Service Stolthet Trivsel. Årsrapport Holmestrand kommune

Transkript

1 Service Stlthet Trivsel Årsrapprt 2017 Hlmestrand kmmune Behandling: Frmannskap 31. mai 2018 Kmmunestyre 13. juni 2018

2 Innhld 1 Rådmannens innledning Årsberetning Øknmiske resultater Hvedtrekk øknmisk utvikling i Resultater på prgrammrådene Investeringer Balansen Hvedtrekk i øknmiplan Pågående rettstvister Etisk standard Internkntrll Likestilling Organisasjn Plitisk struktur Administrativ struktur Kmmunesammenslåing Beredskap HMS Klima g energi Målrapprtering Kmmunens verrdnede målsettinger Øknmiske resultater Regnskapsresultat Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Resultater på prgrammrådene Administrasjn Øknmiske resultater administrasjn Skler Øknmiske resultater skler Mål fr prgrammrådet Utfrdringer Nøkkeltall Barnehager S i d e

3 9.1 Øknmiske resultater barnehager Mål fr prgrammrådet Nøkkeltall Barnehagene Helse, ssial g msrg Øknmiske resultater helse, ssial g msrg Mål fr prgrammrådet Nøkkeltall Institusjnstjenester Btilbud med heldøgns bemanning Aktivisering g arbeid Hjemmebaserte tjenester Gd ppvekst Hlmestrand UngdmsLOS Flkehelse Helsesøster- g jrdmrtjenesten Fysi- g ergterapitjenesten g 3K Hjelpemiddelhåndtering Barneverntjenesten Tiltak fr enslige mindreårige flyktninger (EM) Tjenestetildeling Samhandlingsrefrmen Ssiale tjenester Øvrige prsjekter g hendelser i Tekniske tjenester Øknmiske resultater teknisk Nøkkeltall Kmmunalteknikk Plan g byggesak/landbruk Kultur Øknmiske resultater kultur Spesielle hendelser i Kulturskle Biblitek Nøkkeltall S i d e

4 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Man kan trygt si at 2017 har vært et frrykende år både fr kmmunens ansatte, flkevalgte g innbyggere g ikke minst fr meg sm rådmann. Jeg tk ver ansvaret fr både Hf g Hlmestrand kmmuner fra 1. august i fjr, men har vært med gjennm hele året, siden jeg begynte sm prsjektleder fr kmmunesammenslåingen 1. januar. Det er en krevende øvelse å skulle drifte t kmmuner, samtidig sm det skal bygges en helt ny kmmune 2018, g være i prsess fr å bygge enda en ny kmmune Jeg må berømme de ansatte, i alle tre kmmuner, fr den enrme innsatsen sm er lagt ned. Viktigheten av dette kan ikke understrekes nk. Samtidig sm dette arbeidet har pågått, er det prdusert gde kmmunale tjenester sm brukerne er frnøyde med. Til alle ansatte vil jeg derfr si: Tusen takk! Fr Hlmestrand ble det øknmiske resultatet på «bunnlinja» gdt, med et verskudd på knapt 11,4 mill. krner. Det er likevel verdt å merke seg at det vesentlige av dette verskuddet skyldes ekstrardinære skatteinntekter, sm det ikke kan påregnes vil kmme i Sånn sett er resultatet i 2017 svakere enn det vi har vært vant med de siste årene. innbyggerne med glede har registret. Hlmestrand kmmune kan dermed gå inn i kmmunesammenslåingen uten stre etterslep. Gausetangen barnehage åpnet i august, g er nå den barnehagen det kmmer flest søknader til dette er meget gledelig. Også de nye bligene fr funksjnshemmede ble åpnet i fjr høst, etter en del frsinkelse. Bebere g pårørende er glade fr det nye tilbudet, sm gså har frigjrt bygningsmasse sm skal kmme til gd nytte fr andre frmål i tiden fremver. Jeg vil gså fremheve det nye bassenget, sm er ttalrenvert, g nå fremstår sm en innbydende g mderne svømmehall. Jeg gleder meg til det videre arbeidet med bygging av den nye kmmunen sammen med Sande. Det vil helt sikkert kmme både ppturer g nedturer g de ansatte må frtsette å bidra med sitt engasjement g kmpetanse fr at dette skal bli den stre suksessen jeg håper g trr det vil bli g slik jeg har blitt kjent med de ansatte i disse kmmunene, er jeg ikke i tvil m at dette blir både gøy g bra! Kmmunen har gjennmført mange prsjekter i året sm har gått. Blant annet er ekstrabevilgningen på 24 mill. krner til vedlikehldsetterslep benyttet til sårt tiltrengte tiltak. Av dette er 10 mill. krner brukt til vedlikehld av kmmunale bygg g 14 mill. krner til vedlikehld av veier ne Hans Erik Utne Rådmann 4 S i d e

5 2 ÅRSBERETNING Årsberetningen er en del av rådmannens rapprtering til kmmunestyret, g ligger sm en del av årsrapprten. Årsberetningen er pliktig infrmasjn etter lv g frskrift, g er ment å være utfyllende i frhld til den infrmasjn sm gis i årsregnskapet. Det vises til øvrige kapitler i årsrapprten fr mer utfyllende infrmasjn m kmmunens øknmiske resultat g målppnåelse. 2.1 ØKONOMISKE RESULTATER Regnskapsskjema 1A Skjema 1A - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt på inntekt g frmue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendm Andre generelle statstilskudd Sum frie dispnible inntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst finans. instrum (ml.mid.) Renteutg.,prvisj. g andre fin.utg Tap finans. instrume (mløpsmidler) Avdrag på lån Nett finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m mindrefrbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Nett avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til frdeling drift Sum frdelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindrefrbruk Tabellen viser verrdnede inntekter g utgifter, i hvedsak frie inntekter g finanspster. 5 S i d e

6 2.2 HOVEDTREKK ØKONOMISK UTVIKLING I Driftsinntekter- g utgifter Driftsinntekter- g utgifter er i denne sammenhengen alle inntekter g utgifter eksklusiv finanstransaksjner g bruk av g avsetning til fnd. Kmmunens driftsinntekter økte med 3,2 pst fra 2016 til 2017, mens driftsutgiftene økte med 14,4 pst. Dersm det krrigeres fr virkningen av engangsmidler knyttet til kmmunesammenslåingen i både 2016 g 2017, økte driftsinntektene med 4,5 pst g driftsutgiftene med 13,8 pst. Økningen i driftsinntektene er sterkt påvirket av at skatteinngangen ble vesentlig høyere enn budsjettert. Det er relativt str økning på nen av de stre utgiftsmrådene; lønn inkl. ssiale utgifter hadde en økning på 9,4 pst, mens kjøp av varer g tjenester hadde en økning på hele 23,5 pst. Dersm det krrigeres fr bruk av engangsmidler er endringene på henhldsvis 9,1 pst g 22,2 pst. Økningen i lønnsutgiftene fr Hlmestrand er sterkt påvirket av at Hlmestrand ble vertskmmune fr kmmunalteknikk fr Hf høsten I 2017 slår dette inn med full årseffekt. I tillegg var det ppstart på Gausetangen barnehage 1. august, hvr lønnsutgiftene i str grad løp fra g med juni. Det var gså andre økninger, utver den rdinære lønnsøkningen, blant annet førte den stre økningen i mttak av flyktninger til økte utgifter på kvalifiserings- g intrduksjnsstønaden. Dette er utgifter sm ligger til lønnsregnskapet. Når det gjelder kjøp av varer g tjenester er den stre økningen i utgifter knyttet til følgende frhld: Utgifter til vedlikehld på kmmunale bygg g veier, samt husleie (hvedsakelig Knutseskgen barnehage), har en økning på ver 29 mill. krner. Av dette dekkes 24 mill. krner av ekstrardinær bruk av dispsisjnsfnd. Lisensutgifter til utvidede g nye fagsystemer medfører en økning på 1,6 mill. krner. Økning på 3,5 mill. krner, sm gjelder egenandel fr institusjnsplasseringer, samt barnehageutgifter m.m. fr fsterhjemsplasserte barn. Økte utgifter til kjøp av sykehjemsplasser g bidrag til KAD-tilbud på til sammen 3,7 mill. krner. Økning i utgifter til vksenpplæring på 1,2 mill. krner. Økning i utgifter til kjøp av skleplasser i andre kmmuner g fra private på til sammen 3,2 mill. krner. Samtidig bidrar en økning i avskrivningskstnadene på 7,4 pst til økningen. Dette er ikke en reell utgift, men en regnskapsmessig pstering, sm har en tilsvarende inntektspst. Inntektspsten er imidlertid ikke inkludert i driftsinntektene, mens utgiftspsten er inkludert i driftsutgiftene. 6 S i d e

7 I frhld til budsjett ble inntektene 76,4 mill. krner høyere enn budsjettert, mens driftsutgiftene ble 69,5 mill. krner høyere enn budsjett. Lønnsutgifter Lønn g ssiale utgifter steg med 7,7 pst fra 2016 til 2017, når det krrigeres fr sykelønns- g svangerskapsrefusjner. Dette inkluderer ikke premieavvik. Sm mtalt venfr skyldes økningen, utver lønnsøkning g andre reelle økninger i antall ansatte, jfr. Øknmiplan, at vertskmmunesamarbeidet med Hf i 2017 sl inn med helårseffekt, åpning av Gausetangen barnehage g økning i antall mttakere av intrduksjns- g kvalifiseringsstønad. Frie inntekter Frie inntekter, sm består av skatteinntekter g rammetilskudd, ble samlet sett 9,7 mill. krner høyere enn budsjettert. Skatteinngangen på landsbasis har blitt bedre enn prgnsene gjennm året tilsa. Skatteanslaget lkalt er sterkt påvirket av nasjnal frventning, ne sm gså henger sammen med den sterke krrelasjnen til utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Fr Hlmestrand kmmune viser skatteinngangen en økning på 5,5 pst fra Det er fra statlig hld understreket at merinntekten på skatt i 2017 er engangsmidler, sm ikke vil videreføres. Rådet er derfr at midlene ikke bør dispneres til varige driftstiltak Finanspster I 2017 ble gav kmmunenes finansplasseringer en avkastning på 13,8 mill. krner, en økning på 5,7 mill. kr fra Finansinntekter er budsjettert med 8,9 i finansinntekter, samt 3,3 mill. kr i tap i enkeltmåneder knyttet til de samme finansplasseringene, g må sees i en sammenheng. Nett finansavkastning var dermed budsjettert til 5,6 mill. kr, g gav i 2017 en merinntekt på 8,2 mill. kr i frhld til budsjett. Ttale finansinntekter viser en merinntekt på nær 8,0 mill. kr i frhld til budsjett, mens finansutgiftene viser en mindreutgift på drøyt 5,4 mill. kr fr Renter g avdrag utgjrde i sum en mindreutgift på 4,4 mill. kr i frhld til budsjett. Kmmunens nett finansutgifter viste i 2017 et resultat sm var 13,4 mill. kr høyere enn hva sm var budsjettert, g bidrar vesentlig til kmmunens regnskapsresultat i RESULTATER PÅ PROGRAMOMRÅDENE De tjenesteprduserende virksmhetene hadde samlet i 2017 et merfrbruk på 2,9 mill. krner. Dette er ca. 2,8 mill. krner bedre enn meldt i 3. kvartalsrapprt Det er imidlertid en del avvik fra siste prgnse på virksmheter g prgrammråder, sm i sum brtimt nuller hverandre ut. Årsaken til dette er blant annet at det har vært en ne glidende vergang på enkelte mråder i sammenslåingen med Hf, sm har frvansket versikten g prgnseberegningen. 7 S i d e

8 Tabellen nedenfr viser avvik på nett driftsutgifter fr det enkelte prgrammrådet i 2017 g sammenlignet med Fr mer detaljert infrmasjn henvises det til mtale senere i rapprten. Prgrammråder tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Administrasjn Skle Barnehage Helse, ssial g msrg Teknisk Kultur Nett driftsutgifter S i d e

9 2.4 INVESTERINGER Investeringsregnskapet fr 2017 viser 160,7 mill. kr investert i anleggsmidler. Tallet er ekskl. egenkapitaltilskudd til KLP samt viderefrmidling av lån. Investeringene frdeler seg etter følgende hvedfrmål: Fig: investeringer etter hvedfrmål, brutt investeringsutgifter. Tall i hele tusen. Det er investert 42,5 mill. kr i prsjekter knyttet til VAR-frmål. Dette er gjeld sm i hvedsak betjenes av eksterne parter, g sm derfr ikke påvirker gjeldsnivået sm skal betjenes av kmmunens frie inntekter. Tilsvarende vil gjelde fr psten dekkes av andre, sm består av investeringer tilknyttet havn g skjærgårdstjeneste, samt heis i fjell. Sistnevnte dekkes i et spleiselag mellm Vestfld fylkeskmmune g Jernbaneverket. Investeringene til vei, park g idrettsfrmål på til sammen 21,1 mill. kr innehlder blant annet investeringsutgifter til Dr. Graaruds plass, flerbrukshall på Btne skle, ppgradering av svømmehallen g turvei mt Sande. Investeringskstnader knyttet til egne bygg på 66,1 mill. kr frdeler seg på følgende måte: Fig: brutt investeringskstnader egne bygg, tall i hele tusen. 9 S i d e

10 Høyest er investeringsutgiftene knyttet til kmmunalt dispnerte bliger, sm viser brutt investeringsutgifter på til sammen 32,7 mill. kr. Investeringene er i str grad knyttet pp mt bliger fr funksjnshemmede, hvr det er investert 26,6 mill. kr i Det ble i 2017 investert 31,2 mill. kr på barnehager, hvr Gausetangen barnehage alene utgjør 30,7 mill. kr. I tillegg kmmer lekeapparater til Kleiverud barnehage med 0,5 mill. kr samt grunnarbeid fr paviljng til Knutseskgen barnehage på nær 0,1 mill. kr. En kmplett versikt ver investeringsprsjektene finnes i regnskapsskjema 2B nedenfr Regnskapsskjema 2A finansiering av investeringer Regnskapsskjema 2A investering Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån g frskutteringer Kjøp av aksjer g andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehv Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kmpensasjn fr merverdiavgift Mttatte avdrag på utlån g refusjner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udispnert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udispnert S i d e

11 2.4.2 Regnskapsskjema 2B investeringer Regnskapsskjema 2B - investering. Regnskap 2017 Reg.buds Budsjett 2017 Regnskap 2016 Administrasjn Oppfølging IKT-plan Kirkegårdsutvidelse Tilskudd kirken Sum administrasjn Skle Flerbrukshall Ekeberg skle Inventar skler Flerbrukshall Btne skle Hvitstein stadin ppgradering Utemråde Ekeberg skle Lekeapparater Kleiverud skle Ttalrehabilitering Kleiverud skle Grunnerverv Btne flerbrukshall Sum skler Barnehage Lekeapparater Kleiverud barnehage Kleiverud barnehage - sluttppgjør Barnehage Gausetangen Grunnarbeid paviljng Knutseskgen Barnehage Gullhaug Sum barnehage HSO Garasjer Rveveien Velferdsteknlgi Bliger fr funksjnshemmede Ombygging Hlmestrand b- g behandlingssenter Småhus Utstyr sykehjem/bliger IKOS - innkjøps datasystem Sum HSO Teknisk Investeringer VAR Investeringer VAR - renseanlegg Hlmestrands andel Investering renseanlegg utenfr VAR - dekkes av Sande Planbil Sekkepst teknisk Grunnerverv Trafikksikkerhet Båt kjærgårdstjenesten Vei Sjøskgen - Kleivan Heis i fjell - heisinnretning g heishus Heis i fjell - heissjakt Nærskildgate 4 - Minde S i d e

12 Regnskapsskjema 2B - investering. Regnskap 2017 Reg.buds Budsjett 2017 Regnskap 2016 Brannsikkerhet Dr. Graaruds plass Gangvei Strandhlmen Refusjn Slsiden Multimaskin snø, feiing, gressklipping Refusjn Slsiden Refusjn Sande kmmune Traktr Ny lastebil 4X Opprustning av svømmehallen Sum Teknisk Kultur Turvei Sande Oppgradering Birama Utvidelse 2. etg. Ødegaardbua Merking av turer Inventar nytt biblitek Flygel Birama Sum kultur Sum alle mråder Det er nen små avvik mellm investeringene i skjema 2B venfr g i tabellen senere i årsrapprten, sm viser de ttale investeringsutgiftene. Dette skyldes at egenkapitaltilskudd til KLP er ført i investeringsregnskapet, men skal ikke tas med i det bligatriske ppsettet i 2B. 2.5 BALANSEN Balansen viser verdien av kmmunens eiendeler per , g hvrdan eiendelene (anleggs- g mløpsmidler) er finansiert med henhldsvis egenkapital g gjeld. Balansen i 1000 kr Regnskap 2017 Regnskap 2016 Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Sum egenkapital g gjeld Ubrukte lånemidler Andre memriaknti 0 Mtknt fr memriakntiene Balansens nettsum S i d e

13 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Figuren venfr viser at verdien av anleggsmidlene er økt fra 2 000,7 mill. kr i 2016 til 2 180,0 mill. kr i 2017, dvs. med ttalt 179,3 mill. kr. Aktiverte investeringer i faste eiendmmer g anlegg med fradrag fr avgang g avskrivninger utgjør en økning på 102,3 mill. kr, mens verdien på utstyr, maskiner g transprtmidler er økt med 13,7 mill. kr. Verdien på utlån er økt med 22,3 mill. kr, aksjer g andeler med 2,0 mill. kr g pensjnsmidlene med 38,9 mill. kr. Kmmunens utlån består av ssiale utlån, startlån, utlån til småbåthavna samt et utlån til Gigafib AS sm etter avtalen skal mgjøres til aksjekapital på sikt. Sald per var 0,5 mill. kr i ssiale utlån, 127,6 mill. kr i startlån g 53,2 mill. kr i utlån til småbåthavna. Utlån til Gigafib AS std registrert med drøyt 0,6 mill. kr per Utlånsmidlene til Gigafib mklassifiseres til akjser i året etter anskaffelsen. Beløpet vil derfr variere fra år til år. Av aksjer g andeler på 23,8 mill. kr utgjør egenkapitaltilskudd i KLP majriteten med 21,0 mill. kr. Nte 5 i regnskapsdkumentet gir en fullstendig versikt ver aksjer g andeler sm kmmunen besitter. OMLØPSMIDLER Omløpsmidlene har økt med 39,3 mill. kr til 601,8 mill. per Krtsiktige frdringer har økt med 13,9 mill. kr i 2017, mens behldningen på kasse bank viser en økning på 48,6 mill. kr til 233,2 mill. kr. Aksjer g andeler klassifisert sm finansielle mløpsmidler hadde i løpet av 2017 en nedgang på 8,8 mill. kr. Premieavvik knyttet til pensjn på 56,2 mill. kr ligger gså bkført under mløpsmidlene, en reduksjn på 14,3 mill. kr i løpet av året. Sum eiendeler (anleggs- g mløpsmidler) viste nær 2,8 milliarder kr per , g hadde en økning på 218,6 mill. kr fra EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bkført egenkapital var per ttalt ca. 597,7 mill. kr, ne sm er 51,0 mill. kr høyere enn per Av kmmunens samlede egenkapital utgjrde dispsisjnsfnd 155,5 mill. kr, bundne driftsfnd 91,3 mill. kr, ubundne investeringsfnd 156,1 mill. kr g bundne investeringsfnd nær 14,7 mill. kr. 13 S i d e

14 Bundne fnd tilknyttet vann, avløp g renvasjn utgjrde per vel 14,4 mill. kr, en økning på 1,2 mill. kr siden Registrert sm bundne fnd ligger gså 4,7 mill. kr til heis i fjell, 2,0 mill. kr til Hlmestrand Havn, 3,0 mill. kr knyttet til tilskudd fra Husbanken, 6,6 mill. kr til div. flyktningefrmål samt 1,2 mill. kr i fndsmidler knyttet til byggesaksbehandling. Per er gså vel 30,3 mill. kr av kmmunens bundne fndsmidler relatert til refrmstøttemidler fr kmmunesammenslåingen. Av kmmunens dispsisjnsfnd utgjrde generelt dispsisjnsfnd nær 28,3 mill. kr, pensjnsfndet 88,0 mill. kr, bufferfnd finans nær 30,0 mill. kr, vedlikehldsfnd kmmunale bygg 4,4 mill. kr g budsjettjusteringsfndet 4,7 mill. kr. I tillegg til bundne g ubundne fndsmidler, ligger gså kmmunens kapitalknt under egenkapitalen. Kapitalknten økte med 41,7 mill. kr i Fr nærmere spesifikasjn av kapitalknt henvises til nte i årsregnskapet. GJELD Langsiktig gjeld inkludert pensjnsfrpliktelser har økt med 162,0 mill. kr fra 2016 til 2017, hvrav 141,4 mill. kr skyldes økning i lånegjeld mens 20,6 mill. kr skyldes økte pensjnsfrpliktelser. Den krtsiktige gjelden er økt med 5,6 mill. kr i løpet av 2017, hvrav premieavviket har hatt en nedgang på 0,1 mill. Andelen premieavvik klassifisert mt gjeld, må sees pp mt premieavvik klassifisert sm mløpsmidler. Nett premieavvik sm er balanseført per viser et psitivt premieavvik på 55,3 mill. kr sm skal utgiftsføres i kmmunens driftsregnskap ver 7 år i tråd med amrtiseringsprinsippet sm er valgt. Ubrukte lånemidler tilknyttet investering utgjrde per ,5 mill. kr, en økning på 24,4 mill. kr fra Ubrukte lånemidler står plassert i kmmunens hvedbankfrbindelse g kan benyttes til tiltenkte investeringsfrmål i Av dette er 14,8 mill. kr knyttet pp mt udispnerte midler fra Husbanken sm er frbehldt videreutlån Utvikling lånegjeld Kmmunens lånegjeld med fratrekk fr pensjn, utlån g ubrukte lånemidler er ved utgangen av 2017 på 845,3 mill. kr, ne sm er en økning på nær 87,2 mill. kr fra fregående år Fig: Kmmunens nett lånegjeld (tall hele tusen) Nett lånegjeld per innbygger er ifølge freløpige KOSTRA-tall 2017 på kr , en økning på kr fra S i d e

15 Etter kmmunelven gis kmmunene anledning til å lånefinansiere utgifter i investeringsregnskapet. Rente- g avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsregnskapet. Da det er driftsinntektene sm skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvrdan lånegjelden utvikler seg i frhld til driftsinntektene. Langsiktig gjeld i % av brutt driftsinntekter gir utrykk fr kmmunens gjeldsbelastning, g er ne av det mest brukte nøkkeltallet i frhld til kmmuneøknmi. Nøkkeltallet sier både ne m kmmunens sliditet g finansieringsstruktur. Målet kalles gså gjeldsgrad, men må ikke frveksles med det mer tradisjnelle målet fr gjeldsgrad, sm er langsiktig gjeld i frhld til ttalkapital. Med nett lånegjeld henvises det her til nett lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs. langsiktig gjeld krrigert fr pensjn, utlån g ubrukte lånemidler. Gjeldsgraden viser frhldet mellm brutt lånegjeld g driftsinntekter ekskl. finansinntekter g er et nøkkeltall fr kmmunens øknmiske handlefrihet. Fig: Nett lånegjeld i % av brutt driftsinntekter (gjeldsgrad) 15 S i d e

16 Gjeldsgraden inkl. frmidlingslån g ubrukte lånemidler var 127,4 % per Eksklusiv frmidlingslån g ubrukte lånemidler var gjeldsgraden 99,5 %. Til sammenligning viser freløpige KOSTRA tall per at nett lånegjeld i % av brutt driftsinntekter på landsbasis, ekskl. Osl, utgjrde 93,8 % i Fr en del av lånegjelden dekkes finanskstnader delvis av gebyrinntekter samt innbetaling av renter g avdrag fra andre (utlån). Den delen av lånegjelden sm ved utgangen av 2017 må finansieres utelukkende av frie inntekter, utgjør 594,1 mill. kr. Da er gså utgifter knyttet til Hlmestrand havn, heis i fjell samt Hlmestrandhallen trukket ut. Tallet er imidlertid ekskl. evt. rentekmpensasjn fra Husbanken, sm føres ver andre knti i kmmunens driftsregnskap. Kmmunen har flytende rente på hele sin låneprtefølje. Med dagens lave rente har dette vært kstnadsbesparende fr Hlmestrand kmmune Lånefinansieringsgrad Bruk av lån til å finansiere investeringer g utlån utgjrde 148,3 mill. krner i Lånefinansieringsgraden viser hvr str del av investeringer g utlån sm dekkes av lån. Tabellen viser utviklingen de siste 4 år. Tall i mill. krner Investeringer g utlån 143,2 138,7 168,6 197,9 Finansiert med lånemidler 103,2 106,7 100,6 148,3 Lånefinansieringsgrad 72,09 % 76,89 % 59,69 % 74,91 % Av 197,9 mill. krner i investeringer g utlån, utgjør utlån til startlån 35,1 mill. krner g egenkapitaltilskudd til KLP på knapt 2 mill. krner Likviditetsanalyse Fr å freta en best mulig likviditetsanalyse, er det nødvendig å krrigere balansen fr enkelte frhld sm påvirker kmmunens øknmiske stilling. Figuren nedenfr viser derfr en krrigert balanse, g danner grunnlaget fr den øknmiske analysen sm redegjøres fr videre i dette kapittelet. Inkludert i anleggsmidlene, ligger midler til videre utlån. Neste års avdrag bør likviditetsmessig vurderes sm mløpsmidler, da dette er midler sm nedbetales innen de neste 12 månedene. I ppstillingen er det brukt anslag fr avdrag på kmmunens videreutlån (frmidlingslån g lån til Hlmestrand Havn) basert på regnskap 2017 sm gjenstand fr krrigering. I ppstillingen sm viser kmmunens eiendeler, finner man bundne VAR-fnd (Vann, Avløp, Renvasjn) tilknyttet kmmunale selvkstmråder. Dette er innkrevede gebyrer sm har vært 16 S i d e

17 høyere enn kmmunens etterkalkyler på de respektive selvkstmrådene, g sm kmmunen etter frskrift «skylder» innbyggerne sine i frm av lavere gebyrer senere år. Dersm man følger dette resnnementet, bør ikke midlene egentlig betraktes sm kmmunens eiendel, men sm et lån fra kmmunens innbyggere g bør likviditetsmessig mklassifiseres sm gjeld. Neste års budsjetterte bruk av VAR-fnd klassifiseres sm krtsiktig gjeld, mens resten av fndene klassifiseres sm langsiktig gjeld. Den andelen av premieavviket sm «frfaller» innen 12 måneder, mklassifiseres til krtsiktig gjeld. Fr Hlmestrand kmmune vil det si at 14,3 % av premieavviket (1/7) klassifiseres sm nett krtsiktig gjeld, i tråd med hvrdan det skal regnskapsføres i 2018, mens resterende klassifiseres sm mløpsmidler. Krrigert balanse - tall i hele 1000 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Endring (A) Anleggsmidler Neste års avdrag videreutlån Krrigerte anleggsmidler (B) Omløpsmidler Premieavvik Neste års avdrag videreutlån Krrigerte mløpsmidler SUM Krrigerte eiendeler (C) Egenkaptal Kap VAR-fnd klassifisert sm gjeld Premieavvik Krrigert egenkapital Langsiktig gjeld Kap Neste års avdrag Andel VAR-fnd langsiktig gjeld Krrigert langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Kap Neste års avdrag Andel VAR-fnd krtsiktig gjeld Krrigert krtsiktig gjeld SUM Krrigert egenkapital g gjeld Fig: krrigert balanse. Tall i hele tusen SOLIDITET Sliditet er et finansielt nøkkeltall sm angir i hvr slid kmmunens balanse er, dvs. i hvr str grad kmmunen har anledning til å gjøre pp sine frpliktelser. Et av de vanligste sliditetsmålene er egenkapitalandelen. De eiendeler sm ikke er finansiert med egenkapital finansieres med såkalt fremmedkapital eller gjeld. Egenkapitalens størrelse i frhld til kmmunens øvrige kapital beskriver dermed kmmunens langsiktige betalingsevne. Begrepet sliditet kan frklare rganisasjners evne til å tåle tap, da sliditeten viser hvr lenge man kan ppretthlde et negativt resultat før man går knkurs, evt. hvr strt trykk sm tåles uten 17 S i d e

18 påvirkning på driften uten at det tas vesentlig finansiell risik. Kmmuner kan imidlertid ikke gå knkurs. Sliditeten viser gså hvr mye av eiendelene sm kan gå tapt før kreditrs frdringer kmmer i fare. Både gjeldsgraden g egenkapitalprsenten gir infrmasjn m sliditeten. Egenkapitalprsenten gir infrmasjn m hvr str andel av kmmunens samlede eiendeler sm er finansiert med egenkapital. J høyere egenkapitalprsent, dest bedre er sliditeten. En nrmal tmmelfingerregel er at egenkapitalen bør ligge på rundt 30 %. Man kan imidlertid spørre seg m tilsvarende vil gjelde fr en kmmune. Uansett må en kmmune ikke påta seg vesentlig finansiell risik, g må være i stand til å betale sine frpliktelser til enhver tid. Hva sm ligger i begrepet vesentlig finansiell risik vil være gjenstand fr diskusjn, men dersm tjenesteprduksjnen påvirkes av den finansielle risiken sm tas vil dette være tegn på dårlig sliditet. Betydelige lånepptak ver tid vil frverre sliditeten. Fr Hlmestrand kmmune har egenkapitalprsenten økt marginalt fra 21,1 % i 2016 til 21,2 % i Egenkapitalprsenten har økt de siste årene, men kmmunen ligger frtsatt i nedre grense sett i frhld til anbefalt nivå. LIKVIDITETSVURDERING Likviditeten i kmmunen er preget av stre variasjner gjennm året. Kmmunen må ha en viss likvid behldning fr å håndtere tidsfrskjeller mellm inn- g utbetalinger, g dermed sikre at kmmunen er i stand til å utføre sine betalingsfrpliktelser til frfall. Størrelsen på denne behldningen vil være avhengig av størrelsen på variasjnen i likviditetsbehldningen. Frdi nen mløpsmidler er mer likvide enn andre, er det vanlig å skille mellm mest likvide g minst likvide mløpsmidler. De mest likvide mløpsmidlene er midler sm kan mgjøres til betalingsmidler innen tre måneder, g mfatter betalingsmidler g kundefrdringer. De minst likvide mløpsmidlene er til gjengjeld andre frdringer g eventuelle premieavvik, sm er midler sm først kan mgjøres til betalingsmidler i løpet av tre til tlv måneder. Hlmestrand kmmune har per dags dat 56,2 mill. kr i premieavvik klassifisert sm mløpsmidler. Gruppering mløpsmidler, hele 1000 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Endring (B) Omløpsmidler Kap Premieavvik Andel premieavvik KG Neste års avdrag startlån Ubenyttet kassekreditt Mest likvide mløpsmidler Minst likvide mløpsmidler Krrigerte mløpsmidler Betalingsmidler Ubenyttet kassekreditt S i d e

19 Gruppering mløpsmidler, hele 1000 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Endring Grunnlag likviditetsgrad Fig: Gruppering mløpsmidler, tall i hele tusen Arbeidskapitalen viser kmmunens handlefrihet g evne til å møte betalingsfrpliktelser etter at krtsiktig gjeld er dekket. Den krrigerte arbeidskapitalen har økt med 25,7 mill. kr fra til g viser 453,7 mill. kr. Balansen innehlder egenkapital til vedtatte investeringsprsjekter. Dette er midler sm ikke kan nyttes til å dekke rdinære driftsutgifter, g arbeidskapitalen bør derfr krrigeres fr ubrukte lånemidler g fndsmidler til investeringer. En slik krreksjn medfører at man får frem nøkkeltallet driftslikviditet. Driftslikviditeten viser kmmunens evne til å dekke løpende driftsutgifter uten å måtte låne midler fra investeringsfnd eller ubrukte lånemidler fr å dekke løpende frpliktelser. Trekkes bundne fnd fra driftslikvidene kan vi se at kmmunen har redusert sine likvider fr rdinær drift med nær 17,7 mill. kr fra til VAR-fnd er allerede trukket ut i den krrigerte balansen, g andelen tilhørende krtsiktig gjeld er allerede trukket ut i krrigerte mløpsmidler. Andelen tilhørende langsiktig gjeld, må derfr trekkes ut av de bundne driftsfndene før man finner driftslikvidene, slik at beløpet ikke krrigeres dbbelt pp. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i de krrigerte mløpsmidlene. Anbefalt er at nøkkeltallet er større enn 2 frdi nen av mløpsmidlene er mindre likvide. Likviditetsgrad 1 i Hlmestrand er 3,8 i 2017, g ligger dermed gdt ver anbefalt nivå. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide mløpsmidlene, jfr. figuren venfr. Nøkkeltallet bør være større enn 1. Likviditetsgrad 2 i Hlmestrand er 3,5 i Frskjellen mellm likviditetsgrad 1 g likviditetsgrad 2 er, sm figuren viser, premieavviket tilknyttet pensjn. I krrigert ppstilling er andelen knyttet til neste års regnskapsføring allerede trukket ut i krrigerte mløpsmidler, g det er derfr andelen sm frfaller senere enn 12 måneder sm defineres sm minst likvide i denne sammenheng. Dersm man gså tar hensyn til kraftprteføljen (finansplasseringene), får man ytterligere et nøkkeltall sm belyser kmmunens likviditet. Da kraftprteføljen er likvide midler sm nrmalt ikke skal brukes til å dekke pp krtsiktig gjeld, vil likviditetsgrad 2 (uten premieavvik g kraftprtefølje) gi et mer riktig bilde ver kmmunens likviditet. Det har vært en psitiv utvikling i likviditetsgraden de siste tre årene, g fr 2017 er denne på 1,8. Likviditetsgrad 3 kalles fr kntantgraden, g viser hvrvidt tilgjengelige kntanter på bk samt evt. ubenyttet kassekreditt alene kan dekke kmmunens betalingsfrpliktelser (krtsiktig gjeld). Nøkkeltallet bør være større enn 0,3. Pr var likviditetsgraden 1,3, ne sm er en økning på 0,1 fra Frskjellen mellm likviditetsgrad 3 g de t andre likviditetsgradene, er at 19 S i d e

20 gså krtsiktige frdringer er trukket ut g at det kun er midler på bk sm vurderes pp mt kmmunens krtsiktige gjeld. Likviditetsutvikling Omløpsmidler Krtsiktig gjeld Arbeidskapital Heftelser på arbeidskapitalen: Ubrukte lånemidler til investeringer Ubundne/ bundne fnd investeringer Driftslikvider Bundne driftsfnd ekskl. VAR-fnd Likvider fr rdinær drift Arbeidskapital i % av driftsinntektene 56,4 53,7 Likviditetsgrad 1 3,9 3,8 Likviditetsgrad 2 3,5 3,5 Likviditetsgrad 3 1,2 1,3 Analysen viser at kmmunen har gd likviditet, g at fndsmidler g ubrukte lånemidler bidrar til dette bildet. Også når man ser på midler tilgjengelige fr rdinær drift ser man at likviditeten er tilfredsstillende, med en likviditetsgrad på 1,0 per En skal være klar ver at disse likviditetsgradene er statistiske målinger sm viser likviditetsfrhldet på et gitt tidspunkt (i dette tilfelle 31.12). Sesngsvingninger i bl.a. kundefrdringer, krtsiktig gjeld, nylige lånepptak eller andre frhld vil kunne påvirke likviditetsgraden betydelig. Likviditetsgraden bør derfr kntrlleres ved jevne mellmrm fr å få et gdt bilde av likviditetsutviklingen. Oppsummert viser likviditetsanalysen at kmmunen frtsatt har høy gjeldsgrad g dermed lav egenkapitalprsent g svak sliditet, men at høy likviditet bidrar til at kmmunen samlet sett ligger på et tilfredsstillende nivå i frhld til finansielle nøkkeltall. 2.6 HOVEDTREKK I ØKONOMIPLAN Det er ikke stre endringer i de øknmiske frutsetningene fr kmmunen, g Hlmestrand er frtsatt en av de øknmisk fattigste kmmunene i Nrge, målt i inntekter per innbygger. Sm tidligere år har Hlmestrand likevel funnet rm fr å øke budsjettene til de tjenesteprduserende virksmhetene i 2018 spesielt innenfr helse, ssial g msrg, men gså skle fikk en del økninger. Hjemmetjenesten fikk en økning på 4 årsverk, i tillegg til økning på hverdagsrehabilitering, leasingbiler m.m. Det ble lagt inn helårsvirkning på Gjøklep fr å dekke brtfall av statstilskudd til lærertetthet, samt at det ble lagt inn økninger til de mrådene det var spesielle føringer på i statsbudsjettet; barn g unge, frivillighetssentral, pptrapping rus g tidlig innsats. I sum fikk virksmhetene knapt 15,4 mill. krner i budsjettøkning. Av dette knytter 6 mill. 20 S i d e

21 krner seg til tilskudd til flytting av fylkesveien, g 4,7 mill. krner er videreføring av økning på NAV sm ble vedtatt i 1. tertialrapprt PÅGÅENDE RETTSTVISTER Hlmestrand kmmune har ingen pågående rettstvister. 2.8 ETISK STANDARD Etikk Infrmasjn m kmmunens etiske retningslinjer er lett tilgjengelig på kmmunens intranett. Hlmestrand Kmmune legger str vekt på redelighet, ærlighet g åpenhet i all sin virksmhet. Sm frvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske hldninger i sin virksmhet i kmmunen. I tillegg til etiske retningslinjer er det en egen veileder fr ansatte g flkevalgte med hensikt å skape bevissthet gjennm refleksjn g diskusjn m temaet ute i virksmhetene. De etiske retningslinjene ble revidert g er gjrt klar fr plitisk behandling i Varsling Rutine fr varsling av kritikkverdige frhld er tilgjengelig på kmmunens intranett. Det følger med en ferdig utarbeidet varslingsplakat til ppslag. Rutinen er i samsvar med bestemmelsene i 2-4 i Arbeidsmiljølven. Lven gir arbeidstaker rett til å varsle m kritikkverdige frhld g vern mt gjengjeldelse mt varsler. Anskaffelser 2017 Det har vært str aktivitet på mrådet i Bakgrunnen fr dette er blant annet at driftsavdelingene fikk økte bevilgninger, spesielt knyttet pp til vedlikehldsetterslepet. Fra 1. januar 2017 ble det gså vedtatt ny lv g frskrift m ffentlige anskaffelser. Endringene var vesentlige g medført stre endringer på mange etablerte rutiner, herunder kmmunens «innkjøpshåndbk» Krdinering av avtaler pp mt Hf kmmune ble ferdigstilt til 1. januar Samme prsess er i startfasen hva gjelder Sande kmmune. Frvaltningsrevisjn på anskaffelsesmrådet ble ferdigstilt medi Det ble ikke avdekket spesielle avvik i frhld til lv g frskrift m ffentlige anskaffelser eller etablerte rutiner. 21 S i d e

22 2.9 INTERNKONTROLL 2017 Virksmhetene har fulgt pp de risikreduserende tiltak sm ble planlagt fr året I tillegg har virksmhetene arbeidet med å knkretisere mål fr 2018 basert på kmmunens verrdnete målsetting. Det har i 2017 vært gjennmført e dagsseminar hvr grunnlaget fr internkntrllen har vært tema. En er i en fase hvr en vurderer hvrledes arbeidet med internkntrllen skal innrettes i 2018, g hvrdan en best mulig skal ivareta rganisatriske endringer på krt g lang sikt sett pp mt kmmunesammenslåingen LIKESTILLING Frankring I følge Likestillingslven 24 skal virksmheter sm i lv er pålagt å utarbeide årsmelding redegjøre fr den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksmheten. I tillegg skal det sies ne m iverksatte g planlagte tiltak jfr. Likestillingslven 23. Hlmestrand kmmune har frankret likestillings- g diskrimineringsarbeidet i arbeidsgiverplitikken g lønnsplitikken Likestilling g mangfld Hlmestrand kmmunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter g en inkluderende g ikke-diskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjnsnivå g seksuell rientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt fr ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling g i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass.» Hlmestrand kmmune ønsker å ha en gd livsfaseplitikk, g gjennm det ivareta ansatte i frskjellige faser av livet, sm eldre, yrkeshemmede, småbarnsfreldre g andre med spesielle behv g ønsker. Dette betyr at: Kmmunen har sm målsetting å sikre kvinner g menn like muligheter til lønn, utvikling g avansement. Kmmunen har fkus på prinsippet m lik lønn fr arbeid av lik verdi ved lkale lønnsfrhandlinger Flest mulig sm ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100 %. 22 S i d e

23 Hlmestrand kmmune ønsker å være representativ fr mangfldet i beflkningen, g ppfrdrer derfr alle kvalifiserte kandidater til å søke stilling i kmmunen uansett til alder, kjønn, seksuell rientering, funksjnshemning, nasjnal eller etnisk bakgrunn Kjønnsbalanse Ved utgangen av 2017 var det ttalt 674 fast ansatte i kmmunen, av disse var 81 pst kvinner. Blant kmmunes ledere er gså kvinner i flertall på alle nivå, i rådmannens ledergruppe er t av kmmunalsjefene kvinner. Det er ønskelig å ha et miljø sm består av både kvinner g menn, spesielt er det ønskelig med en utjevning innenfr skle g barnehage. Kmmunen vil i det videre arbeidet lage en rekrutteringsstrategi fr å blant annet ivareta dette. Tiltak fr å bedre kjønnsbalansen Kmmunen benytter psitiv særbehandling der dette er tillatt, jf. likestillingslven 3a g frskrift m særbehandling av menn, g har følgende tekst i utlysninger: «menn ppfrdres til å søke». Likelønn Det er et mål å ha en lønnsplitikk sm ivaretar g fremmer likestilling mellm kjønnene. Mekanismene bak lønnsdannelsen er kmplekse g henger sammen med både sentral g lkal lønnsdannelse g tilbud g etterspørsel på arbeidskraft. Kjønnenes tradisjnelle utdannings- g yrkesvalg har betydning fr kvinners g menns lønn. I likhet med resten av arbeidslivet dminerer kvinner helse- g msrgssektren g barnehage g skle i Hlmestrand kmmune. Dette er de største tjenestemrådene i kmmunal sektr. Menn er tradisjnelt i flertall på tekniske tjenestemråder. Kvinneandelen er større i ufaglærte, faglærte g høyskleutdannete stillingsgrupper, enn den er blant ansatte med en høyere akademisk kmpetanse g i lederstillinger. Kmmunens lønnsplitikk skal: Mtivere ansatte til innsats, engasjement g resultatppnåelse Bidra til å rekruttere g behlde kvalifisert arbeidskraft Stimulere til kmpetanseutvikling Sikre likelønn mellm kvinner g menn Tiltak fr likestilling, integrering g mangfld i 2017 Sm arbeidsgiver bestreber Hlmestrand kmmune seg hele tiden på å bli bedre i frhld til likestilling, integrering g mangfld, det er i de daglige refleksjnene sm fører til stre g små tiltak sm gjør at kmmunen blir bedre. 23 S i d e

24 3 ORGANISASJON 3.1 POLITISK STRUKTUR Bystyre 27 medlemmer Utvalg fr Regulering g kmmunalteknikk 7 medlemmer Frmannskap (Admin.utvalg) 9 medlemmer (9+3 medlemmer) Utvalg fr Oppvekst g msrg 7 medlemmer Tabellen viser kjønnsfrdelingen i bystyret. Bystyrets medlemmer Antall Andel Kvinner 10 37,0 % Menn 17 63,0 % Sum ,0 % Bystyret i Hlmestrand består av 27 medlemmer, g er kmmunens øverste plitiske rgan. Bystyret handler på vegne av kmmunen i alle saker sm ikke er delegert til andre kmmunale rganer. Bystyret fører tilsyn med kmmunens samlede virksmhet. Bystyret har bevilgnings- g beskatningsmyndighet, vedtar budsjett fr alle kmmunale virksmheter, velger rdfører, varardfører, frmannskap g medlemmer til andre kmmunale kmiteer, styrer, råd g utvalg. Frmannskapet har ni medlemmer sm velges av g blant bystyrets medlemmer fr fire år (valgperiden) av gangen. Fruten løpende driftssaker behandler frmannskapet frslag til øknmiplan, årsbudsjett g verrdnede planer. Frmannskapet er gså kmmunens kulturutvalg, planutvalg, g utvides med tre ansattrepresentanter når Administrasjnsutvalget settes. Utvalg: Hlmestrand kmmune har t plitiske utvalg; utvalg fr regulering g kmmunalteknikk, g utvalg fr ppvekst g msrg. Utvalgene har syv medlemmer hver. Disse velges av bystyret. 24 S i d e

25 3.2 ADMINISTRATIV STRUKTUR Hlmestrand kmmune har t frmelle beslutningsnivå; rådmannsnivå g virksmhetsledernivå. Rådmannens ledergruppe består av fire kmmunalsjefer i tillegg til rådmannen. Rådmann 4 kmmunalsjefer Persnal g utvikling Øknmi Knutseskgen barnehage Knutseskgen barnehage Gullhaug barnehage Kleiverud barnehage Gjøklep ungdmsskle Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle Hlmestrand b- g behandlingssenter Helse g ppvekst Hjemmebaserte tjenester B- g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede Omsrg g aktivitet NAV Hlmestrand Kmmunalteknikk Plan g bygg Kultur 3.3 KOMMUNESAMMENSLÅING Kmmunesammenslåingsprsessen har vært krevende på tppen av en allerede travel hverdag med å drifte den bestående kmmunen. Nye ledere er rekruttert inn både internt g eksternt med ansvar i Ny kmmune Ekstra utfrdrende har det vært å skulle avvikle Hf g Hlmestrand kmmuner innen fr å pprette den nye Hlmestrand kmmune fra g med , samtidig sm Sande skulle kples på prsessene i frsøk på å ivareta likeverd mellm alle de 3 kmmunene sm skal bli til en fra Prsjektledelsen er likevel impnert ver den stre innsatsen de ansatte lagt ned gjennm dette svært spesielle året vi har lagt bak ss. 3.4 BEREDSKAP Det følger av Sivilbeskyttelseslven g frskrift m kmmunal beredskapsplikt at kmmunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser sm kan inntreffe i kmmunen, g legge kartleggingen til grunn fr arbeidet med samfunnssikkerhet g beredskap. 25 S i d e

26 Fylkesmannen skal samrdne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylkene g har et særlig ansvar fr ppfølging g veiledning av kmmunene. Plan- g bygningslven setter krav til samfunnssikkerhet i planleggingen i kmmuner g fylker. Lvbestemmelser m kmmunal beredskapsplikt pålegger kmmunene beredskapsplanlegging basert på en helhetlig risik- g sårbarhetsanalyse. Hlmestrand kmmune deltar i beredskapsnettverket i Vestfld, hvr Fylkesmannen har sekretariatsfunksjnen. Det er gjennmført flere møter i nettverket hvr kmmunal beredskapskrdinatr har vært deltaker. Beredskapsdagen 2017 ble gjennmført trsdag 11. mai i lkalene til Høgsklen i Sørøst-Nrge, Campus Vestfld. Det har vært én alvrlig hendelse hvr kmmunen har fått testet større deler av sin beredskap; flyulykken ved Ekeberg barneskle. Evaluering etter hendelsen viser at kmmunen er gdt frberedt, med gde systemer. Det er blitt pprettet et tettere samarbeid mellm beredskapskrdinatrene i Hf, Sande g Hlmestrand. Det er gså gjennmført en vurdering av behvet fr ressurser i beredskapsarbeidet. Den freløpige anbefalingen endte på en 50 % stilling sm beredskapskrdinatr i den nye kmmunen, men her vil det bli gjennmført frtløpende vurderinger av behvet. 3.5 HMS Medarbeiderundersøkelsen Hlmestrand kmmune har gjennmført medarbeiderundersøkelse. Kmmunen har til nå benyttet Bedre kmmune sitt verktøy (Kmmunefrlaget) fr å gjennmføre undersøkelsen. Det rienteres m freliggende resultatet på et verrdnet nivå sm videre bearbeides på de enkelte virksmheter. Frmålet med undersøkelsen er å få et balansert bilde av faktrer sm påvirker medarbeidernes arbeidssituasjn g trivsel, med hensikt å fremskaffe kunnskap m frhld sm har betydning fr utvikling av medarbeidernes rlle samt effektivisere virksmhetenes tjenester. Svarprsenten fr 2017 var på 84 pst. Helhetsinntrykket fra medarbeiderundersøkelse er at; Hlmestrand kmmune er en arbeidsplass med gd ledelse, der medarbeidere trives. Det er gd tilfredshet med innhldet i jbben g medarbeidere er stlte ver egen arbeidsplass. Samarbeid g trivsel med klleger er gså ne av det sm screr høyt. Det er gledelig at både medarbeidertilfredsheten sett under ett, g tilfredshet med ledelsen i kmmunene, er ver landsgjennmsnittet g på nivå med målsettingen. 26 S i d e

27 Styringsparametere Mål Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,8 4,9 4,8 Ledelse 4,7 4,4 4,8 4,8 4,7 Mbbing, diskriminering, varsling 6,0 5,1 5,1 5,2 5, er imidlertid siste året med Bedre kmmune sin undersøkelse. Fremver vil vi benytte 10- FAKTOR, KS nye medarbeiderundersøkelse. Den er frskningsbasert g benytter blant annet mye av BI-prfessr Linda Lais frskning. 10 faktr undersøkelsen «måler dels medarbeidernes ppfatninger av viktige frhld på arbeidsplassen, sm fr eksempel graden av mestringsrientert ledelse, mestringsrientert mtivasjnskultur, tydelig kmmuniserte frventninger, mulighet til å jbbe selvstendig, muligheter til relevant kmpetanseutvikling g muligheter til å bruke egen kmpetanse. Og dels måler faktrene medarbeidernes hldninger til jbben de har, herunder t typer mtivasjn (indre mtivasjn g nytterientert/prssial mtivasjn), mestringstr g viljen til å være fleksibel.» Fra 10-FAKTOR, Håndbk fr planlegging, gjennmføring g ppfølging av KS medarbeiderundersøkelse av Anne Margrete Fletre g Lisbeth Frydenlund, 2017) I frhld til kmmunesammenslåing vil det i 2018 ikke gjennmføres undersøkelse. Oppstart vil være i 2019 g da samkjøres med Sande Sykefravær Sykefraværet var i 2017 høyt (9,1 % ttalt), g det ble besluttet å sette større fkus på reduksjn av fraværet i samarbeid med Hf g Sande kmmuner. I frbindelse med kmmunesammenslåing er HR funksjnen styrket, rutiner er gjennmgått g revidert g økte ressurser til lederstøtte g økt kmpetanse til lederne er nen av tiltakene fr å høyne nærværet. Målet fr den nye kmmunen er sykefravær på maks 7,5 % i 2018 fr virksmhetene g 2,5 % innenfr sentraladministrasjn (les: ansatte på rådhuset) Grafen nedenfr viser månedlig sykefravær per måned i 2016 g ,0 % Månedlig sykefravær 2016 g ,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nv Des Hittil i år ,4 % 7,6 % 6,7 % 8,3 % 8,2 % 7,2 % 4,7 % 7,3 % 9,1 % 8,8 % 10,7 % 10,1 % 7,7 % ,9 % 10,5 % 9,7 % 9,5 % 10,3 % 8,7 % 5,0 % 6,7 % 9,1 % 9,1 % 10,5 % 10,3 % 9,1 % 27 S i d e

28 3.5.3 Stillingsstørrelse Kmmunesektren, særlig helse- g msrgssektren, bærer preg av en deltidskultur. Mye deltid er uheldig fr kvaliteten på tjenestene g gjør det vanskeligere å rekruttere tilstrekkelig g kmpetent arbeidskraft i sektren. Rekrutteringsbehvet fr ulike yrkesgrupper vil trlig reduseres vesentlig m stillingsstørrelsene økes. En str gruppe av deltidsansatte har redusert arbeidstid etter eget ønske, blant annet ved å ha søkt permisjn i henhld til Arbeidsmiljølven, delvis AFP, samt fr å ha mulighet til å ta enkeltvakter når det passer. En del ansatte har gså gradert uføredel. Dette skaper mange små stillinger fr å fylle bemanningsbehvet. Hlmestrand kmmune har vært med i læringsnettverket Nytt Blikk siden høsten 2015 fr å øke andelen heltidsansatte innen helse g msrg. Læringsnettverket ble avsluttet nvember 2017, men arbeidet frtsettes. Målet er i løpet av 2018 at alle virksmheter sm har turnus/døgndrift skal ha fkus på heltisdskultur Senirtiltak Der det er behv legges det til rette fr individuelle tiltak. 3.6 KLIMA OG ENERGI Det viktigste virkemiddel kmmunen har i sin klima- g miljøplitikk er frvaltningen av kmmunens arealer. Kmmuneplanens arealdel ble vedtatt i 2015, g frtsatt følges de føringer sm ble gitt i reginal plan fr bærekraftig arealdispnering (RPBA). Kllektivsatsingen har blitt styrket med åpning av ny jernbanestasjn i fjellet, sm har blitt et kllektivknutepunkt. Vertikalfrbindelse mellm byen g platået på fjellet gjennm den nye heisen, har blitt en suksess, g har bidratt til en miljøvennlig byutvikling. Utemrådet ble ferdigstilt smmeren Hlmestrand kmmune har frtsatt fkus på å legge til rette fr at en stadig økende andel av bilparken legger m til drivstff sm erstatter det fssile. Ladestasjner fr EL-biler er sm kjent etablert på Grelland g i sentrum. Nye ladestasjner i 2017 er fr et begrenset antall ansatte på rådhuset g 2 tjenestebiler. På Hlmestrandstppen har Tesla etablert et privat ladeanlegg. Ny leasingavtale fr kmmunale biler ble inngått i 2015 g nær sagt alle biler sm benyttes av hjemmetjenesten er frtsatt EL-biler. Hlmestrand kmmune er medeier i GREVE bigass AS, sm startet sin prduksjn i Gjennm dette bidrar kmmunen til at flere biler kan benytte bigass 28 S i d e

29 sm drivstff, nå i første mgang renvasjnsbilene sm kjører fr VESAR, men gså VKT sine busser. Kmmunen legger økt vekt på energivennlige bygg, der det bygges nytt fr kmmunal virksmhet, sm fr eksempel Nye Gausetangen barnehage i sentrum Nøkkeltall klima g energi 29 S i d e

30 4 MÅLRAPPORTERING 4.1 KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Styringsmål fr Hlmestrand kmmune Samfunn Hlmestrand kmmune legger til rette fr en målrettet, psitiv by- g reginsutvikling Hlmestrand kmmune er et trygt lkalsamfunn. Transprtsystemet i Hlmestrand er miljøvennlig, sikkert g effektivt. Hlmestrand kmmune tilrettelegger fr at den enkelte kan ivareta sin helse med utgangspunkt i egne muligheter. Brukere Hlmestrand kmmune utøver myndighet på en rettferdig, frutsigbar g etterrettelig måte. Innbyggerne er tilfredse med de tjenestene g den service kmmunen yter. Medarbeidere Hlmestrand kmmune har den kmpetansen sm trengs fr å løse sine ppgaver prfesjnelt g effektivt. Ansatte trives, g er stlte av å jbbe i Hlmestrand kmmune. Øknmi Kmmunen drives etter gde g effektive prinsipper fr øknmistyring. Kmmunens øknmiske rammer ptimaliseres. Tjenesteprduksjnen fregår innenfr de øknmiske rammer sm er vedtatt. Målppnåelse Rapprtering på målppnåelse ligger under de enkelte prgrammrådene. 30 S i d e

31 5 ØKONOMISKE RESULTATER 5.1 REGNSKAPSRESULTAT Brutt driftsresultat Regnskapet fr 2017 viser et negativt brutt driftsresultat på -4,7 mill. kr. Brutt driftsresultat viser resultatet i frhld til kmmunens rdinære driftsinntekter g utgifter, g er således resultatet før finanstransaksjner, bruk g avsetninger av fndsmidler, samt eventuelle verføringer til investeringsregnskapet. Grafen nedenfr viser utviklingen i brutt g nett driftsresultat i prsent av brutt driftsinntekter de siste 4 år. Tallene er hentet fra KOSTRA Nett driftsresultat Fr 2017 er det et psitivt nett driftsresultat på 3,3 mill. kr, ne sm er nær 29,7 mill. kr bedre enn revidert budsjett. Nett driftsresultat i % av brutt driftsinntekter er 0,4 %. Nett driftsresultat viser kmmunens øknmiske resultat av den rdinære driftsvirksmheten når man tar hensyn til finanspster, men hlder utenfr de pliktige avsetningene. Det er et krav til balansen(jf. Kmmunelven) at driftsresultatet skal dekke renter, avdrag g nødvendige avsetninger. 31 S i d e

32 Fig: utvikling nett driftsresultat, % av driftsinntekter En anbefalt målsetning fra departement g fylkesmann er at man ver tid ppnår et nett driftsresultat på minimum 1,75 % av brutt driftsinntekter, slik at man sikrer en øknmisk bærekraftig drift sm sørger fr at man kan ppretthlde den kmmunale tjenesteprduksjnen g levere gde g stabile tjenester til innbyggerne. Det er en svakhet ved nett driftsresultat at det er avdragsutbetalingene g ikke avskrivningene sm innvirker på driftsresultatet, da avskrivningene ikke har resultateffekt i det kmmunale regnskapet. En avskrivningskstnad gir uttrykk fr verdifrringelsen av bygninger, anlegg g varige driftsmidler sm skyldes elde, slitasje g utrangering. I det kmmunale regnskapssystemet skal slike kapitalkstnader bare belastes med den lånefinansierte delen av driftsmidlene, uttrykt gjennm låne-avdrag. Når avdragene frdeles jevnt ver driftsmidlenes levetid, vil avdragene ha samme effekt g innhld sm avskrivninger i et resultatregnskap hvr slike driftsmidler er finansiert med lån. Når avdragene erstattes med avskrivningene blir belastningen i regnskapet fr 2017 høyere. Dette frdi avdragene belaster regnskapet med 25,8 mill. kr, mens avskrivningene utgjør nær 35,7 mill. kr. Dvs. at nett driftsresultat ville vært redusert med 9,9 mill. kr dersm man hadde lagt avskrivningskst til grunn i det kmmunale regnskapet. Figuren viser at nett driftsresultat i periden hadde vært betydelig høyere dersm avskrivningene, g ikke avdragene, hadde vært utgiftsført med resultateffekt. Samlet sett gir bruk av avdragsutgifter en resultateffekt på 9,9 mill. kr i nett driftsresultat, eller 1,2 % sett i frhld til brutt driftsinntekter, i frhld til hva det hadde vært ved resultatføring av avskrivningskstnadene. Hlmestrand kmmune har de siste årene hatt gde nett driftsresultater. I 2017 bidr engangsmidler på ttalt 15,9 mill. krner til resultatet, sm var langt dårligere enn det anbefalte nivået på 1,75 pst. Dette skyldes imidlertid at det ble benyttet 24 mill. krner av dispsisjnsfnd til 32 S i d e

33 ekstrardniært vedlikehld av kmmunale bygg g veier. Dersm virkningen av engangsmidler g bevilgningen til vedlikehld trekkes ut, ville nett driftsresultat vært på ca. 2,2 pst Krrigert nett driftsresultat Fr å kunne sammenligne nett driftsresultat med revidert budsjett, må imidlertid de samme frutsetningene legges til grunn, både i budsjettet g i dispneringene sm gjøres i frbindelse med regnskapsavslutningen. Ved siste kvartalsrapprt i 2017 hadde man imidlertid ikke alle dispneringene klare, g det var dermed flere frhld sm lå inne sm frutsetninger i frhld til det frventede resultatet sm ble innrapprtert. Følgelig er dette frhld sm ikke fremgår av revidert budsjett, g sm må krrigeres fr å gjøre regnskapsresultatet sammenlignbart med budsjett. Skal nett driftsresultat vurderes mt budsjettert nett driftsresultat bør resultatet krrigeres fr bruk av egenkapital sm etter frutsetningene skal dekke driftsutgiftene, samt krrigering fr bundet avsetning til fnd, altså ikke-budsjetterte avsetninger eller dispsisjner. Krrigert nett driftsresultat, tall i hele tusen Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Avvik Brutt driftsresultat Krr. Avskrivninger Nett renteutgifter Nett avdrag på lån Nett driftsresultat Krrigering av frhld ut ver budsjettert nivå Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Avvik Bruk av bundet fnd Avsetning til bundet fnd Sum krrigeringer Krrigert nett driftsresultat Fig: Krrigert nett driftsresultat, tall i hele tusen Figuren venfr viser at dersm man krrigerer fr bruk av bundet fnd får man et frbedret krrigert nett driftsresultat på 2,6 mill. i frhld til budsjett, ne sm henger sammen med at det er dispnert betydelig mer midler fra bundne fnd enn hva det er lagt pp til i budsjettet. Det er videre avsatt 20,9 mill. kr mer til bundne fnd enn hva man har budsjettert med, ne sm samlet sett krrigerer nett driftsresultat med nær 18,3 mill. kr. Samlet sett ser vi av avviksklnnen i figuren at dispsisjner g fndsavsetninger krrigerer nett driftsresultat med 4,3 mill. kr sett i frhld til budsjett (14,0 mill. kr i frhld til regnskap), g at man dermed får et krrigert nett driftsresultat sm er 11,4 mill. kr høyere enn hva man hadde lagt til grunn i budsjettet. Det er imidlertid viktig å merke seg at krrigert nett driftsresultat ikke viser den øknmiske situasjnen kmmunen befinner seg i, men representerer frskjellen mellm ppnådd nett 33 S i d e

34 driftsresultat i regnskapet sett i frhld til de frutsetningene sm var lagt til grunn i regulert budsjett, g således gså i de prgnser sm har blitt avgitt i løpet av regnskapsåret Regnskapsmessig mindrefrbruk Nett driftsresultat krrigert fr avsetninger til g bruk av fnd viser regnskapsmessig mer- eller mindrefrbruk (bunnlinjen/ver- eller underskudd). Hlmestrand kmmune fikk i 2017 et regnskapsmessig mindrefrbruk på nær 11,4 mill. krner. Grafen nedenfr viser regnskapsmessig resultat i periden Samlet sett leverte kmmunens virksmheter et regnskapsresultat sm var 2,9 mill. kr eller 0,5 % høyere enn budsjett. Årsaker til budsjettavvik er ellers presentert under respektive kapitler. Resultatet knytter seg grvt sett til lavere nett finanskstnader, lavere pensjnskstnader samt høyere skatteinntekter enn budsjettert. 34 S i d e

35 5.2 DRIFTSREGNSKAPET Hvedversikt drift (tall i 1000 kr) Regnskap 2017 Reg. budsjett 2017 Oppr. budsjett 2017 Regnskap 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- g leieinntekter Overføringer med krav til mtytelse Rammetilskudd Andre statlige verføringer Andre verføringer Skatt på inntekt g frmue Eiendmsskatt Andre direkte g indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Ssiale utgifter Kjøp av varer g tj sm inngår i tj.prd Kjøp av tjenester sm erstatter tj.prd Overføringer Avskrivninger Frdelte utgifter 0 0,001 0,001 0 Sum driftsutgifter Brutt driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter g utbytte Gevinst på finans. instrumenter (mløpsmidler) Mttatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter g lånemkstninger Tap på finansielle instrumenter (mløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjner Mtpst avskrivninger Nett driftsresultat Interne finanstransaksjner Bruk av tidl. års regnsk.mindrefrbruk Bruk av dispsisjnsfnd Bruk av bundne fnd Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dispsisjnsfnd Avsatt til bundne fnd Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk S i d e

36 5.2.1 Skatt, rammeverføringer g andre inntekter Frie inntekter Frie inntekter, sm består av skatteinntekter g rammetilskudd, ble samlet sett 9,7 mill. krner høyere enn budsjettert. Skatteveksten på årsbasis ble i statsbudsjettet fr 2017 anslått til 1,5 pst fr kmmunene, men ble i revidert nasjnalbudsjett (RNB) satt ned til 1,0 pst. Det ble gjrt nye vekstanslag fr 2017 i frbindelse med statsbudsjett fr 2018, hvr vekstanslaget fr 2017 var 3,3 prsent fr kmmunene samlet. Tabellen nedenfr viser de frie inntektene fr Frie inntekter Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik Skatteinntekter Rammetilskudd Sum I likhet med fregående år, har skatteveksten tatt seg betydelig pp mt slutten av året g har sammenheng med ekstrardinært stre uttak av utbytter sm følge av skatterefrmen. Samlet sett fikk kmmunene en vekst i skatteinntekter på 4,5 pst fra I Hlmestrand kmmune viser skatteinntektene islert sett en vekst på 5,5 pst fra fjråret. Det er viktig å være klar ver at merskatteveksten i 2017 bare gav ekstra inntekt fr året 2017, g i liten grad vil påvirke nivået på frventede skatteinntekter i 2018 g fremver. Grafen nedenfr viser skatteinngangen i periden Tallene er ppgitt med psitivt frtegn fr å lette lesbarheten. 36 S i d e

37 Grafen nedenfr viser skatteinntekter i prsent av landsgjennmsnittet fr alle kmmunene i Vestfld, før g etter inntektsutjevning. Eiendmsskatt Budsjettert inntekt fra eiendmsskatt har vært ufrandret de siste årene. Etter et par år med en del krrigeringer g tilbakebetalinger har inntekten de siste fire årene stabilisert seg på et ne lavere nivå enn budsjettert. Grafen nedenfr viser inntekter fra eiendmsskatt i periden Budsjettert inntekt ligger i 2017 på 10,5 mill. krner, g med en liten årlig økning nærmer inntekten seg gradvis det budsjetterte beløpet. Inntekten i 2017 er imidlertid marginalt lavere enn i S i d e

38 Mmskmpensasjn Grafen nedenfr viser inntekter fra mmskmpensasjn sm er ført i driftsregnskapet i de enkelte år. Mmskmpensasjn Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Den høye mmskmpensasjnen i 2017 henger sammen med de økte utgiftene til kjøp av varer g tjenester sm er mtalt tidligere i rapprten, spesielt knyttet til vedlikehld på kmmunale bygg g veier, samt bruk av engangsmidler til kmmunesammenslåingen. Mmskmpensasjn fra investeringer er ført direkte i investeringsregnskapet, med et beløp i 2017 på vel 21,3 mill. krner Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er kmmunenes klart største utgift, g utgjør ca. 60 pst av brutt driftsutgifter. Hlmestrand kmmune hadde i 2017 lønnsutgifter krrigert fr sykelønns- g svangerskapsrefusjner på vel 465 mill. krner. Tallene inkluderer ikke premieavvik. Grafen nedenfr viser utviklingen i lønnsutgifter de siste 5 årene, både i løpende priser g i faste krner. Når det krrigeres fr lønnsøkningen, g utgiftene presenteres i faste 2017-krner, kan utviklingen i lønnsutgifter si ne m årsverksutvikling, dg kan økning i ttale utgifter gså skyldes lønnsglidning (lønnsøkning i stillinger utenm rdinære lønnsppgjør) g ulikt krttidsfravær. En str del av økningen fra 2016 til 2017 skyldes at Hlmestrand fra høsten 2016 er vertskmmune fr kmmunalteknikk i Hf. Dette slår inn med full årseffekt i I frhld til budsjett er det et mindrefrbruk på 2 mill. krner. Dette anses sm balanse på et budsjett på nesten 0,5 mrd. krner. Dersm årets premieavvik g amrtisering av tidligere års premieavvik gså tas med er mindrefrbruket i frhld til budsjett på 4,4 mill. krner. 38 S i d e

39 Lønnsutgifter R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 R 2017 Nminelle krner Faste 2016-krner Pensjnsutgifter Fr å sikre frutsigbarhet g stabilitet la departementet i 2002 m regnskapsreglene fr kmmunesektren slik at det var den årlige pensjnskstnaden g ikke pensjnspremiene sm belastet kmmuneregnskapet. Til frskjell fra pensjnspremiene beregnes pensjnskstnader ut fra den gjennmsnittlige årlige lønnsvekst, den avkastning på pensjnsmidler sm nrmalt kan frventes et år sv. Differansen mellm innbetalt premie (utgiften) g pensjnskstnad, kalles «årets premieavvik». De siste årene har innbetalt premie vært høyere enn pensjnskstnaden g premieavviket blir dermed psitivt g inntektsført i regnskapet. Denne inntektsføringen gir ikke likviditetsmessig effekt, g kmmunens regnskap kan dermed vise et gdt resultat selv m kmmunen har dårlig likviditet. Premieavviket, sm inntektsføres i regnskapet har sin mtpst i balansen i frm av krtsiktig gjeld. Denne gjelden skal avskrives (amrtiseres) ver 7 år (10 år i årene , g 15 år inntil 2011). Dette innebærer at 1/7 av premieavviket blir belastet regnskapet i påfølgende år. Siden 2002 har disse premieavvikene akkumulert seg pp til et betydelig beløp. Grunnet kmmunens bruk av premiefnd fr å eliminere premieavviket de siste årene er denne pensjnsgjelden på vei nedver. Det akkumulerte premieavviket ved utgangen av 2017 er på vel 55 mill. krner. Dette er en reduksjn på vel 13 mill. krner fra 2016, hvr pensjnsgjelden var på 68,5 mill. krner. Pensjnsfndet står frtsatt ubrukt, g har en sald på vel 88 mill. krner. Tabellen nedenfr viser premieavviket (eks. arbeidsgiveravgift) fr 2017 frdelt på ansattgruppe. 39 S i d e

40 Premieavvik 2017 Sykepleiere Lærere Fellesrdning Sum Premieavvik Amrtisering Nett virkning Prgnse amrtisering Finansielle inntekter Finansielle inntekter består hvedsakelig av avkastning fra finansplasseringer. Resultatet fr 2017 er vesentlig bedre enn i Det påpekes imidlertid at avkastning knyttet til langsiktig finansiell aktiva vil kunne svinge betydelig fra år til år, g at det er viktig at kmmunen ikke tar større finansiell risik enn den har finansielle muskler til å bære. Viktigheten av å ppretthlde bufferfnd finans g at fndet hldes på en frnuftig størrelse sett i frhld til kmmunens plasseringer påpekes i sammenhengen. Samlet avkastning i 2017 endte på vel 13,8 mill. krner. Det var gså i 2017 stre svingninger fra måned til måned, sm grafen nedenfr viser. I 2017 ble gav kmmunenes finansplasseringer en avkastning på 13,8 mill. krner, en økning på 5,7 mill. kr fra Finansinntekter er budsjettert med 8,9 i finansinntekter, samt 3,3 mill. kr i tap i enkeltmåneder knyttet til de samme finansplasseringene, g må sees i en sammenheng. Nett finansavkastning var dermed budsjettert til 5,6 mill. kr, g gav i 2017 en merinntekt på 8,2 mill. kr i frhld til budsjett. Årlig avkastning i periden vises i figuren nedenfr. 40 S i d e

41 5.2.5 Finansielle utgifter Gjeldsrenten har hldt seg lav gjennm hele Renteutgiftene på rdinær gjeld endte i 2017 på 19,3 mill. krner. Dette er 1,4 mill. krner lavere enn budsjettert. Avdragsutgiftene var på 25,8 mill. krner i Dette er ca. 3,0 mill. krner under budsjettert nivå. I tillegg kmmer avdragsutgifter sm er ført i investeringsregnskapet på 5,5 mill. kr knyttet til videreutlån Nett renter Nett renteutgifter uttrykker frhldet mellm renteutgifter g renteinntekter, g inkluderer avkastning på finansplasseringer. Dersm nett renteutgifter er et negativt tall innebærer det at inntektene er høyere enn utgiftene. Grafen nedenfr viser nett renter i periden I 2017 var renteutgiftene nær 1,0 mill. krner lavere enn renteinntektene. 41 S i d e

42 5.3 INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer 2017 i 1000 kr Regnskap 2017 Reg.bud Avvik Oppfølging IKT-plan Tilskudd kirken Egenkapitaltilskudd KLP Flerbrukshall Ekeberg skle Inventar skler Flerbrukshall Btne skle Hvitstein stadin ppgradering Utemråde Ekeberg skle Ttalrehabilitering Kleiverud skle Grunnerverv Btne flerbrukshall Lekeapparater Kleiverud barnehage Barnehage Gausetangen Grunnarbeid paviljng Knutseskgen Garasjer Rveveien Velferdsteknlgi Bliger fr funksjnshemmede Ombygging Hlmestrand b- g behandlingssenter Småhus Utstyr sykehjem/bliger IKOS - innkjøps datasystem Investeringer VAR Investeringer VAR - renseanlegg Hlmestrands andel Investering renseanlegg utenfr VAR - dekkes av Sande Planbil Sekkepst teknisk Trafikksikkerhet Båt Skjærgårdstjenesten Vei Sjøskgen Kleivan Heis i fjell - heisinnretning g heishus Nærskildgate 4 Minde Dr. Graaruds plass Gangvei Strandhlmen Refusjn Slsiden Refusjn Slsiden S i d e

43 Investeringer 2017 i 1000 kr Regnskap 2017 Reg.bud Avvik Traktr Ny lastebil 4X Opprustning av svømmehallen Turvei Sande Merking av turer Inventar nytt biblitek Flygel Birama Sum Det er et avvik på knapt 2 mill. krner i denne versikten sammenlignet med skjema 2B tidligere i rapprten. Dette skyldes at i denne versikten er egenkapitaltilskudd KLP tatt med, men dette skal ikke være med i skjema 2B. Ttalt er det brukt 23,7 mill. kr mindre enn budsjettert beløp. Hvedårsaken til mindrefrbruket er i str grad knyttet til frsinkelse i prsessen med nye Hlmestrand renseanlegg. Byggearbeidene vil starte pp våren 2018, g det anbefales derfr at restmidlene verføres til 2018 fr å være med på å finansiere prsjektet Større prsjekter i 2017 Oppfølging IKT-plan Det var i 2017 et relativt strt merfrbruk på IKT-investeringer i frhld til budsjett. Dette skyldes at det i fjr var høy aktivitet innenfr flere mråder; IKT-satsingen på skle frtsetter, i tillegg til at det var en del utgifter til fiber, nett.l., både internt i Hlmestrand g i frbindelse med Hf. I tillegg førte kmmunesammenslåingen til at det var behv fr en del anbudsknkurranser knyttet til fagsystemer. Ikke alle disse utgiftene er dekket av engangsmidlene til sammenslåingen, da nen systemer uansett burde vært ute på anbud. Kmmunesammenslåingen førte imidlertid til en pphping av disse anbudene, sm slår ut på IKT-investeringene i Gausetangen barnehage Byggingen av en ny barnehage på Gausetangen km gdt i gang i Barnehagen bygges sm en fleksibel 4-avdelings barnehage, med mulighet fr utvidelse med 2 avdelinger hvis behv. Backers barnehage legger ned sin virksmhet, g vil bli en del av den nye barnehagen. Barnehagen er tatt i bruk august 2017, g er i full drift. Turvei til Sande Jernbaneverket er ansvarlig fr å ta brt eksisterende skinnegang g tilhørende materiell, samt utarbeide en sammenhengende turvei/sti med gruset dekke Hlmestrand - Sande. Deler av prsjektet var ferdigstilt innen våren/smmer S i d e

44 Vestfld fylkeskmmunes hvedutvalg fr samferdsel, areal g miljø, sak 67/14, bevilget midler til asfaltering i Siden Hlmestrand kmmune ikke rakk å avklare hvrvidt den aktuelle traseen skulle asfalteres i 2017 ønsker Hlmestrand kmmune å utsette eventuell asfaltering til Det er lagt et tpp dekke med knust asfalt helt fram til Sande g turstien ble lyssatt fra Hlmestrand sentrum til Sjøskgen. Dette ble gjrt høsten Videre så vil Smørsteinstunnelen bli lyssatt g åpnet smmeren 2018 g det skal gså bygges tre rasteplasser langs turveien i løpet av våren En like før Sjøskgen, en ved Smørsteinstunnelen g en ved Bgen. Dr. Graarudsplass - utemråde Hele plassen er steinlagt. På den nederste delen av plassen er det satt pp ett lekemråde g fntene. På den øverste delen av plassen er det benker g brd. Øverste g nederste del av plassen er atskilt med sittetribune. I tillegg er plassen universelt utfrmet med en HC rampe. Prsjektet ble ferdigstilt i mai Vei Sjøskgen Kleivan Bystyret vedtk 14. juni 2017 å iverksette en anbudsprsess fr vei Sjøskgen - Kleivan innenfr en kstnadsramme på kr 50 mil. eks mva. Prsjektet skulle utføres sm en ttalentreprise. Administrasjnen har gått gjennm det materialet vedtaket bygger på, fr å frsikre at kmmunen kan gjennmføre en ttalentreprise innen disse rammer. De juridiske frhld var en del av dette arbeidet g dette var klarlagt høsten Entreprisen går ut på anbud vår Asfaltering 2017 Det ble bevilget 10 mill. krner til reasfaltering av kmmunale veier i Ttalt er det asfaltert 23 km vei. VA investering Prsjektstatus 2016 Dunkebekken Jbben med frprsjektet ble utført i Detaljprsjekteringen av Dunkebekken startet pp i Prsjektet har blitt gjennmgått g de første t mrader legges ut på anbud april Renseanlegget Arbeid med samlkalisering av renseanlegg fr Sande g Hlmestrand ble videreført. Videre prsjektering sm grunnlag fr anbudsknkurranse fr 3 separate knkurranser ble utført i 2017, prsjektet ferdigstilles årsskiftet 2018/2019 (nybygget), rehabiliteringsarbeid fr eldre del ferdigstilles vår Prsjekter 2017 (utvalg) I 2017 var det ttalt 22 prsjekter sm ble utført. I tabellen under er det listet pp et utvalg med status. 44 S i d e

45 Prsjektnavn Status Kmmentarer VA Gdakerveien Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rveveien - Rvedalen Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rvedalen Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Rehabilitering Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Weidemanns gate VA Prsjektering Ferdig 2018 Hvittingfssveien Kmmunelagert (vannfrsyning) Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018 H.strand renseanl., mbygg. til sekundærrensekrav Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018/2019 Dunkebekken VA parsell A g B Detaljprsjektering Ferdig 2017 VA Dr. Graaruds plass Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Sum investeringer VAR 2017: 28,866 mill. krner utført, budsjettet var på 30 mill. krner, mindre frbruket på 1,1 mill. krner skyldes prsjekter sm videreføres i Sekkepst teknisk Følgende prsjekter ble betalt fra sekkepsten: Prsjekt Beløp Brannsikkerhet ,00 Ny heis Gjøklep ,00 Reguleringsplan Krana ,00 Ekelundveien ,00 Rve reservestrøm ,00 Sum ,00 45 S i d e

46 6 RESULTATER PÅ PROGRAMOMRÅDENE Prgrammråder 2017 Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Administrasjn Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Skle Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Barnehage Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Helse, ssial g msrg Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Teknisk Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Kultur Driftsutgifter Driftsinntekter Nett driftsutgifter Nett driftsutgifter Øvrige kmmentarer til de øknmiske resultatene kmmer i de påfølgende kapitler. 46 S i d e

47 7 ADMINISTRASJON Prgrammrådet består av rådmann g ledergruppe, samt virksmhetene Persnal g utvikling g Øknmi, herunder blant annet servicetrg, IKT, dkumentsenter g ppfølging av flkevalgte. Året 2017 har stått i kmmunesammenslåingens navn, der det har vært fullt fkus på sammenslåingen med Hf kmmune, samtidig sm det skal sikres at Sande kmmune er med hele veien. Administrasjnsmrådet er kanskje det mrådet sm har hatt mest trykk; alle de stre, tunge fagsystemene har vært ute på anbud, med alt det medfører å innføre nytt øknmi- g lønnssystem, nytt saks- g arkivsystem, bytte av bankfrbindelse, ny kntplan m.m. Medi september 2017 var det gså ppstart av Jarlsberg IKT, hvr Hf g Hlmestrand, i likhet med Tjøme, Nøtterøy, Re g Tønsberg verførte sine ansatte til et felles driftsselskap. Dette medførte gså en del endringer g arbeid med nett g servere, sm bidr til en litt katisk hverdag. Det meste av dette har i skrivende stund kmmet på plass, g det ligger an til et mer rlig 2018 på i hvert fall dette mrådet. 47 S i d e

48 7.1 ØKONOMISKE RESULTATER ADMINISTRASJON Administrasjn - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Rådmann Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Persnal- g utviklingsavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Øknmiavdelingen Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum Administrasjn Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Merfrbruket skyldes i str grad økte lisensutgifter til fagsystemer. 48 S i d e

49 8 SKOLER Prgrammrådet består av følgende virksmheter (antall per ): SKOLE KLASSER ELEVER ANTALL I SFO Btne skle Ekeberg skle Kleiverud skle Gjøklep ungdmsskle Vksenpplæringen ligger rganisatrisk under Gjøklep ungdmsskle. 8.1 ØKONOMISKE RESULTATER SKOLER Skler - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Skler felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Btne skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Ekeberg skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gjøklep ungdmsskle g vksenppl. Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud skle Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter PPT Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum skler Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Inkludert velkmstklassen. 49 S i d e

50 8.2 MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET 1. Alle elever har gd digital kmpetanse, sm ruster dem til å møte fremtidens krav til ferdigheter g gjør dem til bevisste digitale brukere. 2. Alle elever har slide språklige ferdigheter. 3. Alle elever har ssial kmpetanse sm gjør dem i stand til å medvirke psitivt i egen g andres utvikling i samfunnet Målppnåelse Ansvarsmrådet felles skle har et betydelig underskudd i Dette skyldes kraftig økte kstnader knyttet til elever sm vi har måttet gi pplæringstilbud på alternative arenaer. Dagskstnaden er høy, g det samme gjelder skyssutgiftene. Behvet fr slike tiltak er vanskelig å planlegge, g de skal så langt sm mulig være av midlertidig karakter. Alternative læringsarenaer benyttes i de tilfeller hvr «alt annet» er prøvd g man etter sakkyndig uttalelse g helhetsvurdering kmmer til at dette vil være det mest riktige tilbudet fr elevene det gjelder. I tillegg har utgifter knyttet til elever i andre kmmuner g i friskler økt. Antallet elever i friskler ligger relativt jevnt fra år til år; ca. 90, men vi har hatt økte kstnader knyttet til spesialpedaggiske tiltak. Frisklene har begrensete muligheter til å rganisere dette i grupper sm ville vært mer kstnadseffektivt. Sm følge av digitaliseringen av Hlmestrandssklen, har det vært en gd del engangskstnader knyttet til lisenser g prgramvare. Disse inngår ikke i investeringsmidlene g er følgelig utgiftsført sm drift i Det samme gjelder en del årslisenser sm det fremver må vurderes m skal utgiftsføres helt eller delvis på de enkelte sklene. Sklene g prgrammrådet sm helhet har et betydelig bedre resultat, ne sm blant annet skyldes at de nevnte utgiftene ikke er belastet de respektive sklene men håndtert på fellesansvar skle. Digitalisering I tråd med digitaliseringsstrategien fr Hlmestrandssklen har nå alle elever i trinn hver sin ipad g i trinn hver sin bærbare PC. Lærere g assistenter har nødvendig g ppdatert utstyr, g det er elektrniske tavler i alle klasserm. Det er bestemt at alle elever på 4. g 8.trinn gjennmfører de nasjnale kartleggingsprøvene i digitale ferdigheter, slik at sklene kan bruke resultatene til videreutvikling av pplæringstilbudet. Sklene har gså arbeidet systematisk med kmpetanseheving fr ansatte, gjennm internsklering, ulike kurs, erfaringsdeling g praktisk utprøving med bistand av pedaggisk IKTrådgiver. Det har vært satset på samarbeid med freldregruppen m nettvett gjennm, «Bruk huet»-kampanjen sm gir infrmasjn g veiledning til fresatte. 50 S i d e

51 Språklige ferdigheter Hlmestrandssklen ble i samarbeid med alle ffentlige g private barnehager i Hlmestrand, Vestfld fylkeskmmune, Hlmestrand videregående skle g Hlmestrand Internasjnale Mntessriskle en del av Utdanningsdirektratets språkkmmunesatsing i Dette er et unikt samarbeid sm har sm mål å styrke barn g unges språklige ferdigheter g løfte antall gjennmført g bestått i videregående skle. Dette skal først g fremst skje gjennm økt kmpetanse g bevissthet hs alle sm arbeider med barn g unge i hele pplæringsløpet g på tvers av fag. Høsten 2016 ble prsjektet frankret plitisk g i virksmhetene, g strategiplan ble utarbeidet g gdkjent av UDIR. Selve prsjektet ble gjennmført i 2017, g nettressursen «Språkløyper» har vært, g vil være det mest sentrale kmpetansehevingstiltaket. De ulike barnehager g skler i kmmunen har hatt sin lkale tilpasning til planen. Språksatsingen vil frtsette de neste årene, g internsklering g erfaringsdeling i virksmhetene danner grunnlaget fr det fremtidige arbeidet. Nettverksarbeid vil likeledes bli videreført. Våren 2018 ferdigstilles digital, helhetlig språkplan fr et samlet pplæringsløp. Sluttrapprt versendes Utdanningsdirektratet i februar Ssial kmpetanse I Hlmestrandssklen gjennmføres det ulike trivselsundersøkelser, g det er en rekke trivselstiltak på alderstrinnene. Alle skler arbeider strukturert med å utvikle ssiale ferdigheter. Resultatene av undersøkelsene er gjennmgående bra. Tabellen nedenfr viser resultater fra de årlige, sentrale elevundersøkelsene på 7. trinn. Det er marginale endringer fra fjråret. Snitt Hlmestrand kmmune (14-15) Hlmestrand kmmune (15-16) Hlmestrand kmmune (16-17) Hlmestrand kmmune (17-18) 1. Mtivasjn g mestring 1.1 Mtivasjn 3,87 3,84 3, Innsats 4,15 4,18 4, Mestring 4,06 3,99 3, Faglig utfrdring 4,29 4,14 4, Relevant pplæring 3,53 3,34 3, Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,37 4,32 4, Trygt miljø 4,24 4,19 4, Mbbing på sklen (utgått) 4,86 4, Krenkelser (utgått) 4,71 4, Mbbing blant elever - - 4, Digital mbbing - - 4, Mbbing fra vksne - - 4, Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,28 4,29 4, Arbeidsr 3,46 3,46 3, S i d e

52 Snitt Hlmestrand kmmune (14-15) Hlmestrand kmmune (15-16) Hlmestrand kmmune (16-17) Hlmestrand kmmune (17-18) 3.3 Elevdemkrati g 3,77 3,66 3, Felles regler 4,21 4,17 4, Læringskultur 3,93 3,95 3, Praktisk pplæring 2,65 2,60 3, Variert pplæring 3,61 3,64 4, Vurdering 4.1 Vurdering fr læring 4,00 3,96 3, Egenvurdering 3,56 3,30 3, Vurdering fr læring 3,83 3,72 3, Veiledning g rådgivning 5.1 Sklehelsetjenesten 3,80 3,86 3, Rådgivning 3,86 3,77 3, Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,13 4,14 4, Barnesklene har videreført arbeidet med «Smart ppvekst» med fkus på psitiv frsterking av karakteregenskaper hs elevene. Det arbeides systematisk med egenskapene fr å bevisstgjøre elevene m egen atferd, knsekvenstenkning g fr å fremme et gdt psykssialt miljø. Alle sklene har prgrammer hvr elever er medvirkende i arbeidet med trivselsfremmende aktiviteter. Videre medvirker elevene i sklen gjennm deltagelse i råd g utvalg, g i egen g andres pplæring. Andre frhld Hlmestrand kmmune må frtsatt kjøpe tjenester fra andre kmmuner g private fr å kunne gi et riktig g tilpasset pplæringstilbud til en del elever med helt spesielle behv. Høsten 2017 ble det bestilt en utredning av muligheter fr å etablere en frsterket enhet fr elever i den nye kmmunen, frtrinnsvis inkludert Sande. Gjennm innføringen av pedaggisk sklevandring (B. Freedman) vurderer skleledelsen elevenes utbytte av undervisningen g faglige utvikling. Denne sklevurderingsmetden er frtsatt i implementeringsfasen, g man har kmmet ulikt i innføringen på sklene. Sklevandringen viser mye gd praksis i klassermmene der lærerne har fkus på elevens mestring g psitiv frventning til læring. Resultatene på Nasjnale prøver er varierende, men ne bedre enn fjråret. Generelt kan man si at de frtsatt er fr svake i frhld til ønsket nivå. Resultatene vil bli nærmere analysert g presentert i detalj i tilstandsrapprten sm fremlegges fr plitisk behandling i første møterunde etter smmerferien. Der vil gså andre måltall bli presentert, blant annet standpunkt g eksamenskarakterer samt karleggingsresultater på småskletrinnet. 52 S i d e

53 Digitalisering av undervisningen, arbeid med språkløyper g intensiv satsing på grunnleggende ferdigheter frventes vi gi bedre resultater på sikt. Det satses dessuten mfattende på kmpetanseheving i Hlmestrandssklen. Videreutdanning pririteres så høyt sm praktisk mulig g språkkmmuneprsjektet bør gi ansatte på alle nivåer et betydelig faglig løft. Det er igangsatt et arbeid fr å se nærmere på behvene g mulighetene fr å bygge ny Kleiverud skle. Saken planlegges utredet fram til august 2018, g går så til plitisk behandling høsten Flerbrukshall ved Btne i samarbeid med Gullhaug Idrettslag er frtsatt på planleggingsstadiet. 8.3 UTFORDRINGER Elever med spesielle behv Innenfr dagens struktur g øknmi er det utfrdrende å gi denne elevgruppen et gdt nk tilbud. Sklene har frtsatt varierende frutsetninger fr å møte denne utfrdringen, både når det gjelder kmpetanse, øknmi g fysiske rammer. Samtlige skler har kjøpt eksterne tjenestetilbud til elever med helt spesielle behv. Dette gjelder både elever med stre, sammensatte lærevansker g/eller funksjnsnedsettelser g elever sm av relasjnelle årsaker ikke finner seg til rette i et rdinært sklemiljø. Sm nevnt vil vi utrede en frsterket enhet, men vi må gså påregne at vi i de nærmeste årene i nen grad må benytte helt alternative arenaer sm kmmunen ikke kan etablere på permanent basis. Denne utfrdringen er tdelt; faglig g øknmisk. Kstnadene øker, g det er vanskelig å finne dekning innenfr prgrammrådets budsjett. Språklige minriteter i velkmstklassen har et utvidet behv fr faglig tilrettelegging g ssial ppfølging. Denne gruppen elever har sammensatte behv, g driften av dette tilbudet går ut ver dagens øknmiske rammer. Det er svært vanskelig å frutsi behvet fra år til år, g følgelig en utfrdring å budsjettere krrekt Nye kmpetansekrav Til sammen er det 30 lærere sm til nå har påbegynt eller fullført videreutdanning. I skleåret 2018/19 videreføres satsningen, g anslagsvis 10 lærere vil da gjennmføre videreutdanning. Flere praktiske frhld begrenser hvr mange sm kan delta årlig, men målet m at alle sm må gjennmføre iht. kravene skal ha gjennmført i løpet av 10-årsperiden står ved lag. Lkalt frankret kmpetanseheving i frm av sentralt finansiert etterutdanning iverksettes i Midler frdeles gjennm Fylkesmannen i Vestfld, g kmmunene velger satsningsmråder. Fr Hlmestrand (inkludert Hf) vil tiltak knyttet til digitalisering av pplæringen bli priritert. 53 S i d e

54 I periden frem mt iverksetting av nye fagplaner i 2020, vil arbeidet med fagfrnying bli et sentralt innsatsmråde fr Hlmestrandssklen Nrm fr lærertetthet Sent i 2017 vedtk Strtinget å innføre en nrm fr bemanning i grunnsklen. Fr trinn skal det være en nett gruppestørrelse på maksimalt 16 per lærerårsverk. Fr øvrige trinn er nrmtallet satt til 21. I løpet av våren 2018 vil vi få en avklaring på hvrdan dette skal møtes rent praktisk. Det er grunn til å anta at dette kan utløse et mderat økt lærerbehv i Hlmestrandssklen. 8.4 NØKKELTALL KOSTRA-tallene viser at Hlmestrand en nedgang fra fjråret, g ligger ne under landsgjennmsnittet fr Kmmunen ligger frtsatt på et høyere nivå enn Sande, mens Hf skiller seg ut ved å ha relativt høye utgifter til grunnskle per elev. 54 S i d e

55 Hlmestrand har ne høyere gruppestørrelse enn de andre gjennmsnittene. Når det gjelder trinn har Sande en høyere gruppestørrelse enn Hlmestrand. Når det gjelder nett driftsutgifter til vksenpplæring har Hlmestrand ligget stabilt på et høyere nivå enn andre kmmuner. Etter en ne lavere utgift i 2015, er utgiften i 2016 g 2017 igjen på vei ppver, g er høyere enn i alle de andre sammenligningskmmunene. 55 S i d e

56 9 BARNEHAGER Prgrammrådet mfatter: Drift av tre kmmunale barnehager, fra fire barnehager rganisert i fire virksmheter. Tilsyn av 4 kmmunale g 8 private barnehager. Frvaltning av kmmunale driftstilskudd til private barnehager Tildeling av øremerkede språkmidler til minritetsspråklige førsklebarn Saksbehandling av spesialpedaggisk hjelp til barn i førsklealder Barnehage Antall barn Barn under 3 år Barn ver 3 år Knutseskgen Kleiverud Gullhaug Gausetangen Samlet antall i kmmunale barnehager Antall barn i private barnehager Samlet antall i kmmunale g private barnehager ØKONOMISKE RESULTATER BARNEHAGER Barnehager - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Gausetangen barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Knutseskgen barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Gullhaug barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kleiverud barnehage Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Barnehage felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum barnehager Utgifter Inntekter S i d e

57 Nett driftsutgifter MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET Samfunn Brukere Medarbeider Øknmi Hlmestrand kmmune har nk plasser til å møte frventet beflkningsvekst Virksmhet barnehage har gde strategier fr infrmasjn g kmmunikasjn Virksmhet barnehage leverer tjenester med høy faglig kvalitet Virksmhet barnehage skaper et gdt lekemiljø sm fremmer språk, gde ssiale ferdigheter g mtivasjn til videre læring. Virksmhet barnehage har stlte, ljale g faglig kmpetente medarbeidere. Tjenesteprduksjnen i virksmhet barnehage er innvativ, kstnadseffektiv g fremtidsrettet Målppnåelse prgrammrådet barnehager Ved hvedpptaket i 2017 tilbød Hlmestrand kmmune plass til alle søkere med rett til plass (barn født før ). I løpende pptak gjennm året har flere barn blitt tilbudt plass, både barn sm har søkt etter hvedpptaket g barn sm er født etter Antall barn på venteliste pr var ttalt 43. Disse får plass frtløpende når det blir ledige plasser. Barnehager sm har minritetsspråklige førsklebarn har etter søknad mttatt statlige øremerkede språkmidler. Minritetsspråklige førsklebarn har deltatt i språkgrupper i barnehagene. Kmmunen har mttatt øremerket språkmidler fr til sammen 70 minritetsspråklige barn. Det er gjennmført kmpetanseheving hjemlet i Felles kmpetansehevingsplan fr kmmunale g private barnehager i Hlmestrand, der hvedtema har vært implementering av ny rammeplan med fkus på språk, lek, digitale verktøy, SMART ppvekst, barn sm bekymrer g pedaggisk ledelse. Læringsmiljøet i barnehagene preges av en anerkjennende grunnhldning med fkus på styrker kmbinert med trening på ssial kmpetanse (SMART ppvekst). Barnehagemyndigheten har gjennm året fulgt pp barnehagene med veiledning g utviklingsarbeid. Det er gjennmført felles styrermøter med kmmunale g private barnehager med fkus på administrative g faglige saker. Språkkmmune Hlmestrand kmmune deltk i Kunnskapsdepartementets satsning, «Språkløyper» der hele læringsløpet fra barnehage til videregående skle deltk i prsjektet. 57 S i d e

58 Strategiplanen «Sammen m språk» ble gjennmført med felles nettverkssamlinger fr ledere g lærere/barnehagelærere i hele læringsløpet, g arbeid med språkløyper i den enkelte virksmhet. Ansatte melder m økt bevisstgjøring i å være «språklærer» i alle fag g i alle nivåer i utdanningsløpet. Nettverkene har skapt større innsikt i hverandres språkarbeid g økt fkuset på alle tre elementene i språkutvikling; lesing, skriving g muntlighet. Nettverkene har gså deltatt i utarbeidelsen av «sammenmspråk.n», en digital språkplan fr hele læringsløpet. Denne skal tre i kraft mars Målet er at barn i Hlmestrand skal få bedre språk, lese- g skriveferdigheter g at vi skal skape gde verganger fr barn i hele læringsløpet. Det er gjennmført språknettverk fr ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn g barn med andre språklige utfrdringer g veiledning av nyutdannede pedaggisk leder. Det er gjennmført felles persnalmøter med tema: Kulturelt mangfld g Digital praksis. Fagleder bistår barnehagene i søknadsprsesser g gjennmføring av tiltak i Fylkesmannens regi lkalt i kmmunen. Vi søkte g fikk kmpetansemidler til lederutvikling fr alle pedaggene i Hf, Hlmestrand g Sande, sm et kmmunesammenslåings-tiltak. Avtale m tiltaket er gjrt i 2017, men ppstarten er utsatt til januar Det er gitt spesialpedaggisk hjelp til barn sm etter barnehagelven 19a har rett til slik hjelp. Spesialpedaggisk hjelp er gitt i til sammen 10 barnehager, 4 kmmunale g 6 ikke- kmmunale barnehager. Behvet fr spesialpedaggisk hjelp i barnehage er økende. Det er ansatt en spesialpedagg i hver kmmunal barnehage fr å kunne tilrettelegge fr at barn, der det er hensiktsmessig, får spesialpedaggisk hjelp i kmmunal barnehage. Dette bidrar til effektivisering av tilbudet g redusert bruk av spesialpedaggens tid til frflytning mellm barnehagene. På trss av dette viser inneværende års regnskap et merfrbruk fr å innfri barns rett til spesialpedaggisk hjelp. Å redusere antall barnehager sm tilbyr spesialpedaggisk hjelp er langsiktig g krevende. Freldre i samarbeid med PPT g andre faginstanser er viktige bidragsytere i prsessen. Barnehagene har deltatt i jevnlige kntaktmøter med PPT g i tverrfaglig arbeid i SAMBUH (Samrdnende tjenester fr barn g unge i Hlmestrand). Barnehagene har samarbeidet med helsestasjnen m 4-årsundersøkelsen. Barnehagene samarbeider med sklene m vergangen fra barnehage til skle. Det har blitt gjennmført tilsyn i kmmunale g ikke- kmmunale barnehager jf. vedtatt tilsynsplan fr 2015 til 2017 (Sak 37/15 i OPOM). 58 S i d e

59 9.3 NØKKELTALL Hlmestrand ligger ne høyere på dekningsgrader innenfr barnehagemrådet enn de andre kmmunegjennmsnittene. Alle med rett til plass får plass ved hvedpptak. Grafen nedenfr viser krrigerte brutt driftsutgifter per barn i kmmunal barnehage. Hlmestrand hadde en reduksjn i utgift per barn i 2015 i kmmunale barnehager, sm skyldes at kapasiteten ble utnyttet bedre enn tidligere år. Til trss fr en økning i etterkant, ligger Hlmestrand frtsatt til dels betydelig lavere enn i de andre kmmunene. 59 S i d e

60 9.4 BARNEHAGENE Kleiverud barnehage Kleiverud barnehage hadde vår 2017 t utvidede avdelinger, en på småbarn g en på stre barn. Da var det 94 barn frdelt på 6 avdelinger. I siste halvdel av 2017 var en avdeling utvidet g det var 90 barn i barnehagen. Kleiverud barnehage har samarbeidet med Høysklen i Sørøst-Nrge sm partnerbarnehage. I tillegg har vi samarbeidet med ungdmsskle g videregående skle m praksisplasser g lærlingplass. Kleiverud barnehage har et mindrefrbruk på 0,95 mill. krner grunnet lavere lønnskstnader knyttet til permisjn. Kleiverud barnehage hadde i tillegg budsjett til utvida avdeling gså etter smmer 2017 med et årsverk knyttet til dette Gullhaug barnehage Gullhaug barnehage driftes med t avdelinger i midlertidige lkaler (mduler), mens t avdelinger hlder til i et gammelt g lite funksjnelt bygg. Etter frskrift m utfrming g innretning av arbeidsplasser g arbeidslkaler (arbeidsplassfrskriften) har byggene klare mangler. Persnalet sm jbber i det gamle bygget klager på vndt i hdet, dette på trss av inneklimamåling sm viser verdier innenfr krav. På bakgrunn av endring i pedaggnrm g venteliste til barnehagen var Miljørettethelsevern på befaring i september fr å vurdere muligheter fr utvidelse av småbarnsavdelingen nede. Dette fr å styrke den faglige kmpetansen på avdelingen. Men etter dagens krav i frskrift m miljørettethelsevern ble dette vurdert sm uaktuelt. Barnehagens tidligere utvidelser med midlertidige mduler g vekst på Btne skle skaper et strt press g utfrdringer i frhld til ferdsel g atkmst. Trafikksikkerheten er ikke ptimal. Utemrådet får tilsig av vann g vi pplever dreneringsutfrdringer, ne sm skaper sikkerhetsutfrdringer. Utemrådet er blitt mindre frdi mdulene pptar tidligere lekeareal. Arbeidet med å bygge en ny fleksibel 6 avdelings kmmunal barnehage avviker fra øknmiplan fr Nytt barnehage bygg bør pririteres snarest. Gullhaug barnehage har hatt fullt belegg. Ttalt mindrefrbruk på ca. 0,60 mill. krner. Dette er hvedsak vakanse i faste stillinger g høyere refusjnsbeløp enn antatt. 60 S i d e

61 9.4.3 Knutseskgen barnehage Knutseskgen barnehage har driftet hele 2017 i midlertidige paviljnger, alle de fire avdelingene har vært utvidet. Lkalene fungerer greit, men det er ikke samme kvalitet sm i permanente bygg. Det er ingen mulighet fr å utvide antall barnehageplasser i nåværende lkaler, selv m det hadde vært ønskelig med tanke på et økende antall søkere i Ekeberg skles pptaksmråde. Utelekemrådet er ppgradert, men det mangler nen lekeapparater på utelekeplassen g det er behv fr ppgradering av leker g møbler inne, ne freldreundersøkelsen understøtter Gausetangen barnehage Gausetangen barnehage åpnet g hadde halvårsdrift frem til Barnehagen er ny g har et funksjnelt g tilrettelagt barnehagebygg, med tilhørende ny utelekeplass. Første halvår i drift har 56 barn vært frdelt på 4 rdinære avdelinger. Avdelingene har mulighet fr utvidelse i frhld til antall barn, g barnehagen kan ved behv utvides til 6 avdelinger. Gjennm det første halvåret har vi arbeidet mye med å få de praktiske tingene, ulike systemer g rutiner på plass. Gausetangen barnehage leverer et regnskap fr 2017 i balanse Merknad De kmmunale barnehagene gjennmførte brukerundersøkelser i Mål g resultater fra brukerundersøkelsene vil inngå i årsrapprt fr S i d e

62 10 HELSE, SOSIAL OG OMSORG 10.1 ØKONOMISKE RESULTATER HELSE, SOSIAL OG OMSORG Helse, ssial g msrg - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 HSO felles Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter NAV Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Hjemmebasert msrg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter B- g aktivitetstilbud funksjnshemmede Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Helse g ppvekst Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Hlmestrand b- g behandlingssenter Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum HSO Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Det er relativt stre avvik på flere av virksmhetene innenfr HSO. Ttalt sett ble det i 2.tertial rapprt meldt inn et mulig merfrbruk fr hele prgrammrådet på ca. 7 mill. Dette er ved årets slutt nesten halvert. Merfrbruket fr Helse, ssial g msrg (nå Helse g velferd) ble på ca. 3,8 mill. kr dvs. ca. på 1,5 %. 62 S i d e

63 Helse g ppvekst. Det har ver år vært jevnt høy aktivitet i barneverntjenesten. Det er primært plasseringer i statlige institusjner g nødvendig ppfølging rundt disse utver høsten, sm er utslagsgivende på negativt årsresultat fr Hjemmebasert msrg. Hjemmesykepleien har hatt et merfrbruk i år, sm skyldes økt antall pasienter. Oppdragsmengde i hjemmesykepleien g tjenesten er frtsatt under strt press. Psykisk helse g avhengighet hadde gså et merfrbruk på i år, dette skyldes i hvedsak kjøp av eksterne plasser. B- g aktivitetstilbud til funksjnshemmede. Virksmheten har samlet sett et psitivt resultat fr Dette skyldes økte inntekter sm i hvedsak relaterer seg til økt refusjn av sykelønn samt inntekter knyttet til ressurskrevende tjenester. Hlmestrand b g behandlingssenter: Vi har et mindrefrbruk til våre 57 pasienter, men kjøper en ekstra plass slik at det ttalt sett med 58 plasser blir et merfrbruk. Det er en str utfrdring å ivareta pasienter med langtkmmen demens g adferdsfrstyrrelser på eksisterende demensavdelinger. NAV fikk et mindrefrbruk i Dette skyldes i hvedsak litt mindre bruk av lønnsmidler MÅL FOR PROGRAMOMRÅDET Hlmestrand kmmune bidrar til helsefremmende aktivitet. Hlmestrand kmmune har tjenester med fkus på frebygging g tidlig innsats Hlmestrand kmmune bidrar til at brukere medvirker g pplever mestring Hlmestrand kmmune behlder g rekrutterer kmpetente medarbeidere. Hlmestrand kmmune gjør beviste pririteringer g har gd øknmi styring NØKKELTALL Hlmestrand har de siste årene hatt en nedgang i utgifter per mttaker av kmmunale pleie g msrgstjenester g ligger nærmere snittet i både Vestfld g Sande enn tidligere år. Hf skiller seg ut ved å ha høye utgifter per mttaker. 63 S i d e

64 Hlmestrand har hatt en økning i antall mttakere av hjemmetjenester i alle aldersgruppene, men ligger fremdeles ttalt sett lavere enn de andre kmmunene i sammenligningen. Når det gjelder utgifter per pphldsdøgn i institusjn, har det fr Hlmestrand sin del vært en markant økning de siste årene. Hlmestrand ligger nå høyere enn alle de andre kmmunene i sammenligningen, med unntak av Hf, sm ligger betydelig høyere. 64 S i d e

65 Det har de siste årene vært en markant økning i andelen ssialhjelpsmttakere, g Hlmestrand ligger vesentlig høyere enn i sammenligningskmmunene. I 2017 har man igjen sett en liten nedgang. Det finnes p.t. ikke tall fr kmmunegruppen g Vestfld. Hlmestrand kmmune har ver flere år lagt med lave nett driftsutgifter per barn i barnevernet sett i frhld til sammenligningskmmuner. I 2017 ser vi av grafen nedenfr at kstnadene har økt. Tidligere år er inntekter tilknyttet mindreårige flyktninger feilført på funksjn 252. Dette er rettet fra g med 2017, g gir utslag i frhld til økning i nett driftsutgifter. 65 S i d e

66 Andel barn med tiltak i frhld til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år har samtidig hatt en nedgang i Barn sm er plassert=barn sm br utenfr sin pprinnelige familie, g barn sm ikke er plassert=barn sm br i sin pprinnelige familie. 66 S i d e

67 10.4 INSTITUSJONSTJENESTER Hlmestrand b- g behandlingssenter har 57 plasser g er inndelt i fire avdelinger: 1. Avdeling A har 20 plasser langtid, krttid/rehabilitering. 2. Avdeling B har 11 plasser skjermet enhet langtid. 3. Avdeling C har 11 plasser lettere demens langtid. 4. Avdeling D har 15 plasser langtid B- g behandlingssenteret har gså kjøkken, vaskeri g dagsenter fr hjemmebende demente. Samhandlingsrefrmen gir kmmunen frtsatt utfrdringer i frhld til kmplekse pasientfrløp. Det er behv fr å øke g vedlikehlde kmpetanse. B- g behandlingssenteret har hatt fkus på kmpetanseheving fr alle faggrupper i Fagfkuset har hatt en psitiv innvirkning på mdømme g rekruttering av fagpersner, så vi har i 2017 ikke hatt prblemer med rekruttering. Virksmheten har gså startet pp et samarbeid med Fønix AS. 19 assistenter i kmmunen vil da bli utdannet til helsefagarbeidere. Sju av assistentene jbber i dag på b- g behandlingssenteret. Pasientsikkerhetsprgrammet er tatt i bruk, g flere ansatte er med i læringsnettverk. Det nasjnale pasientsikkerhetsprgrammet skal bidra til å redusere pasientskader g øke pasientsikkerheten i Nrge. Pasientsikkerhetsprgrammet tilbyr knkrete tiltak fr utvalgte innsatsmråder, fr eksempel på frebygging av fall, trykksår, riktig legemiddelbruk g ernæring i sykehjem. Prgrammet bidrar til systematiske registrering med påfølgende systematisk innsats g iverksetting av tiltak der det er nødvendig. Ny kmmentar BAL: En del av Pasientsikkerhetskampanjen til Helsedirektratet Tidlig ppdagelse av frverret tilstand har hatt strt fkus i Alle ansatte har fått tilbud m undervisning. Praksis er endret g NEWS målinger er satt i system. En ressursgruppe på sykehjemmet har ledet arbeidet i Vestfld med implementering av denne delen av pasientsikkerhet. På skjermet enhet fr persner med langtkmmen demensutvikling, ser vi en str utfrdring med hensyn til å ivareta pasienter g ansatte på en trygg g frsvarlig måte. Brukermedvirkning har gså et sterkt fkus. Det tilstrebes å behandle pasientene sm en likeverdig partner. «Ingen beslutninger m meg uten meg». I tillegg er bruk av velferdsteknlgi med på å heve kvaliteten på tjenestene sm blir gitt, g det benyttes mderne varslingsteknlgi fr å fremme pplevelse av trygghet g lkaliseringsteknlgi fr å ivareta den enkeltes bevegelsesfrihet. Det er et tett samarbeid med kjøkkenet m riktig ernæringsrik kst. Det har vært jbbet med måltidsendring, slik at middag ble fra 1. februar 2017 servert kl Dette har vært meget vellykket. Pasientene får nå fire gde måltider m dagen, med varm suppe midt på dagen. Aktiviteten på kjøkkenet er frtsatt str g økende, g det ble i 2017 slgt middager. Det 67 S i d e

68 er ver 1700 flere middager enn i 2016 til hjemmebende. Vi ser på dette sm et viktig bidrag til at flere kan b hjemme lenger. Kjøkkenet har nå økt fagkmpetansen fr å imøtekmme dagens krav. I 2017 ble det tatt inn en ekstra lærling på kjøkkenet. Kjøkkenet driver en velfungerende kantine, til selvkst, til str glede fr persnalet på Rve g andre sm kmmer innm. Dagsenter fr hjemmebende demente har fem plasser med åpningstid fem dager pr uke. Dette tilbudet brukes av til sammen 10 persner. På senteret driver de med frskjellige aktiviteter sm utflukter, baking, ulike typer håndarbeid, g har salg g utldning av egne prdukter. Dagsenteret har egen bil sm gså lånes ut til andre virksmheter i kmmunen på kveld g helg BOTILBUD MED HELDØGNS BEMANNING Hlmestrand kmmune har 46 bliger fr eldre g 29 bliger fr funksjnshemmede med heldøgns bemanning. Btilbud fr eldre Bebere i msrgsbligene har et mer sammensatt behv fr helse- g msrgstjenester enn tidligere. Det er frtsatt en økende tendens til at flere bebere med økt msrgsbehv blir bende i msrgsbligene g ikke ønsker å flytte på institusjn, eller at de blir bende frdi det ikke er ledige institusjnsplasser. Dette medfører økt behv fr sykepleiekmpetanse g praktisk bistand utver de tilgjengelige ressursene sm er tillagt tjenesten i dag. I msrgsbligene er det innført digitalt alarmsystem. Det arbeides gså med å få på plass lkaliseringsteknlgi (GPS). Btilbud fr funksjnshemmede Det har vært en vekst innenfr tjenesten sm i hvedsak skyldes tjenester til barn g unge. Fra t av tjenestestedene gis nå gså ambulerende tjenester. Ansatte er med i læringsnettverket Nytt Blikk sm jbber mt å fremme en heltidskultur i helse g msrgssektren. Ved flere tjenestesteder er langvakter etablert i helgene. Dette gir færre helgavløsere, større stillinger g økt stabilitet, sm er psitivt både fr tjenestemttakerne g ansatte. Btilbud funksjnshemmede Antall bebere fra 5-4 tjenestesteder fm ktber 17 Ambulerende tjenester 3 Kjøp av plasser Tjenestene gis sm praktisk hjelp g/eller pplæring g /eller helsetjenester i hjemmet. De er basert på vedtak g individuell tilpassing. Brukermedvirkning sikres ved ansvarsgruppemøter samt gd g jevnlig dialg med brukere g deres verger/pårørende. Hver tjenestemttaker har en tjenesteansvarlig g en primærkntakt. Tjenestestedene har ukentlige fag g driftsmøter hvr 68 S i d e

69 vernembud deltar g månedlige medbestemmelsesmøter med tillitsvalgt. Ansatte g tjenesteledere er beviste g aktive i frhld til avviksrapprtering g avvikshåndtering. Nytt bygg på Rve, Tunnelveien med 8 leiligheter ble innflyttet Bygget eies av Hlmestrand kmmune. Samtidig ble Øvre Gausen g Fsskllen avviklet g deres persnalgrupper samkjørt. 8 carprter ved Rveveien 17 ble tatt i bruk våren 2017 Oppgaven med utredning g planlegging av fremtidige btilbud til unge med nedsatt funksjnsevne er av kapasitets hensyn ikke iverksatt i 2017, men en arbeidsgruppe vil i 2018 se på behvet fr bliger til flere brukergrupper. Avlastning g btilbud fr barn Avlastning g btilbud fr barn Privat avlastning Skaugveien avlastning barneblig/traneveien senter fr barn g unge Kjøp av tjenester Hlmestrand kmmune har t barnebliger g t plasser fr avlastning sm benyttes til å gi seks brukere avlastning. Tilbudet flyttet i august fra Skaugveien i Re hvr lkaler ble leid av Våle bligstiftelse, til Fsskllen hvr lkaler nå leies fra Hlmestrand bligstiftelse. Det ble fretatt en mfattende mbygging g tilpassing av lkalene før innflytting. Tjenestestedet heter nå Traneveien senter fr barn g unge. Stedet har frtsatt å rekruttere flere fagpersner g etablerer flere større stillinger, ne sm har medført en mer stabil g frutsigbar drift AKTIVISERING OG ARBEID Tjenester Svingen aktivitetssenter 5 dager pr uke Senirtilbud (dagtilbud) ved 7- tallet, 2 dager pr uke Støttekntakt Aktiv fritid fr alle, 2 fritidsgrupper Etter skletid tilbud 5 dager pr uke VTA- plasser. (tilskudd til/ kjøp av plasser - varig tilrettelagt arbeid) Etterskletid-tilbudet sm ble driftet i lkaler ved Gjøklep ungdmsskle er flyttet til Traneveien senter fr barn g unge. Tjenesten er hjemlet sm avlastningstjeneste. Fritidsgruppene fr ungdm/unge vksne benytter nå lkaler ved Krana. Det er ledig kapasitet i damegruppen. Kjærsenteret 69 S i d e

70 Senteret har videreført kafedrift g serverer middag daglig til bebere g besøkende. Frebyggende aktiviteter ved senteret er ppretthldt, g det drives utleie av lkaler både til møter g helsefremmende aktiviteter HJEMMEBASERTE TJENESTER Hjemmebaserte tjenester mfatter blant annet tjenester sm hjemmesykepleie, praktisk bistand, trygghetsalarmer, kreftkrdinatr, psykisk helsetjeneste fr vksne g brukerstyrt persnlig assistent. Kmmunens pleie- g msrgtjenester bidrar til at den enkelte i størst mulig grad skal greie seg selv i dagliglivet. Kmmunen vurderer den enkeltes hjelpebehv med fkus på den enkeltes ressurs. Velferdsteknlgi pririteres på mråder hvr det kan ppnås effektiviseringsgevinster sm bidrar til å gjøre tjenestene mer rbuste. Tjenesten preges i dag i str grad av at nye pasienter utskrives fra sykehuset (SIV) raskere g er dårligere sm følge av krtere reknvalesenstid. Hjemmesykepleie Hvem sm gir hva g hvilken standard tjenestene skal ha, er sentrale frhld det er viktig å utarbeide en standard fr. Rekrutteringen av gd fagkmpetanse har vært utfrdrende fr hjemmebaserte tjenester de siste årene, men i år har tjenesten fått mange kvalifiserte søkere til de ledige sykepleierstillingene sm ble utlyst. Tilstrekkelig antall sykepleiere er helt sentralt fr å møte de kmmende utfrdringene i tjenesten. Et viktig ledd i å muliggjøre at eldre brukere kan b hjemme så lenge sm mulig, er dagtilbudene. En bedre integrering mellm dagtilbud g hjemmebasert msrg, g en rganisering slik at det gså kan tas imt flere demente brukere, vil bli avgjørende fr å mestre utfrdringene med et økende antall demente i årene framver. Omlegging fra analge til digitale trygghetsalarmer med brannvarsling ble gjennmført i 2017 Tabellen viser utviklingen i hjemmesykepleien: Gjennmsnitt hjemmesykepleie Antall pasienter Antall ppdrag Antall timer levert Antall årsverk 33,45 33,45 31,45 31,45 31,45 34,8 39,28 Praktisk bistand hadde i snitt 95 pasienter g 3,53 årsverk i S i d e

71 Hverdagsrehabilitering De kmmunale helse- g msrgstjenestene har vært i kntinuerlig vekst i flere år. Fr å sikre gde tjenester i framtiden kreves nytenkning g innvasjn. Kmmunen startet pp et prsjekt med hverdagsrehabilitering i 2015 sm nå er i rdinær drift. Gjennm en direkte tilgang til brukere sm kmmer fra sykehus/institusjn har kmmunen i tillegg kmmet tidlig i gang med intervensjn g behvet fr hjemmesykepleie har følgelig uteblitt eller blitt minimert. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært psitive g mange gir uttrykk fr økt tr på egen evne i etterkant av gjennmført tiltak, samt økt evne til fysisk aktivitet g mestring i dagliglivet.» Målet er å utvide målgruppen g implementere arbeidsmetden i daglig drift innenfr flere av virksmhetene innenfr HSO. I hverdagsrehabiliteringen er innsatsen tverrfaglig g består av ergterapeut g fysiterapeut, samt hjelpepleiere med rehabiliteringskmpetanse. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i ppstarten, g gradvis avvikling etter sm aktivitetsfunksjnen bedres. Psykisk helsetjeneste fr vksne Psykisk helsetjeneste har i flere år lagt til rette fr drift av brukerstyrt aktivitetssenter fr pasienter med psykiske lidelser g rus lidelser på Krana. Det gis ppfølging g utlevering av medikamenter til brukere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), ambulerende tjenester i frm av hjemmesykepleie psykisk helsetjenester, praktisk bistand g/eller pplæring. Det gjennmføres gså en del ppsøkende arbeid, særlig knyttet pp mt rusmiljøet i Hlmestrand. Kmmunen mttk i 2017 tilskudd på inntil ,- krner til styrking av rusarbeidet. Tilskuddet ble gitt til videreføring av et årsverk rusknsulenttjeneste g en stillingsressurs sm miljøterapeut / b-ppfølger. Rusknsulentstillingen sm man mttar tilskudd til har hatt fkus på ppsøkende arbeid, råd g veiledning g praktisk bistand til de brukerne sm ikke nyttiggjør seg de rdinære helse- g msrgtjenestene. Dette har fungert bra. Man har kmmet i kntakt med flere av brukerne i denne målgruppen g brukerne gir gde tilbakemeldinger på at tjenesten er mye ute i felten. Kmmunen jbber frtsatt med et kmpetansetiltak innen psykisk helse g rusarbeid sm man finansierer ved hjelp av tilskudd fra Helsedirektratet. Tiltaket består av faglig veiledning g refleksjnsveiledning med alle ansatte med ekstern veileder. Kmmunen har mttatt et tilskudd på inntil ,- krner til ppfølging av brukere sm skal bsettes i små kmmunale bliger. Tilskuddet er gitt sm tilbud til vksne med langvarig g sammensatt behv fr tjenester innen psykisk helse g rus. Det er tilsatt en vernepleier i stillingen. 71 S i d e

72 Kmmunen avsluttet i 2015 et interkmmunalt prsjekt sm heter «Sammen m kvalitet». Kvalitets- g ressursstyring i rus- g psykisk helsearbeid. Målet med prsjektet var en gradvis kapasitetsvekst i rus- g psykisk helsetjeneste gjennm mer treffsikre tjenester av høyere kvalitet. Det ble utarbeidet en felles tjenestelinje i prsjektet sm i dag er førende på hvrdan det jbbes med brukerne. Dette har ført til at man i 2016 ble med sm piltavdeling i prsjektet «IKOS elektrnisk tavle - Kvalitet g styring i kmmunal helse g msrgstjeneste». Dette er et ffentlig frskning -g utviklingsprsjekt (OFU-prsjekt). Det er startet piltering av IKOS i tjenesten høsten 2016 g man har i 2017 tatt kvalitetssystemet i bruk g implementert dette i drift. Kmmunen søkte g mttk ,- i kmmunalt innvasjnstilskudd til utvikling g implementering av tjenestefrløp i hjemmebaserte tjenester til persner med vldsrisik. Prsjektet er påbegynt g frtsetter i Det er gså i 2017 registret g kartlagt alle brukere med vedtak i Brukerplan. Kmmunen pplever stadig økning av brukere med behv fr ppfølging blant persner med psykiske lidelser, ruslidelser g ikke minst dbbeltdiagnse pasienter, g det er påtagelig at kmmunene har fått et økt ansvar fr behandling g ppfølging fr denne pasientgruppen. Samhandlingsrefrmen stiller stre krav g utfrdringer til virksmheten g mye ansvar g ppgaver blir nå verført fra sykehustjenesten til kmmunehelsetjenesten. Det er frtsatt stre utfrdringer i frhld til midlertidige g permanente bliger til mennesker med rus g psykiske utfrdringer. Det er ekstra utfrdrende å kunne yte gde tjenester når tjenestemttakerne er uten fast blig eller i midlertidig blig i en annen kmmune. I tråd med BSHP (Bligssial handlingsplan), er flere bligprsjekter under arbeid. Brukerstyrt persnlig assistanse (BPA) Brukerstyrt persnlig assistent (BPA) er en rdning sm er særlig tilrettelagt fr mennesker med mfattende funksjnsnedsettelser. I prinsippet mfatter rdningen de samme tjenestene sm rdinære helse- g msrgstjenester sm bistand til stell, pleie, måltider, fritidsaktiviteter g alle andre nødvendige hverdagslige gjøremål. I 2017 var det sju brukere med BPA, hvrav en bruker er egen arbeidsgiver. De sm i dag har BPA, har mfattende rdninger, sm har medført økt administrasjnstid. Administrasjnstiden er satt til 25 pst men det brukes pp mt 40 pst. Dette skyldes utfrdringer rundt turnuser, ferieplanlegging g generelt hvrdan de tildelte timene kan benyttes, da regelverket ikke er tydelig nk rundt flere av disse frhldene. I frhld til rettighetsfestingen har det ikke vært den økningen sm ble frespeilet. Statistikk S i d e

73 Antall brukere Antall årsverk , GOD OPPVEKST HOLMESTRAND Organisering av tilbud til barn, unge g familier i «Gd ppvekst Hlmestrand» er en suksess. Her er det etablert nær samhandling mellm barnehager, skler g aktuelle hjelpetjenester til barn, unge g familier sm kmmer til uttrykk i SamBUH-samarbeidet. I tillegg deltar kultur g frivillighet med representanter. I 2017 har representanter fra Hf deltatt i «Gd ppvekst». Revisjn g implementering av «Nye SamBUH» SamBUH sikrer tidlig tverrfaglig innsats verfr utsatte barn g unge, ved at ansatte går fra bekymring til handling. Arbeidet med revisjn av SamBUH er en kntinuerlig prsess g nytt nettsted er tilgjengelig fra våren UNGDOMSLOS Hlmestrand kmmune, ved Helse g ppvekst, søkte i 2015 Barne-, ungdms- g familiedirektratet, BUFdir, m tilskudd til «Oppfølgings- g lsfunksjner fr ungdm». Tilskuddsrdningen ble etablert i 2014, g retter seg mt ungdm mellm 14 g 23 år. Målet med rdningen er å styrke ungdmmenes skletilknytning, trivsel g mestring, g på den måten bidra til bedre skleprestasjner g øke gjennmføringen i den videregående sklen. Mttatt tilskudd førte til ansettelse av UngdmsLOS sm startet i januar Oppfølging skjer både på individ- g systemnivå. Ungdm g ls bygger relasjn via dialg alene g sammen med freldre, skle g eller andre aktører. På systemnivå har LOS en en krdinerende rlle i frhld til andre tjenester g aktører sm skle, kntaktlærer, rådgiver, barneverntjenesten g BUPA. Prsjektet avsluttes i juni FOLKEHELSE Hlmestrand kmmune pririterer midler til helsefremmende g frebyggende tiltak, ne sm gjør det mulig å frtsette prsjekter fr fysisk aktivitet blant unge, eldre g funksjnshemmede. Det benyttes ressurser til Flkehelsekrdinatr i 40 % stilling. I tillegg til faste tilbud g tiltak samarbeider flkehelsekrdinatr med frivilligheten, gir flkehelsepplysning g har ansvar fr administrative ppgaver rundt søknad m prsjektmidler, rapprteringer g annet. Frivillighet g frebygging Prsjekt «Utvikling g etablering av Senter fr frivillighet g frebygging» ble gjennmført i 2016 fr å skape aktivitet, deltakelse g møteplasser fr flere enn i dag, g frebygge ensmhet, 73 S i d e

74 passivitet g ssial tilbaketrekning i lkalsamfunnet. Prsjektet resulterte i en nettbasert ressursprtal, med helhetlig versikt ver frivillig sektrs aktiviteter g tilbud. Prtalen har vkst i mfang g utbredelse gjennm 2017, g mange innbyggere bruker nå prtalkalenderen g annet innhld fr å finne møteplasser g aktivitetstilbud. Gjennm 2017 har det vært en økning i gjennmførte samarbeidsprsjekter mellm frivillige lag g rganisasjner g kmmunen med frebyggende hensikt. Blant andre har «Bruk fr deg!» prsjektet vært en str suksess. Prsjektet hadde sm mål å stimulere g rekruttere eldre til å bruke ne av sin fritid sammen med ungdmmer sm trengte litt hjelp fr å ha en aktiv hverdag g ppleve mestring. Samfunnsmedisin Kmmuneverlegen representerer kmmunen, både i enkeltsaker mellm Helsefretakene g kmmunens helse- g msrgstjeneste, g mer verrdnet i utredningsarbeid f. eks. knyttet til felles legevakt HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Aktivitet Fødsler Knsultasjner på helsestasjn - barn 0-4 år Knsultasjner i sklehelsetjenesten Knsultasjner i ungdmshelsestasjn Knsultasjner smittevern Knsultasjner hs jrdmr Knsultasjner flyktningehelse Sm tabellen viser er det økende aktivitet i helsesøstertjenesten. Tidlig innsats, avdekking av utfrdringer g ppfølging av disse, i tillegg til at mange strever med stre g sammensatte prblemstillinger, krever tett g mfattende ppfølging. Bedrede rutiner fr tverrfaglig samhandling, SamBUH g pprettelse av «Barne- g familiesenteret» bidrar til økt aktivitet da flere saker g prblemstillinger vedrørende barn g familier blir avdekket % av barn g unge mellm 3 g 18 år har nedsatt funksjn på grunn av psykiske plager sm angst, depresjn g atferdsprblemer, g hvert år pplever barn at freldrene flytter fra hverandre. Dette, g andre utfrdringer barn g unge står i, øker behv fr en tilstedeværende sklehelsetjeneste. Barne- g familiesenteret Aktivitet Antall knsultasjner S i d e

75 Helsetjenester til barn, unge g familier er i 2017 rganisert tettere sammen. Dette innebærer at jrdmr, helsestasjns-, sklehelse- g psykiske helsetjenester til barn g unge (0-23 år) er rganisert inn i én tjeneste, - et «Barne- g familiesenter». Denne rganiseringen svarer pp nye frventninger g behv i beflkningen på en bedret måte. «En dør inn-prinsippet» gir mulighet fr mer helhetlige tiltak g sømløse tjenester til brukerne. Endringen styrker fagkmpetansen rundt det enkelte barn, ungdm g familie g gir mer rbuste fagmiljøer intern. Tjenestetilbudet gis sm individuelle samtaler med barn, ungdm g freldre, i frm av familiesamtaler eller gruppeaktivitet FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN OG 3K HJELPEMIDDELHÅNDTERING Tjenesten består av kmmunalt ansatte fysiterapeuter i 3 årsverk g ergterapeut i 50 % stilling. Aktivitetstall 80 % fysiterapeut barn g unge 2017 Knsultasjner (helsestasjn, skler) 316 Tiltakene rundt fysiterapi fr barn/unge ble mrganisert i 2017 g samarbeider tett med barne- g familiesenteret med 4 måneders grupper, gruppe- g undervisningstilbud på barne-, ungdms- g videregående skle. Fysiterapeut ved sykehjem 60 % Det blir frtløpende gitt ppfølging av inneliggende pasienter på krttidspphld mandag, nsdag g fredag. Fysiterapeuten deltar gså i innkmst- g utreisemøter, tavlemøter g ved planlegging g tilrettelegging av blig før pasientens hjemreise, samt søknad g utprøving av persnlige hjelpemidler ved behv. Det settes ikke inn vikar ved fravær. Ukentlig tverrfaglig dialgmøte i HSO. Friskliv g flkehelsekrdinatr Drift av Frisklivsresept med treningsgrupper 2 gang ukentlig. 27 nye henviste deltakere. Flkehelsekrdinatr deltar på nettverksmøter 4 x per år på fylkesnivå, samt møter g knferanse rundt Ungdata Aktiv i partnerskapsavtalen g rapprteringen på denne g flkehelsemidler. Deltatt i arbeidsgruppe Ung i Hlmestrand sm jbber med funnene etter Ungdata g vært med i planleggingen g gjennmføring av lkal Ungdataknferanse. Representerer kmmunen i Skleskiprsjektet i planmøter, infrmasjnsarbeid g gjennmføringen. Deltatt i arbeidsgruppe rundt gjennmføring av Verdens aktivitetsdag.representert i arbeidsgruppe rundt Sittedans. Tilbudet drives av frivillige. Krdinering av Strøsandprsjektet. 75 S i d e

76 Ergterapeut 50 %. Tjenesten består av 50 % ergterapeut sm primært gir tjenester til hjemmebende brukere ( privat blig g msrgsbliger). Ventetiden på henvendelser har i 2017 har i gjennmsnitt vært på 6-8 uker. Kmmunefysiterapeutene g ergterapeut bistår hverandre i dette arbeidet. Deltakelse i ansvarsgrupper g IP krdinering rundt enkeltbrukere, både barn g vksne. Ergterapeut 50 % Antall nye henvisninger m kartlegging Antall aktive brukere registrert i NAV Antall innvilgede hjelpemidler søkt via NAV * *Tidligere hentet ut fra NAV sin statistikk NAV har ikke registrert dette fr Privatpraktiserende fysiterapeuter Hlmestrand (7.0 årsverk) Antall fysikalske behandlinger Antall behandlinger utført i hjemmet Antall nye pasienter Deltakelse i møter/ansvarsgrupper Antall treningsgrupper Antall rapprterte pasienter på venteliste Ikke registrert 3-6 md* 75 pas 6 md* *1 fysiterapeut har registrert ventelistetid 4-5 md fr psykmtrisk behandling. * 4-5 md Individuelle behandlinger har gått litt ned, mt en økning av ppfølging av pasienter i ulike treningsgrupper samt hyppigere deltakelse i tverrfaglige møter/ansvarsmøter. Antallet hjemmebehandlinger frdeles på de fleste fysiterapeutene. TJENESTE K HJELPEMIDDELLAGER (2 årsverk) Hjelpemiddelhåndtering fra NAV Hjelpemiddelsentral Kmmune Antall brukere Nye brukere Antall Enheter Utlevert Antall enheter Innlevert 2016 Hlmestrand Hf Re Sum NAV presenterer samlede tall fr nye g gamle kmmuner selv m sammenslåingen ikke ble iverksatt før 2018 fr vår del, så tallene er ikke helt eksakte. 76 S i d e

77 I tillegg effektueres utlån av kmmunens hjelpemidler fra eget lkalt lager; senger, hjelpemidler til stell g hygiene, frflytning sv. Dette handler primært m hjelpemidler til pasienter sm skrives ut fra sykehus, fte på svært krt varsel, g med behv fr rask iverksetting av tiltak. Hjelpemiddelhåndtering lkalt lager fr Hf, Re g Hlmestrand Antall krttidsutlån Antall serviceppdrag Ttalt antall håndterte enheter via 3K lager BARNEVERNTJENESTEN Øknmiske utfrdringer i barneverntjenesten Strt press på barneverntjenesten har gitt økt bruk av ekstern knsulentbistand i undersøkelsesg tiltaksarbeidet g sm sakkyndige i mfattende g kmplekse saker. Spesielt har økningen vært str utver høsten. Det er gså i økende grad behv fr juridisk bistand i frberedelser til saker sm fremmes fr Fylkesnemnda g i rettssystemet. Tjenesten har nå flere kstnadskrevende tiltak knyttet til institusjnsplasseringer g kjøp av tjenester til ppfølging i bfrhld. Stadig flere fsterhjem får frsterkning i frm av flere KS-satser pr. plassering TILTAK FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER (EM) 14 ungdmmer har mttatt tiltak i tjenesten i Ungdmmene fra Klkkergården i Hf kmmune flyttet til Slåsveien i Hlmestrand kmmune De siste 4 årene frdeler ungdmmene seg slik. - Strukturen på tiltak EM ble endret i ktber 2014 til ppfølging i bfellesskap g på hybler: 2014 Bfellesskap Hybel Sum år år år Sum S i d e

78 2015 Bfellesskap Hybel Sum år år år Sum Bfellesskap Hybler Sum år år år Sum Bfellesskap Hybler Sum år år år Sum Hlmestrand kmmune har hatt plitisk vedtak m å bsette 4 nye enslige mindreårige flyktninger i året. I 2015 km det et rekrdstrt antall enslige mindreårige flyktninger til Nrge. I 2016 g 2017 er det er en kraftig reduksjn i antall enslige mindreårige flyktninger sm får vedtak m pphld i Nrge. Anmdningstallet fr 2017 fra IMDi var å bsette kun t enslige mindreårige flyktninger i Hlmestrand g ingen anmdning til Hf kmmune. Reduksjnen førte til plitisk behandling av en avvikling av bfellesskap fr målgruppen innen 2018 g utfasing av hybeltjenesten innen Dette betyr at Hlmestand kmmune g Hf kmmune ikke bsatte nye ungdmmer i 2017, g at Hlmestrand kmmune ikke kmmer til å bsette nye enslige mindreårige flyktninger framver. Det er 14 ungdmmer sm har gjeldende vedtak etter Lv m barneverntjenester. I tillegg har hybeltjenesten fulgt pp ungdmmer i en peride etter at vedtakene har pphørt. Fra ble refusjnsrdningen erstattet av en tilskuddsrdning sm er differensiert etter alder. Fra nvember 2017 ble bfellesskapene i Hf g Hlmestrand slått sammen i Slåsveien i Hlmestrand. 78 S i d e

79 10.15 TJENESTETILDELING Hlmestrand kmmune har «én dør inn» i tjenesteapparatet. Tjenestekntret har ansvar fr frvaltning g saksbehandling, samt klagebehandling av alle søknader til kmmunen i frhld til Helse- g msrgstjenestelven g Pasient g brukerrettighetslven. Henvendelser sm mfatter behv fr helse- g msrgstjenester er stadig økende. Antall registrerte pasienter er frtsatt økende i 2017, g tempet på pasientflyten mellm Sykehuset i Vestfld HF g Hlmestrand kmmune er høyt. Pasientene har fte flere diagnser ved innleggelse i sykehus, behandlingen startes pp på sykehus g videre ppfølging skal ivaretas i kmmunen. Kmmunen har gså et økt krdineringsansvar sm innebærer å sikre hensiktsmessig infrmasjnsflyt mellm sykehuset, hjemmebaserte tjenester g heldøgns msrg i kmmunen SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsrefrmen skaper frtsatt behv fr endret kmpetanse i det kmmunale tjenesteapparatet. Det er etablert system på tvers av virksmhetene i msrg sm sikrer behvet fr intern krdinering, slik at rett ansatt får rett infrmasjn til rett tid. Dette sikrer pasienten et frutsigbart g gdt nk tilbud etter hjemreise fra sykehus. Aktivitet Antall 2016 Antall 2017 Ttalt antall pasienter det er samhandlet m Ttalt nye pasienter Utskrivningsklare pasienter fra helsefretak Antall pasienter mttatt dag Antall døgn ut ver dag Reinnleggelser Kjøp av plasser Pasienter til plass på sykehjem Pasienter til hjemmet med hjemmesykepleie Pasienter sm ikke har behv fr tjenester Avmeldte pasienter Fakturerte «verliggedøgn» Opptrappingsplan fr habilitering g rehabilitering i Hlmestrand kmmune Sentrale myndigheter fremmet en pptrappingsplan fr habilitering g rehabilitering i 2017 sammen med en frventning m at kmmunene utviklet egne planer fr å styrke habiliterings- g rehabiliteringstjenestene lkalt. Arbeidet med en pptrappingsplan fr habilitering g rehabilitering i Hlmestrand kmmune fra 2018 til 2020 ble startet i august En arbeidsgruppe bestående av rådgiver g ledere fra virksmhetene innen helse- g velferd i Hf g Hlmestrand kmmuner g brukerrepresentanter fra kmmunens Eldreråd g Rådet fr mennesker med nedsatt funksjnsevne har arbeidet med pptrappingsplanen. 2 Pasienter sm ikke har mttatt kmmunale tjenester tidligere 79 S i d e

80 Nasjnal prgram fr innføring av velferdsteknlgi, tjenestedesign g felles velferdsteknlgiteam Økt g frbedret bruk av velferdsteknlgi er et viktig virkemiddel fr å nå målene m brukermedvirkning g selvstendighet. Kmmunene Hf, Hlmestrand g Sande etablerte i 2017 felles arbeid fr utvikling av nye habiliterings- g rehabiliteringstjenester med bruk av velferdsteknlgi. Kmmunene søkte m pptak i Nasjnalt prgram fr innføring av velferdsteknlg sammen med resten av kmmunene i Vestfld g kmmunene i hele Telemark fylke. Medarbeidere har deltatt aktivt på samlinger i regi av prgrammet m innføring av velferdsteknlgi i I 2017 gjennmførte Hf, Hlmestrand g Sande kmmuner gså et prsjekt med mål m å utvikle tjenestefrløp ved hjelp av tjenestedesign. Prsjektet ble gjennmført sammen med medarbeidere fra Sintef g resulterte bl.a. i en beskrevet lkaliseringstjeneste fr GPS anvendelse fra Kmmunene startet videre arbeidet med å beskrive et felles velferdsteknlgi-team sm skulle sikre innføring av teknlgi i kmmunene innen SOSIALE TJENESTER NAV sitt hvedppdrag er å bistå g følge pp brukere mt arbeid slik at man kan bli selvhjulpen g sørge fr eget livspphld. Bidra til økt livskvalitet g livsmestring. Brukere sm har behv fr bistand fra NAV fr å skaffe eller behlde arbeid sikres tidlig avklaring ut fra sitt individuelle behv. NAV skal tilby tjenester g tiltak ut fra den enkeltes behv g ressurser g sikre at ppfølging skjer i samarbeid g samhandling med den enkelte. Vi har lagt vekt på g ikke skille mellm statlige g kmmunale tjenester. Vi leverer tjenester etter brukers behv, g ikke hvem sm er ansvarlig fr tjenesten. Dette er et viktig likebehandlingsprinsipp. Kmmunale tjenester i NAV. Øknmisk ssialhjelp Husbankens virkemidler (startlån, tilskudd, bstøtte.) Bsetting g ppfølging i hht Intrduksjnslven - Flyktninger Midlertidig blig Bligkrdinatr Kvalifiseringsprgram 2017 har i tillegg til ppfølging g yting av tjenester mt brukere vært preget av høy aktivitet knyttet til planlegging, ppfølging g avklaringer vedr nytt bygg g frberedelser i frbindelse med kmmunesammenslåing med Hf, g derav naturlig nk NAV Hf. Det ble gså tidlig avklart at NAV Sande skal samlkaliserer med NAV Hlmestrand g fungere sm et NAV kntr fra , slik at planlegging g frberedelse gså har inkludert dem. Talenthus 80 S i d e

81 NAV etablerte i 2016 Talenthuset. Målsetting med Talenthuset er at ungdmmer skal få kunnskap m arbeidsmarkedet, få innsikt i hvr det finnes ledige jbber, hvrdan skrive søknader, få intervjutrening, få infrmasjn m psykisk/fysisk helse, øknmi. Vi ønsker gså at ungdmmene skal få ne jbberfaring. Ved ppstart i 2016 var tilbudet et seks ukers kurs. Ungdmmer sm ikke hadde kmmet i kmmet i nen aktivitet ble videreført til neste kurs. Etter evaluering av denne mdellen, har vi i 2017 endret på mdellen g hlder nå kntinuerlig kurs g har løpende inntak etterhvert sm ungdmmene kmmer i aktivitet. Dette har ført til bl.a. krtere ventetid. Vi har nå t grupper ukentlig, sm er på kurs t dager per uke hver. Dette gjør at vi til enhver tid har mulighet til å gi ungdmmer tilbud. Tilbudet på Talenthuset bærer strt preg av brukermedvirkning ved at brukere både kmmer med spesifikke ønsker m pplæring/ infrmasjn eks privat øknmi, psykiske helsetjenester mv. Det er gså i løpet av 2017 arrangert utviklingskvelder hvr brukere av Talenthuset gir direkte tilbakemelding på hva man anser sm bra, mindre bra, utviklingsmuligheter mm. Siden ppstart i april 2016 har ca. 100 ungdmmer fått tilbud via Talenthuset. Resultatene viser følgende; Aktivitetsplikt Aktivitetsplikt fr ssialhjelpsbrukere under 30 år ble innført fra 1.januar 2017 etter endringer i Lv m Ssialtjenester i NAV. Alle ungdmmer under 30 år sm mttar øknmisk ssialhjelp, g sm vurderes å kunne sette aktivitetskrav til, får krav m aktivitetsplikt. Det er satt av egen ressurs sm behandler søknader m øknmisk stønad, følger pp vilkår g har tett dialg med veiledere på Talenthuset. Flyktninger NAV har bsatt alle flyktninger i henhld til bystyrevedtak 2017, g alle er i intrduksjnsprgram innen 3 måneder. 81 S i d e

82 Intrduksjnsrdningen er det sentrale virkemiddel fr å integrere nyankmne flyktninger i det nrske samfunn g arbeidsliv. Vi har fkus på integrering g at arbeidet blir gjrt med gd kvalitet g fleksibilitet fr å få det til. Antall flyktninger sm er bsatt i Hlmestrand har økt de siste 2 årene. År Antall I 2017 ble det avsluttet 15 deltakere etter endt intrduksjnsprgram hvrav 60 % hadde vergang til arbeid/ utdanning g ble selvhjulpne. Resultatene frdelte seg sm følger; Overgang til arbeid 100 % (selvhjulpen) 1 Overgang til utdanning (selvhjulpen) 8 Overgang til arbeid deltid. Supplerende ssialhjelp fra NAV 1 Overgang statlig ytelse NAV - Arbeidsavklaringspenger 1 Flyttet 2 Frsvunnet 2 Midlertidig blig Det har i løpet av 2017 blitt fattet ca. 15 vedtak m midlertidig blig fr persner sm har stått helt uten tilbud eller mulighet fr husværet. Kmmunen har ikke nk egne midlertidige bliger. Nærskildtgate 10A g 10B ble benyttet ne, men har i perider blitt mer g mer permanente bliger enn midlertidig. Siste tildeling her ble avsluttet ktber NAV må benytte Hlms Mtell i Larvik, Hlmestrand htell, private msrgsinstitusjner.a. Midlertidig blig alternativer g permanent btilbud til vanskeligstilte, særlig fr persner med rus g psykiske vansker, er et økende g presterende behv. I løpet av 2018 vil kmmunen ha kmmet gdt i gang med planleggingen av nye bliger fr denne brukergruppen. Bstøtte Etter endringer i vilkår gitt av Husbanken fr hvem sm har rett på bstøtte, er det nå færre sm har denne rettigheten da man ikke fyller vilkårene. Dette til trss fr økte b g leiekstnader i markedet generelt. Dette fører til at flere brukere søker g fyller rettigheter fr supplerende øknmisk ssialhjelp fr å dekke husleiekstnader. Startlån Hlmestrand kmmune ble i 2017 tildelt kr til startlån. Alt er lånt ut. Det vil neste år bli vurdert m beløpet søkes økt. 82 S i d e

83 10.18 ØVRIGE PROSJEKTER OG HENDELSER I Samhandlingsfrløp Et av satsningsmrådene i samhandlingsrefrmen er å utvikle helhetlig g krdinerte pasientfrløp på tvers av frvaltningsnivåene. Frløpet mfatter vksne pasienter innenfr mrådene psykisk helse, rus g smatikk sm kmmune- g spesialisthelsetjenesten samarbeider m.det er nedsatt en prgramgruppe/samhandlingsfrløp hvr kmmunene g sentralsykehuset i Vestfld er representer. Prgramgruppen har sm ppgave å utvikle helhetlige g krdinerte pasientfrløp gjennm hele samhandlingsfrløpet. Sentrale temaer i frløpet er pasientsikkerhet, brukererfaringer, standardisering, kmpetanseutvikling g gjennmføring /ppfølging. Prgramgruppen følger målbeskrivelser g gjennmføringsplan sm er gdkjent av verrdnet samhandlingsutvalg. Kmmunene g sykehuset nedsatt hvert sitt frbedringsteam. Hlmestrand kmmune har Frbedringsteam sammen med Hf kmmune. Her er det representanter fra B- g behandlingssenter, hjemmetjenesten, psykisk helsetjeneste g rus, tjenestekntret, fysiterapeut, kmmunelege g fastlege NyttBlikk NyttBlikk er et læringsnettverk fr utvikling av heltidskultur. Nettverket NyttBlikk ledes av KS i samarbeid med yrkesrganisasjnene Delta, FF, g NSF. Hlmestrand kmmune har vært med læringsnettverket siden høsten Læringsnettverket ble avsluttet nvember Kulturendring fr å ppnå heltidskultur er en lang g tidkrevende prsess men nødvendig fr å ppnå mer kvalitet på tjenestene, effektiviseres g gså bedre arbeidsmiljø. Høsten 2016 startet arbeidet med g implementer heltidskultur i 2 virksmheter, B g aktivitetstilbud fr funksjnshemmede g Omsrg g aktivitet. Arbeidet har frtsatt i 2017 med å utarbeide arbeidstidsrdninger sm vil gi størst mulig stillinger. Det er gså utarbeidet retningslinjer fr heltidskultur g det planlegges en infrmasjnsside sm tenkes ferdig første del av I løpet av 2017 har gså virksmhet hjemmebasert msrg g Hlmestrand b g behandlingssenter blitt deltagere i NyttBlikk. Målet er i løpet av 2018 at alle virksmheter sm har turnus/døgndrift skal ha fkus på heltisdskultur Nytt EPJ system CsDc g innføring av IKOS. Hlmestrand g Hf kmmuner hadde ikke samme EPJ system (elektrnisk pasientjurnal) så det ble derfr nødvendig å gå til anskaffelse av et felles EPJ system før kmmunesammenslåingen. Anbudsknkurransen ble gjennmført høsten 2017 av innkjøpskntret sammen med deltagere fra Tønsberg, Re, Nøtterøy, Tjøme, Hf g Sande. I krav spek ble det beskrevet at Hf, Sande, Nøtterøy g Tjøme skulle ha psjn på avtalen sm ble inngått.. ACOS CsDc vant anbudsknkurransen. 83 S i d e

84 IKOS står fr Individbasert KOmpetanseStyring. Systemet tar utgangspunkt i brukernes behv g har fkus på kmpetanse. Brukere g pårørende en knkret ansvarlig å frhlde seg til. Tjenesteansvarlig sørger fr brukerinvlvering, faglig gd praksis g samarbeid med andre invlverte, sm fastlege, sykehus g NAV. Klare ansvarsrller g målrettet bruk av kmpetanse bidrar til gd styring i kmmunal helse- g msrgstjeneste. Psykisk helsetjeneste g rus har fra vært med i et IKOS prsjekt «gde pasientfrløp., fra Høst 2017 startet IKOS gså pp i hjemmebaserte tjenester. I 2018 vil IKOS gså implementeres i b g behandlingssentrene g Vksenhabilitering. 84 S i d e

85 11 TEKNISKE TJENESTER Prgrammrådet mfatter virksmhetene Kmmunalteknikk g Plan g byggesak her under Landbruk, sm har vært løst i et vertskmmunesamarbeid med Re sm vertskmmune. Tilsvarende har Hlmestrand vært vertskmmune fr Hf g Re fr tjenestene i Plan g byggesak. Alle vertskmmunesamarbeidene pphørte ØKONOMISKE RESULTATER TEKNISK Teknisk - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Virksmhet plan g bygg Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Kmmunalteknikk Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Sum Teknisk Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter Resultatet fr Plan g bygg kan frklares med lavere lønnsutgifter g høyere gebyrinntekter enn budsjettert, men bekrefter uansett en klar øknmisk gevinstrealisering fr alle tre samarbeidskmmunene, i tillegg til et mer rbust fagmiljø g bedre tjenester i alle kmmunene sammenlignet med å drive tjenestene alene NØKKELTALL 85 S i d e

86 Hlmestrand ligger høyt på utgifter til kmmunal eiendmsfrvaltning per innbygger i Dette skyldes ekstrardinær bevilgning på 10 mill. krner til vedlikehldsetterslep, sm ble dekket av dispsisjnsfnd. Areal på frmålsbygg per innbygger ligger relativt stabilt i Hlmestrand, dg ne økende, g ligger i 2017 ne høyere enn gjennmsnittet i kmmunegruppen. Hf har flest kvadratmeter per innbygger i utvalget. Krrigerte brutt driftsutgifter til plan/ kart/bygg viser at Hlmestrand har hatt ne økning de siste år, men skiller seg ikke vesentlig fra gjennmsnittet i Vestfld. Kmmunen ligger dg ne under landsgjennmsnittet g egen kmmunegruppe. Hf skiller seg ut ved å ha lave utgifter per innbygger, på tilsvarende måte sm Re. 86 S i d e

87 11.3 KOMMUNALTEKNIKK Virksmheten løser følgende ppgaver i et vertskmmunesamarbeid med Hf, hvr Hlmestrand har vært vertskmmune siden : Eiendmsfrvaltning Vedlikehld av kmmunale veier, park g idrettsanlegg Parkering Vann, avløp g renvasjn Havnevesen Skjærgårdstjeneste I tillegg har virksmheten ansvar fr Hlmestrand Havn g ppfølgingsansvar fr Hlmestrand småbåthavn, sm er eget selskap. Det er økt fkus på vedlikehld av bygningsmassen, g myndighetens krav til brannsikring g veivedlikehld. I 2017 har det vært gitt ekstrardinære bevilgninger til vedlikehld av kmmunale bygg på 10,0 mill. kr g 14 mill. kr fr asfaltering. Virksmheten har prsjektering- g ppfølgingsansvar fr en rekke av kmmunens investeringsprsjekter. Fr status g fremdrift i de enkelte prsjektene, vises til årsrapprtens kapittel 5.3 g Selvkstmråde Vann, avløp g renvasjn Tjenestemrådet mfatter: Administrering av vannfrsyningskntrakten med VIV Effektiv distribusjn av nk vann g gdt vann til kmmunens abnnenter Sikker vannfrsyning i henhld til myndighetenes krav Vedlikehld g pålitelig drift av avløpsnettet i henhld til myndighetenes krav Pålitelig drift & vedlikehld av kmmunens avløpsrenseanlegg Frhindre frurensende utslipp til resipienter i kmmunen Prsjekter 2017 (utvalg) I 2017 var det ttal 22 prsjekter sm ble utført. I tabellen under er det listet pp et utvalg med status. Sum investeringer VAR 2017: 38,2 mill. krner utført, budsjettet var på ttalt 60,0 mill. krner, hvrav budsjettmidler til felles renseanlegg med Sande kmmune utgjrde 30,0 mill. kr. Ubrukte midler knyttet til nye Hlmestrand renseanlegg utgjrde per alene 20,6 mill. kr g skyldes 87 S i d e

88 frsinkelse i prsessen med renseanlegget. Byggearbeidene vil starte pp våren 2018, g det anbefales derfr at restmidlene verføres til 2018 fr å være med på å finansiere prsjektet. Ordinære VAR-investeringer i 2017: 28,866 mill. krner utført, budsjettet var på 30 mill. krner, mindre frbruket på 1,1 mill. krner skyldes prsjekter sm videreføres i Prsjektnavn Status Kmmentarer VA Gdakerveien Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rveveien - Rvedalen Anleggsfase Ferdig 2017 VA Rvedalen Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Rehabilitering Dam stre basseng Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2017 Weidemanns gate VA Prsjektering Ferdig 2018 Hvittingfssveien Kmmunelagert (vannfrsyning) Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018 H.strand renseanl., mbygg. til sekundærrensekrav Prsjektering/Anleggsfase Ferdig 2018/2019 Dunkebekken VA parsell A g B Detaljprsjektering Ferdig 2017 VA Dr. Graaruds plass Prsjektering/Anleggsfase Ferdig S i d e

89 11.4 PLAN OG BYGGESAK/LANDBRUK Virksmheten løser følgende ppgaver i et vertskmmunesamarbeid med Hf g Re fra frdelt på tjenestene Plan, Byggesak g Gedata: Kmmuneplanlegging Frvaltning av gedata Plan- g byggesaksbehandling Ulvlighetsppfølging Utbyggingsavtaler Refusjn Eksprpriasjn Oppmålingsfrretninger g føring av matrikkelen Friluftslivsmyndighet i Hlmestrand g Hf Landbruksppgaver g myndighet løses i et samarbeid med Re sm vertskmmune Rapprtering på mål i øknmiplanen I Øknmiplan er det mål knyttet til Byutvikling g Frtettingsstrategi, sm gjelder Plan g byggesak. Fr byutviklingen dreier det seg m reguleringen av ny fylkesvei gjennm byen på det nedlagte jernbanespret. Her ble første gangs behandling g høring gjennmført, g sluttbehandlingen står fr tur vinteren Arbeidet med frtettingsstrategi er i gang, men har skjedd litt i rykk g napp frdi det utføres med egne krefter ved siden av rdinær plansaksbehandling. Frdelen er kmpetanseppbygging g eierfølelse til prduktet. Ulempen er lav framdrift g utålmdige grunneiere. Utvalget fr regulering g kmmunalteknikk er blitt rientert m framdriften. Hlmestrand mangler ikke frtettingsprsjekter der det er høyest ønske m at det skal skje, representert ved byprsjektene Sparebankkvartalet, Strandhlmen sør g Gausetangen når det kmmer i gang. Ei heller mangler byggeklare/salgbare tmtearealer. De finnes på Gullhaug, Søndre Kleivan g Grefsrud. Frtettingsstrategien vil være klar fr plitisk behandling i 2018 g frmålet med den er å ha en strategi fr hvr frtetting bør skje g hvr det ikke bør skje utenfr byen. Det lages en versikt ver mfanget av frtetting siden kmmuneplanen ble vedtatt smmeren 2015 g evt. behv fr å stramme inn dersm teknisk g ssial infrastruktur ikke hlder tritt. Oppdatert grunnkart etter hvedrevisjn pr. våren 2016 ble lagt ut på kmmunens kartsider. Digitalisering av reguleringsplaner lt seg ikke priritere i Spesielle hendelser i 2017 Oppdatert grunnkart pr ble tatt i bruk. Bibliteket, Dr. Graaruds plass, Rveheisen g kllektivknutepunktet ble tatt i bruk. 89 S i d e

90 Interne nøkkeltall Bemanning Byggesak 4,8 4,8 Plansak 4,0 4,0 Oppmåling 2,0 2,6 Gedata 1,5 1,5 3-k kmmuneplanlegger 0,0 0 Virksmhetsleder 1,0 1,0 Merkantil 1,6 1,6 I alt 14,9 15,5 Kilde: KOSTRA H.strand 2017 H.strand 2016 Hf 2017 Re 2016 Mttatte byggesøknader / Byggesaksvedtak ttalt / Dispensasjner byggesaksvedtak /4 19 Ferdigattester /25 77 Midlertidig brukstillatelser /1 Tilsyn ulvlighetsppfølging /2 1 Pålegg ulvlighetsppfølging 2 7 2/2 0 Sanksjner ulvlighetsppfølging 1 5 2/4 0 Gjennmførte ppmålingsfrretninger /15 47 Delingsvedtak /9 59 Dispensasjner delingsvedtak 0 0 /3 8 Klager på pålegg, bygge- g delingsvedtak 8 7 /1 7 Eiendmspplysninger til eiendmsmeglere Plan Hlmestrand PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Bentsrud vest X Næring Grefsrud X Blig Ny vei sjøskgen Kleivan X Samferdsel Fv 900 gjennm sentrum X Samferdsel Krana-Hakan reguleringsendring X Småbåthavn Ekeberg gartneri X Blig Rvevn. 32 A g B frtetting X Blig Slbergskgen frtetting X Blig Slbergjrdet X Blig Hvittingfssvn. 92 frtetting X Blig Stubsrød frtetting X Blig Hvittingfssvn X Blig Nrdre Berg B8a g b X Blig Eikelundåsen X Blig Gullhaug X Ftballhall/barnehage Slum X Asfalt/betngblandeverk Sparebankkvartalet X Parkeringsplass UNI-kvartalet (kvartal 11-syd) X Blig/næring 90 S i d e

91 Plan Hlmestrand PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Hvittingfssveien X Blig Hanekleiva massedepni X Kleivantppen X Blig Mindre endringer 0 3 Klager 2 Plan Hf PlanID Under arbeid Vedtatt Frmål Sundbyfss 54/ X Næring Grønset 44/2, X Blig Haslestad bruk X Næring Mindre endringer 1 0 Klager 1 Plan Re Klager Under arbeid Vedtatt Mindre endr. Under arbeid verført til Tønsberg KULTUR 12.1 ØKONOMISKE RESULTATER KULTUR Kultur - tall i 1000 kr Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Avvik 2016 Utgifter Inntekter Nett driftsutgifter SPESIELLE HENDELSER I Vertskmmunesamarbeid Hlmestrand har blitt vertskmmune fr kulturvirksmheten i Hf fra Sammenslåingen har ført til et større team med utvidet fagkmpetanse. De ansatte er veldig frnøyde med den nye arbeidshverdagen. Samarbeid med kulturavdelingen i Sande har kmmet gdt i gang. I mars 2017 samlet 35 kulturmedarbeidere fra Hlmestrand, Hf g Sande seg i Hrten g avhldt et seminar med temaer: Innvasjn: hva er innvativt tenkning g hvrdan kan vi frnye kulturtjenesten? Organisasjn av den nye kulturavdelingen fra Nytenkning i frbindelse med kmmunale tilskuddsmidler Kultur g samfunnsutvikling 91 S i d e

92 Heisen g Heisppgangsknsert I januar ble heisen i den nye jernbanestasjnen ffisiell åpnet med en kulturstafett. Mange deltk i stafetten: barn g unge, prfesjnelle g amatører sang, leste dikt, spilte musikk g danset under den 1 minutt lange heisturen pp eller ned. I samarbeid med Vestfld Festspillene arrangerte kmmunen en knsert på utsikten, like ved inngangen til fjellheisen 28. juni. Været g utsikten frmet fantastiske kulisser til en lun g hyggelig uteknsert med Lars Martin Myhre g Guren Hagen Grafisk prduksjn Kulturkntret har hatt en str prduksjn av plakater, brsjyrer, grafisk prfiler g andre saker til infrmasjn, publikasjn g markedsføring, blant annet: 4 utgivelser av kmmunenes infrmasjnsavis, hvrav siste utgivelsen var sammen med Hf nytt Kulturminneplan Ansettelsen av en fagpersn innen kulturarv i 2016, har ført til at arbeidet med en felles kulturminneplan fr Hf g Hlmestrand kmmuner kunne blitt igangsatt i Planen beskriver kulturminner, kulturmiljøer g bygningsmiljøer i Hf g Hlmestrand, sm er verdt å ta vare på. Planen blir ferdigstilt g behandlet plitisk i begynnelse av Den kulturelle spaserstkken (DKSS). DKSS er delt inn i tre hveddeler: Tur til kultur, sm legger til rette fr kulturpplevelser i kulturhus i Larvik, Drammen eller Osl. Oaser: kulturpplevelser i b- g aktivitetssentre Omsrgssang: Sang g musikk brukes aktivt i pleiesituasjner. Musikkterapeuten Sarita Wallumsrød kurser g veileder de ansatte Kursing av de ansatte på sykehjemmene i Hf g Hlmestrand i msrgssang ble avsluttet med utdeling av kursbevis av rdførerne i desember Det var 7 ansatte i Hlmestrand g 12 ansatte i Hf sm fikk kursbeviset. Nytt i år var prgrammet «Samspill, livsglede g helse» hvr barnehagene (Gausetangen, Knutseskgen g Hf) besøker den eldre generasjnen på Kjærsenteret, Rve msrgsbliger, 3- tallet g Veset. Disse månedlige møtene har sang, musikk, lek g spill på prgrammet. I tillegg får de se en frestilling sammen. 92 S i d e

93 Idrett/friluftsliv Spillemidler i 2017: Hillestad / Btneturkart. Tildelt ferdigstilt i Gullhaug IL garasjebygg. Tildelt ferdigstilt i Bergskgen O-kart. Tildelt ferdigstilt i Hf skle- g kultursenter Ballbinge. Tildelt igangsettes våren Hf skle- g kultursenter, Bråtan turløype. Tildelt Igangsettes våren KULTURSKOLE Nrd-Jarlsberg kulturskle er en interkmmunal kulturskle fr Hf, Hlmestrand g Re, med Hf sm vertskmmune. I 2017 dispnerte Hlmestrand 35 % av rammetimetallet. Det var pr (GSI) 450 elever i kultursklen, hvrav 153 fra Hlmestrand. Undervisningen mfatter teater, visuell kunst g musikk. Kultursklen samarbeider tett med sklekrpset m dirigent g undervisning. Kultursklen har gjennm hele 2017 jbbet med synlighet, både fysisk ute på ulike arenaer g i presse g på facebk. Vi hadde hele 48 presseppslag i 2017 mt 41 i Kultursklen har startet arbeidet med å implementere den nye rammeplanen, sm definerer pplæringen i tre trinn: breddetilbud, kjernetilbud g frdypningstilbud. Nye lkale fagplaner skal utvikles, g det ble våren 2017 igangsatt et samarbeid med Sande m dette. På grunn av vakans mht rektr i Sande fra august, er arbeidet freløpig lagt på is, men vil bli gjenpptatt fra høsten Det er startet et frdypningsprgram i tråd med den nye rammeplanen. Kultursklen har gjennm året arrangert elevknserter, teaterfrestillinger g kunstutstillinger g hatt mange spilleppdrag på frespørsel fra rganisasjner g institusjner. Våren 2017 arrangerte kultursklen «Åpen dag» i Birama. «Den klassiske gitarens dag» ble feiret 1. februar i Bilet kapell. Kultursklen deltk i juni på Hlmestrand Kulturfestival med tradisjnell bandknsert i «teltet» g med talentknsert i Y- kirken. Orgelsklen vår feiret sitt 15 års- jubileum i 2017 med flere knserter i Våle kirke høsten (Elever fra Hlmestrand deltar gså her). Desember 2017 hadde kultursklen 2 tradisjnelle kirkeknserter i Hlmestrand, en i Hillestad g en i Y- kirken BIBLIOTEK Bibliteket i Hlmestrand flyttet fra Backergården til nye lkaler på Dr. Graaruds plass. Bibliteket var stengt i 3 måneder i frbindelse med flytting g innredning av de nye lkalene. Dørene åpnet fr publikum 9. juni med t festdager med arrangementer. Åpningstiden ble da økt med 5 timer per uke til ttalt 36 timer. Besøkstallene er mer enn frdblet fra 2016 til På beregnet årsbasis er besøket tredblet. 93 S i d e

94 Hlmestrand biblitek inngår i samarbeidet Vestfldbiblitekene. Samarbeid m kampanjer, Litteraturuka i Vestfld, innkjøpsavtaler m.m. bidrar til effektiv bruk av ressursene. I 2017 startet en prsess med frberedelse til anskaffelse av felles bibliteksystem fr alle biblitekene i Vestfld. Interne nøkkeltall Besøk Utlån Antall egne arrangementer S i d e

95 12.5 NØKKELTALL Grafen viser at Hlmestrand har økt nett driftsutgifter fr kultursektren siste år, g ligger nå på tilsvarende nivå sm gjennmsnittet i Vestfld g sm egen kmmunegruppe. Hf skiller seg ut med høye kstnader knyttet til kultur. Grafen viser at utgifter til biblitek har økt kraftig i Mt å ligge betydelig under sammenlignbare grupper, har utgiftene økt betraktelig g er nå vesentlig høyere enn referansekmmunene. 95 S i d e

96 Hlmestrand kmmune Rådhusgaten 11 Pstbks 312, 3081 Hlmestrand 96 S i d e