Risikovurdering GS/ anleggsgjennomføring

Transkript

1 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 7. november 2018 Risikovurdering GS/ anleggsgjennomføring Kroksund og Sundvollen, Hole kommune Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

2 Risikovurdering av GS-system, anleggsgjennomføring og massetransport i Kroksund og Sundvollen, Hole kommune Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Region sør 7. november

3 Innholdsfortegnelse 1Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Formål Metode Prosess Analyseobjekt Atkomst Storøya Rigg Rørvik Kryssingspunkt Rørvik Rigg Tyriheim med rundkjøring i anleggsfase Rigg Tyriheim med rundkjøringer i permanent situasjon Atkomst Sundvollen stasjon og bussterminal Anleggsfase masseuttak Sykkel- og gangløsning langs Holeveien inklusive kryssing mellom Sundvollen og nytt stasjonsområde Rigg Sundøya, atkomst Rigg Kroksund Rigg Rudsødegarden Vik sentrum

4 1Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling Jorunn Kveim Låte, kontaktperson fra Statens vegvesen Region sør i Fellesprosjektet Ringeriksbane og E16, tok kontakt med Veg- og transportavdelingen, Samfunnsseksjonen ved Arild Nærum for å få gjennomført en risikovurdering av massetransport for fellesprosjekt FRE16 (E16 og Ringeriksbanen) i juni I denne risikovurderingen var det GS-system, anleggsgjennomføring og massetransport i Kroksund og Sundvollen i Hole kommune som skulle vurderes. 1.2 Formål Hensikten var å vurdere risiko og behov for eventuelle tiltak på deler av vegnettet der det vil foregå massetransport i anleggsperioden. 1.3 Metode En enkel modell basert på Hazid (Hazard Identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Vurderingen av risiko settes inn i en matrise ut fra antatt frekvens og konsekvens av den uønskede hendelsen. Løsningen er forbundet med høy risiko Løsningen er forbundet med middels høy risiko Løsningen er forbundet med en viss risiko Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke forventninger som stilles til nye prosjekter) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok V721 og kan tolkes slik: Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten. 3

5 1.4 Prosess Kontaktperson for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen møttes 21. september 2018 i Drammen. Følgende personer deltok: Navn Jorunn Kveim Låte John-Morten Landrø Richard Samuelsen Frode Edvardsen Rolle/Arbeidssted Kontaktperson inn i FRE16 fra Statens vegvesen Region sør Planlegger, Hole kommune Veg Vann og Avløp, Hole kommune Skole, Hole kommune Halldis Skogen FRE16, Bane Nor (frem til kl ) Jon Terje Gilhus Øystein Løvdal Knutsen Kai Lande, Tom Berg-Leirvåg Kjersti Solbu-Hansen Audun Haugerud Morten Fremnesvik, Kjetil Nergaard John Bjørnstad Olsen Rune Rian, Byfuglien Stine Mari FRE16, Bane NOR Prosjekteringsleder Tk 03-04, Bane Nor NAA, AsplanViak Hole kommune Skole, Hole kommune Driftskontrakt Ringerike, Statens vegvesen NAA, ViaNova FRE16, Statens vegvesen Arbeidsvarsling, Statens vegvesen NAA, ViaNova TS-koordinator, Statens vegvesen Øvre Buskerud Morten Ask Prosjektleder FRE16, Statens vegvesen (fram til 11.30) Tore Braaten Arild Nærum Klaus Ottersen Prosjektkoordinator FRE16 Statens vegvesen Region sør Trafikksikkerhet, Statens vegvesen Region sør, prosessleder Trafikksikkerhet, Statens vegvesen, Region sør, rapportskriver I forkant av Hazid-samlingen ble det gjennomført en befaring 19. september 2018 hvor representanter fra FAU og ansatte fra skolene også deltok. 4

6 2 Analyseobjekt Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjennomført flere risikovurderinger for anleggsgjennomføringen. I denne risikovurderingen vurderes bl.a. GS-system i anleggsfase og i permanent situasjon i Kroksund og Sundvollen i Hole kommune. I vurdering av sikkerhetsproblemer fokuseres det spesielt på myke trafikanter. Det vurderes sikkerhetsproblemer for en del utvalgte atkomster og vegstrekninger som forutsettes benyttet til massetransport i forbindelse med bygging av ny E16 og Ringeriksbanen i Sundvollenområdet. Elementer som vurderes: 1. Atkomst Storøya 2. Rigg Rørvik 3. Krysningspunkt Rørvik 4. Rigg Tyriheim med rundkjøring i anleggsfase 5. Rigg Tyriheim med rundkjøringer i permanent situasjon 6. Atkomst Sundvollen stasjon og bussterminal 7. Anleggsfase masseuttak 8. Sykkel og gangløsning langs Holeveien inklusive kryssing mellom Sundvollen og nytt stasjonsområde 9. Rigg Sundøya, atkomst 10. Rigg Kroksund 11. Rigg Rudsødegarden 12. Vik sentrum (På befaringen 19. september 2018 kom det frem et forslag til alternativ trase for massetransport som alternativ til å kjøre gjennom Vik sentrum. Sikkerhetsproblemene i Vik sentrum ble derfor diskutert på ny, med bakgrunn i tidligere gjennomført risikovurdering som ble gjennomført 18. januar 2018 «Risikovurdering Massetransport "FRE16" Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16» datert 7. februar 2018) I forbindelse med myke trafikanter utgjør blindsoner i tunge kjøretøy som foretar svingebevegelser en stor risiko, i tillegg til rygging. 5

7 2.1 Atkomst Storøya b a n Figur 1: Nedre sirkel viser omlagt GS-veg over ny E16 og atkomst til Storøya. Øvre sirkel viser riggområde Rørvik. Her ligger i dag en campingplass. Det skal bygges motorvegbru over Kroksund og nytt planskilt kryss ved Rørvik. Boligområdet ved Klokkerbråtan har i dag atkomst fra fremtidig kryssområde, denne atkomsten blir stengt og det skal etableres ny atkomst til området fra Holeveien E16 ved Tyriheim. Det blir en omlagt GS-forbindelse mellom Klokkerbråtan og Storøyaområdet i bru over ny E16. Det er få skolebarn på sørsiden av anleggsområdet og de har skoleskyss. Storøya er et turområdet og en må ta høyde for mye bruk utenom skoletid. Storøya har også golfbane, hytter og båthavn Sikkerhetsproblemer adkomst Storøya a) GS-veg tett opptil fylkesveg 155 Utstranda b) Ikke vist busslommer i planen Vurdering av risiko adkomst Storøya Viss/Lav 6

8 2.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem GS-veg tett opptil 155 Utstranda Ikke vist busslommer i planen Forslag til risikoreduserende tiltak GS-veg trekkes vekk fra vegen Tosidig busslomme i tilknytning kryssingspunkt for GS-veg Vurdering av risiko etter tiltak Lav 7

9 2.2 Rigg Rørvik Det er tenkt at atkomst til rigg for bygging av bru over Kroksund og utfylling i området skjer i området markert på kart, figur 3. Ved permanent situasjon vil dagens campingplass forsvinne og det blir kun atkomst ned til pumpestasjon. Denne atkomsten vil være lite i bruk og være uproblematisk. b a Figur 3 viser faseplan for bygging av kryss ved Elstangen. Atkomst til rigg er markert med sirkel. Blått viser hva som bygges, gult viser trafikkareal i byggefasen og rødt viser løsning for gående og syklende Sikkerhetsproblemer a) Hovedatkomst til anleggsområdet krysser GS-trafikk. b) Kryssing i plan over til eksisterende GS-veg noe lenger nord (anleggsfase 2) Vurdering av risiko Høy 8

10 2.2.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Kryssing i anleggsfasen for GS-trafikk over hovedatkomst til riggområde Kryssing i plan over til eksisterende GS-veg noe lenger nord (anleggsfase 2) Forslag til risikoreduserende tiltak Planskilt løsning gjennom hele anleggsperioden fram til ferdig løsning Bygge GS-veg på vestsiden i tidlig anleggsfase. Det må vurderes hvor langt den nye GS-vegen skal bygges for å unngå anleggsområdet. Det vil være gunstig å slå sammen denne kryssingen og kryssing lenger nord. (se pkt. 2.3) Vurdering av risiko etter tiltak Det er vanskelig å anslå grunnet stor usikkerhet mht. hva som er byggbart. Risiko må vurderes på nytt når dette er videre utredet. 9

11 2.3 Kryssingspunkt Rørvik Ved Rørvik ligger et kryssingspunkt over Holeveien som er svært uoversiktlig og lite trafikksikkert. Det vil gå anleggstrafikk på Holeveien sammen med ordinær E16 trafikk. Figur 2: Sirkelen viser kryssingspunkt over Holeveien på E16 ved Rørvik. Figur 3: Kryssingspunkt Rørvik mot Sundvollen på E16 10

12 Figur 4: Kryssingspunkt på E16 sett i retning Sandvika Sikkerhetsproblemer kryssingspunkt Rørvik Høy hastighet og mye trafikk Trafikanter har kjørt gjennom et langt anleggsområde med redusert hastighet og kommer ut av dette et stykke før kryssingspunktet, som ligger i et område uten anleggsvirksomhet kan føre til hastighetsøkning Vanskelige siktforhold i kurve med rekkverk og skilt Ingen god landingsplass for kryssende fotgjengere på østsiden Utflytende kryss Vanskelige lysforhold. Blending for sydgående trafikk Vurdering av risiko Høy/Middels 11

13 2.3.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Høy hastighet og mye trafikk Trafikanter har kjørt gjennom et langt anleggsområde med redusert hastighet og kommer ut av dette et stykke før kryssingspunktet, som ligger i et område uten anleggsvirksomhet kan føre til hastighetsøkning Vanskelige siktforhold i kurve med rekkverk og skilt Ingen god landingsplass for kryssende fotgjengere på østsiden Utflytende kryss Vanskelige lysforhold. Blending for sydgående trafikk Forslag til risikoreduserende tiltak Stramme opp busslommer og flytte kryssingspunkt slik at det ligger midt mellom busslommene. Det etableres ny deleøy ved krysningspunktet slik at det kan krysses ett felt av gangen. Forsterket tosidig belysning Stenge veg på østsiden og føre denne inn på ny atkomstveg til Klokkerbråtan. Gjennomgående GS-veg fra syd foreslås bygget på vestsiden jmf. Pkt Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Middels 12

14 2.4 Rigg Tyriheim med rundkjøring i anleggsfase Ved Tyriheim planlegges det riggområde for driving av jernbanetunnelen. I anleggsfasen ligger GS-veg langs E16 på østsiden. Det etableres en 4 armet rundkjøring med GS-veg som vil krysse under. Øverste del av ny veg til Klokkerbråtan blir bygget i samme trase som dagens GS-veg til skolen der det blir bygget en adskilt GS-veg på siden av kjørevegen. Atkomstvegen bygges og står klar til det tidspunkt man bryter eksisterende atkomst ved nytt kryss på Elstangen. a b Figur 5: Figuren viser anleggsveg fra tverrslagstunnel og ny veg til Klokkerbråtan som to separate vegarmer inn i rundkjøringen ved Tyriheim. GS-veg langs E16 krysser under de to vegarmene. GS-veg fra Klokkerbråtan koples på denne 13

15 Figur 6: Skissene viser ny atkomstveg til Klokkerbråtan med GS-veg parallelt Sikkerhetsproblem Rigg Tyriheim med rundkjøring i anleggsfase a) Vanskelig og lite attraktiv løsning å krysse under to veger i krapp kurve. Vanskelige siktforhold i undergangen. b) Problemer med å kople GS-veg fra Klokkerbråtan til GS-system langs E16. c) Dårlig sikt mot syd fra atkomst Klokkerbråtan. d) Atkomst til boliger på vestsiden er ikke løst Vurdering av risiko Middels/Høy 14

16 Forslag til risikoreduserende tiltak i anleggsfasen Sikkerhetsproblem Vanskelig og lite attraktiv løsning å krysse under to veger i krapp kurve. Vanskelige siktforhold i undergangen. Problemer med å kople GS-veg fra Klokkerbråtan til GSsystem langs E16. Dårlig sikt mot syd fra atkomst Klokkerbråtan. Atkomst til boliger på vestsiden er ikke løst Forslag til risikoreduserende tiltak Beholde GS-veg på østsiden, ta kryssing ved Rørvik, eventuelt lysregulert (jmf. pkt. 2.3) Bygge permanent løsning ved Tyriheim (3- armet rundkjøring) og føre GS-veg under. Planskilt løsning som inkluderer GS-veg langs Klokkerbråtan. GS-veg langs Klokkerbråtan må da på nederste del bytte side sammenlignet med det som er tenkt. Dette sidebyttet kan skje på toppen der GS-veg fra E16 Rørvik kommer opp og uansett må krysse. Alternativ løsning: Etter kryssing på Rørvik kan GS-veg føres opp til atkomst Klokkerbråtan og følge denne videre frem til rundkjøring hvor den krysser under. DET BØR LAGES SKISSER PÅ BEGGE DE TO ALTERNATIVENE Atkomst til boliger i Tyriheimområdet kan føres inn på GS-veg langs Klokkerbråtan. Trapp ned til GS-veg fjernes Tilfredsstillende siktforhold etableres Atkomst til boliger må vises Vurdering av risiko etter tiltak Vanskelig å anslå grunnet stor usikkerhet mht. hva som er byggbart. Risiko må vurderes på nytt når dette er videre utredet. I forbindelse med anleggsarbeidet ved bussterminalen er det ikke gunstig å ha gjennomgående GS-veg på vestsiden 15

17 2.5 Rigg Tyriheim med rundkjøringer i permanent situasjon a Figur 7: Skissen viser permanent situasjon med rundkjøring og ny atkomstveg til Klokkerbråtan. Reguleringsplan viser en 3-armet rundkjøring på Holeveien. Ny atkomstveg til Klokkerbråtan ligger parallelt med Holeveien og kobles sammen ved rundkjøring via et T-kryss. Driftsatkomst til ny jernbanetunnel kommer ut i samme T-kryss Sikkerhetsproblem Rigg Tyriheim med rundkjøringer i permanent situasjon a) Høy hastighet på kjøretøy som svinger av E16 Holeveien fra syd mot kryssende fotgjengere fra Tyriheim Vurdering av risiko Viss 16

18 Forslag til risikoreduserende tiltak i permanent situasjon Sikkerhetsproblem Høy hastighet på kjøretøy som svinger av E16 Holeveien fra syd mot kryssende fotgjengere fra Tyriheim. Forslag til risikoreduserende tiltak Forslag om planskilt løsning i anleggsfasen kan opprettholdes i permanent situasjon med GS-veg på østsiden. Kryssing under E16 Holeveien for å føre GS-veg over på vestsiden. HER MÅ DET LAGES SKISSER Vurdering av risiko etter tiltak Vanskelig å anslå grunnet stor usikkerhet mht. hva som er byggbart. Risiko må vurderes på nytt når dette er videre utredet. Det bør utarbeides skisser som viser hvordan GS-trafikken skal ledes over på vestsiden i permanent situasjon (hvis det er ønskelig). Spørsmålet er om det er mulig å kople seg på GS-løsningen som kommer på østsiden. Alternativt å fortsette GS-løsningen kun på østsiden fram til kryssing under E16 ved planlagt bussterminal på stasjonen. 17

19 2.6 Atkomst Sundvollen stasjon og bussterminal Figur 8: Atkomst til bussterminal ved Sundvollen stasjon Figur 9: Skissen viser tenkt planskilt GS-kryssing mellom terminal og GS-veg på østsiden Planen viser to atkomster for buss ut- og inn til terminalen. Ringeriksbanen blir liggende under bussterminalen. Planen viser ikke hvordan gjennomgående GS-system er tenkt gjennomført, men viser forslag til et system for kryssing under Holeveien der rampesystemet blir bratt med et uoversiktlig GS-kryss. Det forutsettes at eiendommene på vestsiden av Holeveien får atkomst via GS-vegen. 18

20 2.6.1 Sikkerhetsproblemer a) Det systemet som er antydet for planskilt kryssing er lite attraktivt for syklister fra syd mot Sundvollen. Vil medføre at en del syklister vil velge vegbanen. b) Bratt og skrå avkjørsel visavis ut/innkjøring til bussterminal c) Samleavkjørsel til 5-6 boliger som krysser GS-vegen d) Uheldig med innkjøring på GS-veg fra Holeveien til nedlagt bensinstasjon og andre boliger på vestsiden av vegen e) Dårlige siktforhold med rekkverk i innerkurve for innkjøring på GS-veg fra bolighus lengst syd Vurdering av risiko Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Det systemet som er antydet på planskilt kryssing er lite attraktivt for syklister fra syd mot Sundvollen. Vil medføre at en del syklister vil velge vegbanen. Bratt og skrå avkjørsel visavis ut/innkjøring til bussterminal Samleavkjørsel til 5-6 boliger som krysser GS-vegen Uheldig med innkjøring på GS-veg fra Holeveien til nedlagt bensinstasjon og andre boliger på vestsiden av vegen Dårlige siktforhold med rekkverk i innerkurve for innkjøring på GS-veg fra bolighus lengst syd Risikoreduserende tiltak Skissere løsninger for attraktiv planskilt kryssing Sanere avkjørsel på østsiden og føre vegen over tunnel frem til midlertidig anleggsveg og ut ved Tyriheim Atkomst til boliger på vestsiden via terminalområdet Vurdering av risiko etter tiltak Vanskelig å anslå grunnet stor usikkerhet mht. hva som er byggbart. Risiko må vurderes på nytt når dette er videre utredet. 19

21 2.7 Anleggsfase masseuttak Tunnelmasse kjøres i størst mulig grad direkte ut på fylling ved stasjonsområdet. E16 må da legges om eller føres på midlertidig bru i portalområdet. Hvis det ikke er behov for masse til utfylling tas resterende masser ut ved Høgås og vil gå på E16. Det kan være uheldig å tilrettelegge for at massetransporten kjøres direkte fra tunnel og ut på E16. Kjøring inne på anlegg og spesielt inne i tunnel avviker stort fra det å komme rett ut på en trafikkert veg. 20

22 2.8 Sykkel- og gangløsning langs Holeveien inklusive kryssing mellom Sundvollen og nytt stasjonsområde Figur 10: Figuren viser reguleringsplan for Holeveien og stasjonsområdet på Sundvollen. Figur 11: Figuren viser overordnet GS-veger i Sundvollen. Eksisterende og planlagte. Planen viser en GS-veg på østsiden av Holeveien fram til dagens «undergang» (se bilde i fig 14). GS-veg krysser over på vestsiden og fortsetter på denne siden videre nordover. Det er 21

23 antydet en rundkjøring Sundvollenkrysset der GS-veg krysser ny atkomst til stasjonsområdet i plan. Det er ikke vist noen annen GS-kryssing enn dagens mellom Sundvollen og stasjonsområdet. Figur 12: Eksisterende undergang under Holeveien i smalt rør Sikkerhetsproblemer Smal undergang (rør) for GS-trafikk, dårlige siktforhold, vanskelig å vedlikeholde, ingen mulighet til å betjene utvidet aktivitet Planlagt løsning vil føre til villkryssing i selve Sundvollenkrysset GS-veg krysser 4. arm i ny rundkjøring i plan, tett opp til rundkjøring som vil medføre blindsoneproblem. Gjelder både i anleggsfase og i permanent situasjon. Mangler busslomme i Sundvollenkrysset En del skolebarn bruker GS-veg gjennom området GS-trafikk fra Sundvollen til nytt jernbaneområde er ikke ivaretatt i planen Vurdering av risiko Høy 22

24 2.8.3 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Smal undergang (rør) for GS-trafikk, dårlige siktforhold, vanskelig å vedlikeholde, ingen mulighet til å betjene utvidet aktivitet Planlagt løsning vil føre til villkryssing i selve Sundvollenkrysset GS-veg krysser 4. arm i ny rundkjøring i plan, tett opp til rundkjøring som vil medføre blindsoneproblem. Gjelder både i anleggsfase og i permanent situasjon. Mangler busslomme i Sundvollenkrysset En del skolebarn bruker GS-veg gjennom området GS-trafikk fra Sundvollen til nytt jernbaneområde er ikke ivaretatt i planen Risikoreduserende tiltak Planskilt løsning for GS-trafikk i Sundvollenkrysset. Denne løsningen må ivareta både kryssing av atkomst til stasjonsområdet og en forbindelse mellom stasjonsområdet og Sundvollen. Må vise et sammenhengende GSsystem. Eksisterende kulvert (rør) er uakseptabel Busslomme må tegnes inn Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Lav 23

25 2.9 Rigg Sundøya, atkomst b a Figur 13: Sirkelen viser sted hvor anleggstrafikk skal krysse GS-veg i kurve Sikkerhetsproblemer a) Anleggstrafikk ut og inn i kurve over GS-veg tett opp til E16, dårlig siktforhold, blindsoneproblem. Forutsettes opprettholdt som adkomst i permanent situasjon b) Uheldig avkjørsel til Sundøya nord Vurdering av risiko Høy Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Anleggstrafikk ut og inn i kurve over GS-veg tett opp til E16, dårlig siktforhold, blindsoneproblem. Forutsettes opprettholdt som adkomst i permanent situasjon Uheldig avkjørsel til Sundøya nord Risikoreduserende tiltak Adkomst tas via 4. arm i rundkjøring i Sundvollenkrysset Vurdering av risiko etter tiltak Lav 24

26 2.10 Rigg Kroksund Figur 14: Figuren viser anleggsavkjørsel til riggen på Kroksund hvor tunnelpåhugg og brukar for jernbanebrua skal etableres. Figur 15: Bildet viser kryss på E16 hvor anleggstrafikken skal ha atkomst til rigg. Boligene i sirkelen skal rives. 25

27 d,e c a,b Figur 16: Bildet viser samme kryss på E16 som i figur 17. Adkomstveg legges om, under ny jernbanebru Sikkerhetsproblemer a) Blanding av GS-trafikk (skolebarn) og anleggstrafikk i nedre del av Gamleveien b) Høy hastighet for syklister ned bakken c) Langt kryssingssted over E16 v/ busslomme d) Buss i lomme mot syd tar sikt for kryssende fotgjengere e) Busslomme blir brukt som retardasjonsfelt 26

28 Vurdering av risiko Høy Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Blanding av GS-trafikk (skolebarn) og anleggstrafikk i nedre del av Gamleveien Høy hastighet for syklister ned bakken Langt kryssingssted over E16 v/ busslomme Buss i lomme mot syd tar sikt for kryssende fotgjengere Busslomme blir brukt som retardasjonsfelt Risikoreduserende tiltak Alternativ 1: GS-veg fra syd forlenges opp i Gamleveien. Kryssingspunkt legges mellom de to kryssene (anleggsavkjørsel og E16). GS- løsning føres på østsiden av Gamleveien videre oppover Alternativ 2: Føre GS-løsning på østsiden av Gamleveien over E16 i bru og ned på GS-veg på østsiden av E16. Stenge GS-veg på vestsiden. Denne kan brukes som anleggsveg til Storøya Vurdering av risiko etter tiltak Middels/Viss i alternativ 1 og Lav i alternativ 2. 27

29 2.11 Rigg Rudsødegarden Figur 17: Figuren viser hvor Riggområdet skal anlegges med anleggsveg Sikkerhetsproblemer a) 2 boligveger kommer ut i ny anleggsveg b) Kryssing og noe GS-trafikk langs ny anleggsveg/omlagt atkomstveg («Paddevikveien») mellom Hjulmakerveien og vei ca. 50 m lenger nord c) Også kryssing for en bolig til Rudsødegardveien Vurdering av Risiko Viss 28

30 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem 2 boligveger som kommer ut i ny anleggsveg Kryssing og noe GS-trafikk langs ny anleggsveg/omlagt adkomstveg («Paddevikveien») mellom Hjulmakerveien og vei ca. 50m lenger nord Også kryssing for en bolig til Rudsødegardveien Risikoreduserende tiltak Fortau mellom Hjulmakerveien og 50 m nordover. Fartsdempende tiltak i aktuelle kryssingspunkt Vurdering av risiko etter tiltak Lav 29

31 2.12 Vik sentrum Vik sentrum ble vurdert i forrige risikovurdering som ble gjennomført 18. januar 2018 «Risikovurdering Massetransport "FRE16" Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16» datert 7. februar Her ble følgende sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak gjennomgått (hentet fra rapport): Fv158 Røysevegen fra E16 til Gamleveien: Sikkerhetsproblem Mye kryssing både av skolebarn og eldre Ukontrollert parkering langs vegen Risikoreduserende tiltak Stramme opp lede med rekkverk til gode kryssingspunkt Intensivbelysning av kryssingspunkt Gamleveien fra fv158 Røyseveien til Fekjærveien: Sikkerhetsproblem Blindsone for høyresvingende kjøretøy i forhold til kryssingspunkt på østsiden av rundkjøring. Slak høyresving fra Gamleveien. Risikoreduserende tiltak Stenge kryssingspunkt på østsiden av rundkjøringen i anleggsperioden Observasjoner ved skolestart 20. september 2018 viste at noen gående og syklende fra E16 ved Garntangen krysset over til Vik barneskole utenom gangfeltet. To syklister retning Hole ungdomsskole syklet fort over et gangfelt hvor det er dårlig sikt på grunn av trær mellom GS-veg og kjørebanen. Det bør derfor lages en plan for sentrumsområdet der disse kryssingspunktene tas med i tillegg til det som tidligere er foreslått den 19. januar På befaringen 19. september 2018 og på Hazid-samlingen 21. september 2018 kom det fram et ønske om å vurdere en opprusting av Gamleveien som et alternativ til å kjøre anleggstrafikken gjennom Vik sentrum. Gruppa mener det også bør lages en plan for dette alternativet som vurderes opp mot alternativet gjennom Vik sentrum. Det bør gjøres en ny risikovurdering når nye planforslag er klare. 30

32 Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen