ROS-analyse. Fv. 120 Nedre Rælingsveg Parsell: Grinitaje - Tveitertørje og Hektnersletta

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 August 2016 ROS-analyse Fv. 120 Nedre Rælingsveg Parsell: Grinitaje - Tveitertørje og Hektnersletta

2

3 Forord Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Rælingen kommune detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 120 Nedre Rælingsveg. Etter Plan- og bygningslovens 4.3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen er skrevet av Kristin Alsvik Rieck, etter håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Det ble avholdt Hazid-samling i Oslo 3. juni 2016., med følgende deltagere: Kristin Alsvik Rieck, prosessleder Anders Kinn Vidste, prosjektleder/referent Ida Viddal Vartdal, fagansvarlig Naturmiljø og naturressurser Gjerulf Smeland, fagansvarlig Trafikksikkerhet Kamran Kanirash, fagansvarlig utbygging Murad Sani Sayd, fagansvarlig geoteknikk SVV SVV SVV SVV SVV SVV Det ble også avholdt et nytt møte den for å oppdatere ROS-analysen grunnet endringer i bestillingen, ved at «Fårikålsvingen» ikke skal rettes ut. Deltakerne på dette møte var: Anders Kinn Vidste, prosjektleder Gjerulf Smeland, fagansvarlig Trafikksikkerhet Kamran Kanirash, fagansvarlig Utbygging Ida Viddal Vartdal, fagansvarlig Naturmiljø og naturressurser SVV SVV SVV SVV 2

4 Innhold Forord... 2 Innledning Planområdet Beskrivelse av prosjektet Analysemetode Grovanalysens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Identifisere sikkerhetsproblemer Vurdere risiko Foreslå tiltak Dokumentere Analyse Analyseobjektet Identifisering av uønskede hendelser Vurdere risiko Vurderinger og forslag til tiltak Sårbarhet Vedlegg Risikovurderingsskjema C- tegninger F- tegninger

5 Innledning Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Rælingen kommune detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.120 Nedre Rælingsveg, fra Hektnersletta til Grinitaje. Hensikten med planarbeidet er å sikre skolebarn en trygg skoleveg. Det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelveg fra Oppsal bussholdeplass til Nesvegen, 2180 meter ny gang- og sykkelveg skal øke tryggheten for brukerne og føre til mer sykling og gåing til og fra Smestad og Nordby skole. 1.1 Planområdet Det er i dag en eksisterende gang- og sykkelveg midt i planområdet, mellom Tvetervegen og Hektnervegen. Den nye gang- og sykkelvegen kobler seg på denne på begge sider. Den eksisterende gang- og sykkelveg er i dag uregulert, og reguleres som en del av prosjektet. Gående og syklende kan bruke Hektnervegen som alternativ rute til fv. 120 nordover fra Nordre Hektner til veg igjen møter fv. 120, der eksisterende gang- og sykkelveg starter på vestsiden av fylkesvegen. Dette gjøres i liten grad i dag. Sørover fra Hektnervegen/ Nordre Hektner er det ingen alternativ for gående og syklende. Det er eksisterende gang- og sykkelveg i begge ender av planområdet. Parsellen starter i sør ved Nesvegen, og går langs et flatt jorde før den møter et mer utfordrende område med ravinelandskap. Etter Ramstadbekken stiger parsellen til et nytt flatt parti langs Hektnersletta. Strekningen er i stor grad preget av jordbruksarealer og er et viktig kulturlandskap i området. ÅDT på strekningen er 6800 og fartsgrensen er 60 km/ t på de nordligste 350 m. og de sørligste 250 m., ellers 80 km/t. I perioden har det skjedd én ulykke med myke trafikanter. Den skjedde i 2011, helt i nordenden av parsellen (km 8358): En syklist og en bil kom fra nord. Førstnevnte syklet sydover. Rett før kryss ved bensinstasjon ble syklisten påkjørt bakfra av bilen. 1 person (syklisten) ble lettere skadd. I samme periode har det skjedd 13 bilulykker. En av disse var dødsulykke (1 død) og skjedde ved km 8244 i 2002, dette var påkjøring av moped bakfra. Ved en møteulykke i 2006 (km 6640) ble to personer meget alvorlig skadd. Ved en annen møteulykke i 2012 (km 6526) ble en person meget alvorlig skadd. For øvrig var det 19 personer som fikk lettere skader i disse ulykkene. 4

6 Figur 1: Kart over planområdet 1.2 Beskrivelse av prosjektet Det planlegges 2180 meter med ny gang- og sykkelveg langs østsiden av fv Gang- og sykkelvegen planlegges med bredde 3,5 m. og med rabatt på 1,5 m. fra km til 6050, og med grøft på 3, 5 m. på resten av strekningen. Bussholdeplasser vil bli oppgradert i henhold til krav om universell utforming. Utkjørsel utbedres på km

7 1. Analysemetode I denne analysen er grov risikoanalyse valgt som metode. En grovanalyse er en kvalitativ risikoanalyse der risikoen blir definert ut fra uønskede hendelser og sannsynlighet for hendelser og konsekvens av disse hendelsene. En grovanalyse utføres i en arbeidsgruppe bestående av minst tre personer. Personene bør ha forskjellig kompetanse for å kunne se saken fra ulike sider. 2.1 Grovanalysens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Før arbeidet igangsettes må man finne ut av hva analysen skal brukes til, og hvilke beslutninger analysen skal gi et grunnlag for. Dette er viktig for at vurderingene gir et relevant resultat. Analyseobjektet avgrenses geografisk, for hvilke trafikantgrupper som skal vurderes, spesielle risikofaktorer og lignende. Analyseobjektet bør ikke være for stort, og det kan for eksempel bare ses på uønskede hendelser hvor myke trafikanter er involvert. I større prosjekter kan man dele analyseobjektet inn i mindre elementer som analyseres hver for seg. I tillegg må det vurderes hvilken risiko som aksepteres, før man setter inn tiltak mot den uønskede hendelsen. Det må klarlegges hvilke kriterier resultatene skal vurderes mot, og hva som er høy og lav risiko. Hjelpemidler for å vurdere om en løsning har høy eller lav risiko kan være nullvisjonens krav, forskrifter, vegnormaler og liknende Identifisere sikkerhetsproblemer I denne sammenheng er sikkerhetsproblemer farlige forhold ved vegen eller trafikken som kan føre til uønskede hendelser. Først ses det på hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Deretter vurderes hvilke farlige forhold eller risikofaktorer som kan bidra til de uønskede hendelsene. Identifiseringen av sikkerhetsproblemer gjøres på grunnlag av innsamlede data og gruppens kompetanse i et HAZID møte. 6

8 2.1.3 Vurdere risiko En vurdering av risiko skal si noe om størrelsen på problemet, hvor ofte man antar at den uønskede hendelsen vil skje og hvilke konsekvenser de vil få. Hyppigheten av hendelser beskrives som sannsynlighet pr. år eller som en frekvens innenfor et tidsintervall. Konsekvenser av de uønskede hendelsene kategoriseres slik at man viser alvorlighetsgraden av hendelsen, som f.eks. lett skadd, hardt skadd og drept. Risikovurderingen vises i en matrise som viser frekvensen av uønskede hendelser og hvilke konsekvenser de vil få. Matrisen har farger for å vise hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samt at de utgjør grunnlaget for om det skal iverksettes tiltak eller ikke Foreslå tiltak Neste skritt i analysen er å vurdere mulige risikoreduserende tiltak. Utgangspunktet for å vurdere tiltak er gjerne risikomatrisen. Før man bestemmer seg for risikoreduserende tiltak bør det foretas en grov vurdering av effekten av tiltaket i forhold til kostnader Dokumentere Dersom resultatene fra analysen skal kunne brukes av andre, må datagrunnlaget, vurderingene og konklusjonene kunne dokumenteres. Dette gjøres ved å følge rapportmalen som er beskrevet i Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, som bygger på de fem trinnene i en risikovurdering og som bidrar til en systematikk i dokumentasjonen. 2. Analyse 3.1 Analyseobjektet For fv. 120 ble det bestemt at det skulle sees på risiko for både helse og for miljø med to forskjellige risikomatriser for de to ulike fagområdene. I tillegg så blir hvert fagområde vurdert for både driftsfase og anleggsfase. Prosjektet er avgrenset i nord ved Oppsal bussholdeplass, og strekker seg til Nesvegen i sør. Analyseområdet inkluderer også områdene rundt, og er i hovedsak avgrenset av Øyeren, Smestadbråtan og Tomtervegen. Strekningen er skoleveg for Smedstad -og Nordby skole, det er også samfunnshus og flere barnehager innenfor analyseområdet. 3.2 Identifisering av uønskede hendelser I forkant av Ros-seminaret ble det identifisert uønskede hendelser. Det ble gitt anledning til å komme med flere uønskede hendelser i selve ROS-seminaret. Følgende uønskede hendelser ble indentifisert: Helse drift UH1: Ulykke med myke trafikanter (både krysningsstedene på Hektnersletta, og ved de øvrig busslommene, samt kjøring over trafikkskille) UH2: Møteulykke mellom motorkjøretøy UH3: Utforkjøringsulykke med sykkel UH4: Utforkjøringsulykke med motorkjøretøy Helse anlegg: UH5: Ras som medfører personskade UH6: Sprengningsulykke UH7: Ulykke med myke trafikanter UH8: Møteulykke mellom motorkjøretøy 7

9 Miljø anlegg: UH9: Ødeleggelse/forringelse av Ramstadbekken UH10: Kjemisk forurensing UH11: Biologisk forurensing (spredning av fremmede arter) UH12: Skade på matjord UH13: Støvplager under anlegg UH14: Skade på Hektnereika 3.3 Vurdere risiko De uønskede hendelsene er alle vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, og plassert inn i risikomatrisene som vist under. Risikomatrisene i denne ROS analysen baserer seg på risikomatrisen fra Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, men er tilpasset dette prosjektet. Risikomatrisen deler sannsynligheten inn i fem klasser, mens det benyttes fire klasser for konsekvens. I tillegg er det tre fargekoder som viser hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samtidig som de utgjør grunnlaget for om det er behov for å iverksette tiltak eller ikke. Hvis en hendelse havner i grønt området, trengs det ikke å gjøres tiltak. For hendelser som havner i gult området skal det vurderes å gjennomføre tiltak, mens for hendelser som havner i rødt området skal det gjennomføres tiltak mot. Helse Drift Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år UH år UH år UH3 >60 år UH4 Helse Anlegg Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år år UH7, UH år >60 år UH5, UH6 8

10 Miljø Anlegg Små miljøskader. Ikke registrerbart i resipient. Miljøskader. Registerbar skade, restaurerings -tid < 1 år Betydelige miljøskader. Restaurerings -tid 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaurerings -tid 3-10 år. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og lokale konsekvenser med restaurerings -tid > 10 år. Forventes å kunne skje i prosjektet Vil kunne skje i prosjektet UH11 Har vært registrert i sammenliknbare prosjekter UH9 UH10 UH14 Har vært registrert lignende hendelser UH12 Aldri registret lignende hendelse UH13 9

11 3.4 Vurderinger og forslag til tiltak I driftsfasen ble det identifisert risiko knyttet til ulykker. For ulykker med bil er dette knyttet til motorkjøretøy som kommer over i feil kjørebane og utforkjøringsulykker med motorkjøretøy. For ulykker med myke trafikanter er krysningspunktene mest sannsynlig for ulykker, samt kjøring over trafikkskille. Det foreslås ingen tiltak for disse hendelsene nå, men hvis senere trafikktellinger viser stor økning i antall gående kan det vurderes å sette i gang tiltak for å bedre gående og syklende sin trygghet. Det bør settes rekkverk i trafikkskille gjennom «Fårikålsvingen». I anleggsfasen er det identifisert fire uønskede hendelser med tanke på liv og helse. For å unngå ulykker mellom myke trafikanter og anleggstrafikk i anleggsperioden (gjelder også anleggstrafikk utenfor anleggsområde) foreslås ekstra bemanning, gangkontainer, sperring av anleggsområde, skilting, informasjon til skole og barnehage som mulige tiltak. For å redusere sannsynligheten for ras ved fyllinger og skjæringer må disse bygges etappevis, fyllingene må få økt liggetid (minst 30 døgn på hver etappe) før utlegging av overbygging. Det er også en viss sannsynlighet for møteulykke mellom motorkjøretøy i anleggsperioden. Disse kan oppstå som følge av motorkjøretøy som kommer over i feil kjørebane. Redusert fart i anleggsområde kan øke sannsynligheten for at hastigheten økes utenfor anleggsområdet. Trafikanter får hissig kjøreatferd. Ulykke mellom anleggsmaskin og sivil trafikk kan også oppstå. Tiltak mot dette er bedre skilting og sikring av anleggsområde. For natur og miljø er det også identifisert flere uønskede hendelser. Forurensing av jord og vann skjer gjennom kjemisk forurensing, via utslipp av blant annet diesel på riggområde. På grunn av Ramstadbekkens kobling til Nordre Øyeren vil en ulykke med store mengder kjemisk forurensning potensielt kunne føre til regionale konsekvenser. Fylling av diesel skal ikke skje i nærhet av vassdraget, og for alle farlige kjemikalier som skal brukes skal det gjøres en substitusjonsvurdering. Beredskap, reserveløsninger og YM-plan må være på plass før anlegget starter og uhell skjer. Spredning av svartelistede arter skjer ved massetransport, og sannsynligheten for spredning er størst ved frøspredning. Maskiner må vaskes, behandling av masser innenfor anleggsområdet så langt som mulig og deponering etter gjeldende kriterier. Skade på landbruksjord skjer gjennom komprimering og fjerning av matjordslagene. Gjerde og bøter vil redusere sannsynligheten for skade på landbruksjord. Anleggsarbeidet kan gi støvplager, som luftveisplager og behov for husvask, risikoen for dette er lav og det foreslås ingen tiltak. Ved arbeid med lysmastene langs Hektnersletta, så kan Hektnereika komme til skade. Dette kan skje ved at maskinfører kommer borti eika, eller ved at stolper og ledninger velter over eika. Sannsynligheten for dette kan reduseres ved påpasselighet, og bøteleggelse ved skade. 4. Sårbarhet Sårbarhet er uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. For fv. 120 Nedre Rælingsveg er det flere sårbare forhold. Dersom det skulle skje store skader på veien som følge av f.eks. ras, så er det få/ingen alternative ruter å velge mellom, noe som vil føre til lange omkjøringer. Dette er spesielt kritisk i forhold til utrykninger fra nødetatene. I slike situasjoner kan nødetatene i nabokommunene bidra, samt at helikopter kan settes inn ved svært alvorlige hendelser. Hovedvannledningen er sårbar i utskiftingsfasen, en lekkasje fra denne kan føre til ødeleggelser og kan hindre vanntilførsel. Ved kritiske situasjoner tar det et døgn å avverge situasjonen, mens det tar en uke å reparere. 10

12 Spredning av store mengder kjemisk og biologisk forurensning ved vann/bekkeløp til Nordre Øyeren naturreservat vil være svært alvorlig. Dette kan føre til regionale skader og kan svekke deler av økosystemet i Nordre Øyeren. Størrelsen på omfanget vil avhenge av mengdene forurensning som måtte nå helt til Nordre Øyeren, og hvilken tid på året dette skjer. På grunn av avstanden fra Nordre Øyeren og gjennomstrømningen i Ramstadbekken, anser vi det som lite sannsynlig at så store mengder forurensning vil rekke ut i naturreservatet. Brudd på ledninger og kabler kan f.eks. føre til at omkringliggende boliger mister strøm og/eller internett. Dette vil det imidlertid være relativt lett å reparere, slik at sårbarheten er liten. 11

13 Vedlegg 1. Risikovurderingsskjema 12

14 2. C- tegninger 13

15 14

16 15

17 16

18 3. F- tegninger 17

19 18

20 19

21 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen