Risikovurdering Massetransport "FRE16"

Transkript

1 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 07. februar 2018 Risikovurdering Massetransport "FRE16" Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16

2 Innholdsfortegnelse 1Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Formål Metode Prosess Analyseobjekt Lenke 14.1Fv 35(Soknedalsveien) fra E16 ved Veien til Hønefoss stasjon Lenke 14.3 Fv35 fra E16 i Styggedalen til Tolpinrud Lenke 17.1 Fv162 Busundveien fra Snyta kryss Rv.35 til grustak Lenke 9.2 Fv158 Norderhovveien/Gomnesveien fra avkjøring Lamyra til anleggsområdet Helgelandsmoen Lenke 9.3 Fv158 Røyseveien fra Selteveien til Svendsrud Lenke 10 Kv 4920 Selteveien Lenke 11 Kv5015 Svingerudveien Lenke 12 Trongmoen Kv Lenke 13.1 Kv4790 Jørgen Moesvei fra Trongmoen til anleggsområde Lenke 9.4 Fv158 Røysevegen fra Selteveien til Bili Lenke 9.5 Fv158 Løkenvegen/Bili til Gamleveien; Atkomst til beredskapsplass for banetunnel ved Løkenmoen Lenke 9.6 Vik. Fv158 Røysevegen fra E16 til Gamleveien Lenke 20.1 Gamleveien fra fv158 Røyseveien til Fekjærveien Lenke 22 Paddevik Generelle tiltak Videre arbeid

3 1Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling Prosjektleder Morten Ask tok kontakt med samfunnsseksjonen ved Arild Nærum for å få gjennomført en risikovurdering av massetransport for fellesprosjekt FRE16 (E16 og Ringeriksbanen) i desember Formål Hensikten var å vurdere risiko og behov for eventuelle tiltak på deler av vegnettet der det vil foregå massetransport i anleggsperioden. 1.3 Metode En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Tabell 1Vurdering av risiko ut fra antatt frekvens og konsekvens av de uønskede hendelsene Løsningen er forbundet med høy risiko Løsningen er forbundet med middels høy risiko Løsningen er forbundet med en viss risiko Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke forventninger som stilles til nye prosjekter) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok 271 og kan tolkes slik: 2

4 Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten. 1.4 Prosess Planleggingsleder for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen møttes 18.januar 2018 i Drammen. Hazidgruppen var bestående av: Navn Jorunn Kveim Låte Jon-Morten Landrø Richard Samuelsen Rolle/Arbeidssted Statens vegvesen, kontaktperson inn i FRE16 Hole kommune, planlegger Hole kommune, veg, vann og avløp Gørild Malm Kristiansen Bane NOR, prosjektsjef strekning 4 Nina Rongved Bane NOR, prosjektsjef strekning 3 Trygve Gillebo Jon Terje Gilhuus Bane NOR, risiko- og prosjektskaping Bane NOR, SHA Ivar Olsen Bane NOR, prosjektsjef strekning 5 Tore Braaten Anette Krekling Arild Nærum Laila Felix Statens vegvesen, prosjektmedarbeider FRE16 Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Trafikksikkerhet Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Prosessleder og trafikksikkerhet Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Rapportskriver og trafikksikkerhet 3

5 2 Analyseobjekt Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjort en totalvurdering av hele vegnettet i området og delt dette inn i lenker. Grønne veger er vurdert akseptable for anleggstrafikk. Røde veger skal ikke brukes av tunge anleggskjøretøy, kan brukes av kjøretøy opp til 3,5tonn registrert totalvekt. Sorte veger skal ikke benyttes i forbindelse med anleggsvirksomheten for FRE16. De gule vegene har forskjellige utfordringer som prosjektet ønsket risikovurdert. Numrene refererer til en inndeling av alle lenker i hele prosjektet. Den samlede oversikt over inndelingen av veglenkene foreligger som egen rapport. Risikovurderingen tar for seg et utvalg av veglenker. Angitt ÅDT (årsdøgtrafikk) er på 2016 nivå. Anleggstrafikk kommer i tillegg. Figur 1 Oversikt strekninger som vurderes i denne risikovurderingen 4

6 2.1 Lenke 14.1Fv 35(Soknedalsveien) fra E16 ved Veien til Hønefoss stasjon Fv35 har ÅDT 5600kjt/døgn. 10% tungtrafikk. Figur 2 Lenke 14.1 fv.35 fra E16 til Hønefoss stasjon Busslommer ved Ringveien Figur 3 Detalj; busslommer ved Ringveien 5

7 Krysset mellom rv.35 og E16 ved Veien skal bygges om og busslomme retning E16 er foreslått flyttet nærmere Hønefoss. Figur 4 Bakketopp hvor det vurderes legge ny busslomme ved kryss med Ringveien Figur 5 Planskilt kryssing ved barne- og ungdomsskole Sikkerhetsproblemer Kryssing ved høybrekk og kurve Kryssing foran østgående buss Vurdering av risiko Viss risiko 6

8 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryssing ved høybrekk og kurve Kryssing foran østgående buss Forslag til risikoreduserende tiltak Busslommer legges ned i byggeperioden. Alle busspassasjerer til både og barne- og ungdomsskole må da benytte stoppet ved barneskolen. Utbedre atkomst (sti) fra undergang til ungdomsskole Stasjonsområdet Figur 6 Hønefoss stasjon med riggområde og behov for GS-vei Sikkerhetsproblemer Inn/utkjøring til anleggsområde på stasjonen over gs-veg (3års periode) Gående og syklende har i dag naturlig vei gjennom det som blir anleggsområde. I anleggsperioden må disse få et annet tilfredsstillende tilbud. Vurdering av risiko Middels risiko 7

9 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Inn/utkjøring til anleggsområde på stasjonen over gs-veg Gående og syklende har i dag naturlig vei gjennom det som blir anleggsområde. I anleggsperioden må disse få et annet tilfredsstillende tilbud. Forslag til risikoreduserende tiltak Normalkravet om 5m avstand til gs er for lite med store kjt. Må sørge for god avstand (7-10m) mellom veg og gs-veg i krysset(soknedalsveien). Intensiv belysning av krysningspunktet. Sørge for god sikt mellom biler og gs-trafikanter. Gs -veg må krysse vinkelrett på avkjørsel. GS-trafikk fra Høyby ledes via eksisterende atkomst Riperbakken i øst og Ringveien i nord og sør. 8

10 2.2 Lenke 14.3 Fv35 fra E16 i Styggedalen til Tolpinrud Fv35 har ÅDT ca 4000kjt/døgn. 6% tungtrafikk. Figur 7 Lenke 14.3 fv.35 Styggedalen til Tolpinrud Utbedring ved «Skaret» Det er behov for en stabilisering av fylling mot ny jernbanetrasé ved «Skaret». Anlegget vil kreve bruk av Tolpinrudveien til anleggstrafikk. Dette vil pågå i en relativt kort periode. Figur 8 Skisse for nødvendige utbedringsarbeider for stabilisering av masser ved "Skaret" langs Askveien inn mot Hønefoss 9

11 Figur 9 Kryss med Tolpinrudveien der GS-trafikken ledes opp. Gangfelt og kantstopp for buss begge retninger. Sikkerhetsproblem Kryss Tolpinrudveien, 2 kantstopp og kryssingspunkt Tolpinrudveien brukes som gs-veg blandet med anleggstrafikk. Vurdering av risiko Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryss Tolpinrudveien, 2 kantstopp og kryssingspunkt Tolpinrudveien brukes som gs-veg blandet med anleggstrafikk. Forslag til risikoreduserende tiltak Tidsbegrensing for anleggsvirksomhet for å unngå konflikt mellom anleggstrafikk og skolebarn ved skolestart og skoleslutt. Bruk av vakter til manuell dirigering av trafikanter God informasjon til lokalbefolkningen Østmoveien I forbindelse med utfylling av to raviner må Østmoveien benyttes som atkomstveg i en kortere periode. Sikkerhetsproblemer Østmoveien brukes som atkomst til 2 raviner som skal fylles opp i et område med en boligvei uten tilbud til gående og syklende. Dette innebærer derfor blandet trafikk. 10

12 Vurdering av risiko Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Østmoveien brukes som atkomst til 2 raviner som skal fylles opp i et område med en boligvei uten tilbud til gående og syklende. Dette innebærer derfor blandet trafikk. Forslag til risikoreduserende tiltak Tidsbegrensing for anleggsvirksomhet for å unngå konflikt mellom anleggstrafikk og skolebarn ved skolestart og skoleslutt. Bruk av vakter til manuell dirigering av trafikanter God informasjon til lokalbefolkningen 11

13 2.3 Lenke 17.1 Fv162 Busundveien fra Snyta kryss Rv.35 til grustak Fv162 har en ÅDT på 1000kjt/døgn, og 10% tungtrafikk. Det er planer om gang- sykkelveg på strekningen i forbindelse med anleggstrafikk. Krysset mellom rv.35 og fv162 er tenkt bygget om til midlertidig rundkjøring i anleggsperioden. Det er regulert gang- sykkelveg langs rv.35 fra busslommer og nordover til Styggedalen. Denne forutsettes bygget før anleggsvirksomheten startes. Figur 10 fv.162 fra Snyta til kryss rv.35 til grustak 12

14 Figur 11 Planlagt gs-veg langs fv.162 med kryssing i plan. Gangadkomst (nedlagt veg) vist frem til busslomme fv.35 Figur 12 Dagens kryss mellom rv.35 og fv

15 Figur 13 Busslommer på rv.35 og gangatkomst fra fv.162 Figur 14 Planen viser fv.162 med gs-veg forbi atkomst til anleggsområde og sandtaket 14

16 Figur 15 km 2,5 Atkomst til sandtak Figur 16 3 boliger langs Busundveien uten gs-tilbud frem til kryss ved nedlagt ved Snyta Sikkerhetsproblemer Kryssing over Rv.35 i kurve med busslommer og parkerte biler Kryssing i kryss Rv.35 med Busundveien i skrå vinkel. Atkomst til anleggsområde med massetransport ved Mælingen krysser gs-veg tett opptil vegen. Bratt opp mot krysset. 3 boliger mangler gs-tilbud frem til kryss med nedlagt veg ved Snyta, atkomst til busstopp Rv.35 Vurdering av risiko Middels risiko 15

17 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryssing over rv.35 i kurve med busslommer og parkerte biler Kryssing i kryss rv.35 med Busundveien i skrå vinkel. Atkomst til anleggsområde med massetransport ved Mælingen krysser gs-veg tett opptil vegen. Bratt opp mot krysset. 3 boliger mangler gs-tilbud frem til kryss med nedlagt veg ved Snyta, atkomst til busstopp rv.35 Forslag til risikoreduserende tiltak Busslommer flyttes for å oppnå bedre sikt. Undergang under rv.35 Kryss med rv.35 vris mot øst. Enkel planskilt kryssing under atkomst til Mælingen Alternativt flytte GS til motsatte side Fortausløsning fra boliger til kryssing mot nedlagt veg (gs) ved Snyta 16

18 2.4 Lenke 9.2 Fv158 Norderhovveien/Gomnesveien fra avkjøring Lamyra til anleggsområdet Helgelandsmoen Dagens fv158 har ÅDT på 2900kjt/døgn, og 3% tunge kjøretøyer. Figur 17 fv.158 Lamyra til Helgelandsmoen Lahaugen Helgelandsmoen Figur 18 Planen viser anleggsområde ved Helgelandsmoen 17

19 Sikkerhetsproblemer Kryssing av fylkesveg fra Helgelandsmoen til turområder øst for Svingerudveien. Parkering i området. Gang- og sykkeltrafikk gjennom anleggsområdet Vurdering av risiko Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryssing av fylkesveg fra Helgelandsmoen til turområder øst for Svingerudveien. Parkering i området. Gang- og sykkeltrafikk gjennom anleggsområde Risikoreduserende tiltak Utarbeide faseplaner og tilrettelegge for GS-trafikk og utfartsparkering Uoversiktlig kryss, gs-veg bytter side i sving med bakketopp ved Norderhov kirke 18

20 2.4.2 Ved Norderhov kirke Figur 19 fv.158 ved Norderhov kirke Strekningen av fv.158 forbi Norderhov kirke var i utgangspunktet vurdert som en uproblematisk vegstrekning. På Hazid-samlingen ble det påpekt fra Hole kommune at dette punktet har noen utfordringer. Det ble derfor også gjennomført en vurdering av dette punktet i risikovurderingen. Sikkerhetsproblemer Uoversiktlig kryss, gs-veg bytter side i sving med bakketopp ved Norderhov kirke Vurdering av risiko Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Uoversiktlig kryss, gs-veg bytter side i sving med bakketopp ved Norderhov kirke Risikoreduserende tiltak Påvirkes lite av nyskapt anleggstrafikk i forhold til det som allerede trafikkerer strekningen. Ingen tiltak foreslått i dette prosjektet. Den påviste utfordringen må håndteres i annen sammenheng. 19

21 2.5 Lenke 9.3 Fv158 Røyseveien fra Selteveien til Svendsrud Fv158 på denne strekningen vil få noe trafikk til deponi på nordsiden av vegen. Frem til det er mulig å benytte transport i veg- og banelinja kan det også være aktuelt med noe massetransport vest for deponiet via Trongmoen. Det er gs-veg på nordsiden på nordsiden av deponiet med mye trafikk. Figur 20 Kryss Røyseveien/Selteveien til Svendsrud 20

22 Figur 21 Planen viser deponiområde ved atkomst fra fv.158 Sikkerhetsproblemer Atkomstveg til deponi krysser gs-veg Vurdering av risiko Viss risiko 21

23 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Atkomstveg til deponi krysser gsveg Risikoreduserende tiltak Normalkravet om 5m avstand til gs er for lite med store kjt. Må sørge for god avstand (7-10m) mellom fv158 og gs-veg over anleggsavkjørselen. Intensiv belysning av krysningspunktet. Sørge for god sikt mellom biler og gs-trafikanter. Gs-veg må krysse vinkelrett på avkjørsel. Alternativ løsning: Stenge Selteveien for gjennomfartstrafikk Atkomst til deponi fra Selteveien 22

24 2.6 Lenke 10 Kv 4920 Selteveien Det planlegges en ny permanent rundkjøring mellom E16 og Selteveien på Steinssletta. Det forutsettes også bygging av gang- og sykkelveg langs Selteveien. Vegen brukes mye som turveg og treningsveg for syklister. Figur 22 Kv4920 Selteveien Figur 23 Selteveien. Forslag til løsning med ny rundkjøring i kryss med E16 23

25 Figur 24 Forslag til profil Selteveien. Gs-veg er planlagt atskilt med rekkverk mot Selteveien. Figur 25 Vegomlegging gjennom gårdstun 24

26 Figur 26 Planen viser anleggsområdet som krysser Selteveien og kryss mellom Selteveien og fv.158. Sikkerhetsproblemer Siktproblem pga vegetasjon (åker) i kryss E16. Får en del åpninger i rekkverket; atkomst til gårder i forbindelse med kryssing Økt hastighet etter at massetransport er avsluttet pga økt standard og vegbredde. Kryssing av anleggsområde mye trafikk til/fra riggplass i lang tid. Tunnelinnslag like ved Selteveien. Kryss Fv158 blir sterkt trafikkert av anleggstrafikk og må krysse gs-veg langs fv.158 gjennom krysset, samt gs-veg langs Selteveien. Vurdering av risiko Strekningen langs Selteveien vurderes få Viss risiko. Anleggsområdet og kryss med fv158 vurderes å få høy risiko 25

27 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Siktproblem pga vegetasjon (åker) i kryss E16. Får en del åpninger i rekkverket; atkomst til gårder i forbindelse med kryssing Økt hastighet etter at massetransport er avsluttet pga økt standard og vegbredde. Kryssing av anleggsområde mye trafikk til/fra riggplass i lang tid. Tunnelinnslag like ved Selteveien. Kryss Fv158 blir sterkt trafikkert av anleggstrafikk og må krysse gs-veg langs fv.158 gjennom krysset, samt gs-veg langs Selteveien. Risikoreduserende tiltak Etablere tilstrekkelig sikt i kryss med E16 Profil med midlertidig rekkverk som etter anleggsperioden endres til smalere kjørefelt og 1,5m grøft. Se beskrivelse nedenfor. Stenge Selteveien for gjennomgangstrafikk i anleggsperioden. Planskilt kryssing for gs langs fv158 Selteveien er en 3km lang kommunal samleveg i spredt bebyggelse. Vegen er er jf. Hole kommune en populær treningsrute for sykkel, rulleski etc. Det er viktig at permanent vegbredde harmonerer med kommunens plan for fremtidig bruk og fartsnivå. Standard vegrekkverk som skille mellom gang- og sykkelveg og bilveg er en dårlig løsning både mht. d/v og trafikksikkerhet. For å unngå rekkverk i permanent situasjon må trafikkdeler ha bredde på minst 1,5 m fra vegkant til vegkant (N101). Det er ikke krav til kantstein. Eksempel på et slikt profil med bredde 10,5 m er vist under (N100, Sa2). 6 m asfaltert bredde tillater at 2 tunge kjøretøy kan møtes, om enn i lav fart. Et alternativ til foreslått tverrprofil er å utvide vegbredden/skulderbredden i anleggsfase med midlertidig sikring mot gs-veg, for deretter å etablere trafikkdeler med tilstrekkelig bredde i permanent fase. 26

28 Det er viktig å presisere at alle vegløsninger som skal bli liggende permanent skal planlegges etter vegnormalene. Det må derfor tidlig tas stilling til om sikringstiltak for gående og syklende, f.eks planskilte kryssinger, skal være permanente eller midlertidige. Utdrag fra N100: 27

29 2.7 Lenke 11 Kv5015 Svingerudveien Grusveg med blandet trafikk. Atkomstveg til 2-3 boliger. Turveg. Sees i sammenheng med problemstillingene der fv158 Gomnesveien krysser anleggsområdet. Se punkt 9.2. Sikkerhetsproblemer Kort fase med kun gs-trafikk og atkomst til eiendommer kombinert med anleggstrafikk Vurdering av risiko Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kort fase med kun gs-trafikk og atkomst til eiendommer kombinert med anleggstrafikk. Risikoreduserende tiltak Etablere anleggsveg i tidlig fase. Vurderes i sammenheng med faseplaner for Helgelandsmoen. 28

30 2.8 Lenke 12 Trongmoen Kv.5000 Kommunal veg opp til Svingerud, gs-veg opp til et idrettsanlegg, utebase for en skole. Anleggstrafikk i kort periode. Sikkerhetsproblemer Mye trafikk av gående og syklende på smal veg med blandet trafikk både til idrettsanlegg og barnehage. Svingende store kjøretøy krysser gs-veg i kryss fv.158 ved Svensrud. Vurdering av risiko Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Mye trafikk av gående og syklende på smal veg med blandet trafikk både til idrettsanlegg og barnehage. Svingende store kjøretøy krysser gsveg i kryss fv.158 ved Svensrud. Forslag til risikoreduserende tiltak Ikke tillate for massetransport. 29

31 2.9 Lenke 13.1 Kv4790 Jørgen Moesvei fra Trongmoen til anleggsområde Skal bygges om (legges om). Sikre oss at vi ikke får anleggstrafikk på Jørgen Moes vei. Vegnett ikke tåleevne for store kjøretøyer. Figur 27 Lenke 13.1 Figur 28 Plan for anleggsområde over Jørgen Moes vei 30

32 Figur 29 Planen viser hvor barnehagen i området har krysningsbehov Sikkerhetsproblemer Skolebarn fra Jørgens Moes vei må krysse anleggsområdet. Kryssingsbehov for Svenserud barnehagens uteområde mellom Selteveien og Jørgen Moes vei. Skal bygges gangbru over ny veg/bane. Må ivaretas i anleggsperioden. Vurdering av risiko Viss risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Skolebarn fra Jørgens Moes vei må krysse anleggsområdet. Forslag til risikoreduserende tiltak Utarbeide faseplaner og tilrettelegge for GS-trafikk Det ble også diskutert i gruppen at det vil være et kryssingsbehov for Svenserud barnehages uteområde mellom Selteveien og Jørgen Moes vei. Det skal bygges gangbru over ny veg/bane. Kryssingsbehovet må ivaretas i anleggsperioden. 31

33 2.10 Lenke 9.4 Fv158 Røysevegen fra Selteveien til Bili Fv158 har ÅDT 2600 kjt/døgn, 3% tunge kjøretøy. Planen viser deponiområder på begge sider av vegen. Det er en mye benyttet gs-veg på nordsiden. Figur 30 Lenke 9.4 Figur 31 Planen viser fv.158 mellom Selteveien og Bili med anleggsavkjørsler til deponiområder 32

34 Sikkerhetsproblemer: 2 anleggsavkjørsler som krysser sentral gs-veg Avkjørsel til anlegger i kryss like ved kulturskole. Atkomst til steinbrudd via veg mellom de to atkomstene Vurdering av risiko Middels risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem 2 anleggsavkjørsler som krysser sentral gs-veg Avkjørsel til anlegger i kryss like ved kulturskole. Atkomst til steinbrudd via veg mellom de to atkomstene Tiltak Planskilt løsning for gs-trafikk 33

35 2.11 Lenke 9.5 Fv158 Løkenvegen/Bili til Gamleveien; Atkomst til beredskapsplass for banetunnel ved Løkenmoen Figur 32 Planen viser atkomst til beredskapsplass for banetunnel ved Løkenmoen Sikkerhetsproblem Anleggstransport over parkeringsplass forbi barnehage Dårlig kryss med fv158 Mye enkeltavkjørsler og boliger langs fv158 på østsiden Vurdering av risiko Middels risiko 34

36 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Anleggstransport over parkeringsplass forbi barnehage Dårlig kryss med fv158 Mye enkeltavkjørsler og boliger langs fv158 på østsiden Tiltak Atkomsten fra nord- ikke fra barnehagen. Enten fra fv158 ved Løkenmoen eller via Ole Rytteragers veg. Minimumsløsning; Fysisk skille mellom anleggsveg og parkering. Anleggstrafikken til og fra området benytter kun fv.158 fra nordsiden. 35

37 2.12 Lenke 9.6 Vik. Fv158 Røysevegen fra E16 til Gamleveien Sentrumsområde med barneskole på nordsiden. Figur 33 Lenke 9.6 Vik Figur 34 Km 0,5-0,7 mange parkerte biler langt vegen tar sikt og plass. 36

38 Figur 35 Km 0,4. Fotgjengerovergang Sikkerhetsproblemer Mye kryssing både av skolebarn og eldre Ukontrollert parkering langs vegen Vurdering av risiko Sikkerhetsproblem Mye kryssing både av skolebarn og eldre Ukontrollert parkering langs vegen Tiltak Stramme opp leding med rekkverk til gode kryssingspunkt Intensivbelysning av kryssingspunkt 37

39 2.13 Lenke 20.1 Gamleveien fra fv158 Røyseveien til Fekjærveien Figur 36 Lenke 20.1 Figur 37 Planen viser gs-veg langs Gamleveien frem til anleggsavkjørsler, samt fortau fra boliger til rundkjøring. Rundkjøring har gangfelt over alle vegarmer. 38

40 Figur 38 Gamleveien sett fra rundkjøring Figur 39 Oversiktskart Gamleveien (Google) Sikkerhetsproblem Blindsone for høyresvingende kjøretøy i forhold til kryssingspunkt på østsiden av rundkjøring. Slak høyresving fra Gamleveien. 39

41 Vurdering av risiko Høy risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Blindsone for høyresvingende kjøretøy i forhold til kryssingspunkt på østsiden av rundkjøring. Slak høyresving fra Gamleveien. Forslag til risikoreduserende tiltak Stenge kryssingspunkt på østsiden i rundkjøringen anleggsperioden 40

42 2.14 Lenke 22 Paddevik Figur 40 Lenke 22. Ny anleggsveg fra E16 ved Øgardsvika Det skal etableres en ny anleggsveg fra E16 ved Øgardsvika. Denne vil krysse Gamleveien som er skoleveg og kommer i bratt bakke ned mot anleggsvegen. Denne vegen vil bli ny atkomst til sykehjemmet. Det forutsettes at det bygges en ny permanent rundkjøring på E16. Figur 41 Planen viser ny permanent rundkjøring mellom anleggsveg og E16 41

43 Figur 42 Planen viser kryss mellom ny anleggsveg og Gamleveien Sikkerhetsproblem GS-trafikk må krysse ny veg (22), skoleveg og mye anleggstrafikk. Bratt bakke fra øst og ned mot anleggsveg. Dårlig avbøyning i rundkjøring for trafikanter mot nord Vurdering av risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem GS-trafikk må krysse ny veg (22), skoleveg og mye anleggstrafikk. Bratt bakke fra øst ned mot anleggsveg. Dårlig avbøyning i rundkjøring for trafikanter mot nord Forslag til risikoreduserende tiltak Midlertidig gangbru Justering av rundkjøring for bedre linjeføring 42

44 3 Generelle tiltak Gruppa diskuterte en del gjentakende problemstillinger som bør innarbeides i kontraktsgrunnlaget. Tiltak gruppa ser som risikoreduserende er: Påby blindsonevarsel på alle tunge kjøretøy Entreprenør stiller med mannskap og kjøretøy for å demonstrere blindsoneproblematikk for skoleelever og foreldre. Hjelpemann ved behov for rygging Restriksjoner på kjøring ved skolestart og skoleslutt. Krav til dirigering ved behov for kjøring på gs-veg Koding av vegnettet (restriksjoner) Generell info om anleggsområdet ved anbefaling av alternative ruter Info på kommunesider Normalkravet om 5m avstand til gs er for lite med store kjøretøy. Må sørge for god avstand mellom veg og gs-veg i krysset. God belysning. God sikt mellom biler og gstrafikanter. Vinkelrett kryssing, alternativ to kryssinger for å markere hvor kryssing er. All eksisterende belysning må opprettholdes. Spesielt kritisk ved kryssingspunkt. (Intensivbelysning av kryssingspunkt) 43

45 4 Videre arbeid Det forutsettes egen risikovurdering for Kroksundområdet Det forutsettes egen risikovurdering for Sundvollenområdet Alle tiltak forutsettes nærmere vurdert i detalj i forbindelse med aktuelle arbeidsvarslingsplaner, også tiltak i områder med faseplaner Transportplanen oppdateres i samsvar med anbefalinger i risikovurderingen 44

46 Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen