VEDLEGG 6 - TRAFIKKANALYSE LOKALVEGNETT REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region vest Stavanger kontorsted Dato:06.10.2011
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt Utgave: 04 Dato: 2011-10-28
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt Utgave/dato: 04 / 2011-10-28 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 527070 Trafikk på lokalveinett ved Oaldsgata Sandnes (Basert på tilbud 010498): Rapport konsekvenser av stengninger. Carlsen Gorm Utredning Trafikk / transport;kollektivtrafikk Rapport / utredning Gorm Carlsen Ivar Fett/Ole Martin Lund www.asplanviak.no
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Region vest for å beregne antatt mengde og nytt trafikkmønster for lokaltrafikken på sideveinettet langs Fv 509, Oalsgata etter innføringen av midtstilte kollektivfelt i Oalsgata. Bjørn Kristian Røyland har vært Oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Seniorrådgiver Gorm Carlsen har hatt hovedansvaret for utredningen, seniorrådgiver Paal Grini har hatt ansvaret for modellberegninger, siv.ing Jenny Persson har også deltatt i arbeidet. Kvalitetssikrere har vært senior rådgiver Ivar Fett og gruppeleder Ole Martin Lund Gorm Carlsen har vært oppdragsleder for. Stavanger, dato 20.09.2011 Gorm Carlsen Oppdragsleder Ivar Fett Kvalitetssikrer Ole martin Lund Kvalitetssikrer
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 5 Trafikkendring enkeltgater... 6 Veinettet nord for Oalsgata... 7 Veinettet syd for Oalsgata... 7 1 Innledning... 8 2 Metode:... 8 3 Beregning av antall turer... 9 3.1 Dagens situasjon... 9 3.2 Tellinger... 9 4 Fremtidig situasjon...10 4.1 Overordnet bilde...10 4.1 Solaveien ved Stangeland skole...12 4.2 Øvrige veier nord for Oalsgata...13 4.3 Områdene syd for Oalsgata...16 5 Gjennomgangstrafikken...19 5.1 Beregninger...19 5.2 Tellinger...19 5.3 Fordeling av gjennomgangstrafikken...20
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 5 SAMMENDRAG, har analysert de trafikale konsekvenser for lokalveinettet ved innføring av midtstilte kollektivfelt i Oalsgata. Analysen gjelder veinettet i området vist i figur1, altså strekningen fra Eidsvollsgata til kryss med Solaveien. Forutsatte stengninger og forbud mot å svinge til venstre av og på Oalsgata i en rekke mindre veier, samt effekten av stengning av Solaveien ved Stangeland skole, er inkludert i beregningen. Vi har beregnet omfanget av lokal biltrafikk til og fra boligene i de områdene som påvirkes av reguleringene. ATP-modellen er benyttet til å fordele trafikk til boligene i dagens og fremtidig veinett. Trafikk til idrettsanleggene er ikke beregnet. Med Solaveien stengt og høyest trafikk på ettermiddag når forsinkelsene i hovedveinettet er liten, antas trafikken til idrettsanleggene å få mindre betydning. Figur 1 Lokaltrafikken er beregnet til boligene i de viste sonene nord og syd for Oalsgata. Endring i trafikk (ÅDT) i de nummererte snittene er vist i tabell 1, under.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 6 Trafikkendring enkeltgater Reisemønster og reisemiddelfordeling er tatt fra reisevaneundersøkelsen fra 2005. På detaljert nivå, dvs. det enkelte snitt inne i sonene, er det gjort korrigeringer ved hjelp manuelle tellinger av boliger, og beregning av generert trafikk på den enkelte gatestrekning. Antatt fremtidig trafikkmengde, og endring i forhold til dagens situasjon for de 20 veisnittene vist i figur 1 fremgår av tabellen under. Snitt nr. Sted nord for Oalsgata Før Etter Endring 1 Solaveien øst for Marius Skadsems vei 2860 890-1 970 2 Øvreveien øst for Solaveien 550 450-100 3 Tronesgeilen vest for Postveien * 290 440 +150 4 Solaveien øst for Øvreveien 1870 980-890 5 Einerveien øst for Heggveien 600 570-30 6 Syrinveien ** 50 630-1430 +580 til + 1380 7 Solaveien vest for Postveien ** 2090 830-1630 -1260 til -460 8 Postveien nord for Oalsgata *** 530 1490 +960 Snitt nr. Sted vestre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring 9 Arne Garborgs vei vest for Wergelands vei 20 75 +55 10 Arne Garborgs vei øst for Wergelands vei 180 240 +60 11 Wergelands vei syd for Arne Garborgs vei 125 130 +5 Snitt nr. Sted midtre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring 12 Torvald Thus vei øst for Teodor Dahls vei 45 90 +45 13 Torvald Thus vei nord for Henrik Ibsens gate Usikkert 150 14 Torvald Thus vei nord for Bjørnstjerne Bjørnsons gate 0 230 +230 Snitt nr. Sted østre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring 15 Møllegata nord for Jonas Lies gate 40 70 +30 16 Møllegata syd for Oalsgata 60 0-60 17 Jonas Lies gata vest for Postveien 45 90 +45 18 Aleksander Kiellands gate 75 75 0 19 Eidsvollgata vest for Nygardsgata 140 230 +90 20 Eisdsvollgata syd for Oalsgata Usikkert 240 * Tronesveien: Trafikk til indrettsanleggene er ikke inkludert i tallene ** Solaveien og Syrinveien: Laveste ÅDT er uten gjennomgangstrafikk, høyeste tall er med gjennomgangstrafikk, jfr. fig 5. *** Postveien: Tallene inkluderer ikke trafikk som ikke berøres av stengningene. Tabell 1 Beregnet endring av ÅDT i snittene som er vist i kartet (figur 1).
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 7 Veinettet nord for Oalsgata Veinettet her får de største endringene, ved at Solaveien ved Stangeland skole stenges, og Postveien, Einerveien/Syrinveien gjenstår som eneste forbindelse mellom boligområdene og Oalsgata. Gjennomgangstrafikk i Solaveien fjernes, mens lokaltrafikken får nye mønstre. Hovedmønsteret nord for Oalsgata og vest for Postveien, blir at ca 55% av lokaltrafikken til/fra Oalsgata går via Postveien, og 45% via Einerveien/Syrinveien. Det er særlig Syrinveien, som ved stengningen i Solaveien blir mest attraktive vei mot nord og vest for en større del av lokaltrafikken i området. Trafikken til området som kommer fra vest og motorveien fra nord, vil måtte benytte Postveien. I tillegg til den trafikken som er vist i tabell 1, kan altså Solaveien mellom Postveien og Syrinveien samt selve Syrinveien, være eksponert for å få overført noe av en gjennomgangstrafikken på opptil 800 ÅDT, trafikk som i dag går mot vest forbi Stangeland skole, jfr.figur 5. Totaltrafikken i Syrinveien kan i så fall bli opptil 1430 ÅDT. I beregningene er gjennomgangstrafikken i Solaveien forutsatt fjernet på hele strekningen mellom Postveien og Stangeland skole. Reduksjon i trafikken varierer langs snittet, avhengig av hvilke veier lokaltrafikken tar, og om deler av gjennomgangstrafikken flyttes til Syrinveien, jfr. fig 5. Postveien mot nord får en svak økning i trafikken. Veinettet syd for Oalsgata Trafikkendringene syd for Oalsgata skyldes stengning av enkelte sideveier til Oalsgata. Trafikken vendes mot færre kryss. Enkelte kryss er nye, og delvis mot andre samleveier, som Torvald Thus vei s kryss med Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det berørte området syd for Oalsgata kan deles inn i 3 isolerte soner uten potensiale for gjennomgangstrafikk, kalt «Vestre», «Midtre» og «Østre» sone. Trafikkbelastningen i veinettet er lav. Ingen veier synes å få vesentlig mer enn ca 240 ÅDT, tilsvarende ca en bil hvert annet minutt i maksimaltimen.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 8 1 INNLEDNING Beregningen av trafikk på lokalveinettet skal benyttes for å vurdere konsekvensene av å etablere midtstilte kollektivfelt i Oalsgata og stengning av Solaveien ved Stangeland skole. Beregningen gjelder strekningen mellom hhv Eidsvollgata og Postveien, fram til kryss med E- 39. Vi ser her kun på konsekvensene av reguleringene som er forutsatt og vist i C-tegninger datert 03.05.2011 levert av oppdragsgiver, samt stengningen av Solaveien. Endring i arealbruk og trafikkmønster i fremtiden på grunn av annen utvikling er ikke vurdert. Kollektivfeltene forutsetter at en rekke mindre avkjørsler og veier stenges. Enkelte veier holdes fortsatt åpne, men da med begrensninger i svingemulighetene, dvs høyre av og høyre på Oalsgata. For sideveinettet fører dette til at enkelte veier får mindre trafikk, mens andre får noe mer. Stengningen av Solaveien ved Stangeland skole har større konsekvenser i form av flytting av trafikk. Skolen skal ha adkomst fra vest. Boligområdene nord og øst for skolen må benytte Einerveien, Syrinveien og Postveien for av/påkjøring til Oalsgata. For øvrig kan trafikken benytte Solaveien til/fra sentrum, samt Postveien mot nord. Trafikken i Solaveien ved Stangeland skole er på ca 2 900 ÅDT, noe av denne trafikken er gjennomgangstrafikk som ikke har målpunkt i området. Hensikten med stengningene er å fjerne denne trafikken. Denne trafikkens omfang vil fremgå av analysen, men vi har ikke grunnlag for å vurdere hvor den flyttes til. 2 METODE: Reisemønster og reisemiddelfordeling er tatt fra Reisevaneundersøkelsen fra 2005 (RVU).Vi får da frem hvordan reisene fordeler seg retningsmessig i dette området. I analysen benytter vi ATP-modellen til å fordele trafikk på dagens og fremtidig veinett. Figur 2 Hovedbilde reisemønster for bosatte i området som berøres. For å få et riktigere reisemønster for bilreisene, er de aller korteste reisene (under 500 m) tatt ut. Dette er i hovedsak gående og syklende (typisk skolereiser). Vi ser at det som ventet er
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 9 nord-aksen som har den største andelen lengre reiser. E-39 som avvikler trafikken raskt, vil ha en sterk tiltrekning på disse reisene. De kortere reisene mot Sandnes sentrum osv, vil fordele seg mer på lokalveinettet. For å finne antall bilturer fjernes turer med alle andre reisemidler enn bilfører fra reisemiddelmatrisen. 3 BEREGNING AV ANTALL TURER Turproduksjonen legger til grunn 3,5 turer pr bosatt i området som berøres av stengningene. I analysen inngår bare turer til/fra boligområdet som berøres av stengningene. Gjennomgangstrafikk i Solaveien er ikke med hverken beregningen i dagens situasjon eller fremtidig situasjon. Korrigert for de korte reisene (under 500 m) som er tatt ut her, viser RVU en bilandel på disse reisene på ca 60%. For områdene nord for Oalsgata som berøres av stengningen i Solaveien v/stangeland skole, har vi benyttet ATP-modellen for å finne både turproduksjon og trafikkens retningsfordeling basert på raskeste vei. For de mer avgrensede problemstillingene syd for Oalsgata, har vi beregnet antall turer manuelt, på grunnlag av antall boliger/bosatte innenfor hver sone. 3.1 Dagens situasjon Bilturene fra boligområdene fordeler seg på noen viktige veier som følger: Mot E-39, og Sola ca 1 700 ÅDT Mot sentrum og Sandnes øst ca 1 100 ÅDT Mot Postveien ca 280 ÅDT Av trafikken mot Postveien er bare 10% gjennomkjøring til Stavangerveien. Lokaltrafikken er beregnet til å utgjøre ca 1 300 av ca 2 900 ÅDT (45%) forbi Stangeland skole. Ved stengning må denne trafikken finne andre veier gjennom området for å komme på overordnet veinett. 3.2 Tellinger 3.2.1 Solaveien Maskinelle tellinger i Solaveien ved Stangeland skole viser en trafikkbelastning på ca 2 900 ÅDT.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 10 3.2.2 Einerveien I forbindelse med trafikkanalysen for Oalsgata ble det gjort tellinger i kryssene med Einerveien og Folkvordveien. Vi har i forbindelse med andre prosjekter funnet at maksimal timetrafikk kan utgjøre ca 14% av døgntrafikken. Morgen Ettermiddag Figur 3. Krysstellinger foretatt i kryssene mellom Oalsgata og hhv Folkvordveien og Einerveien. Disse viser maksimal timetrafikk morgen og ettermiddag på sideveien. Maksimal timetrafikk i Einerveien/Syrinveien er talt til 104 biler, tilsvarende 690 kjt. i ÅDT. Einerveien/Syrinveien har i hovedsak lokaltrafikk fra soner som berøres av stengningene. Beregnet trafikk i dagens situasjon er ca 650 kjt i ÅDT. En korttidstelling gjøres på hverdager med høy trafikk, og har en viss usikkerhet i forhold til overføring til gjennomsnittsverdier for året (ÅDT), som også inkluderer helger og sommermåneder med lavere trafikk. Beregnet biltrafikk (60% av all trafikk), ligger ca 5% under observert trafikk, men gir likevel rimelig god overensstemmelse med faktisk observert trafikk. Vi kan da benytte modellens trafikktall også i fremtidssituasjonen. 4 FREMTIDIG SITUASJON 4.1 Overordnet bilde Når Solaveien stenges, er hovedbildet at trafikk mot vest (E-39 og vestover mot Sola osv.), flyttes fra Solaveien til Oalsgata. Når venstresving inn på Oalsgata i Einerveien/Syrinveien forbys, resulterer dette i at lokaltrafikken mot øst går i Solaveien via sentrum. Trafikken fra øst, oppstår som høyre av fra Oalsgata i Postveien, ved Stangeland mølle (Blåsenborgveien), i Syrinveien og Einerveien. Av lokalveiene er det først og fremst Syrinveien som får en økning i trafikken i forhold til i dag. Veien er i tillegg eksponert for å få overført noe av gjennomgangstrafikken mot vest i Solaveien når denne stenges ved Stangeland skole.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 11 Solaveien får en vesentlig avlastning på hele lengden mellom Postveien og Stangeland skole. Det er allikevel usikkert om noe av dagens gjennomgangstrafikk mot nord i Solaveien fortsatt vil velge Solaveien forbi lyskryssene med Postveien og Bjørnstjerne Bjørnsons gate og kjøre inn på Oalsgata via Syrinveien. Hoveddelen av trafikken i Oalsgata fra vest og nord på E39, må benytte Postveien for å komme til området i fremtidssituasjonen. Trafikk fra sentrum via Kirkegata øker. En rekke avkjørsler fra området syd for Oalsgata stenges, og fører til omlegging og retningsendring av trafikken, men med mindre trafikkstrømmer og konsekvenser enn fra områdene nord for Oalsgata.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 12 4.1 Solaveien ved Stangeland skole Trafikken i Solaveien forbi Stangeland skole er i dag talt til å være om lag 2 900 ÅDT. Lokaltrafikken utgjør ca 1 300 ÅDT, noe som indikerer at gjennomgangstrafikken altså utgjør ca 1 600 ktj/døgn.ved å stenge veien vest for Marius Skadsems vei, reduseres trafikken i Solaveien øst for stengningen til ca 890 ÅDT, tilsvarende trafikken i Marius Skadsems vei. Dette betyr at trafikken i skolens nærområde reduseres betraktelig. Når veien stenges påføres imidlertid også en god del lokal trafikk økte kjørelengder på lokalveinettet, noe som fører til at avlastningen av Solaveien ikke blir like stor over hele strekningen. Dette reduserer selvsagt trafikksikkerhetseffekten av stengningen noe. Figur 4 Solaveien stenges vest for Marius Skadsems vei. Trafikken til boligområdet i Marius Skadsems vei, som vist på figuren utgjør ca 890 ÅDT, en reduksjon fra ca 2 900 i dagens situasjon. En ukjent faktor i forhold til stengningen er gjennomgangstrafikkens alternative ruter. Trafikk mot øst vil neppe belaste lokalveinettet langs Oalsgate etter stengningen av Solaveien, mens trafikken som i dag går vestover i Solaveien, fremdeles vil ha et alternativ via Syrinveien fra Solaveien til Oalsgata, jfr. Figur 5. Denne trafikkstrømmen kan være på opptil 800 ÅDT, og kommer evt. i tillegg til endringen som følge av at lokaltrafikken endrer kjøremønster.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 13 Figur 5. Trafikk i Solaveien mot vest har en alternativ rute via Syrinveien. Potensielt ca 800 ÅDT. 4.2 Øvrige veier nord for Oalsgata Hovedmønsteret nord for Oalsgata og vest for Postveien, blir at ca 55% av lokaltrafikken til/fra Oalsgata går via Postveien, og 45% via Einerveien/Syrinveien. Det er særlig Syrinveien, som ved stengningen i Solaveien blir mest attraktive vei mot nord og vest for en større del av lokaltrafikken i området. Fordelingen er her basert på raskeste vei beregnet ved hjelp av ATP-modellen. Det kan være marginale forskjeller i kjøretid, som gjør at fordelingen mellom parallelle veier kan bli litt tilfeldig. Typisk eksempel er Syrinveien og Einerveien, hvor fordelingen mellom veiene kan være litt annerledes enn beskrevet, men trolig ikke vesentlig. 4.2.1 Solaveien Gjennomgangstrafikken i Solaveien, ca 1 600 ÅDT, fjernes ved stengningen ved Stangeland skole, og vi har her antatt at denne trafikken kun går i Solaveien mellom Postveien og skolen, og gitt Solaveien en tilsvarende reduksjon i hele lengden. Deler av Solaveien får økt lokaltrafikk som følge av nytt trafikkmønster mot Einerveien og Syrinveien, slik at reduksjonen i trafikk, varierer på strekningen. I Figur 6, vises antatt trafikkbelastning. Trafikken i Solaveien mellom Postveien og Syrinveien vil potensielt være opptil 800 ÅDT høyere enn det som vises, jfr. Figur 5. Solaveien vil i få fall få en tilsvarende mindre trafikkreduksjon på denne strekningen.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 14 4.2.2 Syrinveien Beregnet lokaltrafikk i Syrinveien er i dag relativ begrenset. Fordelingen mellom Syrinveien og andre lokale veier kan være litt usikker, men størrelsesorden synes å være mellom 50 og 100 ÅDT. Stengningen i Solaveien fører til at mye av lokaltrafikken til området nord og øst for Syrinveien, får denne veien som korteste og mest hensiktsmessige rute mot Oalsgata, slik at lokaltrafikken etter stengning kan utgjøre ca 630 ÅDT. Syrinveien fremstår også som potensiell rute for gjennomgangstrafikken som i dag går mot vest i Solaveien, jfr Figur 5. Forsinkelsene i krysset Postveien/Oalsgata, gjør at man nok må regne med at noe trafikk Overføres til Syrinveien. 4.2.3 Einerveien Einerveien får med høyre av/på i Oalsgata en viktig funksjon for lokaltrafikken til nordre og vestre del av området etter stengningen i Solaveien. Forbudet mot venstresving av/på Oalsgata trekker motsatt vei, slik at vi ikke forventer noen vesentlig økning i trafikken. 4.2.4 Postveien Postveien får en viktig funksjon som eneste mulige adkomst til områdene nord for Oalsgata for trafikk fra nord og vest, etter stengningen i Solaveien, og midtrabatt i Oalsgata. Når Solaveien stenges vil en del av trafikken til/fra sentrum belaste Postveien mellom Solaveien og Oalsgata. Postveien mot nord forbi Trones skole forventes å få en moderat økning. Sannsynligvis en reduksjon som følge av stengningen i Solaveien, og en økning ved at en del av lokaltrafikken fra området mellom Sandnes stadion/giskehallen og Oalsgata vil velge å kjøre mot nord i Postveien i stedet for mot Oalsgata. 4.2.1 Tronesgeilen og Sleireveien I Figur 6, er trafikken her vist i Tronesgeilen, men noe fordeler seg også på Sleireveien. Samlet vil trafikken her øke med ca 150 ÅDT til ca 440 ÅDT, som følge av at noe lokaltrafikk velger Postveien mot nord i stedet for å kjøre mot Solaveien og Oalsgata.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 15 4.2.2 Oversikt endring nord for Oalsgata Figur 6. Beregnet antall kjøretøyer pr døgn (ÅDT 2010) etter gjennomføring av stengninger. Endring angitt i parentes. Einerveien/Syrinveien har høyre av/på i Oalsgata, mens kryss med Postveien har alle svingebevegelser. Snitt nr. Sted nord for Oalsgata Før Etter Endring 1 Solaveien øst for Marius Skadsems vei 2 860 890-1 970 2 Øvreveien øst for Solaveien 550 450-100 3 Tronesgeilen vest for Postveien 290 440 +150 4 Solaveien øst for Øvreveien 1 870 980-890 5 Einerveien øst for Heggveien 600 570-30 6 Syrinveien 50 630 +580 7 Solaveien vest for Postveien 2 090 830-1 260 8 Postveien nord for Oalsgata 530 1 490 +960 Tabell. 2 Døgntrafikk (ÅDT 2010) før og etter stengning av Solaveien, og omlegging av adkomster sonen nord for Oalsgata, for snittene vist i Figur 6 For Solaveien vises effekt av redusert gjennomgangstrafikk etter stengning ved Stangeland skole og omlegging av lokaltrafikken. For de øvrige veiene vises kun endring i lokaltrafikk.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 16 4.3 Områdene syd for Oalsgata Det er her snakk om ganske små trafikkmengder som genereres til/fra lokal bebyggelse. Antatt framtidig trafikkbelastning i veiene overstiger ikke ca 250 ÅDT på noen veier, noe som innebærer en maksimal timetrafikk på ca 35 biler i timen. Det foretas stengninger av sideveier ut mot Oalsgata, noe som innebærer at trafikken i fremtiden vil følge nye mønstre. Områdene som berøres er innbyrdes skilt fra hverandre, slik at det ikke kan gå trafikk mellom dem. Gjennomgangstrafikk er derfor ikke noe potensielt problem her. 4.3.1 Vestre del Dette er sonen langs Oalsgata mellom Welhavens vei og Theodor Dahls vei. Wergelands vei stenges mot Oalsgata, og all trafikk må avvikles via nytt kryss mellom Arne Garborgs vei og Oalsgata. Området som berøres har ca. 50 boliger, og genererer en biltrafikk på ca 240 biler/døgn, som blir trafikkbelastningen i det nye krysset. Trafikken i Wergelands vei som stenges i nord, utgjør anslagsvis 75 ÅDT. Figur 7. Vestre sone, med nytt trafikkmønster mot Oalsgata. Sideveistrafikken i Wergelands vei er flyttet til Arne Garborgs vei, og antas å få en økning på ca 30%. Snitt nr. Sted vestre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring Arne Garborgs vei vest for 9 Wergelands vei 20 75 +55 10 Arne Garborgs vei øst for Wergelands vei 180 240 +60 11 Wergelands vei syd for Arne Garborgs vei 125 130 +5 Tabell 3. Døgntrafikk før og etter omlegging av adkomster i vestre sone syd for Oalsgata, for snittene vist i Figur 7
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 17 4.3.2 Midtre sone Dette er området langs Oalsgata mellom Wergelands vei og Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Theodor Dahls vei, Torvald Thus vei og Henrik Ibsens gate, stenges mot Oalsgata. All trafikk til området avvikles via kryss mellom Thorvald Thu s vei og Bjørnstjerne Bjørnssons gate. Denne veien/avkjørselen har i dag kun minimal trafikk. Området som berøres har ca. 45 boliger, og genererer en biltrafikk på ca 230 biler/døgn, som blir trafikkbelastningen i det nye krysset med Torvald Thu s vei. Torvald Thu s vei internt i sonen får en viss trafikkøkning på grunn av trafikken som i dag henvender seg direkte mot Oalsgata. Figur 8. Midtre sone får tilknytning via krysset Torvald Thus vei og Bjørnstjerne Bjørnssons gate. Snitt nr. Sted midtre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring Torvald Thus vei øst for Teodor 12 Dahls vei 45 90 +45 13 Torvald Thus vei nord for Henrik Ibsens gate Usikkert 150 14 Torvald Thus vei nord for Bjørnstjerne Bjørnsons gate 0 230 +230 Tabell 4. Døgntrafikk før og etter omlegging av adkomster i midtre sone syd for Oalsgata, for snittene vist i Figur 8.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 18 4.3.3 Østre sone Dette er området langs Oalsgata mellom Bjørnstjerne Bjørnssons gate og Eidsvollgata. Postveien og Møllegata stenges mot Oalsgata, og trafikken går mot Eidsvollgata. Eidsvollgata har forbindelse videre mot øst til Nygårdsgata og Storgata, med muligheter for trafikken til å velge andre ruter mot syd. Sonen som berøres har ca 65 boliger, og genererer ca 310 ÅDT. Vi antar at ca 240 av disse belaster Eidsvollsgata, og resten fordeler seg mot syd via Nygårdsgata, men fordelingen er usikker. Vi har i denne beregningen ikke tatt med en mulig fremtidig utbygging i krysset Postveien Oalsgata, og noen tomter som ikke er bebygget. Trafikk til disse vil evt. komme i tillegg. Det er også trafikk i Eidsvollsgata som ikke hører til den berørte sonen. Denne trafikken er ikke vist i figuren. Figur 9. Trafikk i østre sone, mellom Bjørnstjerne Bjørnssons gate og Eidsvollsgata får tilknytning via Eidsvollsgata.Møllegata og Postveien er stengt mot Oalsgata. Snitt nr. Sted østre sone syd for Oalsgata Før Etter Endring 15 Møllegata nord for Jonas Lies gate 40 70 +30 16 Møllegata syd for Oalsgata 60 0-60 17 Jonas Lies gata vest for Postveien 45 90 +45 18 Aleksander Kiellands gate 75 75 0 19 Eidsvollgata vest for Nygardsgata 140 230 +90 20 Eisdsvollgata syd for Oalsgata Usikkert 240 Tabell 5. Døgntrafikk før og etter omlegging av adkomster i østre sone syd for Oalsgata, for snittene vist i Figur 9
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 19 5 GJENNOMGANGSTRAFIKKEN Ca 1 600 ÅDT av dagens trafikk i Solaveien forbi Stangeland skole er gjennomgangstrafikk, her definert som trafikk som ikke skal til boligområdene som vist ovenfor. Trafikken antas å fordele seg ganske likt på begge retningene. Dette må antas i hovedsak å være trafikk med start og målpunkt i sentrumskvartalene langs Oalsgata øst for Postveien, jfr. kapittel 5.2. 5.1 Beregninger Vi har i en annen sammenheng gjennomført en trafikkanalyse for Strandgata, herunder en overordnet trafikkmodellkjøring for hele sentrum og E-39 mellom Kvelluren bro og Lura. Modellen som er benyttet er «Regional TrafikkModell, (RTM). Modellen beregner generert trafikk ut fra arealbruk, bosatte og antall ansatte, og viser at sentrumsfunksjonene genererer en daglig trafikk på ca 5000 kjt ÅDT mot Oalsgata mellom St.Olavs gate og Postveien. Modellen har da tatt hensyn til trafikkmotstand ved valg av alternative veier. Figur 10. Generert trafikk fra sentrum mot Oalsgata i RTM-modellen er på ca 5 000 kjt (ÅDT) 5.2 Tellinger Det er gjennomført tellinger i kryssene i Oalsgata i forbindelse med trafikkanalyser som er gjennomført. Tellingene i kryssene med Eidsvollsgate og Storgata gir en maksimal timetrafikk på ca 410 kjøretøy i dagens situasjon, tilsvarende en trafikk på ca 3 000 kjøretøy ÅDT. Tellingene viser en overrepresentasjon av venstresvingende trafikk fra sentrum og mot øst inn på Oalsgata. Dette stemmer ikke med retningsfordelingen av alle reiser (RVU), noe som
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 20 igjen indikerer at den høyresvingende trafikken i stor grad benytter Solaveien i stedet for Oalsgata. Figur 11. Tellinger av dagens trafikk i kryssene med Eidsvollgata og Storgata. Maksimal timetrafikk tilsier en samlet trafikk på ca 3 000 ÅDT fra sentrum inn på Oalsgata på disse sideveien Beregnet trafikk som skal mot Oalsgata er altså ca 2 000 kjt. ÅDT, høyere enn observert trafikk i kryssene, altså, 2 000 kjøretøyer «mangler. Det er grunn til å anta at ca 1 600 av disse bilene i dag finnes igjen i Solaveien ved Stangeland skole, resten av trafikken fordeles mot syd og øst. Det er selvsagt stor usikkerhet i tallene fra RTM-modellen på et såpass detaljert nivå som vi er her, men det synes altså å være en rimelig sammenheng mellom modellen og hva som kan observeres gjennom tellinger. 5.3 Fordeling av gjennomgangstrafikken Prognose for trafikkfordelingen er basert på kunnskap om dagens situasjon ut fra tellinger og kjøretidsmålinger, forøvrig er det foretatt et faglig skjønn basert på data i RTM-modellen og trafikkanalyser som er foretatt i andre sammenhenger. En mer eksakt og dokumentérbar trafikkfordeling vil det bare være mulig å fremskaffe ved å etablere en detaljert veivalgsmodell for hele området. En kompliserende faktor er også at trafikkanalysen for Oalsgata forutsetter en betydelig trafikkreduksjon for at beregnet avviklingskvalitet skal oppnås. Tiltak for å få dette til er foreløpig ikke beskrevet. Disse kan selvsagt også få betydning for fordeling av denne typen trafikk som har noen flere valgmuligheter enn den helt lokale trafikken til boligområdene som beskrevet i denne rapporten. Det hefter derfor en betydelig usikkerhet ved disse tallene. 5.3.1 Syrinveien Det er relativt få som benytter Syrinveien i dag, noe som tyder på at den ikke fremstår som attraktiv, trolig på grunn av lav standard osv. Med en opprustning, bl.a. med fortau som vist i planene, vil dette endre seg. Vi antar derfor at den gjennomgangstrafikken som i dag går mot vest i betydelig grad vil overføres til Syrinveien.. Fordelen ved å kjøre Syrinveien kan på
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 21 mange måter være større enn å følge Solaveien videre mot vest, fordi Oalsgata har rimelig god avvikling vest for Bjørnstjerne Bjørnssons vei, og vestgående trafikk i Oalsgata har forkjørsrett framfor de som kommer på i krysset med Solaveien. Så lenge avviklingen i Oalsgata ikke forbedres, noe som ikke synes å skje, må vi legge til grunn at dagens gjennomgangstrafikk i Solaveien kan forbli på sideveinettet (Postveien- Syrinveien) også etter stengning. En viss omfordeling til Oalsgata, i kryssene med Postveien, Eidsvollsgata og Storgata kan nok allikevel skje utenom rushtiden. Trafikkstrømmen vestover utgjør altså ca 800 (ÅDT), og vi antar at hovedtyngden vil velge Solaveien/Syrinveien. En viss andel vil trolig velge Postveien Oalsgata, særlig utenom rushtiden, men det er ikke grunnlag i foreliggende beregninger og analyser å si nøyaktig hvordan fordelingen blir. 5.3.2 Postveien mot nord Beregning for lokaltrafikken vest for Postveien, viser at ca 15% velger Postveien mot nord når Solaveien og enkelte sideveier til Oalsgata stenges. Dette indikerer at E39 er svært attraktiv for de fleste litt lengre reiser, f.eks mot Forus og Stavanger. Observasjoner tyder på at Postveien ikke har betydelige køproblemer i dag utenom krysset med Oalsgata. Selv om Oalsgata kan ha ca 5 min forsinkelse mellom Jærveien og Folkvordveien i rushtida, overføres det ikke så mye trafikk til Postveien. Postveien synes derfor å være attraktiv kun for bestemte målpunkter på Lura og langs Gandsfjorden, og at disse utgjør en relativ liten andel av det totale antall reiser. Vestgående gjennomgangstrafikk får ikke vesentlig økte kjøretider, jfr. antatt overføring til Syrinveien, vi antar derfor ikke at noe vesentlig av denne trafikken overføres til nordre del av Postveien. For gjennomgangstrafikken fra vest mot sentrum kan en forvente den samme overføringsandel som for lokaltrafikken, altså ca 15%, tilsvarende ca 120 (ÅDT). Denne trafikken antas videre å fordele seg på Kirkegata og Postveien jfr. Figur 12. 5.3.3 Øvrig gjennomgangstrafikk fra vest Denne trafikken vil måtte benytte Oalsgata fram til Postveien, før det blir mulig å foreta venstresving inn i området. En mindre andel av trafikken antas å ha målpunkt såpass langt øst at den vil følge Oalsgata helt fram til Elvegata.
Trafikk på lokalveinettet ved Oalsgata etter bygging av midtstilte kollektivfelt 22 Figur 12 Antatt omfordeling av gjennomgangstrafikken som i dag går i Solaveien forbi Stangeland skole.