IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlv: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1842 Arkivnr.: 033 SAK: ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD I Saksdkumenter (vedlagt): 1. Brsjyre Friluftsrådenes Landsfrbund: Om friluftsråd 2. Vedtekter Helgeland Friluftsråd 3. Kntingentberegning 4. Finansieringsplan fr Helgeland friluftsråd 5. Oversikt ver finansierte prsjekt, tiltak g deltakelse fra Helgeland Friluftsråd hittil i 2013 6. Oversikt ver annen aktivitet i 2013 II Saksdkumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsfrhld/ Øknmi/ Vurdering / Knklusjn) Bakgrunn: Helgeland Friluftsråd ble etablert sm piltprsjekt gjennm Helgeland Reginråd 1. januar 2013. 5 kmmuner har valgt å delta i prsjektet; Grane, Vefsn, Leirfjrd, Alstahaug g Herøy. Friluftsrådet er i 2013 rganisert slik: Ordførerne utgjør prsjektstyret i Helgeland Friluftsråd. Leder: Bjørn Ivar Lam, Grane Nestleder: Magnar Jhnsen, Leirfjrd Jann-Arne Løvdahl, Vefsn Arnt Frde Jensen, Herøy Bård Anders Langø, Alstahaug Sekretær: Sissel Hesjedal, Helgeland Reginråd Friluftsrådet er gså rganisert med en faggruppe/arbeidsgruppe: Hege Ansnes Igeland, flkehelsekrdinatr, Leirfjrd Karina Kilvær, flkehelsekrdinatr, Herøy Rune Stabbfrsm, flkehelsekrdinatr, Grane Kari Christensen, flkehelsekrdinatr, Alstahaug
Jhn Peter Garnes, Plan- g utviklingssjef, Vefsn Jan Niklaisen, Idrettsknsulent, Herøy Trhild Lam, Prsjektleder fylkesdelplan Lmsdal-Visten Kristian Helgesen, Prsjektleder Helgeland Friluftsråd, sekretær Prsjektleder er ansatt i 100 % stilling, med kntrsted Vefsn. Om friluftsråd Et friluftsråd er en selvstendig rganisasjn. Ved å la kun kmmunene være eiere av rganisasjnen vil dette kunne være et ffentlig redskap fr å iverksette frmulerte mål innenfr dette mrådet, samtidig sm slik rganisering videre gir en rekke andre frdeler: Organisasjnen ppnår mva-refusjn på lik linje med kmmunene Organisasjnen kan styre fagkmpetansen innenfr mrådet i alle medlemskmmunene Kmpetansesentra fr friluftsliv: mange kmmuner er fr små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv Krdinere statlige, fylkeskmmunale g kmmunale midler; friluftsråd rganiserer arbeidet lettere ver administrative grenser. Erfaringsmessig er muligheten fr eksterne tilskudd større gjennm et friluftsråd. (I 2013 har Helgeland Friluftsråd blitt tildelt eksterne tilskudd på brtimt 1,3 milliner) Friluftsråd kan jbbe målrettet i nært samarbeid med frivillige lag g rganisasjner. Friluftsliv har tradisjnelt vært en arena fr str frivillig innsats. Muligheter fr aktiv fritid g pplevelser betyr mye ved valg av bsted. Et friluftsråd kan bidra til slik tilrettelegging fr økt blyst. Tilrettelagte friluftstilbud er attraktivt fr reiselivet. Enhver tilrettelegging fr friluftslivet vil kunne fremstå sm et reiselivstilbud så vel sm fr fastbende. Organisasjnen kan brukes sm et plitisk redskap g styres plitisk. På Helgeland kjenner vi Plarsirkelen friluftsråd sm ble etablert etter et plitisk initiativ i 2006. Erfaringene fra etableringen g arbeidet til dette friluftsrådet ligger gså til grunn fr de frslag sm fremkmmer i dette dkumentet. Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna g Rødøy kmmune er tilsluttet Plarsirkelen friluftsråd. Aktiviteten til friluftsrådet styres helt av eierne. Dette gjennm vedtatte frmålsparagraf, årsmøtevedtak sm inkluderer handlingsplaner, samt vedtak i et plitisk ppnevnt råd med ansvar fr iverksetting g gjennmføring av vedtatte planer. Om friluftsråd på Helgeland Friluftsmulighetene på Helgeland er unike g en str ressurs fr både ss sm br her samt fr tilreisende. Videre er friluftslivet av reginal karakter; kmmunegrensene gjelder ikke ved valg av hvr beflkningen selv utøver sitt friluftsliv. I reiselivsøyemed har kmmunegrenser liten eller ingen betydning. I så måte vil et friluftsråd kunne samarbeide med reiselivet m
sammenfallende interesser. Det synes gså å herske str tverrplitisk enighet m at friluftsliv g tilrettelegging fr dette er ne å satse på. Over lang tid har det i mange sammenhenger g i ulike fra blitt diskutert muligheten av å få etablert friluftsråd gså i de delene av Helgeland sm i dag ikke har ne slik. I Nrdland er det fra før 4 slike friluftsråd; Vesterålen, Often, Salten g Plarsirkelen. I tillegg er Lften friluftsråd pprettet sm 3-årig prsjekt i 2013. I Nrge er det ttalt 23 friluftsråd sm alle er samlet i Friluftsrådenes Landsfrbund. I Nasjnal strategi fr et aktivt friluftsliv (august 2013), er betydningen av friluftsrådene tillagt vekt når det heter: Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig kmmuner er med i et interkmmunalt friluftsråd. Satsningsmråder Arbeidsgruppen i Helgeland Friluftsråd har anbefalt å priritere følgende innsatsmråder fr et permanent Helgeland friluftsråd: Helsefremmende skler g barnehager Tilrettelegging fr friluftsliv - anlegg/aktivitet Infrmasjnsarbeid friluftsliv Prsjektstyret ga sin tilslutning til dette i styremøte 16. april 2013. Ett eller t friluftsråd på Helgeland? Hvedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kmmune på Helgeland ønsker å fkusere g satse på friluftsliv g da via medlemskap i et friluftsråd. Plarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir fr strt. Dette støttes av Friluftsrådenes Landsfrbund g Nrdland Fylkeskmmune, sm begge ønsker pprettelse av et nytt friluftsråd fr mrådet. Det anbefales etablering av t samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende hvedårsaker: 1. Den kmmunale tilhørigheten/nærheten g styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere t råd. 2. T råd på Helgeland vil gi større muligheter fr å iverksette flere tiltak på kmmunalt nivå. 3. Det er knyttet usikkerhet til m ett strt friluftsråd på Helgeland vil utløse like mye eksterne tilskudd sm t friluftsråd. Ved etablering av et Helgeland friluftsråd, vil samtlige av de kmmunene sm i dag ikke er medlem av Plarsirkelen friluftsråd bli invitert til medlemskap. Enkeltkmmunene på Helgeland kan så hver fr seg i ettertid velge å melde seg ut eller inn i de t aktuelle friluftsrådene. På denne måten vil hvem sm skal samarbeide med hvem bli avklart underveis. Videre er det en utstrakt delings- g samarbeidskultur mellm friluftsrådene både i Nrdland g i Nrge sm gså vil påvirke samarbeidet mellm de t rådene på Helgeland. Friluftsliv er helsefremmende Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv sm helsefremmende, trivselsskapende g miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet g i naturen fr øvrig. St. meld. 39 (2000-2001): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet
Et av de viktigste plitikkmrådene er å arbeide sektrvergripende fr et friskere flk. Den stre utfrdringen fremver er å sette fkus på innsatsmråder sm kan bidra til å fremme beflkningens helse g frebygge sykdm. Lv m flkehelsearbeid har sm frmål å bidra til en samfunnsutvikling sm fremmer flkehelse, herunder utjevne ssiale helsefrskjeller. Kmmunen har en nøkkelrlle i dette viktige arbeidet. Kmmunen skal fremme flkehelse innen de ppgaver g med de virkemidler kmmunen er tillagt, ved lkal utvikling g planlegging, frvalting g tjenesteyting. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Strtingsmelding 34 Flkehelsemeldingen - legger betydelig vekt på betydningen av friluftsliv i flkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet, naturpplevelse, mestring, ssial aktivitet g pparbeidelse av ssiale nettverk er faktrer sm vil kunne bidra i psitiv retning fr innbyggernes helse g trivsel. Alt dette finner vi i friluftslivet g vil derfr være en meget viktig arena å sette fkus på. Om finansieringen av et friluftsråd. I hvedsak er det slik at rådets virksmhet finansieres via årlige tilskudd fra medlemskmmunene, tilskudd fra Friluftsrådenes Landsfrbund g Nrdland Fylkeskmmune. Tilskuddene fra kmmunene fastsettes i vedtektene (Se vedlagte frslag samt versikt ver hva dette vil utgjøre fr hver av kmmunene). Tilskuddene fra Friluftsrådenes Landsfrbund g Nrdland Fylkeskmmune fastsettes etter egne kriterier g tildeles etter årlige søknader. Grvt sett kan man påregne tilskudd fra disse t aktørene tilsvarende 40 % av kmmunale tilskudd. All aktivitet må eksternt finansieres. Også her er det faste tilskuddsrdninger både via Nrdland fylkeskmmune g Friluftsrådenes Landsfrening sm kan brukes av friluftsrådene spesielt. Mye av ressursene fra fylkeskmmune g fylkesmannen til friluftsliv kanaliseres gjennm friluftsråd. I så måte har Helgeland Friluftsråd greid å utløse relativt stre tilskudd til tiltak i reginen på krt tid (1,3 milliner ttalt, hvrav 365 000 til administrasjn, g rundt 930 000,- direkte til prsjekt g tiltak se vedlegg) Finansiering fr kmmunene er i frslag til vedtak basert på et fast grunnbeløp samt et kmmunalt tilskudd pr innbygger. En slik rdning tilgdeser kmmuner med få innbyggere i str grad. Frhldet til Turkart Helgeland vil være viktig i frbindelse med etablering av friluftsråd. Organisering i friluftsråd vil kunne frankre g videreutvikle løsningen. Pr i dag har tlv kmmuner gjrt vedtak m å knytte seg til løsningen. Helgeland Friluftsråd har i prsjektperiden hatt dialg med både Gd Tur (tilrettelagt turprtal v/ Statskg) g med ut.n (Den nrske turistfrening) m deling av slik friluftsinfrmasjn til nasjnale friluftsprtaler. Helgeland Friluftsråd kan inngå samarbeidsavtale andre friluftsråd i Nrdland m prsjekter der ulik kmpetanse kan dekke behv. I 2013 har samarbeidet knyttet seg blant annet til aktivitetstiltak fr skleungdm (Børgefjell 50 år), ukentlige turtips på direktesendt radi (NRK P1), g til reprtasje i Aftenpsten m De hemmelige naturperlene i nrd. Plarsirkelen har pparbeidet seg kmpetanse på kursvirksmhet fr barnehager g skler sm Helgeland Friluftsråd kan dra nytte av. I nvember 2013 vil Salten Friluftsråd bistå i det første nettverksbyggende kurset fr barnehageansatte i medlemskmmunene i Helgeland Friluftsråd.
Friluftsrådet vil i tillegg søke prsjektmidler fr å bistå kmmunene i gjennmføring av prsjekt g tiltak. Hvrdan få etablert et friluftsråd? Det freslås følgende fremdriftsplan fr etablering av Helgeland Friluftsråd: 1. De kmmunene sm vedtk å delta i prsjektet Helgeland Friluftsråd i 2013, fatter vedtak m deltakelse, g ppnevner rådsmedlemmer. Disse kmmunene er: Grane, Vefsn, Leirfjrd, Alstahaug g Herøy. 2. Styret knstitueres. Helgeland Friluftsråd etableres. 3. Daglig leder tilsettes. 4. Øvrige kmmuner på Helgeland sm ikke er medlem i et friluftsråd, kan deretter inviteres til medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Dette gjelder Dønna, Vevelstad, Vega, Brønnøy, Sømna g Bindal. Lkalisering Det anbefales at kntrsted avgjøres etter at daglig leder er tilsatt. Kntrsted avgjøres da i samarbeid mellm valgt råd g daglig leder. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Kmmunestyret i Alstahaug kmmune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd sm permanent rganisasjn fra 1. januar 2014. Friluftsrådet grunnfinansieres gjennm en årlig grunnkntingent, kr 10 000,-, g en sum pr innbygger, kr 15,-. Alstahaug kmmune innarbeider kntingenten i årsbudsjett g øknmiplan Samarbeidet frankres i samsvar med kmmunelvens kap. 5 m interkmmunalt samarbeid. Sandnessjøen, den 2.10.13 Kari Christensen V Administrasjnssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 09.10.13 Børge Tft Administrasjnssjef IKKE RØR LINJA