Service Stolthet Trivsel. Årsrapport Holmestrand kommune

Transkript

1 Service Stlthet Trivsel Årsrapprt 2016 kmmune Behandling: Frmannskap 1. juni 2017 Bystyre 14. juni 2017

2 Årsrapprt 2016 kmmune Innhld 1 Rådmannens innledning Årsberetning Øknmiske resultater Hvedtrekk øknmisk utvikling i Resultater på prgrammrådene Investeringer Balansen Hvedtrekk i øknmiplan Pågående rettstvister Etisk standard Internkntrll Likestilling Organisasjn Plitisk struktur Administrativ struktur et begivenhetsrikt år Kmmunesammenslåing Beredskap HMS Klima g energi Målrapprtering Kmmunens verrdnede målsettinger Øknmiske resultater Regnskapsresultat Driftsregnskapet Finansieringsanalyse Investeringsregnskapet Resultater på prgrammrådene Administrasjn Øknmiske resultater administrasjn Skler Øknmiske resultater skler Mål fr prgrammrådet Utfrdringer S i d e

3 Årsrapprt 2016 kmmune 8.4 Nøkkeltall Barnehager Øknmiske resultater barnehager Mål fr prgrammrådet Nøkkeltall Barnehagene Helse, ssial g msrg Øknmiske resultater helse, ssial g msrg Mål fr prgrammrådet Nøkkeltall Institusjnstjenester Btilbud med heldøgns bemanning Aktivisering g arbeid Hjemmebaserte tjenester Gd ppvekst UngdmsLOS Flkehelse Helsesøster- g jrdmrtjenesten Fysi- g ergterapitjenesten g 3K Hjelpemiddelhåndtering Barneverntjenesten Tiltak fr enslige mindreårige flyktninger (EM) Tjenestetildeling Samhandlingsrefrmen Behv fr mfattende tjenester - blig g tjenester Ssiale tjenester Øvrige prsjekter g hendelser i Tekniske tjenester Øknmiske resultater teknisk Nøkkeltall Kmmunalteknikk Plan g bygg Kultur Øknmiske resultater kultur Spesielle hendelser i Biblitek Nøkkeltall S i d e

4 Årsrapprt 2016 kmmune 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Årsrapprten fr 2016 er den siste jeg legger frem sm rådmann. Den blir behandlet i bystyret bare dager før jeg takker fr meg, g trer inn i pensjnistenes rekker. Det gleder jeg meg til! Men samtidig er det vemdig jeg har blitt glad i ; både i kmmunen g innbyggerne. Jeg kmmer til å følge gdt med på den spennende utviklingen byen g kmmunen kmmer til å få i årene fremver. innbyggerne, samtidig sm jeg har fått muligheten til å levere gde øknmiske resultat år etter år. Jeg har de siste årene freslått - g plitikerne har vedtatt - at øknmiske verskudd skal settes av på fnd. Grunnen til dette er at disse verskuddene i str grad har vært knyttet til eksterne finansielle frhld, sm fte gså har hatt karakter av å være «engangs-penger». Så gså i år. Regnskapsresultatet fr 2016 er bedre enn det sm ble meldt gjennm året. Dette skyldes i hvedsak t frhld; et lavere lønnsppgjør enn budsjettert g en høyere skatteinngang, både fr kmmunen g på nasjnalt nivå. Dette redegjøres det detaljert fr senere i dkumentet. Mye av verskuddet i 2016 kmmer fra økte skatteinntekter. Denne økningen har regjeringen påpekt er engangsmidler sm ikke vil bli videreført. Rådet er derfr at disse merinntektene i alle kmmunene settes av på fnd. Jeg vil i min anbefaling av dispnering av verskuddet fr 2016 følge dette rådet. Det regnskapsmessige resultatet er ne bedre enn i 2015 g, viser et mindrefrbruk på knapt 20,8 mill. krner i Fjråret var spennende på andre frnter gså. Arbeidet med kmmunesammenslåing har hatt strt fkus, både fr ledelsen g ansatte ute i virksmhetene. Utfrdringen med å integrere Sande i dette arbeidet, fikk gså strt fkus utver i året. Jeg trr de tre kmmunene, med ny rådmann på plass, vil frtsette dette gde arbeidet g «dra dette i land» på en utmerket måte. Jeg vil med dette takke fr meg, g ønske dere alle lykke til videre! 31. mars 2017 Jeg vil takke alle ansatte fr str innsats de årene jeg har vært rådmann i. Denne innsatsen har ført til at kmmunen har levert kvalitetsmessig gde tjenester til Thr Smith Stickler Rådmann 4 S i d e

5 Årsrapprt 2016 kmmune 2 ÅRSBERETNING Årsberetningen er en del av rådmannens rapprtering til bystyret, g ligger sm en del av årsrapprten. Årsberetningen er pliktig infrmasjn etter lv g frskrift, g er ment å være utfyllende i frhld til den infrmasjn sm gis i årsregnskapet. Det vises til øvrige kapitler i årsrapprten fr mer utfyllende infrmasjn m kmmunens øknmiske resultat g målppnåelse. 2.1 ØKONOMISKE RESULTATER Regnskapsskjema 1A Skjema 1A - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Reg. budsjett 2016 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt g frmue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendm Andre generelle statstilskudd Sum frie dispnible inntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst finans. instrum (ml.mid.) Renteutg.,prvisj. g andre fin.utg Tap finans. instrume (mløpsmidler) Avdrag på lån Nett finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m mindrefrbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Nett avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til frdeling drift Sum frdelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindrefrbruk Tabellen viser verrdnede inntekter g utgifter, i hvedsak frie inntekter g finanspster. 5 S i d e

6 Årsrapprt 2016 kmmune 2.2 HOVEDTREKK ØKONOMISK UTVIKLING I Driftsinntekter- g utgifter Driftsinntekter- g utgifter er i denne sammenhengen alle inntekter g utgifter eksklusiv finanstransaksjner g bruk av g avsetning til fnd. Kmmunens driftsinntekter økte med 15,6 pst fra 2015 til 2016, mens driftsutgiftene økte med 7,2 pst. Uten virkningen av engangsmidlene fr kmmunesammenslåing g bidrag fra Jernbaneverket til ny vei, økte driftsinntektene med 10,8 pst, mens driftsutgiftene økte med 3,4 pst. Økningen i driftsinntektene er sterkt påvirket av at skatteinngangen ble vesentlig høyere enn budsjettert. Det er relativt str økning på nen av de stre utgiftsmrådene; lønn ekskl. ssiale utgifter hadde en økning på 8,1 pst, mens verføringer hadde en økning på hele 19 pst. Det er imidlertid gde frklaringer på disse økningene. Når det gjelder lønn, ble vertskmmune fr både kultur g kmmunalteknikk i Hf. Denne økningen blir da dekket av inntekter. Når det gjelder verføringer skyldes det blant annet at en del av tilskuddet til kirken ble endret fra investeringer til drift. Samtidig bidrar en økning i avskrivningskstnadene på nesten 11 pst til økningen. Dette er ikke en reell utgift, men en regnskapsmessig pstering, sm har en tilsvarende inntektspst. Inntektspsten er imidlertid ikke inkludert i driftsinntektene, mens utgiftspsten er inkludert i driftsutgiftene. I frhld til budsjett ble inntektene 70 mill. krner høyere enn budsjettert, mens driftsutgiftene ble 7,4 mill. krner høyere enn budsjett. Driftsinntektene er sm sagt sterkt påvirket av engangsmidler til kmmunesammenslåing, bidrag fra Jernbaneverket g gd skatteinngang. Lønnsutgifter Lønn g ssiale utgifter steg med 6,2 pst fra 2015 til 2016, når det krrigeres fr sykelønns- g svangerskapsrefusjner. Dette inkluderer ikke premieavvik. Økningen skyldes i tillegg til endring i antall ansatte g lønnsvekst, at i løpet av året ble vertskmmune fr kultur g kmmunalteknikk i Hf. Frie inntekter Frie inntekter, sm består av skatteinntekter g rammetilskudd, ble samlet sett 10,3 mill. krner høyere enn budsjettert. På begynnelsen av året var det frventet at kmmunene ville få en skattesvikt. Skatteinngangen tk seg imidlertid gdt pp gjennm året, ne sm fører til et bedre resultat enn budsjettert. Det er fra statlig hld understreket at merinntekten på skatt i 2016 er engangsmidler, sm ikke vil videreføres. Rådet er derfr at kmmunene bør sette dette av på fnd. 6 S i d e

7 Årsrapprt 2016 kmmune Finanspster I 2016 ble avkastningen fra finansplasseringer ne lavere enn budsjettert, med en avkastning på vel 8 mill. krner. Finansinntektene ttalt sett er sterkt påvirket av avkastningen g hadde samlet en reduksjn på 11 pst fra 2015 til 2016, tilsvarende knapt 3,5 mill. krner. I frhld til budsjett ble finansinntektene vel 8,8 mill. krner høyere enn budsjettert. Finansutgiftene økte med 12,3 pst fra 2015 til Dette skyldes at det i 2016 var flere måneder med negativ avkastning på finansplasseringer, sm skal føres under finansutgifter. I frhld til budsjett ble finansutgiftene vel 4,8 mill. krner høyere enn budsjett. 2.3 RESULTATER PÅ PROGRAMOMRÅDENE De tjenesteprduserende virksmhetene hadde samlet i 2016 et mindrefrbruk på 7,2 mill. krner. Dette er vesentlig bedre resultat enn rapprtert gjennm året, g skyldes hvedsakelig at pensjnsutgiftene ble 7 mill. krner lavere enn prgnsen, grunnet lavere lønnsppgjør enn budsjettert. Tabellen nedenfr viser avvik på nett driftsutgifter fr det enkelte prgrammrådet i 2016 g sammenlignet med Fr mer detaljert infrmasjn henvises det til mtale senere i rapprten. Prgrammråder tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett Avvik 2016 Avvik 2015 Administrasjn Skle Barnehage Helse, ssial g msrg Teknisk Kultur Nett driftsutgifter Budsjett 2016 i denne tabellen avviker ne fra det sm fremkmmer sm budsjett per prgrammråde i skjema 1B i regnskapsdkumentet. Dette skyldes at nen budsjettpster i denne tabellen fremkmmer i skjema 1A, g må derfr trekkes ut fra skjema 1B. Det er avviket sm fremkmmer mt budsjett i denne tabellen i punkt 2.3 sm er prgrammrådenes reelle resultat. 7 S i d e

8 Årsrapprt 2016 kmmune 2.4 INVESTERINGER Diagrammet viser de ulike mrådenes andel av brutt investeringsutgifter i VAR 16 % Investeringer 2016 Kultur 1 % Admin 3 % Kirken 3 % Skle 2 % Barnehage 12 % HSO 6 % Teknisk 57 % Det ble investert fr vel 147 mill. krner, inkludert egenkapitaltilskudd til pensjnsleverandør KLP på knapt 2 mill. krner. Viderefrmidling av lån, sm f.eks. startlån, er ikke inkludert i disse tallene. Under teknisk bidrar heis i fjell med knapt 57,3 mill. krner. Dette dekkes i et spleiselag mellm Vestfld fylkeskmmune g Jernbaneverket. 8 S i d e

9 Årsrapprt 2016 kmmune Regnskapsskjema 2A finansiering av investeringer Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2016 Reg. budsjett 2016 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån g frskutteringer Kjøp av aksjer g andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehv Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kmpensasjn fr merverdiavgift Mttatte avdrag på utlån g refusjner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udispnert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udispnert S i d e

10 Årsrapprt 2016 kmmune Regnskapsskjema 2B investeringer Regnskapsskjema 2B - investering. Regnskap 2016 Reg.buds.2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Administrasjn Oppfølging IKT-plan Kirkegårdsutvidelse Tilskudd kirken Nettbrett flkevalgte Sum administrasjn Skle Flerbrukshall Ekeberg skle Inventar skler Flerbrukshall Btne skle Utemråde Ekeberg skle Lekeapparater Kleiverud skle Sum skler Barnehage Kleiverud barnehage - sluttppgjør Kleiverud barnehage - inventar Gausetangen barnehage Utemråde Kleiverud barnehage Grunnarbeid paviljng Knutseskgen Sum barnehage HSO Trygghetsalarmer Garasje Rvevn Velferdsteknlgi Bliger fr funksjnshemmede b- g behandlingssenter Småhus Senger/madrasser sykehjem g ms.bliger Vaskemaskin sykehjemmet Pasientheiser sykehjemmet Oppvaskmaskiner Utstyr sykehjem/msrgsbliger Inventar ny blig fr funksjnshemmede Sykkel uten alder Sum HSO Teknisk Selvkstmråde VAR S i d e

11 Årsrapprt 2016 kmmune Regnskapsskjema 2B - investering. Regnskap 2016 Reg.buds.2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Sekkepst teknisk Parkering Kleiverud Grunnerverv/utbyggingsavtaler Trafikksikkerhet Båt Skjærgårdstjenesten Vei Sjøskgen - Kleivan Heis i fjell - heisinnretning g heishus Heis i fjell - heissjakt Nærskildgate 4 - Minde Brannsikkerhet Dr. Graaruds plass Gangvei Strandhlmen Refusjn Slsiden Multimaskin snø, feiing, gressklipping Salg av eiendm Refusjn Slsiden Refusjn Sande kmmune Sum Teknisk Kultur Oppgradering Birama Utvidelse 2. etg. Ødegaardbua Merking av turer Inventar nytt biblitek Sum kultur Sum alle mråder Det er nen små avvik mellm investeringene i skjema 2B venfr g i tabellen senere i årsrapprten, sm viser de ttale investeringsutgiftene. Dette skyldes at egenkapitaltilskudd til KLP er ført i investeringsregnskapet, men skal ikke tas med i det bligatriske ppsettet i 2B. 2.5 BALANSEN Balansen i 1000 kr Regnskap 2016 Regnskap 2015 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Sum egenkapital g gjeld S i d e

12 Årsrapprt 2016 kmmune Arbeidskapitalen, differansen mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld, er på 446,4 mill. krner i Bruk av lånemidler i 2016 er på 79,5 mill. krner mt 75,5 mill. krner i Ca. 21 mill. krner til startlån til viderefrmidling kmmer i tillegg (inkludert ubrukte lånemidler fra 2015 på 11 mill. krner). Ubrukte lånemidler i 2016 er på 28 mill. krner mt 20,2 mill. krner i Langsiktig gjeld har økt med 116 mill. krner fra 2015 til Det er viktig å være klar ver at 23 mill. krner av dette er lån kmmunen har tatt pp til viderefrmidling (startlån), g sm reelt ikke belaster kmmunens regnskap. I tillegg er det tatt pp lån på 22,5 mill. krner til Heis i fjell. Dette lånet dekkes av Vestfld fylkeskmmune. Pensjnsfrpliktelser ligger gså i langsiktig gjeld. Denne psten har økt med ca. 38 mill. krner et siste året. Langsiktig gjeld sm belaster driftsregnskapet er betydelig lavere enn i tabellen venfr, da langsiktig gjeld i balansen innehlder pensjnsfrpliktelser på 969,7 mill. krner, lån til småbåthavna på 54,7 mill. krner, bølgedemper 7,9 mill. krner (renter g avdrag dekkes av HSDA), lån til heis i fjell på 22,4 mill. krner, idrettshall g varmesentral Gjøklep på 20,4 mill. krner (renter g avdrag dekkes av fylkeskmmunen), trafikkhavn g gjestehavn 24 mill. krner (selvkstmråder sm dekkes av parkering- g havnegifter), startlån på 126,7 mill. krner (renter g avdrag dekkes av låntakere) g lån til VAR på knapt 260 mill. krner (renter g avdrag dekkes av innbyggere gjennm kmmunale avgifter). Krrigert fr dette er langsiktig gjeld sm betjenes via kmmunens driftsbudsjett på 415 mill. krner. Kmmunen har flytende rente på hele sin låneprtefølje. Med dagens lave rente har dette vært kstnadsbesparende fr kmmune. Sliditet Begrepet sliditet kan frklare kmmunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden g egenkapitalprsenten gir infrmasjn m sliditeten. Egenkapitalprsenten gir infrmasjn m hvr str andel av kmmunens samlede eiendeler sm er finansiert med egenkapital. J høyere egenkapitalprsent, dest bedre er sliditeten. Basert på innrapprterte regnskapsdata til kstra har egenkapitalprsenten til kmmune de siste fire årene vært sm vist i tabellen: Egenkapitalprsent 15 % 17 % 19 % 21% Gjeldsgrad Gjeldsgraden viser frhldet mellm brutt lånegjeld g driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), g er et nøkkeltall sm synliggjør kmmunens øknmiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutt lånegjeld. Brutt lånegjeld er i denne sammenheng summen av det sm i balansen er angitt sm 12 S i d e

13 Årsrapprt 2016 kmmune andre lån under langsiktig gjeld pluss krtsiktig gjeld. Gjeldsgraden fr kmmune de siste fire år er sm vist i tabellen: Gjeldsgrad 118 % 126 % 136 % 128 % Det påpekes gså i denne sammenheng de elementer sm ligger i kmmunens gjeld, men sm ikke belaster kmmunens driftsbudsjett, ved at de dekkes av eksterne, jfr. mtale tidligere i dette kapittelet Øvrige bligatriske nøkkeltall Nen nøkkeltall sm ikke er spesielt mtalt i årsberetningen er mtalt senere i årsrapprten, g finnes blant annet i følgende kapitler: Likviditet se punkt Egenfinansiering av investeringer se punkt HOVEDTREKK I ØKONOMIPLAN Det er ikke stre endringer i de øknmiske frutsetningene fr kmmunen, g er frtsatt en av de øknmisk fattigste kmmunene i Nrge, målt i inntekter per innbygger. Sm året før har likevel funnet rm fr å øke budsjettene til de tjenesteprduserende virksmhetene i 2017 spesielt innenfr helse, ssial g msrg, men gså barnehage g teknisk fikk relativt stre budsjettøkninger. Teknisk fikk en engangsbevilgning på 24 mill. krner i 2017 fr å ta alt vedlikehldsetterslep på bygninger g veier, før kmmunesammenslåingen. Denne driftsbevilgningen blir dekket av dispsisjnsfnd. 2.7 PÅGÅENDE RETTSTVISTER kmmune har ingen pågående rettstvister. 2.8 ETISK STANDARD Etikk Hvedmålsettingen fr kmmunes etiske retningslinjer er å unngå situasjner der det kan reises tvil m den enkeltes uhildethet, bjektivitet g mistanke m krrupsjn. Kmmune legger str vekt på redelighet, ærlighet g åpenhet i all sin virksmhet. Sm frvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske hldninger i sin virksmhet i kmmunen. 13 S i d e

14 Årsrapprt 2016 kmmune Etter at Etiske retningslinjer fr ansatte g flkevalgte ble revidert i bystyret 2013, ble det laget en veileder med hensikt å skape bevissthet gjennm refleksjn g diskusjn m temaet ute i virksmhetene. Etiske dilemmaer sm tema er tilgjengelig sm e-læringsprgram fr alle ansatte. Det gjennmføres årlig medarbeiderundersøkelse, hvr det blant annet spørres m leder tar spørsmål m etikk på arbeidsplassen alvrlig. I tillegg er det spørsmål m frhld rundt mbbing, diskriminering g varsling. Det vises fr øvrig til resultatet av undersøkelsen. Varsling Rutine fr varsling av kritikkverdige frhld er tilgjengelig på kmmunens intranett. Det følger med en ferdig utarbeidet varslingsplakat til ppslag. Rutinen er i samsvar med bestemmelsene i 2-4 i Arbeidsmiljølven. Lven gir arbeidstaker rett til å varsle m kritikkverdige frhld g vern mt gjengjeldelse mt varsler. Anskaffelser 2016 kmmune har gjennmført en rekke innkjøp g anskaffelser i Anskaffelsene er gjennmført etter de retningslinjer sm er gitt i innkjøpshåndbken. Det er ikke mttatt klager sm er tatt til følge. Det er gjennmført/gjennmføres et mfattende arbeid med ppdatering av internt reglement, maler g prsesser sm følge av endring av Lv g frskrift m ffentlige anskaffelser per Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Kartlegging av innkjøpsavtaler med tanke på etablering av ny kmmune pågår i samarbeid med Hf kmmune g Sande kmmune. Etablering av nye avtaler skjer etter en vurdering i alle tre kmmuner. 2.9 INTERNKONTROLL 2016 Interkntrllens verrdnete målsettinger er å 1. Etablere rimelig sikkerhet fr at driften er målrettet g effektiv 2. Sikre pålitelig rapprtering 3. Ivareta frhldet til lver g frskrifter. Fr å sikre dette jbbes det fr at mål g resultatstyring med håndtering av risik er en integrert del av virksmhetsstyringen. Dkumentasjnen på internkntrllen følger den prsessen sm ble påbegynt i De fleste ansvarsmråder har etablert egne mål fr å understøtte kmmunens verrdnede mål. Kritiske suksessfaktrer er definert, risik kartlagt g risikreduserende tiltak er planlagt g gjennmført. En av avdelingene skriver fr eksempel: 14 S i d e

15 Årsrapprt 2016 kmmune «Det er vært nyttig å jbbe etter denne mdellen fr risikstyring pp mt målene i virksmhetsplanen/kmmunens verrdnede mål. Av spesielt nyttige tiltak i fjr vil jeg fremheve utarbeidelse g implementeringen av kmpetanseplan g etableringen av en felles mdell fr arbeidsplaner i virksmheten». Det er gså tilbakemeldinger sm synliggjør et behv fr å ufarliggjøre metdikken ytterligere. Det er rapprtert på gjennmførte aktiviteter g tiltak i frbindelse med årsrapprten fr Ansvarsmrådene skal presentere risikvurdering fr 2017 innen 1. mai I frbindelse med arbeidet fr å frberede internkntrllen i ny kmmune er de ulike kmmunenes verktøy fr internkntrll g innretning av dette et sentralt mråde. Dette arbeidet er i en innledende fase LIKESTILLING Frankring I følge Likestillingslven 24 skal virksmheter sm i lv er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre fr den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksmheten. I tillegg skal det sies ne m iverksatte g planlagte tiltak jfr. Likestillingslven 23. kmmune har frankret likestillings- g diskrimineringsarbeidet i arbeidsgiverplitikken g lønnsplitikken Likestilling g mangfld I kmmune handler likestilling m likeverdige muligheter, rettigheter g plikter fr alle uavhengig av kjønn, etnisitet, livssyn, alder, funksjnsnedsettelse eller seksuell legning. kmmune ønsker å ha en gd livsfaseplitikk, g gjennm det ivareta ansatte i frskjellige faser av livet, sm eldre, yrkeshemmede, småbarnsfreldre g andre med spesielle behv g ønsker. Dette betyr at: Kmmunen har sm målsetting å sikre kvinner g menn like muligheter til lønn, utvikling g avansement. Kmmunen har fkus på prinsippet m lik lønn fr arbeid av lik verdi ved lkale lønnsfrhandlinger Flest mulig sm ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100 %. kmmune ønsker å være representativ fr mangfldet i beflkningen, g ppfrdrer derfr alle kvalifiserte kandidater til å søke stilling i kmmunen uansett til alder, kjønn, seksuell rientering, funksjnshemning, nasjnal eller etnisk bakgrunn. 15 S i d e

16 Årsrapprt 2016 kmmune Kjønnsbalanse Ved utgangen av 2016 var det ttalt 674 fast ansatte i kmmunen, av disse var 81 pst kvinner. Blant kmmunes ledere er gså kvinner i flertall på alle nivå. Kvinneandelen er høy. Det er ønskelig å ha et miljø sm består av både kvinner g menn, spesielt er det ønskelig med en utjevning innenfr skle g barnehage. Tiltak fr å bedre kjønnsbalansen Kmmunen benytter psitiv særbehandling der dette er tillatt, jf. likestillingslven 3a g frskrift m særbehandling av menn, g har følgende tekst i utlysninger: «menn ppfrdres til å søke». Kjønnsfrdeling bystyret Bystyrets medlemmer Antall Andel Kvinner 10 37,0 % Menn 17 63,0 % Sum ,0 % Kjønnsfrdeling ansatte Kjønnsbalanse Stillingsnivå År Kvinner i % Menn i % Antall K (Kr %) M (Kr %) Kmmunen ttalt Rådmannens ledergruppe Virksmhetsledere Kap. 5, lkal lønnsfastsettelse Utdanningspersnale Høyskleutdanning Fagarbeidere Ufaglærte Lønn* S i d e

17 Årsrapprt 2016 kmmune Likelønn Kvinneandel av den ttale lønnen er 79 pst. Årsak til små lønnsfrskjeller mellm menn g kvinner innen samme stillingsgruppe er basert på hvilke typer stillinger de har g markedsfrhld ved rekruttering. Det er gledelig å se at i gruppen høyskleutdannede g undervisningspersnell, er prsentene samsvarende mellm antall g lønnsfrdeling. Kmmunens lønnsplitikk skal gjelde fr alle grupper ansatte g skal praktiseres mest mulig knsekvent. Lønnsnivået blir i str grad fastsatt gjennm sentrale frhandlinger. Kmmunens lkale lønnsplitikk skal: Mtivere ansatte til innsats, engasjement g resultatppnåelse Bidra til å rekruttere g behlde kvalifisert arbeidskraft Stimulere til kmpetanseutvikling Sikre likelønn mellm kvinner g menn Tiltak fr likestilling, integrering g mangfld i 2017 Sm arbeidsgiver bestreber kmmune seg hele tiden på å bli bedre i frhld til likestilling, integrering g mangfld, det er i de daglige refleksjnene sm fører til stre g små tiltak sm gjør at kmmunen blir bedre. 17 S i d e

18 Årsrapprt 2016 kmmune 3 ORGANISASJON 3.1 POLITISK STRUKTUR Bystyre 27 medlemmer Utvalg fr Regulering g kmmunalteknikk 7 medlemmer Frmannskap (Admin.utvalg) 9 medlemmer (9+3 medlemmer) Utvalg fr Oppvekst g msrg 7 medlemmer Tabellen viser kjønnsfrdelingen i bystyret. Bystyrets medlemmer Antall Andel Kvinner 10 37,0 % Menn 17 63,0 % Sum ,0 % Bystyret i består av 27 medlemmer, g er kmmunens øverste plitiske rgan. Bystyret handler på vegne av kmmunen i alle saker sm ikke er delegert til andre kmmunale rganer. Bystyret fører tilsyn med kmmunens samlede virksmhet. Bystyret har bevilgnings- g beskatningsmyndighet, vedtar budsjett fr alle kmmunale virksmheter, velger rdfører, varardfører, frmannskap g medlemmer til andre kmmunale kmiteer, styrer, råd g utvalg. Frmannskapet har ni medlemmer sm velges av g blant bystyrets medlemmer fr fire år (valgperiden) av gangen. Fruten løpende driftssaker behandler frmannskapet frslag til øknmiplan, årsbudsjett g verrdnede planer. Frmannskapet er gså kmmunens kulturutvalg, planutvalg, g utvides med tre ansattrepresentanter når Administrasjnsutvalget settes. Utvalg: kmmune har t plitiske utvalg; utvalg fr regulering g kmmunalteknikk, g utvalg fr ppvekst g msrg. Utvalgene har syv medlemmer hver. Disse velges av bystyret. 18 S i d e

19 Årsrapprt 2016 kmmune 3.2 ADMINISTRATIV STRUKTUR kmmune har t frmelle beslutningsnivå; rådmannsnivå g virksmhetsledernivå. Rådmannens ledergruppe består av fire kmmunalsjefer i tillegg til rådmannen. Rådmann 4 kmmunalsjefer Persnal g utvikling Øknmi Knutseskgen barnehage Gullhaug barnehage Kleiverud barnehage Gjøklep ungdmsskle Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle b- g behandlingssenter Helse g ppvekst Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet NAV Kmmunalteknikk Plan g bygg Kultur ET BEGIVENHETSRIKT ÅR 2016 ble det stre «tg-året» i. I ktber tk byen farvel med tgene sm har gått gjennm hagene g langs fjrden i 135 år. Midt på natta tk beflkningen farvel med tget sm tutet seg gjennm sentrum fr siste gang. I slutten av nvember km den første tget inn på den nye stasjnen. Også da stilte innbyggerne pp på et uvanlig tidspunkt på døgnet. Med rdfører g Ungdmskrps i spissen, ble det nye tget tatt imt med jubel, flagg, pepperkaker g kaffe. Pepperkaker st sentralt i feiringen av den nye stasjnen i dagene desember. Hele høsten hadde skler, freninger, bedrifter g familier planlagt fr byggingen av verdens lengste pepperkaketg. Gjeldene rekrd var på 206 meter, g satte seg sm mål å slå den på skikkelig vis. Resultatet ble ffentliggjrt fredag 16.desember g rdfører Alf Jhan Svele fikk æren av å frtelle at pepperkaketget sm st ppstilt inne i stasjnen ble på hele 370, 5 meter vgner bygget g mntert av små g stre deltakere i første rekke fra, men både skler g freninger i Sande g Hf bidr gså. Faglige knsulenter g viktig 19 S i d e

20 Årsrapprt 2016 kmmune samarbeidspartnere var landslaget fr bakere g knditrer sm var ute i sklene g inspirerte g veiledet. I tillegg laget de det spektakulære lkmtivet. 3.4 KOMMUNESAMMENSLÅING km flere trinn videre i kmmunerefrmen i I mars ble sammenslåingen med Hf gdkjent ved kngelig reslusjn. I løpet av våren ble det klart at både Re g Sande kmmuner ønsket en ny vurdering g prsess rundt kmmunesammenslåing. Fr begge kmmuner var en sammenslåing med «nye» et alternativ. Det ble laget nye utredninger i de t kmmunene, g gjennmført flkemøter. I Re valgte en å gjennmføre en innbyggerundersøkelse før beslutningen ble tatt. Innbyggerundersøkelsen ga størst ppslutning m en sammenslåing med Tønsberg, g kmmunestyret i Re gjrde vedtak m å søke den veien. I Sande ble det gjennmført en ny flkeavstemning. I frkant var det utarbeidet t plitiske plattfrmer: en fr en sammenslåing med Drammen (g andre kmmuner i Buskerud) g en fr sammenslåing med Hf g. Beflkningen ble både spurt m sin prinsipielle hldning til sammenslåing, g m hvilken gegrafisk retning en ønsket å gå. Flertallet sa ja til sammenslåing, g til nye. Sammenslåingen Hf/ hadde sin administrative kick-ff i april Det ble pprettet en rekke arbeidsgrupper sm fikk i ppgave å kartlegge dagens situasjn, se på frskjeller g likheter, g kmme med frslag til innhld i g rganisering av tjenestene i den sammenslåtte kmmunen. Etter at Sande gjrde sitt retningsvalg ble de invitert inn i arbeidsgruppene. De tre kmmunene samarbeidet m ansettelse av prsjektleder fr sammenslåingen g kmmende ny rådmann. Hans Erik Utne ble ansatt høsten 2016, g tiltrådte stillingen ved årsskiftet 2016/ BEREDSKAP Det følger av Sivilbeskyttelseslven g frskrift m kmmunal beredskapsplikt at kmmunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser sm kan inntreffe i kmmunen, g legge kartleggingen til grunn fr arbeidet med samfunnssikkerhet g beredskap. Fylkesmannen skal samrdne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene g har et særlig ansvar fr ppfølging g veiledning av kmmunene. Plan- g bygningslven setter krav til samfunnssikkerhet i planleggingen i kmmuner g fylker. Lvbestemmelser m kmmunal beredskapsplikt pålegger kmmunene beredskapsplanlegging basert på en helhetlig risik- g sårbarhetsanalyse. 20 S i d e

21 Årsrapprt 2016 kmmune kmmune deltar i beredskapsnettverket i Vestfld, hvr Fylkesmannen har sekretariatsfunksjnen. Det er gjennmført flere møter i nettverket hvr kmmunal beredskapskrdinatr har vært deltaker. I samarbeid med Fylkesmannen har kmmune gjennmført t øvelser i Den første var en table-tp øvelse fr kriseledelsen. Øvelse nummer t var en samvirkeøvelse i frbindelse med åpningen av den nye jernbanestasjnen i fjellet. Rådhuset g Birama ble her øvet sm evakuert- g pårørendesenter. Kriseteamet til kmmunen ble gså øvet. Det ble avdekket at kmmunen må ha nye lkaliteter fr evakuert- g pårørendesenter. Htellet kan være en mulighet, hvilket vil bli sett på sammen med Røde krs. Det har vært et spesielt fkus fra sentrale myndigheter på PLIVO (Pågående Livstruende Vld). Sklene i har utarbeidet nye tiltakskrt fr kritiske hendelser. Det er blitt pprettet et tettere samarbeid på mellm beredskapskrdinatrene i Hf, Sande g. 3.6 HMS Medarbeiderundersøkelsen kmmune har gjennmført medarbeiderundersøkelsen fr 6. år på rad. Kmmunen bruker Bedre kmmunes sitt verktøy (Kmmunefrlaget) fr å gjennmføre undersøkelsen. Det rienteres m freliggende resultatet på et verrdnet nivå sm videre vil bearbeides på de enkelte virksmheter. Frmålet med undersøkelsen er å få et balansert bilde av faktrer sm påvirker medarbeidernes arbeidssituasjn g trivsel, med hensikt å fremskaffe kunnskap m frhld sm har betydning fr utvikling av medarbeidernes rlle samt effektivisere virksmhetenes tjenester. Årlig undersøkelse gjennmføres i februar. Svarprsenten fr 2016 var på 86 pst, g fr 2017 på 84 pst. Styringsparametere Mål Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,8 4,9 4,8 Ledelse 4,7 4,4 4,8 4,8 4,7 Mbbing, diskriminering, varsling 6,0 5,1 5,1 5,2 5,2 Det er i tabellen tatt med gså resultater fra undersøkelsen i 2017, da disse er klare g bygger på erfaringer fra fregående år. 21 S i d e

22 Årsrapprt 2016 kmmune Helhetsinntrykket fra medarbeiderundersøkelse er at; kmmune er en arbeidsplass med gd ledelse, der medarbeidere trives. Det er gd tilfredshet med innhldet i jbben g medarbeidere er stlte ver egen arbeidsplass. Samarbeid g trivsel med klleger er gså ne av det sm screr høyt. Det er gledelig at både medarbeidertilfredsheten sett under ett, g tilfredshet med ledelsen i kmmunene, er ver landsgjennmsnittet g på nivå med målsettingen Sykefravær Sykefraværet var i årets første måneder lavere enn 2015, før det fra august steg ne. I desember var sykefraværet ne høyere enn året før. Akkumulert sykefravær i 2016 endte ne høyere enn i 2015, med et ttalt sykefravær på 7,7 pst, mt 7,8 pst i 2014 g 7,6 pst i Av det ttale sykefraværet utgjør krttid 26 pst g langtid 74 pst. Grafen nedenfr viser månedlig sykefravær per måned i 2015 g ,0 % MÅNEDLIG SYKEFRAVÆR 2015 OG ,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nv Des Hittil i år ,3 % 10,5 % 9,6 % 8,6 % 8,2 % 6,6 % 3,9 % 5,3 % 5,9 % 7,3 % 8,4 % 7,4 % 7,6 % ,4 % 7,6 % 6,7 % 8,3 % 8,2 % 7,2 % 4,7 % 7,3 % 9,1 % 8,8 % 10,7 % 9,7 % 7,7 % Alderssammensetning Grafen nedenfr viser alderssammensetningen av ansatte. I denne versikten er alle ansatte med, gså tilkallingsvikarer. 22 S i d e

23 38% 41% 59% 62% Årsrapprt 2016 kmmune ALDERSSAMMENSETNING år år år år år år år Stillingsstørrelse I 2016 jbbet 60 pst av kmmunens ansatte i deltidsstillinger g 40 pst var heltidsarbeidende. På landsbasis er deltidsandelen på 53 pst (statistikk fra KS/PAI). Andelen deltidsansatte i kmmune er ne ver det sm landsgjennmsnittet fr kmmuner. STILLINGSSTØRRELSE - ANDEL DEL- OG HELTID D E L T I D H E L T I D Kvinner Menn Kmmunesektren, særlig helse- g msrgssektren, bærer preg av en deltidskultur. Mye deltid er uheldig fr kvaliteten på tjenestene g gjør det vanskeligere å rekruttere tilstrekkelig g kmpetent arbeidskraft i sektren. Rekrutteringsbehvet fr ulike yrkesgrupper vil trlig reduseres vesentlig m stillingsstørrelsene økes. 23 S i d e

24 Årsrapprt 2016 kmmune En str gruppe av deltidsansatte har redusert arbeidstid etter eget ønske, blant annet ved å ha søkt permisjn i henhld til Arbeidsmiljølven, delvis AFP, samt fr å ha mulighet til å ta enkeltvakter når det passer. En del ansatte har gså gradert uføredel. Dette skaper mange små stillinger fr å fylle bemanningsbehvet. kmmune deltar gså i KS prsjektet Nytt Blikk (se kap ), sm tar fr seg nye måter å se på arbeidstidsrdninger på. Det knyttes stre frventninger til at prsjektet skal resultere i større stillinger. Gjennm deltakelsen g jbbingen med prsjektet ses en svak økning i stillingsprsentene har. Det er tr på at målsettingen m reduksjn av deltidsstillinger er i en prsess, hvr alle berørte parter deltar innenfr eksisterende rammer, g har en psitiv g mer langvarig virkning enn krte prsjekter Senirtiltak Bystyret avviklet generelle senirtiltak fra Dette skyldes at tiltakene ikke fikk den ønskede effekt, samt at tiltakene etter hvert har fått knsekvenser sm innebærer belastning både på tjenesteprduksjnen g øvrige ansatte, i tillegg til økte kstnader. Der det er behv legges det til rette fr individuelle tiltak Medbestemmelse I kmmune er det et gdt samarbeidsklima mellm partene. I henhld til styringsmål praktiseres medbestemmelse på alle nivåer. Arbeidstakerrganisasjnene er representert i flere prsjekter, arbeidsgrupper g samarbeidsrgan. Det er likevel en felles erkjennelse at alle kan bli bedre. I 2016 er engasjementet g samarbeidet i prsjektet kmmunesammenslåing et gdt bevis på en gd arbeidsfrdeling mellm partene i kmmune. 3.7 KLIMA OG ENERGI Det viktigste virkemiddel kmmunen har i sin klima- g miljøplitikk er frvaltningen av kmmunens arealer. Kmmuneplanens arealdel ble vedtatt i 2015, g frtsatt følges de føringer sm ble gitt i reginal plan fr bærekraftig arealdispnering (RPBA). Kllektivsatsingen har blitt styrket med åpning av ny jernbanestasjn i fjellet, sm har blitt et kllektivknutepunkt. Vertikalfrbindelse mellm byen g platået på fjellet gjennm den nye heisen, har blitt en suksess, g har bidratt til en miljøvennlig byutvikling. Utemrådet blir ferdigstilt smmeren S i d e

25 Årsrapprt 2016 kmmune kmmune har frtsatt fkus på å legge til rette fr at en stadig økende andel av bilparken legger m til drivstff sm erstatter det fssile. Ladestasjner fr EL-biler er sm kjent etablert på Grelland g i sentrum. Ny leasingavtale fr kmmunale biler ble inngått i 2015 g nær sagt alle biler sm benyttes av hjemmetjenesten er frtsatt EL-biler. kmmune er medeier i GREVE bigass AS, sm startet sin prduksjn i Gjennm dette bidrar kmmunen til at flere biler kan benytte bigass sm drivstff, nå i første mgang renvasjnsbilene sm kjører fr VESAR, men gså VKT sine busser. Kmmunen legger økt vekt på energivennlige bygg, der det bygges nytt fr kmmunal virksmhet, sm fr eksempel Nye Gausetangen barnehage i sentrum Nøkkeltall klima g energi HUSHOLDNINGSAVFALL Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Andel levert til materialgjenvinning inklusiv bilgisk behandling Andel hushldningsavfall sendt til energiutnyttelse. 25 S i d e

26 Årsrapprt 2016 kmmune Kmmunale energikstnader, per innbygger, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl S i d e

27 Årsrapprt 2016 kmmune 4 MÅLRAPPORTERING 4.1 KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Styringsmål fr kmmune Samfunn kmmune legger til rette fr en målrettet, psitiv by- g reginsutvikling kmmune er et trygt lkalsamfunn. Transprtsystemet i er miljøvennlig, sikkert g effektivt. kmmune tilrettelegger fr at den enkelte kan ivareta sin helse med utgangspunkt i egne muligheter. Brukere kmmune utøver myndighet på en rettferdig, frutsigbar g etterrettelig måte. Innbyggerne er tilfredse med de tjenestene g den service kmmunen yter. Medarbeidere kmmune har den kmpetansen sm trengs fr å løse sine ppgaver prfesjnelt g effektivt. Ansatte trives, g er stlte av å jbbe i kmmune. Øknmi Kmmunen drives etter gde g effektive prinsipper fr øknmistyring. Kmmunens øknmiske rammer ptimaliseres. Tjenesteprduksjnen fregår innenfr de øknmiske rammer sm er vedtatt. Målppnåelse Rapprtering på målppnåelse ligger under de enkelte prgrammrådene. 27 S i d e

28 Årsrapprt 2016 kmmune 5 ØKONOMISKE RESULTATER 5.1 REGNSKAPSRESULTAT Brutt driftsresultat Brutt driftsresultat viser resultatet av de rdinære driftsinntekter g utgifter, finanstransaksjner ikke medregnet. Brutt driftsresultat viser dermed hvr mye av driftsinntektene kmmunen kan bruke til å betjene rente- g avdragsutgifter (finansutgifter). Grafen nedenfr viser utviklingen i brutt driftsresultat i prsent (frhldet mellm brutt driftsresultat g brutt driftsinntekter) de siste 4 år Nett driftsresultat Etter mlegging av mmskmpensasjn fra investeringer, har Teknisk beregningsutvalg kmmet med ny anbefaling fr minimum nett driftsresultat på 1,75 pst. Nett driftsresultat inkluderer i tillegg til brutt driftsresultat gså finanstransaksjner (rente- g avdragsinntekter g rente- g avdragsutgifter). Alle eksterne føringer er dermed med i nøkkeltallet. Grafen nedenfr viser utviklingen i brutt g nett driftsresultat i prsent i periden , g sammenligning med andre kmmuner i 2016, hentet fra KOSTRA. BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT 12,0 10,0 9,9 9,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 5,4 4, ,1 3, ,8 3,7 1,5 0,4 4,0 4,2 4,4 4,1 3,4 3,7 Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Brutt driftsresultat i prsent av brutt driftsinntekter, knsern Nett driftsresultat i prsent av brutt driftsinntekter, knsern kmmune har de siste årene hatt gde nett driftsresultater. I 2016 bidr engangsmidler på ttalt 26 mil. Krner til et spesielt gdt resultat. Dersm disse trekkes ut, vil nett driftsresultat være ca. 3 prsentpeng lavere, g frtsatt gdt ver det minimum anbefalte nivået på 1,75 pst. 28 S i d e

29 Årsrapprt 2016 kmmune Det gde resultatet i 2016 er gså gdt hjulpet av at skatteinntektene ble ekstrardinært høye. Sammenlignet med andre kmmuner er gså resultatene fr gde. Grafen ver er hentet fra kstra, g i denne er det knserntall sm er sammenlignet; det vil si at gså blant annet interkmmunale selskaper g samarbeid er inkludert Regnskapsmessig mindrefrbruk Nett driftsresultat krrigert fr avsetninger til g bruk av fnd viser regnskapsmessig mer- eller mindrefrbruk (bunnlinjen/ver- eller underskudd). kmmune fikk i 2016 et regnskapsmessig mindrefrbruk på knapt 20,8 mill. krner. Grafen nedenfr viser regnskapsmessig resultat i periden REGNSKAPSMESSIG RESULTAT ("OVERSKUDD") Resultatet knytter seg grvt sett lavere utgifter til pensjn g høyere skatteinntekter enn budsjettert. 29 S i d e

30 Årsrapprt 2016 kmmune 5.2 DRIFTSREGNSKAPET Hvedversikt drift (tall i 1000 kr) Regnskap 2016 Reg. budsjett 2016 Oppr. budsjett 2016 Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- g leieinntekter Overføringer med krav til mtytelse Rammetilskudd Andre statlige verføringer Andre verføringer Skatt på inntekt g frmue Eiendmsskatt Andre direkte g indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Ssiale utgifter Kjøp av varer g tj sm inngår i tj.prduksjn Kjøp av tjenester sm erstatter tj.prduksjn Overføringer Avskrivninger Frdelte utgifter Sum driftsutgifter Brutt driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst på finans. instrumenter (mløpsmidler) Mttatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter g lånemkstninger Tap på finansielle instrumenter (mløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjner Mtpst avskrivninger Nett driftsresultat Interne finanstransaksjner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindrefrbruk Bruk av dispsisjnsfnd Bruk av bundne fnd Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dispsisjnsfnd Avsatt til bundne fnd Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk Skatt, rammeverføringer g andre inntekter Frie inntekter Frie inntekter, sm består av skatteinntekter g rammetilskudd, ble samlet sett 10,3 mill. krner høyere enn budsjettert. Kmmunene lå gjennm våren 2016 an til svikt i skatteinntektene. 30 S i d e

31 Årsrapprt 2016 kmmune Skatteinngangen tk seg imidlertid gdt pp på høsten, ne sm fører til et bedre resultat enn budsjettert. Tabellen nedenfr viser de frie inntektene fr Frie inntekter Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Skatteinntekter Rammetilskudd Sum Skatteinngangen fr kmmune hadde en økning på 9 pst fra 2015 til 2016, mens samlet økning fr kmmunene var på 9,7 pst. Det meste av veksten skyldes at persnlige skatteytere fretk en tilpasning til skatterefrmen i 2016 ved å ta ut stre utbytter i Det er viktig å være klar ver at merskatteveksten i 2016 bare ga ekstra inntekt fr året 2016, g i liten grad vil påvirke nivået på frventede skatteinntekter i 2017 g fremver. Grafen nedenfr viser skatteinngangen i periden Tallene er ppgitt med psitivt frtegn fr å lette lesbarheten. SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 Grafen nedenfr viser skatteinntekter i prsent av landsgjennmsnittet fr alle kmmunene i Vestfld, før g etter inntektsutjevning. 31 S i d e

32 Årsrapprt 2016 kmmune SKATT OG INNTEKTSUTJEVNING - PST AV LANDSGJENNOMSNITTET ,0 % 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % Skatt januar-desember 2016 Skatt etter utjevning Vestfld Eiendmsskatt Budsjettert inntekt fra eiendmsskatt har vært ufrandret de siste årene. Etter et par år med en del krrigeringer g tilbakebetalinger har inntekten de siste fire årene stabilisert seg på et ne lavere nivå enn budsjettert. Grafen nedenfr viser inntekter fra eiendmsskatt i periden Budsjettert inntekt ligger i 2016 på 10,5 mill. krner, g med en liten årlig økning nærmer inntekten seg gradvis det budsjetterte beløpet. Inntekten i 2016 er imidlertid marginalt lavere enn i Eiendmsskatt Tall i 1000 kr R R R R S i d e

33 Årsrapprt 2016 kmmune Mmskmpensasjn Grafen g tabellen nedenfr viser inntekter fra mmskmpensasjn sm er ført i driftsregnskapet i de enkelte år. Fra g med 2014 skal mmskmpensasjn inntektsføres direkte i investeringsregnskapet g vil ikke lenger fremkmme i driftsregnskapet. MOMSKOMPENSASJON R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 I drift I investering Mmskmpensasjn fra investeringer er i 2016 ført direkte i investeringsregnskapet, med et beløp på vel 13,2 mill. krner Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er kmmunenes klart største utgift, g utgjør ca. 60 pst av brutt driftsutgifter. kmmune hadde i 2016 lønnsutgifter krrigert fr sykelønns- g svangerskapsrefusjner på vel 431,7 mill. krner. Tallene inkluderer ikke premieavvik. Grafen nedenfr viser utviklingen i lønnsutgifter de siste 5 årene, både i løpende priser g i faste krner. 33 S i d e

34 Årsrapprt 2016 kmmune LØNNSUTGIFTER R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 Nminelle krner Faste 2016-krner Når det krrigeres fr lønnsøkningen, g utgiftene presenteres i faste 2016-krner, kan utviklingen i lønnsutgifter si ne m årsverksutvikling, dg kan økning i ttale utgifter gså skyldes lønnsglidning (lønnsøkning i stillinger utenm rdinære lønnsppgjør) g ulikt krttidsfravær. En str del av økningen fra 2013 til 2014 skyldes at fra 2014 er vertskmmune fr plan g bygg. Likeledes skyldes mye av økningen fra 2015 til 2016 at i løpet av 2016 ble vertskmmune fr både kultur g kmmunalteknikk fr Hf. I frhld til budsjett er det et mindrefrbruk på 6,5 mill. krner. Dette skyldes at lønnsppgjøret ble lavere enn budsjettert, sm igjen førte til lavere pensjnsutgifter fr virksmhetene. Dersm årets premieavvik g amrtisering av tidligere års premieavvik gså tas med er mindrefrbruket ttalt på 2,4 mill. krner Pensjnsutgifter Fr å sikre frutsigbarhet g stabilitet la departementet i 2002 m regnskapsreglene fr kmmunesektren slik at det var den årlige pensjnskstnaden g ikke pensjnspremiene sm belastet kmmuneregnskapet. Til frskjell fra pensjnspremiene beregnes pensjnskstnader ut fra den gjennmsnittlige årlige lønnsvekst, den avkastning på pensjnsmidler sm nrmalt kan frventes et år sv. Differansen mellm innbetalt premie (utgiften) g pensjnskstnad, kalles «årets premieavvik». De siste årene har innbetalt premie vært høyere enn pensjnskstnaden g premieavviket blir dermed psitivt g inntektsført i regnskapet. Denne inntektsføringen gir ikke likviditetsmessig effekt, g kmmunens regnskap kan dermed vise et gdt resultat selv m kmmunen har dårlig likviditet. Premieavviket, sm inntektsføres i regnskapet har sin mtpst i balansen i frm av krtsiktig gjeld. Denne gjelden skal avskrives (amrtiseres) ver 7 år (10 år i årene , g 15 år inntil 2011). 34 S i d e

35 Årsrapprt 2016 kmmune Dette innebærer at 1/7 av premieavviket blir belastet regnskapet i påfølgende år. Siden 2002 har disse premieavvikene akkumulert seg pp til et betydelig beløp. Grunnet kmmunens bruk av premiefnd fr å eliminere premieavviket de siste årene er denne pensjnsgjelden på vei nedver. Det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2016 er på 68,5 mill. krner. Dette er en reduksjn på vel 13 mill. krner fra 2015, hvr pensjnsgjelden var på 81,6 mill. krner. Pensjnsfndet står frtsatt ubrukt, g har en sald på vel 88 mill. krner. Tabellen nedenfr viser premieavviket (eks. arbeidsgiveravgift) fr 2016 frdelt på ansattgruppe. Premieavvik 2016 Sykepleiere Lærere Fellesrdning Sum Premieavvik Amrtisering Nett virkning Prgnse amrtisering Finansielle inntekter Finansielle inntekter består hvedsakelig av avkastning fra finansplasseringer. Avkastningen har de siste årene gradvis blitt redusert, g resultatet fr 2016 er ne lavere enn i Samlet avkastning i 2016 endte på vel 8 mill. krner. Det var gså i 2016 stre svingninger fra måned til måned, sm grafen nedenfr viser MÅNEDLIG AVKASTNING Det er budsjettert med en avkastning på 8,5 mill. krner. I tillegg er det budsjettert med en tapspst knyttet til finans på 3 mill. krner. Denne tapspsten er imidlertid ikke knyttet spesifikt til plasseringer, g islert sett er det dermed 8,5 mill. krner sm er budsjettert, g sammenlignet med dette er det i 2016 ne lavere avkastning enn budsjettert. 35 S i d e

36 Årsrapprt 2016 kmmune Årlig avkastning i periden vises i figuren nedenfr. ÅRLIG AVKASTNING FINANSPLASSERING TALL I 1000 KR Finansielle utgifter Gjeldsrenten har hldt seg lav gjennm hele Renteutgiftene på rdinær gjeld endte i 2016 på 15,6 mill. krner. Dette er 2 mill. krner lavere enn budsjettert. Avdragsutgiftene var på 24,6 mill. krner i Dette er ca. 0,7 mill. krner høyere enn budsjettert. I tillegg kmmer avdragsutgifter knyttet til startlån på 4,5 mill. krner g 1,7 mill. krner til småbåthavna, sm er ført i investeringsregnskapet Nett renter Nett renteutgifter uttrykker frhldet mellm renteutgifter g renteinntekter. Dersm nett renteutgifter er et negativt tall innebærer det at inntektene er høyere enn utgiftene. Grafen nedenfr viser nett renter i periden I 2016 var renteutgiftene ca. 1,7 mill. krner høyere enn renteinntektene, 36 S i d e

37 Årsrapprt 2016 kmmune NETTO RENTER FINANSIERINGSANALYSE Anskaffelse av midler I 2016 var sum anskaffelse av midler på 1 012,7 mill. krner. Dette frdeler seg på driftsinntekter med 816,3 mill. krner, investeringsinntekter med 62,5 mill. krner, g bruk av lån g finansinntekter med 133,9 mill. krner. Anvendelse av midler Sum anvendelse av midler er på 934,1 mill. krner, hvrav driftsutgiftene utgjør 709,4 mill. krner. Investeringsutgiftene utgjør 145,1 mill. krner, mens utlån g avdrag utgjør 79,5 mill. krner. Balansen i 1000 kr Regnskap 2016 Regnskap 2015 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Sum egenkapital g gjeld Gjeld Indikatren i grafen nedenfr viser brutt driftsresultat inkl. mtpst avskrivninger fratrukket nett finans (nett renter g nett tap/gevinst på finansielle instrumenter) g nett investeringsutgifter i prsent av driftsinntektene. Overskudd før lånetransaksjner måles sm kmmunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- g avdragsutgifter. Ved å se på 37 S i d e

38 Årsrapprt 2016 kmmune sammensetningen av inntektene g utgiftene i både drifts- g investeringsregnskapet, kan det vise m det ver tid vil bli en økning i nettgjelden i balanseregnskapet. 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7, ,3 Overskudd før lån g avsetninger i % av brutt driftsinntekter, knsern ,4 2, Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ -0,1 Osl ,1-6,0-3,8-2,6 Sm tallene viser har det fr vært en frbedring de siste tre årene, g i 2016 er resultatet på «riktig side». Gjelden per innbygger er frtsatt høy sammenlignet med andre kmmuner, sm grafen nedenfr viser. Gjeldsveksten i kmmunene har vært str de siste årene, g ligger nå høyere enn de andre kmmunene i denne sammenligningen. Det er imidlertid verdt å merke seg at stre deler av sin lånegjeld dekkes av eksterne parter kmmunen dekker kun vel 44 pst av gjelden selv. Dette er betydelig mindre enn Hf g Sande. Beregninger gjrt i frbindelse med rapprten m verrdnet øknmisk analyse til plitisk seminar på Tjøme i mars 2017, viser at den krrigerte gjelden per innbygger fr g Sande er identisk. 38 S i d e

39 Årsrapprt 2016 kmmune Nett lånegjeld i krner per innbygger, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl Lånefinansieringsgrad Bruk av lån til å finansiere investeringer g utlån utgjrde 100,7 mill. krner i Lånefinansieringsgraden viser hvr str del av investeringer g utlån sm dekkes av lån. Tabellen viser utviklingen de siste 4 år. Tall i mill. krner Investeringer g utlån 93,1 143,2 138,7 168,6 Finansiert med lånemidler 68,5 103,2 106,7 100,7 Lånefinansieringsgrad 73,58 % 72,07 % 76,93 % 59,73 % Av 168,6 mill. krner i investeringer g utlån, utgjør utlån til startlån 21,1 mill. krner g egenkapitaltilskudd til KLP på knapt 2 mill. krner Likviditet Frhldet mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Denne sier ne m kmmunens evne til å dekke sine krtsiktige frpliktelser. Det er t likviditetsgrader: Likviditetsgrad 1 = mløpsmidler/krtsiktig gjeld. Denne bør være større enn 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide mløpsmidler/krtsiktig gjeld. Denne bør være større enn 1. Kmmunens likviditetsgrad i 2016 viser: Likviditetsgrad 1 = 4,8 Likviditetsgrad 2 = 3,9 (uten premieavvik) 39 S i d e

40 Årsrapprt 2016 kmmune Likviditetsgrad 2 = 1,6 (uten premieavvik g kraftprteføljen) Årsaken til den stre frskjellen av utfallet mellm de t likviditetsgradene er premieavviket g kraftprteføljen (finansplasseringene). I likviditetsgrad 1 er både premieavviket g kraftprteføljen inkludert i mløpsmidlene. Premieavviket er ikke likvide midler, men en regnskapsteknisk pstering, mens kraftprteføljen er likvide midler sm nrmalt ikke skal brukes til å dekke pp krtsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 (uten premieavvik g kraftprtefølje) gir derfr et mer riktig bilde ver kmmunens likviditet, g det har vært en psitiv utvikling i likviditetsgraden de siste tre årene, g fr 2016 er den gdt ver 1. Grafen under viser likviditetsgrad 1 g 2 i periden 2013 til LIKVIDITET ,22 4,08 4,24 2,94 4,45 3,34 4,83 3,88 2 1,59 1 0,81 0,49 0, Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 (u/pr.avvik) Likviditetsgrad 2 (u/pr.avvik g kraftprtef.) Egenkapital Egenkapitalen er økt med 99,1 mill. krner fra 2015 til Årsaken til økningen er i vesentlig grad mindrefrbruket i 2016, samt dispnering av mindrefrbruket i 2015, i tillegg til ubrukte engangsmidler knyttet til kmmunesammenslåingen g tilskudd til fylkesvei fra Bane Nr. Av egenkapitalen på 546,6 mill. krner utgjør fndsmidlene knapt 399 mill. krner. Fndsmidlene har økt med 76,4 mill. krner fra En vesentlig årsak er andel av regnskapsmessig mindrefrbruk i 2015 sm ble vedtatt avsatt til dispsisjnsfnd, samt avsetning til vedlikehld av bygninger g engangsmidler. Tabellen nedenfr viser fndsmidlene. 40 S i d e

41 Årsrapprt 2016 kmmune Fndsmidler per (tall i 1000 kr) Bundne investeringsfnd Ubundne investeringsfnd Bundne driftsfnd Dispsisjnsfnd Sum fndsmidler Dispsisjnsfnd har de siste årene bygd pp betydelige dispsisjnsfnd. Dette er hvedsakelig gjrt ved at regnskapsmessige mindrefrbruk i sin helhet har blitt satt av, g har vært helt nødvendig spesielt på grunn av t frhld: 1. Overskuddene i regnskapet kan strt sett knyttes til eksterne finansielle frhld, sm har preg av å være usikre (finansavkastning.l.) 2. kmmune har en relativt høy gjeld. Dersm renten på denne gjelden skulle begynne å stige vesentlig, kan det være behv fr å benytte hele eller deler av disse fndene slik at en renteøkning ikke får direkte knsekvenser fr tjenesteprduksjnen. Utviklingen i dispsisjnsfnd i periden vises i grafen DISPOSISJONSFOND Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Vedlikehldsfnd kmmunale bygg Budsjettjusteringsfnd Pensjnsfnd Disp.fnd - Finans Disp.fnd - Generelt Dispsisjnsfnd har ttalt sett økt med 30,6 mill. krner fra 2015 til 2016, g utgjør ca. 157 mill. krner. Av dette utgjør pensjnsfndet 88 mill. krner. 41 S i d e

42 Årsrapprt 2016 kmmune Bystyrets vedtak m dispnering av mindrefrbruket i 2015 (18,6 mill. krner), øvrig vedtak m avsetning til dispsisjnsfnd (13,4 mill. krner), er de viktigste årsakene til økningen fra 2015 til INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer 2016 i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Oppfølging IKT-plan Kirkegårdsutvidelse Tilskudd kirken Egenkapitaltilskudd KLP Flerbrukshall Ekeberg skle Inventar skler Flerbrukshall Btne skle Utemråde Ekeberg skle Kleiverud barnehage - sluttppgjør Barnehage Gausetangen Grunnarbeid paviljng Knutseskgen Lekeapparater Kleiverud skle Garasje Rvevn Velferdsteknlgi Bliger fr funksjnshemmede b- g behandlingssenter Småhus Utstyr sykehjem/msrgsbliger Investeringer VAR Sekkepst teknisk Grunnerverv Trafikksikkerhet Båt Skjærgårdstjenesten Vei Sjøskgen - Kleivan Heis i fjell - heisinnretning g heishus Heis i fjell - heissjakt Brannsikkerhet Dr. Graaruds plass Multimaskin snø, feiing, gressklipping Refusjn Slsiden Refusjn Sande kmmune Oppgradering Birama Utvidelse 2. etg. Ødegaardbua Merking av turer Inventar nytt biblitek Sum S i d e

43 Årsrapprt 2016 kmmune Det er et avvik på knapt 2 mill. krner i denne versikten sammenlignet med skjema 2B tidligere i rapprten. Dette skyldes at i denne versikten er egenkapitaltilskudd KLP tatt med, men dette skal ikke være med i skjema 2B Større prsjekter i 2016 Gausetangen barnehage Byggingen av en ny barnehage på Gausetangen km gdt i gang i Barnehagen bygges sm en fleksibel 4-avdelings barnehage, med mulighet fr utvidelse med 2 avdelinger hvis behv. Backers barnehage legger ned sin virksmhet, g vil bli en del av den nye barnehagen. Frventet ppstart er 1. august Turvei til Sande Jernbaneverket er ansvarlig fr å ta brt eksisterende skinnegang g tilhørende materiell, samt utarbeide en sammenhengende turvei/sti med gruset dekke - Sande. Prsjektet skal være ferdigstilt innen våren/smmeren Det er bevilget midler fra Vestfld fylkeskmmune til å asfaltere strekningen -Sjøskgen. Vestfld fylkeskmmunes hvedutvalg fr samferdsel, areal g miljø, sak 67/14, bevilget midler til asfaltering i Siden kmmune ikke rekker å avklare hvrvidt den aktuelle traseen skal asfalteres eller ikke før fristen fr utsendelse av anbud på asfaltering i 2017 utgår, ønsker kmmune å utsette eventuell asfaltering til Vedtaket m midler til asfaltering er spesifikt fr 2017, så må det tas frbehld m endelig gdkjenning i hvedutvalg HSA. Dr. Graarudsplass - utemråde Masseutskiftninger g grvplanering er gjennmført g en støttemur er støpt. Gjenstående arbeider gjennmføres våren 2017, anbudsdkumenter er ferdigstilt g lagt ut på Dffin. Tilbudsåpning er 16. januar Påløpte kstnader i 2016 er på 1,6 mill. kr, gjenstående 3,4 mill. krner fra budsjett 2016 verføres til Brannsikkerhet En str del av arbeidet med avvik i kategri 1 ble avsluttet i 2015, det gjenstår ne fr å få O- planene helt ferdig, dette km på plass i midten av mars i Prsjektet jbber videre med tiltakene i kategri 2, ferdigstillelse er planlagt i Trafikksikkerhet Regnskapet fr 2016 var på 2,861 mill. krner, mens budsjettet var på 0,8 mill. krner. 43 S i d e

44 Årsrapprt 2016 kmmune Overskridelsen skyldes at det er blitt bygget t gang- g sykkelveier i Disse veiene er det søkt m midler til hs Vestfld Fylkeskmmune i 2014 g Fr å kunne behlde tilskuddet fra VFK var betingelsen at veiene måtte stå ferdig løpet av Tilskuddet fra VFK vil bli utbetalt i Vei Sjøskgen Kleivan Asplan Viak AS er blitt engasjert av kmmune fr å se nærmere på m kstnadene ved den anbefalte løsningen fr vei i dagen kan reduseres. kmmune har gså fått en vurdering av eventuelle tunnelløsninger. Det billigste alternativet er vei i dagen uten gang- g sykkelvei g belysning, til en pris av 94 mill. krner. Det er satt av midler i 2017 fr å utrede alternative løsninger videre. Asfaltering Det ble bevilget 1,5 mill. krner til reasfaltering av kmmunale veier i Ttalt er det asfaltert 2 km vei. VA investering Prsjektstatus 2016 Dunkebekken Jbben med frprsjektet ble utført i Rapprten innehlder en beskrivelse av datamdellen, samt beregninger g lengdeprfil på nye vervanns- g spillvannshvedledninger (fra øverst i Markveien til Hagemannsveien). Rapprten beskriver trase, dimensjn, samt hvilke av de gamle ledningene sm skal rehabiliteres g hvilke sm skal erstattes. Detaljprsjekteringen av Dunkebekken skal bli utført i sin helhet i Odderudveien - etappe 1 Jbben med å legge nye vannledning ble startet i 2015 g avsluttet våren Erstatning ble utbetalt i desember Alle arbeider knyttet til prsjektet er ferdig utført. Det er brukt ttalt (2015 g 2016) vel 3,5 mill. krner (uten mva), hvrav 1,439 mill. krner ble brukt i Renseanlegget Arbeid med samlkalisering av renseanlegg fr Sande g ble videreført. Sande kmmune har bygd sjøledning fra Bjerkøya til renseanlegg. Ledningen er ferdig g verføring startet pp i mai 2016, med en leveranse på ca. 150 m 3 /døgn. Videre prsjektering utføres i 2017, ferdigstillelse høst Prsjekter 2016 (utvalg) I 2016 var det ttal 25 prsjekter sm ble utført. I tabellen under er det listet pp et utvalg med status. 44 S i d e

45 Årsrapprt 2016 kmmune Prsjektnavn Status Kmmentarer Vent.bygg g Vent.anlegg renseanlegg Anleggsfase Ferdig 2016 Rambergveien VA Anleggsfase Ferdig 2016 Sukke Avløpspumpestasjn Anleggsfase Ferdig 2016 VA Gdakerveien Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2016 VA Rveveien Etappe 2 Anleggsfase Ferdig 2016 VA Rveveien - Rvedalen Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rvedalen Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Rehabilitering Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Vannledning Odderudveien Anleggsfase Ferdig 2016 Weidemanns gate VA Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 H.strand renseanl., mbygg. til sekundærrensekrav Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018 Dunkebekken VA Frprsjekt Ferdig 2016 VA Dr. Graaruds plass Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Sum investeringer VAR 2016: 23,790 mill. krner utført, budsjettet var på 28 mill. krner, mindrefrbruket på 4,2 mill. krner skyldes prsjekter sm videreføres i Sekkepst teknisk Følgende prsjekter ble betalt fra sekkepsten: Prsjekt Beløp Ny bil drift ,00 Ny heis Gjøklep, frberedelse ,00 Reguleringsplan Krana ,00 Idrettshallene, LED lyskastere ,00 Asfaltcntainer ,00 Sum ,00 45 S i d e

46 Årsrapprt 2016 kmmune 6 RESULTATER PÅ PROGRAMOMRÅDENE Prgrammråder - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett Avvik 2016 Avvik 2015 Administrasjn Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Skle Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Barnehage Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Teknisk Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Kultur Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Nett driftsutgifter alle virksmheter Øvrige kmmentarer til de øknmiske resultatene kmmer i de påfølgende kapitler. 2 Budsjett 2016 i denne tabellen avviker ne fra det sm fremkmmer sm budsjett per prgrammråde i skjema 1B i regnskapsdkumentet. Dette skyldes at nen budsjettpster i denne tabellen fremkmmer i skjema 1A, g må derfr trekkes ut fra skjema 1B. Det er avviket sm fremkmmer mt budsjett i denne tabellen i kapittel 6 sm er prgrammrådenes reelle resultat. 46 S i d e

47 Årsrapprt 2016 kmmune 7 ADMINISTRASJON Prgrammrådet består av rådmann g ledergruppe, samt virksmhetene Persnal g utvikling g Øknmi, herunder blant annet servicetrg, IKT, dkumentsenter g ppfølging av flkevalgte. Blant de viktigste ppgavene sm er gjennmført i 2016 kan nevnes: Det ble i samarbeid med 6K (Hf,, Re, Tønsberg, Tjøme g Nøtterøy) gjennmført anbudsknkurranse av ERP-system (øknmi-, lønn- g persnalsystem). Vinner av knkurransen er Visma. I løpet av 2016 ble det jbbet mye med pprettelsen av felles IKT driftsselskap i 6K, g dette prsjektet km langt på vei i fjr. I skrivende stund er Jarlsberg IKT pprettet, g stilling sm daglig leder i selskapet er utlyst internt i de seks kmmunene. I august ble det ansatt IKT-ansvarlig fr sklemrådet, sm i første mgang har jbbet med administrering av den stre IKT-satsingen har satt i gang, i tillegg til å jbbe med IKT-strategi fr sklene. Det ble gså jbbet mye med kmmunesammenslåing i Det er spesielt innenfr fagmrådene sm ligger under administrasjn at det er mye detaljer sm skal på plass; felles ansattdatabase, felles arkiv, sammenslåing av budsjetter, pprettelse av infrastruktur innenfr IT sv. 47 S i d e

48 Årsrapprt 2016 kmmune 7.1 ØKONOMISKE RESULTATER ADMINISTRASJON Administrasjn - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 Rådmann Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Persnal- g utviklingsavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Øknmiavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum Administrasjn Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Mindrefrbruket skyldes blant annet merinntekter knyttet til sykelønnsrefusjner g at nen stillinger har vært ubesatt i perider. 48 S i d e

49 Årsrapprt 2016 kmmune 8 SKOLER Prgrammrådet består av følgende virksmheter: SKOLE KLASSER ELEVER ANTALL I SFO Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle Gjøklep ungdmsskle Vksenpplæringen ligger rganisatrisk under Gjøklep ungdmsskle. 8.1 ØKONOMISKE RESULTATER SKOLER Skler - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 Skler felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Btne skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Ekeberg skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gjøklep ungdmsskle g vksenppl. Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter PPT Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum skler Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Inkludert velkmstklassen. 49 S i d e

50 Årsrapprt 2016 kmmune 8.2 MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET 1. ssklen har felles standarder fr læringsledelse g vurdering. 2. Alle elever pplever et trygt g gdt læringsmiljø. 3. Elevene får tilpasset pplæring, g det er felles fkus på tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter. 4. Lærere har fkus på elevenes mestring g har psitive frventninger til elevenes læringsutvikling. 5. Resultatene på nasjnale prøver skal ligge på landsgjennmsnittet eller ver Målppnåelse Sklene i har mange felles rutiner, men det må jbbes videre med å nedfelle felles rutiner når det gjelder læringsledelse g vurdering. Alle sklene arbeider etter prinsipper fr vurdering fr læring, g det er fkus på læringsledelse ved alle skler. I prsessen med kmmunesammenslåing samarbeider med Hf g Sande m felles standarder g rutiner. I ssklen gjennmføres ulike trivselsundersøkelser, g det er ulike trivselstiltak på de ulike alderstrinnene. Resultatene av undersøkelsene er gjennmgående bra, g samsvarer gdt med et lavt antall enkeltvedtak etter Opplæringslva 9a-3, jfr. tabellen under. Snitt kmmune (14-15) kmmune (15-16) kmmune (16-17) 1. Mtivasjn g mestring 1.1 Mtivasjn 3,87 3,84 3, Innsats 4,15 4,18 4, Mestring 4,06 3,99 3, Faglig utfrdring 4,29 4,14 4, Relevant pplæring 3,53 3,34 3,81 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,37 4,32 4, Trygt miljø 4,24 4,19 4, Mbbing på sklen (utgått) 4,86 4, Krenkelser (utgått) 4,71 4, Mbbing blant elever - - 4, Digital mbbing - - 4, Mbbing fra vksne - - 4,93 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,28 4,29 4, Arbeidsr 3,46 3,46 3, Elevdemkrati g medvirkning 3,77 3,66 3,68 50 S i d e

51 Årsrapprt 2016 kmmune Snitt kmmune (14-15) kmmune (15-16) kmmune (16-17) 3.4 Felles regler 4,21 4,17 4, Læringskultur 3,93 3,95 3, Praktisk pplæring 2,65 2,60 3, Variert pplæring 3,61 3,64 4,02 4. Vurdering 4.1 Vurdering fr læring 4,00 3,96 3, Egenvurdering 3,56 3,30 3, Vurdering fr læring (Skleprten) 3,83 3,72 3,71 5. Veiledning g rådgivning 5.1 Sklehelsetjenesten 3,80 3,86 3, Rådgivning 3,86 3,77 3,56 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,13 4,14 4,20 Barnesklene har videreført arbeidet med Smart ppvekst sm har fkus på psitiv frsterking av ønskede karakteregenskaper hs elevene. Det arbeides systematisk med egenskapene fr å bevisstgjøre elevene på egen atferd, g fr å fremme et gdt psykssialt miljø. Ressursene til tidlig innsats rettes mt trinn fr å styrke den første lese- g skrivepplæringen. Selv med økte midler fra stat g kmmune er det mye av undervisningen sm faller brt, da ressursen må brukes til å dekke inn vikar fr sykefravær. Gjøklep ungdmsskle har fått midler til å videreføre fire stillinger fr å øke lærertettheten, ne sm har økt muligheten til å gi mer tilpasset pplæring. Det er behv fr å kunne bruke tidlig innsatsressursene fleksibelt, eller at tilsvarende styrking av lærertetthet settes inn på øvrige trinn. Dette frdi elever med særlig behv fr tilrettelegging g tilpasning blir i behv av spesialundervisning når mulighetene fr tilpasning i rdinær undervisning faller brt. Dette kan frklare at det i de senere år har vært en økning i antall enkeltvedtak m spesialundervisning fra trinn. ssklen ble i samarbeid med barnehagene i g videregående skle, en del av Utdanningsdirektratets språkkmmunesatsing. Dette er et unikt samarbeid sm har sm mål å styrke barnas språklige ferdigheter, g unngå frafall i videregående skle gjennm økt kmpetanse g bevissthet. Høsten 2016 ble prsjektet frankret i virksmhetene, g strategiplan ble utarbeidet. Selve prsjektet gjennmføres i Nettressursen «Språkløyper» er sentral i kmpetansehevingstiltaket sm vil ha fkus på verganger g på å gjøre alle til bevisste språklærere på tvers av alderstrinn g fag. ssklen har felles pedaggisk plattfrm. Denne er grunnlaget fr arbeidet med all læring i sklen g er frpliktende fr alle ansatte. 51 S i d e

52 Årsrapprt 2016 kmmune Gjennm innføringen av pedaggisk sklevandring (B. Freedman) vurderer skleledelsen målsettingen m at lærerne skal ha fkus på elevenes mestring g at de har psitive frventninger til elevenes læringsutvikling. Denne sklevurderingsmetden er i implementeringsfasen, g man har kmmet ulikt i innføringen på sklene. Sklevandringen viser mye gd praksis i klassermmene der lærerne har fkus på elevens mestring g psitiv frventning til læring. Resultatene på Nasjnale prøver er varierende, men ne bedre enn fjråret. Generelt kan man si at de frtsatt er fr svake i frhld til målsettingen. Resultatene vil bli nærmere analysert g presentert i detalj i tilstandsrapprten sm fremlegges fr plitisk behandling i første møterunde etter smmerferien. Nedenfr presenteres en freløpig versikt ver kmmunens resultater høsten 2016 sett pp mt landsgjennmsnittet. Merk at på barnetrinnet er det tre mestringsnivåer, g på ungdmstrinnet er det fem. Oversikten viser prsentvis frdeling på laveste g høyeste del av mestringsnivåene; barnetrinn 1 g 3, ungdmstrinn 1+2 g 4+5. Høyeste nivå er henhldsvis 3 g 5. TRINN FERDIGHET UTVALG NIVÅ 1 NIVÅ 3 5 Engelsk Nasjnalt 24,2 24,1 28,0 18,0 Lesing Nasjnalt 25,2 24,0 29,3 20,2 Regning Nasjnalt 22,7 25,2 19,0 24,8 TRINN FERDIGHET UTVALG NIVÅ 1+2 NIVÅ Engelsk Nasjnalt 26,7 30,4 32,3 26,3 Lesing Nasjnalt 27,4 31,1 30,9 30,2 Regning Nasjnalt 29,7 31,3 41,1 18,7 9 Lesing Nasjnalt 16,5 47,6 17,0 50,0 Regning Nasjnalt 19,6 41,6 17,6 44,5 Digitalisering av undervisningen, arbeid med språkløyper g intensiv satsing på grunnleggende ferdigheter frventes at vil bedre resultatene på sikt. Det satses dessuten mfattende på kmpetanseheving i ssklen. Videreutdanning pririteres så høyt sm praktisk mulig g språkkmmuneprsjektet bør gi ansatte på alle nivåer et betydelig faglig løft. 52 S i d e

53 Årsrapprt 2016 kmmune 8.3 UTFORDRINGER IKT ssklen er i gang med en mfattende prsess fr å sikre økt læringsutbytte g utvikle digital kmpetanse hs elevene. I 2016 ble det kjøpt inn bærbare pc-er til alle elevene fra 4-8.klasse, slik at det nå er en-til-en-dekning fra 4-10.klasse. Våren 2017 vil alle elevene fra 1-3.klasse få eget nettbrett. Det er fkus på kmpetanseheving fr lærerne, g sklene har hatt både interne g eksterne kurs m digitale verktøy fr læring. Samtidig tk sklene i bruk Office 365 sm delingsplattfrm. En lisensgruppe er i gang med å vurdere de digitale ressursene sklene bruker i dag g kmme med frslag til nye digitale verktøy. Det utarbeides gså en digitaliseringsstrategi sm skisserer den nåværende situasjnen g setter mål fr IKT i ssklen fr de neste årene. Denne ferdigstilles 1.kvartal Smmeren 2016 ble det ansatt egen pedaggisk IT-rådgiver. Denne er meget sentral i satsingen. Det er gså etablert en fast IKT-gruppe bestående av ledere fra hver skle. Denne gruppen følger pp satsningen g er referansegruppe fr IT-rådgiver Elever med spesielle behv Innenfr dagens struktur g øknmi har det vært utfrdrende å gi denne elevgruppen et gdt nk tilbud. Sklene har frtsatt varierende frutsetninger fr å møte denne utfrdringen, både når det gjelder kmpetanse, øknmi g fysiske rammer. Samtlige skler har kjøpt eksterne tjenestetilbud til elever med helt spesielle behv. Språklige minriteter i velkmstklassen har et utvidet behv fr faglig tilrettelegging g ssial ppfølging. Denne gruppen elever har sammensatte behv, g driften av dette tilbudet går ut ver dagens øknmiske rammer Nye kmpetansekrav Til sammen er det 21 lærere sm har enten har påbegynt eller fullført videreutdanning i Utfrdringene har vært å imøtekmme alle ansattes ønske m videreutdanning, da sklene erfarer at belastingen i den daglige driften kan bli str m mange på samme skle gjennmfører videreutdanning samtidig. Det er gså knyttet ekstra kstnader til videreutdanningene i frm av samlinger, reiser g inndekning av vikar, g dette belastes sklens budsjett Risikstyring I 2016 har hver virksmhet hatt egne mål g kritiske risikfaktrer med tilhørende tiltak. Anslagsvis er 70% av tiltakene ved alle sklene gjennmført. Ikke gjennmførte tiltak videreføres i Fr 53 S i d e

54 Årsrapprt 2016 kmmune 2017 ønsker alle sklene å ha felles mål g kritiske suksessfaktrer, der virksmhetene videre utarbeider tiltak sm passer hver skle. 8.4 NØKKELTALL KOSTRA-tallene viser at ligger mtrent på samme nivå sm gjennmsnittet i landet g Vestfld, men vesentlig høyere enn Sande. Hf skiller seg ut ved å ha relativt høye utgifter til grunnskle per elev. Krrigerte brutt driftsutgifter til grunnskle (202), per elev, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 GJENNOMSNITTLIG GRUPPESTØRRELSE 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10, Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl årstrinn 14,4 13,2 14,0 13,7 14,0 13,8 13,2 13, årstrinn 14,5 14,8 14,5 12,9 15,8 13,8 13,9 13, årstrinn 15,0 14,1 16,4 17,0 12,1 15,0 14,4 14,1 har ne høyere gruppestørrelse enn de andre gjennmsnittene. Når det gjelder trinn har Sande en høyere gruppestørrelse enn. 54 S i d e

55 Årsrapprt 2016 kmmune Når det gjelder nett driftsutgifter til vksenpplæring har ligget stabilt på et høyere nivå enn andre kmmuner. Etter en ne lavere utgift i 2015, er utgiften i 2016 igjen på vei ppver, g er høyere enn i alle de andre sammenligningskmmunene. Dette kan gså ha sammenheng med hvr mye sm settes av til fnd til dekning av utgifter senere år. 300 Nett driftsutgifter til vksenpplæring (213), per innbygger, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl S i d e

56 Årsrapprt 2016 kmmune 9 BARNEHAGER Prgrammrådet mfatter: Drift av kmmunale 4 barnehager frdelt på 3 virksmheter, fra er driften frdelt på 3 barnehager i 3 virksmheter. Tilsyn av 4 (3) kmmunale g 9 private barnehager Frvaltning av kmmunale driftstilskudd til private barnehager Tildeling av øremerkede språkmidler til minritetsspråklige førsklebarn Saksbehandling av spesialpedaggisk hjelp til barn i førsklealder Barnehage Antall barn Barn under 3 år Barn ver 3 år Knutseskgen Kleiverud Gullhaug Samlet antall i kmmunale barnehager Antall barn i private barnehager Samlet antall i kmmunale g private barnehager ØKONOMISKE RESULTATER BARNEHAGER Barnehager - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 Gausetangen g Knutseskgen barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gullhaug barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehage felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum barnehager Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

57 Årsrapprt 2016 kmmune 9.2 MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET kmmune har nk barnehageplasser fr å møte frventet beflkningsvekst Barnehagene i skaper et gdt læringsmiljø sm fremmer språk, gde ssiale ferdigheter g mtivasjn til videre læring Alle ansatte i barnehagene har høy kmpetanse g bruker den aktivt i arbeidet med barna Målppnåelse prgrammrådet barnehager Ved hvedpptaket i 2016 tilbød kmmune plass til alle søkere med rett til plass (barn født før ). I løpende pptak gjennm året har flere barn blitt tilbudt plass, både barn sm har søkt etter hvedpptaket g barn sm er født etter Antall barn på venteliste pr sm ønsket plass i 2016, var 5 barn uten rett. Disse får plass frtløpende når det blir ledige plasser. Barnehager sm har minritetsspråklige førsklebarn har etter søknad mttatt statlige øremerkede språkmidler. Minritetsspråklige førsklebarn har deltatt i språkgrupper i barnehagene. Kmmunen har mttatt øremerket språkmidler fr til sammen 52 minritetsspråklige barn. Læringsmiljøet i barnehagene preges av en anerkjennende grunnhldning med fkus på styrker kmbinert med trening på ssial kmpetanse (SMART ppvekst). Barnehagemyndigheten har gjennm året fulgt pp barnehagene med veiledning g utviklingsarbeid. Det er gjennmført felles styrermøter med kmmunale g private barnehager med fkus på administrative g faglige saker. Det er gjennmført kmpetanseheving hjemlet i Felles kmpetansehevingsplan fr kmmunale g private barnehager i, der hvedtema har vært pedaggisk ledelse g barnehagen sm lærende rganisasjn. Det er gjennmført realfagkurs med ressurser fra Naturfagsenteret. Fra fylkesmannen mttk kmmunen tilskuddsmidler til kmpetanseheving, faglitteratur g realfagmateriell til kmmunale g private barnehager. kmmune deltar i Kunnskapsdepartementets satsning, «Språkløyper». I inkluderes læringsløpet fra barnehage til videregående skle i prsjektet. Det er utarbeidet en felles strategiplan «Sammen m språk» sm skal implementeres i En ressursgruppe har fått pplæring i prsessledelse av Lese- g Skrivesenteret. Prsjektet starter frmelt pp i januar Mange barnehager startet implementeringen av Språkløyper høsten Erfaringer så langt viser at ansatte inspireres til større fkus på lesing g samtaler med barn. I 2016 mttk kmmunen ekstra statlige språkmidler til innkjøp av barnebøker g faglitteratur til alle barnehagene. 57 S i d e

58 Årsrapprt 2016 kmmune Det er gjennmført lærende nettverk fr nyutdannede pedaggiske ledere g språknettverk fr ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn g barn med andre språklige utfrdringer. Fagleder bistår barnehagene lkalt i gjennmføring av kmpetanseheving initiert av Fylkesmannen. Det er gitt spesialpedaggisk hjelp til barn sm etter barnehagelven 19a har rett til slik hjelp. Spesialpedaggisk hjelp er gitt i til sammen 7 barnehager, 3 kmmunale g 4 ikke- kmmunale barnehager. Behvet fr spesialpedaggisk hjelp i barnehage er økende. Det er ansatt en spesialpedagg i hver kmmunal barnehage fr å kunne tilrettelegge fr at barn, der det er hensiktsmessig, får spesialpedaggisk hjelp i kmmunal barnehage. Dette bidrar til effektivisering av tilbudet g redusert bruk av spesialpedaggens tid til frflytning mellm barnehagene. På trss av dette viser inneværende års regnskap et merfrbruk fr å innfri barns rett til spesialpedaggisk hjelp. Å redusere antall barnehager sm tilbyr spesialpedaggisk hjelp er langsiktig g krevende. Freldre i samarbeid med PPT g andre faginstanser er viktige bidragsytere i prsessen. Barnehagene har deltatt i jevnlige møter med PPT g i tverrfaglig arbeid i SAMBUH (Samrdnende tjenester fr barn g unge i ). Barnehagene har samarbeidet med helsestasjnen m 4-årsundersøkelsen. Barnehagene samarbeider med sklene m vergangen fra barnehage til skle. Det har blitt gjennmført tilsyn i kmmunale g ikke- kmmunale barnehager jf. vedtatt tilsynsplan fr 2015 til 2017 (Sak 37/15 i OPOM). 58 S i d e

59 Årsrapprt 2016 kmmune 9.3 NØKKELTALL ligger ne høyere på dekningsgrader innenfr barnehagemrådet enn de andre kmmunegjennmsnittene. Alle med rett til plass får plass ved hvedpptak. ANDEL BARN MED BARNEHAGEPLASS IFHT BARN I ALDERSGRUPPEN Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl år 1-2 år 3-5 år Grafen nedenfr viser krrigerte brutt driftsutgifter per barn i kmmunal barnehage. hadde en reduksjn i utgift per barn i 2015 i kmmunale barnehager, sm skyldes at kapasiteten ble utnyttet bedre enn tidligere år. Til trss fr en økning i 2016, ligger frtsatt til dels betydelig lavere enn i de andre kmmunene Krrigerte brutt driftsutgifter i krner per barn i kmmunal barnehage, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld Landet u/ Osl S i d e

60 Årsrapprt 2016 kmmune 9.4 BARNEHAGENE Kleiverud barnehage Kleiverud barnehage har driftet sitt første hele år i nytt bygg. I år har 93 barn vært frdelt på 6 avdelinger, hvr t avdelinger har vært utvidede g fire avdelinger har vært rdinære I 2016 har mye av det rganisatriske arbeidet vært på plass, g de ansatte har jbbet mye faglig hvr fkusmrådene har vært språk, tekst g kmmunikasjn i tillegg til prsjektarbeid. I frhld til ssial kmpetanse g frbyggende arbeid mt mbbing har det vært jbbet mye med SMART. Kleiverud barnehage har et mindrefrbruk på ca. 0,2 mill. krner grunnet lavere lønnskstnader knyttet til permisjn Gullhaug barnehage Gullhaug barnehage utvidet i 2016 t av sine avdelinger fra g tk inn fire nye barn under 3 år, g seks nye barn ver 3 år i tråd med føringer i øknmiplanen. Arbeidet med å bygge en ny fleksibel 6 avdelings kmmunal barnehage er i startfasen g det arbeides nå med regulering av tmt. Nye Gullhaug barnehage skal etter planen stå klar men senest I påvente av bygging, drifter Gullhaug barnehage t avdelinger i midlertidige lkaler (paviljnger), mens t avdelinger frtsatt hlder til i det gamle barnehagebygget. Gullhaug barnehage har et ttalt mindrefrbruk på ca. 0,270 mill. krner. Dette kan i hvedsak knyttes til høyere refusjnsbeløp Knutseskgen barnehage Barnehagene Knutseskgen g Gausetangen ble fra en 4 avdelings barnehage, Knutseskgen barnehage. Gamle Gausetangen barnehage ble fra samme dat nedlagt. Det gamle Knutseskgen-bygget ble revet g Gausetangen paviljngene ppsagt. Til erstatning ble det satt pp nye funksjnelle g mderne midlertidige paviljnger på samme tmt. Utelekeplassen ble betydelig ppgradert g ny str parkeringsplass ble pparbeidet. Knutseskgen barnehage har i løpet av høsten 2016 utvidet gså de siste t avdelingene fr å møte innbyggernes behv fr barnehageplass. Knutseskgen barnehage leverer et regnskap fr 2016 i balanse. 60 S i d e

61 Årsrapprt 2016 kmmune 10 HELSE, SOSIAL OG OMSORG Fra ble Heldøgns msrg delt i t nye virksmheter; Omsrg g aktivitet g b- g behandlingssenter. Dette er grunnen til nedgangen på b- g behandlingssenter, g at det ikke er tall de tidligere årene fr Omsrg g aktivitet ØKONOMISKE RESULTATER HELSE, SOSIAL OG OMSORG Helse, ssial g msrg - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 HSO felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter NAV Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Hjemmebasert msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter B- g aktivitetstilbud funksjnshemmede Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Omsrg g aktivitet Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse g ppvekst Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter b- g behandlingssenter Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum HSO Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter S i d e

62 Årsrapprt 2016 kmmune Det er relativt stre avvik på flere av virksmhetene innenfr HSO: HSO felles. Mindrefrbruket skyldes pphør av kjøp av institusjnsplass tidlig i året. Hjemmebasert msrg. Hjemmesykepleien har hatt et merfrbruk utver grunnbemanning på ver 3 årsverk. Dette skyldes i hvedsak økt press på tjenesten de siste årene. Tjenesten fikk tilført 1,5 mill. til øking av grunnbemanningen i Tjenesten har frtsatt et merfrbruk på grunn av svært høy aktivitet i tjenesten. B- g aktivitetstilbud til funksjnshemmede. Virksmheten hadde et merfrbruk på 0,6 mill. krner. Dette skyldes i hvedsak ufrutsette utgifter til avlastning g aktivisering, samt høyt frbruk av vertid. Virksmheten hadde høsten 2016 stre utfrdringer med å få dekket pp med kvalifiserte vikarer ved fravær. Omsrg g aktivitet. Merfrbruket knytter seg hvedsakelig til tjenesten brukerstyrt persnlig assistent. B- g behandlingssenter. Avviket skyldes ne merfrbruk på alle avdelinger, men mest på rehabilitering/krttid g langtidsavdeling. Her har det vært krevende pasienter g strt trykk på inn- g utskrivninger MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET HSO har tjenester av gd kvalitet med fkus på frebygging g tidlig intervensjn Det er høyt fkus på gde pasientfrløp g hverdagsrehabilitering. Det er deltakelse i flere 3K-grupper, ulike fagnettverk g interkmmunale samarbeidsutvalg sm ledd i kmmunens tjenesteutvikling. Veiledning g pplæring fra spesialisthelsetjenesten benyttes aktivt i utfrmingen av tjenester. Fylkesmannens tilsyn med helse- g msrgstjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming ga ingen avvik eller merknader. Brukerne har medvirkning på eget tjenestetilbud g pplever tilfredshet Høyt fkus på brukermedvirkning Det er dialg med brukere/pasienter g tjenestene knytter til seg kmpetanse i frhld til endrede behv i beflkningen Brukermedvirkning sikres ved individuelle planer, ansvarsgrupper g krdinering av tjenester. Hver tjenestemttaker har en tjenesteansvarlig g en primærkntakt. 62 S i d e

63 Årsrapprt 2016 kmmune HSO har ppdaterte tjenestebeskrivelser Virksmhetene har ikke hatt kapasitet til å utarbeide eller ppdatere tjenestebeskrivelser HSO behlder g rekrutterer dyktige g kmpetente medarbeidere sm trives i jbben Virksmhetene har tett dialg med medarbeidere, tillitsvalgte g vernembud g benytter dialgen til endring g frbedringer i tjenestene Fkus på utvikling, økt kmpetanse g har et gdt arbeidsmiljø Kmpetanseutvikling skjer etter ppsatte kmpetanseplaner. HSO samhandler m beviste pririteringer g har gd øknmistyring Virksmhetene har effektiv tjenesteprduksjn, med riktig kvalitet g kvantitet på tjenestene Gd øknmistyring sikres gjennm månedlig øknmigjennmgang g rapprtering på tjeneste- g virksmhetsnivå NØKKELTALL Til trss fr en markant nedgang i utgifter fra 2015 til 2016 ligger frtsatt høyere enn både Sande, gjennmsnittet i kmmunegruppen g Vestfld, når det gjelder utgifter til pleie- g msrgstjenester per mttaker. Hf skiller seg ut ved å ha høye utgifter per mttaker. Krrigerte brutt driftsutgifter pr. mttaker av kmmunale pleie g msrgstjenester, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld Landet u/ Osl 2016 har hatt en økning i antall mttakere av hjemmetjenester i alle aldersgruppene, men ligger ttalt sett lavere enn de andre kmmunene i sammenligningen. 63 S i d e

64 Årsrapprt 2016 kmmune MOTTAKERE AV HJEMMETJENESTER PER 1000 INNBYGGERE Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl år år 80 år g ver Når det gjelder utgifter per pphldsdøgn i institusjn, har det fr sin del vært en jevn økning de siste årene, spesielt fra 2015 til 2016 har det vært en markant økning. ligger nå høyere enn alle de andre kmmunene i sammenligningen, med unntak av Hf, sm ligger betydelig høyere Utgifter per pphldsdøgn i institusjn, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Det har de siste årene vært en markant økning i andelen ssialhjelpsmttakere, g ligger nå vesentlig høyere enn i sammenligningskmmunene. Det finnes p.t. ikke tall fr kmmunegruppen g Vestfld. 64 S i d e

65 Årsrapprt 2016 kmmune Andelen ssialhjelpsmttakere i alderen år, av innbyggerne år 6,0 5,0 4,0 4,1 4,5 4,9 3,6 3,5 4,0 3,0 2,0 1,0 0, ,0 0,0 Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 ligger lavt både når det gjelder utgifter per barn i barnevernet (her freligger ikke tall fr kmmunegruppen) g når det gjelder utgifter per innbygger i aldersgruppen 0-17 år. Nedgangen fra 2014 til 2015 skyldes blant annet vesentlig lavere utgifter til institusjnsplasseringer i 2015 enn tidligere år, g nedgangen frtsatte gså i BARNEVERN Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl Nett driftsutgifter (funksjn 244, 251 g 252) per barn i barnevernet, knsern (V akse) Nett driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, knsern (H akse) har imidlertid den høyeste andelen barn med tiltak i frhld til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. 65 S i d e

66 Årsrapprt 2016 kmmune Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 9,0 8,0 7,0 6,5 6,8 7,5 7,1 6,0 5,0 5,0 5,3 4,9 4,0 3,0 2,0 1,0 0, ,0 Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Barn sm er plassert=barn sm br utenfr sin pprinnelige familie, g barn sm ikke er plassert=barn sm br i sin pprinnelige familie. Sande skiller seg ut ved å ha lav andel av utgiftene til saksbehandling g relativ høy andel av utgiftene til barn sm er plassert utenfr pprinnelig familie. I Hf er det mtsatt. skiller seg ikke vesentlig ut i frhld til gjennmsnittene i utvalget, men har ne høyere andel av utgiftene til saksbehandling. ANDEL NETTO DRIFTSUTGIFTER 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 55,9 55,0 53,0 13,1 13,6 31,0 31, ,2 38, ,8 15,8 22,3 39,1 20,5 40,4 57,9 61,6 57,6 12,8 11,0 11,4 29,4 27,4 31,0 Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Andel nett driftsutgifter til barn sm er plassert av barnevernet (funksjn 252), knsern Andel nett driftsutgifter til barn sm ikke er plassert av barnevernet (funksjn 251), knsern Andel nett driftsutgifter til saksbehandling (funksjn 244), knsern 66 S i d e

67 Årsrapprt 2016 kmmune 10.4 INSTITUSJONSTJENESTER b- g behandlingssenter har 57 plasser g er inndelt i fire avdelinger: 1. Avdeling A har 20 plasser langtid, krttid/rehabilitering. 2. Avdeling B har 11 plasser skjermet enhet langtid. 3. Avdeling C har 11 plasser lettere demens langtid. 4. Avdeling D har 15 plasser langtid B- g behandlingssenteret har gså kjøkken, vaskeri g dagsenter fr hjemmebende demente. b- g behandlingssenter Antall inn- g utskrivninger Samhandlingsrefrmen gir kmmunen frtsatt utfrdringer i frhld til kmplekse pasientfrløp. Det er behv fr å øke g vedlikehlde kmpetanse. Tidlig identifisering av tilstander/frverring hs pasienter er viktig. B- g behandlingssenteret har derfr hatt strt fkus på kmpetanseheving fr alle faggrupper i Fagfkuset har hatt en psitiv innvirkning på mdømme g rekruttering av fagpersner, så man har i 2016 ikke hatt prblemer med rekruttering. Virksmheten har gså startet pp et samarbeid med Fønix AS. 19 assistenter i kmmunen vil da bli utdannet til helsefagarbeidere. Sju av assistentene jbber i dag på b- g behandlingssenteret. Pasientsikkerhetsprgrammet er tatt i bruk, g flere ansatte er med i læringsnettverk. Det nasjnale pasientsikkerhetsprgrammet skal bidra til å redusere pasientskader g øke pasientsikkerheten i Nrge. Pasientsikkerhetsprgrammet tilbyr knkrete tiltak fr utvalgte innsatsmråder, fr eksempel på frebygging av fall, trykksår, riktig legemiddelbruk g ernæring i sykehjem. Prgrammet bidrar til systematiske registrering med påfølgende systematisk innsats g iverksetting av tiltak der det er nødvendig. Brukermedvirkning har gså et sterkt fkus. Det tilstrebes å behandle pasientene sm en likeverdig partner. «Ingen beslutninger m meg uten meg». I tillegg er bruk av velferdsteknlgi med på å heve kvaliteten på tjenestene sm blir gitt, g det benyttes mderne varslingsteknlgi fr å fremme pplevelse av trygghet g lkaliseringsteknlgi fr å ivareta den enkeltes bevegelsesfrihet. Det er et tett samarbeid med kjøkkenet m riktig ernæringsrik kst. Det har vært jbbet med måltidsendring, slik at middag vil fra 1. februar 2017 bli servert kl Aktiviteten på kjøkkenet er frtsatt str g økende, g det ble i 2016 slgt ver middager til hjemmebende. Kjøkkenet har nå økt fagkmpetansen fr å imøtekmme dagens krav. 67 S i d e

68 Årsrapprt 2016 kmmune Dagsenter fr hjemmebende demente har fem plasser med åpningstid fem dager pr uke. Dette tilbudet brukes av til sammen 10 persner. På senteret driver de med frskjellige aktiviteter sm utflukter, baking, ulike typer håndarbeid, g har salg g utldning av egne prdukter. Dagsenteret har egen bil sm gså lånes ut til andre virksmheter i kmmunen på kveld g helg BOTILBUD MED HELDØGNS BEMANNING kmmune har 46 bliger fr eldre g 30 bliger fr utviklingshemmede. Btilbud fr eldre Bebere i msrgsbligene har et mer sammensatt behv fr helse- g msrgstjenester enn tidligere. Det er frtsatt en økende tendens til at flere bebere med økt msrgsbehv blir bende i msrgsbligene g ikke ønsker å flytte på institusjn, eller at de blir bende frdi det ikke er ledige institusjnsplasser. Dette medfører økt behv fr sykepleiekmpetanse g praktisk bistand utver de tilgjengelige ressursene sm er tillagt tjenesten i dag. I msrgsbligene er det innført digitalt alarmsystem. Det arbeides gså med å få på plass lkaliseringsteknlgi (GPS). Btilbud fr funksjnshemmede Det har vært en vekst innenfr tjenesten sm skyldes tjenester til barn g unge. Det gjelder avlastning, barneblig g aktivisering på dagtid ved Svingen aktivitetssenter. Økt tjenestemfang g økt antall ansatte har medført behv fr å styrke ledelsen av tjenestene. Ansatte er med i læringsnettverket Nytt Blikk sm jbber mt å fremme en heltidskultur i helse g msrgssektren. Ved flere tjenestesteder er langvakter etablert i helgene. Dette gir færre helgavløsere, større stillinger g økt stabilitet, sm er psitivt både fr tjenestemttakerne g ansatte. Btilbud funksjnshemmede Antall bebere fem tjenestesteder Kjøp av plasser Tjenestene gis sm praktisk hjelp g/eller pplæring g /eller helsetjenester i hjemmet. De er basert på vedtak g individuell tilpassing. Brukermedvirkning sikres ved ansvarsgruppemøter samt gd g jevnlig dialg med brukere g deres verger/pårørende. Hver tjenestemttaker har en tjenesteansvarlig g en primærkntakt. Tjenestestedene har ukentlige fag g driftsmøter hvr vernembud deltar g månedlige medbestemmelsesmøter med tillitsvalgt. Ansatte g tjenesteledere er beviste g aktive i frhld til avviksrapprtering g avvikshåndtering. Arbeidet med etablering av nye bliger på Rve g samlkalisering/avvikling av Fsskllen g Øvre Gausen videreføres i Nytt bygg er påbegynt g frventes ferdig i ktber S i d e

69 Årsrapprt 2016 kmmune Utbygging av 8 carprter ved Rveveien 17 er igangsatt. Disse frventes ferdig i mars Oppgaven med utredning g planlegging av fremtidige btilbud til unge med nedsatt funksjnsevne videreføres i Tilsyn Det ble i 2016 gjennmført et landsmfattende tilsyn med helse- g msrgstjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. kmmune var en av de tre kmmunene i Vestfld hvr slikt tilsyn ble gjennmført. Fylkesmannen undersøkte m kmmunen gjennm systematisk styring g ledelse sikrer at mennesker ver 18 år med utviklingshemming, g sm br i egen eller leid blig, får frsvarlige helse- g msrgstjenester. Tilsynet var avgrenset til å gjelde mrådene persnlig assistanse g helsehjelp, samt undersøkelse av plitiattester g brukermedvirkning. Tilsynet avdekket ingen brudd på lv g frskrift. Det ble ikke gitt avvik eller merknader. Avlastning g btilbud fr barn Avlastning g btilbud fr barn Privat avlastning Skaugveien avlastning - barneblig Kjøp av tjenester kmmune har t barnebliger g t plasser fr avlastning sm benyttes til å gi fem brukere avlastning. Det er besluttet at dette tilbudet ikke skal samlkaliseres med tilsvarende tilbud i Re kmmune sm tidligere planlagt, da Våle bligstiftelse har sagt pp leiekntrakten med kmmune. Tilbudet må derfr flytte til andre tilpassende lkaler i løpet av Det er rekruttert flere fagpersner g etablert flere større stillinger ved tjenestestedet, ne sm har medført en mer stabil g frutsigbar drift AKTIVISERING OG ARBEID Tjenester Svingen aktivitetssenter 5 dager pr uke Senirtilbud (dagtilbud) ved 7- tallet, 2 dager pr uke Støttekntakt Aktiv fritid fr alle, 2 fritidsgrupper Etter skletid tilbud 5 dager pr uke VTA- plasser. (tilskudd til/ kjøp av plasser - varig tilrettelagt arbeid) Etterskletid-tilbudet driftes frtsatt i lkaler ved Gjøklep ungdmsskle. Tjenesten er hjemlet sm avlastningstjeneste. En plass selges til Re kmmune. Fritidsgruppene fr ungdm/unge vksne har hatt en stabil drift. 2 nye brukere har kmmet med i «dame»gruppa. Gruppene benytter lkaler 69 S i d e

70 Årsrapprt 2016 kmmune ved henhldsvis Gjøklep ungdmsskle g Svingen aktivitetssenter. Et ønske fra gruppene er å få lkaler med mer sentral beliggenhet. Det har ikke vært mulig å fremskaffe dette i løpet av Kjærsenteret Senteret har videreført kafedrift g serverer middag daglig til bebere g besøkende. Frebyggende aktiviteter ved senteret er ppretthldt, g det drives utleie av lkaler både til møter g helsefremmende aktiviteter HJEMMEBASERTE TJENESTER Hjemmebaserte tjenester mfatter blant annet tjenester sm hjemmesykepleie, praktisk bistand, trygghetsalarmer, kreftkrdinatr, psykisk helsetjeneste fr vksne g brukerstyrt persnlig assistent. Kmmunens pleie- g msrgtjenester bidrar til at den enkelte i størst mulig grad skal greie seg selv i dagliglivet. Kmmunen vurderer den enkeltes hjelpebehv med fkus på den enkeltes ressurs. Velferdsteknlgi pririteres på mråder hvr det kan ppnås effektiviseringsgevinster sm bidrar til å gjøre tjenestene mer rbuste. Tjenesten preges i dag i str grad av at nye pasienter utskrives fra sykehuset (SIV) raskere g er dårligere sm følge av krtere reknvalesenstid. Hjemmesykepleie Hvem sm gir hva g hvilken standard tjenestene skal ha, er sentrale frhld det er viktig å utarbeide en standard fr. Rekrutteringen av gd fagkmpetanse har vært utfrdrende fr hjemmebaserte tjenester de siste årene, men i år har tjenesten fått mange kvalifiserte søkere til de ledige sykepleierstillingene sm ble utlyst. Tilstrekkelig antall sykepleiere er helt sentralt fr å møte de kmmende utfrdringene i tjenesten. Et viktig ledd i å muliggjøre at eldre brukere kan b hjemme, er dagtilbudene. En bedre integrering mellm dagtilbud g hjemmebasert msrg, g en rganisering slik at det gså kan tas imt flere demente brukere, vil bli avgjørende fr å mestre utfrdringene med et økende antall demente i fremtiden. Omlegging fra analge til digitale trygghetsalarmer med brannvarsling til brukerne av hjemmebaserte tjenester ble startet pp i Alle trygghetsalarmbrukere vil ha nye digitale trygghetsalarmer innen S i d e

71 Årsrapprt 2016 kmmune Tabellen viser utviklingen i hjemmesykepleien, inkludert praktisk bistand: Gjennmsnitt hjemmesykepleie Antall pasienter Antall ppdrag Antall timer levert Antall årsverk 33,45 33,45 31,45 31,45 31,45 34,8 Antall pasienter hverdagsrehabilitering De kmmunale helse- g msrgstjenestene har vært i kntinuerlig vekst i flere år, g fr å sikre gde tjenester i framtiden kreves nytenkning g innvasjn. Kmmunen startet pp et prsjekt med hverdagsrehabilitering i 2015, g sm frtsatt er i rdinær drift. Fra ppstart 2015 til i dag har man igangsatt hverdagsrehabilitering hs ttalt 97 brukere. 45 av disse var aktuelle i kalenderåret 2016, g gav mange gde resultater. Dette har gitt effektiviserings-gevinster innen hjemmesykepleien knyttet til disse brukerne på ca. 66 timer. Utver dette ble 29 brukere fulgt pp i tillegg, men ble av ulike årsaker ikke inkludert i hverdagsrehabiliteringens frløp. Gjennm direkte tilgang til brukere sm kmmer fra sykehus/institusjn, har man i tillegg kmmet tidlig i gang med intervensjn g behvet fr hjemmesykepleie, sm enten har uteblitt eller blitt minimert. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært psitive g mange gir uttrykk fr økt tr på egen evne i etterkant av gjennmført tiltak, samt økt evne til fysisk aktivitet g mestring i dagliglivet. Målet er nå i 2017 å utvide målgruppen g implementere arbeidsmetden i daglig drift innenfr flere av virksmhetene innenfr HSO. Hverdagsrehabilitering De kmmunale helse- g msrgstjenestene har vært i kntinuerlig vekst i flere år. Fr å sikre gde tjenester i framtiden kreves nytenkning g innvasjn. Kmmunen startet pp et prsjekt med hverdagsrehabilitering i 2015 sm nå er i rdinær drift. Fra ppstart 2015 til i dag har kmmunen igangsatt hverdagsrehabilitering hs ttalt 97 brukere. 45 av disse var aktuelle i kalenderåret 2016 med mange gde resultater. Gjennm en direkte tilgang til brukere sm kmmer fra sykehus/institusjn har kmmunen i tillegg kmmet tidlig i gang med intervensjn g behvet fr hjemmesykepleie har følgelig uteblitt eller blitt minimert. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært psitive g mange gir uttrykk fr økt tr på egen evne i etterkant av gjennmført tiltak, samt økt evne til fysisk aktivitet g mestring i dagliglivet.» Målet er å utvide målgruppen g implementere arbeidsmetden i daglig drift innenfr flere av virksmhetene innenfr HSO. 71 S i d e

72 Årsrapprt 2016 kmmune I hverdagsrehabiliteringen er innsatsen tverrfaglig g består av ergterapeut g fysiterapeut, samt hjelpepleiere med rehabiliteringskmpetanse. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i ppstarten, g gradvis avvikling etter sm aktivitetsfunksjnen bedres. Psykisk helsetjeneste fr vksne Psykisk helsetjeneste har i flere år lagt til rette fr drift av brukerstyrt aktivitetssenter fr pasienter med psykiske lidelser g rus lidelser på Krana. Det gis ppfølging g utlevering av medikamenter til brukere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), ambulerende tjenester i frm av hjemmesykepleie psykisk helsetjenester, praktisk bistand g/eller pplæring. Det gjennmføres gså en del ppsøkende arbeid, særlig knyttet pp mt rusmiljøet i. Kmmunen mttk i 2016 tilskudd på inntil 1,275 mill. krner til styrking av rusarbeidet. Tilskuddet ble gitt til videreføring av et årsverk rusknsulenttjeneste g en stillingsressurs sm miljøterapeut / b-ppfølger. Rusknsulentstillingen sm man mttar tilskudd til har hatt fkus på ppsøkende arbeid, råd g veiledning g praktisk bistand til de brukerne sm ikke nyttiggjør seg de rdinære helse- g msrgtjenestene. Dette har fungert bra. Man har kmmet i kntakt med flere av brukerne i denne målgruppen g brukerne gir gde tilbakemeldinger på at tjenesten er mye ute i felten. Videreføringen av stillingen sm miljøterapeut g b-ppfølger har hatt fkus på aktivitet g ivaretakelse av egen blig. Stillingen er besatt av en sykepleier. Kmmunen jbber frtsatt med et kmpetansetiltak innen psykisk helse g rusarbeid sm man finansierer ved hjelp av tilskudd fra Helsedirektratet. Tiltaket består av faglig veiledning g refleksjnsveiledning med alle ansatte med ekstern veileder. Kmmunen har mttatt et tilskudd på inntil 0,665 mill. krner til ppfølging av brukere sm skal bsettes i små kmmunale bliger. Tilskuddet er gitt sm tilbud til vksne med langvarig g sammensatt behv fr tjenester innen psykisk helse g rus. Det er tilsatt en vernepleier i stillingen fra Kmmunen avsluttet i 2015 et interkmmunalt prsjekt sm heter «Sammen m kvalitet». Kvalitets- g ressursstyring i rus- g psykisk helsearbeid. Målet med prsjektet var en gradvis kapasitetsvekst i rus- g psykisk helsetjeneste gjennm mer treffsikre tjenester av høyere kvalitet. Det ble utarbeidet en felles tjenestelinje i prsjektet sm i dag er førende på hvrdan det jbbes med brukerne. Dette har ført til at man i 2016 er med sm piltavdeling i prsjektet «IKOS elektrnisk tavle - Kvalitet g styring i kmmunal helse g msrgstjeneste». Dette er et ffentlig frskning -g utviklingsprsjekt (OFU-prsjekt). Det er startet piltering av IKOS i tjenesten høsten 2016 g man er gdt i gang med dette. Det er gså i 2016 registret g kartlagt alle brukere med vedtak i Brukerplan. 72 S i d e

73 Årsrapprt 2016 kmmune Kmmunen pplever stadig økt behv fr ppfølging blant persner med psykiske lidelser, ruslidelser g ikke minst dbbeltdiagnse pasienter, g det er påtagelig at kmmunene har fått et økt ansvar fr behandling g ppfølging fr denne pasientgruppen. Samhandlingsrefrmen stiller stre krav g utfrdringer til virksmheten g mye ansvar g ppgaver blir nå verført fra sykehustjenesten til kmmunehelsetjenesten. Det er frtsatt stre utfrdringer i frhld til midlertidige g permanente bliger til mennesker med rus g psykiske utfrdringer. Det er ekstra utfrdrende å kunne yte gde tjenester når tjenestemttakerne er uten fast blig eller i midlertidig blig i en annen kmmune. I tråd med BSHP (Bligssial handlingsplan), er flere bligprsjekter under arbeid. Rusmiddelplitisk handlingsplan ble rullert g plitisk behandlet i Det ble i 2016 etablert et samarbeid med Kirkens Bymisjn Vestfld m etablering av «Møtestedet» i - et lavterskeltilbud til vanskeligstilte. Den 1. nvember ble «Orangeskjerf aksjnen» gjennmført fr første gang i kmmunen. Brukerstyrt persnlig assistanse (BPA) Brukerstyrt persnlig assistent (BPA) er en rdning sm er særlig tilrettelagt fr mennesker med mfattende funksjnsnedsettelser. I prinsippet mfatter rdningen de samme tjenestene sm rdinære helse- g msrgstjenester sm bistand til stell, pleie, måltider, fritidsaktiviteter g alle andre nødvendige hverdagslige gjøremål. I 2016 var det sju brukere med BPA, hvrav en bruker er egen arbeidsgiver. De sm i dag har BPA, har mfattende rdninger, sm har medført økt administrasjnstid. Administrasjnstiden er satt til 25 pst men det brukes pp mt 40 pst. Dette skyldes utfrdringer rundt turnuser, ferieplanlegging g generelt hvrdan de tildelte timene kan benyttes, da regelverket ikke er tydelig nk rundt flere av disse frhldene. I frhld til rettighetsfestingen har det ikke vært den økningen sm ble frespeilet. Statistikk Antall brukere Timer ttalt pr. uke fr alle GOD OPPVEKST HOLMESTRAND Organisering av tilbud til barn, unge g familier i «Gd ppvekst» er en suksess! Her er det etablert nær samhandling mellm barnehager, skler g aktuelle hjelpetjenester til barn, unge g familier sm kmmer til uttrykk i SamBUH-samarbeidet. 73 S i d e

74 Årsrapprt 2016 kmmune I tillegg deltar kultur g frivillighet med representanter. Fra høsten 2016 deltar Hf i «Gd ppvekst». Revisjn g implementering av «Nye SamBUH» SamBUH sikrer tidlig tverrfaglig innsats verfr utsatte barn g unge, ved at ansatte går fra bekymring til handling. Arbeidet med revisjn g re-implementering av SamBUH ble avsluttet våren Metden er tilgjengelig på UNGDOMSLOS kmmune, ved Helse g ppvekst, søkte i 2015 Barne-, ungdms- g familiedirektratet, BUFdir, m tilskudd til «Oppfølgings- g lsfunksjner fr ungdm». Tilskuddsrdningen ble etablert i 2014, g retter seg mt ungdm mellm 14 g 23 år. Målet med rdningen er å styrke ungdmmenes skletilknytning, trivsel g mestring, g på den måten bidra til bedre skleprestasjner g øke gjennmføringen i den videregående sklen. Mttatt tilskudd førte til ansettelse av UngdmsLOS sm startet i januar Oppfølging skjer både på individ- g systemnivå. Ungdm g ls bygger relasjn via dialg alene g sammen med freldre, skle g eller andre aktører. På systemnivå har LOS en en krdinerende rlle i frhld til andre tjenester g aktører sm skle, kntaktlærer, rådgiver, barneverntjenesten g BUPA. Det er en stadig økende bruk av funksjnen g det er mfattende g tidskrevende arbeid FOLKEHELSE kmmune pririterer midler til helsefremmende g frebyggende tiltak, ne sm gjør det mulig å frtsette prsjekter fr fysisk aktivitet blant unge, eldre g funksjnshemmede. Det benyttes ressurser til Flkehelsekrdinatr i 40 % stilling. I tillegg til faste tilbud g tiltak samarbeider flkehelsekrdinatr med frivilligheten, gir flkehelsepplysning g har ansvar fr administrative ppgaver rundt søknad m prsjektmidler, rapprteringer g annet. Senter fr frivillighet g frebygging Prsjekt «Utvikling g etablering av Senter fr frivillighet g frebygging» er gjennmført i 2016 fr å skape et fundament fr å stimulere til sterkere flkehelsesamarbeid med rganisasjner på flere samfunnsmråder. Prsjektet har vært fundert på samskaping med frivillig sektr g innbyggerne m hvrdan det kan skapes aktivitet, deltakelse g møteplasser fr flere enn i dag, g frebygge ensmhet, passivitet g ssial tilbaketrekning i lkalsamfunnet. Resultatet fra prsjektet er skapt gjennm å samrdne kmmunens egen innsats venfr frivillig sektr g etablere en nettbasert ressursprtal, med helhetlig versikt ver frivillig sektrs 74 S i d e

75 Årsrapprt 2016 kmmune aktiviteter g tilbud. Grepene bidrar til å øke deltakelse g samarbeid mellm sektrene g legge til rette fr aktivitetstilbud til beflkningen på nye måter. Samfunnsmedisin Kmmuneverlegen representerer kmmunen, både i enkeltsaker mellm Helsefretakene g kmmunens helse- g msrgstjeneste, g mer verrdnet i utredningsarbeid f. eks. knyttet til felles legevakt. Allmennlegetjenesten Det vises til prduksjnstall fr fastlegene i kmmune. Turnuslege i 100 % stilling kmmer i tillegg. Videre utføres ffentlige legearbeidet ved helsestasjn, sklehelsetjeneste g sykehjem, samt legevakt. Sm det fremkmmer her er helsetjenesteprduksjnen i fastlegerdningen str. Tallmaterialet blir benyttet sm grunnlag ved interne drøftinger mellm legene. Knsultasjnstall fastlegene i : År Knsultasjner Sykebesøk Pasientkntakt fremmøte Pasientkntakt brev, telefn.l. Tverrfaglige møter HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Aktivitet Fødsler Knsultasjner på helsestasjn - barn 0-4 år Knsultasjner i sklehelsetjenesten Knsultasjner i ungdmshelsestasjn Knsultasjner smittevern Knsultasjner hs jrdmr Knsultasjner flyktningehelse Sm tabellen viser er det frtsatt økende aktivitet i helsesøster- g jrdmrtjenesten. Tidlig innsats, avdekking av utfrdringer g ppfølging av disse, i tillegg til at mange strever med stre g sammensatte prblemstillinger, krever tett g mfattende ppfølging. Bedrede rutiner fr tverrfaglig samhandling, SamBUH g pprettelse av «Barne- g familiesenteret» bidrar til økt aktivitet da flere saker g prblemstillinger vedrørende barn g familier blir avdekket % av barn g unge mellm 3 g 18 år har nedsatt funksjn på grunn av psykiske plager sm angst, depresjn g atferdsprblemer, g hvert år pplever S i d e

76 Årsrapprt 2016 kmmune barn at freldrene flytter fra hverandre. Dette, g andre utfrdringer barn g unge står i, øker behv fr en tilstedeværende sklehelsetjeneste. Vekt- g høydemålinger på 3. g 8. klassetrinn Målet, både på helsestasjn g i sklehelsetjenesten, er å gi tilbud sm er flkehelserettet, med tiltak sm er primærfrebyggende. I, sm i resten av landet, er det antall barn g unge sm har utfrdringer knstant. Ett av seks barn har vervekt eller fedme. Frekmsten ser ut til å ha stabilisert seg etter flere år med økning. En av fem ungdmmer på ungdmssklen er vervektige g en av fire ungdmmer på videregående skle er vervektige. Helsesøster er den eneste aktøren sm gir tilbud i kategriene: vervekt, fedme, alvrlig fedme g undervekt. Oppfølgingsarbeidet er sammensatt g svært ressurskrevende. I sklehelsetjenesten er det gruppetilbud fr alle 3. klassene, med tema «Gde vaner fr gd helse», sm mhandler temaene barn, ksthld g fysisk aktivitet. Disse gruppene drives av helsesøster på sklen sammen med sklefysiterapeut. I tillegg gis det gruppetilbud i barne- g ungdmsskle basert på elevenes ulike behv. Barne- g familiesenteret Aktivitet Antall knsultasjner Helsetjenester til barn, unge g familier ble i 2016 rganisert tettere sammen. Dette innebærer at jrdmr, helsestasjns-, sklehelse- g psykiske helsetjenester til barn g unge (0-23 år) er rganisert inn i én tjeneste, - et «Barne- g familiesenter». Organiseringen trådte i kraft Denne rganiseringen svarer pp nye frventninger g behv i beflkningen på en bedret måte. «En dør inn-prinsippet» gir mulighet fr mer helhetlige tiltak g sømløse tjenester til brukerne. Endringen styrker fagkmpetansen rundt det enkelte barn, ungdm g familie g gir mer rbuste fagmiljøer intern. Tjenestetilbudet gis sm individuelle samtaler med barn, ungdm g freldre, i frm av familiesamtaler eller gruppeaktivitet. I 2016 er det gjennmført t frløp med samtalegruppe fr «Barn med t hjem». Sakene sm håndteres er mfattende med alvrlig innhld g stre utfrdringer knyttet til individ g relasjnelle frhld 76 S i d e

77 Årsrapprt 2016 kmmune FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN OG 3K HJELPEMIDDELHÅNDTERING Tjenestene består av kmmunalt ansatte fysiterapeuter i 2.2 ÅV g ergterapeut i 0.5 ÅV. I ktber 2016 ble tjenesten tilført 80 % fysiterapeut fr barn g unge, sm vil ha sin ppgaveprtefølje innenfr helsestasjnen, ungdms- g videregående skle. Fysiterapeut i sklehelsetjenesten Antall knsultasjner - ppfølging av enkeltelever Antall mtriske treningsgrupper pr. uke Ansvarsgruppemøter - samarbeidsmøter Det er en reduksjn i antall mtriske treningsgrupper i 2016, da ppfølgingen har vært individrettet rundt mtrisk ppfølging g skrivedans. Det er gjennmført kst g aktivitetsgrupper fr 100 barneskleelever g 140 ungdmsskleelever. Fysiterapi i sykehjem Det gis frtløpende ppfølging av inneliggende pasienter på krttidspphld mandag, nsdag g fredag. Fysiterapeuten deltar i innkmst- g utreisemøter, tavlemøter, planlegging g tilrettelegging av blig før pasientens hjemreise, samt søknad g utprøving av persnlige hjelpemidler ved behv. Det gjennmføres ukentlig tverrfaglige dialgmøter i msrgsvirksmheten der Fysiterapitjenesten deltar. Ergterapeut Tjenesten består av 50 % ergterapeut sm primært gir tjenester til hjemmebende brukere (privat blig g msrgsbliger). Ventetiden på henvendelser har i 2016 i gjennmsnitt vært på 6-8 uker. Ergterapeuten deltar i ansvarsgrupper g IP krdinering rundt enkeltbrukere. Ergterapeut 50 % Antall nye henvisninger g kartlegginger Antall aktive brukere registrert i NAV Vestfld Antall innvilgede hjelpemidler søkt via NAV Privatpraktiserende fysiterapeuter (7.0 ÅV) Tiltak Antall fysikalske behandlinger Antall behandlinger utført i hjemmet Antall nye pasienter Deltakelse i møter g ansvarsgrupper Antall pasienter i treningsgrupper Mangler rapprteringstall - halvårsvirkning på 1.75 ÅV 77 S i d e

78 Årsrapprt 2016 kmmune Individuelle behandlinger er redusert fra 2015 til 2016, g tilbudet fr pasienter i treningsgrupper er stadig økende. Dette er en ønsket utvikling. Antallet hjemmebehandlinger frdeles på fysiterapeutene etter kmpetanse g brukeres behv. 3K Hjelpemiddellager 200 % stilling Hjelpemiddelhåndtering fra NAV Hjelpemiddelsentral Kmmune Antall Brukere Nye brukere Enheter utlevert Enheter innlevert Hf Re Sum I tillegg effektueres utlån av kmmunens hjelpemidler fra eget lkalt lager; senger, hjelpemidler til stell g hygiene, frflytning sv. Dette handler primært m hjelpemidler til pasienter sm skrives ut fra sykehus, fte på svært krt varsel, g med behv fr rask iverksetting av tiltak. Hjelpemiddelhåndtering lkalt lager fr Hf, Re g Antall krttidsutlån Antall serviceppdrag Antall håndterte enheter ttalt i 3K BARNEVERNTJENESTEN Det har vært en radikal økning i antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten siste år. I tillegg til kmplekse saker sm vld i nære relasjner, mistanke m alvrlige krenkelser g mfattende msrgssvikt ser tjenesten en frtsatt økning i antall meldinger der grunnlaget fr bekymringen er strt sklefravær. Flere ungdmmer uttrykker at de strever med angstprblematikk. Nøkkeltall fr barneverntjenesten Antall nye meldinger Antall nye undersøkelsessaker Antall hjelpetiltak Antall barn under msrg Antall barn i fsterhjem Institusjnsplassering (barn) Institusjnsplassering (ungdm) 4 0 *1 *1 + 3 Antall tilsynsbarn Antall henvendelser via Barnevernvakt Antall barn i henvendelsene fra Barnevernvakt Antall saker der er settekmmune 2 2 * er settekmmune i saken 78 S i d e

79 Årsrapprt 2016 kmmune Øknmiske utfrdringer i barneverntjenesten Strt press på barneverntjenesten gir økt bruk av ekstern knsulentbistand i undersøkelses- g tiltaksarbeidet g sm sakkyndige i mfattende g kmplekse saker. Det er gså i økende grad behv fr juridisk bistand i frberedelser til saker sm fremmes fr Fylkesnemnda g i rettssystemet. Stadig flere fsterhjem får frsterkning i frm av flere KS-satser pr. plassering TILTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER (EM) 10 ungdmmer har mttatt tiltak i tjenesten i De siste 4 årene frdeler ungdmmene seg slik - Strukturen på tiltak EM ble endret i ktber 2014 til ppfølging i bfellesskap g på hybler: 2013 Trinn I Trinn II Trinn II år år år Sum Bfellesskap Hybel Sum år år år Sum Bfellesskap Hybler Sum år år år Sum Bfellesskap Hybler Sum år år år Sum kmmune har plitisk vedtak m å bsette 4 nye enslige mindreårige flyktninger i året. I 2016 bsatte kmmunen fire nye enslige mindreårige flyktninger, mens det er et etterslep på 1 ungdm fra Det er 8 ungdmmer sm har gjeldende vedtak etter Lv m barneverntjenester. I tillegg har hybeltjenesten fulgt pp ungdmmer i en peride etter at vedtakene har pphørt. 79 S i d e

80 Årsrapprt 2016 kmmune 2016 er siste året med refusjnsrdning fr 80 % av kmmunens lønns- g driftsutgifter fra staten v/ BUF-etat. Refusjnsrdningen blir fra erstattet av en tilskuddsrdning. I 2015 km det et rekrdstrt antall enslige mindreårige flyktninger til Nrge. I 2016 er det er en kraftig reduksjn i antall enslige mindreårige flyktninger sm får vedtak m pphld i Nrge. IMDi sendte ut nye anmdningstall fr 2017 hvr kmmune blir spurt m å bsette kun t enslige mindreårige flyktninger. Reduksjnen fører til at det er blir ledig kapasitet fr denne målgruppen i eksisterende tiltak. EM-tiltaket har brukt mye ressurser i 2016 på tilsyn fra Arbeidstilsynet g frvaltningsrevisjn fra Vestfld kmmunerevisjn TJENESTETILDELING kmmune har «én dør inn» i tjenesteapparatet. Tjenestekntret har ansvar fr frvaltning g saksbehandling, samt klagebehandling av alle søknader til kmmunen i frhld til Helse- g msrgstjenestelven g Pasient g brukerrettighetslven. Det har vært en økning i 2015 i frhld til henvendelser sm mfatter helse- g msrg g ssiale frhld. I september 2016 ble det inngått en samarbeidsavtale mellm Hf g sm medfører at tjenestekntret i saksbehandler deler av søknadene m helse- g msrgstjenester fr Hf frem til sammenslåing Det er ansatt en saksbehandler i 100 % stilling i Hf sm er lkalisert på Tjenestekntret i. Fr tiden benyttes det t frskjellige fagsystemer til saksbehandlingen - Prfil g Gerica. Prduksjnstall fr Tjenestekntret : År Antall vedtak Antall avslag - avsluttet sak Antall klager Antall persner Antall e-meldinger * Antall avvik *Brudd på Delavtale m utskrivningsklare pasienter med Sykehuset i Vestfld (SiV) Antall registrerte pasienter er frtsatt økende i 2016, g tempet på pasientflyten mellm Sykehuset i Vestfld HF g kmmune er høyt. Pasientene har fte flere diagnser ved innleggelse i sykehus, behandlingen startes pp på sykehus g videre ppfølging skal ivaretas i kmmunen. Kmmunen har gså et økt krdineringsansvar sm innebærer å sikre hensiktsmessig infrmasjnsflyt mellm sykehuset, hjemmebaserte tjenester g heldøgns msrg i kmmunen. 80 S i d e

81 Årsrapprt 2016 kmmune SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsrefrmen skaper frtsatt behv fr endret kmpetanse i det kmmunale tjenesteapparatet. Det er etablert system på tvers av virksmhetene i msrg sm sikrer behvet fr intern krdinering, slik at rett ansatt får rett infrmasjn til rett tid. Dette sikrer pasienten et frutsigbart g gdt nk tilbud etter hjemreise fra sykehus. Aktivitet Antall Ttalt antall pasienter det er samhandlet m 518 Ttalt nye pasienter Utskrivningsklare pasienter fra helsefretak 446 Antall pasienter mttatt dag Antall døgn ut ver dag 1 85 Reinnleggelser 30 Kjøp av plasser 71 Pasienter til plass på sykehjem 90 Pasienter til hjemmet med hjemmesykepleie 63 Pasienter sm ikke har behv fr tjenester 26 Avmeldte pasienter 10 Fakturerte «verliggedøgn» BEHOV FOR OMFATTENDE TJENESTER - BOLIG OG TJENESTER kmmune har ved årsskiftet 13 persner med lav bevne g mfattende behv fr tjenester sm ikke har egnet blig g ppfølging. Krdinerende enhet viderefører sitt arbeid med interne pasientfrløp fr å sikre at ulike målgrupper med særskilte behv får tverrfaglige g sammensatte tjenester SOSIALE TJENESTER Det er en priritert ppgave å bidra til at flere av NAVs brukere kmmer i eller behlder arbeid. Brukere sm har behv fr bistand fra NAV fr å skaffe eller behlde arbeid sikres tidlig avklaring g ppfølging, g bistand må tilpasses den enkeltes ressurser g behv. Talenthus Det er etablert et Talenthus i 2016, hvr det er følgende tilbud: Ungdmskurs, 2 ganger pr. uke i 6 uker Jbbverksted, 3 ganger pr. uke i 3 uker Åpnet hus 3 nsdager pr. måned 5 Pasienter sm ikke har mttatt kmmunale tjenester tidligere 81 S i d e

82 Årsrapprt 2016 kmmune Infrmasjnsmøte fr nyregistrerte arbeidssøkere. Ca. 50 pst av ungdmmene sm har vært på Talenthuset er i arbeid, praksis eller tilbake på skle. Det er innført aktivitetsplikt fr ssialhjelpsbrukere under 30 år fra 1. januar Frmålet med vilkår m aktivitet er å styrke den enkeltes muligheter fr å kmme i arbeid, utdanning eller bli selvfrsørget på annen måte. Aktivitetsplikten innebærer økt ppfølging av g plikt til å kunne tilby aktiviteter. Aktivitetsplikten gjennmføres i samarbeid med Talenthuset. Flyktninger Antall flyktninger sm er bsatt i har økt de siste 2 årene. År Antall NAV har bsatt alle flyktninger i henhld til bystyrevedtak, g alle er i intrduksjnsprgram innen 3 måneder. Intrduksjnsrdningen er det sentrale virkemiddel fr å integrere nyankmne flyktninger i det nrske samfunn g arbeidsliv. Det er viktig med fkus på integrering g at arbeidet blir gjrt med gd kvalitet g fleksibilitet fr å få det til ØVRIGE PROSJEKTER OG HENDELSER I Samhandlingsfrløp I 2016 ble det i lederfrum helse nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sykehuset i Vestfld, Larvik kmmune, kmmune g brukerrepresentanter. Oppgaven var å beskrive en generell mdell fr pasientfrløp i hjem til hjemperspektiv. Ut fra det sm fremkm i rapprten, har alle kmmunene g sykehuset i Vestfld nedsatt hvert sitt Frbedringsteam. Hensikten med dette er å lage rutiner fr å ivareta g trygge pasienter i vergangen gjennm hele samhandlingsfrløpet. kmmune har Frbedringsteam sammen med Hf kmmune. Her er det representanter fra B- g behandlingssenter, hjemmetjenesten, psykisk helsetjeneste, tjenestekntret, fysiterapeut, kmmunelege g fastlege. 82 S i d e

83 Årsrapprt 2016 kmmune Kvalitetsprsjektet i Pleie g msrg Det ble satt i gang et kvalitetsprsjektets i pleie- g msrgsvirksmhetene i 2015 med hvedhensikt å legge til rette fr at helsepersnell kan drive systematisk kvalitets- g pasientsikkerhetsarbeid (frbedringsarbeid) etter samme «lest». Kartlegginger g gjennmgang av systemer ble gjennmført fr å sikre lik praksis g like muligheter før innføring av felles mdell fr frbedringsarbeid i Ny «Frskrift m ledelse g kvalitetsfrbedring i helse- g msrgstjenesten» ble kunngjrt , g lvfester kvalitetsfrbedringsarbeid fra kmmune søkte m g fikk tildelt tilskudd fra Fylkesmannen i Vestfld til tjenestedesign i Tjenestedesign skal sikre utprøving g implementering av gde metder fr kvalitetsfrbedring g tjenesteinnvasjn. Avslutningsvis i 2016 har kmmunen ute en anbudsknkurranse fr anskaffelse av tjenestedesign NyttBlikk NyttBlikk er et læringsnettverk fr utvikling av heltidskultur. Nettverket NyttBlikk ledes av KS i samarbeid med yrkesrganisasjnene Delta, FF, g NSF. kmmune har vært med læringsnettverket siden høsten Høsten 2016 startet arbeidet med g implementer heltidskultur i 2 virksmheter, B g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede g Omsrg g aktivitet. Det er avhldt Kick ff. fr alle ansatte i virksmhetene fr at alle skal se det samme bilde g viktigheten av å ha mindre deltidsstillinger. De ansatte er nå engasjert i arbeidet med å bygge arbeidstidsrdninger sm gir størst mulig stillinger. Dette vil igjen bidra til stabil bemanning, kntinuitet g trygghet fr brukerne, g øke kvaliteten på tjenestene. I løpet av andre halvdel av 2017 planlegges det en gradvis ppstart av implementering i andre virksmheter i HSO Ferdighetsrmmet Ferdighetsrmmet ble åpnet i mai Ferdighetsrmmet er en aktiv læringsarena g bidrar til å sikre frsvarlig kmpetent helsehjelp til våre pasienter. Fagsykepleierne i HSO har ansvar fr undervisning g bruk av rmmet. Fagsykepleierne har tett samarbeid med undervisningssenter fr sykehjem g hjemmetjenester i Sandefjrd g høysklen i Vestfld Digitalt tilsyn Innføring av velferdsteknlgi skal understøtte institusjnstjenestene g btilbud med heldøgns bemanning fr eldre g gjennmføres sm del av prsjektet «Digitalt tilsyn», med implementering av «trygghetspakker», GPS fr mer frihet til aktivitet g digitalt pasientvarslingsanlegg. Kmmunen gjennmfører prsjektet sm del av et nettverk med andre kmmuner, teknlgileverandører g frskere fra Høgsklen i Sørøst-Nrge g Universitetet i Agder. Også i 2016 har prsjektet primært 83 S i d e

84 Årsrapprt 2016 kmmune hatt fkus på tilpasning av ny teknlgi g tjenesteinnvasjnen sm skjer når ny teknlgi tas i bruk. Dette har gså vært tema når medarbeidere har vært på erfaringssamlinger sm er en del av prsjektet. Selve frskningsprsjektet skal avdekke hva sm hemmer g fremmer implementering av velferdsteknlgi i den kmmunale msrgstjenesten g vil pågå frem til juni Velferdsteknlginettverket Vestfld Nettverket startet pp i 2016 med representant fra kmmune i administrasjnen. Velferdsteknlginettverket har samlet prsjektledere g ressurspersner knyttet til implementering av velferdsteknlgi i vestfldkmmunene ved flere anledninger. Det er blant annet gjennmført et seminar med fkus på velferdsteknlgi i Vestfld i ktber, samt et temamøte m lkaliseringsteknlgi i desember S i d e

85 Årsrapprt 2016 kmmune 11 TEKNISKE TJENESTER Tjenestemrådet mfatter tjenester sm: Administrering av vannfrsyningskntrakten med VIV. Effektiv distribusjn av nk vann g gdt vann til kmmunens abnnenter. Sikker vannfrsyning i henhld til myndighetenes krav. Vedlikehld g pålitelig drift av avløpsnettet i henhld til myndighetenes krav. Pålitelig drift & vedlikehld av kmmunens avløpsrenseanlegg. Frhindre frurensende utslipp til resipienter i kmmunen ØKONOMISKE RESULTATER TEKNISK Teknisk - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 Virksmhet plan g bygg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kmmunalteknikk Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum Teknisk Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Resultatet fr Plan g bygg kan frklares med lavere lønnsutgifter g høyere gebyrinntekter enn budsjettert, men bekrefter uansett en klar øknmisk gevinstrealisering fr alle tre samarbeidskmmunene, i tillegg til et mer rbust fagmiljø g bedre tjenester i alle kmmunene sammenlignet med å drive tjenestene alene. 85 S i d e

86 Årsrapprt 2016 kmmune 11.2 NØKKELTALL Nett driftsutgifter til kmmunal eiendmsfrvaltning per innbygger, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 ligger lavt på utgifter til kmmunal eiendmsfrvaltning per innbygger, selv m utgiftsnivået økte en del fra 2014 til ligger i 2016 lavere enn alle de andre kmmunene i utvalget. Samlet areal på frmålsbyggene kmmunen eier i kvadratmeter per innbygger, knsern 6,0 5,0 4,0 3,9 4,1 4,3 4,6 5,1 4,3 4,0 4,6 3,0 2,0 1,0 0, Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Areal på frmålsbygg per innbygger ligger relativt stabilt i, dg ne økende, g ligger i 2016 på nivå med gjennmsnittet i kmmunegruppen. Hf har flest kvadratmeter per innbygger i utvalget. 86 S i d e

87 Årsrapprt 2016 kmmune Nett driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur g nærmiljø per innbygger Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Nett driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur g nærmiljø per innbygger i ligger relativt stabilt, g skiller seg ikke vesentlig fra gjennmsnittene i utvalget. Sande skiller seg ut ved å ha høye utgifter per innbygger, mens Hf skiller seg ut ved å ha lave utgifter KOMMUNALTEKNIKK Året har vært preget av arbeid med kmmunesammenslåing Hf g. Med frankring i vedtak i begge kmmunene jbbet kmmunalteknikk med ppretting av et vertskmmunesamarbeid, med sm vertskmmune fra Alle ansatte i kmmunalteknikk i Hf har fått nye arbeidsavtaler i kmmune. Kstnader dekkes av hver av kmmune inntil Det er økt fkus på vedlikehld av bygningsmassen g myndighetens krav til brannsikring. Arbeidene er påbegynt g videreføres i Treningspark Barlinveien ble ferdig våren Dette er en aktivitetspark med hinderløype/ elementer til parkur. Turvei til Sande Jernbaneverket er ansvarlig fr å ta brt eksisterende skinnegang g tilhørende materiell, samt utarbeide en sammenhengende turvei/sti med gruset dekke - Sande. Prsjektet skal være ferdigstilt innen våren/smmeren Det er bevilget midler fra Vestfld fylkeskmmune til å asfaltere strekningen -Sjøskgen. 87 S i d e

88 Årsrapprt 2016 kmmune Vestfld fylkeskmmunes hvedutvalg fr samferdsel, areal g miljø, sak 67/14, bevilget midler til asfaltering i Siden kmmune ikke rekker å avklare hvrvidt den aktuelle traseen skal asfalteres eller ikke før fristen fr utsendelse av anbud på asfaltering i 2017 utgår, ønsker kmmune å utsette eventuell asfaltering til Vedtaket m midler til asfaltering er spesifikt fr 2017, så må det tas frbehld m endelig gdkjenning i hvedutvalg HSA. Dr. Graarudsplass - utemråde Masseutskiftninger g grvplanering er gjennmført g en støttemur er støpt. Gjenstående arbeider gjennmføres våren 2017, anbudsdkumenter er ferdigstilt g lagt ut på Dffin. Tilbudsåpning er 16. januar Påløpte kstnader i 2016 er på 1,6 mill. kr, gjenstående 3,4 mill. krner fra budsjett 2016 verføres til Brannsikkerhet En str del av arbeidet med avvik i kategri 1 ble avsluttet i 2015, det gjenstår ne fr å få O- planene helt ferdig, dette km på plass i midten av mars i Prsjektet jbber videre med tiltakene i kategri 2, ferdigstillelse er planlagt i Trafikksikkerhet Regnskapet fr 2016 var på 2,861 mill. krner, mens budsjettet var på 0,8 mill. krner. Overskridelsen skyldes at det er blitt bygget t gang- g sykkelveier i Disse veiene er det søkt m midler til hs Vestfld Fylkeskmmune i 2014 g Fr å kunne behlde tilskuddet fra VFK var betingelsen at veiene måtte stå ferdig løpet av Tilskuddet fra VFK vil bli utbetalt i Vei Sjøskgen Kleivan Asplan Viak AS er blitt engasjert av kmmune fr å se nærmere på m kstnadene ved den anbefalte løsningen fr vei i dagen kan reduseres. kmmune har gså fått en vurdering av eventuelle tunnelløsninger. Det billigste alternativet er vei «i dagen» uten gangg sykkelvei g belysning, til en pris av 94 mill. krner. Det er satt av midler i 2017 fr å utrede alternative løsninger videre. Asfaltering Det ble bevilget 1,5 mill. krner til reasfaltering av kmmunale veier i Ttalt er det asfaltert 2 km vei. 88 S i d e

89 Årsrapprt 2016 kmmune Selvkstmråde Vann, avløp g renvasjn Tjenestemrådet mfatter: Administrering av vannfrsyningskntrakten med VIV Effektiv distribusjn av nk vann g gdt vann til kmmunens abnnenter Sikker vannfrsyning i henhld til myndighetenes krav Vedlikehld g pålitelig drift av avløpsnettet i henhld til myndighetenes krav Pålitelig drift & vedlikehld av kmmunens avløpsrenseanlegg Frhindre frurensende utslipp til resipienter i kmmunen I fjr ble det gjennmført mfattende investeringer i kmmunens ledningsnett fr å redusere mengde fremmedvann inn på avløpsnettet. Redusert g jevnere belastning av avløpsnettet vil i sin tur bedre rensegraden ved renseanlegget. Prsjektet verføring av avløpsvann fra Sande kmmune g ppgradering av renseanlegget i er påbegynt g frtsetter i periden frem mt VA investering Prsjektstatus 2016 Dunkebekken Jbben med frprsjektet ble utført i Rapprten innehlder en beskrivelse av datamdellen, samt beregninger g lengdeprfil på nye vervanns- g spillvannshvedledninger (fra øverst i Markveien til Hagemannsveien). Rapprten beskriver trase, dimensjn, samt hvilke av de gamle ledningene sm skal rehabiliteres g hvilke sm skal erstattes. Detaljprsjekteringen av Dunkebekken skal bli utført i sin helhet i Odderudveien - etappe 1 Jbben med å legge nye vannledning ble startet i 2015 g avsluttet våren Erstatning ble utbetalt i desember Alle arbeider knyttet til prsjektet er ferdig utført. Det er brukt ttalt (2015 g 2016) vel 3,5 mill. krner (uten mva), hvrav 1,439 mill. krner ble brukt i Renseanlegget Arbeid med samlkalisering av renseanlegg fr Sande g ble videreført. Sande kmmune har bygd sjøledning fra Bjerkøya til renseanlegg. Ledningen er ferdig g verføring startet pp i mai 2016, med en leveranse på ca. 150 m 3 /døgn. Videre prsjektering utføres i 2017, ferdigstillelse høst Prsjekter 2016 (utvalg) I 2016 var det ttal 25 prsjekter sm ble utført. I tabellen under er det listet pp et utvalg med status. 89 S i d e

90 Årsrapprt 2016 kmmune Prsjektnavn Status Kmmentarer Vent.bygg g Vent.anlegg renseanlegg Anleggsfase Ferdig 2016 Rambergveien VA Anleggsfase Ferdig 2016 Sukke Avløpspumpestasjn Anleggsfase Ferdig 2016 VA Gdakerveien Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2016 VA Rveveien Etappe 2 Anleggsfase Ferdig 2016 VA Rveveien - Rvedalen Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rvedalen Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Rehabilitering Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Vannledning Odderudveien Anleggsfase Ferdig 2016 Weidemanns gate VA Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 H.strand renseanl., mbygg. til sekundærrensekrav Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018 Dunkebekken VA Frprsjekt Ferdig 2016 VA Dr. Graaruds plass Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Sum investeringer VAR 2016: 23,790 mill. krner utført, budsjettet var på 28 mill. krner, mindrefrbruket på 4,2 mill. krner skyldes prsjekter sm videreføres i Sekkepst teknisk Følgende prsjekter ble betalt fra sekkepsten: Prsjekt Beløp Ny bil drift ,00 Ny heis Gjøklep, frberedelse ,00 Reguleringsplan Krana ,00 Idrettshallene, LED lyskastere ,00 Asfaltcntainer ,00 Sum , PLAN OG BYGG Virksmheten løser følgende ppgaver i et vertskmmunesamarbeid med Hf g Re fra frdelt på tjenestene Plan, Byggesak g Gedata: Kmmuneplanlegging Frvaltning av gedata Plan- g byggesaksbehandling Ulvlighetsppfølging Utbyggingsavtaler Refusjn Eksprpriasjn Oppmålingsfrretninger g føring av matrikkelen Friluftslivsmyndighet i g Hf 90 S i d e

91 Årsrapprt 2016 kmmune Rapprtering på mål i øknmiplanen Målene gjelder fr hele periden Ingen av målene fr Plan g byggesak er ppfylt fullt ut første året, men flyftgrafering er gjennmført g arbeidet med digitalisering av analge reguleringsplaner er i gang. Innenfr Byutvikling startet utbyggingen av kllektivknutepunktet med heis til Rve g første byggetrinn på Sparebankkvartalet med nytt biblitek. Det har heller ikke i 2016 vært ressurser til å starte på frtettingsstrategien pga. høy planaktivitet Spesielle hendelser i 2016 Rapprt m frvaltningsrevisjn av tjeneste byggesak ble frelagt bystyret Revisrs hvedinntrykk var at Byggesaksbehandlingen i er i samsvar med lvg regelverk, men at kmmunen har frbedringsptensial knyttet til visse aspekter ved byggesaksbehandlingen g selvkstregnskapet. Selvkstregnskapet er rettet pp, det er etablert rutine fr ppfølging av midlertidige brukstillatelser, men kmmunen er ikke helt i mål med et hensiktsmessig system fr ulvlighetsppfølging. Bystyret gdkjente den første utbyggingsavtalen frhandlet fram med egne ressurser uten bruk av ekstern bistand slik det har vært gjrt tidligere. Avtalen gjaldt regulerings-planene fr Strandhlmen sør g nrd. Frhandlingskmpetansen km gså Hf til gde da kmmunestyret gdkjente utbyggingsavtalen fr Prestegårdshagen høsten Etter 15 måneders behandlingstid pphevet fylkesmannen kmmunens vedtak m freløpig frdeling av refusjn fr utbyggingen av Nrdre Berg på Gullhaug. Spørsmålet m dekning av planleggingsutgifter i frkant av reguleringsvedtaket måtte frelegges departementet før fylkesmannen kunne ta beslutningen m ppheving pga. feil rettsanvendelse. Frnyet behandling av freløpig refusjnsfrdeling kmmer pp i DRI i løpet første halvår Byggetillatelse til bibliteket, Dr. Graaruds plass, Rveheisen g kllektivknutepunktet. 91 S i d e

92 Årsrapprt 2016 kmmune Interne nøkkeltall Bemanning Byggesak 4,8 5,0 Plansak 4,0 4,0 Oppmåling 2,6 3,0 Gedata 1,5 1,5 3-k 0,0 1,0 kmmuneplanlegger Virksmhetsleder 1,0 1,0 Merkantil 1,6 1,6 I alt 15,5 17,1 Kilde: KOSTRA H.strand 2016 H.strand 2015 Hf 2016 Re 2016 Mttatte byggesøknader Byggesaksvedtak Dispensasjner byggesaksvedtak Ferdigattester Tilsyn - ulvlighetsppfølging Pålegg ulvlighetsppfølging Sanksjner ulvlighetsppfølging Gjennmførte ppmålingsfrretninger Delingsvedtak Dispensasjner delingsvedtak Klager på bygge- g delingsvedtak Eiendmspplysninger til eiendmsmeglere Plan PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Felleskjøpet syd X Næring Bentsrud vest X Næring Olav Duuns vei X Blig Grefsrud X Blig Nrdre Berg B X Blig Ny vei sjøskgen - Kleivan X Samferdsel Hvittingfssvn. 123 B frtetting X Blig Fv 900 gjennm sentrum X Samferdsel Krana-Hakan reguleringsendring X Småbåthavn Ekeberg gartneri X Blig Rvevn. 32 A g B frtetting X Blig Slbergskgen frtetting X Blig Slbergjrdet X Blig Hvittingfssvn. 92 frtetting X Blig Stubbsrød X Blig Hvittingfssvn X Blig Mindre endringer S i d e

93 Årsrapprt 2016 kmmune Plan PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Klager 2 Plan Hf PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Sundbyfss 54/ X Næring Klstadjrdet X Blig Grønset 44/2, X Blig Nytt Hf pukkverk Trukket Haslestad bruk X Næring Mindre endringer 0 1 Klager 1 Plan Re Klager Under arbeid Vedtatt Mindre endr S i d e

94 Årsrapprt 2016 kmmune 12 KULTUR 12.1 ØKONOMISKE RESULTATER KULTUR Kultur - tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 2016 Avvik 2015 Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter SPESIELLE HENDELSER I Vertskmmunesamarbeid g Hf har slått sammen sine kulturtjenester fra har blitt vertskmmune fr kulturvirksmheten i Hf. En vakant stilling har blitt delt i t vikariater. Et til ungdmsaktiviteter g et til en ny ansatt kulturarvknsulent. Sammenslåingen har ført til et større team med utvidet fagkmpetanse. De ansatte er veldig frnøyde med den nye arbeidshverdagen Jul g jernbane Kmmunen har hatt et strt samarbeidsprsjekt «Jul g jernbane», hvr kulturkntret samarbeidet med næringssjefen, det lkale næringslivet g kulturlivet, skler, samt prfesjnelle kunstnere fra Nrge g Nederland. Dette samarbeidet førte til feiringer sm engasjerte mange innbyggere: Det siste tget Ulike julemarkeder Det første tget Verdens lengste pepperkaketg Fjellet frteller Verdens lengste pepperkaketg Skleelever, lag g freninger, bedrifter, familier g enkeltpersner bakte pepperkaketgvgn i ktber g nvember. Baker- g knditrlandslaget bist med råd g veiledning g lkmtivet, prsjektet ble innlemmet i den kulturelle sklesekken g næringslivet spnset. Hele, Hf g Sande var på en eller annen måte delaktig g spenningen var str. Pepperkaketget ble utstilt i den nye jernbanestasjnen g ble til slutt 370,50 meter langt, g satte med dette ny verdensrekrd. 94 S i d e

95 Årsrapprt 2016 kmmune Fjellet frteller Det er ikke fte at får en ny stasjn, det skjer faktisk cirka én gang i 135 år. Og det var i Det er helt unikt at 100 kulturutøvere, inkludert 7 gravemaskiner, fra Hf g gikk sammen g laget en framtidsfrestilling m fjellet, m gamle dager g å bære en kffert. En frtelling m utfrdringer sm blir til muligheter, m stein, ild g trll. Om en by sm fant en skatt i fjellet, sm ble starten til nye utviklinger. Frestillingen ble prdusert av kulturkntr g teatermakerne Prins te Paard. Mer infrmasjn finner du på Grafisk prduksjn Kulturkntret har hatt en str prduksjn av plakater, brsjyrer, grafisk prfiler g andre saker til infrmasjn, publikasjn g markedsføring, blant annet: 4 utgivelser av kmmunenes infrmasjnsavis g alle annnser g plakater til det stre samarbeidsprsjektet «Jul g jernbane» Kulturminneregistrering g kulturminneplan Prsjekt kulturminneregistrering, hvr histrielagene er primus mtr, er videreført i samarbeid med kmmunen. Btne histrielag har jbbet med å digitalisere ferdige kulturminneskjemaer g har planer m å ta pp igjen kulturminneregistrering i Arbeidet skjer gså i samråd med Riksantikvaren, sm er pådriver fr registrering av kulturminner sm grunnlag fr kmmunal kulturminneplan. Arbeidet vil gi verdifull infrmasjn til planleggere g saksbehandlere, samtidig sm det gir interessant kunnskap til innbyggere g lkalhistrikere. Ansettelsen av en fagpersn innen kulturarv, har ført til at arbeidet med en felles kulturminneplan fr Hf g kmmuner kunne blitt igangsatt i 2016 g frventes å ferdigstilles i løpet av Den kulturelle spaserstkken (DKSS). DKSS er delt inn i tre hveddeler: Tur til kultur, sm legger til rette fr kulturpplevelser i kulturhus i Larvik, Drammen eller Osl. Oaser: kulturpplevelser i b- g aktivitetssentre Omsrgssang: Sang g musikk brukes aktivt i pleiesituasjner. Musikkterapeuten Sarita Wallumsrød kurser g veileder de ansatte I Hf har msrgssang ikke kmmet rdentlig i gang ennå. I har prsjektet fått en start, men er ikke avrundet. I Re g Andebu er bruk av musikk g sang integrert i hverdagen. 95 S i d e

96 Årsrapprt 2016 kmmune Idrett/friluftsliv Spillemidler i 2016: Tennisklubben klubbhus. Tildelt , ferdigstilt 2016 Barlinveien Parkurpark. Tildelt , ferdigstilt 2016 Btnestua -kart. Tildelt , ferdigstilt 2016 sentrum -kart. Tildelt , ferdigstilt 2016 Brannåsen turisthytte tilbygg. Tildelt , ferdigstilt Ny turvei på gamle jernbane Miljødirektratet har tildelt Kmmune inntil kr Beløpet skal brukes til statlig medvirkning til sikring av nedlagt jernbanespr mellm kmmunene g Sande sm friluftslivsmråde fr allmennheten Kulturskle Nrd-Jarlsberg kulturskle er en interkmmunal kulturskle fr Hf, g Re, med Hf sm vertskmmune. I 2016 dispnerte 37 % av rammetimetallet. Det er 446 elever i kultursklen, hvrav 158 fra. I frhld til 2015 har elevtallet økt med 11. Undervisningen mfatter teater, visuellkunst g musikk. Kultursklen samarbeider tett med sklekrpset m dirigent g undervisning. Nytt i 2016 var et 9-ukers kurs i nysirkus på Kleiverud Skle i samarbeid med SFO. 27 barn deltk g kurset var så vellykket at det vurderes å ta pp sm fast tilbud. Kultursklen har gjennm året arrangert elevknserter, teaterfrestillinger g kunstutstillinger g hatt mange spilleppdrag på frespørsel fra rganisasjner g institusjner. Våren 2016 arrangerte kultursklen «Åpen dag» i Birama. Arrangementet satte ny publikumsrekrd, g det var fullt hus gjennm hele dagen. «Den klassiske gitarens dag» ble feiret 1. februar i Bilet kapell. Dette var et nytt g vellykket tiltak sm vil bli gjentatt årlig. Det ble arrangert lærerknsert i Y- kirken i i mars. Kultursklen deltk i juni på Kulturfestival med tradisjnell bandknsert i «teltet» g med talentknsert i Y- kirken BIBLIOTEK Bibliteket i har fra 2016 utvidet åpningstiden med 6 timer per uke til ttalt 31 timer. Økt åpningstid har bidratt til en økning i antall besøk g utlån. Antall arrangementer både i egen regi, men gså i samarbeid med andre, har bidratt til økte besøks- g utlånstall. 96 S i d e

97 Årsrapprt 2016 kmmune biblitek inngår i samarbeidet Vestfldbiblitekene. Samarbeidsavtalen med Vestfld fylkesbiblitek er videreført, g kampanjer, Litteraturuka i Vestfld, innkjøpssamarbeid m.m. bidrar til at innbyggerne i får et utvidet tilbud av tjenester g et større medietilfang enn hva kmmunen alene ville ha fått til. Interne nøkkeltall Besøk Utlån Antall egne arrangementer NØKKELTALL 600 Brutt driftsutgifter til biblitek (f370) per innbygger - knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Når det gjelder utgifter til biblitek ligger ne lavere enn de andre kmmunene, men ikke vesentlig lavere enn gjennmsnittet i kmmunegruppa. Hf skiller seg ut ved å ha et betydelig høyere utgiftsnivå per innbygger enn de andre kmmunene. 97 S i d e

98 Årsrapprt 2016 kmmune Brutt investeringsutgifter til kultursektren per innbygger, knsern Sande 2016 Hf 2016 EKG Vestfld 2016 Landet u/ Osl 2016 Ombyggingen g rehabiliteringen vises gdt igjen i tallene fr i 2014 g I 2016 er det Hf sm skiller seg ut ved å ha stre investeringsutgifter per innbygger innenfr kultursektren. 98 S i d e

99 Årsrapprt 2016 kmmune kmmune Rådhusgaten 11 Pstbks 312, S i d e