INFORMASJON. mai Høring av forslag til statlig reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 Høgkastet - Hønefoss

Transkript

1 INFORMASJON mai 2018 Høring av forslag til statlig reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 Høgkastet - Hønefoss

2 2 3 Bli hørt! Nå er det høring av forslaget til reguleringsplan for Ringeriksbanen og E16 fra Høgkastet til Hønefoss. Det er et omfattende doku ment som beskriver store tiltak og konsekvenser. Reguleringsplanen skal gi juridisk hjemmel til å gjennomføre prosjektet. Arbeidet med planlegging og gjennomføring er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Bane NOR: Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16. Ny bane og ny motorveg mellom Sandvika og Hønefoss er etterlengtede samferdselstiltak. De er viktige for mange mennesker og for hele samfunnet langt utenfor det området som berøres direkte. En times raskere reise mellom Bergen og Oslo er av nasjonal betydning. Samtidig er det ingen tvil om at mange vil bli påvirket av prosjektet når det kommer i gang. Det er derfor svært viktig at alle som har synspunkter på de ulike løsningene sier sin mening under høringsperioden som nå pågår. Det er for eksempel flere meninger om utviklingen på Sundvollen. Det er to alternativer for kryssing av våtmarksområdene på Mælingen. Over Bymoen vil vi forandre de vante stiene i viktige turområder. Vi anbefaler å lese mer i selve planbeskrivelsen som ligger ute på nettet, og vi anbefaler også å se på noen av de mange temarapportene som går dypere inn på sine områder - som for eksempel miljø. Denne brosjyren er et bidrag til å peke på noen av konsekvensene bygging av veg og bane gir, og er et supplement til folkemøter, åpne kontordager og det andre vi gjør som en del av høringen. Synspunkter og innspill til forslaget til reguleringsplan kan sendes inn av alle. Slik blir planene enda bedre. Vi ser fram til ditt bidrag. Alle skal høres Alle kan komme med sine synspunkter på planen. Merknader sendes skriftlig til Bane NOR, Postboks 4350, 2308 Hamar, eller på epost til postmottak@banenor.no Merk henvendelsen med «Saksnummer Ringeriksbanen og E16 - Høringsuttalelser». Frist for å komme med merknader er 24. juni Morten Klokkersveen Prosjektdirektør Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

3 4 5 I korte trekk Forslaget til reguleringsplan beskriver utbygging av 40 kilometer dobbeltsporet jernbane fra Sandvika til Hønefoss, samt 16 kilometer firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. Den nye Ringeriksbanen kutter reisetiden Oslo Bergen med nesten en time når togene ikke lenger må kjøre via Drammen. Den blir samtidig en del av InterCity-satsingen som skal binde sammen bo- og arbeidsmarkedet i hele Østlandsområdet, fra Skien til Lillehammer og fra Halden til Hønefoss. Banen skal grene av nordover fra Askerbanen ved Jong. Det er litt vest for Sandvika inne i dagens Tanumtunnel. Derfra skal den gå 23 kilometer gjennom fjellet under Krokskogen til Sundvollen med maksimal hastighet for togene på 250 km/t. Det planlegges InterCity-tog hver halvtime mellom Hønefoss og Oslo med stopp på Sundvollen. Reisetiden for Hønefoss-Sandvika blir 20 minutter. Mellom Bergen og Oslo planlegges det avganger annenhver time. Disse skal ikke stoppe på Sundvollen. Reisetiden for Bergen-Oslo vil bli 5 timer og 20 minutter, inkludert effekten av planlagte tiltak på strekningen Arna Stanghelle. På Sundvollen planlegges en jernbanestasjon. Utfyllingen i forbindelse med stasjonsområdet vil legge til rette for framtidig byutvikling og ha tilknytning til eksisterende bebyggelse og vegnett. Jernbanen skal gå på bru over Kroksund og Sundøya og videre i tunnel til Bymoen. For E16 planlegges motorvegkryss ved Elstangen, vegen føres på bru over Kroksund og videre i tunnel under Gjesvalåsen og Vik til Bymoen. Herfra går veg og bane i felles trasé over Bymoen, Helgelandsmoen, Mælingen, Prestemoen og Styggedal fram til Tolpinrud utenfor Hønefoss. Det planlegges motorvegkryss ved Styggedal. Fellesprosjektet anbefaler ikke kryss ved Helgelandsmoen og anbefaler en kombinasjon av kortere bruer og fylling over Mælingen. Fra Styggedal føres E16 delvis i dagens trasé fram til nytt motorvegkryss på Ve, mens Ringeriksbanen føres fram til Hønefoss stasjon over Sørumjordene og inn fra nordvest gjennom Storskjæringa, som skal fylles igjen og blir helt forandret. På Tolpinrud ved Hønefoss planlegges et anlegg for togparkering. Hønefoss stasjon skal bygges om og knyttes bedre til sentrum av byen. I framtida blir Hønefoss stasjon et enda viktigere knutepunkt for tog når fem strekninger møtes: Randsfjordbanen, Bergensbanen, Roa - Hønefossbanen, Hensporet og Ringeriksbanen. Effektmål Ringeriksbanen Effektmål 1: Økt togtilbud Effektmål 2: Redusert reisetid Sandvika - Hønefoss Effektmål 3: Redusert reisetid Bergen - Oslo Ny E16 Effektmål 1: Færre stengninger og mindre kø Effektmål 2: Redusert kjøretid Effektmål 3: Færre ulykker Kart over jernbanetraseen (blå linje) fra Sandvika til Hønefoss og ny E16 (rød linje) fra Høgkastet til Hønefoss som inngår i forslaget til statlig reguleringsplan som er på høring. På kartet vises også ny trase for E16 fra Skaret til Høgkastet som omfattes av reguleringsplan vedtatt av Hole kommune i Stiplet linje viser tunneler. Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

4 6 7 Rideveg og tunneler i Bærum Den nye jernbanen i Bærum vil bli liggende i tunnel, men massetransport og anleggstrafikk vil påvirke flere områder under byggingen. Det bygges gang- og sykkelveier for å sikre myke trafikanter mot stor anleggstrafikk. Flere steder blir det mye transport av steinmasser og annen anleggstrafikk. Dette vil vare i flere år. Det er derfor nødvendig med flere trafikksikkerhetstiltak for å bøte på situasjonen. Vi planlegger å bygge ny gang- og sykkelveg, turveg og rideveg parallelt med Vestmarkveien. Det blir også skiløype på deler av strekningen. Dette gjør vi for å sikre myke trafikanter. Vi planlegger også ny permanent gang- og sykkelveg langs Tanumveien mellom Reverud og Reverudåsen. Det er vurdert en rekke mulige atkomsttunneler til den 23 kilometer lange jernbanetunnelen. Atkomsttunneler er kortere tunneler som bygges på tvers inn til hovedtunnelen for blant annet å ta ut stein i anleggsfasen. Planforslaget åpner for sju. Plasseringen av disse er resultat av en avveiing mellom behovet, tilknytning til offentlig vegnett og ønsket om å begrense miljøulempene. Noen atkomsttunneler stenges etter at prosjektet er ferdig bygd, mens andre blir permanente atkomster for å ta hånd om behovet for rømningsveger, drift og vedlikehold når togene begynner å gå. I Bærum planlegges det permanente atkomst tunneler ved Jong, Reverud og Avtjerna. Disse får atkomst fra offentlig veg, parkering og tunnelportaler, tilrettelagt for nødetater og evakuering. Ved Avtjerna reguleres to alternative atkomsttunneler, men bare en av disse vil bli bygd. Atkomsttunnelene ved Kattås og Høgås skal lukkes etter anleggsperioden. I tunnelmunningen på Rustan skal det plasseres trafoer. Her blir det atkomst via eksisterende veg. Mye stein Store mengder stein- og løsmasser skal håndteres i et prosjekt med så mange kilometer tunneler. Til sammen er det snakk om mer enn ti millioner kubikkmeter. Det utgjør lastebil-lass. Det er satt av flere områder til lagring og håndtering. Vi jobber for å gjenbruke så mye som mulig av massene, enten i vårt eget anlegg eller til andre prosjekter lokalt. Det er viktig for miljøet. Masselagringsområder skal tilpasses landskapet rundt, settes i stand og føres tilbake til opprinnelig arealbruk etter gjennomføring. I denne brosjyren er det tatt inn et kart som illustrerer omtrentlig plassering av disse. På kartet som hører til selve reguleringsplanen vises nøyaktig hvor masselagring og -håndtering skal foregå. Tiltak for barn og unge Offentlige anlegg for barn og unge som er opparbeidet og går tapt som følge av prosjektet skal reetableres der det er mulig. Dette omfatter blant annet følgende anlegg: Ballbane på Sundvollen. Inngår i et regulert friområde, som i hovedsak ikke er opparbeidet. Ballbane reetableres på samme sted eller i nærområdet. Ved Veiginveien: Regulert friområde med opparbeidet ballplass reetableres på samme sted eller i nærområdet. Planene berører også badeplass ved Elstangen og ballbane/hinderløype ved Helgelandsmoen. Anleggene er ikke offentlige friområder eller fellesarealer og vil erstattes etter erstatningsrettslige prinsipper. Flere gang- og sykkelveger brukes som skoleveg. Dette gjelder for eksempel ved Sundvollen, Gamleveien mellom Kroksund og Vik, og gangveg mellom Ringvegen og Askveien ved Hønefoss. Disse opprettholdes eller legges om midlertidig/permanent. Lang anleggsperiode Anleggsarbeidene har planlagt oppstart i 2021/22, men det blir noen forberedende arbeider før dette. Totalt estimert byggetid for hele prosjektet er ca. 8 år for Ringeriksbanen og ca. 5 år for E16. Det hele skal etter planen være ferdig i Det blir til dels mye aktivitet langs strekningen i anleggsperioden. Arbeidene vil i hovedsak foregå på dag- og kveldstid.

5 8 9 Rundt Sundvollen Det blir store endringer og mye anleggsarbeid rundt Sundvollen og Kroksund. Tiltaket i Kroksund omfatter to nye bruer for veg og bane, utfylling for tettstedsutvikling ved Sundvollen i forbindelse med den nye stasjonen, og utfylling i sjø fra Elstangen til Rørvik. Det er planlagt motorvegkryss ved Elstangen med tilknytning til fylkesveg 155 (Utstranda) og dagens E16. I tillegg planlegges tre nye rundkjøringer på eksisterende E16 gjennom Sundvollen for atkomst til stasjons- og boligområder. Deler av gang- og sykkelvegnettet i området blir lagt om. Sundvollen stasjon Sundvollen stasjon får to 350 meter lange plattformer. Stasjonen vil ligge inn mot tunnelmunningen og delvis på jernbanebrua over Kroksund. Den skal i tillegg til å være en vanlig stasjon også fungere som rømningsstasjon for tunnelene. Det skal bli fri passasje under stasjonsområdet ved Sundvollen, til dagens E16 og Sundøya. Det planlegges utfylling i fjorden ved Sundvollen stasjon. En viktig grunn til det er å legge til rette for kompakt tettbebyggelse nært stasjonen. Det er skissert flere mulige størrelser på utfyllingen, se nærmere i planbeskrivelsens kap 4. Brua over Kroksundet I tillegg til jernbanebrua kommer motorvegbrua som skal spenne fra Rørvikstangen til Pilevika og Rudsøgården. Lokaliseringen gir plass til et oversiktlig motorvegkryss på Elstangen. Den valgte løsningen er både rimeligere og enklere å bygge enn andre alternativer for kryssing av sundet. Den vil også gi minst kostnader når vegen blir tatt i bruk. Bygging av motorvegen forbi Kroksund vil gi støyulemper i anleggsfasen både for nærliggende boliger og institusjonsbebyggelse. I anleggsfasen må beboere på Hole bo- og rehabiliteringssenter flytte midlertidig. Tunneler Kroksund-Kjellerberget Veg og bane på denne strekningen er planlagt i tunneler som delvis går i fjell og delvis bygges med betong. Over Smiujordet vil betongtunnelen for jernbanen ligge delvis over terrenget slik det er i dag. Det blir deretter fylt opp med store mengder jord og løsmasser så tunnelen til slutt blir minst to meter under overflaten. I framtida blir dermed terrenget inntil 3,5 meter høyere enn i dag. Dermed kan Smiujordet fortsatt dyrkes som et sammenhengende område. Jernbanetunnelen fra Kroksund til Bymoen blir ca. 3,2 km lang. Vegtunnelene starter ved Rudsøgarden (Kroksund) og ender på Bymoen i samlet korridor med jernbanetunnelen. Tunnelene under Vik avsluttes ved den bratte bergveggen i Kjellerberget. Selteveien trekkes nordover fra Kjellerberget i forhold til dagens beliggenhet og krysser under ny E16 og bane. Kompensasjon for tap av dyrka mark Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 vil permanent omdisponere over 600 dekar fulldyrka jord, se også kap Prosjektet reetablerer og nydyrker som hovedregel landbruksarealer som midlertidig blir beslaglagt av anleggsarbeidet. I tillegg opprettes det et fond som skal finansiere nydyrking i de berørte kommunene. Dette vil bli administrert av landbrukskontoret for Hole og Ringerike. Det blir store endringer på og rundt Sundvollen. Reguleringsplanen skisserer flere størrelser på den planlagte utfyllingen. Bildene viser den største og den minste varianten av utfylling. Økologisk kompensasjon Byggingen av Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss vil få negative konsekvenser for viktig naturmangfold. Les mer i planbeskrivelsens kap. 5. For å veie opp for noe av dette har prosjektet laget en plan for økologisk kompensasjon. Denne planen er prosjektets forslag til hvordan tapte naturverdier bør kompenseres.

6 10 11 Riggområder og masselager De blå ringene på dette kartet viser de fleste riggområdene og de største områdene for masselagring og -håndtering langs traseen. Kartet er en bare en illustrasjon og plasseringene er upresise. Nøyaktig plassering er angitt i kartene i selve reguleringsplanen. Hønefoss stasjon Sørumjordet Styggedalskrysset Mælingen Helgelandsmoen Bymoen Viksenga Vik/Smiujordet Rudsøgarden Øverjordet Rørvik Kroksund Sundøya Tyriheim Høgås 25 dekar Masselager Avtjerna Masselager Brenna Jong Sandvika Rustan Reverud Masselager Nordlandsdalen Masselager Brakamyr Kattås Riggområder og de største områdene for masselagring og -håndtering

7 12 13 To alternativer for Helgelandsmoen og Mælingen I denne planen er det på to steder anbefalt å legge ut to alternativer til offentlig ettersyn. Det gjelder Helgelandsmoen og Mælingen. Begge steder er det offentlig debatt om hvilken løsning som er best. Den endelige beslutningen treffes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at høringen er gjennomført. Illustrasjon av bruene over Storelva, sett fra sør. Legg merke til at det også er satt av plass under bruene slik at vilt kan krysse under veien og jernbanen. Kryss på E16 ved Helgelandsmoen Kapittel i planbeskrivelsen beskriver alternativ Helgelandsmoen A med kryss og Helgelandsmoen B uten kryss. Næringsområdet og boliger ved Helgelandsmoen har god vegforbindelse i dag via fv. 158 til Botilsrud ved dagens E16. Et kryss vil være positivt for den lokale trafikken i området, men har liten nasjonal og regional betydning. Av kostnadshensyn kan det derfor ikke forsvares å etablere et kryss på Helgelandsmoen. Prosjektet anbefaler alternativet uten motorvegkryss - Helgelandsmoen B. Mælingen Alternativ Mælingen A Tre lange bruer, to for motorvegen og en for jernbanen. Hver av bruene er nærmere 1800 meter og spenner fra Helgelandsmoen over Storelva og Mælingen opp til Prestemoen. Alternativ Mælingen B Kortere bruer og fylling. Først bruer på 300 meter over Storelva, deretter en 600 meter lang fylling og til slutt tre bruer hver på 900 meter til Prestemoen. Veg og bane over Mælingen vil uansett påvirke omgivelsene negativt, men alternativ A kommer noe bedre ut enn alternativ B. Forskjellen er imidlertid liten og kan derfor ikke veie opp for den store forskjellen i prisen. Prosjektet anbefaler alternativ Mælingen B. Kompensasjon for friluftsliv På strekningen fra Kjellerberget til Styggedalen skjærer veg og bane gjennom viktige områder for friluftsliv. I samarbeid med kommunene og organisasjonene reetableres i størst mulig grad det lokale stisystemet. For å kompensere for de negative konsekvensene vi ikke klarer å avbøte, etableres et fond finansiert av prosjektet. Fondet disponeres av Hole og Ringerike i samarbeid med organisasjonene, og brukes til å styrke friluftslivet i kommunene. Kommunene planlegger og gjennomfører friluftslivstiltakene. Synneren naturreservat Synneren naturreservat berøres av tiltaket i anleggsperioden og permanent. Les mer i planbeskrivelsens kapitel Innløsing av bygninger Bygninger på mer enn 60 eiendommer må innløses og fjernes - helt eller delvis. Disse er markert i plankartet. Prosjektet er i dialog med alle som er berørte, og arbeider for at dette skal løses ved frivillige avtaler.

8 14 15 Hønefoss-området Det skal foregå store arbeider både inne i byen og i området rundt Hønefoss. Styggedalskrysset, Vekrysset og Veienkrysset ligger over en strekning på mindre enn tre kilometer. Kryssene har forskjellige funksjoner. Ve-krysset kopler sammen to hovedveger, Veienkrysset har lokalfunksjon, mens Styggedalskrysset blir et motorvegkryss. Ved Styggedalskrysset er det avsatt arealer til etablering av to vegserviceanlegg, i tråd med Nasjonal plan for hvileplasser. Det planlegges en rekke omlegginger av veger og atkomster i området. Se endringene for hver enkelt veg i planbeskrivelsens kapitel Det er avsatt areal til ca. 250 parkeringsplasser for bil og 800 plasser for sykkel ved stasjonen. I byggefasen stenges stasjonen. Det blir midlertidig stasjon for Hønefoss ved en eksisterende stasjon i området. Storskjæringa Det er nødvendig å utvide jernbanetraseen og rette ut sporene i Storskjæringa. Det dimensjoneres for tre gjennomgående spor. På grunn av de krevende grunnforholdene bygger vi en 420 meter lang betongtunnel og fyller igjen skjæringa. Sporet mot Bergen tar av i den vestre delen av den nye betongtunnelen. Hønefoss stasjon Det er viktig at stasjonsområdet knyttes best mulig mot byens sentrum. Stasjonsområdet blir bygget fullstendig om. Det dimensjoneres for to nye midtstilte 350 meter lange plattformer for InterCity- og langdistansetog. Etter ombyggingen kan de fleste tog kjøres gjennomgående mellom alle fem baner som møtes på Hønefoss. Tiltak for grunnstabilitet Det planlagte anlegget kommer i nærheten av flere kvikkleiresoner, særlig i Ringerike. Noen steder er det behov for spesielle tiltak for å sikre at veg og bane er stabil både der den går i dagen og i løsmassetunneler. Det kreves også tiltak for å sikre områdestabiliteten en del steder. Bygging av veg og bane følger svært strenge sikkerhetskrav. Les mer om dette i planbeskrivelsens kapitel og i egne fagrapporter. Grunnerverv Bygging av ny veg og jernbane krever at Fellesprosjektet skaffer seg arealer og rettigheter som er nødvendige for å gjennomføre arbeidet. Reguleringsplanen vil fastlegge hvilke arealer og rettigheter det gjelder. Arealbeslaget kan være midlertidig til bruk i anleggsperioden eller permanent. Selve grunnervervet starter i hovedsak etter at reguleringsplanen er vedtatt, og anleggsarbeidene starter ikke før dette er i orden. Fellesprosjektet tar direkte kontakt med alle som må avstå grunn og rettigheter, og informerer om hva som skal skje og hvilke regler som gjelder. Det er et hovedmål å inngå frivillige avtaler og unngå ekspropriasjon. Mange tog på Tolpinrud Det er behov for togparkering i nærheten av Hønefoss. Anlegget skal dimensjoneres for 16 togsett fordelt på 8 spor og være klar til bruk når Ringeriksbanen åpner for trafikk. Anlegget vil inneholde noen mindre bygg og et 70 meter langt vaskeanlegg for tog. I tillegg åpner planen for å bygge blant annet en ny strømforsyning og en 220 meter lang tinehall for to togsett på et senere tidspunkt. Tolpinrud er samlet sett det beste stedet å plassere dette. Bred trase Det nye stasjonstorget på Hønefoss med Soknedalsveien og Arnemannsveien i forgrunnen. Vi ser den gamle stasjons bygningen midt i bildet. Der veg og bane går i felles trase har korridoren en total bredde på 67 meter mellom ytre gjerdelinjer: Motorvegen med fire felt får en total bredde på 24 meter inkludert 3 meter midtdeler. Jernbanen blir totalt 13,7 meter bred. Mellom veg og bane blir det 13,5 meter avstand der det blant annet blir plass for drenering.

9 16 17 Bymoen er et av stedene veg og jernbane går parallelt i felles trase. Det gjøres flere tiltak for å sikre kryssing av traseen. Blant annet blir det bru på Bymoen for både skiløpere og folk på tur ellers i året. Gang- og sykkelveger Det er planlagt en rekke nye gang- og sykkelveger. Blant annet: Reverud og Vestmarkveien På bru over ny E16 mellom Klokkerbråtan og Elstangen/Storøya. Utvikling av gang- og sykkelveger rundt ny stasjon på Sundvollen og sørover Langs Selteveien. Forbi krysset på Helgelandsmoen. På tvers under brua over Storelva. Vegen vil fungere som et supplement til turmulighetene i nærområdet til Helgelandsmoen. Langs Busundveien fra grustaket ved Prestemoen vestover til Snyta. Gjennom krysset i Styggedal og langs Askveien mot Snyta som også gir atkomst til Prestemoen og Røsholmstranda. Friluftsliv For å ta hensyn til friluftsliv og rekreasjon samt redusere barrierevirkningen av veien og jernbanen planlegges blant annet: Ved Bymoen og Helgelandsmoen blir det mulig å krysse veg og bane ved Selteveien, Jørgen Moes vei og Gomnesveien. Her bygges også overgangsbru for oppkjøring av skiløyper og for å knytte sammen turstinettet. Turveg/Sørumsgata til Sørumsmarka legges via Branddalen. Her vil den gå på eksisterende bru over rv.7 og ny bru over jernbanen. Vegen i Branddalen planlegges som ny Sørumsgata. Sammen med turvegene på Bymoen vil gang- og sykkelvegen sør for Helgelandsmoen bidra til at det kan opprettes nye rundløyper som erstatning for løyper som blir brutt. Sørumsgata inngår i en turøype langs Bergensbanen som blir brutt. Det blir lagt til rette for ny rundløype på nordsiden av Bergensbanen, som kobles til den nye Sørumsgata via Branddalen. Turveg langs fyllingen ved Elstangen. Faunapassasjer Det legges flere steder til rette for at dyr, som f.eks. elg, skal kunne passere uhindret over eller under vegen og banen, såkalte faunapassasjer. Dette er noen av de viktigste: Lange bruer skal krysse over Jørgen Moes vei, med minimum frihøyde i hele brulengden på 5,2 meter. Lange bruer over Korsdalen med minimum frihøyde i hele brulengden på sju meter. Lange bruer over Mælingen, ca meter. I vedtatt reguleringsplan for E16 Skaret-Høgkastet er det planlagt en faunaovergang med ca. 80 meters bredde ved Høgkastet. Ved bruer som krysser vassdrag og underganger skal det legges til rette for passasje for mindre dyr. Turveger over linja I områder med veg og bane i åpent landskap vil det danne en barriere for friluftsliv, nærmiljøaktiviteter og vilt. For eksempel er Bymoen og Mosmoen populære friluftsområder og turterreng. Her er både klimavernsone og verneskog. Vi legger opp til en rekke tiltak for å bevare friluftsområdet og gjøre ulempene så små som mulig. På Bymoen bygges en overgangsbru for turbruk om sommeren og skiløyper om vinteren. Turløyper knyttes til eksisterende traseer. Turløype ved Jørgen Moes vei legges på sørsiden av den nye traseen for vegen. Ny E16 og jernbanen vil gå på bruer over Jørgen Moes vei. Tidligere massetak, der det i dag er etablert en gjenbruksstasjon, fylles opp med overskuddsmasser. På hele strekningen mellom Kjellerberget og Helgelandsmoen planlegges en vel to meter høy voll mellom veg og bane, se. figur 4.1 i kap Tilsvarende voller er plassert på ytterside av veg og bane. Vollene skal tjene som sikkerhetsbuffer, til snøopplag og støydemping.

10 18 19 Støy og annen forurensning Et så stort anlegg som dette vil føre med seg støy og andre ulemper for mange, særlig i anleggsperioden. Det blir lagt stor vekt på god dialog med de som blir berørt, slik at vi kan finne gode løsninger for den enkelte. De største utfordringene er sprengning og sirener, samt bankelydene når mengder av peler og spunt skal hamres dypt ned i bakken. Spunt er lange stålprofiler som koples sammen. De danner midlertidige støttevegger for å hindre for eksempel at terrenget raser ned i en byggegrop. Dette arbeidet gjøres spesielt ved fundamentering av bruer og bygging av betongtunneler i åpne byggegroper. Det vil derfor være mest av dette ved Sundvollen/ Kroksund, i byggegropene ved Viksenga og Smiujordet, over Mælingen, gjennom Storskjæringa og ved Hønefoss stasjon. Arbeid på riggområder og områder for masselagring nær bebyggelse kan også føre til sjenerende støy. Det er gjort en vurdering av støy fra anleggstrafikk, som på enkelte strekninger kan bli sjenerende i perioder. Det er i hovedsak ikke planlagt støyende arbeider om natten. Resultater av støyberegninger og nødvendige tiltak er grundig beskrevet i «Fagrapport støy og vibrasjoner». Det planlegges en rekke støyvoller og lignende tiltak for å skjerme langs traseen. Se kap i planbeskrivelsen for en beskrivelse av samtlige støytiltak som er lagt inn i planen. Fortsatt arbeid Videre framdrift Illustrasjon av jernbanen og motorveien over Helgelandsmoen, sett fra sør. Illustrasjonen viser det anbefalte alternativet uten motorveikryss. Fellesprosjektet har ikke utarbeidet detaljerte løsninger for alle områdene i planen. Det skal derfor jobbes med videre detaljering av blant annet utfylling i Tyrifjorden ved Sundvollen og kollektivløsning, vegsystem og stasjonstorgområdet ved Hønefoss stasjon. Forventet vedtak av reguleringsplan: Årsskiftet 2018/2019. Den vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Grunnerverv vil i hovedsak gjennomføres etter at planen er vedtatt. Grunnundersøkelser og arkeologiske undersøkelser er allerede i gang og vil pågå kontinuerlig.

11 Vil vil høre din mening Vi oppfordrer alle til å komme med synspunkter på planen. merknader sendes skriftlig til postadressen eller e-postadressen som står lenger ned på denne siden. Merk henvendelsen med «Saksnummer Ringeriksbanen og E16 - Høringsuttalelser». Frist for å komme med merknader er 24. juni Følg oss her Facebook: facebook.com/ringeriksbanenoge16 E-post: postmottak@banenor.no Postadresse Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Bane NOR Boks Hamar Besøksadresse Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Malmskriverveien 18, 1337 Sandvika Kontaktpersoner Leder for planprosesser og samfunnskontakt Knut Sørgaard E-post: knut.sorgaard@banenor.no Telefon: Kommunikasjonsansvarlig Lisbet Kierulf Botnen E-post: lisbet.kierulf.botnen@banenor.no Telefon: Prosjektleder Morten Ask E-post: morten.ask@vegvesen.no Telefon: Fotokred: Anne Mette Storvik Hilde Lillejord