Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 1. desember Risikovurdering. E16 Skaret - Hønefoss

Transkript

1 Region sør Veg- og transportavdelingen Samfunn 1. desember 2016 Risikovurdering E16 Skaret - Hønefoss

2 Risikovurdering E16 Skaret - Hønefoss Ringeriksbanen: Sandvika Hønefoss Ca. 40 km Reduserer reisetiden med nesten en time, både til Hønefoss og Bergen Skaret E16 Skaret Hønefoss (Ve) Ca. 26 km Hovedforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet Veg- og transportavdelingen Samfunn Region sør 1. desember 2016

3 Innhold 1. Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Formål Metode Prosess Vurderingskriterier Beskrivelse av analyseobjekt, formål og vurderingskriterier Identifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Kryss på Ve Alternativ 1: E16 gjennomgående Alternativ 2 Rv. 7 gjennomgående Kryssavstand Styggedalen Ve Kryss Prestemoen/ Styggedalen Nordlig løsning i Styggedalen Sørlig løsning mot Prestmoen Sammenlikning mellom alternativene Kryss Helgelandsmoen Planskilt med stor rundkjøring på Gomnesveien Planskilt med stor rundkjøring sør for Gomnesveien Sammenlikning av alternativene Kryss Rørvik/ Elstangen med tilhørende bru og tunnel «Forskjøvet ruterkryss» Ruterkryss alt. 9B Sammenlikning av alternativene Tunnel Kroksund Bymoen Fjelltunnel med tydelig lavbrekk Løsmassekulvert med flatere vertikalgeometri Kurvatur i eksisterende Nestunnel Løsning med lang tunnel fra Homledal til og med Nestunnelen Løsning for gående og syklende mellom Homledal og Sønsterud Generell problemstilling Normalprofil 2 m midtdeler Normalprofil 4 m midtdeler uten jernbane Normalprofil 4 m midtdeler med jernbane, strekning Kurvatur utenfor tunnelmunning Jernbane og veg parallelt Oppsummering Sist revidert Side 2

4 1. Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling Vegvesenets prosjektleder Gert Myhren ønsket en risikovurdering av delelementer på strekningen E16 Skaret-Hønefoss (Ve-krysset). Vegen inngår i hovedforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Prosjektet er delt i fem delstrekninger. Delstrekning 1 omfatter kun jernbane. Delstrekning 2 omfatter kun veg, mens delstrekningene 3-5 omfatter både veg og jernbane. Prosjektledere i Region sør kan melde inn behov for risikovurdering til Veg- og transportavdelingen ved Samfunnsseksjonen som så organiserer risikovurderingsprosessen. 1.2 Formål Formålet med denne risikovurderingen er å sikre at løsningene prosjektet går videre med har akseptabel trafikksikkerhet. Risikofaktorer som avdekkes vil prosjektet forsøke å redusere i det videre arbeidet med løsningene. Det er viktig å være klar over at løsningene som er vurdert ikke er endelige, men under arbeid. Vurderingen er derfor holdt på et litt overordnet nivå da alle detaljer ikke er på plass ennå. Det er lagt mest vekt på å identifisere risiko. 1.3 Metode En enkel modell basert på HAZID (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. Løsningen er forbundet med høy risiko, tiltak må gjennomføres Løsningen er forbundet med middels risiko, tiltak skal vurderes Løsningen er forbundet med en viss risiko, tiltak bør vurderes Løsningen er forbundet med lav risiko, løsningen har et akseptabelt risikonivå, tiltak ikke nødvendig Skala for grovvurdering av risiko De vurderingene som ble gjort i HAZID-samlingen er dokumentert i rapporten. Sist revidert Side 3

5 1.4 Prosess Prosjektleder for prosjektet og prosessleder opprettet i oktober 2016 en analysegruppe bestående av: Navn Organisasjon Rolle Gert Myhren SVV Prosjektleder planfase strekning 2, SVV hovedkontaktperson overfor FRE Vegard Lyngvi Sand NAA Vegfaglig ansvarlig strekning 4 Morten Fremnesvik NAA Vegfaglig ansvarlig strekning 3 og 5, strekningsleder strekning 3 Rune Rian NAA Fagkoordinator veg Knut Sveinung Rekaa NAA Vegplanlegger Gro Aanesland Dahle NAA Fagkoordinator RAMS Ruth Heidi Pedersen NAA Vegfaglig ansvarlig strekning 2 Sigurdur Jens Sigurdsson FRE Prosjekteringsleder jernbane/veg Lise Marie Nordvik FRE Kvalitetsleder Tor Bernhard Nilsen FRE Planleggingsleder strekning 3 Ragnar Grøsfjeld SVV Plan og prosjektering Telemark Maria Suchanek SVV Plan og forvaltning Buskerud Audun Randen Haugerud SVV Byggeleder driftskontrakt Ringerike Stine Mari Byfuglien SVV Plan og forvaltning Buskerud, TS koordinator Jorunn Kveim Låte SVV SVV kontaktperson strekning 3 og 5 Bjørn Richard Kirste SVV Plan og forvaltning Telemark, TS koordinator Tore Bjørkøyli SVV Planleggingsleder strekning 2 Arvid Veseth SVV SVV kontaktperson strekning 4, prosjektleder for byggefase strekning 2 Egil Sundheim SVV Prosjektavdelingen SVV Region sør Snorre Olufsen SVV Regional sikkerhetskontrollør for tunneler Region sør Arild Nærum SVV Veg- og transportavd, prosessleder Klaus Christian Ottersen SVV Veg- og transportavd, rapportskriver FRE: Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 (i Jernbaneverket) NAA: Rådgivergruppen Norconsult, Asplan Viak og Aas-Jakobsen, inkludert underkonsulenter (bl.a. fra ViaNova Plan og Trafikk) SVV: Statens vegvesen Gruppen deltok på HAZID-møte 21. oktober 2016 og har fungert som høringsgruppe for rapporten. Samlet sett har gruppen kompetanse innen trafikksikkerhet, vegplanlegging, tunnelsikkerhet, vegforvaltning, trafikantatferd og drift- og vedlikehold. Sist revidert Side 4

6 1.5 Vurderingskriterier Det er plukket ut en del løsninger som vi anser kan medføre risiko. Ved en risikovurdering er det invitert med personer som har nødvendig bakgrunn og kompetanse til å vurdere om løsningene som er planlagt tilfredsstiller normalenes krav eller ikke, og om det vil være nødvendig å gå utover minimumskravene for å få tilfredsstillende løsninger. I denne risikovurderingen er det trafikksikkerhet som vurderes. Ved tunneler er det i tillegg brannsikkerhet og evakueringsmulighet. Vurderingen tar for seg hver enkelt løsning for å se om den har det sikkerhetspotensialet som er nødvendig for å oppfylle nullvisjonens mål. Her vil deltakernes erfaringer fra trafikkulykker og hendelser i tilsvarende løsninger trekkes inn og tillegges vekt. Denne risikovurderingen har to formål: Sikre at løsningene prosjektet går videre med har akseptabel trafikksikkerhet (eller kan få det ved justeringer), helst bedre Få fram risikofaktorer som det må/bør jobbes med i det videre arbeidet med løsningene for å redusere risikoen Sist revidert Side 5

7 2. Beskrivelse av analyseobjekt, formål og vurderingskriterier Politisk høyt prioritert prosjekt Svært ambisiøs framdrift: byggestart i 2019, alt ferdig i 2024 Mange utfordringer: Naturmangfold inkl. Ramsar-områder Dyrket mark Kulturmiljøer Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Geologi og geoteknikk Store forventninger om stedsutvikling som følge av prosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss: Statlig plan Reguleringsplan med konsekvensutredning Ansvar: Jernbaneverket E16 Skaret Høgkastet: Kommunal plan Hole kommune vedtok kommunedelplanen fra 2012 den Reguleringsplan uten konsekvensutredning Ansvar: Statens vegvesen Sist revidert Side 6

8 Prosjektet er delt i fem delstrekninger Delstrekning 1 omfatter kun jernbane og omtales ikke i denne risikovurderingen. Alle øvrige strekninger inkluderer veg og har problemstillinger som behandles Figur 1: Kart som viser delstrekningene Sist revidert Side 7

9 3. Identifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Problemstillinger: Fire kryssområder vurderes: Ve (Veien) Prestmoen/Styggedalen Helgelandsmoen Rørvik/Elstangen I tillegg avstand mellom kryss Styggedalen Ve Vertikalkurvatur Kroksund Bymoen Kombinasjonen kryss, bru og tunnel Kroksund Problemstillinger knyttet til tunnel på delstrekning 2 (kurvatur, endring av tverrsnitt inne i tunnel, kurvatur utenfor tunnel) Løsning for GS-trafikk Homledal Sønsterud Normalprofil Veg parallelt med jernbane 3.1 Kryss på Ve To løsninger: E16 gjennomgående (Tegning 1b) Rv. 7 gjennomgående (Tegning 2b) Problemstillinger: Kryssutforming Avstand Ve-krysset Veien krysset (Mindre enn 500 m mellom Ve-krysset og Veien-krysset.) Sist revidert Side 8

10 Foreløpige trafikktall beregnet for 2043: Figur 2: Foreløpige trafikktall Alternativ 1: E16 gjennomgående f a a c b h d e Figur 3: Tegning 1b. Kryss på Ve med E16 gjennomgående Sist revidert Side 9

11 Sikkerhetsproblemer: a) Krapp kurve fra E16 nord mot rv. 7, stor tverrfallsendring b) Rampe fra rv. 7 til E16 nord på, i høyrekurve kombinert med høybrekk over jernbane. Høyt fartsnivå på E16 fra syd. c) Av-rampe fra E16 syd direkteført med høy hastighet inn i krapp høyrekurve d) Kort avstand fra påkjøring rv. 7 til E16 nord fram til retardasjonsfelt for av-rampe i Veienkrysset e) Vikeplikt inn mot E16 fra syd i Ve-krysset. Fortsatt høy hastighet på E16 f) En del trafikanter kan misforstå kjøremønster fra rv. 7 mot E16 syd. Normalt er høyrefelt avsving til sideveg. g) Utfordring å skilte de to kryssene så tett på hverandre h) Avkjøringsrampe fra E16 syd ligger tett på jernbanesporet. Blendingsproblematikk. i) Aktuelt med stasjon for jernbanen i nordre kvadrat. Atkomst til denne i et komplisert kryssområde. Risiko: MIDDELS Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblemer Alternativ 1 -Krapp kurve fra E16 nord mot rv. 7 -Rampe fra rv. 7 til E16 nord på, i høyrekurve kombinert med høybrekk over jernbane. Høyt fartsnivå på E16 fra syd. -Av-rampe fra E16 syd direkteført med høy hastighet inn i krapp høyrekurve -Kort avstand fra påkjøring rv. 7 til E16 nord fram til retardasjonsfelt for av-rampe i Veienkrysset -Vikeplikt inn mot E16 fra syd i Ve-krysset. Fortsatt høy hastighet på E16 -En del trafikanter kan misforstå kjøremønster fra rv. 7 mot E16 syd. Normalt er høyrefelt avsving til sideveg. -Utfordring å skilte de to kryssene så tett på hverandre -Avkjøringsrampe fra E16 syd ligger tett på jernbanesporet. Blendingsproblematikk. -Aktuelt med stasjon for jernbanen i nordre kvadrat. Atkomst til denne i et komplisert kryssområde. -Stor tverrfallsendring Forslag til tiltak Ve alt. 1 anbefales ikke Sist revidert Side 10

12 3.1.2 Alternativ 2 Rv. 7 gjennomgående a Figur 4: Tegning 2b. Kryss på Ve med rv. 7 gjennomgående Forutsetninger: Denne løsningen gir mulighet til å kople atkomst til ny jernbanestasjon fra vestre rampe i Veienkrysset. GS- system gjennom Veienkrysset må bygges om og kapasitet i Veienkrysset må beregnes. Sikkerhetsproblemer: a) Blendingsproblematikk mellom de to 2-feltsvegene mellom kryssene. Vil oppleve kjøretøy mot seg på begge sider. Risiko: VISS Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblemer alternativ 2 -Blendingsproblematikk mellom de to 2- feltsvegene mellom kryssene. Vil oppleve kjøretøy mot seg på begge sider. Forslag til tiltak Avskjerming av de 2 armene (voll) Gruppa mener at foreslåtte tiltak vil redusere risikoen til LAV Sist revidert Side 11

13 3.2 Kryssavstand Styggedalen Ve Avstanden varierer med kryssløsninger i Styggedalen eller Prestemoen. I eksempelet på tegningen ca. 2,4 km mellom «midten» av kryssene, ca. 1,6 km mellom avslutning/start nærmeste akselerasjons- og retardasjonsfelt (nordgående retning) Figur 5: Tegning 3. Oversiktskart som viser de to kryssene Sikkerhetsproblem: Gruppa så ingen sikkerhetsproblem med denne kryssavstanden Risiko LAV 3.3 Kryss Prestemoen/ Styggedalen To løsninger: Nordlig løsning i Styggedalen (Tegning 4) Sørlig løsning mot Prestmoen (Tegning 5) Problemstilling: Kryssutforming Sist revidert Side 12

14 Foreløpige trafikktall beregnet for 2043: Figur 6: Foreløpige trafikktall Sist revidert Side 13

15 3.3.1 Nordlig løsning i Styggedalen Oval rundkjøring over E16 Avstand mellom oval rundkjøring og rundkjøring på rv. 35 er 60 meter. N c a,b Figur 7: Tegning 4. Kryss Styggedalen, nordlig løsning GS- trafikk i retning Hønefoss langs rv. 35 må løses planskilt. Sikkerhetsproblemer nordlig løsning: a) Fare for feilkjøring av E16. Kan ta til venstre mot kjøreretningen. b) Siktproblem i av-rampe grunnet rekkverksbehov ved denne løsningen. c) Rv. 35 fra vest kommer inn mot rundkjøring i skjæring. Rundkjøring kan komme brått på. Sist revidert Side 14

16 Risiko: VISS Forslag til risikoreduserende tiltak Sikkerhetsproblemer -Fare for feilkjøring av E16. Kan ta til venstre mot kjøreretningen. -Siktproblem i av-rampe grunnet rekkverksbehov ved denne løsningen. -Rv. 35 fra vest kommer inn mot rundkjøring i skjæring. Rundkjøring kan komme brått på. Forslag til tiltak Oval rundkjøring bygges som kulvert. Unngår i stor grad rekkverk. Rekkverk utenfor siktsoner. Kutte den østre armen inn og forenkle krysset Det er litt usikkert om løsningen krever et fravik ift. bruk av rundkjøring på riksveg. Foreslått tiltak om å kutte den østre armen inn i den ovale rundkjøringen gir mulighet til en annen føring av rv. 35 med tilknytning for trafikk til og fra E16 via et T-kryss. Dersom de foreslåtte tiltak gjennomføres kan risikoen reduseres til LAV N Figur 8: Kryss i Styggedalen (revidert) uten ny arm østover mot gamle (dagens) E16 Sist revidert Side 15

17 3.3.2 Sørlig løsning mot Prestmoen Trafikktall tilsvarende som i nordlig løsning. Oval rundkjøring over kryss med rv. 35 a,b c a,b Figur 9: Tegning 5. Kryss sørlig løsning mot Prestmoen Forutsetning: ÅDT ca gjennom E16, ÅDT ca på rv. 35 begge sider Syd-østlig løsning: Noe bedre siktforhold inn mot rundkjøring fra rv. 35 vest. Ligger på fylling. Sikkerhetsproblemer syd-østlig løsning: a) Fare for feilkjøring av E16. Kan ta til venstre mot kjøreretningen. b) Siktproblem i avrampe grunnet rekkverksbehov ved denne løsningen. c) Spesielt utfordrende siktforhold ved kort avstand til kryssing av jernbanen. Dette krever tett/høyt rekkverk. Risiko: VISS Sikkerhetsproblemer - Fare for feilkjøring av E16. Kan ta til venstre mot kjøreretningen. - Siktproblem i avrampe grunnet rekkverksbehov ved denne løsningen. Spesielt utfordrende ved kort avstand til kryssing av jernbanen. Dette krever tett/høyt rekkverk. Forslag til tiltak Ved kulvertløsning mener gruppa at risikoen kan reduseres til LAV Kulvertløsning kan redusere rekkverksbehov Sist revidert Side 16

18 3.3.3 Sammenlikning mellom alternativene Begge løsningene ble etter tiltak vurdert som akseptable. 3.4 Kryss Helgelandsmoen To løsninger: Planskilt med stor rundkjøring på Gomnesveien (Tegning 6) Planskilt med stor rundkjøring sør for Gomnesveien (Tegning 7) Problemstillinger: Vurdere løsningene Lokaltrafikk på Gomnesveien og Svingerudveien Gående og syklende Foreløpige trafikktall beregnet for 2043 Figur 10: Foreløpige trafikktall Sist revidert Side 17

19 3.4.1 Planskilt med stor rundkjøring på Gomnesveien Kryss Helgelandsmoen. Alternativ 1. Planskilt med stor rundkjøring på Gomnesveien. c a b d Figur 81: Tegning 6. Kryss på Gomnesveien, Helgelandsmoen alt. 1 Forutsetning: Gjennomgående E16, ÅDT ca , ÅDT ca fra vest og ÅDT 5000 øst Oval rundkjøring under E16. Mulighet for planskilt kryssing for GS-trafikk både nord og syd for krysset. Jernbane i lang bru over Svingerudveien sør for oval rundkjøring. Ingen søyler i siktsonen. Sikkerhetsproblemer: a) Problemer med stoppsikt fra rampene til E16. Støyskjerm forsterker problemet fra rampene opp mot E16. b) Høy hastighet inn mot rundkjøring c) Uvant kryssløsning, mulighet for feilkjøring d) Området blir fort glatt vinterstid grunnet elv. Risiko: VISS Sikkerhetsproblemer Alt. 1 -Problemer med stoppsikt fra rampene til E16 grunnet støyskjerm. -Høy hastighet inn mot rundkjøring -Uvant kryssløsning, mulighet for feilkjøring -Området blir fort glatt vinterstid grunnet elv. Forslag til tiltak -Forlenge akselerasjons- og retardasjonsfelt -Sideforskyve støyskjerming på begge sider av rampene Sist revidert Side 18

20 3.4.2 Planskilt med stor rundkjøring sør for Gomnesveien Kryss Helgelandsmoen. Alternativ 2. Planskilt med stor rundkjøring sør for Gomnesveien. Oval rundkjøring på bru over E16. I tillegg bru over jernbane med kort avstand til vegen. Jernbaneverket krever høyde til bru på ca.10 meter. c b d a Figur 92: Tegning 7. Kryss Helgelandsmoen alt 2. Sikkerhetsproblemer: a) Mye rekkverk og siktutfordringer i krysset pga. bruløsning b) Høy bru over E16. c) Uvant kryssløsning gir mulighet for feilkjøring Risiko: VISS Sikkerhetsproblemer Alt. 2 -Mye rekkverk og siktutfordringer i krysset - Høy bru over E16. -Uvant kryssløsning gir mulighet for feilkjøring Forslag til tiltak -Kulvertløsning kan redusere rekkverksbehov Sist revidert Side 19

21 3.4.3 Sammenlikning av alternativene Begge løsningene ble etter tiltak akseptable. Med vist løsning mente gruppa at alt. 1 var noe bedre enn alt. 2 grunnet store siktutfordringer. Dersom alt. 2 blir bygd som kulvertløsning anses den som noe bedre enn alt. 1 pga. høy hastighet ned mot den ovale rundkjøringen i alternativ Kryss Rørvik/ Elstangen med tilhørende bru og tunnel To løsninger: «Forskjøvet ruterkryss» (Tegning 8) Ruterkryss (Tegning 9) Problemstillinger: Vurdere kryssløsning Bru i kurve Kort avstand kryss-bru Foreløpige trafikktall beregnet for 2043: Figur 103: Foreløpige trafikktall Sist revidert Side 20

22 3.5.1 «Forskjøvet ruterkryss» «Forskjøvet ruterkryss». Alt. 9A. a c d,e Figur 114. Tegning 8, forstørret kryss Forutsetning: ÅDT: gjennomgående, 4500 mot Sundvollen, ca. 500 lokalveg fra fv. 155, rundkjøring øst over E16, vest nivå med E16, GS- trafikk krysser planfritt. Sikkerhetsproblemer: a) Sikt imellom trafikk fra Sundvollen og trafikk fra E16 nord. Problematisk grunnet spiss vinkel b) Potensiale for dårlig friksjon pga. nærhet til vann. c) Avrampe fra E16 nord ligger lenge parallelt med E16. Kan komme inn mot rundkjøring i høy hastighet. d) Høy hastighet ned bakken fra sør på E16 og videre på avrampe mot rundkjøring e) Siktutfordring på rampe fra syd inn mot rundkjøring pga. rekkverk. Risiko: LAV Sikkerhetsproblemer alt.1 -Sikt imellom trafikk fra Sundvollen og trafikk fra E16 nord. Problematisk grunnet spiss vinkel - Potensialet for dårlig friksjon. -Avrampe fra E16 nord ligger lenge parallelt med E16. Kan komme inn mot rundkjøring i høy hastighet. -Høy hastighet ned bakken fra sør på E16 og videre på avrampe mot rundkjøring Forslag til tiltak -Flytte rundkjøring vestover og legge inn noe kurvatur på avrampe fra E16 nord -Sørge for at rekkverk kommer utenfor siktsonen Sist revidert Side 21

23 3.5.2 Ruterkryss alt. 9B b a,b Figur 12. Tegning 9. Ruterkryss Forutsetning: GS-trafikk på vestsiden av fv. 155 krysser planskilt under E16. GS krysser veg til Sundvollen i plan. Sikkerhetsproblemer: a) Høy hastighet ned bakken fra sør på E16 og videre på avrampe mot rundkjøring b) Siktutfordring ramper inn mot rundkjøring Risiko: LAV Sikkerhetsproblemer alt. 2 -Høy hastighet ned bakken fra sør på E16 og videre på avrampe mot rundkjøring. -Siktutfordring ramper inn mot rundkjøring Forslag til tiltak -Bred nok bru over E16 til at sikt inn i rundkjøring blir akseptabel Sammenlikning av alternativene Gruppa vurderte alt. 1 noe bedre enn alt. 2. grunnet noe mindre siktutfordringer. Det er også gunstig at avrampe fra nord ligger noe lenger fra brua med tanke på friksjonsforholdene vinterstid. Sist revidert Side 22

24 3.6 Tunnel Kroksund Bymoen To løsninger: Fjelltunnel med tydelig lavbrekk Løsmassekulvert med flatere vertikalgeometri Problemstillinger: Vertikalgeometrien Omlegging til toveistrafikk i ett løp kort avstand bru - tunnel Rømming fra jernbanetunnel til vegtunnel Trafikkmengde i tunnelen i 2043: Ca kjt/døgn Tunnellengde: ca. 3,2 km Oversiktskart som viser strekningen fra og med kryss Rørvik/Elstangen til og med Bymoen Figur 16: Tegning 12. Oversiktskart. Strekningen Rørvik/Elstangen til og med Bymoen Sist revidert Side 23

25 3.6.1 Fjelltunnel med tydelig lavbrekk Lengdeprofil veg i fjelltunnel Tunnel Kroksund - Bymoen: Figur 13. Tegning 10. Lengdeprofil veg i fjelltunnel Forutsetning: Fjelltunnel. Tydelig lavbrekk. En mulighet i nordenden for å rømme fra jernbanen til vegtunnel. Ellers egne rømningsveger. Sikkerhetsproblemer: Gruppa fant ingen spesielle sikkerhetsproblemer. Stigning på 3-4 % er akseptabel. Avstand fra tunnel til bru er også tilstrekkelig til omlegging til toveis i ett løp. Risiko: LAV Sist revidert Side 24

26 3.6.2 Løsmassekulvert med flatere vertikalgeometri Lengdeprofil veg i løsmassekulvert forbi Vik Figur 14. Tegning 11. Lengdeprofil veg i løsmassekulvert forbi Vik Forutsetning: Tunnelen har en maks stigning på 1,75%. Avstand fra tunnel til bru er lik i begge alternativer og gir mulighet til omlegging til toveis i et løp. Sikkerhetsproblemer: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Risiko: LAV Sist revidert Side 25

27 3.7 Kurvatur i eksisterende Nestunnel Problemstilling: Med dagløsning mellom Skaret-tunnelen og Nestunnelen er eksisterende løp i Nestunnelen forutsatt brukt for sørgående trafikk Fravik: Kurvaturen i eksisterende løp i Nestunnelen tilfredsstiller bare sikt til ca. 90 km/t, ønsker å skilte 110 km/t Forutsetning: Kurvatur 90 km/t, T9. Trafikkmengde i 2043 ca kjt/døgn. Høyrekurve mot utløp. Tunnelen er nettopp rehabilitert og i den forbindelse ble det søkt fravik for siktkrav for fartsgrense 100 km/t med tanke på at denne skulle inngå i framtidig toløpstunnel. Siktkrav til 100 km/t og 110 km/t er like. Sikkerhetsproblemer lang tunnel: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Risiko: LAV 3.8 Løsning med lang tunnel fra Homledal til og med Nestunnelen Problemstilling: Eksisterende Nestunnel og ny tunnel skal koples sammen Eksisterende tunnel har tverrsnitt T9. Ny tunnel vil sannsynligvis ha T10,5 I normalsituasjon brukes denne tunnelen av sørgående trafikk (kjører fra T9 til T10,5) Ved omlegging av trafikken til begge kjøreretningene i dette løpet, vil nordgående trafikk kjøre fra T10,5 til T9. I en slik situasjon vil imidlertid fartsnivået være vesentlig lavere enn i normalsituasjon. Trafikkmengde i 2043: ca kjt/døgn Forutsetning: Lang tunnelløsning: overgang mellom T9 og T10,5 inne i Nestunnelen Sikkerhetsproblemer: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Risiko: LAV Sist revidert Side 26

28 3.9 Løsning for gående og syklende mellom Homledal og Sønsterud To løsninger: Ny E16 i dagen. Ny parallell fylkesveg. Blandet trafikk. Skiltet hastighet 80 km/t? Ny E16 i tunnel. Dagens E16 blir fylkesveg, den har tre felt på strekningen. Mulighet for separat gang-/sykkelløsning Problemstillinger: Tilfredsstillende sikkerhet for gående og syklende? Hvilken hastighet kan man ha med blandet trafikk? Hva er realistisk? Forutsetning: Gang-/sykkeltrafikk langs parallell fylkesveg Homledal Sønsterud, planlagt som blandet trafikk. (Ved lang tunnel kan man ha separat gang- og sykkelveg.) Trafikkmengde: Lav trafikkmengde på fylkesvegen i normalsituasjonen, antatt ca. 500 kjt/døgn. (Bompengeinnkreving på E16 kan medføre økning, ikke beregnet ennå.) Ved stenging av E16 vil fylkesvegen bli brukt som omkjøringsrute ekstra kjøretøy i døgnet Strekningen er «riksvegrute» for sykkel. Sikkerhetsproblemer: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Risiko: LAV Sist revidert Side 27

29 3.10 Generell problemstilling Mulig fravik: Bredde på midtdeler, ønsker å øke til 4 meter av hensyn til byggefasen og drift/vedlikehold Normalprofil 2 m midtdeler Normalprofil 4 m midtdeler uten jernbane Normalprofil 4 m midtdeler med jernbane Normalprofil 2 m midtdeler På strekning 2 og den sørligste delen av strekning 3 skal ny E16 bygges i og svært nær eksisterende E16. Dagens trafikkmengde på strekningen er kjt./døgn. Erfaringer fra blant annet E18 Gulli Langåker har vist at det er krevende å bygge ny veg så tett inntil eksisterende veg når trafikken skal avvikles på eksisterende veg i anleggsperioden. Sikkerhetsproblemer: a) Trangt i anleggsfasen, kan være krevende å ivareta både anleggsarbeidernes og trafikantens sikkerhet godt nok b) Kan bli behov for å plassere midlertidige skilt i midten c) Arbeid i midtdeler i driftsfasen - krever putebil i begge retninger Risiko: VISS Sikkerhetsproblemer -Trangt i anleggsfasen, kan være krevende å ivareta både anleggsarbeidernes og trafikantens sikkerhet godt nok -Kan bli behov for å plassere midlertidige skilt i midten -Arbeid i midtdeler- krever putebil i begge retninger Forslag til tiltak Sist revidert Side 28

30 Normalprofil 4 m midtdeler uten jernbane Sikkerhetsproblemer: Anleggsfasen 4 m gir bedre mulighet for å opprettholde midtrekkverk under bygging og midlertidig omlegging-. jfr. E18 Gulli-Langåker Risiko: LAV Sikkerhetsproblemer Anleggsfasen 4 m gir bedre mulighet for å opprettholde midtrekkverk under bygging og midlertidig omlegging-. jfr. E18 Gulli-Langåker Forslag til tiltak Normalprofil 4 m midtdeler med jernbane, strekning 4 Problemstillinger: a) Hindre biler i å komme over på jernbanen b) Hindre blending fra tog c) Snøføyke fra tog Presentert løsning ok Risiko: LAV Sikkerhetsproblemer -Hindre biler i å komme over på jernbanen -Hindre blending fra tog -Snøføyke fra tog. Forslag til tiltak Kurvatur utenfor tunnelmunning Problemstilling: Vegnormalen tilsier samme kurvatur som inne i tunnelen i 2/3 av stoppsiktlengden utenfor tunnelen. Vi tilfredsstiller ikke dette: - I nordenden av Skaret-tunnelen - I sørenden av Nestunnelen (ved dagløsning) - På Kroksund-siden i den nye tunnelen Kroksund - Bymoen Sikkerhetsproblemer: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Etter at HAZID-samlingen ble gjennomført, har det kommet en ny utgave av Håndbok N500. Der er kravet om samme kurvatur som inne i tunnelen i 2/3 av stoppsiktlengden utenfor tunnelen tatt ut. Risiko: LAV Sist revidert Side 29

31 3.11 Jernbane og veg parallelt Problemstillinger: Jernbanekurvatur på vegen, dvs. uvanlig rett veg, jernbane og veg parallelt. Fare for blending (toglyset er høyt og kraftig) Overkjøring av voll mot jernbane Sikkerhetsproblemer: Ingen spesielle sikkerhetsproblemer identifisert. Risiko: LAV Sist revidert Side 30

32 4. Oppsummering Risikovurderingen identifiserte risikofaktorer som prosjektet vil jobbe videre med slik at risikoen reduseres. Risikovurderingen ble foretatt på et tidlig tidspunkt og på et overordnet nivå. Når det foreligger mer detaljerte tegninger, vil prosjektet vurdere å gjennomføre en ny risikovurdering. Det viktigste nå var å sikre at løsningene de går videre med i prosjektet minimum har akseptabel trafikksikkerhet eller kan få det ved justeringer, og helst bedre. Sist revidert Side 31

33 Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen