Velkommen til Aons Vårseminar Oslo 13. mars 2018

Transkript

1 Velkommen til Aons Vårseminar 2018 Oslo 13. mars 2018

2 Agenda Har vi tilstrekkelig oversikt over pensjon Forskning om pensjonsreformen v/beate Fahre Medlemskap i norsk folketrygd v/anette Brown Permisjon, pensjon og folketrygd v/andre Beito Pensjonsgrunnlag og lønn v/beate Fahre Hva kan vi vente av pensjonsløsninger i vårens lønnsoppgjør Evaluering av privat AFP v/vidar Pedersen Offentlig tjenestepensjon v/vidar Pedersen Hva skulle løses i året lønnsoppgjør? v/beate Fahre Hva må vi være oppmerksomme på fremover Reiseforsikring er bosted viktig? v/anette Brown Pensjon mer enn bare sparing v/andre Beito Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatte v/beate Fahre Pensjonsanalysen 2018 er det endringer v/andre Beito 2

3 Forskning om pensjonsreformen Hvem er «vinnerne» av pensjonsreformen v/beate Fahre Vårseminar 2018

4 Forskningen sier.. «Kvinner ser ut til å komme bedre ut enn fryktet» «Barn og unge er likevel reformens største vinnere» De største taperne er de som er født mellom 1950 og 1975 Kilde: forskringsrådet.no 4

5 De unge kommer best ut fordi De vil i fremtiden få høyere skatter, lavere pensjon og lengere arbeidsliv men uten reformen ville det blitt ennå høyere skatter 5

6 Kvinnene er vinnere fordi Det kunne vært så mye verre.. Fordi kvinner ikke må «betale» for at de lever lenger enn menn (nøytrale delingstall), taper de bare 7% - kunne vært 45% Fordi flere kvinner enn menn har lav lønn, (tjener under 7,1G), tjener kvinnene mest på maks grunnlag = 7,1G Fordi de flest høytlønnede menn tar ut pensjon tidlig vil årlig pensjon mellom kvinner, (som venter til 70 år) og menn utjevnes «Stølen konstaterer at ettersom forholdsvis mange menn med høy inntekt nå velger å ta ut pensjonen forholdsvis tidlig, så blir pensjonsutbetalingene over livsløpet enda noe jevnere med det nye systemet» 6

7 Utvikling i forventet levetid i Norge for kvinner og menn 83, ,6 70 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Levealder i Norge 7

8 Medlemskap i norsk folketrygd Anette Brown Vårseminar 2018

9 Pliktig og frivillig medlemskap Pliktig medlemskap etter folketrygdloven 2-1, 2-2, 2-5 Personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer - ved opphold som er ment å vare å vare i minst ett år regnes en person som bosatt i Norge - oppholdet må være lovlig Pliktig medlemskap etter EØS-reglene om trygd eller bestemmelser i trygdeavtaler Frivillig medlemskap (i utlandet) Frivillig medlemskap (i Norge) Arbeidstakere kan ikke bli frivillige medlemmer innen EØS-området Pliktig medlemskap > medlem i hele folketrygden Frivillig medlemskap > kan velge deler av folketrygden 9

10 Pliktig medlemskap for arbeidstakere som ikke bor i Norge Arbeidstaker i Norge eller på norsk sokkel er pliktig medlem i folketrygden 2-2. Dette gjelder uansett bostedsland og uansett hvor arbeidsgiver har kontor NB: Unntaksbestemmelser i EØS-avtalens trygdedel og trygdeavtaler Sjøfolk på norske skip (NOR og NIS) er pliktige medlemmer hvis de er norske eller EØS borgere, 2-5. Unntaksbestemmelse for en del arbeidstakere på NIS-skip. 10

11 Opphør av medlemskap i folketrygden Ved opphold i utlandet ment å vare i over 12 måneder Ved arbeid i utlandet eller i arbeid på utenlandsk registrert skip NB: Ved midlertidig arbeid i utlandet i inntil ett år med lønn som arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift av, opprettholdes medlemskapet i folketrygden Eks.: Arbeidstaker ansatt i Norsk Hydro skal jobbe 11 måneder i Korea med lønn fra Norge 11

12 Hvorfor har vi trygdeavtaler? Trygdeavtaler gjør det lettere for en arbeidstaker å skifte arbeidsland og/eller bostedsland Inneholder bestemmelser om medlemskap/lovvalg (arbeidstaker/arbeidsgiver unngår å betale avgifter i mer enn et land) Bestemmelser om eksport av pensjon Bestemmelser om sammenlegging Alle avtaler har bestemmelser om medlemskap. Som hovedregel skal en arbeidstaker være omfattet av lovgivningen i arbeidslandet Unntaksbestemmelser for utsendte arbeidstaker 12

13 Skatteplikt til Norge Vær oppmerksom på: Ingen sammenheng mellom det å være skattepliktig til Norge og det å ha rettigheter i folketrygden Eks.: Utsendt til Kina i 2 år fra norsk arbeidsgiver, lønn fra Norge, skatteplikt til Norge, trygdeavgift innbetalt gjennom skatten og arbeidsgiveravgift innbetalt til kommunekassereren. Ikke medlem i folketrygden hvis det ikke er søkt om medlemskap 13

14 Permisjon, pensjon og folketrygd Andre Beito Vårseminar 2018

15 Definisjon 15

16 Permisjon Lovfestet permisjon etter arbeidsmiljøloven Velferdspermisjoner Avtalte permisjoner 16

17 Permisjon og medlemskap i pensjonsordningen Hovedregel permisjoner: Arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden Lof 3-7, Loi 4-3, Tj.pensj.l 3-6 Unntak permisjoner: Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det i regelverket (pensjonsavtalen) fastsettes: a) særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller b) at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet Det samme gjelder for permisjon i henhold til lov dersom arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning i permisjonstiden Vi erfarer at utmelding ved avtalt permisjon og/eller ved medlemskap i annen pensjonsordning er «hovedregel» i de fleste pensjonsavtaler HUSK: Dette MÅ være regulert i pensjonsavtalen 17

18 Lovhjemlet permisjon Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer lovhjemlede permisjoner noen enkeltbestemmelser 12-5 Foreldrepermisjon Skal være medlem under hele permisjonen dette inkluderer eventuell utvidelse med inntil 1 år uten lønn for hver forelder. OBS! Skal ha opptjening av pensjon under ulønnet permisjon Utdanningspermisjon Skal være medlem og tjene opp pensjon dersom utdanningspermisjonen er hjemlet i Militærtjeneste Skal være medlem og tjene opp pensjon 18

19 Pensjonsgrunnlag og lønn Beate Fahre Vårseminar 2018

20 Pensjonslovenes regler hovedregel og unntak Hovedregel i privat tjenestepensjon er at all lønn skal regnes med i pensjonsgrunnlaget dette inkluderer blant annet: Fast lønn Overtid Bonus Provisjoner Varierende tillegg Faste tillegg Naturalytelser Unntaksregel som ofte benyttes Det kan i pensjonsplanen fastsettes at det skal ses bort fra godtgjørelse for: Overtid, Skattepliktige naturalytelser Utgiftsgodtgjørelser Andre varierende eller midlertidige tillegg Aon Norway AS 20

21 Høyesteretts konklusjoner vedrørende varierende tillegg og pensjonsgrunnlag 21

22 «Nattilleggdommen» HR A Høyesterett ser behov for en nærmere definisjon av varierende tillegg Lister opp karakteristika for at et lønnstillegg er varierende i relasjon til pensjonsgrunnlag Være tilfeldig Ikke være forutberegnelig Et lønnstillegg må vurderes i forhold til konkret arbeidssituasjon Er tillegget typisk/vanlig og regelmessig i det aktuelle yrket Dersom tillegget er vesentlig kan det allikevel måtte tas med selv om det ellers kan vurderes som varierende Høyesterett konkluderer med at tillegg over 5% av lønnen som utgangspunkt er vesentlig Understreker at formålet med pensjonsopptjeningen er at tilvendt levestandard i hovedsak skal kunne opprettholdes Aon Norway AS Vedrørende bonus og provisjon: «Det avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig» 22

23 Oppsummering Hovedregel er at all lønn skal være pensjonsgivende. Dersom lovens unntaksbestemmelse skal benyttes, må ulike tillegg vurderes Overtid kan holdes utenfor Faste tillegg MÅ med Tillegg som er varierende må vurderes i hvert enkelt tilfelle Provisjon kan ikke holdes utenfor Bonus må vurderes konkret. Naturalytelser kan som hovedregel holdes utenfor Finanstilsynet anbefaler at styringsgruppen involveres i diskusjon om pensjonsgrunnlag Aon Norway AS 23

24 Evaluering av privat AFP Vidar Pedersen Vårseminar 2018

25 Dagens AFP i privat og offentlig sektor AFP i offentlig sektor og slik den også var i privat sektor før 2011 AFP slik den er i privat sektor og blir i offentlig sektor fra

26 Utfordringer med privat AFP Hensikt Vilkårlighet Balanseføring Finansiering 26

27 LO om AFP i privat sektor AFP i privat sektor ble lagt om til en livsvarig ytelse som en konsekvens av pensjonsreformen. LO og NHO har sammen evaluert omleggingen, rapport 7.desember 2017 Hovedmålene innfridd Nivå for ytelser ved 62 år ( sum av alderspensjon og AFP) Rett til å gå av fra 62 år Ordningens samlede utgifter på samme nivå I tillegg økt sysselsetting i blant seniorer: dermed bidratt til pensjonssystemets bærekraft. Pensjoneringsalderen har gått opp med om lag 2 år. Svakheter ved ordningen. Ensidige vilkår der kun perioden etter fylte 55 år avgjør AFP-rett er problematisk Liten interesse for ordningen blant yngre arbeidstakere, men må betales premie for 27

28 NHO om AFP i privat sektor Primærstandpunkt: AFP bør legges inn under folketrygdens alderspensjon Urealistisk og ikke verdt å forfølge Sekundærstandpunkt Omdanning i retning av opptjeningsbasert ordning Uten økte kostnader Urealistisk isolert sett forhold til dagens lave premie på 2,5% Uten balanseføring Må i så fall innebære avkastningsregulering av beholdningen, ikke G-regulering 28

29 NRS om AFP Balanseføring Siden foretakene har gitt et løfte om nivå og varighet på pensjonsytelsen, og beholder risikoen for en eventuell negativ kostnadsutvikling, vurderes ordningen til å være en ytelsesbasert flerforetaksordning. Dette innebærer at det enkelte medlemsforetak, såfremt det foreligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre flerforetaksordningen som en ytelsesbasert ordning, skal innregne sin proporsjonale andel av den samlede pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad i pensjonsordningen. Tilstrekkelig informasjon er tilgjengelig når foretaket: har tilgang til informasjon om alle komponentene i ordningen, eksempelvis pensjonsmidler, pensjonsforpliktelse, aktuarmessige tap og gevinster, årets pensjonsopptjening, rentekostnad og avkastning, og det foreligger et konsistent og pålitelig grunnlag for allokering av de enkelte komponenter mellom de deltakende foretak. 29

30 Presseklipp 30

31 Presseklipp II 31

32 Finansiering 32

33 Finansiering II 33

34 Mulig fremtidig AFP løsning Aon tror at følgende kan bli et kompromiss om AFP i privat sektor Dagens AFP utfases over en ti års periode frem mot ca Personer som tar ut AFP f.o.m 2030 (født 1968 og senere) får ny AFP Ny AFP blir opptjeningsbasert Opptjeningssats settes av for hvert år i arbeid Tips for sats ca. = 4% av lønn inntil 7,1G, (dagens AFP premie 2,5%) Sannsynligvis hybridbasert Avkastningsbasert eller reguleres med G i opptjeningsperioden Avkastningsbasert eller reguleres med G -0,75% i utbetalingsperiode Hvis G staten må ta ansvar for reguleringen, ellers balanseføring Avkastningsbasert er best i opptjeningsperioden. 34

35 Offentlig tjenestepensjon Vidar Pedersen Vårseminar 2018

36 Pensjonsreformen fullendt Pensjonskommisjonen nedsatt 2005 Bredt pensjonsforlik i Stortinget. Alt styres siden av dette Ny livsvarig AFP innført i privat sektor (vedtatt 2008) 2011 Ny alderspensjon innført i folketrygden 2011 Levealdersjustering innført for offentlige pensjoner (resultat av lønnsoppgjøret 2009) 2015 «Rapport fra en arbeidsgruppe» lagt frem i Desember 2015, arkitekt Roar Bergan 2018 Enighet om ny offentlig tjenestepensjon - påslagsmodell 2020 Ny offentlig pensjon trer i kraft 36

37 Nye prinsipper Folketrygden Reform i 2011 Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon i folketrygden Fullt ut fra årskull års overgang Fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra år Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon Alt arbeid gir økt pensjon Levealdersjustering = Automatisk justering av pensjonen i tråd med utviklingen av levealder 37

38 Nye prinsipper offentlig pensjon Folketrygden Reform i 2011 Nytt opptjeningsprinsipp for alderspensjon Gjelder fra årskull og tidligere beholder gammel ordning Fleksibel pensjonsalder fra år Full anledning til å kombinere arbeid og pensjon Alt arbeid gir økt pensjon Levealdersjustering på samme måte som folketrygden Ett års tjenestetid gir rett, før tre. Satser 5,7% fra 0 til 7,1 G 23,8% fra 7,1 til 12 G 38

39 Ny offentlig AFP Livsvarig AFP etter mønster i privat sektor Opptjening 4,21 % av inntekt hvert år i arbeidslivet Kvalifikasjonsregler 7 av siste år Betinget tjenestepensjon (AFP) i tillegg Opptjening 3,0% av inntekt Utbetales ikke hvis kvalifiserer for AFP 39

40 Sammenlikning I 30 års opptjening 42

41 Sammenlikning II variabel opptjening 43

42 Kravene inn til året lønnsoppgjør Beate Fahre Vårseminar 2018

43 Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 LO Pensjon LO-kongressen i 2017 vedtok følgende: Arbeide for et fellesfinansiert og fellesskapsstyrt pensjons- og trygdesystem der mottakerne har kontroll over ytelse og forvaltning gjennom demokratiske organer eller tariffesting. Arbeide for at samlet pensjon ved 67 års alder skal gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn. Det må også gis reell mulighet for å kunne gå av tidligere for de som ikke kan stå i jobb til arbeidslivets slutt. Et bredt organisert pensjonssystem må sikre muligheten for jobbskifter uten tap av pensjon, kostnadseffektiv forvaltning og premier og ytelser som er like uavhengig av kjønn. 2. Tjenestepensjon LO krever en pensjonsopptjening fra første krone, for alle stillingsandeler og fra 13 år Fra første krone Stillingsandel under 20% Ingen laveste aldersgrense for medlemskap I tillegg er krav om eierskap til pensjonskapital før 12 måneder beregnet til merkostnad på 300 millioner Aon Norway AS 45

44 Partenes stilling før lønnsoppgjøret 2018 NHO 7 Pensjon NHO vil avvise et hvert krav om innføring av nye tjenestepensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering. Etter NHOs mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kommer i tillegg og til slutt for mange avtalefestet pensjon (AFP), en god alderspensjon. Aon Norway AS 46

45 Kilde: dn.no Aon Norway AS 47

46 Reiseforsikring er bosted viktig Anette Brown Vårseminar 2018

47 Hvorfor er bosted viktig? Hvem som er dekket Når man er dekket Hvor man er dekket 49

48 Hvem er dekket av forsikringen? Bostedsadresse Folkeregistrert adresse Norge eller Norden? Hva med ansatte bosatt utenfor Norden? Familiemedlemmer Hva er felles bosted? Må barn bo hjemme? Mulig unntak Med på reisen 50

49 Når er man dekket? Hvor begynner og slutter reisen? Reisens varighet Når begynner og avsluttes reisen? 51

50 Hvor er man dekket? Forsikringen gjelder ikke hjemme Behandlingsutgifter Dekkes de i Norge? 52

51 Pensjon mer enn bare sparing Andre Beito Vårseminar 2018

52 Sykdom Ansatte mottar sykepenger fra NAV de første 12 månedene de er syke 12 måneders regelen gjelder uavhengig av sykemeldingsgrad Maksimal sykepenger er 6G, (NOK per 1. mai 2017) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Sykepenger fra NAV Sykepenger fra arbeidsgiver kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Aon Norway AS 54

53 Arbeidsavklaringspenger og uførpensjon Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd utgjør ca 66% av 6G, (NOK ) 72% Kronetillegg Barnetillegg 63% 54% Tjenestepensjon 45% 36% 27% Folketrygd 18% 9% 0% kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Aon Norway AS 55

54 Hva skjer med innskuddssaldo ved dødsfall Fødselsår 1988 Ansatt år (lineær fra) 2018 Alder 30 Ektefelle/samboer Ja Alder ektefelle/samboer 30 Kjønn ektefelle K Lønn i dag Innskuddssaldo i dag - Innskuddsplan Grenser Nye grenser Innskudd nivå 1 5,0 % Innskudd nivå 2 15,0 % Utbetalingsperiode ITP 82 Antall barn 2 Alder barn 1 (eldste) 8 Alder barn 2 ("nest eldste") 5 Eksempelet viser fordeling av utbetaling mellom barn og ektefelle fra innskuddssaldo Etter antall år Aon Norway AS 56

55 Skal arbeidsgiver være rådgiver for ansatte Beate Fahre Vårseminar 2018

56 Arbeidsgivers plikter vedrørende pensjons- og forsikringer Plikt til å kjøpe yrkesskadeforsikring som dekker alle som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste Plikt til å kjøpe pensjonsordning for alle ansatte som er over 20 år og har en arbeidstid på minst 20% av full stilling. Pensjonsordningen må minst inneholde sparing til alderspensjon og innskuddsfritak ved uførhet Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at alle ansatte, (både nyansatt og eksisterende), med passende mellomrom får forsvarlig informasjon om både arbeidsgivers pensjons og forsikringsordninger og tilleggsdekninger det kan være aktuelt å kjøpe. (FAL 19-3) 58

57 AFP Krav som må være oppfylt ved fylte 62 år Arbeidstaker må være omfattet av privat AFP i minst 7 av siste 9 år før fylte 62 Mister ansiennitet dersom arbeidstaker i løpet av et år: * Er ansatt i mindre enn 20 % stilling * Har høyere stilling/lønn annet sted * Har høyere inntekt, (lønn/kapitalinntekter) annet sted Ansiennitetsvilkåret kan ikke oppfylles etter fylte 62 år. Hvis arbeidstaker de 3 siste år før fylte 62 år har mottatt pensjon, ventelønn e.l. som overstiger 1,5G i noen av de 3 årene, bortfaller rett til AFP 59

58 Mottak av pensjon o.l. uten tilsvarende arbeidsplikt Fylte 62 år 27.februar 2016 Reduserte stilling fra 100%-70% fra august 2015 mars 2016, men fortsatte med 100% lønn. En rådgiver hjalp ansatt med å sette opp omstillings- og sluttavtale Mottak av midler uten arbeidsplikt som overstiger 1,5G i noen av de 3 siste årene før fylte 62 år diskvalifiserer til AFP Ansatte krever tapt AFP (1,5 mill) erstattet av rådgiver under profesjonsansvar 60

59 Krav som må være oppfylt på uttakstidspunktet av AFP Må være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20% stilling på uttaks-tidspunktet i foretak med tariffavtale om AFP OBS: Ikke ha høyere stilling/lønn annet sted Må være sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker de 3 siste årene før uttakstidspunkt. 26 ukers «slingringsmonn» i løpet av 3-års perioden, men må være arbeidstaker på uttakstidspunkt 26-ukers grensen utvides med ytterligere 26 uker i løpet av 3-års perioden før uttak hvis arbeidstaker har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra NAV. 61

60 Pensjonsanalysen 2018 er det endringer Andre Beito Vårseminar 2018

61 Pensjonsundersøkelsen 2018 Person-forsikringer Innskuddssatser Tilleggsdekninger for ledere og lønn over 12 G Risikodekninger AFP + litt til Bunnfradrag 63

62 Utvalgte funn for alle respondenter Innskuddssatse r Tilleggsdekninger for ledere og lønn over 12 G Helseforsikring Lønn Finans, energiselskaper, og rådgivende ingeniører har fremdeles de høyeste innskuddene 1 av 5 selskaper har ekstra sparing til alderspensjon for lønn over 12 G 1 av 10 har dekning ved langvarig sykdom Flere selskaper omfattet av helseforsikring Korrelasjon mellom høy gjennomsnittslønn og høye innskuddssatser Store forskjeller mellom bransjene, men ikke innad i bransjene tyder på at man så til konkurrentene ved omlegging Personforsikringer 6 av 10 selskaper gir innskudd fra første krone Mindre endringer av dekningsomfang 64