeid med visjn, verdier, identitet g mdømme. Arbeidet med å bygge en ny fleksibel kmmunal barnehage er i startfasen g det arbeides nå med å finne egnet tmt g regulering av denne. I påvente av bygging av ny fleksibel 6-avdelings barnehage, har t avdelinger flyttet til midlertidige lkaler (paviljnger), mens t avdelinger frtsatt hlder til i den gamle barnehagen. Fremtidige utfrdringer knyttet til eiendm vil være kstnader knyttet tilbehvet fr ppgradering/vedlikehld av gammel g midlertidig bygningsmasse Knutseskgen g Gausetangen barnehage Gausetangen barnehage har fra 1. januar 2013 vært lkalisert i midlertidige paviljnger ved Knutseskgen barnehage. Barnehagene har per i dag til sammen fire avdelinger. Arbeidet med å bygge en ny fleksibel fireavdelings kmmunal barnehage i Nærskildsgate er i gang, g den nye barnehagen vil etter planen stå ferdig til barnehagestart Det er nedsatt en arbeidsgruppe, hvr gså ansatte fra Backers barnehage er med. Det er enighet mellm Hlmestrand kmmune g styret i Backers, at det gjennmføres en virksmhetsverdragelse. Fr å ivareta g følge pp tilstandsrapprter av gamle Knutseskgen barnehage, vil nåværende paviljng bli utvidet, g det gamle bygget revet. Dette vil bli gjrt i påvente av nærmere avklaringer av fremtidige byggeplaner i Ekeberg-mrådet ppe på fjellet. Virksmhet Knutseskgen/Gausetangen har lang erfaring med, g gd kunnskap m familier fra ulike kulturer. Barnehagen benytter bilder, symbler g knkreter i kmmunikasjnen med barna g de fresatte. Satsningsmrådene våre er lek g vennskap, samt krpp, bevegelse g helse. Barnehagene ligger fltt til ved Bassengparken sm benyttes sm turmål flere ganger i uka. S i d e

64 Virksmheten har tett samarbeid med Nav g Gjøklep ungdmsskle g har kntinuerlig utplasseringer til arbeids- g språktrening Persnale g barn i kmmunale barnehager Stillinger g årsverk STILLINGBETEGNESLSE KLEIVERUD KNUTSESKOGEN GAUSETANGEN GULLHAUG Virksmhetsleder 1,0 0,5 0,5 1,0 Fagleder 0,5 Pedaggisk leder 6,0 2,0 2 4,0 Barnehagelærer 3,0 1,0 1 2,0 Fagarbeider 5,0 2,0 1,6 3,5 Assistent 7,0 1,0 3,4 2,5 Lærling 1,0 1,0 2 SUM ÅRSVERK 23,5 7,5 8,5 15 Antall barn KLEIVERUD KNUTSESKOGEN GAUSETANGEN GULLHAUG Barn ver 3 år Barn under 3 år SUM BARN SUM PLASSER S i d e

65 13 Helse, ssial g msrg Prgrammrådet mfatter følgende virksmheter: NAV Hlmestrand Helse g ppvekst Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet Hlmestrand B- g behandlingssenter Mestring g utvikling gjennm gde tjenester. Dette ppnås ved medvirkning, samhandling på tvers g bevisste pririteringer Mål fr prgrammrådet HSO har tjenester av gd kvalitet med fkus på frebygging g tidlig intervensjn. Brukerne har medvirkning på eget tjenestetilbud g pplever tilfredshet. HSO har ppdaterte tjenestebeskrivelser HSO behlder g rekrutterer dyktige g kmpetente medarbeidere sm trives i jbben HSO samhandler m bevisste pririteringer g har gd øknmistyring 13.2 Utfrdringer Presset på de frebyggende tjenestene er strt. Frhld sm bidrar til det økte presset er bl.a. nye retningslinjer fr barselmsrgen, nye vaksiner i skle g helsestasjn g ppfølging av nye nasjnale retningslinjer fr frebygging, utredning g behandling av vervekt g fedme hs barn g unge. Arbeidet med dette er svært ressurskrevende g går på bekstning av annet ppfølgingsarbeid. Kmmunen får stadig ansvar fr flere yngre brukere med mfattende behv fr helse-, ssial-, g msrgstjenester. Dette gjenspeiler sklenes utfrdring i frhld til at andelen elever med helt spesielle behv er økende (Jf. kap.11). I Hlmestrand kmmune ser det flere g flere ungdmmer med behv fr støtte til å mestre egen tilværelse. Det er dermed behv fr at samrdnede ppfølgingstjenester settes inn i sårbare verganger fr de sm trenger det. Fremtidig behv fr b g tjenestetilbud til unge brukere med nedsatt funksjnshemmede må gså utredes g planlegges. Kartlegginger viser behv fr at kmmunen må bistå til etablering av ulike bligtilbud fr denne gruppen til neste år g i årene sm kmmer. Hlmestrand kmmune er anmdet m å bsette 29 flyktninger i 2016 hvrav 4 er enslige barn g unge. Fr 2017 anmdes kmmunen å bsette 29 flyktninger hvrav 4 er enslige barn g unge. Fr 2018 g 2019 blir kmmunen bedt m å bsette 26 flyktninger per år hvrav 4 er enslige barn g unge. Dette er Rådmannens innstilling. Det er vanskelig å si hvilke knsekvenser dette vil få fr våre tjenester, men det vil bli et økt behv fr helsetjenester, barnehageplasser, vksenpplæring S i d e