ROGALAND FYLKESKOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR SYKKELVEG FV. 382 GRANNESSLETTA SOLA OG STAVANGER KOMMUNE PLANNR OG 2476

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR SYKKELVEG FV. 382 GRANNESSLETTA SOLA OG STAVANGER KOMMUNE PLANNR OG 2476 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 28. APRIL 2014

2 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Detaljreguleringsplan for sykkelveg fv. 382 Grannessletta, Sola og Stavanger kommune plannr og 2476 Risiko- og sårbarhetsanalyse Oppdragsnummer: 2280 Oppdragsgiver: Statens vegvesen/ Versjon: 1 Dato: Oppdragsansvarlig: Geir Lorens Jørgensen (Statens vegvesen) Finn Estensen (Dimensjon rådgivning) Oppdragsmedarbeidere: Elin Dalen-Rasmussen Kjell Helge Husebø Berit Skjellerudsveen Mari Skogerbø Stian Hadland Tonje Doolan Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Dimensjon Rådgivning AS Dimensjon Rådgivning AS Dimensjon Rådgivning AS Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: TD BS O:\2280_Regplan GS-veg Grannessletta_SVV\06_Rapport\ROS\2280_ROSanalyse.docx Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

3 Utkast ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side ii INNHOLD 1 Risiko- og sårbarhetsvurderinger Innledning Organisering av arbeidet Identifiserte risikoer Risiko og sårbarhetsanalyse Havnivåstigning (1 i sjekklisten) Vindutsatt (8 i sjekklisten) Verneområder Grannesbukta naturreservat (12 i sjekklisten) Signalregulering (15a i sjekklisten) Signalregulering (15b i sjekklisten) Møteulykker mellom syklister på sykkelveg (41a i sjekklisten) Møteulykker på gang- og sykkelveg (41b i sjekklisten) Møteulykker i T-kryss (41c i sjekklisten) Møteulykker på nordvestsiden av undergang (41d i sjekklisten) Møteulykker på sørøstsiden av undergang (41e i sjekklisten) Ulykke i avkjørsel boliger (42 i sjekkliste) Ulykke i avkjørsel ved Tine meierier (42b i sjekkliste) Ulykke i avkjørsel ved Hodnebø lefsebakeri (42c i sjekkliste) Systemskifte ved signalregulering (43a i sjekkliste) Busspassasjerer må krysse sykkelveg for å komme til fortau (43b i sjekkliste) Fare for ball over gjerdet ved tennisbane (45a i sjekkliste) Sikt ved bussholdeplass (45b i sjekkliste) Vedlikehold av trafostasjon (45c i sjekkliste) Klatring i høyspentmast (57 i sjekkliste) Rensebasseng (59 i sjekkliste) Mur ved boliger (60 i sjekkliste) Krasj i vegg i undergang (61a i sjekkliste) Styret i vegg i undergang (61b i sjekkliste) Løping ned mot undergang (61c i sjekkliste) Forslag til avbøtende tiltak Vindutsatt (8 i sjekkliste) Verneområder Grannesbukta naturreservat (12 i sjekklisten) Signalregulering (15b i sjekklisten) Møteulykker i T-kryss (41c i sjekkliste) Møteulykker på sørøstsiden av undergang (41e i sjekkliste) Ulykke i avkjørsel boliger (42a i sjekkliste) Ulykke i avkjørsel ved Tine meierier (42b i sjekkliste)... 19

4 Utkast ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side iii Ulykke i avkjørsel ved Hodnebø lefsebakeri (42c i sjekkliste) Klatring i høyspentmast (57 i sjekkliste) Rensebasseng (59 i sjekkliste) Mur ved boliger (60 i sjekkliste) Oppsummering VEDLEGG Vedlegg 1 Sjekkliste for identifisering av risiko og sårbarhet i planområdet Vedlegg 2 Oppsummering fra risikoidentifiseringsmøtet,

5 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 4 1 Risiko- og sårbarhetsvurderinger 1.1 Innledning Formålet med ROS-analysen er å kartlegge mulig risiko og sårbarhet, eller uønskede hendelser og årsaken til og konsekvensen av disse i tilknytning til regulering av sykkelveg med fortau, sykkelveg og gang- og sykkelveg langs Grannessletta mot Nesbuvegen i Sola og Stavanger kommuner. Denne ROS-analysen er gjennomført i henhold til sjekkliste basert på «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser» (1994), «Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene» (2001) fra Direktorat for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Statens vegvesens håndbok 271 «Risikovurderinger i vegtrafikken». 1.2 Organisering av arbeidet Risikoidentifiseringsmøte med prosjektgruppen, samt representanter fra Sola og Stavanger kommune og rektor på Grannes skole (oppsummering i vedlegg 2), erfaring med det konkrete området, kartstudier og tilgjengelig litteratur danner grunnlaget for tema som er vurdert i ROSanalysen. Vurdering av sannsynlighet og grad av konsekvens av uønskede hendelser og forslag til avbøtende tiltak ble gjennomgått i prosjektgruppen i etterkant av møtet ( ). De forskjellige risikoene er klassifisert i forhold til sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse (tabell 1-1 og 1-2). Grad av sannsynlighet Beskrivelse 1. Usannsynlig Usannsynlig må ikke forstås som at denne hendelsen aldri vil kunne inntreffe, men som at sannsynligheten for en slik hendelse er særdeles lav. 2. Lite sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen ikke vil inntreffe. 3. Mindre sannsynlig Hendelsen kan inntreffe. 4. Sannsynlig Det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen vil inntreffe. 5. Meget sannsynlig Hendelsen vil etter all sannsynlighet inntreffe, ofte flere ganger. Tabell 1-1 Klassifisering av sannsynlighet i løpet av 50 år Grad av Beskrivelse konsekvens 1. Ufarlig Hendelsen kan medføre små personskader eller økonomisk eller miljømessig skade av ubetydelig størrelse. Systembrudd er uvesentlig. 2. Mindre alvorlig Hendelsen kan medføre personskade, eller en mindre økonomisk eller miljømessig skade. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke er tilgjengelig. 3. Alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade (men sjelden med døden som følge), eller betydelig økonomisk eller miljømessig skade. System settes ut av drift for en kortere periode. 4. Svært alvorlig Hendelsen kan medføre alvorlig personskade og dødsfall, eller meget betydelig økonomisk eller miljømessig skade. System settes ut av drift over et lengre tidsrom.

6 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 5 5. Katastrofalt Hendelsen kan medføre et betydelig antall alvorlig skade og døde, eller særdeles stor økonomisk eller miljømessig skade. Systemet settes ut av drift varig eller for en betydelig periode. Tabell 1-2 Klassifisering av konsekvens Tema er vurdert gjennom sjekklisten (vedlegg 1). Det er vurdert sannsynlighet for en uønsket hendelse og konsekvensen av den uønskede hendelsen. En uønsket hendelse er definert som: «en hendelse som kan medføre tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur og/eller materielle verdier» (DSB). Vurdering av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en matrise for å finne grad av risiko temaet utgjør (figur 1-1): Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. Mindre alvorlig 5. Meget sannsynlig 4. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig GRØNN GUL RØD 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak er nødvendig Figur 1-1 Matrise som viser prinsippet for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens 1.3 Identifiserte risikoer Tema som er identifiser med risiko i sjekklisten (vedlegg 1): 1. Havnivåstigning (sjekkliste 1) 2. Vindutsatt (sjekkliste 8) 3. Verneområder (sjekkliste 12) 4. Knutepunkt (sjekkliste 15) 5. Møteulykker mellom syklister på sykkelveg (sjekkliste 41a) 6. Møteulykker på gang- og sykkelveg (sjekkliste 41b) 7. Møteulykker i T-kryss (sjekkliste 41c) 8. Møteulykker på vestsiden av undergang (sjekkliste 41d) 9. Møteulykker på østsiden av undergang (sjekkliste 41e) 10. Ulykke i avkjørsel boliger (sjekkliste 42a) 11. Ulykke i avkjørsel ved Tine meierier (sjekkliste 42b) 5. Katastrofalt

7 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Ulykke i avkjørsel ved Hodnebø lefsebakeri (sjekkliste 42c) 13. Systemskifte ved signalregulering (sjekkliste 43a) 14. Busspassasjerer må krysse sykkelveg for å komme til/fra fortau (sjekkliste 43b) 15. Ball over gjerdet ved tennisbane (sjekkliste 45a) 16. Sikt ved bussholdeplass (sjekkliste 45b) 17. Konflikt ved vedlikehold av trafostasjon (sjekkliste 45c) 18. Høyspentmast (sjekkliste 57) 19. Rensebasseng (sjekkliste 59) 20. Mur ved bolig (sjekkliste 60) 21. Krasj i vegg i undergang (sjekkliste 61a) 22. Styret inn i vegg i undergang (sjekkliste 61b) 23. Løping ned mot undergang (sjekkliste 61c) Alle tema som er identifisert med risiko i sjekklisten (vedlegg 1) er nærmere utredet i kapittel Risiko og sårbarhetsanalyse ROS-analysen skal gi et representativt bilde av risiko forbundet med tilrettelegging av sykkelveg, gang og sykkelveg og sykkelveg med fortau innenfor planområdet. Analysen viser 13 tema i grønn sone, 6 tema i gul sone og 5 tema i rød sone. Tallene i tabell under korresponderer med nummer på identifiserte risikoer i sjekklisten (vedlegg 1). Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. Mindre alvorlig 5. Meget sannsynlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Sannsynlig 41c 15b 3. Mindre sannsynlig 2. Lite sannsynlig 61b 43b, 45b, 45c 1. Usannsynlig 45a 15a 43a 41b, 61c 12, 42a, 60 42b, 42c, 57, 59 1, 41a, 41d, 61a 8, 41e 5. Katastrofalt Tabell 1-3 Identifiserte uønskede hendelser Havnivåstigning (1 i sjekklisten) I planlegging som omfatter kystnære områder må det tas hensyn til fremtidig havnivåstigning. Beregnet havstigning for Stavanger, ifølge «Havnivåstigning, estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» (2009) er for år 2050 på mellom 17 og 39 cm og for år 2100 mellom 58 og 113 cm, begge tall er inkludert sikkerhet på +14 cm. I følge Miljøstatus i

8 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 7 Rogaland er tallene tilsvarende for Sola (litt lavere). Stormflo er estimert til mellom cm (minimum-maksimum) inkludert sikkerhet på +14 cm for år 2050 og mellom 189cm og 244 cm (inkludert sikkerhet) for år 2100 (se tabell nedenfor, figur 1-2). Figur 1-2 Øvre og nedre verdier for havnivåstigning og stormflo (100 års returnivå) medregnet usikkerheter i havnivåstigning (Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, 2009). Anlegget er planlagt på varierende koter, da det i stor grad følger eksisterende veg. Ungergang ligger på kote +20 meter, mens nordlig del av planområdet ligger på kote < 5 m. På bakgrunn av klimarapporter er det grunn til å tro at havnivåstigning vil forekomme. Det er ikke kjennskap til at det noen gang har vært stormflo innenfor planområdet, og det vurderes at en sannsynlighet for en uønsket hendelse som følge av en stormflo er lite sannsynlig, og at det i tilfellet vil gi alvorlig konsekvens. Det er ikke forbundet fare for tap av liv i forbindelse med en stormflo, men det kan sette system som signalreguleringen ut av drift for en kortere periode. Dette gir akseptabel risiko Vindutsatt (8 i sjekklisten) Målinger fra meteorologisk institutts klimabase viser at fremtredende vindretning på Sola er fra sørøst og nordvest (figur 1-2). Erfaringer fra området viser at deler av strekningen langs Grannessletta er særlig vindutsatt, og rektor ved Grannes skole har observer at barn har strevd i sterk vind. Det vurderes at det ved ekstremvær som storm at folk vil holde seg innendørs, og at det dermed vil være få som beveger seg til fots eller sykkel langs strekningen. En uønsket hendelse som at barn eller syklister blir blåst ut i vegbanen og blir truffet av en bil eller lastebil anses dermed som lite sannsynlig, at det er sannsynlighetsovervekt for at hendelsen Figur 1-3 Vindrose for Sola (Klimavakten, Meteorologisk Institutt) ikke vil inntreffe. Det vurderes at om det skulle skje at det kan gi svært alvorlig konsekvens som alvorlig personskade og dødsfall. Dette gir akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes.

9 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Verneområder Grannesbukta naturreservat (12 i sjekklisten) Planområdet ligger ca. 100 meter øst for Grannesbukta naturreservat. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Det er registrert ålegras i Grannesbukta, som er sårbar for tilslemming. Det er noe risiko forbundet med utslipp av overvann fra bilveg og ny sykkelveg til bekken som renner ut i Grannesbukta. I tillegg er det fare for tilslemming i forbindelse med anleggsperioden. Det er vanskelig å si noe om uønsket hendelse da det vil være en permanent situasjon. Det er derfor valgt å sette den til den midterste, mindre sannsynlig, at hendelsen kan inntreffe. Dette kan gi alvorlig konsekvens i form av betydelig miljømessig skade. Dette gir akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes Signalregulering (15a i sjekklisten) Det er planlagt signalregulert krysning til fordel for syklister helt nord i planforslaget. Ved at bilister blir stanset på rødt lys kan det føre til kødannelse på Grannessletta og på Madlaveien i forbindelse med rundkjøringen. Dette kan føre til uønsket adferd som for eksempel at mopeder kjører forbi køen på vegskulder. Dette gir risiko for ulykker. Om det blir kø vil biler stå helt stille, eller bevege seg veldig sakte. Det vurderes at det er usannsynlig at en ulykke vil skje her og at det vil kunne gi mindre alvorlig konsekvens, som personskade eller en mindre økonomisk skade, for eksempel at moped kjører inn i en bil. Dette gir akseptabel risiko Signalregulering (15b i sjekklisten) Det er foreslått signalregulering som er forfordelt syklister og fotgjengere, se figur 1-4. Signalereguleringen er tenkt å fungere slik at syklister blir registrert et stykke fra overgangen slik at de kan sykle uten stopp gjennom. For syklister fra sør mot nord betyr det at de vil komme opp ved siden av bil og de vil ikke få øyekontakt med bilfører. Erfaringsmessig er det 4-5 % som kjører på rødt lys om det ser ut som om det er klart. Det vurderes at det er sannsynlig at en uønsket hendelse kan skje her, og videre at det kan gi alvorlig konsekvens som personskade eller dødsfall om en syklist blir påkjørt av bil. Dette gir uakseptabel risiko.

10 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 9 Figur 1-4 Foreslått signalregulering Møteulykker mellom syklister på sykkelveg (41a i sjekklisten) På sykkelveg kan det oppstå møteulykker mellom syklister. Erfaring med sykling i regionen og observasjon langs traseen viser at voksne syklister, i stor grad, holder seg til høyrekjøreregel. Sykkelvegen er åpen for alle, også barn. Det antas at voksne syklister tar forholdsregler og automatisk senker farten noe når barn benytter sykkelvegen. På bakgrunn av dette vurderes det som lite sannsynlig at en uønsket hendelse som møteulykke mellom syklister i sykkelfeltet vil oppstå. Det vurderes at en slik hendelse vil kunne gi alvorlig konsekvens, som personskade, men sjelden med døden til følge. Begrunnelsen for en så pass høy konsekvensvurdering er at det ved fall er fare for at hodet treffer bakken. Dette gir akseptabel risiko Møteulykker på gang- og sykkelveg (41b i sjekklisten) Deler av strekningen er planlagt med sykkelveg og gang/sykkelveg. Generelt er det potensial for møteulykker der flere trafikantgrupper blandes sammen. På gang- og sykkelvegen kan det være gående og syklister i alle aldre, turgåere med barnevogn og småbarn, sparkesykler, personer på rulleski etc. Fare kan oppstå hvor syklister i høy hastighet ikke tar tilstrekkelig hensyn. Det er registrert relativt beskjeden aktivitet langs strekningen i dagens situasjon. En oppgradering vil kunne føre til høyere aktivitet og bruk. Imidlertid så antas det at syklister med høyest hastighet er voksne, og at de tar nødvendige hensyn til gående og barn. Videre at de syklistene som bruker fortauet tilpasser farten til fotgjengerne.

11 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 10 På bakgrunn av dette vurderes det som mindre sannsynlig at en møteulykke vil skje og at det vil kunne gi mindre alvorlig konsekvens, som personskade eller en mindre økonomisk skade. Dette gir akseptabel risiko Møteulykker i T-kryss (41c i sjekklisten) Hvor sykkelvegen fra nord fortsetter i trase mellom Grannes skole og Tine meierier er det et T-kryss. Vegsystemet fra nord mot krysset er sykkelveg med fortau. Videre sørover går det over i gang- og sykkelveg, mens det mot øst er sykkelveg. Dette betyr at syklister fra nord mot sør må krysse fortau for å kunne fortsette på sykkelveg mot øst. Mens syklister fra sykkelvegen som skal videre nordover må krysse fortau for å komme ut på sykkelvegen. Dette gir risiko for møteulykker når syklister kommer i høy fart og skal krysse fortau. Farten må senkes noe for å kunne ta svingen, men det kan også føre til at noen syklister Figur 1-5 T-kryss prøver å komme over fortau før fotgjengere og dermed øker farten. Allikevel må farten være lav nok til å klare den relativt krappe svingen. Fotgjengere fra nord mot sør fortsetter i samme trase, fortau som går over i gang- og sykkelfelt, og har «forkjørsrett». Det vurderes at det er sannsynlig at en møteulykke kan skje her, altså sannsynlighetsovervekt for at hendelsen vil inntreffe. Syklister må senke farten noe for å kunne ta svingen, både fra nord og øst, og det vurderes at konsekvensen av en uønsket hendelse er mindre alvorlig, som personskade og mindre økonomisk skade. Dette gir en akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes.

12 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Møteulykker på nordvestsiden av undergang (41d i sjekklisten) Nord Figur 1-6 Utsnitt fra reguleringsplanforslag X-kryss på nordvestsiden av undergang har følgende som møtes i krysset: syklende på sykkelveg mellom vest og øst, gående fra bussholdeplass mellom nord og sør, og syklende og gående mellom sør og nord. Syklende på sykkelveien følger samme trase langs hele strekningen og gjennom undergang. Syklende og gående fra gang- og sykkelveg vil muligens splitte seg opp, der gående holder seg i samme trase lengst sør, mens syklende kan gå over i sykkelveg. Gående fra nord mot sør vil måtte krysse sykkelveg for å komme til g/s-veg. Rute X50 kjører her, mellom Stavanger og Skadberg. Ruten kjører 7 turer Stavanger Skadberg, ukedager på ettermiddag mellom og (Kolumbus). Ruten kjører ikke i jul, påske eller skoleferier. På bakgrunn av dette antas det at det er relativt beskjedent antall gående til holdeplassen, samt at det ikke er noen på morgen og kveld. Det vurderes at møteulykke i krysset er lite sannsynlig. Det vil være relativt lav fart her. Syklister som kommer langs sykkelvegen kan ha relativt høy fart, men det er lav stigning, 2,8 %. Det vurderes at en møteulykke mellom gående og syklende kan gi alvorlig personskade (men sjelden med døden til følge) eller betydelig økonomisk skade. Dette gir akseptabel risiko.

13 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Møteulykker på sørøstsiden av undergang (41e i sjekklisten) Figur 1-7 Utsnitt fra reguleringsplanforslag beskjeden mengde trafikanter. Nord Det er flere kryss på denne strekningen, og følgende bevegelsesmønster: syklende på sykkelveg i begge retninger, to boliger i nordøst, gående og syklende til/fra boligfelt i sørvest opp og ned rampe ved undergang, gående og syklende til/fra boligfelt og gang- sykkelveg langs Nesbuvegen til og fra sykkelveg mot/fra Forus og gående til og fra bussholdeplass. Bussrute X50 kjører 8 turer ukedager mellom kl og 9.27 (Kolumbus). Det antas at holdeplass ikke benyttes utenom disse tidene, som dermed gir relativt beskjeden trafikk til og fra denne, konsentrert til morgenen, ukedager og utenom skoleferier. Boliger i nordøst antas å generer relativt Det er risiko for møteulykker mellom syklister. Fall på rampen mot undergang er på 7 %, som tilsier at syklister kan komme opp i relativt høy hastighet. Det vurderes at det er lite sannsynlig at det skjer en møteulykke, og at en slik uønsket hendelse kan gi svært alvorlig konsekvens som alvorlig personskade og dødsfall. Dette gir akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes Ulykke i avkjørsel boliger (42 i sjekkliste) Av de politirapporterte ulykkene hvor syklende er involvert skjer 75 % i kryss og avkjørsler, eller ved kryssing av veg (Håndbok 233, 2013). Bilister som kommer fra bolig og skal ut på vegen, vil naturlig følge med på biltrafikken på kjørevegen. Det kan være mindre fokus på syklister som kommer i høy hastighet i feltet innenfor kjøreveg. I tillegg er det fortau, men trafikken på fortau beveger seg relativt sakte, og det er lettere for både bil og myk trafikant å kunne stoppe i tide før en ulykke skjer. Det er foreslått siktsoner som skal sikre tilstrekkelig sikt, i tillegg til at strekket er relativt rett som videre gir bedre sikt. Det er spredt gårds- og boligbebyggelse langs strekningen. Det antas at bilister ved boliger får erfaring og god oversikt over den trafikale situasjonen. Videre antas det at kjøring med landbruksmaskiner, i hovedsak, gjøres utenom de travleste tidene på morgen og ettermiddag. Det kan likevel være besøkende til boliger som ikke har erfaring med den trafikale situasjonen her, eller uerfarne bilister. Den mest sannsynlige ulykken vil være at bil kjører sakte ut i sykkelveg for å se om det er ledig på kjøreveg og sykkel sykler inn i bil. Det vurderes som mindre sannsynlig at en ulykke vil skje her, at hendelsen kan inntreffe. Videre at en uønsket hendelse kan gi alvorlig konsekvens, alvorlig personskade, men sjelden med døden til følge. Dette gir akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes.

14 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Ulykke i avkjørsel ved Tine meierier (42b i sjekkliste) Av de politirapporterte ulykkene hvor syklende er involvert skjer 75 % i kryss og avkjørsler, eller ved kryssing av veg (Håndbok 233). Store kjøretøy fra Tine Meierier kjører til og fra meieriet mer eller mindre hele dagen. I store lastebiler sitter sjåføren høyt oppe og dette kan gi dårligere sikt («dødvinkel») i forhold til syklister som kommer på sykkelveg mellom kjøreveg og fortau. Det er en relativt rett strekning som gir god sikt. I tillegg antas det at yrkessjåfører har erfaring og gode vaner i trafikken, og avkjørsel fra Tine er i dag skiltet med skilt som minner om vikeplikt. Figur 1-8 Foto avkjørsel fra Tine meierier mot Grannessletta (Google street view) Det er likevel risiko for ulykke i forbindelse med at lastebil står ute i sykkelveg og venter på å komme ut på kjøreveg, eller at den kommer sakte ut fra avkjørsel for å komme ut på vegen, og at en sykkel kjører inn i siden på kjøretøyet. Det vurderes at det er mindre sannsynlig at en ulykke vil skje her, at hendelsen kan inntreffe. Det vurderes at en hendelse hvor sykkel sykler inn i lastebil kan gi svært alvorlig konsekvens, alvorlig personskade, og dødsfall. Dette gir en uakseptabel risiko, hvor risikoreduserende tiltak er nødvendig.

15 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Ulykke i avkjørsel ved Hodnebø lefsebakeri (42c i sjekkliste) Av de politirapporterte ulykkene hvor syklende er involvert skjer 75 % i kryss og avkjørsler, eller ved kryssing av veg (Håndbok 233). Det kjører mindre lastebiler her morgen og ettermiddag, i forbindelse med lefsebakeriet. Tiden for utkjøring av lefser korresponderer med tiden da elever går til og fra skolen (ifølge rektor ved Grannes skole). I lastebiler sitter sjåføren høyt oppe og dette kan gi dårligere sikt i forhold til syklister som kommer på sykkelveg mellom kjøreveg og fortau. Kjøretøy kommer ned en bakke mot Grannessletta. Det antas at yrkessjåfører har erfaring og gode vaner i trafikken, men det er risiko i forbindelse med at lastebil står ute i sykkelveg og venter på å komme ut på kjøreveg, eller at den kommer sakte ut fra avkjørsel for å komme ut på vegen og at sykkel sykler inn i lastebil. Det vurderes at det er mindre sannsynlig at en ulykke vil skje her, at hendelsen kan inntreffe. Det vurderes at en hendelse kan gi svært alvorlig konsekvens, alvorlig personskade, og dødsfall. Dette gir en uakseptabel risiko, hvor risikoreduserende tiltak er nødvendig. Lefsebakeri Tine meierier Figur 1-9 Hodnebø lefsebakeri (flyfoto:google.no) Systemskifte ved signalregulering (43a i sjekkliste) Ved planlagt signalregulering vil det være systemskifte som kan innebære en viss risiko, spesielt i forhold til at det er barn her og også voksne som kanskje mangler trafikantopplæring (jf Sykkelhåndboka, 2013). For syklister som skal fortsette mot nordøst må de skifte felt fra sykkelveg til gang- og sykkelveg. Det er planlagt at vegbanene skal skiltes, og det er foreslått rabatt mellom syklende og gående ved kryssing. Det er likevel en risiko forbundet med at markeringen kan være forvirrende eller utydelig, spesielt for barn. Det vurderes at det er mindre sannsynlig at en uønsket hendelse vil forekomme og at det vil gi ufarlig konsekvens, som små personskader. Det vil være lav hastighet ved krysset, og om situasjonen er noe uoversiktlig vil det automatisk føre til lavere fart. Dette gir akseptabel risiko. Nord

16 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 15 Figur 1-10 Kryssløsning Busspassasjerer må krysse sykkelveg for å komme til fortau (43b i sjekkliste) Det er noe risiko for en uønsket hendelse i forbindelse med at busspassasjerer må krysse sykkelveg for å komme til og fra bussholdeplassen. Det vurderes at det er lite sannsynlig at det vil oppstå en uønsket situasjon her. Det er et relativt oversiktlig strekk, og fotgjengere og syklister vil ha god oversikt over vegen. Samtidig vil det være naturlig for syklister å være ekstra observant på gående når en buss står i busslommen her, eller akkurat kjører ut. Videre antas at fotgjengere vil se seg for før de krysser over til fortau. Det kan videre vurderes om det er hensiktsmessig å bruke belegg eller merking som tiltak for å sikre bevissthet. Det vurderes at en uønsket hendelse mellom syklist og gående vil kunne gi mindre alvorlig konsekvens, da det antas at det vil være i lav fart. Dette gir akseptabel risiko. Figur 1-11 Utsnitt fra reguleringsplanforslaget Fare for ball over gjerdet ved tennisbane (45a i sjekkliste) Sykkelveg er planlagt å ligge tilgrensende eksisterende tennisbaner. Det kan være fare for at baller fra tennisbanen kommer over på sykkelvegen. At tennisballer blir liggende på sykkelvegen kan gi risiko for påkjørsel av ball og fall. Syklister kan også bli truffet av ball. Det vurderes som lite sannsynlig at syklister blir truffet av ball og at ball på sykkelveg vil trille ut i grøften. Det vurderes således som lite sannsynlig at en slik uønsket hendelse vil inntreffe, og at det vil gi en ufarlig konsekvens, som små personskader. Dette gir en akseptabel risiko Sikt ved bussholdeplass (45b i sjekkliste) Det er risiko forbundet med sikt ved bussholdeplass (se figur 1-11). Dette gjelder i den situasjon hvor; en bil kommer ut fra avkjørsel; samtidig som det kommer en syklist langs sykkelveg fra sør mot nord, og buss akkurat kjører ut fra lommen og sperrer sikten. Det vurderes at det er lite sannsynlig at en slik situasjon oppstår og fører til en uønsket hendelse. Det vurderes videre at det vil kunne gi en mindre alvorlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko.

17 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Vedlikehold av trafostasjon (45c i sjekkliste) Figur 1-12 Trafo i eksisterende situasjon Ved vedlikehold av trafostasjon må Lyse parkere sin bil på sykkelvegen. Lyse har informert at dette kun vil være ved en eventuell utskiftning av stasjonen, som tilsier en svært sjelden frekvens. Det vurderes at vedlikeholdsbil vil sikre at det er fri sikt før de parkerer, samt at syklister vil kunne se bilen i sykkelvegen før de eventuelt krasjer inn i den. På bakgrunn av dette vurderes det at det er lite sannsynlig at en uønsket hendelse vil inntreffe, og at dette vil kunne gi mindre alvorlig konsekvens, som personskade eller mindre økonomisk skade. Dette gir en akseptabel risiko Klatring i høyspentmast (57 i sjekkliste) Ved utvidelse av vegareal for myke trafikanter kommer fortauet nærmere eksisterende høyspentmast. Dette kan føre til at barn klatrer i denne. En uønsket hendelse som følge av klatring i masten vil være fall. Det vurderes at det er mindre sannsynlig, at det ved klatring også forekommer fall, og at dette kan gi svært alvorlig konsekvens. Dette gir uakseptabel risiko, hvor risikoreduserende tiltak er nødvendig Rensebasseng (59 i sjekkliste) Det er foreslått å avsette areal for et eventuelt rensebasseng for å rense overvann som skal ledes til Hafrsfjorden. Det er fare for at syklister eller gående langs traseen skal kunne falle oppi bassenget. Dette spesielt siden det er skoleveg, og at et barn på 6-8 år lett kan drukne, selv i grunt vann. Det vurderes at det er mindre sannsynlig med fall i basseng, og at dette leder til uønsket hendelse som drukning, svært alvorlig konsekvens. Dette gir uakseptabel risiko, hvor risikoreduserende tiltak er nødvendig Mur ved boliger (60 i sjekkliste) Det er en fjellskrent vest for boliger. I forbindelse med tilrettelegging av veganlegget vil det bli bygget opp en mur. Det er risiko forbundet med fare for fall fra muren for beboere og andre som beveger seg her. Det vurderes at det er mindre sannsynlig at fall fra muren vil forekomme, og at det kan gi alvorlig personskade om noen skulle falle Figur 1-13 Boliger og trafo, sett fra sørvest (Google street view)

18 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 17 ned. Dette gir akseptabel risiko hvor risikoreduserende tiltak må vurderes. Figur 1-14 Profil ved mur Krasj i vegg i undergang (61a i sjekkliste) Det er en viss risiko forbundet med at syklister i høy fart kommer inn mot undergangen og bommer på åpningen og krasjer i veggen. Dette vurderes å være lite sannsynlig, da undergangen er planlagt med skrå vegger for å gi bredere åpning (se figur 1-15). I tillegg er det foreslått at kulvert bygges med 0,5 meter bankett. Det vurderes at en slik uønsket hendelse kan gi alvorlig konsekvens, som alvorlig personskade eller økonomisk konsekvens. Dette gir akseptabel risiko Styret i vegg i undergang (61b i sjekkliste) Figur 1-15 Profil undergang Det er risiko for at styret på sykkel kan komme inn i vegg i undergang. Dette kan føre til fall. Det vurderes at det er lite sannsynlig at det skjer en uønsket hendelse som følge av at styret kommer i veggen. Undergangen er på et rett strekk, og ved «vingling» og styret i veggen vil det være relativt lav fart. Det vurderes at en slik uønsket hendelse vil gi en ufarlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko Løping ned mot undergang (61c i sjekkliste) Det er mulig at gående fra boligfeltet som skal til undergangen tar en snarvei og løper ned skråningen. Dette kan gi en uønsket hendelse dersom fotgjengere får så stor fart at de ikke klarer å stoppe før de ender i sykkelvegen, og at de samtidig møter en syklist her. Det er foreslått at skråningen skal opparbeides slik at det gir avvisende effekt i forhold til å benytte skråningen som snarvei.

19 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side 18 Det vurderes som mindre sannsynlig og at det kan gi mindre alvorlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko. 1.5 Forslag til avbøtende tiltak For uønskede hendelser som er identifisert og vurdert til å komme i gul eller rød sone er det foreslått risikoreduserende tiltak. Når risikoreduserende tiltak skal vurderes så skal sannsynlighetsreduserende tiltak vurderes først. Dersom man ikke oppnår effekt av disse, eller de ikke er mulige å gjennomføre, skal man vurdere tiltak som begrenser konsekvensen Vindutsatt (8 i sjekkliste) Økt hyppighet av ekstremvær gir økt risiko for skade på grunn av vind. Planområdet er utsatt for vind, da det er relativt flatt. Det er risiko i forhold til at, særlig barn, kan bli blåst fra sykkelveg og fortau ut i vegbane. Det vurderes som lite sannsynlig at det vil skje, og det er vanskelig å finne avbøtende tiltak som reduserer denne sannsynligheten. Ved ekstremvær vil det være unntakstilstand, og det antas at det vil være færre biler på vegene, og at de som kjører her i slikt vær vil kjøre sakte. Ved ekstrem vind vil det også være oppfordring fra skole og i medier om at barn blir hentet og ikke går alene, både med fare for å blåse avgårde, i tillegg til å kunne bli truffet av løse gjenstander som trær og takpanner. Det vurderes at denne risikoen derfor havner i gul sone, og at dette er akseptabelt Verneområder Grannesbukta naturreservat (12 i sjekklisten) For å minimerer sannsynligheten for forurensing til naturreservatet er det foreslått rensebasseng som en del av planforslaget. Det er videre stilt krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal dokumenteres at valgte løsninger ikke gir partikkelavrenning til Grannesbukta naturreservat i anleggsperioden. Ved å oppfylle disse kravene vurderes det som lite sannsynlig at en uønsket hendelse vil oppstå og at det kan medføre alvorlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko Signalregulering (15b i sjekklisten) For å minimere sannsynligheten for uønskede hendelser i forbindelse med signalreguleringen kan tiltak som skilting og heving av gangfelt brukes. Det anbefales også at fartsgrensen på denne strekningen reduseres fra 60 km/t til 50 km/t. Det er foreslått at adkomst på østsiden av veg saneres, slik at det ikke vil være naturlig å krysse på skrå over til denne. Det kan også vurderes trafikksikringsgjerder i vest og øst. Med tiltak som beskrevet over vurderes det at sannsynligheten for en uønsket hendelse er lite sannsynlig. Ved å oppfylle disse tiltak og krav vurderes det også at farten blir noe saktere og at alvorlighetsgraden derfor kan settes til alvorlig, alvorlig personskade. Dette gir akseptabel risiko Møteulykker i T-kryss (41c i sjekkliste) For å minimere sannsynlighet for møteulykker i T-kryss er det flere tiltak som kan gjøres. Det er mulig å bruke skilting for vikeplikt, samt bruke merking i bakken og ulike belegg for å gjøre trafikant oppmerksom på situasjonen. T-kryss utformes slik at kravet til sikt blir ivaretatt. Sikttrekantene beregnes i henhold til HB 017 og bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. Ved å oppfylle disse kravene vurderes det at det er mindre sannsynlig at en møteulykke vil inntreffe og at det kan medføre mindre alvorlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko.

20 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Møteulykker på sørøstsiden av undergang (41e i sjekkliste) For å minimere sannsynlighet for møteulykker ved undergangen er det flere tiltak som kan gjøres. Det er mulig å bruke skilting for vikeplikt, samt bruke merking i bakken som nedsenket kantstein, i tråd med krav i Vegnorm for Jæren (se figur 1-16), for å gjøre trafikant oppmerksom på situasjonen. Det er foreslått siktsoner i planforslaget som ivaretar krav til tilstrekkelig sikt. Ved å oppfylle kravene gitt i HB 017 og HB 233 vurderes det at det er lite sannsynlig at en møteulykke vil inntreffe, som Figur 1-16 Personbil avkjørsel (Vegnorm for Jæren) er samme sannsynlighet som er vurdert i analysen. Med bakgrunn i at skilting og merking vil føre til lavere hastighet vurderes at alvorlighetsgraden blir lavere, alvorlig konsekvens. Det gir akseptabel risiko Ulykke i avkjørsel boliger (42a i sjekkliste) For å minimere sannsynlighet for møteulykker ved boliger er det mulig å bruke merking i bakken, som maling eller kantstein som gjør trafikant oppmerksom på at de beveger seg ut på fortau og sykkelveg. Det er foreslått siktsoner i planforslaget som ivaretar tilstrekkelig sikt. Ved å oppfylle kravene gitt i HB 017 og HB 233 vurderes det at det er lite sannsynlig at en møteulykke vil inntreffe og at det kan medføre alvorlig personskade. Dette gir akseptabel risiko Ulykke i avkjørsel ved Tine meierier (42b i sjekkliste) Det er allerede i dag skiltet med vikeplikt på eiendommen til Tine meierier. I tillegg er det mulig å markere med vikeplikt i bakken, eller eventuelt bruke kantstein for å markere overgangen til annen vegbane. Det er foreslått siktsoner i planforslaget som ivaretar tilstrekkelig sikt. Ved å oppfylle kravene gitt i HB 017 og HB 233 vurderes det at det er lite sannsynlig at en møteulykke vil inntreffe og at det kan medføre alvorlig personskade. Dette gir akseptabel risiko Ulykke i avkjørsel ved Hodnebø lefsebakeri (42c i sjekkliste) Kjøretøy fra lefsebakeriet kommer ned bakke. Det er i planforslaget foreslått betydelig forbedring av siktforhold her, gjennom fjerning av deler av mur. I tillegg er det mulig å markere med vikeplikt med maling i bakken, eller eventuelt bruke kantstein for å markere overgangen til annen vegbane. Det er foreslått siktsoner i planforslaget som ivaretar tilstrekkelig sikt. Ved å oppfylle kravene gitt i HB 017 og HB 233 vurderes det at det er lite sannsynlig at en møteulykke vil inntreffe og at det kan medføre alvorlig personskade. Dette gir akseptabel risiko Klatring i høyspentmast (57 i sjekkliste) For å sikre høyspentmast mot klatring kan den nedre delen gjerdes inne med et tilstrekkelig høyt gjerde. Med denne type avbøtende tiltak vurderes det at det er usannsynlig at en uønsket hendelse vil inntreffe. Om noen likevel skulle komme forbi gjerdet og klatrer opp i mast og faller ned vil det kunne gi svært alvorlig konsekvens. Dette gir akseptable risiko.

21 ROS-analyse Sykkelveg Grannessletta Side Rensebasseng (59 i sjekkliste) For å sikre rensebasseng mot fall oppi anbefales inngjerding som avbøtende tiltak. Gjennom å gjerde inne bassenget vil det redusere sannsynligheten for fall oppi til usannsynlig. Det kan likevel gi svært alvorlig konsekvens om personer som faller uti har problemer med å komme seg opp, som for eksempel barn og uføre. Dette kan det gi svært alvorlig konsekvens. Dette gir akseptabel risiko Mur ved boliger (60 i sjekkliste) For å sikre mur mot fall anbefales inngjerding som avbøtende tiltak. Dette vil redusere sannsynligheten for ulykke til usannsynlig. I tillegg til at mur er sikret, er det også få boliger som ligger ved muren, og det antas at beboere her vil være oppmerksom og gjør sine barn oppmerksom på faren ved å oppholde seg oppe på muren. Det vurderes at konsekvenser ved et eventuelt fall er alvorlig. Dette gir akseptabel risiko. 1.6 Oppsummering I sjekklisten i vedlegg 1 listes 61 potensielle uønskede hendelser. Av disse er 23 uønskede hendelser identifisert som relevante for prosjektet. 14 av hendelsene havner i grønn sone, 5 av hendelsene havner i gul sone og 4 av hendelsene havner i rød sone. Risikovurderingen viser, at med avbøtende tiltak vil uønskede hendelser som er forbundet med risiko, kunne havne i grønn kategori, som tilsvarer akseptabel risiko (tabell 1-4), foruten risiko i forhold til vind ved ekstremvær. Det vurderes at vindforholdene ikke er av en slik karakter at sykkelveg ikke kan anbefales. Ved ekstremvind vil det også være andre plasser i kommunen hvor det vil være forbundet risiko med å bevege seg utendørs. I sum viser risiko- og sårbarhetsanalysen at planområdet langs Grannessletta er godt egnet for foreslått utbygging. Ingen av de forhold som er avdekket i analysen er av en slik karakter at de medfører så stor risiko at de skulle tilsi at tiltaket ikke bør gjennomføres. Avbøtende tiltak som er beskrevet over vil kunne gi sykkelvegen en forbedret sikkerhet sammenlignet med dagens situasjon. Forholdene for gående og syklende vil bli tryggere enn de er i dag. Tabell under viser risiko med avbøtende tiltak. Konsekvens Sannsynlighet 1. Ufarlig 2. Mindre alvorlig 5. Meget sannsynlig 4. Sannsynlig 3. Mindre sannsynlig 7, 41c 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 2. Lite sannsynlig 12, 15b, 41e, 42a, 42b, 42c 1. Usannsynlig 60 57, 59 Tabell 1-4 Tema med risikoreduserende tiltak 8 5. Katastrofalt

22 VEDLEGG 1 SJEKKLISTE

23 Sjekkliste, Risiko- og sårbarhetsanalyse for sykkelveg på Grannessletta Hendelse/Situasjon Natur- og miljøforhold Relevant Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: Deler av anlegget ligger på kote < 5 m, 1. Havnivåstigning Ja 2 3 signalanlegget kan ev. bli skadet/slått ut av oversvømmelse/springflo 2. Flom Planområdet er ikke merket på NVE sine kart, og det er ikke kjennskap til flomhendelser i området 3. Grunnforhold (byggegrunn) 4. Geotekniske Ikke kjennskap til utfordringer (ras og geotekniske utfordringer utglidning) 5. Jorderosjon Ikke kjennskap til jorderosjon 6. Snø-/isras 7. Naturlig forurenset grunn Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Ja Nedbørutsatt Natur- og kulturområder 10. Sårbar flora Ikke kjennskap til forurensing innenfor planområdet Det erfares mye vind i området, hvor barn/elever har problemer med å fote seg. Planområdet er ikke mer nedbørutsatt enn andre steder i kommunen Ikke kjennskap til særlig sårbar flora 11. Sårbar fauna/fisk Ikke særlig sårbar 12. Verneområder Ja Fornminner 14. Nyere tids kulturminner Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan tiltaket få konsekvenser for: 15. Veg, bru, knutepunkt Ja I Grannesbukta naturreservat er det register ålegras. Ålegras er sårbar for tilslemming Det er ikke registrert fornminner Det er ikke registrert kulturminner a) 1 2 Signalregulering for syklister kan gi kødannelse på Grannessletta og på Madlaveien i forbindelse med rundkjøring. Dette kan skape uønsket adferd som forbikjøring med moped b) 4 4 Det kan skje påkjørsler i

24 Sjekkliste, Risiko- og sårbarhetsanalyse for sykkelveg på Grannessletta forbindelse med signalregulering, særlig da det ikke er mulig med øyekontakt mellom syklist og bilist Hendelse/Situasjon Relevant Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak 16. Havn, kaianlegg 17. Sykehus/-hjem 18. Område for idrett/lek Planområdet berører ikke områder som er i bruk til idrett og lek 19. Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på land og vann 20. Vann og avløp 21. Kraftforsyning Ikke utover driftsstans i 22. Annen infrastruktur (gass med mer) anleggsperioden Ikke utover omlegging og eventuelt driftsstans i anleggsperioden Forurensningskilder som er til stede i dag, og som berører planområdet: 23. Permanent forurensning 24. Akutt forurensning 25. Støv og støy (industri) Ja 26. Støv og støy (trafikk) Ja 27. Støy (andre kilder) 28. Forurenset grunn 29. Høyspentlinje Ja 30. Risikofylt industri med mer (kjemikalier/eksplosi ver, olje/gass, radioaktivitet) Noe støy fra Tine meierier. Produksjon foregår innendørs, og det antas at denne støyen er minimal Trafikk fra fylkesveg regnes ikke som risiko. Det er sykkelveg hvor syklistene også er trafikanter Ikke kjennskap til andre støykilder Ikke kjennskap til forurenset grunn Det er høyspentledning i luftspenn ved planområdet i dag. Planforslaget legger til rette for sykkelveg og ikke bygg for varig opphold. 31. Avfallsbehandling 32. Oljekatastrofeomrd. Forurensningskilder/faktorer som følger av tiltaket: 33. Fare for akutt forurensning

25 Sjekkliste, Risiko- og sårbarhetsanalyse for sykkelveg på Grannessletta 34. Permanent forurensning Hendelse/Situasjon Relevant Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak 35. Støy og støv fra trafikk 36. Støy og støv fra andre kilder 37. Forurensing i sjø 38. Risikofylt industri med mer (kjemikalier/eksplosi ver osv) Transport. Er det risiko for: 39. Ulykke med farlig gods 40. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet: 41. Møteulykker Ja a) 2 3 b) 3 2 c) 4 2 Mellom syklister på sykkelveg g/s-veg i bruk av flere brukergrupper på sykkel, til fots, sparkesykler etc T-kryss der traseen går over til ren sykkelveg mot øst og fortsetter som g/s-veg mot sør d) 2 3 Vestsiden av undergang e) 2 4 Østsiden av undergang 42. Ulykke i avkjørsler Ja a) 3 3 b) 3 4 Generelt risiko for ulykke i avkjørsel fra boliger til fylkesveg Ved Tine meierier med tungtrafikk c) 3 4 Ved lefsebakeri 43. Ulykke med gående/syklende Ja a) 3 1 Ved signalregulering og systemskifte b) 2 2 Busspassasjerer må krysse sykkelveg for å komme til/fra fortau 44. Viltpåkjørsler 45. Andre ulykkespunkter Ja Helse og trivsel: a) 1 1 Fare for ball over gjerdet ved tennisbaner som skaper uønsket hendelse b) 2 2 Sikt ved bussholdeplass c) Nærhet bolig/næring Konflikt ved vedlikehold av trafostasjon Boliger i sør får sykkelveg som nærmeste nabo, i stedet

26 Sjekkliste, Risiko- og sårbarhetsanalyse for sykkelveg på Grannessletta Hendelse/Situasjon Relevant 47. Folkehelse for landbruk. Det vurderes ikke at dette utgjør en risiko for boliger, eller at det utgjør en sårbarhet i forhold til «manglende evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak Tilrettelegging for godt tilbud for gående og syklende legger til rette for bedret folkehelse 48. Kriminalitet Sårbarhet. Er området/tiltaket særskilt sårbart med hensyn på: 49. Sikker energiforsyning 50. Sikker vannforsyning (også avløp) 51. Tilgjengelighet for nødetater 52. Sårbare naboer Ikke kjennskap til sårbare naboer til planområdet Risiko. Inneholder området spesielle risikoer, eller medfører tiltaket spesielle risikoer: 54. Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 55. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 56. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup osv.) Andre forhold: 53. Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? 57. Høyspentmast Ja 3 4 Fare for klatring i denne når den kommer nærmere fortau Det er funnet potetål på en eiendom innenfor 58. Potetål Ja planområdet. Det kan være fare for spredning ved arbeider i anleggsperioden 59. Rensebasseng Ja 3 4 Fare for fall i basseng Hendelse/Situasjon Relevant Sanns Kons Risiko Kommentar/Tiltak

27 Sjekkliste, Risiko- og sårbarhetsanalyse for sykkelveg på Grannessletta 60. Mur ved boliger Ja 3 3 Fare for fall fra mur 61. Undergang Ja a) 2 3 Bommer på inngang til undergang og krasjer i vegg b) 2 1 Styret kommer inn i vegg c) 3 2 Løping ned mot undergang

28 VEDLEGG 2 OPPSUMMERING FRA RISIKOIDENTIFISERINGSMØTE

29 Risiko- og sårbarhetsidentifisering for Grannessletta Til: Fra: Møtedeltakere Dimensjon Rådgivning v/tonje Dato: 6. mars 2014 Emne: Oppsummering fra risikoidentifiseringsmøte Sted: Dimensjon Rådgivning AS Til stede: Helge Røysland-Rektor Grannes skole, Stefan Kersting-Stavanger kommune, Christian Meyer-Sola kommune, Elin Dalen-Rasmussen, Berit Skjellerudsveen, Kjell Helge Husebø-Statens vegvesen, Stian Hadland, Mari Skogerbø (deler av møtet) og Tonje K. Doolan-Dimensjon Rådgivning AS Meldt frafall: Geir Lorens Jørgensen-Statens vegvesen Dimensjon presenterte metode for risiko- og sårbarhetsanalyse, planområdet og planforslaget. På grunn av planområdets utstrekning fant vi det mest hensiktsmessig med geografisk gjennomgang av planforslaget fra nord mot sør. Tema ble etterpå satt i system i forhold til sjekkliste. Tankemyldring avdekket følgende mulige uønskede hendelser (stikkordsform): Natur- og miljøforhold Havnivåstigning Flom Vindutsatt (elever blåst av vegen i forrige uke) Nedbørutsatt Verneområder fuglereservat Fornminner det er foreløpig ikke foretatt registreringer, men det antas at det er sannsynlig at det er ikke-registrerte automatisk freda kulturminner i mark Menneskeskapte forhold Veg, knutepunkt tiltaket kan gi kødannelser ved rundkjøring Madlaveien, som følge av signalregulering Kraftforsyning driftsstans høyspentmast (i driftsfasen) Annen infrastruktur gassledning (i driftsfasen) Forurensningskilder Støy fra Tine Støy fra biltrafikk Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

30 6. mars 2014 Trafikksikkerhet Møteulykker: o Generelt kan oppstå konflikt mellom syklister på sykkelveg åpent for alle barn og transportsyklister o G/s-veg generelt konflikt mellom syklende og gående + sparkesykler etc. Ulykke i av/påkjørsler alle avkjørsler er generelt punkt for uønsket hendelse (også med tunge kjøretøy ved Tine og ved lefsebakeri) Andre ulykkespunkt: o lomme for vedlikehold av bom (bildør i syklister i øst eller andre biler i vest) o ved tennisbane fare for ball i hodet på syklist o Bussholdeplass på østside mot skolen passasjerer må krysse sykkelveg + siktforhold pga leskur + sikt for avkjørsel rett ved når buss kjører ut fra lomme Ulykke med syklende/gående: Det ble identifisert risiko for flere 1 uønskede hendelser (punkt korresponderer med figur til venstre): 1. Konflikt i systemskifte gående/syklende. Kan være forvirrende spesielt for barn. 2. x-kryss, ulykkespunkt i barnetråkkrapport, sykkelveg krysser fortau for å svinge mot øst, skolens nye inngang rett ved nytt kryss, konflikt sykkel/sykkel, sykkel/fotgjenger 3. undergang generelt sikt og belysning, antall krysningspunkt, fartsnivå, bommer på undergang/krasj, 2 barn snarvei til u-gang ned bakke, klarer ikke stoppe før i g/s-veg, fall fra mur 3 Helse og trivsel Nærhet bolig boliger sør i plan får sykkelveg langs hus, mot landbruk i dag Andre forhold Potetål gjøres undersøkelser for tiden i forhold til om det finnes innenfor området Rensebasseng skal muligens tas med i planen. Eventuelle risiko for fall i basseng Høyspentlinje klatring som følge av at fortau blir liggende nærmere eksisterende høyspentlinje enn i dagens situasjon Tine Meierier skolen har beredskapsplan i forhold til gass-lekkasje hos bedriften Fall fra mur ved trafostasjon Konflikt ved vedlikehold av trafostasjon Ballbinge på skolen elever ut i vegen ved ball over på sykkelveg (høyt gjerde ) Dimensjon Rådgivning AS Side 2

31 6. mars 2014 Annet Skolen anbefaler ikke sykling til skolen før 4. klasse. I fjerde klasse får de sykkelopplæring på Varatun Skolen har kampanjer i forhold til bruk av hjelm, refleks og lignende trafikksikkerhetsopplæring SFO har sykkelopplæring fra 1-3 klasse Rektor anslår at ca elever går på strekningen innenfor planområdet til/fra skolen Støy fra Tine meierier er ikke til sjenanse for skolen, de ønsker ikke støyskjerm om dette ikke er nødvendig i forhold til bolig. De ønsker å ha området så åpent som mulig I tillegg til Grannes skoles elever blir traseen også benyttet av skoleelever til Sola ungdomsskole, sommerhalvåret Ser på bruk av siktsoner skal ikke legge oss på minimumsløsninger. Transportsyklister holder høy fart og dette må tas hensyn til Finne løsninger i forhold til å markere vikeplikt for myke trafikanter ved av/påkjørsel Flere elever på sparkesykler i stor fart på g/s-veg/fortau Dimensjon Rådgivning AS Side 3