Notat. Statens vegvesen Region vest. Til: Stian Hadland. Fra: Kopi: Dato: 01. November Emne: Grannessletta. Kryssing Grannessletta nord

Transkript

1 Notat Til: Fra: Statens vegvesen Region vest Stian Hadland Kopi: Dato: 01. November 2013 Emne: Grannessletta Kryssing Grannessletta nord Det er satt i gang regulering av utvidelse for gang- og sykkelvegen langs Grannessletta for å bedre forholdene for elevene ved Grannes skole og transportsyklister mellom Madlaområdet og Forus/Sola. Mellom Grannessletta og Madlaveien er det bygget rundkjøring. Kryssingen over Grannessletta skjer i deløyen til denne rundkjøringen. Observasjoner viser allikevel at syklister bruker busslommen på vestre side og avkjørsel på østre side for å komme over vegen. Dette er en lite trafikksikker måte å krysse vegen på og observasjoner viser at det oppstår en usikkerhet mellom bilister og syklister. Målsettingen for reguleringsplanen er at transportsyklister og elever skal ha en trygg trafikksituasjon. Det er også en målsetting å lage et effektivt system for syklistene for å fremme sykling til og fra jobb. Det har vært møter med kommunene, fylkeskommunen, vegvesenet og SLF angående krysningen. Det har kommet inn flere forslag som omtalt i dette notat. Alternativer: 1. Beholde dagens krysning 2. Ny undergang under Grannessletta 3. Bro over Grannessletta, trukket sørover 4. Bro over rundkjøringen ved Madlaveien 5. Krysning i plan med signalregulering Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

2 1. Beholde dagens krysning Dagens situasjon fører til at en stor del av syklistene bruker atkomsten fra nord mot bussholdeplassen og krysser Grannessletta på skrått. Denne løsningen er trafikkfarlig og gir ikke gode rigide trafikkforhold mellom bilister og syklister. Dersom dagens krysning ved rundkjøringen skal opprettholdes må det etableres trafikkgjerder for å unngå at syklistene krysser på uønskede plasser. Prosjektet er til for å bedre forholdene for syklistene. En slik løsning vil gjøre det tryggere for syklistene, men vil ikke øke fremkommeligheten. 2. Ny undergang under Grannessletta ved dagens krysning For å unngå krysning av Grannessletta på skrå kan det bygges undergang under Grannessletta. Dette vil gi en trygg krysning. Denne løsningen vil også kunne kobles sammen med undergangen under Madlaveien. Denne fremstår i dag som trang, med dårlig sikt og bratt rampe. Teknisk sett må undergangen støpes tett og pumpes siden Grannessletta ligger lavt over havet. Dette er kostnadsdrivende. Det er ikke aktuelt å heve Grannessletta for å unngå dette på grunn av tilstøtende infrastruktur og boliger. Med tanke på syklistene er det en negativ konsekvens at de må ned og opp ramper for å krysse vegen. Alternativet er tradisjonelt og vi har mye erfaringer med disse løsningene. Allikevel vil dette bli en dyr og mer arealkrevende løsning. Dimensjon Rådgivning AS Side 2

3 3. Bro over Grannessletta Som forrige alternativ vil en broløsning føre til en trafikksikker krysning så lenge den vil bli tatt i bruk. Konfliktene knyttet til vanntett konstruksjon er borte og broen kan bygges på søyler med beskjedne arealinngrep. En bro vil allikevel være kostnadsdrivende på grunn av lengde og høyde. Alternativer ivaretar ikke de som skal langs Madlaveien. Som følge av dette må eksisterende krysning i plan beholdes. En bro vil føre til en sikker løsning, men for syklistene vil broen fremstå som en hindring. En bro vil ha flere høydemeter for syklistene enn en kulvert siden frihøyden til vegen er høyere enn ved en kulvert. Rampene vil bli lange og dermed risikerer enn at krysning i plan blir den foretrukne løsningen. 4. Bro over rundkjøringen ved Madlaveien Alternativet innebærer å lage en brokonstruksjon etter modell fra Tjensvollkrysset der alle retningene i rundkjøringen ivaretas i en «rundkjøring» over vegbanen. Som det andre broalternativet vil broen føre til mange høydemeter for syklistene og gir en fare for avvisningseffekt der syklistene heller vil velge å bruke vegbanen. En slik konstruksjon vil være svært kostnadsdrivende og vil bety store arealinngrep på tilstøtende eiendommer. Dimensjon Rådgivning AS Side 3

4 5. Krysning i plan med signalregulering Med denne typen krysning tar en i bruk dagens krysning og legger til rette for en trygg løsning. Eksisterende krysning ved rundkjøring beholdes for å ivareta de som skal videre langs Madlaveien. For de som kommer fra Hafrsfjorden og skal videre mot Forus/Sola vil sykle bak leskuret til bussholdeplassen, blir registrert av detektor og får grønt lys i krysningen av Grannessletta. Samme prinsipp for de som kommer fra Forus/Sola. Forgjengere får trykknapp som i tradisjonelle signalanlegg. Løsningen er utradisjonell og det bør gjennomføres en egen ROS-analyse for tiltaket. En slik løsning er relativt billig, men vil kreve at det settes av arealer i reguleringsplanen. Videre arbeider må også se på kapasitet for både bilister og syklister. Dimensjon Rådgivning AS Side 4

5 Oppsummering Med de langsiktige målene om å øke sykkelandelen er det viktig å legge til rette for at syklistene har gode løsninger både med tanke på fremkommelighet, sikkerhet og attraktivitet. Å la syklister sykle under/over kjørevegene er energikrevende og det må etterstrebes å lage traseer med minst mulig stigning/fall. Å beholde dagens krysning anses ikke som verken trafikksikkert eller attraktivt. Bro og undergang vil også ha en avvisningseffekt dersom det er mulig å bruke kjørebanen for syklistene. Tabellen viser fordelene og ulempene med de forskjellige alternativene. Grønt=Positivt, Gult=Akseptabelt og Rødt=Uakseptabelt. Alternativ 1. Dagens situasjon 2. Ny undergang ved rundkjøring 3. Bro over Grannessletta 4. Bro over rundkjøring Fremkommelighet Attraktivitet Areal Kostnader Sikkerhet *1 5. Signalregulering *2 *3 *1 Får grønt siden den kobler sammen eksisterende undergang under Madlaveien. *2 God fremkommelighet for syklister, men mindre for bilister. Signalregulering har en kapasitetsgrense som må utredes videre. *3 Får gult på grunn av usikkerhet. Må utredes videre. På dette grunnlaget er alternativ 5 det mest aktuelle å gå videre med. Sett bort fra kostnader ville alternativ 2 vært den beste løsningen, men prosjektet vil ikke kunne bære en slik kostnad. Dimensjon Rådgivning AS Side 5