Rammer for skriving støtte i tekstarbeidet. Ny Giv 2013 Anne Kristine Øgreid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammer for skriving støtte i tekstarbeidet. Ny Giv 2013 Anne Kristine Øgreid Anne-Kristine.Ogreid@hioa.no"

Transkript

1 Rammer for skriving støtte i tekstarbeidet Ny Giv 2013 Anne Kristine Øgreid 1

2 Hva vet vi om hva de rutinerte/flinke skriverne gjør? De arbeider med teksten i prosess: De skriver så å si aldri teksten rett ned, men omarbeider den flere ganger, og de lar utenforstående lese teksten for å få råd og kommentarer (hvis teksten er viktig ). De er i stand til å forestille seg mottakernes reaksjoner og justere teksten etter det. De er i stand til å gjøre store, radikale endringer i tekstene sine. Altså: Å skrive en tekst er å utføre et arbeid som kan ta tid og være krevende (Kilde: Frøydis Hertzberg 2006)

3 Urutinerte skrivere har problemer med å vurdere sin egen tekst og vegrer seg for å søke hjelp hos andre. er ikke i stand til å gjøre mer enn overflateendringer i teksten sin. (Kilde: Frøydis Hertzberg 2006) 3

4 Hvordan kan vi hjelpe elevene til å skrive gode tekster? 1. Tid. Å skrive en tekst er en prosess som krever tid! 2. Læreren. Læreren er aktiv gjennom hele prosessen. 3. Redskap. En del av lærerens støtte er redskap eleven kan bruke i arbeidet med tekstskaping. 4

5 Støtte i skriveprosessen i forbindelse med: 1. Å ha noe å skrive om 2. Å omforme kunnskap fra «databasen» til egen tekst 3. Å strukturere teksten etter gitte formkrav 5

6 Å ha noe å skrive om Det handler mye om motivasjon Forståelse og læring av sentrale faglige begreper som utgjør målet og dreiepunktet for undervisningen. Knytte elevenes erfaringer sammen med noen sentrale begrep. Presentere det de lærer for hverandre. Sentralt: Å aktivere forkunnskap (Begrepsorientert leseopplæring - Guthrie et al, 1996) 6

7 Skrive definisjoner på et fagbegrep Oppgave: Definere begrepet REVOLUSJON

8 En revolusjon (av latin revolutio, omveltning) er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer og regimeskifte. Ordet brukes i mange sammenhenger, men har sin bakgrunn i grunnleggende politiske omveltninger. 8

9 Revolusjon: Omveltning, hurtig gjennomgripende forandring, statsomveltning 9

10 10

11 Forklaringer og definisjoner Hensikten: Forklare årsak virkningsforhold Definere så presist som mulig det vesentligste ved et begrep Vesentlig = det viktigste + det som skiller dette begrepet fra andre Fremgangsmåte: 1. Kort skriveøkt (3 minutter) 2. Definisjonene eller forklaringene presenteres for hverandre i gruppa 3. Elevene på gruppa forsøker å komme frem til en felles definisjon 4. Læren viser noen definisjoner hentet fra lærebøker eller oppslagsverk, som gjerne kan diskuteres med elevene (kanskje er elevens definisjon bedre?) 11

12 Hva gjør skrivearbeidet vanskelig for svake og lite motiverte skrivere? Tre hovedutfordringer: 1. Det blanke ark (utsettelsesstrategier) 2. Organisering av teksten A. Forskjellen på å skrive og å snakke assosiative skrivemåte B. «Og så» - syndromet C. Tekststruktur knyttet til ulike teksttyper 3. Klipp og lim Kilde: Lewis og Wray (2002) 12

13 Eksempel på skriving i historie, 8. klasse. 1. Arbeid med Den franske revolusjon gjennom undervisning, lesing, film, diskusjon, osv. Ca 1 mnd. 2. Introduksjon av skriveoppgaven: Hva var årsaken til den franske revolusjon? 3. Press-skriving: Skriv alt du vet om årsakene til den franske revolusjon 4. Elevene går kilder for å finne ut mer om Den franske revolusjon 5. Elevene får i oppgave å finne de tre viktigste årsakene og formuler dem i tre setninger 6. Læreren modellerer strukturen muntlig (rollespill) 7. Elevene skriver første utkast etter skriveramme fra læreren 8. Læreren gir elevene respons på første utkast 9. Elevene skriver siste utkast på bakgrunn av lærerens tilbakemelding Basert på femavsnittsmetoden, Karl Henrik Flyum: 13

14 Den franske revolusjon. Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike? Innledning Hva skal du fortelle om? Første avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det første Den første årsaken Andre avsnitt: temasetning + kommentarsetninger For det andre Den andre årsaken.. også Tredje avsnitt: temasetning + kommentarsetninger Sist, men ikke minst Til slutt Avslutning Det viktigste i denne sammenhengen 14

15 Hva karakteriserer teksten? Strukturert i tråd med skriverammen Faglig relevant innhold Elevenes stemme (ordvalg, formuleringer, sammenheng) 15

16 Hva karakteriserer skriveopplegget? Eleven kan fagstoffet Skriveprosessen Fortelle, diskutere, lese, høre Øver både form og innhold Ulike skriveaktiviteter Læreren er aktiv gjennom hele prosessen - Modellering og bruk av skriveramme («Blocking them in to free them to act» D.Fones, 2001) 16

17 Rammen gir eleven hjelp til: - Å se for seg hvordan teksten til slutt skal bli (et «bilde» av teksten). Et alternativ til et blank ark når de skal starte skrivingen. En oversikt over skriveoppgaven. - Å få hjelp til å finne ord som kan uttrykke innholdet. Kognitiv avlastning. - Erfaring med ulike måter å strukturere en tekst på, både på heltekstnivå og avsnittsnivå. - Forslag til måter å skape sammenheng i tekst på. Vokabular knyttet til det å begynne en setning og binde sammen setninger. Kilde: Lewis og Wray (2002) 17

18 Arbeid med argumenterende skriving Trekk ved elevers argumenterende skriving (jf. KAL-prosjektet, Berge mfl. 2005): - konkrete hendelser, assosiativ, lite utbygd, dialogisk og appellativ Eksempel: Hei! I dag tenkte jeg at jeg skulle slippe ut litt frustrasjon og hva fungerer vel da bedre en lokalavisa. Jo, for jeg er frustrert, frustrert over at verden er så dust og frustrert over stormaktene i den! Amerika, det eneste landet i verden som regnes som en Super Power og ja, det skal sies, de har mye makt, penger og har alltids noe å si. Også har vi Afrika, få tenker over at Afrika i det hele tatt er et kontinent, de fleste tenker over Afrika som det stedet der det er masse fattige folk, men det er også alt de gjør. Av og til lurer jeg på hvorfor det er sånn, hvorfor ofrer vi så utrolig få tanker til Afrika? Alle vet jo godt hvordan det står til der nede, HIV, AIDS, sult, sykdom og krigsflukt! Vi vet at dette skjer, men la oss si det som det er, vi driter i det, du som leser denne teksten kan jo tenke at du ikke gjør det, men hva har du egentlig gjordt for å hjelpe i det siste? 18

19 Argumenterende skriving forutsetter: Evne til abstraksjon Strukturering av tankene etter andre prinsipp enn fortelling (kronologi) og muntlig argumentasjon (dialogen) Utbygging av enkeltargument Motargument (vanskelig!) Hjelp: Rammer for å strukturere tenkningen og skrivingen 19

20 Argumenterende skriving: strukturering av teksten ved bruk av modellering, ramme for tenkning, ramme for skriving (Kilde: Reily og Reedy, 2005) Klassediskusjon: Noen barn går ikke på skole, men får undervisning hjemme (hjemmeskole). Møte med en mann (Mr. Smith) som underviser sin sønn (Curtis) hjemme (rollespill).

21 Forberedelse - tankekart Fo å lære å stave For å lære å skrive For å møte nye lærere Hvorfor gå på skole? For å få venner For å leke med vennene dine For å lære å skrive fortelling

22 Lage spørsmål med utgangspunkt i tankekartet: Spørsmål til Mr. Smith: Hvorfor går ikke Curtis på skole? Hva gjør Curtis når han skal ha gym? Hvorfor tror du at du kan gjøre en bedre jobb enn lærerne? Hva underviser du Curtis mest i? Hvor får du Curtis sin lekse fra? Mr. Smith modellerer muntlig strukturer knyttet til skriftlig argumentasjon (Jeg mener at fordi, En årsak til at er ).

23 Skriveramme for å strukturere tenkningen Mr. Smith s argument Curtis leker i hagen Andre barn kan erte Curtis Curtis lager figurer av tre og maler dem Curtis kan gå på tur i parken Curtis har bøker på rommet sitt Curtis har sandwich og potetgull til lunsj Curtis leker med vennene sine i helgen Motargument Lekeplassen på skolen er bedre fordi den er oppmerket og vi kan leke flere leker Lærerne vil stoppe dem Det er mange andre ting han kan male Vi har skoleturer Vi har masse bøker på biblioteket På skolen har vi mer enn det! Du kan leke oftere med vennene dine på skolen

24 Skriveoppgave Skriv et brev for å overbevise Mr. Smith om at det er bedre for Curtis å gå på skole enn å få undervisning hjemme.

25 Skriving i par ved bruk av skriveramme Kjære Mr. Smith. Jeg mener at Curtis burde få gå på skole. Den første årsaken er at /For det første mener jeg at Den andre årsaken er at /For det andre mener jeg at Selv om du sier

26 Et eksempel Kjære Mr. Smith Jeg mener at Curtis skal få undervisning på skolen. For det første har dere veldig få bøker hjemme. På skolen ville Curtis ha mulighet til å lese mange flere interessante bøker. For det andre er Curtis alene når han er hjemme. På skolen ville han kunne være med å leke, få mange nye venner, spille ulike spill og arbeide sammen med andre barn. Selv om du mener at Curtis er trygg når han er hjemme, mener jeg at du burde sende ham på skolen. Hilsen 26

27 27

28 28

29 Jeg mener at Det er flere grunner til at jeg mener dette. Påstand For det første Underbygger påstanden For det andre Underbygger påstanden For det tredje/til slutt Selv om noen hevder at Underbygger påstanden Motargument Min oppfatning er Oppsummering og standpunkt 29 Kilde: Riley og Reedy 2005

30 Dette bør inngå i en skriveprosess: Læreren modellerer Tankekart Elever og lærere skriver en tekst sammen ved hjelp av skrivestillas Elevene skriver ved hjelp av skrivestillas Øvelser: avsnittsstruktur Tokolonnenotat Elevene skriver uten skrivestillas- tekststrukturen er internalisert Elevene og læreren diskuterer/reflekterer over hvordan skrivestillas er en hjelp i arbeidet med tekstskapingen (metakognisjon) Kilde: Lewis og Wray (2002) 30

31 Rammer for avsnittsstruktur God avsnittsinndeling og godt fokuserte avsnitt betyr mye for hvor lett leseren forstår teksten. Hovedregel: Ett avsnitt = Ett hovedmoment og utdypingen av dette Avsnittsstruktur to hovedelement: Temasetning: inneholder en påstand eller en faktaopplysning om emnet Kommentarsetning(er): utdyper, begrunner, forklarer eller eksemplifiserer temasetningen 31

32 Øvelse i arbeidet med å bygge opp avsnitt Hvert avsnitt skal bestå av fem setninger: 1. setning: Temaet for avsnittet 2., 3. og 4. setning: Temaet utvikles: Utdyping av temasetningen (begrunnelse, sammenligning, spesifisering, konkretisering, konsekvens, forklaring ) Eksemplifisering av temasetningen Belegg i faglitteraturen Egne erfaringer 5. setning: En avslutning eller konklusjon som oppsummer innholdet i avsnittet, fullfører resonnementet eller leder over til temasetningen i neste avsnitt. 32

33 33

34 Om sommaren treng fuglane eit hus slik at råfuglen ikkje et dei små fuglane. (temasetning) I vår fuglekasse får småfuglane ein trygg oppvekst.(utdyping) Fuglekassen er utstyrt med pleksiglas slik at du kan åpne fronten og sjå inn til fuglane (utdyping). Du kan å følgje fuglane sin oppvekst utan å forstyrre dei (utdyping). Dette gjer vårt fuglahus unikt (konklusjon). (elev, klasse) Kilde: ml 34

35 Det er ikke bare selve regnskogen dette går utover, men tenk på alle de dyrene som bor i den. Alt fra den lille blå pilgiftfrosken til jaguarer og beltedyr kan bli rammet. Hvordan vil det gå med dem og hjemmene deres dersom regnskogen forsvinner? De fleste av dyrene vil kanskje dø ut, fordi de ikke klarer å tilpasse seg på noen andre kontinenter. Vi har allerede begynt å se dette, ved at vi mister mange arter hver dag. (elev 9. klasse, Artikkel om regnskogen) 35

36 Det er ikke bare selve regnskogen dette går utover, men tenk på alle de dyrene som bor i den (temasetning). Alt fra den lille blå pilgiftfrosken til jaguarer og beltedyr kan bli rammet (eksemplifisering). Hvordan vil det gå med dem og hjemmene deres dersom regnskogen forsvinner? (spesifisering) De fleste av dyrene vil kanskje dø ut, fordi de ikke klarer å tilpasse seg på noen andre kontinenter (konsekvens). Vi har allerede begynt å se dette, ved at vi mister mange arter hver dag (konklusjon). (elev 9. klasse, Tekst om regnskogen) 36

37 I den andre fasen av forfatterskapet var Henrik Ibsen tydelig preget av det moderne gjennombruddet i litteraturen og av den litterære perioden som kalles realismen. Han hentet i mindre grad stoff fra historien, den romantiske tendensen ble svekket, og verkene som kom på 1870-tallet, var samfunnskritiske. «Tema VG3» (Jansson m.fl. 2008:33) hevder at «[...] Ibsen heldt fram med å skrive realistiske samtidsdrama gjennom heile og 1890-åra». Eksempler på samtidsdrama er Gengangere og En folkefiende. Ibsen kan altså regnes både som en modernist og en realist, og symbolene fikk større og større plass i dramatikken hans. (elev, videregående skole. Kilde: Lisbeth Elvebakk, HiOA) 37

38 I den andre fasen av forfatterskapet var Henrik Ibsen tydelig preget av det moderne gjennombruddet i litteraturen og av den litterære perioden som kalles realismen (temasetning). Han hentet i mindre grad stoff fra historien, den romantiske tendensen ble svekket, og verkene som kom på 1870-tallet, var samfunnskritiske (utdyping). «Tema VG3» (Jansson m.fl. 2008:33) hevder at «[...] Ibsen heldt fram med å skrive realistiske samtidsdrama gjennom heile og 1890-åra» (belegg i faglitteratur). Eksempler på samtidsdrama er Gengangere og En folkefiende (eksemplifisering). Ibsen kan altså regnes både som en modernist og en realist, og symbolene fikk større og større plass i dramatikken hans (konklusjon). (elev, videregående skole. Kilde: Lisbeth Elvebakk, HiOA) 38

39 Skriverammer er stillasbygging Begrepet scaffolding eller stillasbygging ble først brukt av Bruner (1976) og er en videreføring av Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssonen. Stillasbygging kan defineres som å hjelpe elever til å nå et mål de ellers ikke ville ha nådd. 39

40 Når skal eleven bruke skriverammer? Det er ikke skriverammene som er utgangspunktet for skrivingen, men den meningsfulle skrivesituasjonen Skriverammene er en hjelp på veien til å nå dette målet. Stillas. Skriverammene i seg selv tilbyr aldri en hensikt med skrivingen skriverammene er bare et hjelpemiddel/verktøy. 40

41 Modelltekster som rammer for skriving Hva er en modelltekst? En modelltekst er en tekst som tydeliggjør de trekkene en ønsker at elevene skal arbeide med i sin egen skriving. Modelltekstene må være tilpasset elevenes nivå, og sjangertrekkene må være tydelige nok til at de kan oppfattes Autentiske tekster Konstruerte tekster Elevtekster 41

42 Kriterier for modelltekst Modelltekstene må være tilpasset elevenes nivå, og sjangertrekkene må være tydelige nok til at de kan oppfattes Når intervensjonene ikke gir målbar effekt, kan det komme av 1. at studiene går over for kort tid 2. at modellene som brukes, er for kompliserte 3. at man nøyer seg med å lese og analysere og ikke involverer trening i å skrive George Hillocks

43 Hvordan gjøre sjangertrekkene eksplisitt? Kilde: Purcell-Gates mfl Naming (navngi): Navngi sjangertrekket knyttet til teksten Modeling (modellere): Demonstrere hvordan en som leser eller skriver møter dette trekket i tekst. Describing (beskrive): Beskrive trekket gjerne ved å sammenlikne med noe kjent Explaining function (forklare funksjon): Forklare hvorfor dette er et viktig trekk ved teksttypen gjennom å knytte det til den sosiale funksjonen teksten inngår i 43

44 Informasjonstekst Leserorienterte Vertikal lesing: underoverskrifter korte avsnitt bilder og illustrasjoner utheving av enkelte ord eller setninger punktvis oppstilling av informasjon Sammensatte Saklig og objektiv skrivemåte Overskriften: oppsummering 44

45 Instruksjonstekst Sammensatt tekst: Overskrift Bilder/illustrasjoner Verbalspråk Klar og entydig beskrivelse av utstyr Steg for steg-beskrivelse ved bruk av både bilder og verbalspråk Bokstaver eller tall indikerer rekkefølgen på stegene Verb i imperativ 45

46 46

47 Teksttype/ sjanger Trekk Navngi Modellere Forklare Beskrive funksjon Informasjonstekst Realistiske illustrasjoner eller bilder Ser dere disse bildene. Informasjonstekster består ofte av bilder. Denne typen tekster har ofte realistiske illustrasjoner. Jeg har aldri sett en vulkan i virkeligheten, derfor ser jeg ekstra nøye på bildet av denne vulkanen. Jeg vil arbeide mye med å gjøre tegningen av blomster så lik som mulig blomster i virkeligheten. Disse blomstene ligner veldig på blomster i virkeligheten. De er ikke slik som bildene av blomster vi har sett på Monets malerier. Denne teksten skal ha ekte bilder av fisk. De skal ikke se ut som Nemo eller lignende. Informasjonstekster gir leseren informasjon om et emne like mye ved bruk av bilder som av ord. Det vil hjelpe leseren å forstå emnet hvis du setter inn bilder som er med på å forklare hva teksten handler om. 47

48 Hva bør inngå i arbeidet med modelltekster: Lesing av en stor mengde autentiske tekster Lesing av konstruerte tekster som oppfyller form- og innholdskriteriene Identifisering av sjangertrekk form og innhold Utprøving gjennom egen skriving, om og om igjen Sjangerspesifikk respons og sjangerspesifikk vurdering 48

49 Systematisk arbeid med skriving i alle delene av skriveprosessen: Tekst blir håndgripelig det finnes noen redskap til bruk i utdanning og arbeidsliv Utvikling av metaspråk distanse og refleksjon over egen tekst Utvikle erkjennelse av at å skrive en god tekst er resultat av arbeid. Hva skaper motivasjon: Mestring og tro på at innsats lønner seg (Jf. Ungdomsskolemeldingen: «Motivasjon mestring muligheter» Stortingsmelding 22 ( ) 49

50 Litteratur Berge, Kjell Lars m.fl.(red.) (2005): Ungdommers skrivekompetanse. Bind 1 og 2. Universitetsforlaget Fones, Deborah (2001): «Blocking them in to free them to act: Using writing frames to shape boy s respones to literature in the secondary school». English in Education. Vol. 35, no.3 Flyum, Karl Henrik og Frøydis Hertzberg (2011): Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole. Universitetsforlaget. Guthrie, J.T., Wigfield, A., & Perencevich, C. (Eds.) (2004). Motivating Reading Comprehension. Concept-Oriented Reading Instruction. Mahwah, NJ: Erlbaum. Hertzberg, Frøydis (2006): «Skrivekompetanse på tvers av fag». I: Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Universitetsforlaget Lewis, Maureen og David Wray (2002): Writing Frames. Schaffolding childrens non-fiction writing in a range of genres. National Centre for Language and Literacy. The University of Reading Purcell-Gates, Victoria, Duke, Nell K. & Martineau, Joseph A. (2007): «Learning to read and write genre-specific text: Roles of authentic experience and explicit teaching». Reading Research Quarterly, Vol. 42, No 1/2007 Riley, Jeni og David Reedy (2005): «Developing young children s thinking through learning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy. 5/2005

Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving?

Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving? Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving? Anne Håland, Lesesenteret Nasjonal lesekonferanse, i Stavanger 2016 15.03.2016 lesesenteret.no Makronivå organisering av undervisninga Bruk av PC Skriverammer

Detaljer

Norsk som andrespråk i alle fag. Utfordringer og muligheter i arbeidet med fagtekster i skolen.

Norsk som andrespråk i alle fag. Utfordringer og muligheter i arbeidet med fagtekster i skolen. Norsk som andrespråk i alle fag. Utfordringer og muligheter i arbeidet med fagtekster i skolen. Fagdag, NAFO, 4.november 2014 Anne Kristine Øgreid anne-kristine.ogreid@hioa.no «Arbeid med fagtekster i

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011

Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011 Rammer for skriving! Anne Håland, Ny giv, 2011 Program: Konkrete oppgåver som gir rammer for skriving Skriveramme for argumenterande skriving Samtale om teksten Modelltekstar Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11

Argumenterende tekster i videregående skole. Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 Argumenterende tekster i videregående skole Frøydis Hertzberg Utdanningsforbundet 28.11.11 analysere greie ut overbevise resonnere diskutere argumentere drøfte tolke ta stilling til overtale sammenlikne

Detaljer

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer

Detaljer

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities

Detaljer

To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.

To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Modelltekster en bro mellom lesing og skriving?

Modelltekster en bro mellom lesing og skriving? Frøydis Hertzberg Modelltekster en bro mellom lesing og skriving? Schæffergården 2.-4. april 2013 Modellering av sjangerstruktur, argumenterende tekst Frøydis Hertzberg Først: Skriving som vei til lesing

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet. Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02.

Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet. Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02. Å skrive i alle fag Skriving som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet Anne Kristine Øgreid, HiO Anne-Kristine.Ogreid@lui.hio.no NOLE 02.02.10 Målet med prosjektet ---- - Hvordan arbeides det med skriving

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige

Detaljer

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet!

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Torill Strand, HiO 2011 Prosjektet Sakprosaskriving i ungdomsskolen. En

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR

SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet.

Detaljer

Hva er læringsstrategier?

Hva er læringsstrategier? Hva er læringsstrategier? 1 Av Margunn Mossige, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Ny GIV, 2012 Når vi skal arbeide mye med læringsstratgier, kan det være nyttig å kjenne til den kunnskap som ligger

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving

Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Eksplisitt opplæring i argumenterende skriving Trude Kringstad Oslo 28.04.2015 Skrivesenteret Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider for å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet 2006 Nytt rammeverk for

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013

Lesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013 Lesing i alle fag også for flerspråklige elever Tromsø 4. september 2013 Hanne.haugli@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring jobber for å fremme likeverdig opplæring gjennom Kompetanseheving

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo

Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo Bakgrunnen: DeSeCo: Definition and Selection of Competencies - et OECD-prosjekt som tar

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Fagskrivingsnettverket

Fagskrivingsnettverket Hvordan jobber lærere med skriving i fagene? Resultater fra en spørreundersøkelse med 104 lærere og intervju grupper av lærere ved fire skoler (Frøydis Hertzberg og Astrid Roe) Astrid Roe Fagskrivingsnettverket

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Vurderingskriterier Skrivesenteret har utviklet vurderingskriterier for skriving for mellom- og ungdomstrinnene. Disse kalles «mestringsnivåbeskrivelser», eller «MNB-16». MNB-16 inkluderer fem vurderingsområder:

Detaljer

Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Enda mer Ny Giv? Er det mulig? Hva i all verden skal vi gjøre i dag? Sikker noe lesegreier? Plan: Vi ser litt mer på MUNTLIGE FERDIGHETER og DIGITALE FERDIGHETER Fokus: god

Detaljer

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Fem prinsipper for god skriveopplæring Trondheim, 6. februar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fem prinsipper for god skriveopplæring Peter Mørk 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.

Detaljer

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

Sorter gjerne innspillene i kolonnene årstider og høytider på tavlen.

Sorter gjerne innspillene i kolonnene årstider og høytider på tavlen. Seasons and Holidays Mål fra Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser

Detaljer

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

FAGLIG SKRIVING MED FEMAVSNITTSMETODEN

FAGLIG SKRIVING MED FEMAVSNITTSMETODEN «FemavsniKsmetoden som skrivepedagogisk verktøy i videregående skole: Et prak@sk perspek@v på skriveundervisning og fagskriving i engelsk og naturfag» FAGLIG SKRIVING MED FEMAVSNITTSMETODEN Oppsummering

Detaljer

Målretta lesing Selektiv lesing

Målretta lesing Selektiv lesing Målretta lesing Selektiv lesing Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge Margunn Mossige og Å lese for å skrive Et eksempel fra norskfaget Målretting: Å gi skriveoppgave i det en begynner med et tema

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå noe svensk og dansk tale samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

Skriving i matematikk og naturfag

Skriving i matematikk og naturfag Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Ressurslærersamling 2 Tema 1 Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 1. februar 2017 Barnetrinn Tenkeskriving 1. Skriv ned tanker etter dagens hovedforedrag 2. Velg deg ett eller flere spørsmål. Skriv dine tanker rundt dem: Hva

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Hva kjennetegner god skriveopplæring?

Hva kjennetegner god skriveopplæring? Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster Sonja M. Mork Wenche Erlien Kule korte tekster Plan for workshop Introduksjon om brosjyrer Brosjyremal Lage egne brosjyrer Finne bilder vi kan bruke Evaluering av brosjyrer Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer