OVERORDNET ØKONOMISK ANALYSE SANDE, HOF OG HOLMESTRAND

Transkript

1 OVERORDNET ØKONOMISK ANALYSE SANDE, HOF OG HOLMESTRAND MARS 2017

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bestillingen Sammendrag Overrdnede nøkkeltall regnskap Hvedtrekk ved den enkelte kmmune Gevinstrealisering Øknmisk risik Driftsinntekter g utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Renter g avdrag Gjeld Lånegjeld Lånegjeld sm belaster kmmunens budsjett Lånegjeld i % av driftsinntekter Pensjn Bakgrunn fr pensjnsberegning Premieavvik Fnd Dispsisjnsfnd i % av driftsinntekter Likviditet Brutt g nett driftsresultat Brutt driftsresultat Nett driftsresultat Nett driftsresultat krrigert fr eiendmsskatt Resultat på sektrer Avvik fra budsjett Investeringer Investeringer Egenfinansiering av ttale anleggsmidler Gevinstrealisering Ordliste g definisjner S i d e

3 14.1 Begrep fra hvedversikten Ulike typer fnd Nøkkeltall Øvrige begrep S i d e

4 1 INNLEDNING Denne rapprten er utarbeidet i et samarbeid mellm øknmiavdelingene i Hf, Hlmestrand g Sande kmmuner, på ppdrag fra prsjektleder Hans Erik Utne. Det er søkt å gi en bjektiv gjennmgang av den øknmiske nå-situasjnen i de tre kmmunene, samt vise versikter der de tre kmmunene er sammenslått. Oversiktene g analysen er, sm tittelen tilsier, på verrdnet nivå. Tallene er basert på (urevidert) regnskap fr 2016 eventuelt gså med en sammenligning med tidligere år. Det er i liten grad vist prgnser, med unntak av å vise gjeldsutviklingen sm er vedtatt i de enkelte øknmiplanene fr periden Rapprten er utarbeidet i løpet av en 3-ukers peride i tidsrmmet 20. februar 10. mars Engangsmidler til kmmunesammenslåing Hlmestrand har str effekt av engangsmidlene på 26 mill. krner sm er inkludert i det ffisielle regnskapet fr Til det frmålet denne rapprten skal brukes til er det mest hensiktsmessig at disse midlene trekkes ut. Alle tall fr Hlmestrand er derfr uten effekten av engangsmidlene, med mindre ne annet er spesifikt ppgitt. Nøkkeltall i periden Øknmiplanene i de tre kmmunene er ikke utarbeidet etter sammenlignbare prinsipper. Sande har i str grad lagt inn inntekts- g utgiftsøkning i alle fire år, mens Hlmestrand g Hf har tatt høyde fr inntekts- g utgiftsøkning i 2017, men ikke lagt inn videre økninger i årene , når det gjelder pris- g lønnsvekst. Alle kmmunene har imidlertid lagt inn realøkninger i alle fire år. Med realøkninger menes fr eksempel endring i antall barnehageplasser, økning i renter g avdrag på lån knyttet til investeringsprgrammet sv. Den ne ulike budsjetteringsmåten gjør at en del tall i årene ikke er sammenlignbare kmmunene imellm. Dette gjelder fr eksempel nøkkeltall sm tar utgangspunkt i en budsjettstørrelse i prsent av driftsinntekter. Fr å gjøre tallene mer sammenlignbare er det i denne rapprten lagt inn virkning av beflkningsendring i Hlmestrand i årene Endringen i Hf er så pass liten at det får bare marginale påvirkninger på tallene. Det gjøres derfr ikke tilsvarende krrigeringer i Hf sine tall. 4 S i d e

5 2 BESTILLINGEN NY kmmune Hf Sande Hlmestrand Prsjektleder INTERNT NOTAT Fra: Hans Erik Utne, prsjektleder Ny kmmune Til: Øknmisjefer Hf, Sande, Hlmestrand. Dat: GJELDER: OVERORDNET ØKONOMISK ANALYSE 3K Det er ønskelig å raskt få på plass en versikt ver den øknmiske nåsituasjnen g planlagt situasjn i de tre kmmunene Hf, Hlmestrand g Sande. Kmmunalsjef fr øknmi i Hlmestrand får ansvaret fr å krdinere dette arbeidet, der det frutsettes at øknmisjefene i alle kmmunene bidrar inn i gruppen på like vilkår. Gruppen kan gså knytte til seg andre i de respektive kmmunene g/eller ekstern bistand, dersm dette er hensiktsmessig. Hva skal analysen mfatte 1. Det skal gis en versikt ver de løpende driftsinntektene g utgiftene på hvedgrupper, herunder frie inntekter 2. Det skal gis en versikt ver finansielle inntekter g utgifter, herunder vurdering av risik knyttet til disse 3. Det skal gis en versikt ver gjeldssituasjnen i kmmunene, herunder en vurdering av utviklingen i denne de neste 4 årene 4. Det skal i tillegg gis en vurdering av akkumulert premieavvik («pensjnsgjeld») i balansen, g utvikling i denne de neste 4 år 5. Det skal gis en versikt ver fnd, dette innebærer: - Frie dispsisjnsfnd - Bundne driftsfnd - Ubundne investeringsfnd - Bundne investeringsfnd - Finansplasseringer - Premiefnd hs pensjnsleverandør (KLP) 6. Vurdering av likviditetssituasjnen i de tre kmmunene 7. Nett driftsresultat g krrigert (reelt) nett driftsresultat skal vises fr de 4 siste år, g det skal gis en vurdering i utviklingen av denne i de neste 4 år (øknmiplanperiden). Det skal gså gis en versikt ver nett driftsresultat uten effekten av eiendmsskatt. 8. Følgende nøkkeltall bør presenteres (nen av disse er gså mfattet av punktene 1-7): Nett driftsresultat i % av driftsinntekter Krrigert nett driftsresultat i % av driftsinntekter Brutt driftsresultat i % av driftsinntekter Lønn i % av driftsinntekter Renter g avdrag i % av driftsinntekter Egenfinansiering av ttale anleggsmidler Lånefinansiering av årets investeringer Lånegjeld i % av driftsinntekter Dispsisjnsfnd i % av driftsinntekter Avvik fra budsjett Arbeidskapital i % av driftsinntektene 5 S i d e

6 Risikvurdering Dersm tiden tillater det så er det ønskelig med en vurdering av risikbildet pr sett pp mt frventet gevinstrealisering i ny kmmune. Hva skal analysen ikke mfatte 1. Vurdering av de enkelte kmmunenes utgiftsnivå, effektivitet, priritering (f.eks. kstraanalyser) 2. Vurdering av bygningsmassens kvalitet g vedlikehldsbehv (fremtidig investeringsbehv utver det sm er vedtatt i de respektive øknmiplaner sm gir investeringsbehv) 3. Vurdering av antall ansatte/årsverk, rganisering, lønnsnivå m.m. Hva skal analysen benyttes til 1. Analysen skal gi ledere g plitikere i 3 K en felles frståelse av den øknmiske situasjn ut fra vedtatte øknmiplaner. 2. Rapprten skal presenteres på 3K plitisk seminar 17. g 18.mars Kunne ffentliggjøres sm en del av den fremtidige kmmunens NÅ-situasjn. Ledelse g ressurser Arbeidet ledes av kmmunalsjef Janne V. Melgaard. Hun har fullmakter til å bestille eksterne ressurser til å bistå i leveransen. Prsjektleder er tilgjengelig fr gruppen etter behv. Frist fr leveransen Leveransen skal presenteres fr rådmenn/pl i 3K mandag 13.mars kl Det bør da freligge en krt versjn sm er kmmuniserbar til plitikere g innbyggere. Generelt Dersm behv så blir jeg gjerne med på et ppstartsmøte dersm behv. Lykke til! Mvh Hans Erik Utne Prsjektleder Ny kmmune 6 S i d e

7 3 SAMMENDRAG Det gis i dette kapittelet et sammendrag av den øknmiske nå-situasjnen. Fr detaljer g ytterligere frklaringer g analyser vises det til senere kapitler. Sammendraget er ment å gi en rask versikt ver de mest verrdnede nøkkeltallene g knklusjnene uten at det er nødvendig å lese hele rapprten. 3.1 Overrdnede nøkkeltall regnskap 2016 Nøkkeltall regnskap 2016 Hlmestrand Hf Sande Nett driftsresultat i % av driftsinntekter 6,7 % 1,4 % 4,8 % Brutt driftsresultat i % av driftsinntekter 5,8 % 0,2 % 3,8 % Lønn i % av driftsinntekter inkl ssiale kstnader 56,3 % 56,2 % 55,7 % Renter g avdrag i % av driftsinntekter 4,9 % 2,0 % 5,2 % Egenfinansiering av ttale anleggsmidler 6,5 % 15,9 % 21,9 % Lånefinansiering av årets investeringer 54,8 % 60,9 % 65,6 % Lånegjeld i % av driftsinntekter 92,3 % 39,6 % 93,9 % Dispsisjnsfnd i % av driftsinntekter 22,3 % 4,2 % 7,7 % Nøkkeltallene i tabellen kmmenteres ikke i dette kapittelet, men de fleste nøkkeltallene er nærmere mtalt g analysert i senere kapitler. 3.2 Hvedtrekk ved den enkelte kmmune På et helt verrdnet nivå kan de enkelte kmmunene ppsummeres slik det fremkmmer nedenfr. Det er selvsagt mange frhld g detaljer sm nyanserer bildet. Det er likevel nen hvedtrekk. Det sm er felles fr alle tre kmmunene er at skatteinntektene, g dermed krrigerte frie inntekter, er lave. Øvrige hvedtrekk gjennmgås nedenfr Hlmestrand kmmune Det sm først g fremst kjennetegner Hlmestrand sin øknmi er: Relativt høy lånegjeld men mye dekkes av eksterne parter. Ekspansivt investeringsprgram vedtatt i kmmende planperide. Høy, men kalkulert, risik knyttet til renteppgang (all lånegjeld i flytende rente). Høy pensjnsgjeld (akkumulert premieavvik). Mye midler i dispsisjnsfnd. Mye midler i investeringsfnd (finansplasseringer). En del midler i premiefnd (benyttes til å «nulle ut» nye premieavvik). Selv m kmmunen har høy lånegjeld g pensjnsgjeld, har kmmunen så pass stre fnd at dette ikke anses sm et strt prblem. Virksmhetene har gd øknmistyring, g 7 S i d e

8 pensjnsgjelden dekkes av løpende driftsbudsjett. Med dagens amrtisering vil kmmunen være kvitt pensjnsgjelden m 5-6 år. Hlmestrand har til trss fr lave inntekter g høy gjeld, et greit øknmisk handlingsrm på grunn av fndene. Størst risik fr Hlmestrand er knyttet til renteppgang g fr høy investeringstakt. Når det gjelder flytende rente på lån er dette en bevisst strategi sm har spart kmmunen fr flere milliner krner årlig, siden renten i flere år har ligget på et histrisk lavt nivå. Dersm renten på gjeld verstiger avkastning på finansplasseringer kan fndene løses inn g benyttes til ekstrardinær nedbetaling av gjeld Hf kmmune Det sm først g fremst kjennetegner Hf sin øknmi er: Lav lånegjeld. Minimale investeringer vedtatt i kmmende planperide. Lavere risik knyttet til renteppgang enn Hlmestrand. Høy pensjnsgjeld. Lite midler i dispsisjnsfnd. Lite midler i investeringsfnd (ingen finansplasseringer). Ingen midler i premiefnd. Selv m Hf med disse kjennetrekkene har en anstrengt øknmi, vil det ikke være et strt prblem fr den nye kmmunen. Hf sin øknmi er så pass liten at den strt sett vil bli absrbert av Hlmestrand g Sande sin sammenlagte øknmi. Størst risik i Hf er knyttet til at det løpende driftsnivået er fr høyt Sande kmmune Det sm først g fremst kjennetegner Sande sin øknmi er: Relativt høy gjeld, dg ne lavere per innbygger enn Hlmestrand sitt nivå. Ekspansivt investeringsprgram vedtatt i kmmende planperide. Lavere risik knyttet til renteppgang enn Hlmestrand. Lav pensjnsgjeld (akkumulert premieavvik) på grunn av 1-års amrtisering. Lite midler i dispsisjnsfnd. Lite midler i investeringsfnd (ingen finansplasseringer). Ingen midler i premiefnd. Freliggende analyse støtter pp m gjennmgangen Fylkesmannen i Vestfld hadde høsten 2016, der det ble påpekt at Sande er helt avhengig av eiendmsskatten. Sande er i en situasjn der de løpende inntektene (uten eiendmsskatten) ikke dekker de løpende utgiftene videre i planperiden. Spesielt er finansutgiftene ufrhldsmessig høye, i en situasjn der kmmunen ikke har midler på fnd. Dette gjør at det knytter seg str risik både til renteppgang g ekstrardinære utgifter. 8 S i d e

9 Det er gså risik knyttet til pensjnsutgiftene ved at 1-års amrtisering kan føre til stre fluktuasjner fra år til år når det gjelder premieavvik. Det er likevel psitivt med ett års avskrivning ved at det ikke pparbeides pensjnsgjeld i balansen. Størst risik i Sande er knyttet til at det løpende driftsnivået g et ekspansivt investeringsbudsjett ikke er realistisk å finansiere uten eiendmsskatten. 3.3 Gevinstrealisering Alle kmmunene har lagt inn effektiviseringer i budsjettene fr planperiden. Disse innsparingene er sjablngmessige g er ikke knkretisert på sektrer, stillinger sv., med unntak av Hf, der innsparingen i str grad knytter seg til rådmannsstillingen. Den samlede innsparingen sm er vedtatt er så betydelig at man her kan mistenke at kmmunene har spart inn de samme midlene t ganger. Tabellen nedenfr viser innsparingene sm er vedtatt i planperiden, alle innsparinger per år er i frhld til budsjett Vedtatt innsparing Hlmestrand Hf Sande Sum De vedtatte innsparingene i 2017 g 2018 er så pass stre at det her haster med å kmme i gang med effektiviseringstiltak. 3.4 Øknmisk risik Utfrdringer fr «nye» Hlmestrand Den største utfrdringen fr Hlmestrand i årene frem til sammenslåing med Sande er å dekke inn brtfallet av eiendmsskatten på 10,5 mill. krner. Dette anses imidlertid ikke sm en vesentlig risik, da mye av inntektsbrtfallet anses å dekkes inn sm følge av kmmunesammenslåingen (Hf + Hlmestrand). Selv m det kan ta nen år å hente ut all gevinsten er behvet fr bruk av dispsisjnsfnd beskjeden (utver de 24 mill. krner sm skal benyttes til vedlikehldsetterslep i 2017). Tabellen er krrigert fr frventet beflkningsvekst på 1,5 pst årlig, samt at eiendmsskatten er tatt brt i 2017 (fra g med 2018 er den fjernet gså i vedtatt øknmiplan), g sm tallene viser kan det være behv fr å bruke dispsisjnsfnd i 2018 g 2019, mens det i 2020 igjen kan settes av til fnd. 9 S i d e

10 Budsjettert dr.res eks e-skatt, krr bef.endring Hlmestrand Hf Sum I 2017 dekkes underskuddet av bruk av fnd på 24 mill. krner, i tillegg til at eiendmsskatten frtsatt ligger inne med 10,5 mill. krner Utfrdringer fr Sande Den største utfrdringen i Sande er knyttet til eiendmsskatten. Tabellen viser budsjettert nett driftsresultat ekskl. eiendmsskatten i planperiden. Budsjettert dr.res eks e-skatt, krr bef.endring Sande I realiteten vil Sande dekke det meste av driftsunderskuddet i planperiden med eiendmsskatt. Det er i 2020 budsjettert med ver 25 mill. krner i inntekter fra eiendmsskatten. Men tallene viser den virkelige utfrdringen ved å fjerne denne inntekten. Tabellen viser gså at det kan bli en utfrdring fr Sande å bygge pp fndene sine slik det er tenkt. Den samlede utfrdringen fr den nye kmmunen fra 2020 vises i det neste kapittelet Utfrdringer fr ny kmmune fra 2020 Det er en str risik knyttet til den samlede budsjetteringen i planperiden. Sm rapprten mtaler er det et strt samlet budsjettert underskudd dersm eiendmsskatten trekkes ut. Samtidig er det budsjettert med til dels betydelige innsparinger. Begge disse frhldene innebærer behv fr å tilpasse utgiftssiden, enten ved å spare inn løpende driftsutgifter sm fr eksempel lønnsutgifter, eller ved å dempe investeringstakten drastisk. Dersm utgiftssiden ikke reduseres er eneste mulighet å dekke underskuddet ved bruk av dispsisjnsfnd. Tabellen nedenfr viser dette samlede innsparingsbehvet (i frhld til dagens drift). I 2017 er det litt spesielt da det er budsjettert med bruk av dispsisjnsfnd fr å dekke engangsutgifter, i størrelsesrden 24 mill. krner i Hlmestrand, mens i Sande skyldes det stre underskuddet økte finansutgifter g endring i pensjn. Budsjettet fr 2017 er derfr ikke så interessant i akkurat denne sammenhengen, men tallene viser at det gså i periden er behv fr stre innsparinger. Det er gså i denne versikten tatt høyde fr beflkningsvekst i Sande g Hlmestrand. Samlet effektiviseringsbehv Vedtatt innsparing Budsjettert negativt dr.res eks eiendmsskatt Sum effektiviseringsbehv S i d e

11 4 DRIFTSINNTEKTER OG UTGIFTER Brutt driftsinntekter- g utgifter i henhld til den grupperingen hvedversikten gir, inkluderer ikke finanstransaksjner, bruk av fnd (inkl. bruk av tidligere års verskudd) g avsetning til fnd, samt mtpst avskrivninger (inntektspstering). Avskrivningene er imidlertid med i driftsutgiftene. 4.1 Driftsinntekter Stre deler av kmmunenes inntekter kmmer gjennm inntektssystemet i det sm kalles frie inntekter. De frie inntektene består av skatteinntekter g rammetilskudd, g er innrettet slik at kmmuner med høye skatteinntekter må gi fra seg deler av dette, slik at kmmuner med lave skatteinntekter får kmpensert ne av avviket pp mt nasjnalt gjennmsnitt. Det er ikke full utjevning på skatteinntektene. I tillegg er det en del av de frie inntektene sm er knyttet pp mt utgiftsbehvet i beflkningen definert gjennm en rekke kriterier sm fr eksempel alderssammensetningen, dødelighet, barn 0-15 med enslige frsørgere, lavinntekt, uføre år m.m. Inntektssystemet er relativt kmplisert g vil ikke bli ytterligere gjennmgått i denne rapprten. Grafen viser prgnse på gjenstående frie inntekter i 2017, per innbygger, etter at innbyggernes behv er dekket. Gjenstående frie midler skal dekke de tjenester sm ikke inngår i inntektssystemet; kultur, tekniske tjenester, rente- g avdragsutgifter m.m. Årsaken til at Hf har så høye inntekter er småkmmunetilskuddet. GJENSTÅENDE FRIE INNTEKTER ETTER DEKKET UTG.BEHOV H O L M E S T R A N D S A N D E H O F L A N D E T B Æ R U M Øvrige inntekter kan ppsummeres i følgende grupper: Brukerbetalinger, salgs g leieinntekter Overføring fra stat, fylkeskmmuner g kmmuner Eventuelt eiendmsskatt 11 S i d e

12 Kakediagrammene nedenfr viser hvrdan inntektene er satt sammen i de tre kmmunene. HOLMESTRAND 2016 Eiendmsskatt 1 % Brukerbetalinger, salgsg leieinntekter 13 % Skatt på inntekt g frmue 34 % Overføring fra stat, fylkeskmm. g kmmuner 16 % Rammetilskudd 36 % Hf 2016 Skatt på inntekt g frmue 28 % Eiendmsskatt 0 % Brukerbetalinger, salgsg leieinntekter 9 % Overføring fra stat, fylkeskmm. g kmmuner 22 % Rammetilskudd 41 % 12 S i d e

13 Sande 2016 Skatt på inntekt g frmue 37 % Eiendmsskatt 3 % Brukerbetalinger, salgsg leieinntekter 11 % Overføring fra stat, fylkeskmm. g kmmuner 15 % Rammetilskudd 34 % Tallene viser at Sande har en høyere andel av inntektene fra skatt (37 pst) enn hva sm er tilfellet i Hf (28 pst) g Hlmestrand (34 pst). Sande har gså den største inntekten fra eiendmsskatt. Hf har ikke eiendmsskatt. Sande har en andel på 34 pst av inntektene fra rammetilskudd (inkl. skatteutjevning), mens Hlmestrand ligger på 36 pst g Hf har en andel på 41 pst, sm i str grad skyldes småkmmunetilskuddet. Grafen nedenfr viser det samme kakediagrammet fr kmmunene samlet. Dette blir imidlertid ikke helt nøyaktig, da den nye sammensetningen av blant annet beflkningen kan ha innvirkning på de samlede inntektene i ny kmmune. Sum 3K 2016 Eiendmsskatt 1 % Brukerbetalinger, salgsg leieinntekter 12 % Skatt på inntekt g frmue 34 % Overføring fra stat, fylkeskmm. g kmmuner 17 % Rammetilskudd 36 % 13 S i d e

14 Tabellen nedenfr viser inntektene fr den enkelte kmmune g samlet fr 3K. Inntekter 2016 Hlmestrand Hf Sande Sum 3K Brukerbetalinger, salgs- g leieinntekter Overføring fra stat, fylkeskm. g kmmuner Rammetilskudd Skatt på inntekt g frmue Eiendmsskatt Sum driftsinntekter Frie inntekter Frie inntekter består sm tidligere nevnt av skatteinntekter (ekskl. eiendmsskatt) g rammetilskudd. Rammetilskudd består på sin side igjen av inntektsutjevning (skatteinntekter) g utgiftsutjevning (behv i beflkningen). Tabellen viser i krner hvr mye den enkelte kmmune, g kmmunene samlet, fikk i frie inntekter i Frie inntekter 2016 Hlmestrand Hf Sande Sum 3K Skatt Rammetilskudd Sum Samlet hadde kmmunene nesten 1,2 mrd. krner i frie inntekter i Grafen nedenfr viser sammensetningen av de frie inntektene. Sande har den høyeste andelen skatteinntekter, mens Hf har en høy andel i rammetilskudd. Dette skyldes i str grad småkmmunetilskuddet. Alle kmmunene er relativt skattesvake kmmuner. I prsent av landsgjennmsnittet hadde Hlmestrand i fjr 86 pst, Hf hadde 80,5 pst, mens Sande hadde den høyeste skatteinngangen g hadde 92,7 pst av landsgjennmsnittet. Disse tallene inkluderer ikke eiendmsskatt. Skatteinngangen var i 2016 unrmalt høy. Det er ikke ventet at dette høye nivået vil frtsette i 2017 g årene fremver. Sande ligger vanligvis under 90 pst, g det er i øknmiplanen fr budsjettert med en skatteinngang på 89,4 pst av landsgjennmsnittet. Den nye kmmunen er ventet å ligge under 90 pst. 14 S i d e

15 SAMMENSETNING FRIE INNTEKTER % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 51% 59% 48% 49% 41% 52% Hlmestrand Hf Sande Rammetilskudd Skatt 4.2 Driftsutgifter Lønnsutgifter Lønnsutgiftene står fr en str del av kmmunenes driftsutgifter. I enkelte virksmheter står lønnsutgiftene fr ver 90 pst av de ttale utgiftene. På kmmunenivå står lønn fr ca. 2 / 3-deler av de ttale utgiftene. Fr Hlmestrand, Hf g Sande er lønnsandelen (inkl. ssiale utgifter) på henhldsvis 62 pst, 59 pst g 61 pst. At Hf ligger ne lavere, skyldes mest sannsynlig at kmmunen kjøper en del tjenester fra andre kmmuner (blant annet barnevern g plan g bygg). Utgiftene blir da flyttet fra lønnsutgifter til psten fr kjøp av tjenester fra andre kmmuner. Tabellene nedenfr viser de ttale lønnsutgiftene i 2016 (krrigert fr sykelønnsrefusjner). Lønnsutgifter 2016 i krner Hlmestrand Hf Sande Sum 3K Lønnsutgifter Ssiale utgifter Sykelønnsrefusjner Sum S i d e

16 Lønnsutgifter 2016 i pst av ttal Hlmestrand Hf Sande Sum 3K Lønnsutgifter 77 % 77 % 79 % 78 % Ssiale utgifter 23 % 23 % 21 % 22 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % Kmmunene har ulike utgifter til spesielt pensjn. Dersm en kmmune fr eksempel har mange ansatte sm går av med AFP eller sm blir uføre i relativt ung alder, fører dette til økte pensjnsutgifter. Ssiale utgifter i tabellen ver inkluderer gså årets premieavvik g amrtisering av tidligere års premieavvik. Dette kan variere mye fra kmmune til kmmune. Disse frhldene er sannsynligvis årsaken til at Sande ligger ne lavere på ssiale utgifter. 5 FINANS Finanstransaksjner er ikke med i nøkkeltallet brutt driftsresultat, men er inkludert i nett driftsresultat, sm er den viktigste indikatren fr å vise en kmmunes øknmiske stilling. Den største finansinntekten fr kmmuner sm har en del finansplasseringer er avkastning fra prteføljen. Dersm det er negativ avkastning (tap) fremkmmer dette sm finansutgift i regnskapet. Avkastningen føres månedlig, g det innebærer at gså i år der den ttale avkastningen har vært gd, kan det i enkeltmåneder være ført tap under finansutgiftene. De største finansutgiftene er sm regel renter g avdrag på gjeld. Grafen nedenfr viser nett finansutgifter (summen av finansinntektene g utgiftene). Hlmestrand er den kmmunen sm har høyest verdi på finansplasseringene. Hf har ikke finansplasseringer, mens Sande har ne. NETTO FINANSUTGIFTER I KRONER Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Hlmestrand Hf Sande Nett finansutgifter i krner vil naturlig nk henge sammen med kmmunestørrelse, men Hf ligger gså lavt m man krrigerer fr dette. Hf har i str grad brukt fndsmidler til å dekke investeringer, g har derfr betydelig lavere lånepptak enn Hlmestrand g Sande. 16 S i d e

17 Hlmestrand ligger lavere enn Sande på nett finansutgifter. Det skyldes ikke at Sande har høyere gjeld, men at Hlmestrand de siste årene har hatt gd avkastning på finansplasseringene, sm har redusert effekten av finansutgiftene. Grunnen til at nett finansutgifter i 2017 øker i Hlmestrand er sammensatt. Ne av grunnen er selvsagt at renter g avdrag øker sm følge av lånepptak, men det skyldes gså at finansavkastningen er frsiktig budsjettert. I årene er det regnskapstall sm ligger til grunn, mens i 2017 er det budsjettet sm ligger til grunn. 5.1 Renter g avdrag Renter g avdrag i prsent av driftsinntekter Dette nøkkeltallet viser summen av renter g avdrag knyttet til lån i prsent av brutt driftsinntekter. Penget med indikatren er å vise hvr str andel av driftsinntektene sm er bundet pp til tilbakebetaling av lån. Det er verdt å gjøre ppmerksm på at Sande (23,8 år) g Hf (26 år) har lavere gjennmsnittlig avdragstid enn Hlmestrand (35,2 år), ne sm fører til at nøkkeltallet ikke er helt sammenlignbart. RENTER OG AVDRAG I PST AV DRIFTSINNTEKTER 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Hlmestrand 5,92% 4,92% 4,93% 6,57% Hf 2,24% 2,25% 2,04% 1,90% Sande 5,30% 5,36% 5,24% 6,17% 17 S i d e

18 6 GJELD 6.1 Lånegjeld Tabellen viser lånegjelden til de tre kmmunene, faktiske tall/regnskap i periden , mens det vises budsjettall fr periden (siste øknmiplanperide). Gjelden defineres sm langsiktig gjeld krrigert fr pensjnsfrpliktelser, utlån g ubrukte lånemidler. Gjeld - tall i 1000 kr Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Hlmestrand Hf Sande Sum I summen fr gjeld i Sande inngår ikke hele finansieringen av nye frmålsbygg i sentrum, da deler av prsjektet ligger utenfr planperiden. Investeringer i nye skler g barnehager i Sande sentrum vil bidra til å øke gjelden i de neste årene. Freløpig estimat fr investeringene er ca. 445 mill. krner eks. mms (2017-kr). Dette beløpet er det knyttet str utsikkerhet til. Det er bevilget ttalt 12,9 mill. krner til frprsjektering g detaljregulering i Det er videre bevilget 100 mill. krner i 2019 g 200 mill. krner i 2020 til frmålsbygg i sentrum. Lånepptak fr resterende investeringer (ca. 145 mill. krner eks. mms) er ikke hensyntatt i planperiden. Dersm dette gså regnes med vil den samlede gjelda ved utgangen av gjeldende øknmiplanperide være ver 2 mrd. krner. Det er spesielt Hlmestrand g Sande sm både har høy gjeld nå, g sm har vedtatt en relativt str økning i årene fremver. Hf har relativ lav gjeld, ikke bare frdi kmmunen er mindre i størrelse, men gså per innbygger. Hf har siden salget av E-verket hatt en bevisst strategi m å benytte midlene til investeringer, i stedet fr å lånefinansiere disse. Sm en følge av det har Hf lite fndsmidler. Hlmestrand har hatt mtsatt strategi, der midlene er frvaltet i ulike prteføljer, mens investeringene i str grad er lånefinansiert. Sande har ingen finansplasseringer (utver likviditetsverskudd), g samtidig relativt høy gjeld. Sett i dette perspektivet har kanskje Sande den mest risikutsatte gjelden, i den frstand at det er lite fnd til å dekke eventuelle ekstrardinære utgifter, inntektsbrtfall eller en sterk renteppgang. Når det gjelder renteøkningsrisiken ser bildet ne annerledes ut. Hlmestrand har all gjeld i flytende rente. Dette har vært særdeles kstnadseffektivt de siste årene, men det er str risik fr betydelig utgiftsøkning dersm renter stiger. Sande har fastrente på ca. halvparten av gjelden i planperiden, g er dermed mindre utsatt fr eventuelle renteøkninger de neste 4 årene. Hf har ca. 60 pst av gjelda i flytende rente. Den gjennmsnittlige avdragstiden på Sandes gjeldsprtefølje er lavere enn i Hlmestrand. Dette medfører at Sande har en relativt sett høyere avdragsbelastning i regnskapet sett i frhld til Hlmestrand. Hlmestrand betaler ikke mer enn minimumsavdraget. 18 S i d e

19 Overrdnet øknmisk analyse Sande, Hf g Hlmestrand Mars Lånegjeld sm belaster kmmunens budsjett Kmmunene har i varierende grad lånegjeld sm ikke belaster kmmunens budsjett. Dette er gjeld der rente- g avdragsutgifter i sin helhet dekkes av eksterne parter, sm fr eksempel VARinvesteringer, startlån fra Husbanken, annen viderefrmidling av lån m.m. Dersm en krrigerer fr gjeld sm dekkes av eksterne, kan den reelle gjelden til enkeltkmmunene lettere sammenlignes. Grafen g tabellen nedenfr viser denne krrigerte lånegjelden ved utgangen av Lånegjeld sm belaster kmmunens budsjett R 2016 Hlmestrand Hf Sande All lånegjeld Husbank/startlån Videreutlån VAR (vann, avløp g renvasjn) Andre selvkstmråder Sum lån kmmune Pst sm dekkes av kmmunen 44,6 % 72,9 % 57,8 % Hlmestrand har tilsynelatende en høyere lånegjeld enn de andre kmmunene, men har i mye større grad gjeld sm dekkes av eksterne parter. Fr å få en reell sammenligning bør det krrigeres fr dette. Tabellen ver viser hva det er krrigert fr. Grafen nedenfr viser hvr mye reell lånegjeld kmmunene har per innbygger ved utgangen av LÅNEGJELD SOM BELASTES KOMMUNE, PER INNBYGGER 2016 H O L M E S T R A N D H O F S A N D E Hlmestrand g Sande har så å si identisk gjeldsbyrde per innbygger, mens Hf ligger på nesten det halve per innbygger. 6.3 Lånegjeld i % av driftsinntekter Ordinære renter g avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, g dette nøkkeltallet viser langsiktig gjeldsbelastning i frhld til disse, jfr. tabellen nedenfr. 19 S i d e

20 Lånegjeld i % av driftsinntekter Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Hlmestrand 86 % 99 % 92 % 119 % Hf 38 % 39 % 40 % 44 % Sande 89 % 91 % 94 % 98% Lånegjeld - finansprtefølje i % av driftsinnt. Hlmestrand 52 % 65 % 62 % Fndsmidlene gjennmgås i eget kapittel, men det er stre variasjner kmmunene imellm når det gjelder i hvilken grad man har egenkapitalreserver sm kan brukes til finansiering av fremtidige investeringer eller ekstrardinær nedbetaling av gjeld. Ved å ta med Hlmestrand sin finansprtefølje i beregningen ser man at gjeldsbelastningen er betydelig lavere. 7 PENSJON 7.1 Bakgrunn fr pensjnsberegning Fr å sikre frutsigbarhet g stabilitet la departementet i 2002 m regnskapsreglene fr kmmunesektren slik at det var den årlige pensjnskstnaden g ikke pensjnspremiene sm belastet kmmuneregnskapet. Til frskjell fra pensjnspremiene beregnes pensjnskstnader ut fra den gjennmsnittlige årlige lønnsvekst, den avkastning på pensjnsmidler sm nrmalt kan frventes et år sv. Differansen mellm innbetalt premie (utgiften) g pensjnskstnad, kalles «årets premieavvik». De siste årene har innbetalt premie vært høyere enn pensjnskstnaden g premieavviket blir dermed psitivt g inntektsført i regnskapet. Denne inntektsføringen gir ikke likviditetsmessig effekt, g kmmunens regnskap kan dermed vise et gdt resultat selv m kmmunen har dårlig likviditet. Premieavviket, sm inntektsføres i regnskapet har sin mtpst i balansen i frm av krtsiktig gjeld. Denne gjelden skal avskrives (amrtiseres) ver 7 år (10 år i årene , g 15 år inntil 2011), eventuelt avskrives ver 1 år. Dersm kmmunen ikke har 1-års amrtisering innebærer dette at 1 / 7 av premieavviket blir belastet regnskapet i påfølgende år. Siden 2002 har disse premieavvikene akkumulert seg pp til et betydelig beløp fr de fleste kmmuner sm har 7-års amrtisering Hvrdan er det i Hlmestrand, Hf g Sande? Hlmestrand g Hf, har i likhet med de fleste kmmuner, 7-års amrtisering. Sande har valgt å ha 1-års amrtisering. Krt frtalt betyr det at dersm Hlmestrand/Hf hadde et premieavvik på 7 mill. krner sm ble inntektsført i 2010, måtte dette utgiftsføres med 1 mill. krner årlig i årene Dersm Sande hadde et tilsvarende premieavvik på 7 mill. krner sm ble inntektsført i 2010, måtte dette utgiftsføres i sin helhet med 7 mill. krner i Sande «kvitter seg» med pensjnsgjelden hvert år, mens det i Hlmestrand g Hf har «hpet seg pp». De første premieavvikene er nå brte, g pensjnsgjelden vil reduseres i årene fremver. 20 S i d e

21 Hlmestrand har en del midler på premiefnd hs KLP, sm hvert år benyttes til å nulle ut premieavviket. Pensjnsgjelden vil gså på grunn av dette ikke lenger øke. Frdelen med 1-års amrtisering er innlysende; man pparbeider ikke pensjnsgjeld i balansen sm vil påvirke kmmunens driftsutgifter i mange år fremver. Ulempen er imidlertid at premieavviket kan være betydelig i enkelte år, -20 mill. krner er ikke uvanlig fr en kmmune på størrelse med Sande g Hlmestrand. Dette vil i så fall føre til et kunstig bra resultat i året premieavviket inntektsføres, med et påfølgende kunstig dårlig resultat året etter når det skal utgiftsføres. Sande har ikke hatt så stre premieavvik enda, mens Hlmestrand har tidligere hatt premieavvik på ver 20 mill. krner. Dersm kmmunen har 7-års amrtisering vil det sm sagt kunne bli bygget pp pensjnsgjeld i balansen sm skal utgiftsføres de neste 7 årene. Dette er ulempen med denne metden. Frdelen er at pensjnsutgiftene ikke «hpper g spretter» g man får en mer jevn nett utgift fra år til år. 7.2 Premieavvik 2016 Premieavvikene fr 2016 er i Hlmestrand g Sande lave, g er ikke lenger en inntekt i regnskapet, men en utgift. Dette innebærer at pensjnsgjelden i balansen bygges ned i stedet fr pp. Hlmestrand har i tillegg relativt høye amrtisering (avskrivning av pensjnsgjelden i balansen), sm dekkes i det løpende driftsregnskapet. Dersm denne utviklingen frtsetter vil pensjnsgjelden i Hlmestrand være tilnærmet 0 m 5-6 år, uten at det er brukt ne av dispsisjnsfnd fr å dekke denne. Sande har ingen ppsamlet pensjnsgjeld, sm følge av 1-års amrtisering. I Hf var det i 2016 en relativt str inntekt fra premieavvik, på nesten 5 mill. krner. Dette øker pensjnsgjelden. Amrtiseringen på 2,3 mill. krner, demper veksten til 2,6 mill. krner. Pensjnsgjelden i Hf er på 20,3 mill. krner + arbeidsgiveravgift. Pensjnsgjelden i Hlmestrand er på 68,5 mill. krner + arbeidsgiveravgift. Tabellen nedenfr viser premieavviket fr 2016, i tillegg til amrtiseringen av tidligere års premieavvik. Pensjn 2016 Hlmestrand Hf Sande Årets premieavvik Amrtisering Nett virkning FOND Kmmunene er budsjettstyrt g det er plitikerne sm fastsetter budsjettrammene fr de ulike kmmunale ansvarsmrådene. Administrasjnen har ansvar fr å anslå både inntekter g utgifter på en realistisk måte, g har ansvar fr at budsjettrammene hldes. 21 S i d e

22 Det ppstår nesten alltid utfrdringer i løpet av budsjettåret sm gir lavere inntekter/høyere utgifter enn frutsatt. Fr å kunne takle slike ufrutsette hendelser er det viktig at kmmunene har en viss reserve i frm av dispsisjnsfnd. Om dispsisjnsfndet skal være på 5, 10 eller 15 pst av driftsinntektene er gjenstand fr plitisk vurdering. J større dispsisjnsfnd, j større øknmisk handlingsrm har kmmunen. Men gså disse midlene må skaffes tilveie av de løpende inntektene. Hlmestrand kmmune har satt av stre deler av mindrefrbruket (verskudd) de siste årene til dispsisjnsfnd, hvrav det meste kan relateres til avkastning på finansprteføljen, men gså øvrig mindrefrbruk er satt av til fnd. Kmmunen har bevisst valgt å sette av avkastningen fra finansprteføljen på dispsisjnsfnd g ikke på investeringsfnd, fr å få et større handlingsrm, siden investeringsfnd kun kan brukes til investeringer mens dispsisjnsfnd kan brukes både i drifts- g investeringsregnskapet. Sande kmmune har de siste årene hatt et regnskapsmessig mindrefrbruk (verskudd), sm er satt av til dispsisjnsfnd. I 2015 ble eiendmsskatt innført i Sande kmmune, fr å kunne ta høyde fr økte finanskstnader sm følge av økte investeringsbehv, blant annet til frmålsbygg i sentrum. Det blir i snitt satt av ca. 5 mill. krner i året i periden fra eiendmsskatt til dispsisjnsfndet (iht. handlingsregelen). Hf kmmune har lite reserver igjen på sine fnd da det ver mange år bevisst er brukt av fnd til investeringer fremfr lånepptak. Fndene er nå på et minimumsnivå, men gjelden på sin side er relativt lav. Likviditeten til Hf kmmune er svak frdi kmmunen har valgt bruk av fnd fremfr lånepptak. Bundne fnd er knyttet til spesielle frmål, fr eksempel kan det være ubrukte øremerkede midler sm flyttes ver fra ett år til neste år. De frie fndene er de sm er mest interessante i den frstand at det er disse fndene flkevalgte kan velge å bruke til ønskede frmål. Sm tidligere nevnt kan frie investeringsfnd kun brukes til investeringer, mens dispsisjnsfnd kan brukes til både drift g investering. Det er derfr litt mer «stas» med dispsisjnsfnd. Det sm gjelder fr alle typer fnd, er at de kun bør benyttes til engangsutgifter. Dersm disse midlene blir knyttet pp til fr eksempel løpende lønnsutgifter, vil driftsnivået heves til et kunstig høyt nivå, g fndene tappes frt. Tabellen nedenfr viser kmmunenes fnd ved utgangen av I tillegg er det frutsatt at verskuddene i 2016 blir satt av til dispsisjnsfnd fr alle kmmunene. Det er ikke tatt hensyn til eventuell budsjettert bruk av fnd i S i d e

23 Fnd inkl. verskudd 2016 i 1000 kr Hlmestrand Hf Sande Sum Dispsisjnsfnd Bundne driftsfnd Investeringsfnd Bundne investeringsfnd Sum I tillegg har kmmunene finansplasseringer g premiefnd hs pensjnsleverandørene (spesielt i KLP) i varierende grad. Tabellen nedenfr viser disse. Øvrige fnd - tall i 1000 kr Hlmestrand Hf Sande Sum Finansplasseringer Premiefnd hs KLP UB Det skal her nevnes at både Hf g Hlmestrand har et betydelig akkumulert premieavvik (pensjnsgjeld) sm Sande ikke har i samme grad, da Sande har 1-års amrtisering (dekker hele årets premieavvik i neste års regnskap), mens Hf g Hlmestrand har 7-års amrtisering (dekker årets premieavvik ver de neste 7 år). Akkumulert premieavvik bør derfr ses i sammenheng med dispsisjnsfnd. Det vises til kapittel 6 fr gjennmgang av dette, men det kan nevnes her at ved utgangen av 2016 var pensjnsgjelden i Hlmestrand på 68,5 mill. krner (en reduksjn på 13 mill. krner fra 2015), i Hf var den på 17,9 mill. krner, mens pensjnsgjelden i Sande er på 2,7 mill. krner. Hlmestrand har en strategi på å benytte premiefndet til å nulle ut årets premieavvik. Akkumulert premieavvik vil derfr blir kraftig redusert i årene fremver (redusert med ca mill. krner årlig) uten at det benyttes dispsisjnsfnd til dette. Grafen nedenfr viser kmmunenes ubundne drifts- g investeringsfnd. Dette er altså de fndene sm fritt kan benyttes i budsjettet (til engangsutgifter). FOND TIL FRI DISPOSISJON I BUDSJETTET Hlmestrand Hf Sande Investeringsfnd Dispsisjnsfnd S i d e

24 Ekstrardinære utgifter av betydelig størrelse i Hf g Sande kan få knsekvenser fr virksmhetene, mens i Hlmestrand kan slike utgifter dekkes av fnd, g virksmhetenes drift vil ikke bli påvirket. 8.1 Dispsisjnsfnd i % av driftsinntekter Dispsisjnsfnd er ppsparte midler sm fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- g investeringsregnskapet, g indikatren kan si ne m hvr str øknmisk buffer kmmunen har fr sin løpende drift. Dispsisjnsfndet er derfr den delen av «reservene» sm gir best uttrykk fr den øknmiske handlefriheten. Det finnes ingen regel sm sier hvr strt dispsisjnsfndet bør være, men en del instanser (fylkesmenn) pererer med en veiledning på at det minst bør utgjøre 5 pst av driftsinntektene. Grafen nedenfr viser hvr mye dispsisjnsfndene i de tre kmmunene er i 2016, med de frutsetninger sm er gjengitt tidligere i rapprten, altså at verskudd fr 2016 i sin helhet settes av til dispsisjnsfnd. Dispsisjnsfnd i pst av driftsinntekter 25,0 % 22,3 % 20,0 % 15,0 % 13,9 % 10,0 % 7,7 % 5,0 % 4,2 % 0,0 % Hlmestrand Hf Sande Sum Hlmestrand skiller seg i denne sammenligningen ut ved å ha betydelige dispsisjnsfnd sett i frhld til driftsinntektene. Hf ligger under 5 pst, g hvis kmmunen skulle frtsatt på egen hånd burde det pririteres å bygge pp dispsisjnsfndet. Sande har ne mer enn Hf, men ligger gså i det nedre sjiktet fr hva sm er anbefalt. Summen av kmmunene ligger på et greit nivå. 24 S i d e

25 9 LIKVIDITET Å ha gd likviditet vil si at kmmunen til enhver tid har tilstrekkelige midler til å kjøpe varer g utbetale lønn. Det er særlig kmmunens evne til å finansiere den krtsiktige gjelden sm tilsier m likviditeten er gd. Likviditet beregnes på bakgrunn av kntanter g behldninger, sm lett kan msettes. Likviditetsgrad Det finnes t nøkkeltall sm sier ne m likviditeten. Den mest interessante er likviditetsgrad 2, sm tar utgangspunkt i de mest likvide mløpsmidlene, g her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide mløpsmidlene er kasse, bank g markedsbaserte plasseringer sm er klassifisert sm mløpsmidler, g sm raskt kan mgjøres i kntanter. Premieavvik g bruk av fnd sm inntektsføres fører til dårligere likviditet, da likviditetsmessige utgifter (sm lønn, kjøp av varer g tjenester sv.) dekkes av en ikke-likvid inntekt. De tre kmmunenes likviditet vises i tabellen nedenfr. Grunnen til at Hlmestrand ligger så høyt er at finansplasseringene på ca. 245 mill. krner inngår sm en del av likviditeten. Disse finansplasseringene kan mgjøres til kntanter i løpet av tre dager. Likviditetsgrad Hlmestrand 2,9 3,3 3,9 Hf 1,0 0,9 0,9 Sande 1,8 1,8 1,8 10 BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 10.1 Brutt driftsresultat Viser den delen av inntektene sm står igjen etter at utgiftene sm er bundet til kmmunenes drift er dekket. Brutt driftsverskudd brukes i første mgang til å dekke finansutgifter, dvs. nettutgifter til renter g avdrag på lån (betjene gjeld), g inkluderer blant annet inntekter fra eiendmsskatt. Både Sande g Hlmestrand har de siste tre årene hatt bra brutt driftsresultat, med unntak av at Sande lå ne lavt i Hf derimt har ikke hatt psitivt brutt driftsresultat, med unntak av et marginalt resultat i Dette innebærer at kmmunen har lite eller ingen rdinære driftsmidler å dekke eventuelle nett finansutgifter med, g må dekke dette gjennm bruk av fnd (eventuelt få et negativt resultat på bunnlinjen). Grafen nedenfr viser de tre kmmunenes brutt driftsresultat i periden S i d e

26 BRUTTO DRIFTSRESULTAT I PST AV DRIFTSINNTEKTER (ENGANGSMIDLER IKKE MEDREGNET) 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Hlmestrand 4,2 % 1,9 % 5,8 % Hf -3,7 % 0,0 % 0,2 % Sande 0,4 % 2,5 % 3,8 % 10.2 Nett driftsresultat Nett driftsresultat viser m kmmunens drift gikk med verskudd eller underskudd. Dette er det viktigste nøkkeltallet i kmmunens regnskap, g viser m driftsinntektene har vært tilstrekkelige til å dekke både drifts- g finansutgiftene (frskjellen mellm brutt g nett driftsresultat, er finanstransaksjner g mtpst avskrivninger). Nett driftsresultatet er dermed en sentral størrelse når det gjelder å bedømme kmmunens «øknmiske helsetilstand». Overskudd kan benyttes sm egenkapital til investeringer g avsetninger til fnd. Bildet på nett driftsresultat fr de tre kmmunene ligner en del på bildet fr brutt driftsresultat, g vises i grafen nedenfr. Nett driftsresultat er gjerne en del bedre enn brutt, da mtpst avskrivninger fr de fleste kmmuner er en betydelig størrelse sm inntektsføres. Fr spesielt Hlmestrand spiller gså avkastning fra finansplasseringer en betydelig rlle i nøkkeltallet nett driftsresultat. Veiledningen er at nett driftsresultat bør ligge på minimum 1,75 pst av brutt driftsinntekter. Med unntak av Hf, ppfyller kmmunene det anbefalte driftsresultatet med gd margin (med unntak av Sande i 2014). 26 S i d e

27 NETTO DRIFTSRESULTAT I PST AV DRIFTSINNTEKTER (ENGANGSMIDLER IKKE MEDREGNET) 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Hlmestrand 5,1 % 3,5 % 6,7 % Hf -2,6 % 1,1 % 1,4 % Sande 1,5 % 3,4 % 4,8 % Hlmestrand g Sande har vedtatt betydelige investeringer i planperiden, sm gir økte finansutgifter, g kmmunene budsjetterer dermed med nett driftsresultat sm ligger til dels langt under den anbefalte nivået. Hlmestrand budsjetterer med negativt driftsresultat i hele 4-årsperiden, med unntak av Sande har budsjettert med negativt driftsresultat i 2017, marginalt psitivt i 2018, g så er det en bedring de siste t årene. Sande vil imidlertid med gjennmføring av sentrumsplanen i neste planperide få en betydelig frverring i driftsresultatet. Budsjettert driftsresultat i Sande er inkludert eiendmsskatt i hele planperiden, mens i Hlmestrand er eiendmsskatten tatt ut fra g med Dersm eiendmsskatten tas ut gså i Sande fra g med 2018, vil gså Sande få et negativt driftsresultat i hele planperiden. I 2020 er budsjettert eiendmsskatt i Sande på 25,3 mill. krner. Resultater uten effekten av eiendmsskatten vises i neste kapittel. 27 S i d e

28 10.3 Nett driftsresultat krrigert fr eiendmsskatt Grafen nedenfr viser nett driftsresultat i periden , der årene er regnskap, mens årene er budsjett Nett driftsresultat krrigert fr effekt av eiendmsskatt, inkl beflkningsendring alle år R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Hlmestrand Hf Sande Sm tidligere nevnt er 2017 er litt ekstrardinært år, blant annet er det i Hlmestrand budsjettert med bruk av fnd på 24 mill. krner, til engangsutgift fr å ta vedlikehldsetterslepet på kmmunale bygg. I Sande er det blant annet pensjnsutgiften sm slår ut. Det er på grunn av dette bedre å knsentrere seg m 2018 g utver, da det ikke er så betydelige ekstrardinære utgifter. Hlmestrand g Sande har budsjettert med betydelige negative driftsresultat i planperiden, dersm det krrigeres fr eiendmsskatten. I Hlmestrand er nett driftsresultat på plussiden igjen i Sande har i årene er samlet driftsunderskudd på 36,2 mill. krner, mens Hlmestrand har et ne mer mderat driftsunderskudd i samme peride på 10,6 mill. krner. Dette viser med all tydelighet at det må gjøres nen grep i på utgiftssiden dersm den nye kmmunen ikke skal ha eiendmsskatt. Dette gjelder spesielt i Sande, der det i 2020 er budsjettert med ver 25 mill. krner i inntekt fra eiendmsskatten. Et negativt driftsresultat innebærer at underskuddet må dekkes av dispsisjnsfnd. Disse fndene vil frt tappes dersm de løpende driftsutgiftene ikke reduseres betydelig. Grafen nedenfr vises nedbygging av samlet dispsisjnsfnd, dersm inntekter fra eiendmsskatt trekkes ut i hele planperiden , g dersm det ikke gjøres kstnadsreduserende tiltak i driften fr øvrig. I realiteten vil mye av disse underskuddene dekkes av inntekter fra eiendmsskatt, særlig i Sande, der det er budsjettert med denne inntekten i hele planperiden. Men tall uten eiendmsskatt illustrerer på en gd måte de utfrdringene den nye kmmunen vil stå verfr. 28 S i d e

29 SAMLET DISPOSISJONSFOND ALLE KOMMUNER U B U B U B U B U B RESULTAT PÅ SEKTORER 11.1 Avvik fra budsjett På sentrale pster ligger det gjerne inntekter g utgifter sm kmmunen i str grad ikke kan styre selv (f.eks. frie inntekter), eller transaksjner sm ikke er knyttet til en spesiell virksmhet (f.eks. rente- g avdragsutgifter, eiendmsskatt m.m.). Disse pstene mtales ikke i dette kapittelet. Grafen nedenfr viser avvik fra budsjett fr virksmhetene samlet i årene Søylene viser den enkelte kmmune, mens linjen viser sum fr alle kmmunene AVVIK FRA BUDSJETT - VIRKSOMHETER (EKSL. SENTRALE POSTER) Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Hlmestrand Hf Sande Sum S i d e

30 Spesielt Sande har hatt relativt stre psitive avvik på virksmhetene. I Hlmestrand er det gså gde resultater, mens det i Hf er ne større negative avvik, gså dersm det krrigeres fr kmmunestørrelse. Spesielt i 2014 var det strt negativt avvik i Hf. Det er verdt å merke seg at siden det her sammenlignes mt budsjett, kan det være ulik grad av hvr nøye kmmunene har vært i frdelingen av budsjett mellm sentrale pster g virksmheter/sektrer. Et eksempel på dette kan være kmpensasjn fr lønnsppgjør, i hvilken grad premieavvik er frdelt på virksmheter eller føres sentralt sv. Fr å kunne være 100 pst sikker på at det sammenlignes «epler mt epler» på dette punktet, må tallene gjennmgås i mer detalj. Dette er det i ppdragsperiden ikke kapasitet til. Tallene gjengis derfr sm et signal m øknmistyringen på sektrer, ikke sm en fasit. 30 S i d e

31 12 INVESTERINGER 12.1 Investeringer Lånefinansiering av årets investeringer Lånefinansiering av årets investeringer vil være psten bruk av lån i frhld til investering i anleggsmidler. I 2016 ble kmmunenes ttale investeringer finansiert med lån i den grad det vises i grafen. Grunnen til at Hlmestrand ligger så pass lavt i 2016 er at en del av investeringene dekkes av eksterne, blant annet i frm av investeringstilskudd. LÅNEFINANSIERING AV ÅRETS INVESTERINGER 60,9 % 65,6 % 54,8 % H O L M E S T R A N D H O F S A N D E 12.2 Egenfinansiering av ttale anleggsmidler Dette nøkkeltallet viser hvr str andel av kmmunens anleggsmidler sm er finansiert med egne midler. Størrelsen på nøkkeltallet vil i liten grad bli påvirket av tilfeldige svingninger det enkelte år, da det er basert på akkumulerte tall. Nøkkeltall regnskap 2016 Hlmestrand Hf Sande Egenfinansiering av ttale anleggsmidler 6,5 % 15,9 % 21,9 % Nøkkeltallet viser tydelig Hlmestrand sin strategi med å hlde på finansplasseringene, g heller ta pp lån til finansiering av investeringer nå når renten er så pass lav. 31 S i d e

32 13 GEVINSTREALISERING Alle kmmunene har lagt inn effektiviseringer i budsjettene fr planperiden. Disse innsparingene er sjablngmessige g er ikke knkretisert på sektrer, stillinger sv., med unntak av Hf, der innsparingen i str grad knytter seg til rådmannsstillingen. Den samlede innsparingen sm er vedtatt er så betydelig at man her kan mistenke at kmmunene har spart inn de samme midlene t ganger. Tabellen nedenfr viser innsparingene sm er vedtatt i planperiden, alle tall i frhld til budsjett Vedtatt innsparing Hlmestrand Hf Sande Sum De vedtatte innsparingene i 2017 g 2018 er så pass stre at det her haster med å kmme i gang med effektiviseringstiltak. 32 S i d e