FIDEs regler for sjakk INNLEDNING.3 SPILLEREGLER.3 TURNERINGSREGLER...9 TILLEGG 15

Transkript

1 FIDEs regler fr sjakk INNLEDNING.3 SPILLEREGLER.3 TURNERINGSREGLER....9 TILLEGG 15 FIDEs regler fr sjakk Turneringslederens lvbk g medhjelper av Rger Strand.22 Hvrdan bruker turneringslederen FIDEs regler?...22 Nen kmmentarer til selve FIDEs regler 26 Tidsnød g klkkedømming..33 Indeks ver nen viktige punkter i FIDES regler fr sjakk 35 Oppdatert august

2 FIDEs regler fr sjakk 2005 FIDEs (Fédératin Internatinale Des Échecs) regler gjelder brettsjakk. Den engelske teksten (her versatt til nrsk) er den autentiske versjnen av reglene sm ble gdkjent av den 75. FIDE-kngressen i Calvia (Mallrca) i ktber 2004, g sm trer i kraft 1. juli Den nrske versettelsen er autrisert av Nrges Sjakkfrbunds reglementsutvalg Spørsmål m reglene rettes til: Nrges Sjakkfrbunds Reglementsutvalg Frennings vei OSLO Epst: sjakkfr@nline.n Innledning Spilleregler 1. Sjakkspillets egenart g frmål 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet 3. Brikkenes gangart 4. Trekkenes utførelse 5. Avsluttet parti Turneringsregler 6. Sjakkuret 7. Uregelmessigheter 8. Ntering av partiet 9. Remis 10. Hurtigavslutning 11. Pengberegning 12. Spillernes pptreden 13. Turneringslederens rlle 14. FIDE Tillegg Tillegg A. Hengepartier Tillegg B. Hurtigsjakk Tillegg C. Lynsjakk Tillegg D. Hurtigavslutning uten at nen turneringsleder er til stede i spillemrådet. Tillegg E. Algebraisk ntasjn Tillegg F. Regler fr spill med blinde g svaksynte spillere 2

3 INNLEDNING FIDEs regler fr sjakk kan ikke dekke alle mulige situasjner sm måtte ppstå under et parti, g de kan heller ikke regulere alle administrative spørsmål. Tilfeller sm ikke er behandlet i en paragraf i reglene, bør det være mulig å avgjøre riktig ved å studere analge situasjner sm er behandlet. Reglene frutsetter at turneringslederen har tilstrekkelig kmpetanse, sunn dømmekraft g abslutt bjektivitet. Altfr detaljerte regler kan frata turneringslederen muligheten til skjønnsmessig vurdering, g på den måten hindre en løsning basert på rimelighet, lgikk g situasjnsbetingede faktrer. FIDE henstiller til alle sjakkspillere g frbund å gdta dette syn. Det enkelte sjakkfrbund står fritt til å innføre mer detaljerte regler frutsatt at disse: a) ikke på nen måte strider mt de ffisielle FIDEs regler fr sjakk. b) gjelder bare innenfr landegrensene til vedkmmende frbund. c) ikke gjelder fr FIDEs matcher, mesterskap eller mesterskapskvalifiseringer, eller i en FIDE titteleller ratingturnering. SPILLEREGLER 1. Sjakkspillets egenart g frmål 1.1 Sjakk spilles mellm t mtstandere sm vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt "sjakkbrett". Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å "være i trekket" idet mtstanderens trekk er "utført". 1.2 Målet fr hver spiller er å sette mtstanderens knge "under angrep" på en slik måte at mtstanderen ikke har ne lvlig trekk. Spilleren sm ppnår dette målet sies å ha "mattet" mtstanderens knge g har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen knge bli stående i angrep, utsette egen knge fr angrep eller å "slå" mtstanderens knge. Mtstanderen sm har fått kngen mattet, har tapt partiet. 1.3 Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har nen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjrt). 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet 2.1 Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter sm er vekselvis lyse (de "hvite" feltene) g mørke (de "svarte" feltene). Sjakkbrettet plasseres mellm spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre fr spilleren er hvitt. 2.2 Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de "hvite" brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de "svarte" brikkene). Disse brikkene er sm følger: - En hvit knge, vanligvis gjengitt med symblet - En hvit drnning, vanligvis gjengitt med symblet - T hvite tårn, vanligvis gjengitt med symblet 3

4 - T hvite løpere, vanligvis gjengitt med symblet - T hvite springere, vanligvis gjengitt med symblet - Åtte hvite bønder, vanligvis gjengitt med symblet - En svart knge, vanligvis gjengitt med symblet - En svart drnning, vanligvis gjengitt med symblet - T svarte tårn, vanligvis gjengitt med symblet - T svarte løpere, vanligvis gjengitt med symblet - T svarte springere, vanligvis gjengitt med symblet - Åtte svarte bønder, vanligvis gjengitt med symblet 2.3 Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet er denne: 2.4 De åtte vertikale klnnene av felter kalles "linjer". De åtte hrisntale rekkene av felter kalles "rader". En rettlinjet rekke av felter sm er av samme farge, g sm berører hverandre i hjørnene, kalles en "diagnal". 3. Brikkenes gangart 3.1 Ingen brikke kan flyttes til et felt hvr det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av mtstanderens brikker står, blir mtstanderens brikke slått g fjernet fra sjakkbrettet sm en del av det samme trekket. En brikke sies å angripe en av mtstanderens brikker dersm brikken kunne utføre et slag på det feltet i verensstemmelse med En brikke sies å angripe et felt selv m denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet frdi den da ville la kngen av samme farge bli stående i eller kmme under angrep. 3.2 Løperen kan flyttes til et hvilket sm helst felt langs diagnalene den står på. 4

5 3.3 Tårnet kan flyttes til et hvilket sm helst felt langs linjen eller raden den står på. 3.4 Drnningen kan flyttes til et hvilket sm helst felt langs linjen, raden eller diagnalene den står på. 3.5 Drnningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes ver et felt der det står en annen brikke. 3.6 Springeren kan flyttes til et av de feltene sm er nærmest feltet den står på uten å befinne seg på samme linje, rad eller diagnal. 5

6 3.7 a) Bnden kan flyttes framver til feltet umiddelbart fran den på samme linje dersm dette er ledig. b) Første gang bnden flyttes, kan den flyttes sm i a), eller alternativt kan den flyttes t felter framver langs samme linje, frutsatt at begge feltene er ledige. c) Bnden kan flyttes til et felt diagnalt fran den på en tilstøtende linje dersm en av mtstanderens brikker står på dette feltet. Mtstanderens brikke blir da slått. d) En bnde sm angriper feltet en av mtstanderens bønder nettpp har passert, etter at sistnevnte har flyttet t skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå mtstanderens bnde sm m denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå "en passant". e) En bnde sm når fram til raden sm er lengst fra dens utgangsstilling, må sm en del av det samme trekket byttes ut med en drnning, et tårn, en løper eller en springer av samme farge. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker sm har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bnde med en annen brikke kalles "frvandling", g virkningen av den nye brikken inntrer med det samme. 3.8.a) Det er t ulike måter å flytte kngen på: 6

7 (i) ved å flytte til et hvilket sm helst av de tilstøtende felt sm ikke er angrepet av en eller flere av mtstanderens brikker. eller (ii) ved "rkade". Dette er et trekk med kngen g et av tårnene av samme farge på samme rad. Det regnes sm et kngetrekk g utføres slik: Kngen flyttes fra sitt utgangsfelt t felter mt tårnet. Deretter flyttes dette tårnet til feltet sm kngen nettpp har passert. (1) Rkade er ikke tillatt dersm kngen er flyttet tidligere, eller med et tårn sm er flyttet tidligere. (2) Rkade er midlertidig frhindret dersm feltet kngen står på, feltet kngen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av mtstanderens brikker, eller 7

8 hvis det står nen brikke mellm kngen g tårnet sm det skal rkeres med. 3.9 Kngen sies å stå "i sjakk" dersm den er angrepet av en eller flere av mtstanderens brikker, selv m denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet frdi de da ville la egen knge stå eller kmme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kngen av samme farge kmmer i eller blir stående i sjakk. 4. Trekkenes utførelse 4.1 Ethvert trekk skal utføres med én hånd. 4.2 Frutsatt at hun/han først gir uttrykk fr sitt ønske (f.eks. ved å si "j adube" eller jeg retter ) kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter. 4.3 Hvis spilleren sm er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører: a) en eller flere av sine brikker må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte sm kan flyttes, eller b) en eller flere av mtstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte sm kan slås, eller c) en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå mtstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken sm lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke sm ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes sm berørt før mtstanderens brikke. 4.4 a) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berører kngen g et tårn, må hun/han rkere til denne siden frutsatt at dette er et lvlig trekk. b) Hvis en spiller, i den hensikt å gjøre et trekk, berører et tårn g deretter kngen, kan hun/han ikke rkere til den siden i dette trekket, g situasjnen blir bedømt etter 4.3 a). c) Hvis en spiller, i den hensikt å rkere, berører kngen eller knge g tårn samtidig, men rkade til denne siden er ulvlig, må spilleren utføre et annet lvlig trekk med kngen. Dette kan være rkade til mtsatt side. Dersm det ikke finnes lvlige kngetrekk, kan spilleren fritt velge hvilket sm helst annet lvlig trekk. d) Hvis en spiller frvandler en bnde, blir valget av frvandlingsbrikke endelig når brikken har berørt frvandlingsfeltet. 4.5 Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket sm helst lvlig trekk. 4.6 Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten sm et lvlig trekk eller sm del av et lvlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt. Trekket betraktes sm utført når alle relevante bestemmelser i 3 er innfridd a) ved slag, når brikken sm har blitt slått er blitt fjernet fra sjakkbrettet g spilleren har plassert sin egen brikke på dens nye felt g sluppet denne med fingrene; b) ved rkade, når spilleren har sluppet tårnet med fingrene på feltet kngen har passert. Når spilleren har sluppet kngen, er trekket enda ikke utført, men spilleren har ikke lenger rett til å gjøre ne annet trekk enn å rkere til denne siden, frutsatt at dette er lvlig; c) ved frvandling, når bnden har blitt fjernet fra sjakkbrettet g spilleren har sluppet den nye brikken med fingrene etter å ha plassert den på frvandlingsfeltet. Hvis spilleren har sluppet bnden sm har 8

9 nådd frvandlingsfeltet med fingrene, er trekket enda ikke utført, men spilleren har ikke lenger rett til å flytte bnden til et annet felt. 4.7 En spiller kan ikke påberpe seg mtstanderens brudd på 4.3 eller 4.4 etter at hun/han har rørt en brikke i den hensikt å gjøre et trekk. 5. Avsluttet parti 5.1 a) Partiet er vunnet fr den spilleren sm har mattet mtstanderens knge. Dette avslutter partiet umiddelbart, frutsatt at trekket sm frembrakte mattstillingen var lvlig. b) Partiet er vunnet fr en spiller når mtstanderen erklærer at hun/han gir pp. Dette avslutter partiet umiddelbart. 5.2 a) Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har ne lvlig trekk, g hennes/hans knge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med "patt". Dette avslutter partiet umiddelbart, frutsatt at trekket sm frembrakte pattstillingen var lvlig. b) Partiet er remis når det har ppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte mtstanderens knge ved nen lvlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en "død stilling". Dette avslutter partiet umiddelbart, frutsatt at trekket sm frembrakte stillingen var lvlig. c) Partiet er remis ved verenskmst mellm de t spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart (se 9.1). d) Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med ppstå eller har ppstått på sjakkbrettet fr minst tredje gang (se 9.2). e) Partiet kan ende med remis dersm minst de siste 50 påfølgende trekkene fr hver spiller er utført uten bndetrekk g uten slag av nen brikke (se 9.3). TURNERINGSREGLER 6. Sjakkuret 6.1 Et "sjakkur" er et ur med t separate klkker, kplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. "Klkke" er i FIDEs regler definert sm en av de t klkkene på sjakkuret. "Klaffen har falt" betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt. 6.2 a) Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall eller alle trekk i løpet av en fastsatt betenkningstid, g/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Alt dette skal angis på frhånd. b) Den tiden en spiller har til gde ved en tidskntrll, verføres sm et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskntrll, unntatt i "utsettelsesmdus". I utsettelsesmdus er spillerne tildelt en "grunnbetenkningstid". I tillegg kmmer en "fast ekstratid" fr hvert trekk. Grunnbetenkningstiden løper først når den faste ekstratiden er utløpt. Såfremt spilleren stanser sin klkke innen utløpet av ekstratiden, vil frbruket av grunnbetenkningstiden frbli det samme, uavhengig av hvr mye av den faste ekstratiden sm ble brukt. 6.3 Hver klkke har en "klaff". Umiddelbart etter at klaffen har falt skal det undersøkes hvrvidt vilkårene angitt i 6.2 a er ppfylt. 9

10 6.4 Før partiet starter bestemmer turneringslederen på hvilken side av brettet sjakkuret skal stå. 6.5 På tidspunktet sm er fastsatt fr partiets begynnelse, skal klkken til spilleren med de hvite brikkene settes i gang. 6.6 Hvis ingen av spillerne er til stede ved partiets begynnelse, skal spilleren sm har de hvite brikkene miste tiden sm går før hun/han kmmer; med mindre turneringens regler tilsier, eller turneringslederen bestemmer, ne annet Partiet er tapt fr enhver spiller sm kmmer til sjakkbrettet mer enn én time etter starttidspunktet sm var kunngjrt på frhånd, med mindre turneringens regler tilsier, eller turneringslederen bestemmer, ne annet. 6.8 a) Under partiets gang skal hver spiller når hun/han har utført et trekk på sjakkbrettet stanse sin klkke g starte mtstanderens. Spilleren må alltid få lv til å stanse sin klkke. Spillerens trekk er ikke ansett sm fullført før hun/han har gjrt dette, med mindre trekket avslutter partiet (se 5.1 g 5.2). Tiden sm går fra spilleren utfører trekket på brettet g til hun/han stanser sin klkke g starter mtstanderens klkke, regnes sm en del av spillerens tildelte betenkningstid. b) Spilleren må stanse klkken med hånden sm utførte trekket. Det er frbudt å hlde en finger på eller ver klkken. c) Spillerne må behandle sjakkuret rdentlig. Det er frbudt å slå hardt på, løfte eller velte det. Upassende behandling av sjakkuret skal straffes i samsvar med d) Hvis en spiller ikke er i stand til å bruke uret, kan hun/han stille med en assistent (gdkjent av turneringslederen) sm kan utføre denne ppgaven. Spillerens klkke skal justeres på en rimelig måte av turneringslederen Klaffen betraktes sm falt idet turneringslederen ppdager det, eller når en av de t spillerne framsetter et gyldig krav m det Med de unntak angitt i 5.1 g 5.2 a, b, c er partiet tapt fr en spiller sm ikke har fullført det freskrevne antall trekk innen den fastsatte tid. Likevel er partiet remis dersm stillingen er slik at det er umulig fr mtstanderen å matte spillerens knge ved nen sm helst lvlig trekkrekkefølge (det vil si selv ved dårligste mtspill) Enhver anvisning sm gis av sjakkuret er avgjørende, med mindre uret har en tydelig defekt. Et ur med en tydelig defekt må byttes ut. Turneringslederen skal bytte ut uret g bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsfrbruk sm skal angis på det nyinnsatte sjakkuret Hvis begge klaffer har falt g det ikke lar seg gjøre å fastslå hvilken klaff sm falt først, så a) skal partiet frtsette hvis dette skjer før partiets siste fase. b) er partiet remis hvis det skjer i den fasen av partiet hvr alle gjenværende trekk må fullføres a) Hvis et parti må avbrytes, skal turneringslederen stanse klkkene. b) En spiller kan kun stanse klkkene fr å be turneringslederen m assistanse, fr eksempel når bndefrvandling har funnet sted g den ønskede brikken ikke er tilgjengelig. c) Turneringslederen bestemmer i begge disse tilfellene når partiet skal frtsette. d) Dersm en spiller stanser klkkene fr å få assistanse av turneringslederen, skal turneringslederen avgjøre m spilleren hadde en gyldig grunn til å gjøre dette. Hvis så pplagt ikke er tilfelle, skal spilleren straffes sm angitt i

11 6.14 Dersm en uregelmessighet ppstår g/eller en tidligere stilling må gjenpprettes, må turneringslederen bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsfrbruk sm skal angis på klkkene. Om nødvendig skal turneringslederen gså justere sjakkurets trekkteller Skjermer, mnitrer eller demnstrasjnsbrett sm viser stillingen på sjakkbrettet, trekkene g antall utførte trekk, er tillatt i spillelkalet. Det samme gjelder ur sm gså viser antall trekk. Imidlertid kan ikke spilleren basere krav utelukkende på slike anvisninger. 7. Uregelmessigheter 7.1 a) Hvis det i løpet av et parti ppdages at brikkenes utgangsstilling var ukrrekt, skal partiet annulleres g nytt parti spilles. b) Hvis det i løpet av et parti ppdages sm eneste feil at sjakkbrettet er plassert annerledes enn bestemt i 2.1, frtsetter partiet, men den freliggende stillingen må verføres til et krrekt plassert sjakkbrett. 7.2 Hvis et parti har begynt med mvendte farger, skal det frtsette med mindre turneringslederen bestemmer ne annet. 7.3 Hvis en spiller frskyver, feilplasserer eller velter en eller flere brikker, må hun/han rette pp stillingen på egen tid. Om nødvendig kan spilleren eller mtstanderen stanse klkkene g be m assistanse fra turneringslederen. Turneringslederen kan straffe spilleren sm har frskjøvet, feilplassert eller veltet brikkene. 7.4 a) Hvis det i løpet av et parti knstateres at et ulvlig trekk - inklusiv det å ikke følge kravene sm stilles til bndefrvandling, eller å slå mtstanderens knge - har blitt fullført, skal stillingen reknstrueres slik den var umiddelbart før uregelmessigheten ppstd. Hvis stillingen umiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes entydig, skal partiet frtsette fra den sist identifiserbare stillingen frut fr uregelmessigheten. Klkkene skal justeres i verensstemmelse med Bestemmelsen i 4.3 gjelder fr det trekk sm erstatter det ulvlige trekket. Partiet skal så frtsette fra den nye stillingen en er kmmet frem til. b) Dersm 7.4 a må tas i bruk, skal spilleren ved de t første ulvlige trekkene straffes ved at mtstanderen i hvert tilfelle får t minutter ekstra tid på sin klkke. Ved det tredje ulvlige trekket til samme spiller, skal partiet dømmes til tap fr denne spilleren. 7.5 Hvis det i løpet av et parti knstateres at en eller flere brikker står på feil felter, skal stillingen reknstrueres slik den var før uregelmessigheten ppstd. Hvis stillingen umiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes entydig, skal partiet frtsette fra den sist identifiserbare stilling frut fr uregelmessigheten. Klkkene skal justeres i verensstemmelse med Partiet skal så frtsette fra den nye stillingen en er kmmet frem til. 8. Ntering av partiet 8.1 Under partiets gang er begge spillere pålagt å ntere sine egne trekk så vel sm mtstanderens på riktig måte, trekk fr trekk, så tydelig g leselig sm mulig g i algebraisk ntasjn (se tillegg E) på "nteringsskjemaet" fastsatt fr turneringen. Det er frbudt å skrive trekk før de gjøres, med mindre spilleren krever remis i henhld til 9.2 eller 9.3. En spiller kan gjøre sitt trekk før hun/han nterer mtstanderens siste trekk hvis hun/han ønsker det. Spilleren må ntere sitt siste trekk før hun/han gjør et nytt. Begge spillerne må ntere remistilbud (tillegg E13). Hvis en spiller ikke er i stand til å ntere, kan hun/han stille med en assistent (gdkjent av 11

12 turneringslederen) sm skriver trekkene. Spillerens klkke skal justeres på en rimelig måte av turneringslederen. 8.2 Nteringsskjemaet skal være synlig fr turneringslederen gjennm hele partiet. 8.3 Nteringsskjemaene er arrangørens eiendm. 8.4 Hvis en spiller har mindre enn fem minutter igjen på klkken til en tidskntrll, g ikke har 30 sekunder eller mer i tillegg fr hvert trekk, er hun/han ikke pålagt å følge kravene i 8.1. Straks en klaff har falt, må spilleren ppdatere nteringsskjemaet sitt fullstendig før hun/han utfører et trekk. 8.5 a) Hvis ingen av spillerne er pålagt å ntere trekkene etter 8.4, bør turneringslederen eller dennes assistent prøve å være til stede g ntere. I så tilfelle skal turneringslederen stanse klkkene umiddelbart etter at en klaff har falt. Begge spillere skal da ppdatere sine nteringsskjemaer ved hjelp av turneringslederens eller mtstanderens skjema. b) Hvis bare en av spillerne er fritatt fra å ntere trekkene etter 8.4, skal hun/han ppdatere nteringsskjemaet sitt straks en klaff har falt g før hun/han flytter en brikke på sjakkbrettet. Frutsatt at spilleren er i trekket, kan hun/han benytte seg av mtstanderens nteringsskjema, men hun/han må levere det tilbake før hun/han utfører et trekk. c) Hvis ikke ne fullstendig nteringsskjema er tilgjengelig, må spillerne reknstruere partiet på et annet sjakkbrett under ppsyn av turneringslederen eller dennes assistent. Denne skal før reknstruksjnen finner sted ha ntert stillingen på brettet, anvisningene på sjakkuret, hvem sm er i trekket g antall utførte trekk, dersm dette er kjent. 8.6 Hvis nteringsskjemaene ikke kan ppdateres slik at de viser at en spiller har verskredet betenkningstiden, skal det neste trekket sm utføres regnes sm det første trekket i den følgende tidskntrllen, med mindre det kan dkumenteres at ytterligere trekk er blitt utført. 8.7 Når partiet er slutt, skal begge spillerne ntere resultatet g signere begge nteringsskjemaene. Dette resultatet skal bli stående selv m det ikke stemmer, med mindre turneringslederen bestemmer ne annet. 9. Remis 9.1 a) En spiller sm ønsker å tilby remis, skal gjøre det etter å ha utført et trekk på sjakkbrettet g før hun/han trykker på klkken. Et tilbud fremmet på et annet tidspunkt under spillets gang er likevel gyldig, men 12.6 må tas i betraktning. Det kan ikke tilknyttes nen vilkår til remistilbudet. I begge tilfeller er tilbudet ugjenkallelig g gyldig inntil mtstanderen aksepterer det, avslår det muntlig, avslår det ved å røre en brikke i den hensikt å flytte eller slå den, eller partiet avsluttes på annen måte. b) Remistilbud må nteres på skjemaet av begge spillere med et symbl (se tillegg E13). c) Et krav m remis under henvisning til 9.2, 9.3 eller 10.2 er å anse sm et remistilbud. 9.2 Partiet er remis m spilleren i trekket fremmer et krrekt krav m det, når samme stilling fr minst tredje gang (ikke nødvendigvis ved trekkgjentakelse): a) er i ferd med å ppstå, dersm spilleren først skriver trekket på nteringsskjemaet g erklærer verfr turneringslederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket, eller b) nettpp har ppstått g spilleren sm krever remis er i trekket. Stillinger anses fr å være de samme, sm beskrevet i a) g b), når samme spiller er i trekket, brikker av 12

13 samme slag g farge står på de samme feltene, g alle trekkmuligheter er de samme fr begge spillerne. Stillinger er ikke de samme hvis en bnde sm kunne ha blitt slått en passant ikke lenger kan bli slått på denne måten, eller hvis retten til å rkere har blitt endret midlertidig eller permanent. 9.3 Partiet er remis m spilleren i trekket fremmer et krrekt krav m det, dersm a) spilleren skriver et trekk på nteringsskjemaet g erklærer verfr turneringslederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket sm vil medføre at de siste 50 trekk fra begge spillere er utført uten bndetrekk g uten slag av brikke, eller b) de siste 50 påfølgende trekk fra begge spillere er utført uten bndetrekk g uten slag av brikke. 9.4 Hvis en spiller utfører et trekk uten å ha krevd remis, mister hun/han retten til å frlange remis etter 9.2 eller 9.3 i dette trekket. 9.5 Hvis en spiller krever remis under henvisning til 9.2 eller 9.3, skal hun/han straks stanse begge klkkene. Spilleren kan ikke trekke kravet tilbake. a) Hvis kravet viser seg å være krrekt, er partiet umiddelbart remis. b) Hvis kravet viser seg å være ukrrekt, skal turneringslederen tildele mtstanderen tre minutters tillegg i betenkningstiden. Hvis den sm feilaktig krevde remis har mer enn t minutter betenkningstid igjen, skal turneringslederen trekke fra halvparten av spillerens betenkningstid, men maksimalt tre minutter. Hvis spilleren har mer enn ett minutt igjen, men mindre enn t, skal hennes/hans betenkningstid settes til ett minutt. Hvis spilleren har mindre enn ett minutt igjen, skal ikke turneringslederen redusere vedkmmendes betenkingstid. Partiet skal så frtsette, g det eventuelt angitte trekket må utføres. 9.6 Partiet er remis når det ppstår en stilling sm ikke kan frambringe matt ved nen lvlig trekkrekkefølge, selv ved dårligste spill. Dette avslutter partiet umiddelbart, frutsatt at trekket sm gav denne stillingen var lvlig. 10. Hurtigavslutning 10.1 En "hurtigavslutning" er den siste fasen av et parti, der alle (gjenværende) trekk må utføres i løpet av begrenset tid Hvis spilleren sm er i trekket har mindre enn t minutter igjen på klkken, kan hun/han kreve remis før klaffen hennes/hans faller. Hun/Han skal stanse klkkene g tilkalle turneringslederen. a) Dersm turneringslederen er enig i at mtstanderen ikke gjør nen innsats fr å vinne partiet på nrmal måte, eller at det ikke er mulig å vinne på nrmal måte, skal hun/han erklære partiet remis. I mtsatt fall skal turneringslederen utsette avgjørelsen eller avvise kravet. b) Dersm turneringslederen utsetter avgjørelsen, kan hun/han tildele mtstanderen t minutters tillegg i betenkningstiden. Partiet skal så frtsette, m mulig i nærvær av en turneringsleder. Turneringslederen skal erklære det endelige resultatet senere i partiet eller etter at en klaff har falt. Turneringslederen skal erklære partiet remis hvis hun/han anser at sluttstillingen ikke kan vinnes på nrmal måte, eller at mtstanderen ikke gjrde tilstrekkelige frsøk på å vinne på nrmal måte. c) Hvis turneringslederen har avvist kravet, skal mtstanderen tildeles t minutter ekstra betenkningstid. d) Turneringslederens avgjørelser etter 10.2 a, b g c er endelige. 11. Pengberegning 13

14 11.1 Med mindre ne annet er kunngjrt på frhånd, skal spilleren sm vinner partiet eller vinner ved uteblivelse få ett peng (1), spilleren sm taper partiet eller uteblir få ingen peng (0), g spilleren sm spiller remis få et halvt peng (1/2). 12. Spillernes pptreden 12.1 Spillerne skal ikke gjøre ne sm vil bringe sjakkspillet i vanry a) Under spillets gang er det frbudt å benytte seg av nen frm fr ntater, infrmasjnskilder eller råd, eller å analysere på et annet sjakkbrett. b) Det er strengt frbudt å ta med mbiltelefner eller andre elektrniske kmmunikasjnsmidler sm ikke er gdkjent av turneringslederen inn på spillemrådet. Hvis en spillers mbiltelefn ringer i spillemrådet under partiets gang, skal hun/han dømmes til tap. Mtstanderens peng i partiet fastsettes av turneringslederen Nteringsskjemaet skal kun benyttes til å ntere trekkene, tidsangivelser, remistilbud, frhld relatert til krav g andre relevante data Spillere sm er ferdige med sine partier, skal betraktes sm tilskuere Spillere kan ikke frlate "spillemrådet" uten tillatelse fra turneringslederen. Spillemrådet er definert sm spillelkalet, taletter, spiserm, røykearealer g andre steder fastsatt av turneringslederen. Spilleren sm er i trekket kan ikke frlate selve spillelkalet uten tillatelse fra turneringslederen Det er frbudt å distrahere, frstyrre eller plage mtstanderen på nen sm helst måte. Dette mfatter gså åpenbart uberettigede krav eller remistilbud Overtredelse av bestemmelsene i skal straffes i verensstemmelse med Partiet er tapt fr en spiller sm gjennmgående nekter å følge FIDEs regler. Mtstanderens peng i partiet fastsettes av turneringslederen Hvis begge spillerne er funnet skyldige etter 12.8, skal partiet erklæres tapt fr begge spillerne. 13. Turneringslederens rlle (se Innledning) 13.1 Turneringslederen skal påse at FIDEs regler følges strengt Turneringslederen skal handle i verensstemmelse med turneringens intensjner. Hun/Han bør sørge fr et gdt spillemiljø g at spillerne ikke blir frstyrret. Hun/Han skal ha tilsyn med turneringens gang Turneringslederen skal følge partienes frløp, spesielt når spillerne er i tidsnød, iverksette avgjørelser hun/han treffer, samt fastsette straffetiltak verfr spillerne der hun/han finner dette riktig. 14

15 13.4 Turneringslederen kan anvende en eller flere av følgende straffer: a) advarsel, b) tillegg i mtstanderens betenkningstid, c) fradrag i spillerens betenkningstid, d) å dømme partiet til tap, e) å redusere spillerens pengscre i partiet f) å øke mtstanderens pengscre i partiet til den maksimale scre fr et parti g) utvisning fra turneringen Turneringslederen kan gi den ene eller begge spillere tillegg i betenkningstiden sm kmpensasjn fr eksterne frstyrrelser Turneringslederen må ikke gripe inn i et parti uten hjemmel i FIDEs regler fr sjakk. Turneringslederen skal ikke angi hvr mange trekk sm er gjrt, unntatt etter 8.5 når minst én klaff har falt. Turneringslederen skal avstå fra å gjøre en spiller ppmerksm på at hennes/hans mtstander har fullført et trekk, eller at spilleren ikke har trykket på klkken a) Tilskuere eller andre deltakere skal ikke snakke m eller på annen måte blande seg inn i et parti. Om nødvendig kan turneringslederen vise den sm har frbrutt seg brt fra spillemrådet. b) Det er frbudt fr enhver å bruke mbiltelefn i spillemrådet g andre mråder fastsatt av turneringslederen. 14. FIDE Medlemsfrbund kan be FIDE m ffisielle avgjørelser ved prblemer knyttet til reglene fr sjakk. TILLEGG Tillegg A. Hengepartier A1 a) Hvis partiet ikke er ferdigspilt når den fastsatte spilletiden er ute, skal turneringslederen be spilleren i trekket m å "frsegle" trekket. Spilleren må ntere trekket ("hemmelig trekk") med utvetydig ntasjn på nteringsskjemaet, legge sitt eget g mtstanderens skjema i en knvlutt, frsegle knvlutten g først deretter stanse sin klkke uten å starte mtstanderens. Inntil hun/han har stanset klkkene har spilleren rett til å frandre det hemmelige trekket. Om spilleren utfører et trekk på sjakkbrettet etter at turneringslederen har bedt henne/ham m å gjøre hemmelig trekk, må spilleren ntere dette trekket på nteringsskjemaet sm sitt hemmelige trekk. b) Dersm spilleren sm er i trekket tar hengeparti før spillesesjnen er ver, skal frseglingen betraktes å ha funnet sted på tidspunktet fr spillesesjnens rdinære slutt, g den gjenværende betenkningstiden hennes/hans skal nteres deretter. A2 Følgende skal angis på knvlutten: a) spillernes navn, b) stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket, c) begge spillernes tidsfrbruk, d) navnet på den spilleren sm har gjrt hemmelig trekk, g e) hvilket trekknummer dette er, f) remistilbud, dersm tilbudet gjelder, g) dat, tid g sted fr gjenpptakelse av partiet. 15

16 A3 Turneringslederen skal sjekke at pplysningene på knvlutten er krrekte g er ansvarlig fr at den blir trygt ppbevart. A4 Hvis en spiller tilbyr remis etter at mtstanderen har frseglet et trekk, er tilbudet gyldig inntil mtstanderen har akseptert eller avslått det sm beskrevet i 9.1. A5 Før partiet gjenpptas, skal stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket stilles pp på sjakkbrettet, g tiden sm hver spiller hadde brukt da det ble tatt hengeparti, skal anvises på klkkene. A6 Hvis spillerne har blitt enige m remis før partiet gjenpptas, eller en av spillerne underretter turneringslederen m at hun/han gir pp, er partiet dermed avsluttet. A7 Knvlutten skal ikke åpnes uten at spilleren sm skal besvare det hemmelige trekket er til stede. A8 Med unntak av tilfellene nevnt i 6.10 g 9.6, er partiet tapt fr en spiller sm har skrevet et hemmelig trekk sm a) er tvetydig, eller b) er skrevet slik at trekkets egentlige mening er umulig å fastslå, eller c) er ulvlig. A9 Når partiet gjenpptas ved fastsatt tidspunkt g a) spilleren sm skal besvare det hemmelige trekket er til stede, åpnes knvlutten, det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet g klkken hennes/hans settes i gang. b) spilleren sm skal besvare det hemmelige trekket ikke er til stede, skal hennes/hans klkke settes i gang. Når spilleren ankmmer, kan hun/han stanse klkken g tilkalle turneringslederen. Knvlutten vil da bli åpnet, g det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet. Spillerens klkke settes så i gang igjen. c) spilleren sm har gjrt det hemmelige trekket ikke er til stede, har mtstanderen rett til å ntere sitt svartrekk på nteringsskjemaet, frsegle skjemaet i en ny knvlutt, stanse sin klkke g starte mtstanderens klkke i stedet fr å besvare trekket på nrmal måte. I så tilfelle skal knvlutten leveres turneringslederen til frvaring, g åpnes når mtstanderen ankmmer. A10 Partiet er tapt fr en spiller sm kmmer til sjakkbrettet mer enn én time fr sent til gjenpptakelsen av et hengeparti (med mindre turneringens regler tilsier, eller turneringslederen bestemmer, ne annet). Dersm det imidlertid er spilleren sm har gjrt hemmelig trekk sm kmmer fr sent, blir partiet avgjrt av andre bestemmelser hvis: a) den fraværende spilleren har vunnet partiet ved at det settes matt i det hemmelige trekket, eller b) den fraværende spilleren har frambrakt remis ved at det settes patt i det hemmelige trekket, eller en stilling sm beskrevet i 9.6 har ppstått, eller c) den tilstedeværende spilleren taper partiet i henhld til A11 a) Hvis knvlutten sm innehlder det hemmelige trekket er frsvunnet, skal partiet gjenpptas fra stillingen, g med klkkene innstilt på den tid de viste ved avbrudd. Dersm tidsfrbruket ved avbrudd ikke lar seg reknstruere, skal tidsfrbruket bestemmes av turneringslederen. Spilleren sm har gjrt hemmelig trekk, utfører trekket hun/han erklærer at hun/han frseglet. b) Dersm det er umulig å reknstruere stillingen, annulleres partiet g et nytt parti må spilles. 16

17 A12 Feil tidsangivelse på klkkene ved gjenpptagelse av partiet må krrigeres dersm en av spillerne påpeker dette før hun/han gjør sitt første trekk. Hvis feilen ikke blir ppdaget på denne måten, frtsetter partiet uten krreksjn med mindre turneringslederen føler at det får fr alvrlige knsekvenser. A13 Varigheten av hver hengepartisesjn følger turneringslederens ur. Start- g slutt-tidspunktene skal kunngjøres på frhånd. Tillegg B. Hurtigsjakk B1 Et "hurtigsjakkparti" er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mellm 15 g 60 minutter; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mellm 15 g 60 minutter. B2 FIDEs regler fr sjakk gjelder med de unntak sm fremgår av følgende hurtigsjakkregler. B3 Det er ikke nteringsplikt. B4 Når begge spillere har fullført tre trekk, kan det ikke fremsettes krav angående feil ppstilling av brikkene eller sjakkbrettet eller innstilling av klkkene. Dersm knge g drnning er byttet m i utgangsstillingen, er rkade med denne kngen ikke tillatt. B5 Turneringslederen kan bare treffe avgjørelser etter 4 (trekkenes utførelse) etter anmdning fra en eller begge spillere. B6 Et ulvlig trekk er fullført når mtstanderens klkke har blitt satt i gang. Mtstanderen kan da, innen hun/han selv utfører et trekk, fremme krav m at mtstanderen fullførte et ulvlig trekk. Først etter et slikt krav skal turneringslederen treffe en avgjørelse. Likevel skal turneringslederen m mulig gripe inn hvis begge kngene står i sjakk eller en bndefrvandling ikke er fullført. B7 Klaffen betraktes sm falt når en spiller framsetter et gyldig krav m det. Turneringslederen skal avstå fra å påpeke at klaffen har falt. B8 Fr å kreve seier på tid må spilleren stanse begge klkkene g tilkalle turneringslederen. Fr at kravet skal få medhld, må mtstanderens klaff ha falt g spillerens egen klaff være ppe etter at klkkene er stanset. B9 Dersm begge klaffer har falt, er partiet remis. Tillegg C. Lynsjakk C1 Et "lynsjakkparti" er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 15 minutter fr hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 15 minutter. C2 Hurtigsjakkreglene (tillegg B) gjelder med de unntak sm fremgår av følgende lynsjakkregler g B6 gjelder ikke. 17

18 C3 Et ulvlig trekk er fullført når mtstanderens klkke er startet. Mtstanderen har da rett til å kreve seier før hun/han utfører et trekk. Dersm hun/han imidlertid ikke kan matte mtstanderens knge ved nen sm helst lvlig trekkrekkefølge (det vil si selv ved dårligste mtspill) kan hun/han kreve remis innen hun/han selv utfører et trekk. Når mtstanderen selv har utført et trekk, kan det ulvlige trekket ikke gjøres m. Tillegg D. Hurtigavslutning uten at nen turneringsleder er til stede i spillemrådet. D1 Når partier spilles sm angitt i 10, kan en spiller sm har mindre enn t minutter igjen på klkken, kreve remis før klaffen hennes/hans faller. Dette avslutter partiet. Spilleren kan fremme kravet på bakgrunn av a) at mtstanderen ikke kan vinne på nrmal måte, eller b) at mtstanderen ikke har gjrt nen innsats fr å vinne på nrmal måte. I a) må spilleren ntere sluttstillingen g mtstanderen bekrefte den. I b) må spilleren ntere sluttstillingen g legge ved et ppdatert nteringsskjema. Mtstanderen skal bekrefte både nteringsskjemaet g sluttstillingen. Kravet skal behandles av en turneringsleder. Turneringslederens avgjørelse er endelig. Tillegg E. Algebraisk ntasjn FIDE gdkjenner bare ett ntasjnssystem i sine egne turneringer g matcher, det algebraiske systemet, g denne entydige ntasjnsfrm anbefales gså fr sjakklitteratur g -tidsskrifter. Nteringsskjemaer skrevet med et annet system enn det algebraiske, er ikke gyldige sm bevismateriale i saker hvr spillerens nteringsskjema vanligvis benyttes til dette. En turneringsleder sm ppdager at en spiller bruker et annet system enn det algebraiske, bør advare spilleren m dette kravet. Beskrivelse av det algebraiske system E1 Med "ffiser" menes en annen brikke enn en bnde. E2 Hver ffiser indikeres ved den første bkstaven i navnet sitt, g det benyttes str bkstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rk, B = bishp, N = knight. (Fr enkelhetens skyld benyttes bkstaven N fr "knight".) E3 Sm første bkstav i navnet på ffiseren, står hver spiller fritt til å bruke den første bkstaven i navnet sm er vanlig å bruke i vedkmmendes land. Eksempler: K = knge, D = drnning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymbler fr ffiserene. E4 Fr bøndene brukes ikke den første bkstaven i navnet deres. Bndetrekk gjenkjennes ved at en slik bkstav mangler. Eksempler: e5, d4, a5. E5 De åtte linjene (fra venstre mt høyre fr hvit g fra høyre mt venstre fr svart) kjennetegnes av de små bkstavene, a, b, c, d, e, f, g g h, henhldsvis. E6 De åtte radene (fra bunnen mt tppen fr hvit g fra tppen mt bunnen fr svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 g 8, henhldsvis. I utgangsstillingen er dermed de hvite ffiserene g bøndene ppstilt på første g andre rad; de svarte ffiserene g bøndene på åttende g sjuende rad. E7 Sm en knsekvens av reglene ver, får hvert av de sekstifire feltene sin unike kmbinasjn av bkstav g tall. 18

19 E8 Hvert ffiserstrekk sm utføres beskrives med (a) den første bkstaven i ffiserens navn g (b) feltet ffiseren flyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellm (a) g (b). Eksempler: Le5, Sf3, Td1. Fr bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler: e5, d4, a5. E9 Når en ffiser slår, setter vi inn et x mellm (a) den bkstav sm angir ffiseren sm flyttes g (b) det feltet den flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1. Når en bnde slår, skal det angis den linjen bnden std på før slaget ble utført, så et x, g så feltet den flyttes til. Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skal ankmstfeltet defineres sm det feltet hvr bnden blir stående etter at trekket er utført, g "e.p." tilføyes. Eksempel: exd6 e.p.. E10 Hvis t ffiserer av samme slag kan flyttes til det samme feltet, skal ffiseren sm flyttes angis på følgende måte: (1) Hvis begge ffiserer befinner seg på samme rad: ved (a) den første bkstaven i ffiserens navn, (b) linjen ffiseren flyttes fra g (c) feltet den flyttes til. (2) Hvis begge ffiserer befinner seg på samme linje: ved (a) den første bkstaven i ffiserens navn, (b) raden ffiseren flyttes fra, g (c) feltet den flyttes til. (3) Hvis ffiserene befinner seg på frskjellig linjer g rader, fretrekkes måte (1). Hvis det dreier seg m et slag, settes et x inn mellm (b) g (c). Eksempler: 1) Det er t springere, på feltene g1 g e1, g en av dem flyttes til feltet f3: riktig ntasjn er henhldsvis Sgf3 eller Sef3. 2) Det er t springere, på feltene g5 g g1, g en av dem flyttes til feltet f3: riktig ntasjn er henhldsvis S5f3 eller S1f3. 3) Det er t springere, på feltene h2 g d4, g en av dem flyttes til feltet f3: riktig ntasjn er henhldsvis Shf3 eller Sdf3. Dersm en brikke slås på feltet f3, settes det inn et x i de eksempler vi har nevnt: (1) henhldsvis Sgxf3 eller Sexf3, (2) henhldsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henhldsvis Shxf3 eller Sdxf3. E11 Hvis mtstanderens brikke kan slås av t frskjellige bønder, skal den bnden sm flyttes angis ved (a) den linje bnden frlater, (b) et x, (c) ankmstfeltet. Eksempel: Hvis det er hvite bønder på feltene c4 g e4 g en svart brikke på d5, skal hvits trekk nteres sm henhldsvis cxd5 eller exd5. E12 Ved frvandling skal bndetrekket nteres, umiddelbart fulgt av den første bkstaven fr den nye ffiseren. Eksempler: d8d, f8s, b1l, g1t. E13 Remistilbud skal nteres med symblet (=). 19

20 Viktige frkrtelser 0-0 = rkade med tårn på h1 eller h8 (krt rkade) = rkade med tårn på a1 eller a8 (lang rkade) x = slår + = sjakk ++ eller # = matt e.p. = slår "en passant" Eksempel: 1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 exd4 4. e5 Se4 5. Dxd4 d5 6. exd6 e.p. Sxd6 7. Lg5 Sc6 8. De3+ Le7 9. Sbd Te8 11. Kb1(=) Tillegg F. Regler fr spill med blinde g svaksynte spillere F1 Turneringsledere har anledning til å tilpasse de følgende reglene til lkale frhld. I knkurransesjakk mellm seende g synshemmede spillere (blinde i lvens frstand) kan hver av spillerne kreve at det brukes t sjakkbrett: Den seende spilleren bruker da et vanlig sjakkbrett, mens den synshemmede spilleren bruker et spesialbrett. Spesialbrettet må ppfylle følgende krav: a) minst 20 ganger 20 centimeter; b) de svarte feltene skal være litt pphøyde; c) et festehull i hvert felt; d) hver brikke har en tapp sm passer inn i festehullet; e) Stauntn-brikker der de svarte brikkene er spesielt merket. F2 De følgende reglene gjelder fr spill: 1. Trekkene leses pp tydelig, gjentas av mtstanderen g gjøres på sjakkbrettet. Ved frvandling må spilleren si hvilken ffiser sm velges. Fr å gjøre pplesningen så tydelig sm mulig, skal følgende navn brukes istedenfr de respektive bkstavene, algebraisk. A-Anna B-Bella C-Cæsar D-David E-Eva F-Felix G-Gustav H-Hectr Tyske tall skal brukes m radene fra hvit til svart: 1-eins 2-zwei 3-drei 4-vier 5-fünf 6-sechs 7-sieben 8-acht 20

21 Rkade leses sm "Lange Rchade" (tysk fr "lang rkade") g "Kurze Rchade" (tysk fr "krt rkade"). Brikkene har følgende navn: König, Dame, Turm, Läufer, Springer, Bauer. [Mellm skandinaviske spillere brukes i stedet skandinaviske rd g uttrykk.] 2. På den synshemmede spillerens sjakkbrett skal en brikke regnes fr å være "rørt" når den har blitt tatt ut av festehullet. 3. Et trekk skal regnes fr å være utført a) ved slag, når brikken sm blir slått er fjernet fra sjakkbrettet til spilleren sm er i trekket; b) en brikke har blitt plassert i et annet festehull; c) trekket har blitt lest pp. Først da skal mtstanderens klkke settes i gang. Når det gjelder punktene 2. g 3., skal de vanlige reglene gjelde fr den seende spilleren. 4. Et spesialknstruert sjakkur kan brukes av den synshemmede spilleren. Det skal ha følgende: a) En urskive med frsterkede visere, der hvert femte minutt er markert med et punkt, g hvert kvarter med t pphøyde punkter. b) En klaff sm lett kan kjennes på. Det bør tas nøye hensyn til at klaffen er plassert slik at spilleren kan kjenne på minuttviseren gså de siste 5 minuttene av hver hele time. 5. Den synshemmede spilleren må registrere trekkene med blindeskrift eller vanlig skrift eller lese inn trekkene på en båndpptaker. 6. Feil i pplesingen av trekk må krrigeres umiddelbart, g før mtstanderens klkke er satt i gang. 7. Hvis det i løpet av partiet ppstår ulike stillinger på de t sjakkbrettene, må disse rettes pp med hjelp fra turneringslederen g ved å granske spillernes ntater. Hvis ntatene stemmer verens, skal spilleren sm har skrevet det krrekte trekket men utført et annet, rette pp stillingen slik at den stemmer med trekket i ntatene. 8. Hvis det ppstår slike uverensstemmelser g ntatene ikke samsvarer, skal trekkene tas tilbake til der ntatene igjen samsvarer, g turneringslederen skal justere sjakkuret tilsvarende. 9. Den synshemmede spilleren har rett til å bruke en assistent sm skal ha nen eller alle av følgende ppgaver: a) Utføre spillernes trekk på mtstanderens sjakkbrett. b) Lese pp begge spillernes trekk. c) Registrere trekkene fr den synshemmede spilleren g starte mtstanderens klkke (husk regel 3c). d) Kun på frespørsel frtelle den synshemmede spilleren m antall fullførte trekk g begge spillernes tidsfrbruk. e) Kreve seier/remis når betenkningstiden er verskredet g infrmere turneringslederen når den seende spilleren har rørt en av brikkene sine. f) Utføre de nødvendige frmalitetene hvis det blir hengeparti. Hvis den synshemmede spilleren ikke gjør bruk av en assistent, kan den seende spilleren gjøre bruk av en sm skal utføre ppgavene angitt i punkt 9a g b. 21

22 FIDEs regler fr sjakk Turneringslederens lvbk g medhjelper av Rger Strand. FIDEs regler fr sjakk er det aller viktigste dkument sm turneringslederen må frhlde seg til g bruke i sin dmmergjerning. På engelsk heter dette dkumentet "Laws f Chess". "Sjakkens lver" høres rart ut på nrsk, men vi skjønner alvret bak. Alle turneringsledere må ha slid kjennskap til FIDEs regler. Om du ikke kan alle reglene på rams, må du iallfall vite hvr de ulike bestemmelsene står i FIDEs regler, slik at du raskt kan slå pp. Slå heller pp en gang fr mye enn en gang fr lite, fte kan det ligge ne i den eksakte regelfrmuleringen sm du ikke husket eller var helt klar ver. Av samme grunn skal turneringslederen alltid ha et eksemplar av FIDEs regler fr hånden i spillelkalet. Ved ikke-skandinavisk deltagelse i turneringen bør gså den engelske utgaven være på plass. Enhver spiller må ha adgang til å se regelteksten dersm han er uenig i eller ikke frstår din avgjørelse. Altså: Turneringslederen har alltid med seg t eksemplarer av FIDEs regler: ett trykket g ett inne i hdet. FIDEs regler fr sjakk er sjakkens ffisielle spilleregler, vedtatt av Verdenssjakkfrbundets (FIDEs) kngress. På kngressen i Calvia i 2005 ble det vedtatt nye FIDEs regler, g det er disse vi nå bruker. FIDEs regler består av følgende deler: Innledning, sm frklarer hvrdan turneringslederen skal bruke reglene. Selve spillereglene, 1-5, sm mfatter alt m brettet, brikkene, trekkenes utførelse, spillets idé, når et parti er avsluttet etc. Turneringsregler, 6-14, sm dekker bestemmelser fr knkurransesjakk, d.v.s. rdinær El-ratet sjakk. Fem tillegg, A-F, med ekstra regler fr hengepartier, hurtigsjakk, lynsjakk g dessuten hurtigavslutning der turneringsleder ikke er til stede i spillemrådet. Tillegg E beskriver hvrdan man nterer sjakkpartier. Vi skal kmme tilbake til hver av disse delene. Hvrdan bruker turneringslederen FIDEs regler? Først skal vi si ne m hvrdan turneringslederen ikke bruker FIDEs regler. La ss tenke ss at det ppstår en tvist mellm t spillere. Mange spillere tenker da slik: "Ja, her har hvit rett, fr slik har vi da alltid gjrt det, g når vi blar gjennm reglene, finner vi ikke ne sm sier ne annet." De leser altså reglene slik "fanden leser Bibelen". En prfesjnell turneringsleder derimt frhlder seg først til regelteksten: Er denne tvisten mfattet av nen paragraf(er)? Kan nen av disse paragrafene anvendes direkte? Eller må vi tlke en paragraf eller anvende en lignende paragraf fr å finne det riktige svar på tvisten? Hvedregelen fr turneringslederen må være at "ingen skal dømmes uten etter lv", dvs din avgjørelse skal begrunnes med utgangspunkt i reglene. (Det betyr ikke at man ikke kan gjøre unntak. Men da må de altså kunne begrunnes.) 22

23 Turneringslederen har en spennende jbb ute i spillelkalet: Han må være en blanding av jurist, prest, plitimann, psyklg g lærer. Vi skal illustrere dette med eksempler: Turneringslederen sm jurist Turneringslederen må være dmmer i dbbel frstand. Fr det første er han faktisk sjakkdmmer: Han treffer avgjørelser, ilegger straffer sv. Dessuten må han tenke sm en jurist: Alle avgjørelser må kunne begrunnes med et "juridisk" resnnement. Frmen på resnnementet vil være slik: 1. Hva har skjedd? (saksbeskrivelse) 2. Hvilke paragrafer/bestemmelser er relevant her? 3. Hvilke(n) av de relevante paragrafer skal anvendes, hvrfr g hvrdan? Må det anvendes skjønn frdi reglene ikke helt dekker situasjnen? Er det spesielle grunner sm tilsier at man skal gjøre unntak fra reglene? 4. Knklusjn Eksempel: Hvit tilbyr remis. Svart tenker seg lenge m. Plutselig ser hvit at stillingen er vunnet fr ham. Han sier: "Nei, jeg vil ikke ha remis likevel." Svart sier: "Du kan ikke trekke tilbake tilbudet ditt. Jeg tar imt, så partiet er remis", g det bryter ut en krangel. 1. Hva har skjedd? (Det vet vi allerede.) 2. Den relevante paragraf er 9.1 (slå pp!) dekker situasjnen fullt ut: "Tilbudet er ugjenkallelig g gyldig inntil mtstanderen aksepterer det, avslår det muntlig, avslår det ved... sv" At hvit ikke visste dette, er ingen gd grunn til å fravike regelen (det er det nesten aldri). 4. Knklusjn: Partiet er remis. Nen ganger må turneringslederen tlke reglene. Tenk da først sm en jurist. Her er nen vanlige tlkningsregler: Dersm det står at "dette er tillatt, hvis man gjør det slik g slik", kan dette tlkes sm m at det samme ikke er tillatt dersm man ikke gjør det slik g slik. Eksempel: 4.2: "Frutsatt at han først gir uttrykk fr sitt ønske (f.eks. ved å si "j'adube") kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felt." Aktuelle tlkninger kan være at det er frbudt å rette på brikkene dersm man ikke først gir uttrykk fr sitt ønske, eller dersm man ikke er i trekket! Dersm en situasjn ikke er mtalt i reglene, men ligner veldig på en situasjn sm er mtalt i reglene, kan man anvende "analgisk" tlkning, sm i følgende tenkte eksempel: Et 6- årig vidunderbarn skal spille i Bergen Grand Prix, men har ikke lært å skrive ennå, g kan 23