Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 503 Finstadvegen

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar 2016 ROS-analyse Fv. 503 Finstadvegen

2

3 Forord Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Eidsvoll kommune detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 503 Finstadvegen på Dal. Etter Plan- og bygningslovens 4.3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen er skrevet av Kristin Alsvik Rieck, etter håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Det ble avholdt Hazid-samling i Oslo 22.januar 2016., med følgende deltagere: Kristin Alsvik Rieck, prosessleder Øystein Ertesvåg, prosjektleder/referent Ida Vartdal Viddal, fagansvarlig Naturmiljø og naturressurser Gjerulf Smeland, fagansvarlig Trafikksikkerhet Morten Krogh Sand, observatør Finn Gulbrandsen, referent SVV SVV SVV SVV SVV SVV Innhold Forord... 2 Innledning Planområdet Valgt løsning Normalprofiler Kryssløsning Engavegen x Finstadvegen Analysemetode Grovanalysens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Identifisere sikkerhetsproblemer Vurdere risiko Foreslå tiltak Dokumentere Analyse Analyseobjektet Identifisering av uønskede hendelser Vurdere risiko vurderinger og forslag til tiltak Sårbarhet... 9 Vedlegg Risikovurderingsskjemaer

4 Innledning Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Eidsvoll kommune detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.503 Finstadvegen på Dal, mellom Skytterseter og Hagamoen Hensikten med planarbeidet er sikre skolebarn på Dal og Hagamoen en trygg skoleveg. Det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Kvennvegen til Hagamoen meter ny gang- og sykkelveg skal øke tryggheten for brukerne og føre til mer sykling og gåing til og fra Dal skole og for innbyggerne generelt. 1.1 Planområdet Det er i dag ingen tilbud for gående og syklende langs strekningen. Gang- og sykkelveg fra Dal slutter i sørenden av planområdet, ved Ola Skytters veg 12. Parsellen starter i nordenden av busslommer ved Ola Skytters veg 12. Her går Finstadvegen relativt flatt de første 40 meter før vegen går i en bakke med opp til 5% helning og sving ned til Finstadvegen 39. Herfra går Finstadvegen oppover i bakke med 5% stigning for de neste 125 meter, og fortsetter deretter med varierende slak stigning opp til Hagamoen hvor vegen flater ut. Det er relativt mange, ca. 23, private direkteavkjørsler til eneboliger og tomannsboliger langs Finstadvegen. 4 kommunalveger møter Finstadvegen i T-kryss langs strekningen: Engavegen, Skytterbakken, Granumvegen og Hagamoen. Kryss med Engavegen kommer med skrå vinkel inn på Finstadvegen, med dårlige siktforhold spesielt mot nord når man skal inn på Finstadvegen. Krysset innbyder til høy fart for bilister til og fra Dal. Engavegen har grusdekke. Strekningen har fartsgrense 50 km/t. ÅDT for strekningen er ca I perioden har det ikke skjedd ulykker med myke trafikanter involvert. Siden 1979 har det vært 3 ulykker på strekningen, ingen med myke trafikanter. I perioden har det skjedd to bilulykker, en møteulykke med to personer lettere skadd sør for krysset med Skytterbakken, og en utforkjøringsulykke med en person lettere skadd like nord for parsellslutt. 3

5 Figur 1: Kart over planområdet 1.2 Beskrivelse av prosjektet Det anlegges gang- og sykkelveg med 3,5 meter langs østsiden i forlengelse av eksisterende gang- og sykkelveg i sør og opp til og med Finstadvegen 118. Herfra legges gang- og sykkelvegen på vestsiden; samme side som boliger på Hagamoen. Østsiden her er ubebygd. Gang- og sykkelvegen krysser Finstadvegen på Hagamoen mellom felles innkjørsel til Finstadvegen 118 og 120 og innkjørsel til Finstadvegen 124. Her er det god sikt fra begge retninger, Gående og syklende vil krysse vegen i plan, med tilrettelagt kryssing. Det anlegges forsterket punktbelysning på begge sider av vegen. C- tegninger ligger som vedlegg til dokumentet. 4

6 1.2 1 Normalprofiler Gang- og sykkelveg planlegges med 3,5 meter bredde inklusive skulder. For profil anlegges grøft på 3 meter mellom vegbane og gang- og sykkelveg. I ytterkant av gang- og sykkelveg mot bebyggelse der hvor det ikke er konstruksjoner, er det varierende grøftbredde, men minst 3,5 meter Boligbebyggelsen er tettest i den sørlige delen av planområdet, noe som gjør det utfordrende å få plass til gang- og sykkelvegen her. Det er derfor valgt en smalere normalprofil med rabatt mellom veg og gang- og sykkelvegen for de første 400 meter. Et tverrprofil med rabatt er 1,5 meter smalere enn med grøft. Her vil gang- og sykkelveg være 3,25 meter bred inklusive skulder mot grøft. F-tegninger ligger som vedlegg til dokumentet Kryssløsning Engavegen x Finstadvegen For å bedre trafikksikkerhet planlegges ny kryssløsning Engavegen x Finstadvegen. Finstadvegen forskyves delvis sørover for å møte Finstadvegen mer vinkelrett 90 grader, slik at bilister må senke hastighet i det de møter kryssende gang- og sykkelveg og Finstadvegen. Kryssløsningen vil også bedre siktforholdene. For å gi plass til biler som skal svinge inn på Finstadvegen, er gang- og sykkelvegen skyvet 5 meter ut fra vegen. Dette er også gjort i kryss med Granumvegen. 1. Analysemetode I denne analysen er grov risikoanalyse valgt som metode. En grovanalyse er en kvalitativ risikoanalyse der risikoen blir definert ut fra uønskede hendelser og sannsynlighet for hendelser og konsekvens av disse hendelsene. En grovanalyse utføres i en arbeidsgruppe bestående av minst tre personer. Personene bør ha forskjellig kompetanse for å kunne se saken fra ulike sider. 2.1 Grovanalysens fem trinn 5

7 2.1.1 Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Før arbeidet igangsettes må man finne ut av hva analysen skal brukes til, og hvilke beslutninger analysen skal gi et grunnlag for. Dette er viktig for at vurderingene gir et relevant resultat. Analyseobjektet avgrenses geografisk, for hvilke trafikantgrupper som skal vurderes, spesielle risikofaktorer og lignende. Analyseobjektet bør ikke være for stort, og det kan for eksempel bare ses på uønskede hendelser hvor myke trafikanter er involvert. I større prosjekter kan man dele analyseobjektet inn i mindre elementer som analyseres hver for seg. I tillegg må det vurderes hvilken risiko som aksepteres, før man setter inn tiltak mot den uønskede hendelsen. Det må klarlegges hvilke kriterier resultatene skal vurderes mot, og hva som er høy og lav risiko. Hjelpemidler for å vurdere om en løsning har høy eller lav risiko kan være nullvisjonens krav, forskrifter, vegnormaler og liknende Identifisere sikkerhetsproblemer I denne sammenheng er sikkerhetsproblemer farlige forhold ved vegen eller trafikken som kan føre til uønskede hendelser. Først ses det på hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Deretter vurderes hvilke farlige forhold eller risikofaktorer som kan bidra til de uønskede hendelsene. Identifiseringen av sikkerhetsproblemer gjøres på grunnlag av innsamlede data og gruppens kompetanse i et HAZID møte Vurdere risiko En vurdering av risiko skal si noe om størrelsen på problemet, hvor ofte man antar at den uønskede hendelsen vil skje og hvilke konsekvenser de vil få. Hyppigheten av hendelser beskrives som sannsynlighet pr. år eller som en frekvens innenfor et tidsintervall. Konsekvenser av de uønskede hendelsene kategoriseres slik at man viser alvorlighetsgraden av hendelsen, som f.eks. lett skadd, hardt skadd og drept. Risikovurderingen vises i en matrise som viser frekvensen av uønskede hendelser og hvilke konsekvenser de vil få. Matrisen har farger for å vise hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samt at de utgjør grunnlaget for om det skal iverksettes tiltak eller ikke Foreslå tiltak Neste skritt i analysen er å vurdere mulige risikoreduserende tiltak. Utgangspunktet for å vurdere tiltak er gjerne risikomatrisen. Før man bestemmer seg for risikoreduserende tiltak bør det foretas en grov vurdering av effekten av tiltaket i forhold til kostnader Dokumentere Dersom resultatene fra analysen skal kunne brukes av andre, må datagrunnlaget, vurderingene og konklusjonene kunne dokumenteres. Dette gjøres ved å følge rapportmalen som er beskrevet i Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, som bygger på de fem trinnene i en risikovurdering og som bidrar til en systematikk i dokumentasjonen. 2. Analyse 3.1 Analyseobjektet For fv. 503 ble det bestemt at det skulle sees på risiko for både helse og for miljø med to forskjellige risikomatriser for de to ulike fagområdene. I tillegg så blir hvert fagområde vurdert for både driftsfase og anleggsfase. Geografisk vil analyseområdet i hovedsak være avgrenset av Kvennvegen i nord og Skytterseter i sør, i anleggsfasen må det tas høyde for konsekvenser opp til Dal skole. Se kart under avsnitt

8 3.2 Identifisering av uønskede hendelser I forkant av Ros-seminaret ble det identifisert uønskede hendelser. Det ble gitt anledning til å komme med flere uønskede hendelser i selve ROS-seminaret. Følgende uønskede hendelser ble indentifisert: Helse drift UH1: Ulykker: bil mot bil UH2: Ulykker: bil & myke trafikanter UH3: Påkjørsel av hjortevilt Helse anlegg: UH4: Ulykker: bil mot bil UH5: Ulykker: bil & myke trafikanter UH6: Påkjørsel av hjortevilt Miljø anlegg: UH7: Forurensing UH8: Spredning av svartelistede arter UH9: Skade på matjord 3.3 Vurdere risiko De uønskede hendelsene er alle vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, og plassert inn i risikomatrisene som vist under. Risikomatrisene i denne ROS analysen baserer seg på risikomatrisen fra Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, men er tilpasset dette prosjektet. Risikomatrisen deler sannsynligheten inn i fem klasser, mens det benyttes fire klasser for konsekvens. I tillegg er det tre fargekoder som viser hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samtidig som de utgjør grunnlaget for om det er behov for å iverksette tiltak eller ikke. Hvis en hendelse havner i grønt området, trengs det ikke å gjøres tiltak. For hendelser som havner i gult området skal det vurderes å gjennomføre tiltak, mens for hendelser som havner i rødt området skal det gjennomføres tiltak mot. Helse Drift Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år år UH4 UH år UH6 >60 år Helse Anlegg Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år UH år UH år UH3 >60 år 7

9 Miljø Anlegg Små Miljøskader. Betydelige Alvorlige og Svært miljøskade r. Ikke registrerba rt i resipient. Registerbarska de, restaureringstid < 1 år miljøskader. Restaureringst id 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringst id 3-10 år. alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og lokale konsekvenser med restaureringst id > 10 år. Forventes å kunne skje i prosjektet Vil kunne skje i prosjektet Har vært registrert i sammenliknba re prosjekter UH7, UH8 Har vært registrert lignende hendelser Aldri registret lignende hendelse UH9 8

10 3.4 Vurderinger og forslag til tiltak I driftsfasen ble det identifisert en viss risiko knyttet til ulykker. For ulykker med bil er dette knyttet til påkjøring, utforkjøring og kryss. For ulykker med myke trafikanter er krysningene mest sannsynlig for ulykker. Disse uønskede hendelsene bør hensynstas i driftsfasen, og da spesielt med tanke på sikt. Det er en liten risiko for påkjørsel av hjortevilt i både anlegg- og driftsfase. Ved nettstasjon ved profil 385 vil det være bedre å la Hafslund benytte gang- og sykkelvegen somadkomst ved feil med trafokiosken, for å unngå å måtte tilrettelegge for kjøretøy gjennom rabatt, noe som kan føre til uautorisert kjøring på gangvegen. I anleggsfasen er det identifisert tre uønskede hendelser med lav risiko; ulykker med bil, skade på matjord og skade på fauna. Skade på matjord skjer gjennom komprimering og fjerning. I utgangspunktet skal ikke områder med matjord berøres av anlegget. Gjerde og bøter vil redusere sannsynligheten til skade på matjord. Ulykker med myke trafikanter er gitt middels risiko i anleggsfasen. Her er influensområdet større enn i driftsfasen, med flere krysninger hvor påkjørsler kan skje. Blindsoner på anleggsmaskiner kan også være en utfordring. For å redusere sannsynligheten for dette bør ikke anleggstrafikken kjøre via Dal skole, og det bør settes opp skolebuss under anleggsperioden. Det er også en mulighet å sette en tidsavgrening på anleggstrafikken, som bør få en mest mulig vinkelrett adkomst til anleggsområdet. Forurensing av jord og vann skjer gjennom kjemisk forurensing, via utslipp på riggområde og skade på vann- og avløpsrør. Skaden vil være størst ved oljeutslipp. På grunn av relativt lang avstand til elven Risa vil skaden være lokal. For å håndtere disse problemstillingene må beredskap være på plass før uhell skjer, YM-plan og reserveløsninger for VA før graving starter. Ved funn av asbest må dette behandles etter gjeldende regelverk. Spredning av svartelistede arter skjer ved massetransport, og sannsynligheten for spredning er størst ved frøspredning. Maskiner må vaskes, behandling av masser innenfor anleggsområdet så langt som mulig og deponering etter gjeldende kriterier. 4. Sårbarhet Sårbarhet er uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. For fv. 503 Finstadvegen er dette først og fremst knyttet til gammelt og dårlig VA- nett, som vil tåle graving og vibrasjoner i forbindelse med anlegget dårlig. Ved eventuelt brudd på VA-nett så vil dette stenges raskt. Det planlegges å legge rør oppå bakken før anleggsstart. Konsekvensene anses som å være små, og sårbarheten liten. 9

11 Vedlegg 1. Risikovurderingsskjema Uønsket hendelse Årsak / Beskrivelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Mulige tiltak Virkning av tiltak DRIFTSFASEN UH1: Ulykker med bil Påkjøring, utforkjøring, kryss. Lav hastighet og forholdsvis få biler 5-15 år Lettere skade Driftsrelaterte tiltak. Prosjektet er for å bedre sikkerheten for de myke trafikanter Forhåpentligvis reduksjon i sannsynlighet UH2: Ulykker:med myke trafikanter Få fotgjengere antatt ca 15. Kryssingene mest sannsynlig ulykke. ÅDT Konsekvens blir alvorlig/drept år Drept Driftsrelaterte tiltak og da Reduserer konsekvens særlig sikt. Nedskiltet fartsgrense med fartshumper. UH3: Påkjørsel av hiortevilt To påkjøseler av hjortevilt i Noe som kan skje år Lettere skade +M9 ANLEGGSFASEN UH4: Ulykker med bil Lavere hastighet. Selv om det er flere tunge kjt så vil det fortsatt være lettere skade år Sjeldenere på grunn av lavere hastighet. Innsnevring Lettere skade UH5: Ulykker:med myke trafikanter Større område med flere krysningspunkter der man kan bli påkjørt av både store og små biler. Blindsoner år Drept Helst ikke kjøre anleggstrafikk via Dal skole. Tidsavgrensning. Mest mulig vinkelrett adkomst mot anleggsområde. Blindsoneproblematikk. Skolebuss i anleggstiden Redusert sannsynlighet UH6: Påkjørsel av hiortevilt To påkjøseler av hjortevilt i Noe som kan skje år Lettere skade UH7: Forurensning av jord og vann Kjemisk forurensning. Utslipp. Har vært regisrert på Riggområde. Skade på VA. Størst sammenlignbare prosjekter skade ved oljeutslipp. Lokalt på grunn av avstand til elv. Restaueringstid 1-3 Beredskap. YM-plan. Reserveløsning for VA før graving.. Behandling av asbest. UH8: Spredning av svartelistede arter Ved massetransport. Størst sannsynlighet ved frøspredning. Lupiner Har vært regisrert på Restaueringstid 1-3. sammenlignbare prosjekter Egentlig evigvarende problem men mye av mulig resipient allerede kontermentert. YM-plan. Vask av maskiner. Behandle innenfor anleggsområdet. Riktige deponeringsrutiner Reduserer sannsynlighet UH9: Skade på matjord Komprimering og fjerning. I utgangspunktet skal ikke matjordområder berøres av anlegget. Aldri regirstrert Skal ikke berøre matjord i dette prosjektet Restaueringstid < 1 år Gjerde, bøter. Reduserer sannsynlighet 10

12 2. C- tegninger (foreløpige) 11

13 12

14 3. F- tegninger (foreløpige) 13

15 14

16 15

17 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen