Endringer i reguleringsplan Bærum kommune Begrenset høring

Transkript

1 E16 Høgkastet - Hønefoss Statlig reguleringsplan med konsekvensutredning PlanID NO201604

2 x Første utkast LTF KLA JMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 39 Tittel: Endringer i reguleringsplan Bærum kommune Prosjekt: Fellesprosjektet Parsell: 00 Produsert av: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

3 3 av 39 FORORD Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for E16 Høgkastet - Hønefoss ble vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i perioden 19. april 2018 til 24. juni Til planforslaget kom det i alt 233 høringsuttalelser, hvorav ca. 90 omhandlet forhold i Bærum kommune. Flere høringsuttalelser til planforslaget har medført behov for å vurdere endringer av planforslaget, enten av plankartet eller planbestemmelsene. Planendringer i Bærum kommune som krever begrenset høring er omtalt i dette dokumentet. I tillegg til disse endringene er det to endringer av reguleringsplanforslaget i Bærum kommune som legges ut til høring og offentlig ettersyn som separate saker/dokumenter: - Midlertidig atkomsttunnel og riggområde ved Nordby, Bærum. Frist til å komme med merknader til saken er 9.januar Avtjerna sør, ressursbank og ny atkomst fra Ringeriksveien. Frist til å komme med merknader til saken er 20.januar Merknader til høringen av det samlede planforslaget og til endringsforslagene kommenteres av forslagsstiller i et samlet merknadsdokument ved oversendelse av samlet planforslag til KMD. Oversendelse til KMD er planlagt tidlig i mars Parallelt med høring av reguleringsplanforslag og vurdering av høringsuttalelser har det pågått en detaljering av grunnlaget for planen, herunder gjennomgang av planforslaget med hensyn på trafikksikkerhet i anleggsperioden, reduksjon i utslipp av klimagasser og kostnadsoptimalisering. Dette arbeidet har også medført enkelte forslag til endringer av reguleringsplanforslaget. Dette dokumentet beskriver forslag til endringer av «Forslag til reguleringsplan for E16 med konsekvensutredning» i Bærum kommune. Planendringene og konsekvensene av planendringene er ikke sammenstilt, og må sees på som separate endringsforslag. Endringsforslagene som etter høringen fortsatt er aktuelle, vil bli innarbeidet i det samlede planforslaget. Reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning som har vært på høring, gir en nærmere beskrivelse av bakgrunn og forutsetninger for dette store prosjektet. Det vises til plandokumenter for E16 Høgkastet - Hønefoss: Endringsforslagene i dette dokumentet ansees som mindre endringer av opprinnelig planforslag, og legges ut til en begrenset høring til berørte grunneiere og offentlige myndigheter. Frist for å komme med merknader til endringsforslagene er 9. januar Merknader sendes skriftlig til Bane NOR, Postboks 4350, 2308 Hamar, eller på e-post til postmottak@banenor.no Henvendelsen merkes med «Saksnummer E16, Bærum kommune Høringsuttalelser». Sandvika, 4.desember 2018 Morten Klokkersveen Prosjektdirektør

4 4 av 39 INNHOLD 1 ENDRINGER AV PLANEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN OM PROSESSEN BAKGRUNN FOR ENDRINGENE OG VURDERINGENE PLANENDRINGER SOM HØRES AVTJERNA LOKALISERING AV ATKOMSTTUNNELER TIL JERNBANETUNNEL MELLOM JONG OG SUNDVOLLEN REVERUD JONG BJØRNEGÅRDSSVINGEN ØVRIGE PLANENDRINGER INNLEDNING BRENNA VEDLEGG... 38

5 5 av 39 1 ENDRINGER AV PLANEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 1.1 Om prosessen Bearbeiding av planforslag etter offentlig ettersyn og høring Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Fellesprosjektet E16 var lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden 19. april juni Det kom i alt 233 høringsuttalelser, hvorav ca. 90 omhandlet forhold i Bærum kommune. Både uttalelsene og videre bearbeiding av veg- og baneprosjektet har utløst behov for enkelte forslag til endringer av den ikke vedtatte reguleringsplanen. Noen endringsforslag berører grunneiere direkte eller indirekte, og i noen tilfeller kan berørte myndigheters interesser bli påvirket. Disse endringene legges fram for de berørte, slik at berørte kan gi sine høringsuttalelser Forslag til endringer av reguleringsplanforslaget i Bærum kommune Forslag til endringer av reguleringsplanforslaget i Bærum kommune omfatter følgende forhold: - Forslag om ny midlertidig atkomsttunnel og Riggområde ved Nordby. Endringsforslaget omtales nærmere i et eget høringsdokument med høringsfrist 9. januar Forslag om ressursbank og ny atkomst fra Ringeriksveien. Endringsforslaget omtales nærmere i et eget høringsdokument med høringsfrist 20. januar Endringer av planforslaget beskrevet i dette dokumentet. Høringsfrist er 9. januar Plankart er oppdatert i samsvar med endringene. Utsnitt av plankartet er vist i dette dokumentet der det er endringer. Alle plandokumenter, plankart og endringsforslag kan leses på prosjektets hjemmeside Forslag om endringer av reguleringsplanforslaget beskrevet i dette dokumentet Dette dokumentet omfatter forslag til endringer av reguleringsplanforslaget i Bærum kommune som sendes ut til en begrenset høring til berørte parter. Endringsforslagene som medfører behov for høring er omtalt i kapittel 2. Det er gitt en kort redegjørelse for bakgrunnen for endringsforslagene, hva endringen eller den nye løsningen omfatter og hvilke konsekvenser forslaget har. For alle endringene anses regionale myndigheter og kommunen i utgangspunktet å være berørt. I tillegg er det for hver enkelt endring angitt hvilke eiendommer som er ansett berørt av endringsforslaget. De berørte av planendringene inviteres til å komme med eventuelle merknader til endringsforslagene. Enkelte endringer i det reviderte planforslaget høres ikke. Dette er endringer som ikke medfører økt inngrep eller økte restriksjoner på eiendom. Disse endringene er for orientering listet i kapittel 3. I tillegg til de endringene som omtales her, vil reguleringskartene bli supplert med en plankartserie som omfatter hensynssoner for skredfare, med tilhørende bestemmelser. Dette vil i utgangspunktet ikke påvirke eksisterende arealbruk og slik sett ikke påvirke ny/endret arealbruk på annen måte enn det som ellers ville ha kommet fram i en plan- eller byggesak på den enkelte eiendom. Endringen høres derfor ikke Sammenstilling av høringsuttalelser og videre saksbehandling Etter at forslaget til endringer av planforslaget har vært på høring, vil fellesprosjektet ved Bane NOR og Statens vegvesen gjennomgå og oppsummere innkomne merknader til endringsforslagene, samt gjøre eventuelle justeringer av planforslaget. Dette gjøres samlet for hele reguleringsplanen for

6 6 av 39 Fellesprosjektet for E16. Prosjektet tar sikte på å oversende planen til KMD for sluttbehandling tidlig i mars Bakgrunn for endringene og vurderingene Hvorfor endringer? Flere høringsuttalelser til planforslaget har medført behov for å vurdere endringer, enten i plankartet eller planbestemmelsene. Flere momenter er imøtekommet med endringene som nå er foreslått. Parallelt med høring av reguleringsplan og vurdering av høringsuttalelser har det pågått en detaljering av grunnlaget for planen. Som en del av dette arbeidet er det jobbet med optimalisering av løsninger for å redusere utslipp av klimagasser og kostnader. Dette arbeidet har også medført enkelte forslag til endringer i reguleringsplanen. I tillegg til å vurdere og ta hensyn til høringsuttalelser og generell optimalisering av løsninger, er det i Bærum endringer med bakgrunn i tre hovedtema som høres: Tiltak for å øke trafikksikkerhet Mange høringsuttalelser omhandler trafikksikkerhet. Dette har ført til en trafikksikkerhetsrevisjon og på bakgrunn av denne revisjonen er enkelte trafikksikkerhetstiltak implementert i planforslaget. Resultatene av trafikksikkerhetsrevisjonen er samlet i en egen rapport, vedlegg 1. Lokalisering av atkomsttunneler Fellesprosjektet E16 omfatter en ca. 23 km lang jernbanetunnel fra Jong i Bærum til Sundvollen i Hole. For å drive tunnelen, kreves det tilkomst ikke bare fra hver ende, men også fra et antall punkt underveis med atkomsttunneler. Som følge av optimalisering av anleggsgjennomføring og byggetid, kostnader og innspill ved offentlig ettersyn av planforslaget, er lokalisering av atkomsttunneler revurdert. Det er utarbeidet en egen rapport om valg av atkomsttunnel, vedlegg 2. Avtjerna Ved høring av planforslaget kom det en rekke innspill knyttet til prosjektets planer for massehåndtering. Prosjektet har lagt opp til at Avtjerna er det sentrale området for håndtering av tunnelmasser. Samtidig har Bærum kommune ønsket å etablere en permanent ressursbank for primært gjenbruk og bearbeiding av masser. Som et resultat av alle innspillene har prosjektet gjort en ny vurdering av prosjektets behov på Avtjerna, og det er gjort en detaljering av hvordan området kan fremstå under og etter anleggsvirksomhet. Det er utarbeidet egen rapport som er vedlagt dette dokumentet, vedlegg Konsekvenser av endringene Ved beskrivelse av de enkelte endringsforslagene omtales konsekvenser av endringen. Omtalen av konsekvenser er delt inn i ikke-prissatte konsekvenser (konsekvenser som ikke kan tallfestes i kroner og øre) og øvrige konsekvenser. Konsekvensendringer vurderes opp mot opprinnelig planforslag. Ikke prissatte konsekvenser omfatter de samme ikke-prissatte konsekvenstema som ble vurdert i konsekvensutredningen av det samlede planforslaget som var til offentlig ettersyn våren 2018: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø

7 7 av 39 Beskrivelse av øvrige konsekvenser omfatter andre virkninger av planendringen. Dette omfatter for eksempel hvordan endringen påvirker støybildet og virkninger for utslipp av klimagasser. Kostnadsvirkninger omtales kun der dette har vært en sentral del av vurderingen av endringsforslaget. Både permanente konsekvenser av tiltaket og midlertidig påvirkning i anleggsperioden er vurdert. Konsekvensbeskrivelsene til endringsforslagene utgjør ikke en konsekvensutredning etter Statens vegvesens håndbok V712. En samlet vurdering av konsekvenser i tråd med V712 vil oppdateres i forbindelse ved innsending av endelig reguleringsplanforslag til KMD. Konsekvensene av den enkelte endring antas ikke å påvirke samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser, jf. kapittel i «Planbeskrivelse med konsekvensutredning», datert april 2018.

8 8 av 39 2 PLANENDRINGER SOM HØRES Figur 1 Oversikt over planendringer i Bærum kommune. Tall referer til kapittelet der den enkelte endringen er omtalt.

9 9 av Avtjerna Ved høring av planforslaget kom det en rekke innspill knyttet til prosjektets planer for massehåndtering, særlig knyttet til hvordan prosjektet planlegger håndtering, bruk, transport og lagring av stein som tas ut i forbindelse med tunneldrift av ny jernbanetunnel mellom Jong og Sundvollen. Samtidig har Bærum kommune ønsket å etablere en permanent ressursbank primært for gjenbruk og behandling av masser. Som et resultat av alle innspillene, har prosjektet gjort en ny vurdering av reguleringsmessig løsning for Avtjerna. Vurderingen omfatter blant annet nærmere redegjørelse for prosjektets strategi for massehåndtering, omtale av prosjektets behov på Avtjerna, beskrivelse av hvordan området kan arte seg i anleggsperioden og etter gjennomføring av anlegget, løsninger for vannhåndtering og vurdering av konsekvenser. Dette er redegjort nærmere for i en egen rapport, vedlegg 3. Rapporten redegjør også for hvordan prosjektet som en del av massehåndteringen kan tilrettelegge for ressursbank. Avtjerna er det sentrale området for håndtering og lagring av tunnelmasser. Prosjektet har ambisjoner om mest mulig gjenbruk av overskuddsmasser, og vil benytte Avtjerna til mellomlagring av deler av massene. Disse massene planlegges gjenbrukt i eller utenfor prosjektet. Ressursbanken kan ta imot masser som prosjektet ikke selv har bruk for, og kan på den måten bidra til økt grad av gjenbruk av masser. Det er også behov for permanent lagring av overskuddsmasser på Avtjerna. De permanente tiltakene tilknyttet ressursbanken (Avtjerna sør/delområde 4) er i revidert planforslag inkludert, se Figur 2. Endringen ansees å være av en så omfattende karakter at det utløser krav om ny høring og offentlig ettersyn, jfr kapittel Dette omfatter også krysset ved Lorangmyr (Avtjerna sør) og boliger langs Ringeriksveien og Skoglundveien. Figur 2 Avtjerna - Reguleringsplanforslag som ved offentlig ettersyn (venstre) og nytt forslag (høyre). Rød stiplet linje (figur til høyre) markerer avgrensning mot Avtjerna sør, som omtales nærmere i eget høringsnotat. Opprinnelig planforslag omfattet tiltak i anleggsperioden med istandsetting/tilbakeføring av areal ved avsluttet anlegg. I nytt forslag er deler av området regulert permanent (gult formål) Om endringen Det er vurdert ulike konsepter for lagring av masser på Avtjerna. Det er sett på terrengregulering tilpasset landskapet, og terrengregulering som enkelt kan tilpasses etablering av byggegrunn. Det er lagt vekt på god tilpasning til landskapet rundt og god vannhåndtering, samtidig som prosjektets behov blir ivaretatt.

10 10 av 39 I reguleringsplanforslaget, som ble sendt ut våren 2018, ble Avtjerna vist som oppdelt i fire delområder: Skytebanen (Delområde 1), Avtjerna nord (delområde 2), Avtjerna midt (delområde 3) og Avtjerna sør (delområde 4). I nytt forslag til reguleringsplan er grensene mellom område 3 og 4 justert noe. DELOMRÅDE 1 DELOMRÅDE 2 DELOMRÅDE 3 DELOMRÅDE 4 Figur 3 Oversikt over området med delområder. Innenfor delområdene er det planlagt midlertidig og permanent masselagring. Tabell 1 gir en oversikt over planlagt masselagring innenfor de enkelte delområdene både i opprinnelig og revidert planforslag. Tabell 1 Planlagt omfang av masselagring innenfor delområdene på Avtjerna. * Delområet er tillatt oppfylt til ulike høyder mellom 300 og 325 meter Opprinnelig planforslag Revidert planforslag Område Midlertidig situasjon Permanent situasjon Midlertidig situasjon Permanent situasjon Delområde 1 - Max Evt. - skytebanen m³ kote m³ Ikke angitt løsmasser Ikke lagring - Delområde 2 - Avtjerna nord Max m³ kote 353 Max m³ kote 353 Ikke angitt Ikke angitt m³ Max kote 340 Delområde 3 - Max Max Max Avtjerna midt m³ kote m³ kote 330 Ikke angitt Ikke angitt m³ kote 325 Delområde 4 - Avtjerna sør m³ Max kote m³ Max kote 352 Ikke angitt Ikke angitt m³ Max kote 325* Sum masselagring m³ m³ Ikke angitt m³

11 11 av 39 Delområde 2 - Avtjerna Nord pam 3 Kote +340 Delområde 3 + Nordre del av delområde 4 Avtjerna Midt pam 3 Kote +325 Mellomlager Delområde 4 - Avtjerna Sør pam 3 Kote +310 Ressursbank Figur 4 Illustrasjon av mulig midlertidig situasjon på Avtjerna Delområde 2 - Avtjerna Nord pam 3 Kote +340 Tilbakeføres til skog Delområde 3 - Avtjerna Midt pam 3 Kote: +325 Tilbakeføres til skog Delområde 4 - Avtjerna Midt pam 3 Kote +325 Ressursbank Delområde 4 - Avtjerna Sør pam 3 Kote +310 Ressursbank Figur 5 Illustrasjon av mulig permanent situasjon på Avtjerna I det etterfølgende beskrives endringene innenfor de enkelte delområdene separat. Delområde 1 skytebanen: Midlertidig situasjon Delområde 1, ved skytebanen, vil ikke bli brukt til lagring av masser i det nye forslaget til reguleringsplan. Arealet kan tilrettelegges for og benyttes som midlertidig riggområde for støysvake aktiviteter, for eksempel bolig/kontorrigg. Arealet som er avsatt til midlertidig anleggsområde er redusert med ca. 8,5 daa mot bebyggelsen på Sollihøgda og ca. 7,5 daa mot Skogen gård. I tillegg er eiendom gnr/bnr 69/23, skytebanen, tatt ut av planen som midlertidig anleggsområde.

12 12 av 39 Permanent situasjon Området istandsettes til landbruksområde (L) som i opprinnelig planforslag. Det er regulert hensynssone H570 Bevaring kulturmiljø for gammel ferdselsveg. Denne erstatter hensynssone øst for Avtjernsetra i opprinnelig planforslag. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Endringsforslaget omfatter ny bestemmelse som angir bruk av området: «Område #1-9 tillates tilrettelagt for kontor-/boligrigg og andre ikke-støyende anleggsvirksomheter. Eiendommen gnr 69 bnr 23 skal ha rett til uhindret kjøreatkomst gjennom området i hele anleggsperioden.» For hensynssone H570 gjelder bestemmelse som angitt i opprinnelig reguleringsplanforslag. Figur 6 Avtjerna ved skytebanen (delområde 1). Reguleringsplanforslag som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Blå markering viser områder der planområdet reduseres, rød pil markerer der anleggsområdet utgår (skytebanen), samt plassering av hensynssone. Delområde 2 Avtjerna nord: Midlertidig situasjon Areal som er avsatt til midlertidig anleggsområde er redusert med ca. 2,5 daa mot Avtjernsetra. I midlertidig situasjon kan området brukes til både oppfylling av masser og riggområde. Det er derfor illustrert et forslag til oppfylling med store avrettede flater. Totalt volum for denne oppfyllingen er m 3. Det er foreslått terrengregulering med bergmasser som er lite egnet til knusing og utsortering til pukk. Størrelsen og utformingen på terrengreguleringen kan tilpasses behovet for permanent lagring. Avtjernsmyra er tatt ut av planene for massehåndtering. For å kunne gjøre nødvendige tiltak for å ivareta og sikre myra i anleggsperioden, er området med som en del av planforslaget. For å ivareta anleggstrafikken til området kan det bli nødvendig å etablere et midlertidig, større kryss med E16 enn det som er planlagt permanent. Revidert planforslag inkluderer derfor midlertidig

13 13 av 39 anleggsområde for en mulig midlertidig rundkjøring. Denne vil komme i konflikt med Rustanbekken og det må gjøres nødvendige tiltak for å sikre bekken. Permanent situasjon Revidert planforslag reduserer maksimal tillatt masselagring med 50 % i permanent situasjon i forhold til opprinnelig planforslag. Det tillates oppfylling opp til kote 340 og totalt lagringsvolum er inntil m 3. Dersom behovet for permanent lagring reduseres, kan terrengreguleringen justeres. Eksisterende bekkedrag legges om til foten av oppfyllingen. Området skal tilbakeføres til skogområde etter ferdigstillelse av anlegget. Ved utløpet av atkomsttunnelen er det i revidert plan satt av plass til trafo og baneformålet er derfor noe utvidet. I opprinnelig planforslag er atkomsten til området via rundkjøring med eksisterende E16. Dette krysset er i det reviderte planforslaget omarbeidet til T-kryss i permanent situasjon. Figur 7 Avtjerna nord (delområde 2) til høyre, atkomsttunnel til jernbanetunnelen til venstre. Det blå feltet viser areal avsatt til vannhåndteringstiltak (rensing overvann). Illustrasjon av permanent situasjon. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Endringsforslaget omfatter nye bestemmelser som angir bruk av området i anleggsperioden: «I område #1-7 (Avtjernmyra) tillates ikke andre tiltak enn det som er nødvendig for å sikre miljømessig forsvarlig kontroll med tilsig av vann fra tilgrensende anleggsområder.» «Område #1-8 skal holdes åpen for allmenn ferdsel og vilt. Det kan etableres én korridor for kryssende anleggstrafikk mellom områdene #1-9 og #2-1.» «Område #2-1, Avtjerna nord, tillates oppfylt med inntil 1 mill m 3 anbragte masser som er lite egnet til byggeråstoff, til kote 340.»

14 14 av 39 Figur 8 Avtjerna nord (delområde 2) Reguleringsplanforslag som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Rød markering ny kryssløsning, rød pil utvidet baneareal Blå markering redusert planområde, blå - pil hensynssone utgår. Delområde 3 Avtjerna midt: Midlertidig situasjon Arealet som er avsatt til midlertidig anleggsområde er redusert med ca. 2 daa mot Avtjernsetra. Avtjerna midt (delområde 3 og nordre del av delområde 4) er forutsatt brukt som mellomlager for masser samt areal for knuseverk, betongfabrikk, lagerplass og lignende. Det foreslås å opparbeide det midlertidige lageret med oppbrutte flater i ulike nivåer (varierer fra moh). Mellom haugene vil det bli «daldrag» som egner seg for grøfter og fremføring av overflatevann og for anleggsveier. Det er illustrert en oppfylling opp til kote 325 med en utstrekning på inntil 200 daa og totalt lagringsvolum på inntil m 3 (omfatter hele delområde 3 og nordre del av delområde 4)

15 15 av 39 Figur 9 Avtjerna midt (delområde 3). Illustrasjon av midlertidig situasjon. Det blå feltet viser areal avsatt til vannhåndteringstiltak (rensing overvann). Permanent situasjon Prosjektet har ambisjoner om at masser som midlertidig lagres i delområdet skal gjenbrukes. Det er imidlertid usikkert hvor mye masser som vil gjenbrukes i prosjektet og det er derfor lagt til rette for at inntil m 3 masse kan inngå i terrengregulering. I den sørlige delen av området er det lagt til rette for at masser kan innlemmes permanent i ressursbanken. Benyttet areal skal tilbakeføres etter anleggets ferdigstillelse, men terrenget vil være hevet noe i forhold til dagens nivå, inntil kote 325 i øst, skrånende ned til dagens terreng mot vest. Hensynssone H570 Bevaring kulturmiljø for gammel ferdselsveg øst for Avtjernsetra i opprinnelig planforslag erstattes av ny hensynssone lenger nord (delområde 2, Avtjerna nord).

16 16 av 39 Figur 10 Avtjerna midt (delområde 3), grønt felt midt i bildet. Brune områder illustrerer ressursbanken etter anleggets ferdigstillelse. Atkomstveg fra E16 i forkant. Det blå feltet viser areal avsatt til vannhåndteringstiltak (rensing overvann). Illustrasjon av permanent situasjon. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Endringsforslaget omfatter ny bestemmelse som angir bruk av området i anleggsperioden: «Område #1-6 tillates opparbeidet for anleggsvirksomhet som er nødvendig for etablering av Ringeriksbanen, herunder bearbeiding (pukking og knusing) av stein/ byggeråstoff, betongfabrikk, samt midlertidig masselagring for gjenbruk. Terrenget tillates hevet til kote 325 med inntil m 3 anbragte masse etter endt anleggsdrift og før istandsetting.» Figur 11 Avtjerna midt (delområde 3) Reguleringsplanforslag som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Det gule formålet, BAA1-1, omtales i eget høringsnotat som del av Avtjerna sør. Blå markering redusert planområde, blå - pil hensynssone utgår.

17 17 av 39 Delområde 4 Avtjerna sør: Avgrensning av endring av planforslag for Avtjerna sør er vist i Figur 2. Endringen av reguleringsplanforslaget innenfor dette området ansees å være av en så omfattende karakter at det utløser krav om ny høring og offentlig ettersyn, jfr kapittel Endringen omtales i eget dokument og omtales ikke videre her Ikke-prissatte konsekvenser Konsekvensene av masselagring og terrengbearbeiding er vurdert som varige både i opprinnelig og revidert planforslag. Konsekvenser i anleggsfasen er derfor ikke omtalt særskilt. Landskapsbilde Det totale regulerte arealet er ikke vesentlig endret siden planforslag ved offentlig ettersyn, men tiltakets utforming innenfor planområdet er justert, og deler av arealet har fått et annet reguleringsformål. Den tidligere foreslåtte fyllingen i delområde 1 er tatt bort, slik at dette arealet vil omfatte et riggområde beliggende på dagens terreng. For delområde 2 er det angitt mindre fyllingsvolum og høyde enn i opprinnelig regulering. Dette er positivt i forhold til nærvirkningen for delområde Skogen, nord for utfyllingsområdet (delområde LA16 i temarapporten). Det er særlig høyden og nærføringen på det nordlige del av tiltaket som har trukket konsekvensgraden ned for dette delområdet. De endringene som foreslås i nordre del av Avtjerna fører til en bedre terrengtilpasning av de permanente masselagringsområdene og bedre integrering i omkringliggende landskap. For nordre del av Avtjerna, vurderes endringen som positiv for landskapsbildet. Det totale tiltaket har likevel en omfattende påvirkning på landskapet i området, og endringene i nordre del gir ikke vesentlig endring i opprinnelig konsekvensgrad. Ressursbank i delområde 4 og endringer i adkomstveger er vurdert i eget notat. Nærmiljø og friluftsliv Ved at det ikke skal fylles opp masser i delområde 1, reduseres visuelle nærføringsulemper for Sollihøgdas bebyggelse på Bærumssiden av kommunegrensa (delområde NF16 i KU), inkludert gårdstunet Skogen som ligger innafor markagrensa (delområde NF18 i KU). Lokal tursti mellom skytebanen og Avtjernsmyra blir i mindre grad berørt. For delområde 2 er det angitt terrengoppfylling (permanent) og tilbakeføring/istandsetting. Gjennom delområde 2 går det både turstier og skiløype. I KU ble det lagt til grunn for vurderingene at også disse tilbakeføres i nye, terrengtilpassede traseer. Dersom tilbakeføring sikres i revidert planforslag antas påvirkning på ferdselsårer (turstier, skiløyper, gang og sykkelveg) som uendret i permanent situasjon. I delområde 3 er det i ny løsning angitt tilbakeføring/istandsetting i området nærmest bebyggelsen, mens ressursbanken er lagt inn mot fjellveggen og markagrensa i øst. Det gir reduserte nærføringsulemper for Avtjernsetra og eksisterende bebyggelse langs dagens E16, og bedre muligheter for reetablering av turstier og skiløypetrase. Endringene vurderes som positive i forhold til nærmiljø og friluftsliv, men gir ikke en vesentlig endring i de opprinnelige konsekvensvurderingen og konsekvensgrad. Ressursbank i delområde 4 og endring i adkomstveger er vurdert i eget notat. Naturmangfold Den revidere løsningen påvirker vurderingene, sannsynligvis i svak positiv retning. Redusert utnyttelse i delområde 1 og 2 reduserer faren for barriereeffekter for vilttrekket mellom Vestmarka og Nordmarka. Bredden på viltkorridoren blir ikke nødvendigvis større, men bedre arrondering av terrenget og en noe bredere sone for dyrene å bevege seg i mellom fylling og de bratte skrentene opp mot Nordmarka vil

18 18 av 39 trolig gi dyrene bedre fremkommelighet og en mer naturlig led. I og med at delområde 1 ikke skal benyttes til masselagring, vil aktiviteten og forstyrrelsen i dette delområdet være redusert i forhold til opprinnelig plan. Det anbefales i videre planlegging at skogen i den nordlige og mer kuperte delen av delområde 1 ikke tas i bruk dersom det ikke er strengt nødvendig. Dersom viltkorridoren må krysses av anleggsvei er det viktig at denne utformes på en måte som ikke medfører hindre for trekkende vilt. En svært positiv endring i revidert planforslag er at Avtjernmyra er besluttet skånet for inngrep. Under feltarbeid i 2018 ble det her funnet rike forekomster av den sjeldne orkideen smalmarihånd. Denne arten er oppført på rødlista som Sårbar (VU). I nytt planforslag er myra med en relativt god sone som inkluderer de verdifulle kantene rundt myra sikret mot inngrep. Det er også lagt føringer for at vannhusholdningen i myra skal sikres mot vesentlige endringer. Reduksjonene i utnyttelse i delområde 1 og to resulterer i økt utnyttelse av delområde 3 og 4. Ut fra foreliggende kunnskapsgrunnlag later ikke dette til å komme i konflikt med spesielle naturverdier. I sum vurderes derfor revidert planforslag å ha en positiv effekt for naturmangfold. Naturressurser For delområde 1 er konsekvensbildet uendret i forhold til opprinnelig plan. For delområde 2 og den delen av delområde 3 som fortsatt fremstilles som LNF-område i revidert reguleringsplan er konsekvensene vurdert som uendret i forhold til opprinnelig plan. Kulturminner og kulturmiljø Masselagring utgår i delområde 1. Dette gjør at en mer helhetlig del av det gamle vegsystemet ved (Askeladden Id ) ved Avtjerna bevares (H570 Bevaring kulturmiljø). Visuelt gir dette noe mindre påvirkning på kulturmiljøet på Skogen gård nordøst for delområde 1. Reguleringsgrensen flyttes noe lenger bort fra Avtjernsetra. Dette gir noe større avstand til tiltaksområdet og er positivt for bevaring av kulturmiljøet på Avtjernsetra. Hensynssonen knyttet til det gamle vegsystemet (Askeladden Id ) øst for Avtjernsetra i delområde 3 tas ut og erstattes med hensynssonen i delområde 1. Samlet er endringene vurdert til ubetydelige i forhold til den opprinnelige konsekvensvurderingen Øvrige konsekvenser Støy I det reviderte planforslaget samles de tyngste anleggsaktivitetene i det sentrale området av Avtjerna. Dette betyr at de støyende aktivitetene samles og trekkes noe vekk fra bebyggelsen på Sollihøgda. Gjennomføringen av anleggsarbeidene er ikke planlagt i detalj og støyberegninger er eksempler basert på antagelser for bruk av materiell og utstyr, samt når på døgnet ulik støyende virksomhet pågår. Det er gjort beregninger for dag og kveld og natt, illustrert i støysonekartene i Figur 12 og Figur 13 under. I støysonekartene inngår støy fra aktiviteten på riggområdet ved massedeponiet og rundt selve tverrslaget. Massetransport på offentlig veg inngår ikke i beregningene da den «vanlige» vegtrafikken er såpass høy at anleggstrafikken i forbindelse med tverrslaget er ventet å ha neglisjerbar påvirkning på det totale støybildet.

19 19 av 39 Figur 12 Gjennomsnittlig støynivå uten støytiltak om dagen og om kvelden for et eksempel på normal anleggsdrift ved Avtjerna, beregnet 4 meter over terreng. Boliger/fritidsboliger innenfor det lilla området utsettes for støy over veiledende grenseverdi på dag, boliger innenfor yttergrensen av det oransje området utsettes for støy over veiledende grenseverdi på kveld. Figur 13 Gjennomsnittlig støynivå uten støytiltak om natten ved Avtjerna, beregnet 4 meter over terreng. Ingen boliger utsettes for støy over veiledende grenseverdi på natt. Beregningene er kun ment som et eksempel. Som det framgår av støysonekartene vil et mindre antall boliger bli utsatt for støy over grenseverdiene som gjelder på dag, 5 boliger blir utsatt for støy over grenseverdiene som gjelder på kveld, men ingen

20 20 av 39 boliger ser ut til å bli utsatt for støy over grenseverdien på natt. I tillegg til overnevnte boliger vil 7 fritidsboliger kunne bli utsatt for støy over grenseverdiene som gjelder på kveld Høring av forslaget Ut i fra matrikkelkartet er følgende eiendommer berørt av endringen: Gnr./bnr. 66/45, 66/72, 66/93, 66/101, 66/197, 69/2, 69/15, 69/22, 69/23, 69/34, 74/6, 74/62, 74/63, 77/1, 86/3, 86/100, 86/177, 86/716, 89/3, 89/4, 89/46, 89/47, 89/48, 89/49, 89/55, 89/57, 89/58, 89/288, 89/429, 89/518, 89/534, 200/16, 200/17, 200/18 og 200/ Lokalisering av atkomsttunneler til jernbanetunnel mellom Jong og Sundvollen Om endringen Det foreslås å endre plassering av enkelte av atkomsttunnelene til jernbanetunnelen mellom Jong og Sundvollen. En skjematisk framstilling av endringsforslagene i Bærum kommune er vist i Figur 14. I Hole kommune foreslås det ikke endringer av i plassering av atkomsttunneler. Nedenfor er det gitt en redegjørelse for bakgrunnen for endringen, hvilke endringer dette innebærer i reguleringsplanen, og endringer i konsekvenser. En nærmere redegjørelse for endringen er gitt i vedlegg 2. Bakgrunn for endringene Ringeriksbanen fra Sandvika (Jong) til Hønefoss er på strekningen fram til Sundvollen planlagt gjennom en 23 km lang bergtunnel. Både for anleggsdrift og framtidig drift herunder redningssituasjoner er det nødvendig med angrepspunkter og tilkomst flere steder enn i hver ende. Disse kalles atkomsttunneler. Reguleringsplanen som har vært til høring la til rette for fem atkomsttunneler. Tre av disse var permanente for drift og/eller rømningssituasjoner (Jong, Reverud og Avtjerna) og to midlertidige atkomsttunneler (Kattås og Rustan) i Bærum. Etter at reguleringsplanforslaget ble lagt ut på høring i april 2018 har flere forhold gjort det aktuelt å gjøre en ny vurdering av atkomsttunnelenes plassering: - Gjennomført trafikksikkerhetsvurdering i anleggsfasen og en rekke høringsuttalelser peker på forhold knyttet til massetransport og trafikksikkerhet i området Tanum-Jong. - Det er anleggstekniske utfordringer knyttet til Kattås, med nærhet til naturreservat som innebærer en miljørisiko, samt mulig forekomst av kvikkleire i grunnen. Området ligger langt fra overordnet vegnett. - Trafikksikkerhetsvurdering av anleggsatkomsten fra E16 til Rustan har vist at det er mer utfordrende og vanskelig å få en tilfredsstillende løsning enn det opprinnelig planforslag viste. Det er behov for omfattende løsninger og konstruksjoner, som kan gi direkte negativ påvirkning på Rustanelva og vassdragsnaturen. - Fremdrifts- og kostnadskonsekvenser for prosjektet må vurderes ytterligere for ulike kombinasjoner av atkomsttunneler. På bakgrunn av disse forholdene foreslås det å erstatte atkomsttunneler på Kattås og Rustan med en ny, midlertidig atkomsttunnel på Nordby. Nordby har kommet opp som aktuelt alternativ for atkomsttunnel spesielt fordi området har god tilknytning til overordnet vegnett, uten at det kreves omfattende trafikksikkerhetstiltak.

21 21 av 39 Atkomsttunnelene ved Reverud og Jong er sett i sammenheng og en mulig omdisponering av disse er omtalt i kapittel 2.4. Figur 14 Oversiktskart - vurderte atkomsttunneler til tunnelen for Ringeriksbanen mellom Jong og Sundvollen i Bærum kommune etter offentlig ettersyn av planforslag. Endringen omfatter: Alle tiltak knyttet til atkomsttunnelene på Kattås og Rustan foreslås tatt ut av reguleringsplanen. Dette omfatter selve atkomsttunnelene, riggområder i tilknytning til atkomsttunnelene og tiltak for å knytte tiltaket til eksisterende vegnett. Gang- og sykkelveg/turveg langs Vestmarkveien fra Sopelimkroken til Kattås tas ut av planforslaget. Dette tiltaket var tatt med i planforslaget på grunn av økt trafikk på Vestmarkveien i anleggsperioden. Fjerning av atkomsttunnelen på Kattås vil medføre at det ikke blir anleggstrafikk på Tanumveien/Vestmarkveien vest for Reverud og grunnlaget for dette tiltaket bortfaller for

22 22 av 39 Fellesprosjektet. En eventuell videreføring av denne planprosessen fram til regulering, vil ivaretas av Bærum kommune som egen reguleringsplan. Figur 15 Kattås - Reguleringsplan som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Alle tiltak utgår. Figur 16 Rustan - Reguleringsplan som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Alle tiltak utgår. Reguleringsformål under bakken er vist med brun, stiplet linje. Som erstatning for atkomsttunneler på Kattås og Rustan er det foreslått en ny atkomsttunnel ved Nordby. Denne planendringen er lagt ut på en egen høring i perioden 16. november januar Illustrasjonsplan og utsnitt av plankart for tiltak i dagen er vist i Figur 17. For ytterligere opplysninger om denne saken henvises til «Midlertidig atkomsttunnel og riggområde ved Nordby, Bærum. Beskrivelse av endret planforslag», datert 16. november 2018,

23 23 av 39 Figur 17 Nordby Nye tiltak. Tiltak i dagen til venstre, alle tiltak (inkludert tiltak i dagen) til høyre. Reguleringsformål under bakken er vist med brun, stiplet linje. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Bestemmelser knyttet til Kattås og Rustan går ut av bestemmelsene. For Nordby vises det til egen høring av forslag om planendring Ikke-prissatte konsekvenser Det gis nedenfor en vurdering av endring i konsekvenser knyttet til Kattås og Rustan, samt en samlet vurdering for hele endringen (Kattås, Rustan, Nordby). For spesifikke vurderinger av konsekvenser knyttet til Norby vises det til egen høring av endringsforslag. Tiltakene ved Kattås og Rustan slik de var presentert i opprinnelig planforslag, var, med unntak av gang- og sykkelveg/turveg langs Vestmarkveien, midlertidige tiltak. Derfor er endringer av konsekvensene i hovedsak knyttet til konsekvenser i, eller som følge av, anleggsfasen. Landskapsbilde Kattås Atkomsttunnelen på Kattås ble i konsekvensutredningen vurdert å ha liten negativ konsekvens. Utvidelsen av Vestmarkveien ble vurdert til å ha ubetydelig konsekvens for landskapsbildet. Det vil være positivt for landskapsbildet om atkomsttunnelen tas ut, men da den negative konsekvensen i utgangspunktet var liten, er den positive gevinsten for landskapsbildet liten. Rustan Tiltakene på Rustan er i konsekvensutredningen vurdert å gi middels negativ konsekvens for landskapsbildet med permanente landskapsvirkninger. Rustan har middels landskapsverdi, og vil uten etablering av atkomsttunnel her beholde sine normalt gode visuelle kvaliteter. Kattås-Rustan-Nordby Når Kattås og Rustan utgår av planen, blir det ingen inngrep i landskapet. Nordby har lavere kvaliteter enn Kattås og Rustan hver for seg, slik at totalt er dette en positiv endring for landskapet.

24 24 av 39 Nærmiljø og friluftsliv Kattås Opprinnelig planforslag berørte de registrerte nærfriluftsområdene Tanumplatået og Kattås-Jordbru. Tanumplatået er mye brukt nærfriluftsområde mellom marka og tettbebyggelsen. Svartoråsen-Jordbru er et nærfriluftsområde med høy grad av tilrettelegging og høy bruksfrekvens som ligger innenfor Vestmarka. Tiltaket omfattet ny, permanent gang- og sykkelveg langs Vestmarkveien. I permanent situasjon ble tiltaket vurdert å ha ubetydelig konsekvens for Svartoråsen-Jordbru og liten positiv konsekvens for Tanumplatået. Når atkomsttunnelen går ut, går også gang- og sykkelvegen ut, og området påvirkes ikke av tiltaket. Det vurderes som negativt for nærmiljø og friluftsliv at gang- og sykkelvegen mellom Sopelimkroken og Kattås tas ut av planforslaget isolert sett. Denne var et tiltak for å sikre trygg ferdsel for myke trafikanter til Vestmarka, slik planforslaget forelå med riggområdet ved Kattås. Rustan I opprinnelig planforslag ble anleggsadkomster og omlegging av gang- og sykkelvegen på Rustan vurdert midlertidige og forutsatt tilbakeført ved anleggsslutt. Tiltakene i anleggsfasen ble ikke vurdert å medføre varige endringer for bruksmuligheter og tilgjengelighet. Verdiområdene Vestmarka og gangog sykkelruten langs Rustanbekken ble vurdert til ubetydelig varig konsekvens, mens nærmiljøet i området Rustan-Skoglund ble vurdert til ubetydelig til liten negativ konsekvens. Når atkomsttunnelen går ut påvirkes områdene ikke av tiltaket. Kattås-Rustan-Nordby Det er positivt for nærmiljø og friluftsliv at det ikke gjøres tiltak ved Kattås og Rustan. Nordby har lavere verdi for nærmiljø og friluftsliv enn Kattås og Rustan som begge ligger innafor markagrensa. Ringeriksveien legges om ved Nordby slik at sykkelruten kun berøres i anleggsperioden. Totalt er dette en positiv endring. Naturmangfold Kattås Atkomsttunnelen på Kattås, med omlegging av bekk og fare for å påvirke grunnvannstand og dermed naturverdier i Trollmyr naturreservat, ble i opprinnelig KU vurdert til å ha en negativ konsekvens for naturverdiene i området. I detaljplanleggingen av anleggsarbeidet har usikkerheten knyttet til grunnstabilitet og grunnvannspåvirkning økt og atkomsttunnelen vurderes å være utfordrende for naturmangfold. Sammenlignet med opprinnelig planforslag vil det være positivt for naturmangfold at atkomsttunnelen tas ut. Rustan I opprinnelig planforslag påvirker tiltakene på Rustan flere viktige naturtyper og er vurdert å gi middels negativ konsekvens for naturmangfold. Den store permanente terrengendringen ville kunne påvirke lokalklimaet slik at områder med rik edelløvskog som lå lunt til i terrenget ville kunne bli forringet. Planlagte anleggsveier over Rustanbekken ville også medført brudd i kantsonene langs elva som var vurdert til å ha verdi både som vegetasjonselement og som økologisk funksjonsområde. Bortfallet av denne atkomsttunnelen vurderes følgelig å være positivt for naturmangfoldet. Kattås-Rustan-Nordby Det er positivt for naturmangfold at Kattås og Rustan utgår. Området ved Nordby har lavere verdier og tiltaket unngår direkte konflikter. Området er i umiddelbar nærhet til gyteområde for laks og sjøørret og dette krever særlige tiltak i anleggsfasen. Naturressurser Kattås Atkomsttunnelen ved Kattås ble vurdert å ha marginale konsekvenser for naturressurser. De viktigste ulempene knyttet seg til breddeutvidelse og permanent og midlertidig arealbeslag langs

25 25 av 39 Vestmarkveien, dette ble vurdert å ha liten negativ konsekvens i KU. Bortfall av tiltaket har en liten positiv virkning på delområdene som er berørt. Rustan Atkomsttunnelen ved Rustan innebar midlertidig og permanent beslag av fulldyrka jord, og konsekvensen for området Ullbråtan ble vurdert liten negativ grunnet inngrep i eksisterende jordsmonn. Kattås-Rustan-Nordby Det er positivt for naturressurser at det ikke gjøres tiltak ved Kattås og Rustan, men omfanget av endringene vurderes som små. Nordby har lavere kvaliteter enn Kattås og Rustan hver for seg. Det samlede av endring i tiltaket får ubetydelige/små positive konsekvenser for naturressurser. Kulturminner og kulturmiljø Kattås Tiltakene på Rustan var i reguleringsplanalternativet vurdert til liten negativ konsekvens for kulturmiljø. Når atkomsttunnelen går ut påvirkes ikke området av tiltaket. Rustan Tiltakene på Rustan var i reguleringsplanalternativet vurdert til liten negativ konsekvens for kulturmiljø. Når atkomsttunnelen går ut påvirkes ikke området av tiltaket. Kattås-Rustan-Nordby Det er positivt for kulturmiljø at Kattås og Rustan utgår. Nordby har lavere verdier og unngår direkte konflikter. Endringene påvirker ikke registrerte kulturminner direkte. Konsekvenser i anleggsfasen For Kattås og Rustan blir det ingen anleggsfase og dermed ingen konsekvenser av denne. For nærmiljø ble atkomsttunnelen på Kattås vurdert å få betydelige negative virkninger for tilgjengelighet og trygghetsfølelse i nærmiljø og friluftsliv, samt å ha behov for trafikksikkerhetstiltak. Bortfall av anleggstrafikk på strekningen Kattås-Reverud vurderes som positivt for nærmiljøet Det vil være konsekvenser av den foreslåtte atkomsttunnelen på Nordby, men området vurderes å være mindre sårbart enn Kattås og Rustan, slik at summen av endringene vil være positiv. For komplett vurdering av Nordby, se separate plandokumenter, der konsekvensene er vurdert og beskrevet Øvrige konsekvenser De konsekvensene som i opprinnelig planforslag er beskrevet i tilknytning til Kattås og Rustan vil ikke inntreffe når disse atkomsttunnelene ikke er en del av planen. Det vil derfor ikke bli anleggstrafikk mellom Kattås og Reverud og trafikken fra Reverud mot Jong blir mindre enn i opprinnelig planforslag. Dette betyr redusert påvirkning av støv og støy samt mindre konflikt med øvrige trafikanter Høring av forslaget Ut i fra matrikkelkartet er følgende eiendommer berørt av endringen: Gnr./bnr. 56/1, 56/79, 58/1, 58/2, 58/54, 59/1, 59/2, 59/10, 59/11, 59/12, 60/1, 60/6, 60/19, 60/21, 60/22, 60/29, 60/38 og 60/41. For eiendommer som er berørt av endringen på Nordby vises til egen høring av planforslaget, jfr kapittel

26 26 av Reverud Om endringen Med grunnlag i revisjon av trafikksikkerhet og innspill fra naboer og berørte, er det vurdert at et tiltak for å sikre gang- og sykkeltrafikken vil ha større nytte om det etableres på nordsiden av Tanumveien enn på sørsiden. Planen som var til offentlig ettersyn inkluderte en kort, ny strekning med ny gang- og sykkelveg på sørsiden av Tanumveien. Denne foreslås nå erstattet av en omlegging av eksisterende gang- og sykkelveg i anleggsperioden. Tiltaket omfatter en midlertidig bru over anleggsveien inn til atkomsttunnelen i Tanumåsen, slik at konflikt mellom myke trafikanter og anleggstrafikk kan unngås. For å sikre areal til denne omleggingen/brua, er det behov for å utvide det midlertidige beslaget på eiendom 55/3 med ca. 0,5 daa. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Endringsforslaget omfatter ny bestemmelse om opparbeiding av midlertidig planskilt kryssing av anleggsatkomst til riggområde på Reverud. Midlertidig anleggsområde på Reverud får i plankart betegnelse # 1-2, og bestemmelser til dette anleggsområdet suppleres med «I område #1-2 skal det etableres midlertidig planskilt kryssing mellom gang-/sykkelveg langs Tanumveien og atkomstvei til riggområdet før massetransport ut av området starter. Del av område #1-2 som har formål SV (kjøreveg), tillates brukt til anleggstrafikk kun ved oppstart av anleggsvirksomheten.». Rekkefølgekrav knyttet til etablering av gang- og sykkelveg på sørsiden av Tanumveien går ut av bestemmelsene. Figur 18 Reverud - Reguleringsplan som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Blå markering viser gang- og sykkelveg som utgår, rød viser utvidet anleggsområde Reguleringsformål under bakken er vist med brun, stiplet linje Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Endringene har ubetydelig påvirkning på landskapsbildet. Nærmiljø og friluftsliv Endringene har ubetydelig påvirkning på nærmiljø og friluftsliv.

27 27 av 39 Naturmangfold Endringene har ubetydelig påvirkning på naturmangfold Naturressurser Det er positivt at gang- og sykkelvegen sør for Tanumvegen tas ut fordi man unngår permanent omdisponering av fulldyrket jord (ca. 1 daa). Ny midlertidig gang- og sykkelveg nord for Tanumveien innebærer ingen endring for naturressurser. Kulturminner og kulturmiljø Det er positivt for kulturmiljø at gang- og sykkelvegen tas ut av planen. Konsekvenser i anleggsfasen For nærmiljø er det positivt at det etableres en planskilt kryssing av anleggsatkomst i anleggsfasen. Utvidelsen av anleggsområdet har ubetydelig/ingen endring for kulturmiljø. Midlertidig beslag av fulldyrka mark reduseres med ca.1 daa Øvrige konsekvenser Det er ikke vurdert at det er andre konsekvenser av endringsforslaget Høring av forslaget Ut i fra matrikkelkartet er følgende eiendommer berørt av endringen: Gnr./bnr. 55/3, 55/201, 119/1, 119/40 og 119/ Jong Om endringen Det er flere endringer tilknyttet området på Jong som er nærmere beskrevet enkeltvis i det etterfølgende: Det skal etableres midlertidig planskilt kryssing mellom gang- og sykkelvegen langs Slependveien og atkomst til riggområdet ved Jong. Dette er et tiltak for å bedre trafikksikkerheten i anleggsperioden for myke trafikanter. Det er behov for økt areal til baneformål ved Lars Jongs vei for å få tilstrekkelig plass for trafoer og atkomst til disse. Atkomsttunnelene ved Jong og Reverud sees i sammenheng og nødvendige tiltak for evt å kunne drive tunnelen bare fra Jong er inkludert i planen. Dette omfatter primært tiltak under bakken. Midlertidig planskilt kryssing mellom gang- og sykkelvegen langs Slependveien: Langs Slependveien frem til Jongsalleen er arealet for anleggsgjennomføring utvidet for å kunne legge om gang- og sykkelvegen langs Slependveien fra Tanumveien til Jongsalleen i anleggsperioden. Dette gir mulighet for en planskilt kryssing mellom gående og syklende og anleggstrafikken. Endringen medfører økning i midlertidig arealbeslag på ca. 1 dekar. Baneformål ved Lars Jongs vei: I opprinnelig planforslag var det avsatt areal til fire AT-trafoer (autotransformator). Denne løsningen ga ikke rom for nødvendige reserveløsninger, som sikrer mot driftsavbrudd mv. En reserveløsning innebærer at man må avsette areal til to ekstra trafoer. Det er med bakgrunn i dette utvidet baneformålet, slik at det avsettes nødvendig areal til reserveløsning i reguleringsplanen. Suppleres antall trafoer med ytterligere to, vil strømmen for hver enkelt trafo bli mindre og magnetfeltene reduseres. Strømmen vil da fordele seg på flere trafoer, og det er størrelsen på strømmen i hver enkelt trafo som bestemmer magnetfeltene

28 28 av 39 Det er nødvendig å utvide atkomsten til trafoene fra Lars Jongs vei og ned til jordet for å sikre tilstrekkelig manøvreringsareal for store kjøretøy ved drift og vedlikehold. Endringen medfører at det permanente arealbeslaget til baneformål øker fra ca. 2,5 dekar til ca. 4,5 dekar, og økning i midlertidig arealbeslag på ca. 1 dekar. Figur 19 Kartutsnitt som viser plasseringen av AT-trafoene. Her er det tatt utgangspunkt i fire transformatorer med to ulike belastninger. Henholdsvis 50% og 200%. Ytterste skraverte område i figuren ovenfor viser utstrekningen av magnetfeltet med en styrke større enn 0,4 μt ved en belastning på trafoene på 200% hver. Denne lasten kan maksimalt kjøres 5 min hver time og vil kun være aktuelt i rush-tid. Innerste skraverte område, i lysere blått, viser utstrekningen av magnetfeltet med en styrke større enn 0,4 μt ved en belastning på trafoene på 50% hver. Denne belastningen eller lavere gjelder for transformatorene i 60% av tiden. Atkomsttunneler ved Jong og Reverud: I opprinnelig planforslag er det lagt til grunn at atkomsttunnelen ved Jong etableres som permanent rømningsvei og atkomst for drift av teknisk bygg. Denne atkomsttunnelen er også planlagt benyttet i anleggsfasen når avgreiningen for Ringeriksbanen fra Askerbanen skal bygges i Tanumåsen, men ellers ikke for videre arbeid med jernbanetunnelen. I permanent situasjon vil det være atkomst til atkomsttunnelen, teknisk bygg og trafoer fra Lars Jongs vei. Denne vil ikke bli brukt i anleggsfasen, da vil atkomsten til anlegget være direkte fra Slependveien via jordet sør for Jongsalleen. Atkomsttunnelen ved Reverud er planlagt som en permanent atkomst til servicetunnelen som går parallelt med hovedtunnelen. Servicetunnelen har funksjon som drifts- og beredskapstunnel. I tillegg er det i opprinnelig planforslag lagt til grunn at anleggsarbeid med tunnelen skal utføres via atkomsttunnelen ved Reverud. Optimalisering av tunnelarbeid, framdrift og kostnader har vist at det kan være hensiktsmessig å utføre større deler av anleggsarbeidene fra Jong. Dette vil i tilsvarende grad redusere arbeidene fra Reverud. Ved å forlenge servicetunnelen fra Reverud til Jong legger man til rette for å kunne drive tunnel fra Jong. I det reviderte planforslaget er nødvendige tiltak for dette innarbeidet. Dette omfatter i all hovedsak tiltak under bakken, dvs forlenge servicetunnelen.

29 29 av 39 Figur 20 Illustrasjon av forlengelse av servicetunnel fra Reverud til Jong Som følge av forlengelsen av servicetunnelen, er det nødvendig å utvide restriksjonssonen som er 20 meter over og til side for tunnelen. Den vil omfatte hele gnr/bnr 55/32, 55/78 og 55/147. Sikringssonen er omtalt nærmere nedenfor under omtale av endring av reguleringsplanens bestemmelser. I det reviderte planforslaget er anleggsområdene ved Jong og Reverud opprettholdt med mindre endringer for å kunne gjennomføre tiltak for å sikre gang- og sykkeltrafikken (se egne omtaler). Dersom det senere vurderes at det er mulig å utføre anlegget uten atkomsttunnelen på Reverud, er dette innenfor reguleringsplanens- og konsekvensutredningens rammer. Det avsatte området til riggog anleggsgjennomføring ved Jong i reguleringsplanen er tilstrekkelig for å ivareta en løsning der anleggsdrift utføres bare fra Jong. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Endringsforslaget omfatter ny bestemmelse om opparbeiding av midlertidig planskilt kryssing av anleggsatkomst til riggområde på Jong. Midlertidig anleggsområde på Jong får i plankart betegnelse # 1-1, og bestemmelser til dette anleggsområdet suppleres med «I område #1-1 skal det etableres midlertidig planskilt kryssing mellom gang-/sykkelveg langs Slependveien og atkomstvei til riggområdet før massetransport ut av området starter. Del av område #1-1 som har formål SV (kjøreveg; Lars Jongs vei), tillates ikke brukt til massetransport. Området mot skole og idrettsanlegg skal skjermes med tett vegg (gjerde, containere, brakker el l).», jfr planbestemmelsene kap. 6. I tillegg

30 30 av 39 er det inkludert en ny, generell bestemmelse til anleggsområder på land, #1-områder: «Belysningsanlegg skal utformes for å minimere strøbelysning til tilgrensende områder og bebyggelse.». Bestemmelse til sikringssone for konstruksjoner og bergtunneler (H190, jfr planbestemmelsene kap. 5) lød i opprinnelig planforslag: Gravearbeider, masseforflytting, sprenging eller andre tiltak i grunnen tillates ikke. Det gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktige etter til plan- og bygningslovens bygningsdel. Bestemmelsen er foreslått endret. Over og til siden for bergtunneler foreslås følgende bestemmelse innarbeidet: Hensynssone H190-2 omfatter områder med mindre enn 20 m overdekning over og til side for bergtunnel. I områdene er det ikke tillatt med sprengning, peleramming, hullboring i og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster mot fjell, uten spesiell tillatelse fra tunneleier (Bane NOR eller Statens vegvesen). Bestemmelse for boligbebyggelse for felt B2 og B3 foreslås slått sammen til en ny bestemmelse for felt B2. Bestemmelsens innhold er for øvrig uendret. Bestemmelsen vil gjelde for hele gnr/bnr 55/32, 55/78 og 55/147. Figur 21 Jong. Reguleringsplan som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Rød markering utvidelse av hensynssone Blå markering utvidelse av baneareal for etablering og vedlikehold av trafoer Gul markering utvidelse av midlertidig areal for omlegging av gang- og sykkelvegen i anleggsperioden Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Utvidelse av området for trafoer/atkomst til servicetunnel har en ubetydelig / svakt negativ konsekvens for landskap pga. økt inngrep i kulturlandskapet Jongjordet. Tiltaket ligger i nær tilknytning til øvrig bebyggelse og idrettsanlegget og blir ikke et isolert inngrep. Nærmiljø og friluftsliv Økt arealbeslag i område avsatt til idrettsformål i tilknytning til Combihallen og Bjørnegård skole vurderes negativt dersom gjenværende areal blir vanskelig å utnytte til opprinnelig regulert formål.

31 31 av 39 Naturmangfold Utvidelse av område for atkomst til servicetunnel og trafo gir ingen endring for naturmangfold. Naturressurser Utvidelse av permanent regulert baneformål innebærer ikke omdisponering av dyrka mark da dette er tidligere regulert til idrettsformål. Kulturminner og kulturmiljø Utvidelse av område for atkomst til servicetunnel og trafo vurderes som ubetydelig / svakt negativt for kulturmiljø. Tiltaket har noe større utbredelse og dermed noe større visuell innvirkning på kulturmiljøet på Jong/Bjørnegård. Konsekvenser i anleggsfasen For nærmiljø innebærer planskilt kryssing for gang- og sykkelvegen av anleggsatkomst større trygghet og redusert trafikkrisiko. Tiltaket vurderes positivt. For naturressurser omfatter utvidelse av midlertidig riggområde ca. 2 dekar fulldyrka mark. Det forutsettes at dette kan reetableres og innlemmes i øvrig jordbruksareal. For kulturmiljø innebærer utvidet anleggsområde langs Slependveien noe større tiltak og dermed visuell innvirkning på kulturmiljøet på Jong/Bjørnegård. Det vil også medføre noe mer nærføring til Vestre Jong og Jongsalleen, som har høyest verdi innenfor kulturmiljø Øvrige konsekvenser Eiendommene gnr/bnr 55/32, 55/78 og 55/147 var delvis berørt av restriksjonssonen for tunnelen. Med forlengelsen av servicetunnelen omfattes eiendommene helt av restriksjonssonen. Det er utført magnetfeltberegninger (strålingsberegninger) for den planlagte AT-stasjonen ved Lars Jongs vei. Beregningene er utført med utgangspunkt i det reelle behovet, dvs fire operative trafoer. Ut fra beregningene medfører ikke plasseringen av AT- stasjonen ved Jong noen behov for skjerming eller tiltak som følge av magnetfeltstyrke. Dette er vurdert mot både bebyggelse og fotballanlegg. Det er beregnet støy for alternativet der det drives tunnel fra Jong. Beregningene viser mindre endringer i støyutbredelse, men anleggstiden for støyende arbeid (driving av tunnel) kan øke fra ca.1 år til ca. 3,5 år ved Jong. Området som berøres av støyende arbeid vil endres noe, da anleggstrafikken over jordet ved Jongsalleen vil medføre mer støy enn i opprinnelig planforslag. Denne støyen rammer ikke flere boliger på Jong. Langs Slependveien vil det i alle alternativer være anleggstrafikk. For detaljert beskrivelse, se vedlegg 2. Bygging av servicetunnel helt frem til tunnelportal ved Jong kan gi mulighet for at en større del av tunneldrift i sør gjøres fra Jong og at virksomheten ved Reverud kan reduseres. Ved en eventuell reduksjon av tunneldrift ved Reverud reduseres de lokale konsekvensene i tilknytning til anleggsområdet. Anleggstrafikken på Tanumveien reduseres, mens anleggstrafikken fra Jong vil eventuelt øke tilsvarende. Konflikter mellom anleggstrafikk i kryssområdet ved Nedre Ås vei/tanumveien og Tanumveien/Slependveien kan reduseres, fordi anleggstrafikk fra Jong benytter anleggsatkomst sør for Jongsalleen direkte ut på Slependveien. Ved eventuelt å flytte hele eller deler av anleggsarbeidene fra Reverud til Jong, vil varigheten av støyende arbeider ved Jong øke, samtidig som de reduseres ved Reverud. Ved Jong kan anleggstiden for støyende arbeid (driving av tunnel) øke fra ca.1 år til ca. 3,5 år. Området som berøres av støyende arbeid vil endres noe, da anleggstrafikken over jordet ved Jongsalleen vil medføre mer støy enn i opprinnelig planforslag. Denne støyen rammer ikke flere boliger på Jong. Langs Slependveien vil det i alle alternativer være anleggstrafikk. For detaljert beskrivelse, se vedlegg 2.

32 32 av 39 Figur 22 Gjennomsnittlig støynivå uten støytiltak om dagen og om kvelden for normal anleggsdrift ved Jong, beregnet 4 meter over terreng. Boliger innenfor det lilla området utsettes for støy over veiledende grenseverdi på dag, boliger innenfor yttergrensen av det oransje området utsettes for støy over veiledende grenseverdi på kveld. Øvre figur viser situasjon med driving av tunnel fra Reverud. Nedre figur viser en situasjon med driving av tunnel fra Jong.

33 33 av Høring av forslaget Ut i fra matrikkelkartet er følgende eiendommer berørt av endringen: Gnr./bnr. 55/32, 55/69, 55/73, 55/78 og 55/ Bjørnegårdssvingen Om endringen Det er eksisterende separat gang- og sykkelveg langs Slependveien på strekningen fra Nedre Ås vei til Bjørnegårdssvingen med unntak av de siste ca. 300 m mot Bjørnegårdssvingen, der det er et smalt fortau i dag. Figur 23 Slependveien eksisterende gang- og sykkelveg avsluttes mot fortau Strekningen er hovedtrasé for gang- og sykkeltrafikken fra alle boligområdene langs Tanumveien /Slependveien og mot Sandvika og har mange brukere. En videreføring av gang- og sykkelvegen ned mot Bjørnegårdssvingen vil være et viktig tiltak for å sikre myke trafikanter. Dette behovet forsterkes av at Slependveien vil være transportveg for anleggstrafikken og tiltaket er i samsvar med utført risikoanalyse av trafikksikkerhet. Høringsuttalelser omtaler også behovet for mer tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk i området. Gjeldende regulering i området består av tre reguleringsplaner som delvis overlapper hverandre. Formelt erstatter nyere reguleringsplaner eldre. Når planene vist over settes sammen til én gjeldende reguleringsplan, framkommer utsnittet i Figur 24. Den gjeldende planen viser regulert gang- og sykkelveg forbi eiendommene gnr/bnr 50/352 og 50/74. Videre mot Bjørnegårdssvingen er det vist vegareal. Dette er delvis et felles vegareal som samlet atkomstene til Østre Jong og Bjørnegård psykososiale senter. Den nyeste planen gjenoppretter atkomsten til Bjørnegård psykososiale senter og dette er derfor gjeldende.

34 34 av 39 Figur 24 Gjeldende regulering langs Slependveien mot Bjørnegårdssvingen Endringen omfatter: Endringen omfatter ny gang- og sykkelveg med en bredde på 3,5 m over en strekning på 280 meter. Det planlegges 2 meter bredt fysisk skille (grøft/grønt) mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. Eksisterende busslomme ved Bjørnegårdssvingen opprettholdes. Den nye gang- og sykkelvegen krever mer areal enn dagens fortau og utvidelsen berører 7 eiendommer langs Slependveien. Dette inkluderer tre atkomster/atkomstveger til bolig og Bjørnegård psykososiale senter. Det vil være stedvis behov for en lav mur langs gang- og sykkelvegen for å begrense terrenginngrep på privat eiendom. Muren vil være 1-2 m høy, med unntak av ved eiendom gnr/bnr 50/352, der den vil bli inntil 3 m høy. Gjeldende reguleringsplan i området viser gang- og sykkelveg som ikke er bygget. Utformingen av gang- og sykkelvegen som er foreslått, er en videreføring av den standarden som er bygget langs Slependveien. Denne løsningen er noe smalere enn kravene til gang- og sykkelveg som er gitt i Statens vegvesens håndbok N100, men krever likevel noe mer areal enn tidligere regulert løsning. Det reviderte planforslaget omfatter arealet som var avsatt i gjeldende regulering til felles avkjørsel for Østre Jong og Bjørnegård psykososiale senter. Denne er delvis omregulert i nyere planer og dersom en slik løsning er aktuell, er det nødvendig med en større omlegging som også omfatter Slependveien. Arealet som ikke er nødvendig for å opparbeide ny gang- og sykkelveg, ca. 1 daa, omreguleres derfor til landbruksområde i samsvar med gjeldende regulering. Store deler av arealet som er foreslått regulert til gang- og sykkelveg er i offentlig eie. Forslaget regulerer ca. 1,5 daa privat eiendom, som inkluderer arealet som omreguleres til landbruksområde i samsvar med gjeldende regulering.

35 35 av 39 Figur 25 Bjørnegårdssvingen. Illustrasjon av planlagt ny gang- og sykkelveg langs Slependveien. Endring av reguleringsplanes bestemmelser Det inkluderes et nytt rekkefølgekrav, jfr kap 7 i reguleringsbestemmelsene: «Før det tillates massetransport fra Jong og Reverud på fv Slependveien, skal gang- og sykkelveg SGS1 være etablert.» Figur 26 Bjørnegårdssvingen. Ny gang- og sykkelveg langs Slependveien. Reguleringsplan vist over gjeldende regulering (til venstre) og separat (til høyre).

36 36 av Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Ubetydelig konsekvens Nærmiljø og friluftsliv Tiltaket er positivt for nærmiljø. Naturmangfold Gang- og sykkelvegen kommer i konflikt med store gamle trær langs veien. Ingen av trærne er registrert som fredet gjennom forskrift om hule eiker. Endringen har derfor ubetydelig konsekvens. Naturressurser Ubetydelig konsekvens. Tiltaket medfører marginalt varig beslag av dyrka mark. Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket påvirker ikke registrerte kulturminner. Utvidelsen av planområdet må avklares med fylkeskommunen i forhold til undersøkelsesplikten (kml 9). Konsekvenser i anleggsfasen Det vil være særlig viktig å sikre myke trafikanter i anleggsfasen Øvrige konsekvenser Det vurderes ikke å være andre konsekvenser av endringen Høring av forslaget Ut i fra matrikkelkartet er følgende eiendommer berørt av endringen: Gnr./bnr. 49/1, 50/1, 50/70, 50/73, 50/74, 50/352, 51/1, 51/79, 51/100 og 222/1.

37 37 av 39 3 ØVRIGE PLANENDRINGER 3.1 Innledning Nedenfor omtales endringer av reguleringsplanforslaget som ikke sendes på høring/legges ut på offentlig ettersyn. Disse listes opp til orientering. Endringene vurderes ikke å medføre negative konsekvenser eller innskrenkning av rettigheter. 3.2 Brenna Beskrivelse Som følge av vurderinger knyttet til prosjektets overordnede strategi for håndtering av bergmasser (jfr. kap 2.1), foreslås det at masselagringsområde på Brenna i sin helhet tas ut av planforslaget. Dette innebærer også at atkomst til Brenna tas ut. Reguleringsplan som ved offentlig ettersyn (til venstre) og nytt forslag (til høyre). Reguleringsformål under bakken er vist med brun, stiplet linje. Alle tiltak knyttet til Brenna masselagringsområde utgår fra planforslaget. Konsekvenser Alle de beskrevne konsekvensene i konsekvensutredningen faller bort. Dette vurderes positiv for alle tema. Konsekvenser i anleggsperioden Opprinnelig forslag til ombygging av Brenna gårdsvei ville ha medført nærføring til enkelte bolighus, redusert uteoppholdsareal og mulig støy i anleggsperioden. Brenna Gårdsvei er skolevei. Ulemper bortfaller. Ett bolighus som i opprinnelig planforslag ble foreslått innløst tas ut av planen. Fellesprosjektet for E16 har vært i dialog med prosjektet E16 Bjørum Skaret, som vurderer å inkludere masselagringsområdet på Brenna i sitt prosjekt, men med en annen atkomstløsning.