Folkemøte Bærum, 24. mai Ringeriksbanen og E16

Transkript

1 Folkemøte Bærum, 24. mai 2018

2 Åpent folkemøte i Bærum, torsdag 24. mai 2018 Viktige tiltak mellom Sandvika og Sundvollen Jernbanetunnel fra Jong til Sundvollen det største tiltaket i Bærum skjer under bakken! Riggområder og adkomsttunneler. Trafikksikkerhetstiltak. Massehåndteringsområder Presentasjon av planområdet fra Sandvika til Sundvollen, folkemøte i Bærum

3 Den lange jernbanetunnelen Det planlegges 23 km jernbanetunnel med dobbeltspor og parallell rømnings- og servicetunnel fra Jong til Sundvollen. Avgreining fra Askerbanen skjer i berg inne i Tanumtunnelen og synlige tiltak i dagen er i forbindelse med atkomsttunneler, riggområder og massehåndtering

4 Den lange jernbanetunnelen - notater Servicetunnelen blir en mindre tunnel, og konseptet har flere fordeler. Servicetunnelen skal brukes til drift og vedlikehold av tekniske installasjoner. Det er veldig praktisk at mye kan vedlikeholdes uten å komme i direkte kontakt med tunnelen der det går tog. En annen fordel er at hvis det skjer noe i den store tunnelen kan man rømme inn i servicetunnelen og komme seg raskt ut. Fra Jong til Kattås går jernbanetunnelen i to separate løp, da man må splitte jernbanetunnelen for å kunne over/under Askerbanen.

5 Jong midlertidig anleggsområde

6 Jong midlertigid anleggsområde - notater Tanumtunnelen (Askerbanen) i blått og ny Ringeriksbane i rødt. Det er planlagt at Ringeriksbanen skal kobles til eksisterende jernbanetunnel under bakkenivå, uten å åpne Jongsjordet. Vi mener det er et godt tiltak for nærmiljøet. Det vil nok bli behov for å stenge Askerbanen for en lengre periode mens dette bygges. Området på Jong er avsatt til midlertidig rigg- og anleggsområde (stiplet skravur), og planen er at jordet skal tilbakeføres til jordbruksformål når anlegget er ferdig. Bruken av området er ikke detaljert ut, men det er avsatt arealer nok til ulike anleggsfunksjoner, for eks. plass til opprankning av matjord og midlertidig støyskjerming. Knusing og bearbeiding av stein tillates ikke på grunn av antall naboer i området. Det er tenkt at anleggstrafikken skal gå inn/ut helt vest på riggområdet en løsning som er diskutert med både kommunen, Statens vegvesen og grunneier. Det gule området i reguleringsplanen er en hensynssone der tunnelen ligger mindre enn 20 meter under bakken, og der Bane NOR må ha kontroll på at tiltak som gjøres innenfor hensynssonen (f.eks. sprengning, boring etter fjernvarme etc.) ikke gjør skade på tunnelen. Det er ikke farlig å bo i dette området, og det er ikke beregte at området vil merke vibrasjoner fra togtunnelen når den er ferdig. I anleggsfasen vil det foregå sprenging av de nye tunnelene her, noe som vil bli varslet, kontrollert og fulgt opp. Området ligger nære Bjørnegård skole, idrettsanlegget til Jardar IL mm. En viktig utfordring i det videre arbeidet blir å ivareta naboer og skoleunger, særlig med tanke på trafikksikkerhet. Det skal ikke tas ut betydelige masser fra dette området, kun masser fra rømningstunnelen.

7 Jong permanent rømningstunnel

8 Jong permanent rømningstunnel - notater Det eneste permanente tiltaket i området Jong er en adkomst som vi må bygge ned til en ny rømningstunnel. Tilkomsten til tunnelen kobles på Lars Jongs vei, som dere ser på illustrasjonen. Utenfor tunnelen skal det plasseres fire trafoer, som er tilknyttet det tekniske jernbaneanlegget. Disse er forsøkt plassert mest mulig diskret, på nedsiden av Lars Jongs vei. Rømningstunnelen må bygges fordi byggingen av Ringeriksbanen utløser nye europeiske sikkerhetskrav, som man ikke hadde da Tanumtunnelen ble bygget.

9 Reverud midlertidig anlegg, permanent rømningstunnel og ny gang-/sykkelveg

10 Reverud midlertidig anlegg, permanent rømningstunnel og ny gang-/sykkelveg - notater På Reverud planlegges det et midlertidig rigg- og anleggsområde i forbindelse med etableringen av en adkomsttunnel, som senere skal nyttes som rømningstunnel. Den nye tunnelen skal sprenges inn under Tanumåsen som vist på illustrasjonen Vi ønsker å bevare beltet med vegetasjon midt på jordet, særlig som visuell skjerming/demping. Her tillates heller ikke knusing/bearbeiding av stein, men det skal tas ut masser fra dette området, som vil gå ut på Tanumveien. Som er trafikksikkerhetstiltak, i samarbeid med kommunen og SVV, foreslår vi å etablere en permanent gang-/sykkelveg på vestsiden av riggområdet (krav om at det må gjøres før selve anlegget starter opp), som kobler sammen en «missing link», og gjør tilbudet for G/S-trafikanter tryggere. Etter anleggsslutt vil kun adkomst til rømningstunnelen med tilhørende beredskapsplass for utrykningskjøretøy stå igjen her (i tillegg til G/S-vei), og jordet tilbakeføres til jordbruk. Den nye veien i jordekanten skal kun brukes i nødstilfeller og ved nødvendig drift/vedlikehold.

11 Ny gang-/sykkelveg langs Tanumveien

12 Vestmarkveien og Kattås

13 Vestmarkveien og Kattås - notater Utvidelse av Vestmarkveien er et viktig trafikksikkerhetstiltak som er planlagt i felleskap med Bærum kommune. Oppgraderingen strekker seg fra Sopelimkroken opp til riggområdet på Kattås, der det også er planlagt etablert en adkomsttunnel og uttak av masser. Reguleringsplanforslaget setter som premiss at oppgradering av veien skjer før man begynner å kjøre ut massetransport fra området. Riggområdet på Kattås skal tilbakeføres til dagens bruk og reetableres etter anleggsslutt. Like etter Kattås går de to tunnelløpene sammen til ett dobbeltsporet jernbaneløp med en parallell service- og rømningstunnel.

14 Vestmarkveien Anleggstrafikk fra Kattås behov for en sikker vei som fungerer for flere brukergrupper; - Gående - Syklende - Ridende - Rulleski - To møtende lastebiler

15 Utvidelse av Vestmarkveien

16 Utvidelse av Vestmarkveien - notater Illustrasjonen viser et utsnitt av utvidet Vestmarkvei sett i retning Kattås/Ringi. Reguleringsplanen åpner for en romslig løsning som skal gjøre det trygt for ulike brukergrupper å ferdes langs veien, også under anleggsperioden. Tiltaket blir opparbeidet permanent, og vil sånn sett komme folk til gode også etter anleggsslutt.

17 Rustan

18 Rustan - notater På Rustan foreslås en tunneladkomst og et midlertidig riggområde. Dette ligger nære eksisterende E16, noe som er hensiktsmessig når det skal tas ut masser herfra. Plasseringen av anleggsveien er gjort for å skåne gårdstunet på Ullbråten mest mulig for anleggstrafikk. Her skal anleggsområdet tilbakeføres til landbruk, med unntak av en adkomstvei inn til tunnelportalen, der det vil bli stående noen installasjoner for drift/vedlikehold av jernbaneanlegget. Gang- og sykkelvegen langs E16 vil bli liggende under (planskilt) anleggsadkomsten i dette området.

19 Avtjerna

20 Avtjerna - notater «Hovedgrepet til prosjektet et veldig viktig område». På Avtjerna legges det opp til at det skal etableres et stort rigg-, anleggs og massehåndteringsområde som skal huse mange funksjoner og ta mange hensyn. Viktige fordeler ved å bruke dette området er: Kortreiste masser Miljøvennlig (muliggjør videreforedling og gjenbruk i prosjektet) Samlokalisering av flere anleggsfunksjoner Nærme eksisterende hovedvegnett Ligger utenfor markagrensa Relativt få naboer Det er skilt på ulike deler av området. Blant annet tillates ikke knusing av masser (som er en typisk støyende aktivitet) nord på området, der det er flest naboer. Det er også foreslått en viltkorridor over området, der det ikke tillates anleggsaktivitet.

21 Avtjerna

22 Avtjerna - notater To alternative plasseringer adkomsttunneller. Grunnen til at det er to ulike alternativer er at området er veldig stort, og fordi vi fortsatt jobber med å bli kjent med geologien i området, er det lurt å kunne gjøre endelig vurdering av hvor tunnelen skal ligge når vi vet mer om geologi, tekniske løsninger osv. Kun ett av disse vil bli valgt, selv om begge vises i reguleringsplanen. Adkomsttunnelen vil fungere som en rømningstunnel i permanent fase, og foran tunnelmunningen skal det etableres en beredskapsplass for utrykningskjøretøy i tilfelle man må evakuere.

23 Massehåndteringsområder Nordlandsdalen Brakamyr Brenna

24 Massehåndteringsområder - notater Prosjektet genererer store mengder overskuddsmasser på grunn av driving av store mengder tunnel. I tillegg til Avtjerna er disse områdene avsatt som mulige områder for håndtering av masser. Det vil blant annet bli opp til entreprenøren, og til markedet for øvrig, hvilke og hvordan disse områdene skal benyttes. Hensikten i reguleringsplanen er å avsette tilstrekkelig areal til å kunne håndtere masser som prosjektet genererer i en «worst case», men vi jobber for å finne andre samfunnsnyttige måter å bruke overskuddsmasser på.

25 Høgås

26 Høgås - notater Dette er det siste stedet for masseuttak før Sundvollen. Tunnelen fortsetter til Sundvollen dypt under Krokskogen. Dette er et viktig angrepspunkt for driving av hovedtunnelen og det er viktig at man kommer fort i gang her. I et mer helhetlig perspektiv: Prosjektet FRE16 fullfører strekningen Sandvika-Hønefoss (E16) med sammenhengende motorvei.