Når meninger møtes. Tondheim, Bergen og Oslo, - 14., 15., og 21. mars Anne Kristine Øgreid

Transkript

1 Når meninger møtes Tondheim, Bergen og Oslo, - 14., 15., og 21. mars 2018 Anne Kristine Øgreid annekr@oslomet.no

2 Disposisjon Argumenterende skriving i skolen Støtte i arbeidet med argumentasjon skriverammer og modelltekster Argumenterende skriving i norskfaget med særlig fokus på oppgavetekstene

3 VERDEN ER DUST! Hei! I dag tenkte jeg at jeg skulle slippe ut litt frustrasjon og hva fungerer vel da bedre en lokalavisa. Jo, for jeg er frustrert, frustrert over at verden er så dust og frustrert over stormaktene i den! Amerika, det eneste landet i verden som regnes som en Super Power og ja, det skal sies, de har mye makt, penger og har alltids noe å si. --- Jenter nå til dags er som kjent veldig avhengi av sminke, hadde ingen jenter i Europa brukt sminke eller kosmetisk utstyr, kun ett år, da kunne man brukt de samme pengene til å bygge Afrika på nytt! Så tenk, bare fordi jenter har et kosmetisk behov, så skal vi ikke få fikset Afrika? Selv er jeg også skyldig, spill, PC, elektronikk og godteri, hadde folk klart seg uten disse tingene og heller donert pengene, så hadde Afrikas Økonomi kommet seg på bena på kun ett og et halvt år!! Men ingen er villige til å gi fra seg et privilegie så stort, når du spiser middag, når du kjøper en sjokolade for 20 kr, tenk over hva de tjue kronene kunne gjordt for en liten gutt et eller annet sted! Vi må lære oss å prioritere verdier, vil du ha sjokolade eller skal en liten gutt dø? For det er det det handler om, men fortsatt Hvem bryr seg? Hilsen Forvirret/Frustrert 10.klassing 3

4 «Persuasive» versus «argumentative» tekster (Freedman & Pringle, 1989) Hei! I dag tenkte jeg at jeg skulle slippe ut litt frustrasjon og hva fungerer vel da bedre en lokalavisa. Jo, for jeg er frustrert, frustrert over at verden er så dust og frustrert over stormaktene i den! --- Jenter nå til dags er som kjent veldig avhengi av sminke, hadde ingen jenter i Europa brukt sminke eller kosmetisk utstyr, kun ett år, da kunne man brukt de samme pengene til å bygge Afrika på nytt! Så tenk, bare fordi jenter har et kosmetisk behov, så skal vi ikke få fikset Afrika? En viktig ting man trenger for å utvikle disse landene for at forskjellen mellom i-land og u- land skal bli mindre er penger og utviklingshjelp fra i-landene. Noe som kanskje er enda viktigere er at pengene blir brukt riktig. Når jeg sier at pengene må bli brukt riktig, så mener jeg at pengene skal bli brukt på å utvikle industrien og forbedre levekårene til de som lever i landene. Jeg mener at når land bestemmer seg for å hjelpe andre land at det bør skje gjennom flersidig bistand styrt av FN. Da slipper u- landene å gå mede på harde betingelser for å få pengene, som de ofte må gjennom tosidig bistand, for da krever ofte det landet som gir pengene noe tilbake, foreksempel diamanter. Agiterende og ekspressiv språkbruk som appellerer til følelsene framfor fornuften Begrunnelsen er åpent uttrykt Argumentasjonen er faktabasert og kan etterprøves

5 Elevene strever med å argumentere skriftlig: Begrunne påstander Argumentere saklig Finne motargument Noen forklaringer: Argumentasjon forutsetter abstraksjon, som igjen forutsetter en viss kognitiv modenhet Barn mangler mentale skjema for sammenhengende argumentasjon (i motsetning til for fortelling), og argumentasjon har heller ikke den gratis strukturen som fortellinger har Muntlig argumentasjon drives frem av dialogen, mens skriftlig argumentasjon ikke har støtte i motparten Elever synes det er vanskelig å finne argumenter for noe de er uenig i Mangel på argumenterende modelltekster

6 Argumentasjon i skolen: Motkultur til «teknisk forsterka aggressjon» (digitale arenaer som åpner for anonymitet og maskespill) (Igland og Sundby, 2012 ) Åpen og saklig argumentasjon: En argumentasjonskultur som er kjennetegnet av utforsking og forståelse av problemer og meningsforskjeller. Bygge på kunnskap, innsikt og evne til kritisk refleksjon.

7 Hvordan kan vi se arbeid med argumentasjon og argumenterende skriving i sammenheng med ny læreplan (fagfornyelsen)? Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap Å ivareta egne og andres rettigheter i et demokratisk samfunn Språk er makt Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Kjerneelement i norskfaget: tekst i kontekst kritisk tilnærming til tekst muntlig kommunikasjon skriftlig tekstskaping språket som system og mulighet språklig mangfold Dybdelæring: Utforsking Overføring

8 Argumentasjon og dybdelæring Saker og ståsted blir klarere etter at de er gjennomdiskutert Strukturen på en argumenterende tekst krever at skriveren i skriveprosessen må håndtere mangesidige og motstridende synspunkt Gjennom å veie synspunkt opp mot hverandre skapes ny erkjennelse (Riely og Reedy, 2005) Prosessen er like viktig som produktet!

9 Hva kjennetegner en slik prosess? Riley og Reedy (2005): Developing young children's thinking through learning to write argument En undersøkelse hva slags skriftlig argumentasjon elevene produserer og hvordan tenkningen utvikles i en lærerstyrt skriveprosess der skriveramme inngår.

10 The issue of zoo (year 1, 5-6 years old) A. Samtale om dyr knyttet til et besøk i zoologisk hage B. Elevene er i grupper på 3-4 og lager et tankekart på bakgrunn av plenumssamtalen (tegninger, ord) C. Læreren noterer ned elevens ideer på tavla: - dyr holdes i bur - sterk lukt - dyrepasseren ser etter og gir dyrene mat - zoologisk hage er morsomt - du kan ha picinc når du er på besøk der D. Opplysningene samles i tre hovedkategorier: - dyr i dyrehagen - behandlingen av dyrene - publikums opplevelser i dyrehagen E. Læreren bringer inn et forstyrrende element ved å lese boka Zoo av Anthony Browne (etisk dimensjon)

11 Spørsmålene som tas opp i boka diskuteres Hvorfor ser dyrene ulykkelige ut? Hvorfor sier moren stakkars dyr til en tiger som går frem og tilbake langs veggen i buret?

12 To-kolonne-notat; støttestruktur i videre skriving Bra for dyr Dyrene får mat Dyrene blir ikke skadet Dyrene kommer ikke ut av burene slik at de kan skade folk Hvis folk hadde blitt satt i bur, hadde de vært kjedelig å se på Dårlig for dyr Dyr er innestengt i bur Dyrene er tatt vekk fra hjemmene sine Dyreungene savner nok mammaene sine og føler seg bortkommet

13 Elevtekster etter 1. utkast Jeg mener at dyrehager er bra for folk, men jeg mener at dyrehager er fryktelige for dyrene. Jeg mener at dyrehager er morsomme å leke i. Jeg mener at bur er dårlig for dyrene. - Todelt påstand - Begrunnelse Jeg mener at dyrehager er bra og dårlig. Bra Jeg mener at de er bra og de gir dyrene et hjem og de får mat og de får bade. Dårlig Jeg mener dyrehager er dårlig fordi folk tar dyrene bort og tar de fra pappaene sine. - Tydelig bruk av støttestrukturen - Påstanden følges av argument for og imot - Mangler en konklusjon Elevene er i stand til å skrive en argumenterende tekst basert på diskusjonen og arbeidet i klassen. Neste skritt: Utnytte den voksende bevisstheten om dyrehagens funksjon. Elevene trenger mer kunnskap om dyrehagen.

14 Videre utforsking Støttespørsmål: Hvorfor, hva, når, hvordan, hvor - Hva gjør dyrene i zoo? - Hva gjør dyrepasserne? - Hvordan er dyrehagene bra for dyr? - Hvordan er dyrehagene dårlige for dyr? - Hvorfor er dyrene fornøyde i dyrehagen? - Hvorfor kjeder dyrene seg i dyrehagen? - Hvorfor er ikke dyrene fri? Innsamling av informasjon gjennom ulike kilder Velge ut relevant informasjon fra kildene (hjelp fra lærere) Elevene velger seg hver sin bok, leser sammen med læreren/en voksen (finne relevant informasjon, lese høyt, diskutere) Støtte i skrivingen: Skriveramme

15 Skriveramme Vi mener at dyrehager Vi har noen begrunnelser for dette. Den første begrunnelsen er at Den andre begrunnelsen er at Den siste begrunnelsen er at Selv om Vi mener vi har vist at

16 Slutt-tekster: Vi mener at dyrehager er bra. Vi har noen begrunnelser for det synet. Den første grunnen er at de får mat, Hvert enkelt dyr får mat som er spesielt for det dyret. Den andre grunnen er at dyrene blir passet på av dyrlegen. Den siste grunnen er at dyrepasseren har omsorg for dyrene. Selv om noen mener at dyrehager er dårlige fordi dyrene blir tatt bort fra hjemmene sine. Vi mener at vi har vist vårt hovedpoeng. Vi mener at dyrehager er dårlig for dyrene. Vi har noen begrunnelser for det synet. Vår første begrunnelse er at dyrene blir holdt fanget i små bur. Vår andre begrunnelse er at dyrene kjeder seg i burene. Vår siste begrunnelse er at de går fram og tilbake. Selv om noen sier at dyrehager er bra fordi dyrene er tamme. Vi mener vi har vist nok av dyrehagene til å vise at de er dårlige.

17 Konklusjon: 1. God sammenheng og oppbygging av tekstene 2. Fokuserte argument 3. Elevene utvikler en mer nyansert forståelse for etiske aspekt og problematiske sider ved å holde dyr i dyrehage

18 Eksempel på skriving i historie, 8. klasse. 1. Arbeid med Den franske revolusjon gjennom undervisning, lesing, film, diskusjon, osv. i ca. 1 mnd. 2. Introduksjon av skriveoppgaven: Hva var årsaken til den franske revolusjon? 3. Press-skriving: Skriv alt du vet om årsakene til den franske revolusjon 4. Elevene går kilder for å finne ut mer om Den franske revolusjon 5. Elevene får i oppgave å finne de tre viktigste årsakene og formuler dem i tre setninger 6. Læreren modellerer strukturen muntlig (rollespill) 7. Elevene skriver første utkast etter skriveramme fra læreren 8. Læreren gir elevene respons på første utkast 9. Elevene skriver siste utkast på bakgrunn av lærerens tilbakemelding 18

19 Den franske revolusjon. Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike? Innledning Hva skal du fortelle om? Første avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det første Den første årsaken Andre avsnitt: temasetning + kommentarsetninger Tredje avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det andre Den andre årsaken.. også Sist, men ikke minst Til slutt Avslutning Det viktigste i denne sammenhengen 19

20 20

21 Den franske revolusjon Hvorfor det ble revolusjon i Frankrike? Mange har hørt om krigene som herjet rundt om i Europa for mange, mange år siden. Det var i Frankrike det hele startet. For det første så ble det revolusjon fordi flere og flere Franskmenn var uenige i at kongen hadde fått makten sin fra Gud. Før revolusjonen startet trodde folk at Kongen var en slaks talsmann for Gud. Det kongen sa og mente var sant fordi han sa det for Gud. Men når de hørte det Rousseau sa, ble de ikke så sikre lenger. Han mente nemlig at kongen ikke hadde fått makten sin fra Gud. Det var også problemer i stenderforsamlingen fordi borgerne var uenige i det kirken og adelen mente. De ville at stemmene deres skulle telle like mye som kirken og adelen. Det ville dessverre ikke de andre. Det ble en stor krangel og det hele endte med at borgerne ble kastet ut av forsamlingen. Men det stoppet ikke dem! Det ville ha tredelt makt. Det gikk utpå at borgerne skulle lage lovene, kongen skulle styre landet og domstolene skulle dømme. Det med å dømme var veldig nytt fordi før hadde ingen fått en rettferdig dømmegang. Hvis du ble tatt for noe ulåvelig så bar det rett i fengsel. Ingen advokat eller noe. Sist, men ikke minst var ikke kongen og dronningen godt likt. Borgerne syntes at kongen var svak og lite egnet til å være konge og dronningen var upoppuler. Da kongen hadde brukt en formue på å hjelpe kolonisten, lagde han i stand en stor og praktfull fest. Da mistet han nesten alle pengene sine og satte derfor opp skattene. Han lagde også nye skatter, som var så ubrukelige som bare det. De syntes også at kongen ga adelen for mange rettigheter, som for eksempel hvis en av borgerne ville ha kua si parret måtte han betale en av adelen for det. Det viktigste i denne sammenhengen er at folket begynte å tvile på kongen og bestemte seg for å stoppe med konge og heller bestemme litt selv.

22 Den franske revolusjon Hvorfor det ble revolusjon i Frankrike? Mange har hørt om krigene som herjet rundt om i Europa for mange, mange år siden. Det var i Frankrike det hele startet. For det første så ble det revolusjon fordi flere og flere Franskmenn var uenige i at kongen hadde fått makten sin fra Gud. Før revolusjonen startet trodde folk at Kongen var en slaks talsmann for Gud. Det kongen sa og mente var sant fordi han sa det for Gud. Men når de hørte det Rousseau sa, ble de ikke så sikre lenger. Han mente nemlig at kongen ikke hadde fått makten sin fra Gud. Det var også problemer i stenderforsamlingen fordi borgerne var uenige i det kirken og adelen mente. De ville at stemmene deres skulle telle like mye som kirken og adelen. Det ville dessverre ikke de andre. Det ble en stor krangel og det hele endte med at borgerne ble kastet ut av forsamlingen. Men det stoppet ikke dem! Det ville ha tredelt makt. Det gikk utpå at borgerne skulle lage lovene, kongen skulle styre landet og domstolene skulle dømme. Det med å dømme var veldig nytt fordi før hadde ingen fått en rettferdig dømmegang. Hvis du ble tatt for noe ulåvelig så bar det rett i fengsel. Ingen advokat eller noe. Sist, men ikke minst var ikke kongen og dronningen godt likt. Borgerne syntes at kongen var svak og lite egnet til å være konge og dronningen var upoppuler. Da kongen hadde brukt en formue på å hjelpe kolonisten, lagde han i stand en stor og praktfull fest. Da mistet han nesten alle pengene sine og satte derfor opp skattene. Han lagde også nye skatter, som var så ubrukelige som bare det. De syntes også at kongen ga adelen for mange rettigheter, som for eksempel hvis en av borgerne ville ha kua si parret måtte han betale en av adelen for det. Det viktigste i denne sammenhengen er at folket begynte å tvile på kongen og bestemte seg for å stoppe med konge og heller bestemme litt selv.

23 Den franske revolusjon Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike? Spørsmål Mange har hørt om krigene som herjet rundt om i Europa for mange, mange år siden. Det var i Frankrike det hele startet. Hva skal teksten handle om? For det første så ble det revolusjon fordi flere og flere Franskmenn var uenige i at kongen hadde fått makten sin fra Gud. Før revolusjonen startet trodde folk at Kongen var en slaks talsmann for Gud. Det kongen sa og mente var sant fordi han sa det for Gud. Men når de hørte det Rousseau sa, ble de ikke så sikre lenger. Han mente nemlig at kongen ikke hadde fått makten sin fra Gud. Det var også problemer i stenderforsamlingen fordi borgerne var uenige i det kirken og adelen mente. De ville at stemmene deres skulle telle like mye som kirken og adelen. Det ville dessverre ikke de andre. Det ble en stor krangel og det hele endte med at borgerne ble kastet ut av forsamlingen. Men det stoppet ikke dem! Det ville ha tredelt makt. Det gikk utpå at borgerne skulle lage lovene, kongen skulle styre landet og domstolene skulle dømme. Det med å dømme var veldig nytt fordi før hadde ingen fått en rettferdig dømmegang. Hvis du ble tatt for noe ulåvelig så bar det rett i fengsel. Ingen advokat eller noe. Sist, men ikke minst var ikke kongen og dronningen godt likt. Borgerne syntes at kongen var svak og lite egnet til å være konge og dronningen var upoppuler. Da kongen hadde brukt en formue på å hjelpe kolonisten, lagde han i stand en stor og praktfull fest. Da mistet han nesten alle pengene sine og satte derfor opp skattene. Han lagde også nye skatter, som var så ubrukelige som bare det. De syntes også at kongen ga adelen for mange rettigheter, som for eksempel hvis en av borgerne ville ha kua si parret måtte han betale en av adelen for det. Det viktigste i denne sammenhengen er at folket begynte å tvile på kongen og bestemte seg for å stoppe med konge og heller bestemme litt selv.

24 Konklusjon: Utforskende skriveprosessen Fortelle, diskutere, lese, høre Ulike skriveaktiviteter Teksten signaliserer kunnskap og «ny» erkjennelse: Elevenes stemme (ordvalg, formuleringer, sammenheng). En forståelse som går dypere enn en narrativ gjengivelse av en historisk hendelse. 24

25 Høye utfordringer Sonen for læring og engasjement Frustrasjon og engstelse Høy støtte Lite støtte Komfortsonen Kjedsomhetssonen Lave utfordringer Gibbons 2009, s. 16

26 Modelltekster som støtte Hva er en modelltekst? En modelltekst er en tekst som tydeliggjør de trekkene en ønsker at elevene skal arbeide med i sin egen skriving. Modelltekstene må være tilpasset elevenes nivå, og sjangertrekkene må være tydelige nok til at de kan oppfattes Autentiske tekster Konstruerte tekster Elevtekster

27 Dekonstruksjon eller fokusert lesing av modelltekster: Sirkelmodellen (Australiaskolen)

28 Still spørsmål til teksten: Oppdage Utforske (overføring) Utfordre (kritisk literacy) Hva legger du merke til i teksten (språket, komposisjonen, setninger, ordvalg, overskrifter, bilder, illustrasjoner etc.)? (Håland, 2018) Hvordan kunne dette språklige tekstelementet (overskrift, retorisk spørsmål, etc.) sett ut i din tekst? Hvorfor skal du bruke dette tekstelementet i din tekst? Hva gjør tekstelementet med teksten din? Kan du bruke andre tekstmønstre? Hva har forfatteren gjort for å overbevise? Undersøke forfatterens grep Retoriske appellformene: Ethos: Er det noe i teksten som gjør at vi får tillitt til forfatteren? Hvordan bygger forfatteren tillitt? Kanskje er det en kjendis? En forsker? Pathos: Er det noe i teksten som berører følelsene våre? Blir du lei deg? Blir du glad? Blir du opprørt? Blir du sint? Logos: Har forfatteren noen gode argument? Hvorfor er de gode? Tekst i kontekst: Hva handler teksten om? Hvem har skrevet teksten? Hvor finner vi slike tekster som denne? Hvordan henvender skriveren seg til leseren? Hvordan starter teksten? Hvilke ulike deler består teksten av? Hva kjennetegner setningene i teksten? Hva kjennetegner ordene i teksten? Hvordan er teksten satt opp? (Australiaskolen)

29 Studere flere tekster i samme sjanger og formulere sjangerkjennetegn Tilpass teksten til en annen mottakergruppe - Butikk-kjede - Foreldre - Ungdom osv. Definer skriveroller (spesialist til ikke-spesialisert) Klippe og pusle: - Hovedpåstand - Argument for - Forankring/utdyping - Motargument - Tilbakevisning av motargument Sett sammen hele teksten

30 Hvor finner vi argumenterende modelltekster? Nynorsksenteret: Tekstbasen (samling med tekster kategorisert på sjanger) Juniorframtida (nynorskavis med spalten «Meiningar») Aftenposten Junior Nysgjerrigper Norsk Barneblad Lag en tekstbase på skolen Bruk elevenes egne tekster

31 Skriverammer og modelltekster kan støtte elevene i skriveprosessen ved at de: Ser for seg hvordan teksten til slutt skal bli (et «bilde» av teksten). Et alternativ til et blank ark når de skal starte skrivingen. En oversikt over skriveoppgaven. Får hjelp til å finne ord som kan uttrykke innholdet. Kognitiv avlastning. Erfaring med ulike måter å strukturere en tekst på, både på heltekstnivå og avsnittsnivå. Forslag til måter å skape sammenheng i tekst på. Vokabular knyttet til det å begynne en setning og binde sammen setninger. Kilde: Lewis og Wray (2002) 31

32 Men: Det er ikke skriverammene og modelltekstene som er utgangspunktet for skrivingen, men den meningsfulle skrivesituasjonen Skriverammene og modelltekstene i seg selv tilbyr aldri en hensikt med skrivingen hjelpemiddel/verktøy i skriveprossen. Lærerens tilrettelegging og støtte i skriveprosessen er det viktigste! 32

33 Argumenterende skriving i norskfaget: Hva slags oppgaver gir lærerne når elevene skal overbevise? Noen tendenser: Det store flertallet av oppgavene retter søkelyset mot fagovergripende emner, for eksempel: Lekser: «Skriv en tekst der du diskuterer hva som er positivt og negativt med at skolen gir leksearbeid. Kom fram til hva du mener om denne saken». Karakterer: Leserinnlegg i en avis: «Elever fra og med 5.klasse bør få karakterer». Skriv et leserinnlegg i en avis der du uttrykker din mening om denne påstanden Skoleuniform: «Skriv en tekst der du argumenterer enten for eller imot skoleuniformer. Tenk deg at du skal skrive dette til den nye rektoren, og at du skal overbevise henne». Klasseromskultur: «I det siste har vi diskutert mye om dere bør få lov til å ha musikk på øret når dere jobber med oppgaver i timene. Skriv en tekst der du overbeviser leseren om at du skal få/ikke få lov til å høre på musikk i timen». Sosiale medier: «Det er 13-årsgrense på facebook, men alle vennene dine har tilgang selv om de bare er 12. Tenk deg at du skal overbevise foreldrene dine om å få lov. Skrive en tekst om hvordan du vil argumentere, og hva foreldrene dine vil si». Mobbing: Skriv en tekst der du tar for deg digital mobbing og mobbing ansikt til ansikt. Du skal skrive hvilken mobbing du synes er verst. Hvorfor synes du den er verre enn den andre? Klassekassen: Klassen har ca 9000 kr disponibelt. Hva skal vi bruke disse pengene til? Skriv en overbevisende teskt til klasssen der du argumenterer for hva du ønsker vi skal bruke pengene til.

34 Norskfagets tre utfordringer: «Det synes ikkje vere så viktig kva ein skriv om på ei lågaste trinna i grunnskolen, bare ein skriv om noko» Matre (2017). Blir skriving i seg selv oppfattet som norskfaglig nok? Fagovergripende emner hentet fra den generelle delen av læreplanen: Tar norsklæreren i for stor grad ansvar for denne delen av læreplanen? Når norskfaget samarbeider med andre fag, er det de andre fagene som bidrar med kunnskapsinnholdet. Norskfaget bare et redskapsfag?

35 Hva kan argumenterende skriving i norskfaget være? Noen typiske sjangrer på mellomtrinnet: Bokanmeldelse: «Skriv en bokanmeldelse om en bok du liker, som du skal presentere for medelevene dine. I bokanmeldelsen skal du overbevise dine medelever om at nettopp denne boken er verdt å lese. Anmeldelsen skal inneholde minst tre argumenter for hvorfor du mener dette er en bok verdt å lese. Husk at du også må fortelle litt om temaet, handlingen og hovedpersonen(-e)» (oppgave fra Normprosjektet) Reklametekst: «Du skal lage en reklameplakat eller reklamebrosjyre for et produkt eller en tjeneste. Det kan være et eksisterende produkt eller en tjeneste eller noe du har funnet på. Den skal lages på PC». (oppgave fra Normprosjektet)

36 Fokus i norskfaget: Å argumentere for å overbevise. Hva med utforskingen? Oppgaver med utgangpunkt i en skjønnlitterær tekst: Skriv en tekst der du utforsker hvordan Ivan Olsen og faren snakker sammen og hvordan måten de snakker sammen kan si oss noe om forholdet mellom dem. Kom gjerne med eksempler fra boken for å få frem poengene dine. (oppgave fra Normprosjektet) Hvordan kan de skjønnlitterære tekstene brukes i arbeidet med argumentasjon og utforsking?

37 Hva kan norskfaget lære om argumentasjon fra andre fag? Nysgjerrigper i norskfaget: Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Samler dokumentasjon gjennom samtale, intervju, ekskursjoner: Rektor Avdelingsleder Bibliotekar Logoped Fadderklasse Vaktmester Foreldre Søke på Internett Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Klasse 1a, 2015

38 Må vi kunne lese for å dra til sentrum?

39 Dette har vi funnet ut : Vi må lære å lese for å forstå verden rundt oss Vi må kunne lese for å lære oss det vi skal på skolen. Vi må kunne lese en bussrute for å kunne ta bussen. Vi må kunne lese skilt og kart for å kjøre bil. Vi må kunne lese for å forstå menyen slik at vi kan spise på en restaurant Vi må lese forså kunne sende og forstå meldinger på mobilen. Vi må lese for å forstå det som står i avisen, i brev fra en venn, i invitasjoner. Vi må lese for å forstå hva klokken er, bruksanvisning til ting vi kjøper, datamaskinen, oppskrifter når vi skal bake, medisiner når vi er syke og bøker for å kose oss. Resultatene er publisert på en lang liste i klasserommet.

40 Konklusjon: Argumenterende skriving er både prosess og produkt. Dybdelæringen ligger i prosessen. Lærerens rolle er helt sentral i prosessen kan ikke erstattes av verken skriverammer eller modelltekster. Utfordring til norskfaget: Hvordan ivareta det norskfaglige kunnskapsinnholdet i arbeidet med argumenterende skriving?

41 Litteratur Freedman, A. & Pringle, I. (1989). Contexts for developing arguments. I Andrews, R. (Red.), Narrative and argument (s ). Milton Keynes: Open University Press. Håland, A. (2018). Hvordan samtaler lærer og elever om modelltekster? Et bidrag til modelltekstdidaktikken. Acta Didactica Norge, vol. 12, nr. 1. art. 5 Igland, M.-A. & Sundby, H. (2012). Argumentasjon i skriveopplæringa: En praksisarena for meningsbryting og dialog. I S. Matre, D. K. Sjøhelle & R. Solheim (Red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Lewis, M. & Wray, D. (2002). Writing Frames: Scaffolding Children s Non-Fiction Writing in a Range of Genres. Exeter Extending Literacy project. Reset. National Centre for Language and Literacy. The University of Reading. Øgreid, A. K. (2018). Skriftlig argumentasjon i fagspesifikke skrivekontekster på ungdomstrinnet. Doktorgradsavhandling