Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo ROS-analyse. GSV Auli- Haga fv. 467/ 175 i Nes kommune

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo ROS-analyse GSV Auli- Haga fv. 467/ 175 i Nes kommune

2

3 Innhold 1. Innledning Planområdet Beskrivelse av prosjektet Analysemetode Grovanalysens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Identifisere sikkerhetsproblemer Vurdere risiko Foreslå tiltak Dokumentere Analyse Analyseobjektet Identifisering av uønskede hendelser Vurdere risiko Vurderinger og forslag til tiltak Sårbarhet... 9 Vedlegg Risikovurderingsskjema C- tegninger (foreløpige) F- tegninger (foreløpige) Innledning Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Nes kommune detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 476/175, strekningen Auli boligfelt Haga stasjon. Etter Plan- og bygningslovens 4.3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hovedmålsetting for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter ved å sørge for at det blir sammenhengende g/s-veg fra Auli boligfelt til Haga stasjon og videre til Munkerudteiet, Framtun skole og idrettsanlegg. Som del av Akershus fylkeskommunes satsing på sikrere skoleveier er strekningen Auli Haga stasjon et av prosjektene som er prioritert for planlegging og bygging i de nærmeste år. Det inngår også i Nes kommunes trafikksikringsplan og er et av de høyest prioriterte prosjektene i denne planen. Andre trafikksikkerhetsmessige tiltak på strekningen, bl.a. kryssomlegging og avkjørselssanering er også viktige tiltak i planen. 2

4 Ros-analysen er skrevet av Kristin Alsvik Rieck, etter håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Det ble avholdt Hazid-samling i Oslo 8. februar 2016., med følgende deltagere: Kristin Alsvik Rieck, prosessleder Erik Neergaard, prosjektleder/referent Ida Viddal Vartdal, fagansvarlig Naturmiljø og naturressurser Gjerulf Smeland, Trafikksikkerhet Marte Flaathen, fagansvarlig Trafikksikkerhet Ola Kroken, fagansvarlig Utbygging Thor Albertsen SVV SVV SVV SVV SVV SVV Nes kommune 1.1 Planområdet Planområdet strekker seg fra bussterminalen på Auli (Skredderstuvegen) til Haga stasjon, der det grenser inn til g/s-veg videre nordover. Strekningen er om lag 2,1 km lang. G/s-vegen vil følge østsiden av fv. 476 og 175. Kryss mellom de to fylkesvegene foreslås omlagt mens dagens kjøreveg ellers forutsettes beholdt som i dag. Langs fv.476 og 175 mellom Auli og Haga er trafikken i dag ca kjøretøy pr. døgn (ÅDT - Årsdøgntrafikk). Beregnet trafikk 20 år fram i tid er ca ÅDT. På fv. 175 videre sørøstover er trafikkmengden i størrelsesorden 1000 ÅDT. Fartsgrensen er 80/60 km/t er det registrert 4 ulykker på strekningen, ingen med myke trafikanter, en med dyr, og kun lettere personskade. Det er lokalbusstilbud i tillegg til skolebusser på strekningen. Det er kollektivterminal (ensidig busslomme) ved Søndre Auli, ellers stopper bussen i vegbanen. Det er busstoppskilt ved Nylandsvegen, Aulitoppen og ved Verkensvegen Eiendommene på strekningen Auli Betel har avkjørsler direkte til fylkesvegen. De fleste boligene ved Aulitoppen, Alnavegen og Verkensvegen har felles avkjørsler med unntak av to som har egne avkjørsler direkte til fylkesvegen. 3

5 Figur 1 : Kart over planområdet 1.2 Beskrivelse av prosjektet Gang - og sykkelvegen planlegges å skulle gå på østsiden av fylkesvegen. G/s - vegen får en totalbredde på 3,5 meter inkl. skuldre. Det bygges en 3 meter bred grøft/rabatt mellom kjørevegen og g/s - vegen. Kryssing av hovedvegen skjer ved såkalt tilrettelagt kryssing, dvs. uten oppmerket fotgjengerfelt. Busslommer anlegges på begge sider av vegen ved krysset på Aulitoppen. Busslommer utformes etter utbedringsstand ard, dvs. med en totallengde på 54 meter. Ved busslommene blir det etablert tilrettelagt kryssing av fylkesvegen for gående. Hovedvegen forutsettes på det meste av strekningen opprettholdt som i dag. Fv. 175 fra Haga sørøstover er i dag gjennomgående veg. Fv. 476 mot Auli går som sideveg sørover fra Betelkrysset. Fv. 175/476 (Haga Betel Auli) har vesentlig mer trafikk enn dagens gjennomgående veg. Det foreslås derfor at lenken Haga Betel Auli blir gjennomgående veg mens fv. 175 videre sørøstover b lir sideveg. Omlagt kjøreveg får en totalbredde på 7,50 meter, dvs. kjørefelt 2x3,00 meter og skuldre 2x0,75 meter. Det foreslås anlagt passeringslomme i gjennomgående veg slik at biler som venter på å kunne svinge til venstre kan forbikjøres. Private vege r og avkjørsler blir i hovedsak opprettholdt, men med tilpassing til gang - og sykkelvegen og til omlagt fylkesveg. Private adkomstveger har i utgangspunktet en bredde på 3,00 meter + skulder på 2x0,25 meter, men med en breddeutvidelse ut mot fylkesvegen. 4

6 To private adkomstveger (til 199/65, 199/59 og 199/60) blir stengt. Disse eiendommene får ny adkomst via ny privatveg fra Verkensvegen som vist på skisse. Også direkte adkomst til garasjen på 199/25 blir stengt. Her blir det etablert ny adkomstveg fra baksiden av huset. Avkjørselen til Nyslettvegen flyttes noe sørover for å tilfredsstille kravene til svingeradius for lastbil og landbruksmaskiner slik at en unngår å måtte kjøre ut i motgående kjørefelt ved avsving C- og F- tegninger ligger som vedlegg til dokumentet. 2. Analysemetode I denne analysen er grov risikoanalyse valgt som metode. En grovanalyse er en kvalitativ risikoanalyse der risikoen blir definert ut fra uønskede hendelser og sannsynlighet for hendelser og konsekvens av disse hendelsene. En grovanalyse utføres i en arbeidsgruppe bestående av minst tre personer. Personene bør ha forskjellig kompetanse for å kunne se saken fra ulike sider. 2.1 Grovanalysens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Før arbeidet igangsettes må man finne ut av hva analysen skal brukes til, og hvilke beslutninger analysen skal gi et grunnlag for. Dette er viktig for at vurderingene gir et relevant resultat. Analyseobjektet avgrenses geografisk, for hvilke trafikantgrupper som skal vurderes, spesielle risikofaktorer og lignende. Analyseobjektet bør ikke være for stort, og det kan for eksempel bare ses på uønskede hendelser hvor myke trafikanter er involvert. I større prosjekter kan man dele analyseobjektet inn i mindre elementer som analyseres hver for seg. 5

7 I tillegg må det vurderes hvilken risiko som aksepteres, før man setter inn tiltak mot den uønskede hendelsen. Det må klarlegges hvilke kriterier resultatene skal vurderes mot, og hva som er høy og lav risiko. Hjelpemidler for å vurdere om en løsning har høy eller lav risiko kan være nullvisjonens krav, forskrifter, vegnormaler og liknende Identifisere sikkerhetsproblemer I denne sammenheng er sikkerhetsproblemer farlige forhold ved vegen eller trafikken som kan føre til uønskede hendelser. Først ses det på hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Deretter vurderes hvilke farlige forhold eller risikofaktorer som kan bidra til de uønskede hendelsene. Identifiseringen av sikkerhetsproblemer gjøres på grunnlag av innsamlede data og gruppens kompetanse i et HAZID møte Vurdere risiko En vurdering av risiko skal si noe om størrelsen på problemet, hvor ofte man antar at den uønskede hendelsen vil skje og hvilke konsekvenser de vil få. Hyppigheten av hendelser beskrives som sannsynlighet pr. år eller som en frekvens innenfor et tidsintervall. Konsekvenser av de uønskede hendelsene kategoriseres slik at man viser alvorlighetsgraden av hendelsen, som f.eks. lett skadd, hardt skadd og drept. Risikovurderingen vises i en matrise som viser frekvensen av uønskede hendelser og hvilke konsekvenser de vil få. Matrisen har farger for å vise hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samt at de utgjør grunnlaget for om det skal iverksettes tiltak eller ikke Foreslå tiltak Neste skritt i analysen er å vurdere mulige risikoreduserende tiltak. Utgangspunktet for å vurdere tiltak er gjerne risikomatrisen. Før man bestemmer seg for risikoreduserende tiltak bør det foretas en grov vurdering av effekten av tiltaket i forhold til kostnader Dokumentere Dersom resultatene fra analysen skal kunne brukes av andre, må datagrunnlaget, vurderingene og konklusjonene kunne dokumenteres. Dette gjøres ved å følge rapportmalen som er beskrevet i Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, som bygger på de fem trinnene i en risikovurdering og som bidrar til en systematikk i dokumentasjonen. 3. Analyse 3.1 Analyseobjektet Det ble det bestemt at det skulle sees på risiko for både helse og for miljø med to forskjellige risikomatriser for de to ulike temaene I tillegg så blir hvert fagområde vurdert for både driftsfase og anleggsfase. Geografisk vil analyseområdet i hovedsak være avgrenset av Haga stasjon i nord og Auli boligfelt i sør. Under anleggsfasen utvides analyseområdet til å inkludere skolene i nærheten, Auli og Fremtun, og Glomma. 3.2 Identifisering av uønskede hendelser I forkant av Ros-seminaret ble det identifisert uønskede hendelser. Det ble gitt anledning til å komme med flere uønskede hendelser i selve ROS-seminaret. Følgende uønskede hendelser ble indentifisert: Helse drift UH1: Ulykker: bil mot bil UH2: Ulykker: bil & myke trafikanter; kryss og avkjørsler. UH3: Ulykker: bil & myke trafikanter; påkjøring av gående ved busslomme. 6

8 UH4: Utgliding i fylling på sikt Helse anlegg UH5: Ulykker: bil mot bil UH6: Ulykker: bil & myke trafikanter Miljø anlegg: UH7: Skred i fylling mot ravine UH8: Forurensing UH9: Spredning av svartelistede arter UH10: Skade på matjord 3.3 Vurdere risiko De uønskede hendelsene er alle vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, og plassert inn i risikomatrisene som vist under. Risikomatrisene i denne ROS analysen baserer seg på risikomatrisen fra Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken, men er tilpasset dette prosjektet. Risikomatrisen deler sannsynligheten inn i fem klasser, mens det benyttes fire klasser for konsekvens. I tillegg er det tre fargekoder som viser hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samtidig som de utgjør grunnlaget for om det er behov for å iverksette tiltak eller ikke. Hvis en hendelse havner i grønt område, trengs det ikke å gjøres tiltak. For hendelser som havner i gult område skal det vurderes å gjennomføre tiltak, mens for hendelser som havner i rødt område skal det gjennomføres tiltak mot. Helse Drift Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år UH år år UH2 UH3 >60 år UH4 Helse Anlegg Lettere skade Alvorlig skade Drept Flere Drept <5 år 5-15 år UH år år UH6 >60 år 7

9 Miljø Anlegg Små miljøskader. Ikke registrerbart i resipient. Miljøskader. Registrerbar skade, restaureringstid < 1 år Betydelige miljøskader. Restaurerings -tid 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. Forventes å kunne skje i prosjektet Vil kunne skje i prosjektet UH9, UH10 UH8 Har vært registrert i sammenlikn bare prosjekter Har vært registrert lignende hendelser Aldri registret lignende hendelse Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 3-10 år. UH7 Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og lokale konsekvenser med restaureringstid > 10 år. 8

10 3.4 Vurderinger og forslag til tiltak I driftsfasen ble det identifisert en viss risiko knyttet til ulykker. For ulykker med bil er dette knyttet til påkjøring, spesielt ved kryss. For ulykker med myke trafikanter er det mulige konflikter i alle kryss og avkjørsler, i tillegg krysningspunkt ved busslommer. Her må det sørges for god sikt, slik at sannsynligheten for uhell reduseres. Forebyggende tiltak må utføres ihht. anbefalinger fra geoteknikker for å redusere sannsynligheten for utglidninger som følge av ustabil grunn. I anleggsfasen er det identifisert uønskede hendelser med middels risiko. Ulykker med myke trafikanter og ulykker med bil er blant disse. Her er influensområdet større enn i driftsfasen, med flere krysninger hvor påkjørsler kan skje. Blindsoner på anleggsmaskiner kan også være en utfordring. Sikring med lysregulering og tilpassing av anleggskryssinger, informasjon om at arbeid pågår og mulige farer ved anleggsarbeidet og eventuell oppfordring til at barn blir kjørt forbi anleggsområde kan redusere sannsynligheten for at ulykker oppstår. Forurensing av jord og vann skjer gjennom kjemisk eller biologisk forurensing, via utslipp på riggområde og skade på vann- og avløpsrør. For å håndtere disse problemstillingene må beredskap være på plass før uhell skjer, YM-plan og reserveløsninger for VA før graving starter. Ved funn av asbest må dette behandles etter gjeldende regelverk. Spredning av svartelistede arter skjer ved massetransport, og sannsynligheten for spredning er størst ved frøspredning. Maskiner må vaskes, behandling av masser innenfor anleggsområdet så langt som mulig og deponering etter gjeldende kriterier. Skade på matjord oppstår ved anleggstrafikk utover planlagt anleggsområde. Sannsynligheten for dette kan reduseres bla. Ved bøtelegging ved kjøring utenfor anleggsområde. 4. Sårbarhet Sårbarhet er uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. For fv. 476/175 er dette først og fremst knyttet til skred ved ravinen, som kan stenge vegen i en periode. Det er i midlertid mulighet for omkjøring via fylkesvegen på østsiden av Glomma og to private veger, sårbarheten er derfor relativt lav. 9

11 Vedlegg 1. Risikovurderingsskjema Uønsket hendelse Årsak / Beskrivelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Mulige tiltak Virkning av tiltak DRIFTSFASE Nytt kryss: Ventende bil kan bli påkjørt bakfra. Avkjørsler. Ventende bil kan bli UH1: Ulykker med bil 5-15 år Lettere skader. Ingen/ evt. fartskontroll påkjørt bakfra. UH2: Ulykker med Mulige konflikter i alle kryss og avkjørsler Alvorlig. Sørge for god sikt Reduserer myke trafikanter Den som kjører/går er ikke oppmerksom sansynligheten nok. UH3: Ulykker:med myke trafikanter UH4: Utgliding i fylling på sikt ANLEGGSFASEN Krysssingspunkt ved busslommer påkjøring av gående Ustabil grunn fører til utglidning av fylling og g/s-veg Kollisjon mellom anleggsmaskin/bil og UH5: Ulykker med bil annen trafikk. UH6: Ulykker:med myke trafikanter UH7: Skred i leire v. fylling mot ravine UH8: Forurensing UH9: Spredning av svartelistede arter. UH10: Skade på matjord Påkjørsel av myke t. pga smalere veg/dårligere lys o.l Utglidning av fylling mot ravine i anleggsfasen Kjemisk forurensing. Oljesøl/drivstoff fra anleggsmaskiner. Biologisk forurensing.forurensing av jord og vann lokalt. Spredning av uønskede arter fra lupin, kjempespringfrø Komprimeres, ved anl.kjøring utover planlagt anleggsområde Drept. Sørge for god sikt >60 Lettere skader Lettere skadd Drept. Har vært registrert i sammekinbare prosjekter Vil kunne skje i prosjektet. Vil kunne skje i prosjektet. Vil kunne skje i prosjektet. Alvorlige og langvarige miljøskader. Betydelig miljøskader. Miljøskader. Miljøskader. Geoteknisk prosjektering forbyggende tilak må utføres ihht anbefalinger fra geotekniker Unngå anleggskryssinger der det er dårlig sikt. Evt. sikre med lysregulering. God informasjon oppfordre om at barn kjøres forbi anl. omr. Følge råd gitt av geotekniker mht oppbygging/utføring. Beredskapsplan, YM-plan.. Oppsamlingssystemer for olje etc. Reduserer sansynligheten Reduserer sansynligheten Reduserer sansynligheten Reduserer sansynligheten Reduserer sansynligheten Behandle massene lokalt. Nedgraving av uønska arter. Ved floghavre behandles massene lokalt. Vask av maskniner Reduserer Skyves tilside, legges i ranker. Bøtelegging av entreprenør ved kjøring utenom anleggsarbeid Reduserer sansynligheten sansynligheten Reduserer sansynligheten 10

12 2. C- tegninger (foreløpige) 11

13 12

14 13

15 14

16 15

17 16

18 17

19 18

20 19

21 3. F- tegninger (foreløpige) 20

22 21

23 22

24 23

25 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen