Risikovurdering Tilleggsvurdering

Transkript

1 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 2. oktober 2018 Risikovurdering Tilleggsvurdering Massetransport og anleggsgjennomføring i Bærum

2 Risikovurdering Tilleggsvurdering massetranport og anleggsgjennomføring i Bærum Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Region sør 2. oktober

3 Innhold 1 Bakgrunn for risikovurderingen Analyseobjekt Vurdering av tiltak i området Jong/Bjørnegård Tiltak langs E Generelle tiltak Vedlegg

4 1 Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling I juni 2018 ble Samfunnsseksjonen kontaktet av Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 ved prosjektmedarbeider Jorunn Kveim Låte for å få gjennomført en tilleggsvurdering basert på tidligere gjennomført risikovurdering av massetransport og anleggsgjennomføring. Den forrige vurderingen ble gjennomført 8. mai 2018 «Risikovurdering Massetransport "FRE16" Akershus». I denne risikovurderingen ble det vurdert reell risiko og foreslått trafikksikkerhetstiltak som kan bidra til å redusere risikoen på en del utvalgte steder i forbindelse med anleggsgjennomføringen av den planlagte jernbanetunnelen mellom Sandvika og Sundvollen. 1.2 Formål Hensikten med tilleggsvurderingen, som denne rapporten omhandler, var å få belyst mer inngående hvilke aktuelle tiltak som er mulig å gjennomføre i forbindelse med anleggsgjennomføringen. Hovedfokus var å vurdere om reguleringsplanen for Fellesprosjektet, som har vært på offentlig ettersyn i april-juni 2018, har arealer nok til å gjennomføre de nødvendige trafikksikkerhetstiltekene som anbefales. Vurderingene fra risikovurderingen som ble gjennomført 8. mai 2018 legges til grunn og må således leses sammen med denne rapporten. 1.3 Metode En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Denne finnes tilgjengelig på De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten. 3

5 1.4 Prosess Planleggingsleder for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen møttes 24.august 2018 i Drammen. Hazidgruppen var bestående av: Navn Jorunn Kveim Låte Tove Staum Nils Jahnsen Jens William Bjerkelund Bjørn Anton Kleppestø Vegard Lyngvi Sand Marianne Koller Tore Braaten Lise Ørpen Arild Nærum Klaus Ottersen Rolle/Arbeidssted Statens vegvesen, kontaktperson i Fellesprosjektet, møteleder Forvaltning, Statens vegvesen, Vegavdeling Akershus, FAU Jong skole Konsulentgruppen NAA AS Konsulentgruppen NAA AS Konsulentgruppen NAA AS Vei og trafikk, Bærum kommune Statens vegvesen, prosjektmedarbeider FRE16 Statens vegvesen Region sør, trafikksikkerhet Statens vegvesen Region sør, trafikksikkerhet, prosessleder Statens vegvesen Region sør, trafikksikkerhet, rapportskriver Henning Vardøen Bane NOR, Prosjekteringsleder strekning 1 I forkant av Hazid-samlingen, torsdag 23. august, ble det gjennomført en befaring i området på Tanum og Jong. På befaringen deltok representanter fra Statens vegvesen, Bane NOR, konsulentgruppen NAA AS, Bærum kommune og FAU ved Bjørnegård, Tanum og Jong skoler. En kort oppsummering fra befaringen finnes som vedlegg til denne rapporten. 4

6 2 Analyseobjekt Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 ønsker i denne rapporten å få konkretisert trafikksikkerhets-utfordringene som er belyst i forrige risikovurdering datert 8. mai 2018 «Risikovurdering Massetransport "FRE16" Akershus». Prosjektet har i forkant av risikovurderingen valgt ut områder som de ønsker tilleggsvurdert. Risikovurderingen tar utgangspunkt i de sikkerhetsproblemene som er avdekket i forrige runde og det gjøres en grundigere vurdering av sikkerhetsproblemene på strekningen Tanum skole til Bjørnegårdsvingen. I tillegg er det sett nærmere på en anleggsavkjørsel langs E16 ved Rustan. Figur 1: Analyseområdet mellom Tanum skole og Bjørnegårdsvingen. Kartet ble benyttet som grunnlag for befaringen 23.august Rapporten bør leses sammen med den første rapporten datert 8. mai 2018, da de utfyller hverandre. 5

7 3 Vurdering av tiltak i området Jong/Bjørnegård Figur 2: Kart viser riggområdet på Jong og massetransportrute langs Tanumveien og Slependveien. Nummerering på kartet henviser til rapportens kapitler. 6

8 3.1 Kiwikrysset ved Bjørnegård skole Figur 3: Figuren viser fortau (rødt) og gs-veg (grønt). Svart farge indikerer hvor massetransport og anleggstrafikken skal gå. Prosjektet har lagt opp til at anleggsdrift på riggområdet Jong kan foregå i perioden på hverdager. Det er estimert lastebiler med massetransport i hver retning per time langs Tanumveien og Slependveien (fv. 600 og fv. 615). Sammenlignet med opplysninger som forelå ved forrige risikvurdering 8. mai, er det nå kommunisert at det også kan bli aktuelt å ta ut masser via riggområdet på Jong. Dette vil medføre helt andre trafikkstrømmer og betydelig mer tungtrafikk enn det som tidligere var forutsatt ved denne anleggsadkomsten. Befaring den 23. august viser at G/S-vegen langs Slependveien ned til Bjørnegårdsvingen har høyere trafikk enn det som sist var forutsatt. Gruppa konkluderte derfor med at anslått risiko er vesentlig høyere og at det er større behov for tiltak for gående og syklende. 7

9 Følgende utfordringer ble påpekt av FAU representanten: - Mye foreldrekjøring, slipper av ved ungdomsskolen eller ved innkjørsel til Kiwi ved Tanumveien. Kjøring til barnehage, idrettsanlegg + hall og baner, rulleskibrukere og hester på GS-vegene. - Mye kryssende trafikk av ungdomskolebarn over til Kiwi, spesielt i friminuttene og skoleslutt - Skolebarn i Asta Hansens vei tilhører Jong skole og må krysse Tanumveien i dette området. Se figur 2. - Tanumveien faller med ca. 6% ned mot Kiwikrysset km/t som går over til 40 km/t - Kort siktlengde i forhold til aktuelt fartsnivå - Sikthindrende vegetasjon (Tujahekk) i siktsone oppover Tanumveien i t-kryss ved Nedre Åsvei. - Biler fra Krokhaugen kan kjøre ut over fortau. Felles atkomstveg. - Mangler sammenhengende sykkelnett. Mange velger å sykle i vegbanen, lite attraktivt å benytte andre anlegg. Gjelder spesielt transportsykelister. - Dårlig sikt for gangfelt over atkomst til bensinstasjon Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Dårlig belyst kryssingspunkt Dårlig sikt v/boligblokk. Biler ut fra Kiwi-butikk. Dårlig sikt mot fortau. Parkerte biler som rygger ut på fortau. P-kjeller ut fra boligblokk. Høy hastighet ned bakken mot krysset Anleggstrafikk krysser GS-veg tett opptil skole og boligområde Forslag til risikoreduserende tiltak Intensivbelysning av kryssingspunkt Vurdere kjøremønster v/blokk/kiwi. Unngå utkjøring. Ekstra fartsdempende tiltak ned bakken Planskilt løsning for GS-trafikanter fordi det er stor anleggs trafikk i avkjørsel tett opptil skole og boligområde. Siden bruken av GSvegen er noe usikker, bør antall fotgjengere og syklister registreres og dokumenteres. Dersom det viser seg at det er lite GS-trafikk forbi anleggsavkjørselen, kan det gjøres en ny vurdering av å krysse i plan. Det forutsettes da at GS-veg trekkes ca 15 m inn fra fv

10 I forkant av møtet var det skissert alternative løsninger for planskilte kryssinger som i ulik grad ivaretar de nye utfordringene som økt trafikk av tunge kjøretøy medfører. Supplerende forslag til tiltak 1) Atkomst til riggområdet flyttes til rundkjøring og det etableres midlertidig gangbru over anleggsatkomst og fylkesveg. G/S veg stenges der gangbru etableres. Figur 4: Figuren viser planskilt løsning over ny adkomst og over fv. Dagens søndre atkomst til bensinstasjon flyttes. 2) Planskilt løsning med bru over planlagt anleggsavkjørsel inn på fylkesveg, vis a vis Slependveien 36. 3) Nedre Åsvei legges om til rundkjøringen og kombineres med anleggsavkjørsel. Planskilt GSløsning som i alternativ 1. I alle alternativene må det gjøres tiltak på kryssingspunkt ved Kiwi. Dette bør sansynligvis lysreguleres da det fortsatt vil være noen som velger å krysse her. Gangfeltet bør også intensivbelyses. Lysregulering i alternativ 1 og 2 gjøres for hele krysset. I alternativ 3 er det tilstrekkelig å bare lysregulere gangfeltet. Det må også vurderes flytting av busslommene. Alternativ 3 gir også mulighet for å regulere fysisk bare inn- og utkjøring ved området ved Kiwi ved hjelp av midtrekkverk. Det bør etableres fartsdempende tiltak på strekningen ned mot Kiwi. Forlenge rekkverk og se på utvidelse av fortau langs fylkesveg v/ Krokhaugen ned mot Kiwi Fartsdempende tiltak bør også vurderes i Slependveien. Det bør anlegges fast dekke på anleggsveg og vaskeanlegg for å unngå søl på asfalt. 9

11 Figur 5: Bildet viser området rundt Kiwi. Røde piler indikerer hvor biltrafikk har adkomst inn/ut til området. Figur 6: Bildene viser strekningen inn mot Kiwikrysset. Øverst v og h: Tanumveien fra vest inn mot krysset. Nederst v: Slependveien fra sør og gangbru over jernbanen til høyre. Nederst h: Slependveien fra nord. Gruppa mente det måtte lages skisser for de tre alternativene som grunnlag for en ny forenklet risikovurdering. I kapittel er disse risikovurdert. 10

12 3.1.1 Tre alternative løsninger for anleggsavkjørsel med planskilt kryssing for GStrafikk De tre alternativene ble utarbeidet av konsulent etter Hazid-samlingen og risikovurdert på Regionalt nullvisjonsforum den 26. september Følgende personer deltok: Fra Statens vegvesen: Stine Marie Byfuglien, Kjetil Dybvik, Laila Felix, Bjørn Richard Kirste, Anette Krekling, Odd Anders Magnussen, Lise Ørpen, Henning Mikkelsen, Henrik Duus, Arild Nærum (prosessleder), Klaus Chr. Ottersen (referent) Fra fylkeskommunene: Lasse Moen Sørensen Vest Agder fk. Kjerstin Spångberg, Buskerud fk, Henriette Auensen Vestfold fk, Guro Bakke, Buskerud fk Alternativ 1: Anleggsavkjørsel som egen arm i rundkjøring. GS-trafikk legges i bru over anleggsavkjørsel og Slependveien Alternativ 2: Anleggsavkjørsel inn på Slependveien med GS-trafikk i bru over Alternativ 3: Omlagt Nedre Åsvei som egen arm i rundkjøring. Anleggsavkjørsel føres inn på denne og GS-trafikk i bru over omlagt Nedre Åsvei og Slependveien 11

13 Alternativ 1: Anleggsavkjørsel som egen arm i rundkjøring. GS-trafikk legges i bru over anleggsavkjørsel og Slependveien Det forutsettes at det anlegges en ekstra fartshump i bakken ned mot Kiwikrysset Intensivbelyse gangfelt, fartshump Tegningen viser at bruløsning for GS-trafikk legges over anleggsavkjørsel og Slependveien. Stigning på GS-veg vil være 5%. Løsningen medfører at nordre avkjørsel til bensinstasjonen må stenges. Figuren viser at det fortsatt eksisterer GS-løsninger i tillegg til bru som som ikke vil være aktuelt. Sikkerhetsproblemer Forslag til tiltak -Fotgjenger fra Kiwi kommer i blindsonen til lastebil som har stoppet ved gangfelt -Vist anleggsavkjørsel i rundkjøring vil kreve en utvidelse for å få lastebiler av til høyre. -Trappeløsning fra Kiwi mot gangfelt. -Ledegjerde fram mot gangfelt. (Stopplinje trekkes 5-6 meter fra gangfelt) Anleggsavkjørsel kan vris mot syd, men det vil igjen gi brattere stigning for GS-løsning Bruløsning for kryssing av fylkesveg blir lite attraktiv, mister mange fotgjengere. Det er videre ugunstig med rampe opp/ned i tilknytning til busstopp. 12

14 Gruppa mener at løsning med bru i dette området ikke vil løse problemstillingene og fremstå som ugunstig for GS-trafikk. De aller fleste vil krysse over til Kiwi uansett. En god del av sykkeltrafikken som skal til Sandvika vil velge å sykle i kjørebanen. Lysregulering av kryss og gangfelt ved Nedre Åsvei var foreslått i risikovurderingen den 24. august. Det forutsetter at det er mulig å stenge all trafikk ut fra Kiwi og garasjeanlegg. Gruppa er derfor også skeptisk til lysregulering. I tillegg er vi i tvil om barn og ungdom vil respektere rødt lys i friminutt hvor de skal rekke å handle. Gruppa mener det er en akseptabel løsning med opphøyd gangfelt som er intensivbelyst og i tillegg fartshump i bakken ned mot gangfeltet. Vi anser at en trappeløsning ned fra Kiwi er et tiltak for å unngå at barn og ungdom kommer skrått ned fra Kiwi slik som i dag, og inn i blindsonen til en lastebil som har stoppet ved gangfeltet. Et ledegjerde siste del ned mot gangfeltet vil kunne hindre at også fotgjengere ned bakken krysser over før de kommer til gangfeltet og derved unngår å komme i blindsonen Ledegjerde Figur 7: Bildet viser et område hvor fotgjengere fra fortau lett kan komme i blindonen. Problemstillingen er at de kan krysse skrått over før gangfeltet for å spare noen meter. Det bør vurderes om det er mulig å sette opp et ledegjerde i innerkant av det steinlagte området 13

15 Alternativ 2: Anleggsavkjørsel inn på Slependveien med GS-trafikk i bru over På figuren er GS-løsning lagt i bru over anleggsavkjørsel direkte ut i Slependveien. Bruløsning blir lite attraktiv. Vist plassering av bru vil gi vanskelige siktforhold ved utkjøring fra anlegget på grunn av brupillarer. Boliger på motsatt side av vegen vil ikke komme inn på GSløsningen. Gruppa mener at en undergang vil være et bedre alternativ hvis anleggsavkjørsel legges på dette stedet og tilpasses området. 14

16 Alternativ 3: Omlagt Nedre Åsvei som egen arm i rundkjøring. Anleggsavkjørsel føres inn på denne og GS-trafikk i bru over omlagt Nedre Åsvei og Slependveien På figuren er Nedre Åsvei lagt ut på jordet i en bue og ført inn i rundkjøring som egen arm. Anleggsavkjørsel er tilknyttet omlagt veg. GS-trafikken er ført over ny vegarm i rundkjøringen og over Slependveien i bru, tilsvarende alternativ 1. Krysset ved Kiwi er nå noe forenklet og mer oversiktlig ved at Nedre Åsvei er stengt. Gruppa mener at denne bruløsningen ikke blir mer attraktiv enn i alternativ 1. I tillegg er det trangt med vanskelig kurvatur for den nye armen i rundkjøringen, med små muligheter til justering. Når alternativene vurderes opp mot hverandre mener gruppa at det bør jobbes videre med alternativ 2 med undergang. 15

17 3.2 Kryssingspunkt over Slependveien ved Jongsalleen/Jongsbruveien Figur 8: Gangfelt over fv. 600 ved Jongsalleen (inn til venstre) og Jongsbruveien (til høyre). Retning mot Sandvika. - Hovedmengden av anleggstrafikk til alle riggområdene mellom Jong og Kattås vil benytte Slependveien som transportåre i anleggsfasen. - Skolebarn som bor i Asta Hansens vei går på Jong skole og må krysse Slependveien, enten ved Kiwikrysset eller her. - Det er etablert tosidig kantstopp og bussen stopper rett etter gangfelt, noe som hindrer sikt. - Busstopp benyttes bl.a. av mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal til vernede bedrifter på Emma Hjort. - Strekningen er skiltet med 40 km/t uten fysiske tiltak. Fartsnivået er sannsynligvis høyere. - Vinterstid er dette et utfordrende kryss - Reguleringsplan Nytt dobbeltspor Sandvika Lars Jongs vei viser at det er planlagt flytting (stenging) av avkjørsler langs Slependveien til en samlevei i bakkant, se figur 8. Planen er ikke gjennomført, men et slik tiltak vil bedre trafikksikkerhet for boligene ved at adkomst skjer via rundkjøring ved bensinstasjon/kiwi. 16

18 Figur 9: Utsnitt fra reguleringsplan id Avkjørsler direkte til Slependveien er stengt og ny adkomstvei er regulert i bakkant av boligene. Planen er ikke gjennomført på dette området. Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Kryssingspunkt v/jongsalleen. Dårlig belyst. Usikkert om det fortsatt er behov for gangfelt. Forslag til risikoreduserende tiltak Belysning av kryssingspunkt. Supplerende forslag til tiltak Forskyve busstopp vekk fra gangfeltet for å bedre siktforholdene Intensivbelysning av gangfeltet Etablere fortau som mottak når en kommer over vegen Fartsdempende tiltak på strekningen inklusive heving av gangfeltet 17

19 3.3 Strekningen ned mot Bjørnegårdsvingen Figur 10: Figuren viser Slependveien ned mot Bjørnegårdsvingen med fortau på siste parti. I Sandvika er reguleringplan for ombygging av Industriveien og gjennomgående GS- veg langs Snadvikselva vist. 18

20 Figur 11: Bildene viser Slependveien mot Bjørnegårdsvingen, hvor GS- veg går over til fortau - Dagens situasjon er overgang fra GS-veg til fortau siste del mot Bjørnegårdsvingen (systemskifte vil medføre at noen syklister bytter side). - Fylkesvei mangler ordentlig skulder fra hvitstipe til kantstein. Dette kombinert med at fortau er stedvis svært smalt gir en utrygg følelse for myke trafikanter. - GS- veg og fortau er hovedløypa for myke trafikanter fra Tanum/Bjørnegård og ned til Sandvika. Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Overgang fra GS-veg til fortau siste del mot Bjørnegårdsvingen (systemskifte vil medføre at noen syklister bytter side) Ny barneskole planlegges v/bjørnegårdsvingen. Skaper en del utfordringer for GS-trafikanter som skal krysse. Usikkert om skolen er bygget når anleggstrafikken starter. Forslag til risikoreduserende tiltak Utvide fortau til GS-veg frem til Bjørnegårdsvingen Industriveien bør ikke anvendes til anleggstrafikk. Anleggstrafikk fra fv. 600 til E18 må da først kjøre Brynsveien og dagens E16 nordover og benytte Sandvikatunnelen sydover til E18. Nedbygging av Industriveien forutsetter gangfelt i plan. Hvis skolen er etablert vil det være konflikt mellom kryssende skolebarn og anleggstrafikk. Supplerende forslag til tiltak 19

21 -Opprinnelig forslag om utvidelse fra fortau til GS-veg opprettholdes. Det er laget noen enkle skisser for å se om dette lar seg gjøre innenfor regulert vegareal og ervervet grunn. Se figur 11. Figur 12 : Figuren viser uttegning av mulig GS-veg langs fylkesvegen ned mot Bjørnegårdsvingen. - Det må ses på muligheten for å lede gående og syklende helt fram mot ny bru over Sandvikselva («OBOS-brua») - Løsningene i området må koordineres og ses på i sammenheng med ombygging av Industriveien i regi av E16 Kjørbo Wøyen. - Løsninger må også koordineres med mulig ny barneskole ved Bjørnegårdsvingen. 20

22 3.4 Riggområde Reverud Figur 13: Figuren viser plassering av riggområdet på Reverud og tilbud til myke trafikanter i området. Svart linje viser hvor massetransport vil gå. - Befaringen 23. august viste at det var mange skolebarn fra boligområde på nordsiden av Tanumveien som kommer opp Øvre Åsvei og benyttet GS-vegen opp til Tanum skole. Denne strekningen er i utgangspunktet foreslått stengt i anleggsperioden for å unngå kryssing av atkomst til rigg. - Flere høringsinnspill til reguleringsplanen har poengtert at den skisserte løsningen med å stenge GS-veg og lede skolebarn via undergang ved Juterudveien ikke vil fungere. Gående og syklende vil uansett gå korteste vei. Gruppa mener derfor at denne GS-vegen må opprettholdes og at det må etableres en planskilt kryssing av anleggsatkomsten, som foreslått i forrige risikovurdering. 21

23 Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Massetransport krysser dagens gsveg med stor trafikk av skolebarn fra Nedre Ås i plan. Prosjektets forutsetning om stenging av GS-veg forbi avkjørselen vil høyst sannsynlig føre til betydelig ukontrollert kryssing av fylkesveg. Noen busspassasjerer fra busslommer ved Juterudveien bruker ikke undergang og villkrysser over fylkesvei. Forslag til risikoreduserende tiltak Planskilt løsning for GS-trafikanter i forbindelse med anleggsavkjørsel Supplerende forslag til tiltak Det er utarbeidet en skisse som viser at det er mulig å etablere en planskilt kryssing over anleggsatkomst. Figur 14: Uttegning av mulig midlertidig anleggsbru (planskilt kryssing) over anleggsavkjørsel Reverud Gruppa ser ingen behov for antydet GS-løsning på motsatt side i denne situasjonen. Det bør vurderes om det er skal gjøres tiltak på eksisterende gårdsveg mellom Reverudåsen og Tanumveien for å bedre forhold for gående og syklende her. 22

24 3.5 Boliger på sydsiden av Tanumveien Figur 15 :Bildet viser to avkjørsler på motsatt side av GS-veg til Tanum skole Figur 16: Bildet viser et kryssingspunkt ved den nedre avkjørselen, hvor det er redusert sikt for de som kommer kjørende nedover 23

25 Figur 17: Bildet viser den øvre avkjørselen hvor det er bedre sikt og mer gunstig å krysse over. Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Bebyggelse med bratte og skrå atkomster med dårlig sikt langs vegen på sydsiden på strekningen mellom Tanum skole og Reverud. Ukontrollert kryssing av skolebarn på samme strekning. Forslag til risikoreduserende tiltak Forlenge 40km/t sone og etablere fartsdempende tiltak Supplerende forslag til tiltak Det bør vurderes en trappeløsning mellom bygningene (garasje og uthus) tilhørende gårdsnummer 119/5 119/85 og 119/82. Fotgjengere som i dag benytter den nedre avkjørselen vil da kunne krysse i mindre stigning og i et område med bedre siktforhold. 24

26 Figur 18: Kart som viser boligene på sørsiden av Tanumveien. En mulig trapp kan etableres ved gul merkering. 25

27 3.6 Tanum skole Figur 19: Skissen viser området ved Tanum skole og skolekretsgrense markert med rosa. Figur 20: Fv X-kryss med Staverbråtan, Tanumveien og Vestmarkveien opp til skolen. Retning mot Sandvika. Tanum skole oppe til venstre. Hevet gangfelt over fv. 615 lengst bak i bildet. 26

28 Sikkerhetsproblemer og forslag til tiltak fra risikovurdering 8. mai 2018 Sikkerhetsproblem Dårlig belysning i kryssingspunktet Vegetasjon i sving fra sideveg (hekk ved bolig) Gangfelt foran busslomme. Buss i busslomme tar sikt. Hevet gangfelt er slitt, vil slites ytterligere med store kjøretøyer Høy hastighet i bakke mot krysset Forslag til risikoreduserende tiltak Intensivbelysning Vegetasjonsrydding Ny oppbygging av hevet gangfelt Ekstra fartsreduserende tiltak Supplerende forslag til tiltak -Flytte fartsgrenseskiltene (40 km/t) nærmere skolen -Fartstavle som viser hastighet på passerende kjøretøy -Trafikkvakter dialog med skolen 27

29 4 Tiltak langs E Adkomst fra E16 til riggområde ved Rustan Figur 21: Bildet viser strekningen hvor adkomstveg til riggen er planlagt ført inn på E16. GS-veg til høyre på bildet, planlagt rigg vil ligge helt til høyre i bildet bak vegetasjonen. - I opprinnelig risikovurdering var forutsetningen at anleggsatkomst skulle krysse G/Svegen planskilt. Dette viser seg vanskelig å få til, bl.a. fordi GS- veg også fungerer som beredskapsveg ved hendelser på E16, og krav til frihøyde er 3,6 meter. - Det var tenkt at et nytt kryssområde lenger syd skulle benyttes av lastebilene for å snu. Dette krysset er nå tatt ut av planene for ny E16 Bjørum - Skaret. Massen fra Ringeriksbanen skal nordover og det er ikke vurdert som akseptablet å bygge et midlertidig kryss i plan i dette området. 28

30 Figur 22: Bildet viser lomme langs E16 nordover. Lomme er vurdert som mulig påkjøringsrampe nordover fra annleggsavkjørsel Det er laget en skisse som viser hvordan anleggstrafikken kan ledes planskilt over GS-veg og E16 og ned på lomme og videre inn på E16 mot nord. Trafikk fra nord og inn på anleggsområdet er tenkt lagt i eget avkjøringsfelt og skal krysse GSveg i plan. 29

31 Figur 23: Skisse viser hvordan anleggstrafikk mot nord krysser GS-veg og E16 planskilt. Anleggstrafikk fra E16 nord ledes ut på avkjøringsfelt og krysser GS-veg (rød) i plan. Anleggstrafikk sydover krysser også GSveg i plan Sikkerhetsproblem Utfordring med høyresving for store kjøretøy i spiss vinkel mot kryssende GS-trafikk fra nord. Vist løsning medfører uheldig vinkel mellom lastebil og syklist. Disse vil ikke se hverandre. Tunge kjøretøy har blindsoner på begge sider, men den på høyre side er vanskeligst å håndtere for fører. Med den viste løsningen i figur 24 vil syklisten kunne befinne seg i blindsonen en lang strekning frem til lastebilen svinger høyre, og dermed kunne komme inn i høyre hjørne/side av lastebilen. Syklister vil også kunne innhente en lastebil som reduserer hastighet før avkjøring og er dermed ikke så lett synlige for fører. 30

32 Forslag til tiltak - GS-kryssing må trekkes lenger fra vegen og føres vinkelrett på anleggsatkomst - Fartsreduksjon i området - Bru over E16 for trafikk nordover inn i havarilomme og ut i kjørebanen er akseptabel - Det må jobbes videre med å finne gode løsninger i området. 31

33 5 Generelle tiltak Gruppa som var tilstede på Hazid-samling 8. mai diskuterte en del gjentakende problemstillinger som bør innarbeides i kontraktsgrunnlaget. Tiltak gruppa ser som risikoreduserende er: Det bør være samme krav til midlertidige som til permanente avkjørsler. Påby blindsonevarsel på alle tunge kjøretøy Det er viktig at det settes av tilstrekkelig plass på riggområde til parkering for de ansatte. Inntil parkeringsarealer for arbeiderne er etablert på anleggsområde, må denne parkeringen håndteres slik at man unngår parkering eksempelvis på GS-veg eller langs veg. Entreprenør stiller med mannskap og kjøretøy for å demonstrere blindsoneproblematikk for skoleelever og foreldre. Hjelpemann ved behov for rygging Restriksjoner på kjøring ved skolestart og skoleslutt. Krav til dirigering ved behov for kjøring på GS-veg Koding av vegnettet (restriksjoner) Generell info om anleggsområdet ved anbefaling av alternative ruter Info på kommunesider Normalkravet om 5m avstand til GS-veg er for lite med store kjøretøy. Må sørge for god avstand mellom veg og GS-veg i krysset (ca 15m). God belysning. God sikt mellom biler og GS-trafikanter. Vinkelrett kryssing. All eksisterende belysning må opprettholdes. Spesielt kritisk ved kryssingspunkt. (Intensivbelysning av kryssingspunkt) I de tilfellene der det er stor anleggstrafikk som benytter avkjørsel som krysser GS-veg, samtidig som denne er skoleveg, bør det legges opp til planskilt løsning for GStrafikanter. Analyser av dødsulykker viser at det er en sterk økning av ulykker i forbindelse med anleggsavkjørsler, hvor barn og eldre er mest utsatt. Tunge kjøretøy må komme vinkelrett på GS-veg og GS-veg må leses slik at det oppleves naturlig og ikke som en omveg. I tillegg mener gruppa som var tilstede på Hazid-samling 24. august at alle sjåfører og andre ansatte skal gjennomføre trafikksikkerhetskurs i forbindelse med anleggsarbeidene på Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. 32

34 6 Vedlegg Oppsummering fra befaring 23.august

35 34

36 Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen