Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 08. mai Risikovurdering. Massetransport "FRE16" Akershus

Transkript

1 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 08. mai 2018 Risikovurdering Massetransport "FRE16" Akershus

2 Innholdsfortegnelse 1Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Formål Metode Prosess Analyseobjekt Spesielle hensyn ved anleggstrafikk som må ivaretas av risikovurderingen Delområde Sandvika Lenke og Kommunal veg 1310 mellom Kattås og Tanum skole Lenke Fv615 på strekningen Tanum skole-bjørnegård skole Lenke Fv 600 Riggområde Jong Linje Fv615 og Fv202 Strekningen fra Tanum til Billingstad Linje 104 Fv 600 fra Jong til Slependen Delområde Sollihøgda Linje E16 Rustan Linje E16 Brenna Linje E16 Avtjerna E16 Brakamyr Delområde Skaret Anleggsatkomst til Høgås og Nordlandsdalen Generelle tiltak Gruppas anbefaling

3 1Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling I februar 2018 ble samfunnsseksjonen kontaktet av prosjektleder Morten Ask, i Statens vegvesen, for å få gjennomført en risikovurdering av massetransport og anleggsgjennomføring knyttet til reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Helt konkret gjaldt det risiko knyttet til anleggsgjennomføringen av den planlagte jernbanetunnellen mellom Sandvika og Sundvollen. 1.2 Formål Hensikten var å vurdere risiko og behov for eventuelle tiltak på deler av vegnettet der det vil foregå massetransport i anleggsperioden. Rapporten ender ut med en del anbefalte risikoreduserende tiltak uten at det er tatt stilling til hvordan ansvar skal fordeles. 1.3 Metode En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Tabell 1Vurdering av risiko ut fra antatt frekvens og konsekvens av de uønskede hendelsene Løsningen er forbundet med høy risiko Løsningen er forbundet med middels høy risiko Løsningen er forbundet med en viss risiko Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke forventninger som stilles til nye prosjekter) Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok 271 og kan tolkes slik: Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig 2

4 1.4 Prosess De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten. Det ble gjennomført en Hazidsamling 4.april 2017 på Bane NOR sitt kontor i Sandvika, med følgende deltakere: Navn Jorunn Kveim Låte Rolf Johansen Simen Hemstad Arne Kolstadbråten Tove Staum Henning Vardøen Jon Terje Gilhuus Klaus Ottersen Øyvind Storløkken Maria Durucz Morten Krog Sand Tore Braaten Lise Ørpen Rolle/Arbeidssted Statens vegvesen, kontaktperson inn i FRE16 Prosjektleder E16 Bjørum-Skaret, Statens vegvesen Region øst Bærum kommune, Veg og Trafikkavdelingen Forvaltning, Statens vegvesen, Vegavedeling Akershus, Region Øst Forvaltning, Statens vegvesen, Vegavedeling Akershus, Prosjekteringsleder, Bane NOR SHA, Bane NOR Trafikksikkerhet/Trafikantatferd, Veg og transportavdelingen, Statens vegvesen Region sør Byggeleder Bjørvika-Skaret tunnel Sollihøgda, Statens vegvesen Region øst Planleggingsleder Strekning 1, Bane NOR Vegavdeling Akershus, Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen, prosjektmedarbeider FRE16 Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Trafikksikkerhet Arild Nærum Laila Felix Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Prosessleder og trafikksikkerhet Statens vegvesen Region sør, Veg og Transportavdelingen. Rapportskriver og trafikksikkerhet 3

5 2 Analyseobjekt Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjort en totalvurdering av hele vegnettet i området og delt dette inn i lenker. Grønne veger er vurdert akseptable for anleggstrafikk. Røde veger skal ikke brukes av tunge anleggskjøretøy, kan brukes av kjøretøy opp til 3,5tonn registrert totalvekt. Sorte veger skal ikke benyttes i forbindelse med anleggsvirksomheten for FRE16. De gule vegene har forskjellige utfordringer som prosjektet ønsket risikovurdert. Numrene refererer til en inndeling av alle lenker i hele prosjektet. Den samlede oversikt over inndelingen av veglenkene foreligger som egen rapport. Risikovurderingen tar for seg et utvalg av veglenker. Angitt ÅDT (årsdøgtrafikk) er på 2016 nivå. Anleggstrafikk kommer i tillegg. Skisse 1 Oversikt strekninger som vurderes i denne risikovurderingen inndelte i delområdene Sandvika, Sollihøgda og Skaret. 4

6 Skisse 2 Oversikt over riggområder og massedeponier for jernbanetunnel mellom Sandvika og Sundvollen. Orange områder har også store massedeponier. 5

7 2.1 Spesielle hensyn ved anleggstrafikk som må ivaretas av risikovurderingen Region sør har gjennomført to temaanalyser om trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid. Analysen er basert på dødsulykker på landsbasis. Analysene dekker perioden Den første rapporten fra omfatter alle typer trafikkulykker. Den siste analysen fra har fokus på ulykker der gående og syklende er involvert. Hensikten med en risikovurdering er å unngå at tilsvarende hendelse skal oppstå igjen i forbindelse med gjennomføringen av den aktuelle anleggsvirksomheten. Når gående og syklende krysser avkjørsler til anleggsområder står de i fare for å bli påkjørt av tunge kjøretøy som er på vei inn eller ut avkjørselen. I perioden ble 7 fotgjengere og syklister påkjørt og drept i nettopp slike situasjoner. Hvorfor oppstår ulykker i anleggsavkjørsler? Tunge kjøretøy som trafikkerer anleggsområder har som regel store blindsoner. Selv om kjøretøyets speilutrustning er riktig i henhold til gjeldende krav er det store områder rundt kjøretøyet som føreren ikke har oversikt over. Denne begrensningen gjør det viktig å tilrettelegge for at tungbilføreren i størst mulig grad får anledning til å oppdage og samhandle med gående og syklende. Dersom det er mange barn og eldre som krysser anleggsavkjørselen må det tas hensyn til at disse trafikantene har redusert bevegelse, motorikk og observasjonsevne. Et fellestrekk ved flere av de ulykkene er at de gående og syklende trolig har vært sikker på at de har blitt sett og ikke har forstått at de befinner seg innenfor kjøretøyets blindsone. Aldersfordelingen for de drepte i vegarbeidsulykker avviker fra aldersfordelingen for øvrig i dødsulykker i vegtrafikken. Barn under 16 år og eldre over 70 år utgjør her en større andel. 6

8 Bilde 1 Bildet viser to av områdene rundt lastebilen som fører ikke kan se fra førerplass Det er flere forhold som øker risikoen. Bl.a. er det svært uheldig dersom et anleggsområde mangler snumuligheter og de tunge kjøretøyene må rygge inn/ut avkjørselen. Det blir spesielt vanskelig for tungbilføreren å oppdage gående og syklende dersom den geometriske utformingen medfører at kjøretøyene ikke plasserer seg vinkelrett i forhold til hovedvegen eller GS-vegen. Siden blindsonene er størst på høyre side av kjøretøyet er det spesielt viktig at vinkelen mellom avkjørselen og hovedvegen ikke er for liten på tungbilførerens høyre side. Ved høyresving fra hovedveg inn til anleggsområde er det viktig at kryssende GS-veg legges så langt fra vegen at fører av det tunge kjøretøyet ser kryssingspunktet og at syklende og gående kommer inn i en rettvinklet inn på sidevegen. Dette betyr at fører har gjennomført svingbevegelsen og rettet opp kjøretøyet. Det anbefales at kryssingen trekkes inn ca 15m. Bilde 2 En syklist omkom idet lastebil svinger til høyre. På bilde 3 viser blå farge lastebilførerens blindsoner. Syklisten og lastebilen beveget seg parallellt. Syklisten ble derfor værende i det store blå feltet og ble ikke sett av lastebilsjåføren da han syklet over gangfeltet. Dersom det er dårlig sikt i en avkjørsel vil kjøretøyene på vei ut bli stående helt eller delvis på selve gsvegen/fortauet. I så fall øker sannsynligheten for å overse gående og syklende som beveger seg inn fra høyre side og like foran kjøretøyet. Både vegetasjon, snø og hensatte maskiner og utstyr kan bidra til redusert sikt. Risikoen for ulykker øker også dersom det er mye trafikk på hovedvegen. Dersom det er vanskelig å finne ledige luker i trafikken kan dette ta så mye av oppmerksomheten at man står i fare for å overse myke trafikanter. En gutt på sykkel drept da han ble påkjørt av en lastebil som var på vei ut av en anleggsavkjørsel. Avkjørselens utforming medførte at lastebilen måtte stille seg på skrå i forhold til gsvegen mens han ventet på ledig luke. Fører hadde ikke mulighet til å oppdage gutten som kom syklende fra høyre. 7

9 Det eksisterer i dag rimelige tekniske løsninger som kan øke sikkerheten rundt kjøretøyet. EU innførte nye siktkrav til tunge kjøretøy i 2017 som vil redusere blindsoneproblematikken. Kravet vil snart implementeres i Norge, men de nye siktkravene vil kun gjelde ved nybilregistrering. Kamerateknologi med lydsignal som aktivt varsler fører er tilgjengelig på markedet i dag. Det bør vurderes om de nye siktkravene bør innarbeides i kontraktsgrunnlaget for byggekontrakter for å unngå at kjøretøy med dagens mangelfulle speilutrustning blir benyttet. Korrekt arbeidsvarsling er også et viktig trafikksikkerhetstiltak. Ved to dødsulykker med barn på GS-veg i 2017 var det ikke utarbeidet arbeidsvarslingsplan for aktiviteten på gangveien i forbindelse med byggeprosjektene. Skiltforskriften og arbeidsmiljøloven setter klare krav til planlegging, varsling/skilting og risikovurdering ved slik aktivitet. Statens Havarikommisjon for transport (SHT) kommenterte i den ene ulykken at SHA-planen i prosjektet ikke omtaler adkomst til byggeplassen som «arbeid som kan innebære fare for liv og helse». 8

10 3 Delområde Sandvika Skisse 4 Oversikt over linjer innenfor delområde Sandvika 9

11 3.1 Lenke og Kommunal veg 1310 mellom Kattås og Tanum skole Skisse 5 Delområde Sandvika linje 103,5 og

12 3.1.1 Atkomst til tverrslag og riggområde Kattås På Kattås vil det være tverrslag i forbindelse med driving av tunnel. Tverrslagene vil siden plugges. Med hensyn på anleggstrafikk vil det transporteres masser ut og materialer inn i området. Tursti Naturbarnehage Vestmarksetra Skisse 6 Riggområde i anleggsperioden. Adkomst via Vestmarkveien, en kommunal veg opp til en svært populær helårs utfartsparkering i Bærum. Prosjektet har foreslått regulert inn turveg/ridesti/skiløype langs Vestmarkveien, fra Sopelimkroken til avkjøring mot Vannverket ved Kattås, hvor den mangler G/S veg. Denne forutsettes opparbeidet før massetransporten starter. Mye skitrening i området, rulleski mm. Det er planer om å forlenge turveien i retning Vestmarksetra men usikkert om når dette blir gjennomført Det er i dag en naturbarnehage i nærheten av anleggsområdet. Denne blir muligens nedlagt. Asker og Bærum vannverk utvider i samme område. Noe som medfører massetransport på samme strekning. Det samkjøres tiltak med «FRE16» prosjektet. Anleggsperioden er beregnet til 3 år. Stor trafikk til Vestmarksetra/fritidsaktivteter (skitrening/hestesenter) på ettermiddag/kveld/helger. Massetransport også på kveldstid. Skiskytteranlegg der det brøytes parkeringsområder tvers overfor anleggsområde ved rennarrangementer, medfører tidvis stor trafikk. Området benyttes også til russearrangementer. Massetransport inn og ut anslås til cirka 300 store kjøretøy per døgn til tverrslagene. I tillegg kommer diverse leveranser til anlegget samt vannverkets trafikk. 11

13 Bilde 4 Forslag til atkomst til masseuttak. Retning mot Sandvika Bilde 5 Atkomst masseuttak. Retning fra Sandvika Sikkerhetsproblemer GS- trafikk i konflikt med anleggstrafikk fordi det er mange bevegelseretninger og kryssing i plan, både til tverrslag og vannverk (mye som skjer i området) Usikkerhet hvordan kryssingspunkt i praksis blir tilrettelagt da det er to prosjekter som må samordnes og som nødvendigvis ikke samfaller i tid. Vurdering av risiko Middels 12

14 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem GS- trafikk i konflikt med anleggstrafikk fordi det er mange bevegelseretninger og kryssing i plan, både til tverrslag og vannverk (mye som skjer i området) Usikkerhet hvordan kryssingspunkt i praksis blir tilrettelagt da det er to prosjekter som må samordnes og som nødvendigvis ikke samfaller i tid. Forslag til risikoreduserende tiltak Flytte anleggsatkomsten fra sidevegen og ut til Vestmarkveien vinkelrett på denne. GS-veg trekkes 15m vekk fra Vestmarkveien. En slik løsning gir to oversiktelige kryssingspunkter, som er å foretrekke fremfor et veldig dårlig. Høydeforskjell mellom veg og terreng må håndteres. Foreslått atkomst Skisse 7 Foreslått ny atkomstveg til riggområde i anleggsperioden Vurdering av risiko etter tiltak Viss 13

15 3.1.2 Kryss fv615 x kv1310 Skisse 8 Regulert nytt boligområde Staversletta, der atkomstveg er flyttet noe retning Tanum skole. Atkomstveg kommer ikke så tett opp til krysset og snuplass for buss. Bilde 6 Kryss fv 615 og kv Vestmarksveien. Retning fra Sandvika. Kv starter i krysset og fortsetter mot høyre. Fv615 fortsetter ned til venstre. Snuplass for buss i kryssområdet. Veg inn til venstre forutsettes flyttet i forbindelse med nytt boligområde. Tilrettelagt kryssingspunkt over fv 615. Massetransport fortsetter på forkjørsvegen gjennom krysset. Det er nytt boligområde under regulering på Staversletta, øst for Vestmarkaveien. Dette kan komme samtidig med anleggstrafikken. ÅDT 2016 Vestmarkveien 1870kjt/døgn 14

16 Sikkerhetsproblemer Økt kryssingsbehov mellom nytt boligområde og turvei kombinert med økt tungtrafikk gjennom krysset Vegetasjon som tar sikt. Noe mangelfull belysning. Vurdering av risiko Viss Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Økt kryssingsbehov mellom nytt boligområde og turvei kombinert med økt tungtrafikk gjennom krysset Vegetasjon som tar sikt. Noe mangelfull belysning i krysset Forslag til risikoreduserende tiltak Siktrydding Bedre belysning Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Lav 15

17 3.1.3 Kryss ved Tanum skole Bilde 7 Fv 615. Kryss med Stavebråtan og Tanumveien opp til skolen (X-kryss). Retning mot Sandvika. Tanum skole oppe til venstre. Hevet gangfelt over fv 615. Hevet gangfelt, 40km/t. Barneskole som har følgegrupper og skolepatrulje på morgenen. Ledegjerde opp til skolen som gjør kryssingspunkt naturlig attraktivt. ÅDT ca 2000 kjt/døgn Sikkerhetsproblemer Dårlig belystning i kryssingspunktet Vegetasjon i sving fra sideveg (hekk ved bolig) Gangfelt foran busslomme. Buss i busslomme tar sikt. Hevet gangfelt slitt, vil slites ytterligere med økt trafikk med store kjøretøyer Høy hastighet i bakke mot krysset Vurdering av risiko Viss Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Dårlig belystning i kryssingspunktet Vegetasjon i sving fra sideveg (hekk ved bolig) Gangfelt foran busslomme. Buss i busslomme tar sikt. Hevet gangfelt slitt, vil slites ytterligere med økt trafikk med store kjøretøyer Høy hastighet i bakke mot krysset Forslag til risikoreduserende tiltak Intensivbelysning Vegetasjonsrydding Ny oppbygging av hevet gangfelt Ekstra fartsreduserende tiltak Vurdering av risiko etter tiltak Lav/Viss 16

18 3.2 Lenke Fv615 på strekningen Tanum skole-bjørnegård skole Skisse 9 Delområde Sandvika linje

19 3.2.1 Tverrslag og riggområde Reverud På Riverud vil det være riggområde, og tverrslag i forbindelse med driving av tunnel. GS-veg på sydsiden Skisse 10 Tverrslag og riggområde. Adkomst via fv. 615 Tanumveien. Atkomst til ny permanent beredskapsplass blir ikke etablert før mot slutten av anleggsperioden. Bebyggelse med bratte og skrå atkomster langs vegen på sydsiden mellom Tanum skole og Reverud. Kryssing av skolebarn. G/S veg og underganger forbi området. Atkomst til riggområde vil krysse eksisterende GS-veg. Prosjektet foreslår å bygge ny GS-veg på sydsiden mellom Reverudåsen og eksisterende GS-undergang lenger vest. Løsningen forutsetter at GS-trafikanter fra øst benytter undergangen ved Juterudåsen. Denne løsningen vil være lite attraktiv og et dårlig tilbud for skolebarn fra Nedre Ås. Bilde 8 Fv 615 retning fra Sandvika. Planlagt atkomst til tverrslag, riggområde og masseuttak til høyre. Massetransport krysser dagens GS-veg. 18

20 Bilde 9 Planskilt kryssing av fv 615 for GS-trafikk. Retning mot Sandvika Bilde 10 Fv 615 retning mot Sandvika. Planlagt atkomst til riggområde til venstre. Massetransport må krysse GS-veg. Sikkerhetsproblemer Bebyggelse med bratte og skrå atkomster med dårlig sikt langs vegen på sydsiden på strekningen mellom Tanum skole og Reverud. Ukontrollert kryssing av skolebarn på samme strekning. Massetransport krysser dagens gs-veg med stor trafikk av skolebarn fra Nedre Ås i plan. Prosjektets forutsetning om stenging av GS-veg forbi avkjørselen vil høyst sannsynlig føre til betydelig ukontrollert kryssing av fylkesveg. Noen busspassasjerer fra busslommer ved Juterudveien bruker ikke undergang og villkrysser over fv. Vurdering av risiko Middels 19

21 Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Bebyggelse med bratte og skrå atkomster med dårlig sikt langs vegen på sydsiden på strekningen mellom Tanum skole og Reverud. Ukontrollert kryssing av skolebarn på samme strekning. Massetransport krysser dagens gs-veg med stor trafikk av skolebarn fra Nedre Ås i plan. Prosjektets forutsetning om stenging av GS-veg forbi avkjørselen vil høyst sannsynlig føre til betydelig ukontrollert kryssing av fylkesveg. Noen busspassasjerer fra busslommer ved Juterudveien bruker ikke undergang og villkrysser over fv. Forslag til risikoreduserende tiltak Forlenge 40km/t sone og etablere fartsdempende tiltak Planskilt løsning for GStrafikanter ifht anleggsavkjørsel Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Lav 20

22 3.2.2 Kryss til Bjørnegård skole Bilde 11 Fv 615 x Nedre Åsvei. Retning mot Sandvika. Avkjørsel til boligblokk over fortau med dårlig sikt. Hevet gangfelt over fv615. Bakke ned mot krysset? Bjørnegård skole inn til venstre Bilde 12 Fv 615 retning fra Sandvika. Kryss med Nedre Åsvei. Bjørnegård skole til høyre Bilde 13 Fv 615 retning mot Sandvika. Rundkjøring i kryss med fv600 (de to andre armene). 104 til høyre og rett fram Ungdomskole i nærheten og kunstgressbane rett bak skolen som brukes hele året. Hevet gangfelt over fylkesvegen. Sikkerhetsproblemer Dårlig belyst kryssingspunkt Dårlig sikt v/boligblokk. Biler ut fra Kiwi-butikk. Dårlig sikt mot fortau. Parkerte biler som rygger ut på fortau. P-kjeller ut fra boligblokk. Høy hastighet ned bakken mot krysset 21

23 Vurdering av risiko Viss/Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Dårlig belyst kryssingspunkt Dårlig sikt v/boligblokk. Biler ut fra Kiwi-butikk. Dårlig sikt mot fortau. Parkerte biler som rygger ut på fortau. P-kjeller ut fra boligblokk. Høy hastighet ned bakken mot krysset Forslag til risikoreduserende tiltak Intensivbelysning av kryssingspunkt Vurdere kjøremønster v/blokk/kiwi. Unngå utkjøring til Tanumveien. Ekstra fartsdempende tiltak ned bakken Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Lav 22

24 3.3 Lenke Fv 600 Riggområde Jong Skisse 11 Delområde Sandvika; Jong linje

25 3.3.1 Riggområde Jong Skisse 12 Riggområde og permanent rømnings/beredskapsplass. Riggområdet benytter adkomst via fv.600 Slependveien (se adkomstpil). Beredskapsplass benytter adkomst via kommunal vei Lars Jongs vei i driftsfase. Bygging av beredskapsplass vil hovedsakelig skje fra riggområdet. Adkomst til riggområde krysser GS- veg. Det er ungdomsskole, barnehage og idrettsanlegg i nærheten. GS-trafikk til dette området benytter hovedsakelig GS-veg fra vest. Det er noe usikkert hvor mange som benytter GS-vegen på denne strekningen som kommer i konflikt med anleggsavkjørselen. Det vil være begrenset masseuttak her, men endel inn- og uttransport i tillegg til trafikk til/fra bolig- og kontorrigg. Dette medfører også en del store kjøretøy. Bilde 14 Fv 600 retning mot Sandvika. Atkomst til riggområde er planlagt til venstre. Anleggstrafikk må krysse gs-veg. Skoleveg til Bjørnegård skole. 24

26 Bilde 15 Gangfelt over fv 600 ved Jongsalleen (opp til venstre). Usikkert hvor mange skolebarn som krysser. Kantstopp i krysset. Retning mot Sandvika. Ny barneskole Hamang Industriveien Ny barneskole Skisse 13 og Bilde 16 Eksisterende forbindelse ved Hamang skal legges om. Det er forutsatt at Industriveien er bygget ned til en gate med gangfelt når anleggsarbeidet ved Jong starter opp. E16 trafikken må håndteres via den nye Bjørnegårdtunnelen i Sandvika. I samme område er det planlagt ny barneskole. 25

27 Sikkerhetsproblemer Anleggstrafikk krysser GS-veg tett opptil skole og boligområde Kryssingspunkt v/jongsalleen. Dårlig belyst. Usikkert om det fortsatt er behov for gangfelt. Overgang fra GS-veg til fortau siste del mot Bjørnegårdsvingen (systemskifte vil medføre at noen syklister bytter side) Ny barneskole planlegges v/bjørnegårdsvingen. Skaper en del utfordringer for GS-trafikanter som skal krysse. Usikkert om skolen er bygget når anleggstrafikken starter. Nedbygging av Industriveien forutsetter gangfelt i plan. Hvis skolen er etablert vil det være konflikt mellom kryssende skolebarn og anleggstrafikk. Vurdering av risiko Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Anleggstrafikk krysser GS-veg tett opptil skole og boligområde Kryssingspunkt v/jongsalleen. Dårlig belyst. Usikkert om det fortsatt er behov for gangfelt. Overgang fra GS-veg til fortau siste del mot Bjørnegårdsvingen (systemskifte vil medføre at noen syklister bytter side) Ny barneskole planlegges v/bjørnegårdsvingen. Skaper en del utfordringer for GS-trafikanter som skal krysse. Usikkert om skolen er bygget når anleggstrafikken starter. Nedbygging av Industriveien forutsetter gangfelt i plan. Hvis skolen er etablert vil det være konflikt mellom kryssende skolebarn og anleggstrafikk. Forslag til risikoreduserende tiltak Planskilt løsning for GS-trafikanter fordi det er anleggstrafikk i avkjørsel tett opptil skole og boligområde. Siden bruken av GS-vegen er noe usikker, bør antall fotgjengere og syklister registreres og dokumenteres. Dersom det viser seg at det er lite GS-trafikk forbi anleggsavkjørselen, kan det gjøres en ny vurdering av å krysse i plan. Det forutsettes da at GS-veg trekkes ca 15 m inn fra fv 600. Belysning av kryssingspunkt. Utvide fortau til GS-veg frem til Bjørnegårdsvingen Industriveien bør ikke anvendes til anleggstrafikk. Anleggstrafikk fra fv 600 til E18 må da først kjøre Brynsveien og dagens E16 nordover og benytte Bjørnegårdtunnelen i Sandvika sydover til E18. Vurdering av risiko etter tiltak Viss 26

28 3.4 Linje Fv615 og Fv202 Strekningen fra Tanum til Billingstad Skisse14 Oversikt over linjer innenfor delområde Sandvika linje og

29 3.4.1 Strekningen fv615(bærum) og fv202 (Asker) Billingstadveien; Strekningen mellom Tanum og Billingstad. Bilde 17 Fv 615 fra Billingstad. Kryss med Vestmarkveien (kommunal) til venstre og fv 615 mot Tanum til høyre. Snuplass for buss. a) + b) Bilde 18 Fv 615 retning mot Billingstad. Smal veg, ingen tilbud til GS-trafikk. Fartsgrense 40 km/t. Bilde 19 Fv 615 retning mot Billingstad. Undergang med høydebegrensing 3,4 m. 28

30 Bilde 20 Fv 615 retning mot Billingstad. Fartsdempende tiltak. Bilde 21 Fv 615 retning mot Billingstad ved kryss Staverhagan/Stokkerveien. Ingen tilbud for myke trafikanter. Hevet gangfelt over fv6 15. Bilde 22 Fv 202 retning mot Billingstad. Forvarsel for skole. GS-veg videre mot Billingstad skole fra kryss Skustadgata. 29

31 Bilde 23 Fv 202 retning mot Billingstad. Billingstad skole framme til høyre. e) + f) Bilde 24 Fv 202 retning mot Billingstad. Hevet gangfelt som kryssing mellom Billingstad skole og idrettsplass. Bilde 25 Fv 202 retning fra Billingstad. Overgang mellom GS-veg og fortau ved kryss med Dragonveien. 30

32 h) Bilde 26 Fv 202 retning fra Billingstad. Direkte avkjørsler og forretning. i) Bilde 27 Fv 202 mot Billingstad. Smal undergang under jernbanen med høydebegrensing 3,4 m. Smalt tilbud til gående og syklende. Sikkerhetsproblemer a) Ca 5m bred veg over en vesentlig del av vegen. Smalt for to tunge kjøretøyer å møtes. b) Ingen tilbud til GS-trafikanter. c) Svingete og dårlig sikt gjennom kurver. d) Sidebratt. Manglende rekkverk. e) GS-tilbud siste strekningen mot Billingstad skole, men uryddig område ved inn og utkjøring til skolen. f) Kryssing til idrettsanlegg er dårlig belyst. g) GS-veg går over til fortau (systemskifte vil medføre at noen syklister bytter side). h) Kryssing fra fortau over mot forretning. Mye boligavkjørsler. 31

33 i) Smal og lav undergang med 3,4 m høydebegrensning ved Billingstad stasjon med dårlig sikt gjennom kurve. Utflytende område på nordsiden. Fare for sykkelvelt i undergangen. (Fortau i undergang smalt og avgrenset mot kjørebane med betongrekkverk ikke egnet for syklister. Dårlig dekke.) Vurdering av risiko Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Strekningen anbefales ikke for anleggstrafikk 32

34 3.4 Linje 104 Fv 600 fra Jong til Slependen Skisse 15 Oversikt over linjer innenfor delområde Sandvika linje 104 a) Bilde 28 Fv. 600 retning fra Slependen inn mot rundkjøring med fv615 Tanumveien. Hevet gangfelt, utflytende innkjøring til forretning. Gs-veg. 33

35 a) Bilde 29 Fv. 600 retning mot Slependen. Hevet gangfelt, utflytende innkjøring til forretning. Gs-veg d) Bilde 30 Fv 600 retning mot Slependen. Tydelig skoleveg. d) Bilde 31 Fv 600 retning fra Slependen. Fortau skifter side. 34

36 e) Bilde 32 Fv 600 retning mot Slependen. Smal undergang under jernbanen. Spesielt tilbud for gs-trafikk. Høydebegrensing 3,4 m. f) Bilde 33 Fv 600 retning fra Slependen, kryss med Snippebakken med atkomst fra boliger, garasjer og gangfelt som treffer midt i sidevegen. g) Bilde 34 Fv 600 Kryss Gyssestadveien retning mot Slependen. Dårlig sikt og dårlig belysning for kryssingspunkt. 35

37 h) Bilde 35 Fv 600 retning mot Slependen. Uryddig kryssområde med Knotten (veg). Sikkerhetsproblemer a) Varelevering med rygging inn- og ut direkte til Kiwi b) Bratte direkte avkjørsler med dårlig sikt c) Dårlig sikt gjennom kurver d) Smalt fortau sidebytte- avkjørsler med dårlig sikt e) Smalt fortau mot undergang, 3,4m høydebegrensning f) Atkomst til boliger, garasjer, kryssing for skolebarn g) Gangfelt v/gyssestadveien. Dårlig sikt og dårlig belyst. h) Uryddig kryssområde med gangfelt, dårlig belysning Vurdering av risiko Middels/Viss Forslag til risikoreduserende tiltak Strekningen anbefales ikke for anleggstrafikk 36

38 4 Delområde Sollihøgda Skisse 16 Oversikt delområde Sollihøgda 37

39 4.1 Linje E16 Rustan Skisse 17 Oversikt delområde Sollihøgda riggområde Rustan Massetransport vil foregå samtidig med bygging av ny E16 Bjørum-Skaret. Det vil følgelig være full trafikk på dagens E16. Atkomst riggområde Skisse 18 Adkomst til riggområdet er tenkt direkte til E16, se adkomstpil, med Bailybru. Skissen over viser forslag til atkomst til riggområdet direkte fra E16. GS-veg/turveg krysser adkomstveg planskilt. Det forutsettes at midtrekkverk på E16 beholdes og at det kun blir av- og påkjøring i fartsretning. Det meste av massene skal transporteres nordover. Det betyr at trafikk ut fra anleggsområde må kjøre sydover og snu på egnet område. 38

40 Skisse 19 Tverrslag til tunnel. Fremtidig driftsadkomst. Skissen over viser atkomst til tverrslag i permanent situasjon. Det forutsettes da at atkomst blir via gårdsveg og eksisterende kryss med E16 som da kun vil være en lokalveg. Skissen 20 over viser tverrslag Rustan i sammenheng med planlagt kryssområde ved Bjørum. 39

41 Bilde 36 E16 retning mot Sandvika. Kryss ved Rustan Bilde 37 E16 retning mot Sandvika. Atkomst til riggområde planlegges til høyre. Forutsettes at gs-veg ligger under atkomstveg. Kun av og på E16 i fartsretningen. Krysset blir liggende i bakke. Bilde 38 E16 retning fra Sandvika. Atkomst til riggområde til venstre. Kun av og på i fartsretningen. Planskilt kryssing med gs-veg. Bruk av Baileybru. Skisse 21 viser forslag til ombygging av eksisterende kryss ved Rustan syd, med snuplass og aksellerasjonsfelt mot Hønefoss. 40

42 Krysset er foreslått ombygget slik at trafikk ut fra sideveg kan kjøre ut på E16 mot nord og flette inn mot høyre. Dette er tenkt for å bedre kapasiteten for lastebiler som har snudd og skal nordover ved at de kan krysse et felt av gangen. Bilde 39 E16 ved kryss Rustan syd retning mot Sandvika. Bilde 40 E16 ved kryss Rustan syd retning fra Sandvika. Sikkerhetsproblemer Avkjøring ligger i bakke. Fare for påkjøring bakfra pga stort kjt som svinger av til anleggsområdet Bru over GS-veg inn på E16. Siktutfordring med rekkverk. Problemer med akselerasjon ut fra kryss med fullastet kjt som skal nordover. Forslag til løsning medfører store blindsoneproblemer ved feltskifte til høyre inn på E16. Høy hastighet på gjennomgående E16. Vurdering av risiko Høy/Middels 41

43 Ulykkestype som må unngås Ulykkestypen vi ønsker å unngå er at et tunge kjøretøy skifter felt fra venstre til høyre og treffer bil, mc eller moped som ligger i høyre felt. Tunge kjøretøy har store blindsoner, spesielt på kjøretøyets høyre side. Hvis det legges opp til at et mindre kjøretøy kan komme inn fra siden, øke hastigheten i høyre felt for å komme forbi det tunge kjøretøyet, samtidig som det tunge kjøretøyet må skifte over til høyre kjørefelt kan det oppstå en ulykke. Bildene 41, 42 og 43 illustrerer bl.a. i hvilke posisjoner tungbilfører ikke har mulighet til å oppdage en personbil. I tre identiske ulykker var personbilen kommet nesten forbi på høyre side, idet det tunge kjøretøyet la seg over til høyre og presset bakre del av personbilen mot høyre. Det medførte at personbilen fikk skrens, fortsatte i rotasjon over mot venstre, fortsatte på tvers foran tungbilen, roterte og havnet over på venstre side av kjørebanen. I alle tre ulykkene var det først når personbilene var kommet over på venstre side for det tunge, at tungbilførerne oppdaget personbilene. Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Avkjøring ligger i bakke. Fare for påkjøring bakfra pga stort kjt som svinger av til anleggsområdet Bru over GS-veg inn på E16. Siktutfordring med rekkverk. Problemer med akselerasjon ut fra kryss med fullastet kjt som skal nordover. Forslag til løsning medfører store blindsoneproblemer ved feltskifte til høyre inn på E16. Høy hastighet på gjennomgående E16. Forslag til risikoreduserende tiltak Midlertidig høyresvingfelt fra nord inn på anlegget. Sørge for tilstrekkelig sikt i krysset ved plassering av rekkverk og valg av rekkverkstype. Andre kryssløsninger må vurderes. Et forslag var å etablere akselerasjonsfelt for fremtidig kryss med ny E16 Bjørum - Skaret. Et annet alternativ kan være å benytte eksisterende kryss og bygge forbikjøringsfelt nordover i regulert areal for GS-veg etter krysset. Redusere hastighet i området. Vurdering av risiko etter tiltak Viss 42

44 4.2 Linje E16 Brenna Skisse 22 Delområde Sollihøgda massehåndteringsområde Brenna Regulert GS-veg Skisse 23 viser areal satt av til midlertidig massehåndteringsområde med atkomst via dagens kryss mellom E16 og Skoglundveien. Det er regulert GS-veg på østsiden av dagens E16. Det forutsettes at dette midlertidige massehåndteringsområdet først tas i bruk etter at ny E16 er ferdigstilt og dagens E16 kun benyttes som lokalveg. 43

45 Bilde 44 over viser dagen kryss mellom E16 og Skoglundveien. Det er busslommer i begge retninger og gangbru over E16 like syd for krysset. Bilde 45 viser krysset mellom E16 og Skoglundveien retning fra Sandvika. Bilde 46 viser krysset E16 med Skoglundveien retning Sandvika, med gangbru på sydsiden. Sikkerhetsproblemer Massetransport krysser regulert GS-veg 44

46 Vurdering av risiko Viss Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Massetransport krysser regulert GS-veg Forslag til risikoreduserende tiltak Trekke GS-veg vekk fra E16. Vurdering av risiko etter tiltak Lav/Viss 45

47 4.3 Linje E16 Avtjerna Skisse 24 Delområde Sollihøgda tverrslags- og riggområde Avtjerna Det er vurdert to alternative avkjørsler til tverrslags- og riggområde ved Avtjerna. Kun en av avkjørslene er planlagt å brukes i anleggsgjennomføringen, men BaneNOR har ikke bestemt hvilket ennå, derfor legges planen frem med to alternativer. Riggområdet vil antakelig være i full drift mens det er E16-trafikk på dagens E16. Avkjørsel skal også fungere som drift- og beredskapsadkomst i driftsfasen. 46

48 4.3.1 Avtjerna Søndre alternativ Portal Sollihøgdatunnelen Lorangmyr Kryssings-punkt for turveg/gsveg kombinert med boligatkomst Skisse 25 viser søndre alternative avkjørsel til deponiområde med fullkanalisert kryss med E16. Det forutsettes fullkanalisert kryss med E16. Krysset ligger i 5% stigning. Det går en turveg/gs-veg på østsiden av E16 som krysser den aktuelle avkjørselen et stykke inn fra E16. Det er også aktuellt med en anleggsatkomst til Sollihøgdatunnelen (ny E16) i samme område på motsatt side av E16. 47

49 Bilde 47 viser E16 retning fra Sandvika. Søndre alternativ. Krysset til massedeponi ligger i stigning. Sikkerhetsproblemer E16 i stigning gjennom kryssområdet 5%. Mye transport inn både fra nord og syd Sideveg faller ned mot E16 Vurdering av risiko Viss Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem E16 i stigning gjennom kryssområdet 5%. Mye transport inn både fra nord og syd Sideveg faller ned mot E16 Forslag til risikoreduserende tiltak Forlenge venstresvingefelt for å forhindre at store kjøretøy blokkerer tilbake i gjennomgående kjørefelt. Vurdering av risiko etter tiltak Viss/Lav 48

50 4.3.2 Avtjerna Nordre alternativ Beredskapsplass Beredskapsplass Snødeponi Skisse 26 viser nordre alternative avkjørsel til riggområde. Rundkjøring i nord (Avtjernsmyr) er kun tenkt midlertidig, og skal senere bygges om til T-kryss.I forbindelse med snødeponi på vestsiden av E16 ønsker Region øst å etablere en permanent 4-armet rundkjøring her. 49

51 Bilde 48 viser E16 retning fra Sandvika. Nordre alternativ. Det planlegges en rundkjøring med arm inn til høyre ca 50 m lenger fram. Det ønskes også en arm til venstre som atkomst til snødeponi. Bilde 49 viser E16 retning mot Sandvika. Nordre avkjørsel. Ny rundkjøring planlegges omtrent ved lastebilen med veg inn til massedeponi til venstre. Gs/turveg går over til fortau, som fortsetter videre nordover. Sikkerhetsproblemer To direkteavkjørsler like syd for rundkjøring Høyresvingende trafikk krysser GS-kryssing i plan i kort avstand fra rundkjøringen Vurdering av risiko Viss/Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem To direkteavkjørsler like syd for rundkjøring Høyresvingende trafikk krysser GS-kryssing i plan i kort avstand fra rundkjøringen Forslag til risikoreduserende tiltak Samle avkjøringene på sydsiden inn i en 4.arm. Trekke GS-vegen ca 10m vekk fra der kurven til rundkjøring avsluttes. Belysning av kryssingspunkt. Vurdering av risiko etter tiltak Lav/Viss 50

52 4.4 E16 Brakamyr Skisse 27 Delområde Sollihøgda 51

53 Skisse 28 viser forslag til massehåndteringsområde Det er foreslått å benytte eksisterende avkjørsel noe utvidet for å håndtere store kjøretøy. utvides noe. GS-veg krysser avkjørsel. Dagens busslommer er tenkt opprettholdt. Bilde 50 viser E16 retning fra Sandvika. Avkjørsel til venstre foreslås brukt til massehåndteringsområde. GS-veg og tosidige busslommer. 52

54 Sikkerhetsproblemer Konflikt mellom avsvingende store kjøretøy og GS-veg. Kort avstand fra E16. Utfordring med busslommer. Vurdering av risiko Middels Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblem Konflikt mellom avsvingende store kjøretøy og GS-veg. Kort avstand fra E16 Utfordring med busslommer Forslag til risikoreduserende tiltak Atkomst vinkelrett på E16 og GS-veg vinkelrett på anleggsveg ca 20m fra kantlinje. Hump i kryssingspunkt Forlenge 50km/t sone på Sollihøgda i anleggsperioden Siktrydding og belysning. Busslomme blir liggende etter krysset, en bedre løsning enn dagens. Vurdering av risiko etter tiltak Viss 53

55 5 Delområde Skaret Skisse 29 Delområde Skaret riggområde I dette området vil det være anleggstrafikk til tverrslag på Høgås og massehåndteringsområde i Nordlandsdalen. Området ligger i parselldelet mellom Bjørum-Skaret og Skaret-Høgkastet. Her må det koordineres mellom prosjektene. 54

56 5.1 Anleggsatkomst til Høgås og Nordlandsdalen Portal til Skarettunnelen 2-vegs blandet anleggstrafikk fra nord til deponi og lokaltrafikk fra E16 sør til Fv285 Rampe fra E16 syd Rampe til E16 retning syd E16 Skisse 30 viser forslag til rundkjøring og atkomstveg til Høgås. Atkomst til Høgås og Nordlandsdalen foreslås via en ny rundkjøring på østsiden av E16. Trafikk sydfra til deponi og videre til Fv 285 føres av E16 på en rampe frem til rundkjøringen. Videre fra rundkjøringen etableres 2-vegs trafikk på rampe over tunnelportalen for Skarettunnelen og frem til fv 285. Anleggstrafikk fra nord til deponiet kan da benytte denne traséen. Bilde 51 E16 retning fra Sandvika og dagens atkomst til Høgås. Sikkerhetsproblemer Ingen spesielle sikkerhetsproblemer. Vurdering av risiko Lav 55

57 6 Generelle tiltak Gruppa diskuterte en del gjentakende problemstillinger som bør innarbeides i kontraktsgrunnlaget. Tiltak gruppa ser som risikoreduserende er: Det bør være samme krav til midlertidige som til permanente avkjørsler. Påby blindsonevarsel på alle tunge kjøretøy Det er viktig at det settes av tilstrekkelig plass på riggområde til parkering for de ansatte. Inntil parkeringsarealer for arbeiderne er etablert på anleggsområde, må denne parkeringen håndteres slik at man unngår parkering eksempelvis på GS-veg eller langs veg. Entreprenør stiller med mannskap og kjøretøy for å demonstrere blindsoneproblematikk for skoleelever og foreldre. Hjelpemann ved behov for rygging Restriksjoner på kjøring ved skolestart og skoleslutt. Krav til dirigering ved behov for kjøring på GS-veg Koding av vegnettet (restriksjoner) Generell info om anleggsområdet ved anbefaling av alternative ruter Info på kommunesider Normalkravet om 5m avstand til GS-veg er for lite med store kjøretøy. Må sørge for god avstand mellom veg og GS-veg i krysset (ca 15m). God belysning. God sikt mellom biler og GS-trafikanter. Vinkelrett kryssing. All eksisterende belysning må opprettholdes. Spesielt kritisk ved kryssingspunkt. (Intensivbelysning av kryssingspunkt) I de tilfellene der det er stor anleggstrafikk som benytter avkjørsel som krysser GS-veg, samtidig som denne er skoleveg, bør det legges opp til planskilt løsning for GS-trafikanter. Analyser av dødsulykker viser at det er en sterk økning av ulykker i forbindelse med anleggsavkjørsler, hvor barn og eldre er mest utsatt. Tunge kjøretøy må komme vinkelrett på GS-veg og GS-veg må leses slik at det oppleves naturlig og ikke som en omveg. 56

58 7 Gruppas anbefaling Antall gående og syklende samt aldersgruppe kombinert med antall store kjøretøy som krysser GS-vegen er dimensjonerende og må tillegges betydelig vekt for vurdering om det må etableres planskilt løsning eller om det er akseptabelt å krysse i plan. Gruppa mener derfor der bør registreres antall syklende og gående på de GS-vegene som inngår i skolevegnettet. GS-kryssingen ved Reverud anses som mest kritisk, da det her dreier seg om skoleveg til barneskole. Her mener gruppa det helt klart bør legges opp til planskilt kryssing. Kryssingen ved Jong dreier seg om ungdomsskoleelever, og det er også litt usikkert hvor mange som benytter denne delen av GS-systemet. Her bør det derfor registreres antall gående og syklende. Det er forutsatt at Industriveien bygges ned til en gate med fotgjengerkryssing i plan. Det planlegges også ny barneskole i området. Industriveien bør derfor ikke anvendes til anleggstrafikk. Anleggstrafikk fra fv 600 til E18 må da først kjøre Brynsveien og dagens E16 nordover og benytte Bjørnegårdtunnelen i Sandvika sydover til E18. Dersom det skal legges til rette for kryssing i plan er det viktig at store, avsvingende kjøretøy og kryssende fotgjengere og syklister har mulighet til å se hverandre. Kryssingspunktet bør derfor trekkes ca 15 m vekk fra hovedveg, etableres tilnærmet vinkelrett på anleggsvegen og tilrettelegges slik at det blir et naturlig valg for de gående og syklende. Gruppa har også gjort en vurdering av alternative ruter via fv 215 og fv 202 til Billingstad og fv600 til Slependen. Disse traseene anbefales ikke til massetransport. Riggplasser og massehåndteringsområde for Ringeriksbanen på Sollihøgda bør ses bedre i sammenheng med behov for anleggsavkjørsler til tunnelarbeidene for E16 på samme strekning. Gruppa vurderte to alternative atkomster ved Avtjerna. Nordre avkjøring anbefales da denne ligger i mindre stigning. Gruppa ser ingen problemer med å etablere en rundkjøring der 4.arm betjener fremtidig snødeponi og gir mulighet for å samle noen av boligavkjørslene på denne siden. 57

59 Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen