SKIEN KOMMUNE Kmmuneplan 2011 2022 Samfunnsdelen Gdkjent i Skien bystyre den 17.juni 2011
2 Skiensangen La sangen nu seg svinge i tners flukt mt sky, begeistret skal den klinge til ære fr vår by. Ja, Skien vil vi hedre i tner g i rd, den er fra våre fedre, fr ss en arv så str. Hvr elvens løp seg baner i slyng mt havet frem. I lys av åsers graner de bygget her sitt hjem. Og her de fant sitt virke til fssedurens gny g bygget høyt sin kirke til signing fr vår by. Og ned igjennem tiden i saga fikk den ry fr mangt et navn fløi vinden med glans m Skiens by. Og km der gså tider da byen sank i grus, ved felles løft msider std atter hus ved hus. Hvad våre fedre gjrde av edelt bygningsverk, skal minne ss m rdet at 'enighet gjør sterk'. Så vil vi sammen gjøre det løfte da til dem at arven vi skal føre til nye slekter frem. Tekst: Bjarne Olaussen g Meldi: Abraham Hvidsten
3 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel Tekst Side Del I Framtidsbilder g satsingsmråder 4 1.1 Innledning 5 1.2 Visjn g Fremtidsbilder Skien 2025 5 1.3 Satsingsmråder i en langsiktig samfunnsutvikling 8 1.4 Sammendrag Satsingsmråder, mål g strategier 10 1.5 Føringer fr, innspill til g ppfølging av planarbeidet 16 DEL II Plitikk fr utvikling av Skiensamfunnet 18 2.1 Det gde livsløp med spesielt fkus på barn g unges ppvekstvilkår 19 2.1.0 Beflkning 19 2.1.1 Beflkning g bliger 20 2.1.2 Levekår g flkehelse 22 2.1.3 Barn g unge 26 2.1.4 Mangfld 28 2.1.5 Samfunnsdeltakelse 29 2.1.6 Handlekraftig kmmunerganisasjn 30 2.1.7 Samfunnssikkerhet en rbust g trygg by 31 2.2 By g næringsutvikling i et reginalt perspektiv 34 2.2.1 Skien i Reginen 34 2.2.2 By g stedsutvikling 35 2.2.3 Kultur- g idrettsbyen 37 2.2.4 Næringsliv 38 2.3 Miljø g bærekraft 41 2.3.1 Samrdnet arealbruk g transprt 41 2.3.2 Frtetting g kvalitet 43 2.3.3 Grønne mråder 44 2.3.4 Miljøprfil i bygg 46 2.3.5 Framtidens byer 47
4 Del I Innledning Visjn g Fremtidsbilder - Skien 2025 Satsingsmråder i en langsiktig samfunnsutvikling Sammendrag Satsingsmråder, mål, g strategier Føringer fr, innspill til g ppfølging av planarbeidet
5 1.1 Innledning Skien er i 2010 en levende by i et land med en materiell velstand g et velferdsnivå helt i verdenstppen. Innbyggerne har mye å glede seg ver. Flketallet vkser g har passert 52 000. Aldri før har kmmunen hatt så mange tilbud g levert så mange g ulike tjenester til beflkningen sm i dag. Vi kan glede ss ver at: Flk flest pplever at de er trygge i samfunnet vi lever i Ungdmmen i Grenland peker ut Skien sm kulturbyen sm har mye å tilby den ppvksende slekt Innbyggerne kan ppleve at nasjnale g internasjnale stjerner trekker til Ibsenhuset Matfestivalen Mer Smak viser det beste vi har innen landbruksprdukter g flerkulturelt engasjement Næringsutviklingen er spennende, med mange nyetableringer g gd lønnsmhet, kmbinert med kntinuitet g tradisjnsbærende virksmheter Det er mange muligheter fr nyetableringer i kmmunen frdelt på Rødmyr/Kjørbekk, Sentrum g Klsterøya, Brgestad/Menstad g Vld industrimråder 350 frivillige lag g rganisasjner tilbyr viktige møteplasser g læringsarenaer g bidrar aktivt innenfr kultur g idrett g det humanitære g ssiale felt Vi har et bredt g mangfldig tilbud innen helse g velferd Skien har fått til mye fr yngre funksjnshemmede, g prsjekter har fått ppmerksmhet nasjnalt innen rus g psykiatri. Sklene har dyktige, engasjerte lærere g elever Prsjekter får str anerkjennelse, sm fr eksempel SAMBA g Språkutvikling fr barnehagebarn. Skien er en av de beste i landet på renvasjnsrdninger Skien kan tilby drikkevann med høy kvalitet Skien har ambisiøse mål innenfr klimamrådet g deltar aktivt i Framtidens Byer, et nasjnalt Klima- g miljøprgram Listen kunne vært mye lenger. Mye er bra g ne må videreutvikles i årene sm kmmer fr å nå de ønskede resultater. Det er stadig økende frventninger i beflkningen til hvilke tjenester sm skal leveres g tilgjengelighet g kvalitet på disse. Samtidig skal de øknmiske midlene frdeles på stadig flere g flere mråder uten at bevilgningene fra sentrale myndigheter g skatteinngangen øker tilsvarende. Her er kmmuneøknmien g tilgang til kvalifiserte medarbeidere kritisk rammebetingelser. Dette krever at vi i nen situasjner må tenke nytt g er det ne Skiens 1000-årige histrie viser, er det at Skiens innbyggere både tør g evner å tenke nytt. 1.2 Visjn g Fremtidsbilder - Skien 2025 Vi sm br i Skien, er Skien. Det er vi sm må skape fremtiden sammen. Skien den gde g inkluderende møteplass
6 Den gde møteplassen er det gde møtet mellm mennesker, møtet der vi ser hverandre. Den gde møteplassen er de gde miljøene g stedene sm legger til rette fr samvær, sm barnehager, arrangement eller vakre byrm. Det er gså i økende grad de elektrniske møteplassene. De elektrniske møteplassene er med på å bygge ned barrierene mellm mennesker g gjør at vi kan møtes uavhengig av fysisk tid g sted. En gd g inkluderende møteplass får vi til i Skien frdi vi er MEDBORGERE g føler en frpliktelse til å bidra. Det kan være i det små g nære, sm ved å støtte vår familie eller naber litt ekstra når det trengs. Eller det kan være i mer ffentlige sammenhenger sm er med på å bygge samfunnet vårt de frivillige rganisasjnene, plitikken, flerkulturelle rganisasjner, idretten eller menighetslivet. Alle kan vi gi litt, uansett hvilken situasjn vi er i. Vi innbyggerne g kmmunen - bygger sammen et samfunn sm har plass til alle. Barna g de unge satser vi spesielt på. Det er viktig fr fremtiden at de unge får en gd start i livet. Arbeid g en meningsfylt fritid er gså nødvendigheter i det gde g inkluderende samfunn. Vi skal møte dere yngste med msrg. Det er freldrene deres sm har det største ansvaret fr dere, men kmmunen skal sammen med freldrene bidra til at dere får en gd start på veien til vksenlivet. Når dere møter de sm jbber med barn i Skien, møter dere mennesker sm kan mye m barn slik at de klarer å skape situasjner hvr dere pplever trygghet g læring. Vi skal møte dere unge med frventninger m å utnytte det ptensialet dere har. Dere må fullføre sklegangen, slik at dere kan finne deres plass i et samfunn sm stadig krever mer kunnskap av hver enkelt. Hvis du er en av de sm synes dette er vanskelig, skal vi ha møteplasser hvr du, freldrene dine g kmmunens medarbeidere sammen finner løsninger til å hjelpe deg. Du må bidra med innsats selv fr det er ditt liv det handler m. Kultur g andre fritidsaktiviteter er viktige i et gdt liv. I Skien har dere et bredt tilbud sm gjør at dere kan velge etter det dere liker. Og dere gir pplevelser tilbake til menneskene rundt dere gjennm arbeidsinnsats i frestillinger, knkurranser g arrangementer. Dere er viktige bidragsytere til et levende kultur- g fritidsliv i Skien! Sm vksen medbrger uavhengig av kjønn, status g bakgrunn, pplever du trygghet fr deg g dine. Du er gså med g tar en aktiv del i livene til de du bryr deg m. Du pplever de felles arenaene vi har sm åpne fr deg. Hvis du ikke pplever åpenhet, sier du fra slik at vi sammen kan gjøre ne med det. Vi bygger et aktivt samfunn med demkratiske prsesser sm du kan frstå g gi innspill g påvirkning til. Sm vksen medbrger er du aktiv i arbeidslivet. Dersm det er perider hvr dette av ulike årsaker ikke er mulig fr deg, finner vi sammen måter du allikevel kan delta i samfunnet på. Vi gleder ss med dere eldre sm har mye krefter, selv etter mange års arbeidsliv, g sm nå kan bruke tid i nærmiljøet, til familie g ikke minst til å engasjere dere i frivillige aktiviteter. Det er mange ppgaver i samfunnet vårt sm kmmunen ikke kan bære alene, g
7 derfr trenger Skien dere sm aktive deltakere fr å kunne være et gdt g mangfldig samfunn. Dere sm etter hvert ikke klarer alt selv lenger, pplever å bli møtt med varm g kunnskapsrik hjelp. Kultur g fritidsaktiviteter er viktig gså fr vksne i Skien både i frhld til psykisk g fysisk helse, g ikke minst de næringsaktivitetene sm kultur g idrett skaper. Vi både deltar aktivt g er tilskuere. Det er et rikt tilbud g anlegg tilpasset kultur g idrett både fr flket g fr nasjnale g internasjnale stjerner. Vi utvikler ss gjennm å bruke mange sider hs ss selv, g vi får viktige g meningsfylte pplevelser sm gir glede g livslyst. Ibsen er unik. Ny innsikt g nye måter å tlke hans arbeid på er det sm kjennetegner i Skien. Tilhengere kmmer på besøk fra hele Nrge g verden fr øvrig. Her finner de kunnskapsrike medbrgere g møteplasser hvr vi blir bedre kjent med Ibsens verk g bakgrunn. Skien er Byrmmenes By med større g mindre møteplasser til såvel næringsliv sm ssialt g kreativt påfyll. Det er trivsel sm trekker flk! Vi er stlte ver den vakre beliggenheten vår mellm t vannspeil g ved starten på Telemarkskanalen. Hvr mange er det sm har laksefiske g t strender i byen? I vår by er det gde bliger fr flk fra alle samfunnslag g aldre i kjernen av byen. Dét lager liv g et næringsgrunnlag fr butikkene i byen. Byen har en grønn kvalitet g naturpplevelsene er lett tilgjengelig. Selv m vi frtetter byg bligmrådene fr å redusere behvet fr transprt, er grønne lunger g enkel tilgang til naturen tatt vare på. Vi trenger de verdiene bygdene rundt byen representerer. Vi er Telemarks største landbrukskmmune, g har et bynært landbruk. Med gdt samferdselstilbud er avstandene mellm by g bygd blitt små, slik at vi lett kan benytte de tilbudene sm finnes begge steder. Byen vår er en viktig møteplass fr næringer g kmmunen har plass til et strt mangfld av næringer. De små g mellmstre bedriftene utgjør ryggraden i kmmunens næringsliv g de er både tradisjnsbærere g nyskapende. Sm fylkeshvedstad er vi stre på ffentlige virksmheter, handel g kulturnæringer. Vi har en beliggenhet sm passer spesielt gdt til dette både sm reginsenter g en lkalisering midt mellm Osl g Kristiansand. Tjenesteytende næringer, IKT g Bi/helserelaterte virksmheter har vkst mest de senere årene. Skien kmmune bidrar til nyskaping g nyetablering gjennm næringsfnd g gjennm å kunne tilby arealer g lkaliteter til ulike typer næringer. Skien er stedet der alt er mulig! Vi er en pådriver i et reginalt samarbeid med våre gde nabkmmuner. Vi er en del av et felles arbeidsmarked med ulike næringer sm til sammen utfyller hverandre gdt. Gjennm deltakelse i Grenlandssamarbeidet g Vekst i Grenland utvikler vi mrådet. Vi arbeider med våre felles behv fr sykehustjenester, samferdsel, næringsutvikling, arealplaner g frbedring av kmmunale tjenester.
8 Sm fylkeshvedstad ser vi at vi har et spesielt ansvar i frhld til kultur g fritidstilbud; sykehus g relaterte helsetjenester; g sm en gd vertskmmune fr større ffentlige virksmheter. Vi er en av Framtidens byer sm gjennm en bærekraftig utvikling tar miljø- g klimautfrdringene på alvr på veien mt en rbust g trygg by å b i. 1.3 Satsingsmråder i en langsiktig samfunnsutvikling Samfunnsdelen i kmmuneplanen skal bidra til at kmmunen, bysamfunnet g lkalsamfunnene arbeider kunnskapsbasert g målbevisst g ver lang tid. Visjnen vår; Skien den gde g inkluderende møteplass danner retningen fr utviklingen. Vi må gså sørge fr at denne retningen bygger på en bærekraftig utvikling. Det er den når den ppfyller dagens behv, uten å ødelegge mulighetene fr at kmmende generasjner skal få dekket sine behv. En bærekraftig utvikling g et bærekraftig samfunn er avhengig av at alle de tre dimensjnene; bærekraftig miljø, bærekraftige ssiale frhld g bærekraftig øknmi ivaretas. Vi ser spesielt tre mråder sm peker seg ut g sm Skien bør ha fkus på: 1) Det gde livsløpet med spesielt fkus på barn g unge 2) By g næringsutvikling i et reginalt perspektiv 3) Miljø g bærekraft Det gde livsløpet, med spesielt fkus på barn g unge Det er viktig med en gd start fr alle barn, slik at de legger et gdt grunnlag fr et livsløp hvr de fullfører en utdannelse sm gjør dem rustet til å delta aktivt i samfunns- g arbeidsliv. Skien har i dag utfrdringer knyttet til at unge faller utenfr et slikt livsløp, frdi de slutter midt i skleløpet, de finner seg ikke jbb frdi de ikke fyller arbeidsgivers krav til frmell utdannelse eller kmpetanse g dermed får vansker med innpass i bligmarkedet g samfunnslivet fr øvrig. Dette vil i neste mgang kunne få knsekvenser fr den enkeltes helse. Vi har et generelt lavere utdanningsnivå enn landsgjennmsnittet, ne sm gjør at vi heller ikke kan tilby den arbeidskraften sm kreves i et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsmarked. Det blir flere eldre i samfunnet vårt i årene sm kmmer. Mange har gd helse lenge, men vi vil allikevel få et større antall eldre enn i dag sm har behv fr hjelp. Vi må sikre en gd g trygg alderdm gjennm et tilstrekkelig nivå g kvalitet på de kmmunale helse- g msrgstjenestene. By g næringsutvikling i et reginalt perspektiv Vi trenger et høyere aktivitetsnivå i byen vår, g i mrådet generelt fr å tiltrekke ss mennesker med idèer g kunnskap, g ikke minst investrer sm satser på mrådet. Fr å få til dette må vi både arbeide med å utvikle Skien g med å være pådrivere inn i reginalt samarbeid.
9 I Skien har vi gde næringsmråder hvr det er høy aktivitet, ne vi ønsker å støtte pp m g ppretthlde. Vi har gså mye ptensial i Klsterøya, men vil være avhengig at knppskytingen sm skjer der frtsetter g går ver i sterke, levedyktige virksmheter. Ttalt sett har Skien både lkaler g areal til nye virksmheter, g det er viktig at vi prfilerer hva vi kan tilby. I det reginale samarbeidet er det viktig fr ss å bygge pp under Grenland sm en regin sm har alle kvalitetene til en strbyregin. Vi må både klare å prfilere ss sm det, g vi må vise at vi får til et reelt samarbeid gjennm å realisere fellesprsjekter. Miljø g bærekraft Framtidens byer er et samarbeidsprgram mellm 13 kmmuner g staten fr å utvikle bymråder med lavest mulig klimagassutslipp g gdt bymiljø. Bakgrunnen fr satsingen er klimatrusselen sm anses sm vår tids største utfrdring. Fr å nå nasjnale mål m reduserte utslipp må innsats gjøres på flere felt g mange parter må delta. et fr kmmunen er å utvikle g gjøre nen helhetlige grep i samarbeid med nabkmmuner, reginale myndigheter, staten g næringslivet fr å redusere utslippene med Skien sin andel. Gjennm å innhente kunnskap m risik g sårbarhetsfrhld i kmmunen, kan det arbeides målbevisst fr å skape en trygg g rbust by med en bærekraftig utvikling. Visjn Satsingsmråder Bærekraftig utvikling Skien den gde g inkluderende møteplass Miljø g Bærekraft Det gde livsløpet med Spesielt fkus på Barn g Unges ppvekstvilkår By g Næringsutvikling i et Reginalt perspektiv Bærekraftig utvikling
10 1.4 Sammendrag Ordnet etter de tre satsingsmrådene følger en versikt ver de valgte plantemaer med tilhørende mål g strategier sm er utdypet i Del II. Satsingsmråde 1 Det Gde Livsløpet med spesielt fkus på Barn g Unges ppvekstvilkår Ny bebyggelse skal i hvedsak ligge innenfr bybåndet med unntak fr eksisterende lkalsamfunn. Balansert beflkningssammensetning i alle bydeler Sykehjem g tilrettelagte bliger lkaliseres der flk møtes i hverdagen Flere leveår med gd helse fr alle Reduserte ssiale g helsemessige frskjeller i beflkningen Plantema: 2.1.1 Beflkning g Bliger Planlegge blig- g tjenesteprduksjn på grunnlag av en kunnskapsbasert framskriving av flkemengden g beflkningssammensetningen En aktiv bligplitikk sm bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler Samrdne bligbyggingen med skletilbudet g tilgjengelighet til miljøvennlig transprt Øke andelen universelt utfrmede bliger Plantema: 2.1.2 Levekår g flkehelse Frebygge g begrense sykdm g tilrettelegge fr at flere skal kunne b hjemme lengst mulig Følge pp kmmunedelplan fr idrett g fysisk aktivitet Ta i bruk ny tele- g velferdsteknlgi g utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjner g frskningsmiljøer Økt samhandling fr å sikre helhetlige g krdinerte tjenester g systematisere samarbeid med brukerne m tjenesteutvikling Sørge fr kmpetanseutvikling g karrieretilbud fr å behlde dyktige medarbeidere g sikre nyrekruttering Plantema: 2.1.3 Barn g unge Skien - en gd ppvekstkmmune fr alle barn g unge Barnehagegaranti med pptak løpende gjennm hele året Attraktive g utviklende Et barnehage- g skletilbud av høy ppvekstmiljø i hele kmmunen kvalitet Freldre g fresatte sm deltar Fritidsarenaer tilgjengelige fr alle barn g unge aktivt i barnas hverdag i barnehage, Utvikle hensiktsmessige samarbeids skle g fritid frmer med barn, unge g deres fresatte Styrke evnen til å ta vare på utsatte barn g unge
11 Plantema: 2.1.4 Mangfld En by preget av mangfld, åpenhet g inkludering Benytte mangfld sm en viktig ressurs i kmmunens arbeid. Trygghet mt diskriminering. Innarbeide prinsipper fr universell utfrming i kmmunens planer. Plantema: 2.1.5 Samfunnsdeltakelse Skien er byen g bygda hvr alle er medbrgere; aktive samfunns - Legge til rette fr g ppmuntre til deltakelse deltakere g bidragsytere Sikre innbyggerne gde kanaler fr å kmmunisere med kmmunen Kmmunisere aktivt g kntinuerlig med innbyggerne Plantema: 2.1.6 Handlekraftig kmmune -rganisasjn Kmmunerganisasjnen er en aktiv Å ha rbuste fagmiljø g effektiv drift. samfunnsbygger Å være helhetsrientert g nytenkende Kmmunerganisasjnen yter gde Å ha kmpetente g myndiggjrte g riktige tjenester g har en effektiv medarbeidere. drift Plantema: 2.1.7 Samfunnssikkerhet Skien har en kmmunerganisasjn g et bysamfunn sm er rbust nk til å ivareta innbyggernes liv g helse under ulike frmer fr hendelser g påkjenninger Kartlegge risik- g sårbarhetsfrhld i kmmunen Innarbeide risik- g sårbarhets analyser g nødvendige tiltak i alt kmmunalt plan- g utviklingsarbeid Etablere en beredskap fr å håndtere uventede påkjenninger
12 Satsingsmråde 2 By g Næringsutvikling i et reginalt perspektiv Plantema: 2.2.1 Skien i Reginen Skien skal være en mtr i utvikling g markedsføring av Grenland sm Utvikle interkmmunalt samarbeid m reginale planer, prgrammer g en sterk g attraktiv regin å b g kmmunale tjenester. leve i Styrke samarbeidet innenfr strbymrådet Skien er en gd vertskmmune fr sm naturlig gegrafisk enhet Arbeide fr gde lkale g reginale reginale ffentlige tjenester løsninger fr samferdsel g infrastruktur Skien er reginens tyngdepunkt fr Arbeide fr økt åpenhet g effektivitet i kultur g idrett samarbeidet med andre kmmuner i reginen Plantema: 2.2.2 By g stedsutvikling Skien skal ha en struktur med; by-, avlastnings-, bydel- g lkalsenter Varehandel lkaliseres til bysentrum avlastnings-, bydel- g lkalsenter Bysentrum, lkalsentre g nye Avgrense sentrene med hensyn til krte transfrmerte mråder med høy gangavstander g versiktlighet arealutnyttelse g gdt kllektivtilbud Utfrme sentrene basert på universell utfrming g estetiske hensyn Sentrene skal være tydelige, skape Legge til rette fr innhld i sentrene sm identitet g være sentrale i sikrer mangfld g aktivitet utviklingen av kultur- g fritidstilbud En framtidsrettet bligstrategi tilpasset Samlet by g levedyktige grender høyere arealutnyttelse g endrede behv i Økt fremkmmelighet fr næringstrafikken, beflkning sm f.eks enpersn- flere skal reise kllektivt, hushldninger gå eller sykle. Sm fylkeshvedstad skal Skien videreutvikle et attraktivt g kvalitativt kulturtilbud fr alle, bygget på byens histrie g egenart g med fkus på barn, unge, mangfld g utvikling av kultur i hele kmmunen. Skien kmmune skal stimulere til g legge til rette fr økt fysisk aktivitet fr alle Plantema: 2.2.3 Kultur- g idrettsbyen Stimulere til nyskaping av urbane g framtidsretta kulturtilbud Videreutvikle de reginale kulturinstitusjner i Skien til rbuste g framtidsretta kulturarenaer Utvikle Ibsen-satsingen i et frpliktende samarbeid med Telemark fylkeskmmune g Høgsklen i Telemark Tilrettelegge fr g bidra til arrangementer sm er til glede g begeistring Legge tilrette fr at alle kan drive fysisk aktivitet i nærmiljøet Legge til rette fr at barn g unge i sklen får økt g variert fysisk aktivitet i sklegården g sklens nærmråde Legge til rette fr at framtidige generasjner skal ha mulighet til friluftsliv både i nærmiljøet g i mer urørte friluftsmråder. Utvikle Skien Fritidspark til et av landets ledende anlegg fr idrett g fysisk aktivitet
13 Plantema: 2.2.4 Næringsliv Øke Skiens attraksjnskraft fr å tiltrekke ss nye innbyggere, nye Delta i arbeidet med reginale planer g strategier fr næringsutvikling bedrifter g frtsatt være det Utvikle virkemidler sm gjør byen attraktiv fretrukne valget fr etablerte fr etablerere g tiltrekke g behlde bedrifter. kmpetent arbeidskraft Etablere g utvikle gde møtearenaer Økt beflkningsvekst mellm kmmunen g næringsliv Øke antall nyetableringer Videreutvikle møteplasser sm bidrar til å Vekst i eksisterende næringsklynger styrke tilbudet innen matprduksjn g g tilrettelegging fr nye matfredling Innbyggerne skal ha et gdt handels Være et gdt vertskap fr statlige g g tjeneste tilbud innen rimelig reginale virksmheter avstand fra sitt bsted Samarbeide med næringslivet g Nav m å inkludere grupper sm faller utenfr i arbeidslivet Tilby næringsarealer fr ulike virksmheter
14 Satsingsmråde 3 Miljø g Bærekraft Plantema: 2.3.1 Samrdnet arealbruk g transprt Sørge fr en arealbruk med høy arealeffektivitet innenfr bybåndet, senterstrukturen g langs kllektiv - aksene Transprtmfanget skal reduseres g miljøvennlige transprtfrmer tas i bruk Næringstransprten skal ha tilgang til en gdt fungerende infrastruktur Arbeidsplassintensive virksmheter skal legges i bybåndet Klimagassutslipp fra transprt -sektren i Skien skal reduseres med 30 prsent innen 2020 i frhld til 2006 nivået Frhld knyttet til ivaretakelse av bilgisk mangfld skal vurderes i alle arealinngrep slik at levemråder fr sårbare arter ikke ødelegges Verne dyrka mark mt nedbygging Krdinere krav til frtetting, lkaliseringsstyring, parkering g kllektivtransprttilbud Legge til rette fr arbeidsplasser nær sentrum, i bybåndet g langs kllektivtraseer Legge til rette fr gde sykkeltraseer g sikker sykkelparkering Gjennm samarbeidet i Bystrategi Grenland drøfte g løse saker av reginal betydning på tvers av kmmunegrenser g frvaltningsnivåer, slik at gjennmføringskraften blir større lkalt g nasjnalt Knsekvenser av arealinngrep skal vurderes i frhld til kartlagte miljøkvaliteter Plantema: 2.3.2 Frtetting med kvalitet Skien i grønt g blått en vakker by med høy tetthet g gde levekår Planlegge fr frtetting g effektiv utnytting av arealer i utvalgte mråder i byen Planlegge fr samlkalisering g felles bruk av grønne mråder med tanke på rekreasjnstilbud til flere aldersgrupper Benytte levekårsrapprter g samrdne frtettingsprsjektene innenfr nærmere avgrensede mråder Frebygge g redusere støyprblemer, samt priritere stillemråder Plantema: 2.3.3 Grønne mråder Dagens sammenhengende turvegsystem ppretthldes g Landskap g grønnstruktur skal sm en kvalitet g ressurs danne ramme fr g videreutvikles integreres i bylivet. Grønnstrukturen skal bestå av et Tverrfrbindelser/grønnkrridrer nettverk av grønne g trafikksikre mellm de stre grøntdragene i kmmunen krridrer på tvers g langs av Park g lekemråder i bysentrum sentrum g rundt vannene Turfrbindelser fra sentrum til bymarka Frimråder i tettbygde strøk g øvrige deler av kmmunen ppretthldes g videreutvikles Grønt- g rekreasjnsmråder i Kjernemråder fr landbruk, tilknytning til skle/ppvekstsenter g kulturlandskap g naturvernmråder sikres lkalsenter Balansere målknflikter mellm bruk g vern i utviklingen av de grønne mrådene (mennesker, flra g fauna)
15 Bruk av fssilt brensel skal reduseres med 50 prsent innen 2020 Det skal gjennmføres energibesparelser g energimlegging i kmmunale bygg på 22 prsent innen 2020. Reduksjnsmålet fr CO2 utslipp i km-munale bygg er 530 tnn per år Plantema: 2.3.4 Miljøprfil i bygg Tiltak fr å redusere energibruken i eksisterende g ny bebyggelse, næringsbygg g ffentlige bygg gjennm energiøknmisering, g energiplanlegging. Bedre bygge- g islasjnsløsninger mv Styrke bruken av fnybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi g videreutvikle fjernvarmeanlegg med sikte på å fase ut fssile energikilder Bruke plankrav g utbyggingsavtaler aktivt fr å stimulere til løsninger sm fører til gd målppnåelse. Plantema: 2.3.5 Framtidens byer Redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransprt, Etablere arealbruk g et transprt- g lkaliseringsmønster sm reduserer stasjnær energibruk, frbruk g arealinngrep g transprtbehv g legger avfall i bymrådet g samtidig til rette fr miljøvennlig transprt utvikle strategier fr å møte Redusere energibruken i eksisterende g ny bligbebyggelse, næringsbygg g framtidige klimautfrdringer ffentlige bygg gjennm Frbedre det fysiske bymiljøet med energiøknmisering g tanke på øklgisk kretsløp, energimlegging, bedre bygge- g sikkerhet, helse, pplevelse g islasjnsløsninger næringsutvikling Kjøpe varer g tjenester sm gir lave klimautslipp Innarbeide risik- g sårbarhets analyser g nødvendige tiltak i alt kmmunalt plan- g utviklingsarbeid Sammen med tvillingbyen Prsgrunn følge pp samarbeidet i regi av Framtidens byer
16 1.5 Føringer fr, innspill til g ppfølging av planarbeidet Føringer Ny plan g bygningslv trådte i kraft 1. juli 2009 g gir føringer fr rganisering, gjennmføring g temaer sm skal behandles i kmmuneplanarbeidet. Freliggende dkument mhandler Samfunnsdelen i kmmuneplanen. Bystyret vedtk 4. februar 2010 Planprgram fr å utarbeide Kmmuneplan 2011 2022, Samfunnsdelen. Bystyret ga rådmannen i ppdrag å rganisere, legge til rette fr g gjennmføre arbeidet med samfunnsdelen. Så langt har arbeidet vært gjennmført i t faser Utarbeidelse av et grunnlagsdkument i frm av en Situasjnsbeskrivelse (datagrunnlag) gjennm en sammenstilling av utvalgte data både m sivilsamfunnet g kmmunerganisasjnen Utarbeidelse av et høringsutkast til Samfunnsdel sm skal plitisk gdkjennes av Planutvalget (Frmannskapet) før utleggelse til ffentlig høring g ettersyn. Freliggende Høringsutkast er utarbeidet administrativt g har ikke samlet vært gjenstand fr ekstern medvirkning eller høring. Imidlertid ligger det flere kmmunale, interkmmunale g reginale utredninger g planer til grunn fr Høringsutkastet. Dette er planer sm har vært plitisk behandlet g planprsesser sm har invlvert representanter fr utvalgte målgrupper, frivillige rganisasjner, næringsliv, utdanningsinstitusjner mv. Det vises til den enkelte plan fr en nærmere redegjøring av medvirkning g plitisk behandling I utarbeidelsen av Høringsutkastet har rådmannen benyttet en faglig sammensatt prsjektgruppe g selv ledet arbeidet gjennm en administrativ styringsgruppe. Alle kmmunalmråder samt NAV har deltatt i dette arbeidet. Innspill Bærekraftige Telemark - Reginal planstrategi 2010 2012, ble vedtatt i Fylkestinget den 19. desember 2009. Den reginale planstrategien er ffentlig sektrs samlede reginale plangrep fr å legge til rette fr en ønsket samfunnsutvikling i tråd med nasjnale mål g rammebetingelser. Visjnen m et bærekraftig Telemark g en bærekraftig utvikling er avhengig av at alle de tre dimensjnene; bærekraftig miljø, bærekraftige ssiale frhld g bærekraftig øknmi ivaretas. Gjeldende Kmmuneplan arealdel 2007 2020 ble vedtatt i bystyret 30.08.07 g utfyllende bestemmelser 13.12.07. Handlingsprgram fr tvillingbyene i Grenland, Skien g Prsgrunn, ble vedtatt i bystyret 26.03.09. g inkluderer ambisjner g tiltak sm ligger i Klima g energiplanen. Skien, sammen med Prsgrunn, inngår i et frpliktende seksårig prsjektløp i regi av Framtidens byer. Hvedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransprt, stasjnær energibruk i bygg, frbruk g avfall i bymråder g samtidig tilpasse bymrådene til de frventede klimaendringene. Behandling av kmmunedelplanene fr Omsrgstjenestene 2010-2020, Kultur i Skien 2010 2021, Idrett g fysisk aktivitet 2011 2015 g Skien sentrum 2010 2020 g Mangfldplan fr Skien kmmune, har pågått samtidig sm arbeidet med Samfunnsdelen i kmmuneplanen. Disse gir viktige føringer fr g innspill til temaer g analyser i samfunnsdelen.
17 I høringsperiden vil det i tillegg til å etterkmme de frmelle kravene m ffentlig høring g ettersyn, inviteres til medvirkning g deltakelse generelt, på utvalgte tema gjennm bruk av ulike ssiale medier g dialgmøter rettet mt utvalgte målgrupper. Kryssende interesser Flere strategier g tiltak kan passe inn under ett mål, men samtidig være i strid med ett eller flere andre mål i kmmuneplanen. De mest åpenbare mtsetningene mellm ulike interesser finnes i verrdnede mål m bærekraft g nen av delmålene. Eksempelvis er det miljøvennlig å b i byer med høy tetthet, blant annet frdi slike byer kan tilby krte reiseavstander g miljøvennlige transprttilbud. Samtidig er faren til stede fr at slitasje på frimrådene øker g at naturmangfldet reduseres, at landsbruksmrådene g uberørt natur settes under press g at livskvaliteten til innbyggerne er i fare fr å bli redusert. Kmmunen må frtløpende avveie pririteringer fr å nå verrdnede mål. Kryssende hensyn må avklares før beslutningstakere kan gjøre gde valg, finne kmprmisser g redusere ulemper. I valg sm blir gjrt er det avgjørende at samfunnet ikke tar ut ressurser øknmisk, ssialt eller miljømessig sm gjør det vanskeligere fr kmmende generasjner å få et gdt liv i Skien. Oppfølging g gjennmføring Samfunnsdelen i kmmuneplanen gir føringer fr neste rullering av arealdelen. Aktuelle mål g strategier nedfelles i kmmunens årlig rullerende handlingsplan (øknmiplan, årsbudsjett g handlingsprgram) g knkretiseres i planene til den enkelte virksmhet g/eller enhet g legges til grunn fr saksbehandling g prsjektutvikling. I kmmunens Handlingsplan vil det framgå hvilke deler av kmmunerganisasjnen sm får ansvar fr å følge pp de ulike satsingsmrådene g strategiene i Samfunnsdelen. Kmmunen ønsker en tydelig sammenheng mellm Samfunnsdelen/kmmuneplannivået g handlingsplan (øknmiplan, årsbudsjett g handlingsprgram) g virksmhetenes perative planer g pririteringer. Leseveiledning Det er utarbeidet et eget grunnlagsdkument Situasjnsbeskrivelse (Datagrunnlag) sm er et frsøk på gjennm bruk av tilgjengelige data å beskrive viktige kjennetegn ved Skien sm sivilsamfunn g kmmunerganisasjnen. Dette utgjør, sammen med de nevnte planer, en viktig del av kunnskapsgrunnlaget sm analysene g valg av satsingsmråder, plantemaer, mål g strategier i freliggende høringsutkast bygger på. Freliggende Høringsutkast består av Del I g Del II. I Del I inngår nen utvalgte framtidsbilder under verskriften Framtidsbilder Skien 2025 nen utvalgte Satsingsmråder i en langsiktig samfunnsutvikling g et Sammendrag Satsingsmråder, mål g strategier. I Del II Plitikk fr utvikling av Skien samfunnet er disse satsingsmrådene utdypet gjennm et utvalg av plantemaer med tilhørende analyse, mål g strategier.
18 Del II Plitikk fr utvikling av Skien samfunnet DET GODE LIVSLØP MED FOKUS PÅ BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR Lkalutvalgsmråder Skien Beflkning Bliger Levekår g flkehelse Barn g unge Mangfld Samfunnsdeltakelse Handlekraftig kmmunerganisasjn Samfunnssikkerhet BY- OG NÆRINGSUTVIKLING I ET REGIONALT PERSPEKTIV Skien i reginen By g stedsutvikling Kulturbyen Næringsliv MILJØ OG BÆREKRAFT Samrdnet arealbruk g transprt Frtetting med kvalitet Grønne mråder Miljøprfil i bygg Framtidens by
19 2.1 DET GODE LIVSLØP MED FOKUS PÅ BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR 2.1.0 Beflkning Fig 1 Flketallsutvikling i Skien 1994-2030 Skien sm Grenland fr øvrig hadde en rask økning i flketallet på 50 g 60 tallet, knyttet til økning i sysselsatte i industrien sm drivkraften. Veksten frtsatte fra 70-tallet, men i langsmmere takt g Grenland passerte 100 000 innbyggere i 2003. Skien hadde nesten ikke vekst på 70- g 80-tallet, mens de siste 15 årene har Skien sammen med Prsgrunn stått fr veksten i beflkningen i reginen. Skien passerte 52 000 innbyggere i 2010. Tab 1 Beflkningsprgnse i utvalgte aldersgrupper 2010 2030. Kilde SSB/MNV År/Alder 0-5 6-15 16-19 20-66 67-79 80 + Sum 2010 3 435 6 519 2 856 31 751 4 594 2 569 51 724 2020 3 647 6 370 2 652 32 715 6 799 2 480 54 663 2030 3 718 6 758 2 720 33 142 7 659 3 770 57 767 Det frventes frtsatt beflkningsvekst fram mt 2030. Sterkest vekst i de eldste aldergruppene. I SSB sin prgnse fr Skien er det frventet en lavere vekst enn fr landsgjennmsnittet.
20 Fr 2010 var frventet vekst i Skien på 0,5 prsent. Faktisk vekst fr periden 1.01 1.07 2010 var: 0,72 prsent g fr periden 01.07 2009 01.07 2010: 0,95 prsent (Kilde SSB) g medførte at Skien passerte 52 000 innbyggere. Dette viser ne av usikkerheten knyttet til prgnser, men gså at det kan være krtvarige svingninger innenfr en mer langsiktig utvikling. Innvandring g fødselsverskudd har slått psitivt ut det siste tiåret, mens nett innflytting har vært både på pluss g minus siden i periden. I gjeldende arealplan er det lagt inn en ambisjn m å få til en gjennmsnittlig årlig beflkningsvekst på en prsent fram mt 2020. Tab 2 Aldersbæreevne Antall i gruppen 20 66 år i frhld til alderspensjnister/67 år > År/Alder 20-66 67-79 80 + Sum 67 > Bæreevne 2010 31 751 4 594 2 569 7 163 4,4 2020 32 715 6 799 2 480 9 279 3,5 2030 33 142 7 659 3 770 11 429 2,9 Tabellen viser at det i Skien i 2010 er 4,4 innbyggere i aldersgruppen 20 66 år per alderspensjnist. Prgnsen viser at det i 2020 g 2030 frventes henhldsvis 3,5 g 2,9. Dette frhldet frsterkes av at det i Skien er en høy andel i aldersgruppen 20 66 år sm ikke har inntektsgivende arbeid sm hvedinntekt. 2.1.1 Beflkning g bliger Ny bebyggelse skal i hvedsak ligge innenfr bybåndet med unntak fr eksisterende lkalsamfunn. Balansert beflkningssammensetning i alle bydeler Sykehjem g tilrettelagte bliger bør lkaliseres der flk møtes i hverdagen Planlegge blig- g tjenesteprduksjn på grunnlag av en kunnskapsbasert framskriving av flkemengden g beflkningssammensetningen En aktiv bligplitikk sm bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler Samrdne bligbyggingen med skletilbudet g tilgjengelighet til miljøvennlig transprt Øke andelen universelt utfrmede bliger Btetthet g framtidig bligbehv I vedtatt arealplan 2007 til 2020 er det lagt til grunn en årlig beflkningsvekst på 0,8 prsent. Det gir en årlig vekst på ca 400 persner. Nen av disse vil flytte inn i eksisterende bliger, men det må gså tilrettelegges fr nye bliger i planperiden. Beregninger basert på en btetthet på t persner per blig, en bligavgang på 300 g en årlig beflkningsvekst på 0,8 prsent gir et gjennmsnittlig behv fr 390 bliger per år i planperiden. En årlig vekst på 0,6 prsent tilsvarer et behv på ca 290 bliger per år, mens en ambisjn m en prsent årlig beflkningsvekst tilsvarer et behv på ca 450 bliger.
21 Aldersgruppa 65 79 år øker klart mest, mens de aller eldste ver 80 år har sterkest vekst i slutten av g utver planperiden. Nye bliger bør kmplettere bligmassen slik at den tilpasses strukturelle endringer i beflkningen. Mange i den sterkt vksende gruppa unge pensjnister dispnerer stre bliger g utgjør fte husstander med bare en eller t bebere. Tilbud m gde, universelt utfrmede bliger i alle bydeler kan frigi stre bliger til stre barnefamilier. Sammensatte levekår g attraktive bligmråder Inntekt er den mest sentrale variabelen når man skal studere frskjeller i levekår. Videre framheves det at inntekt er et mål på valgmuligheter man har g hva slags liv man kan velge å leve. En persn eller en families inntektsgrunnlag blir dermed viktig fr hvrdan de deltar g inkluderes i samfunnet. Levekårsundersøkelsen sm ble gjennmført i Skien (2009), viser at innbyggerne er nkså tilfreds med sine levekår, pplevd livskvalitet g med kmmunen sm helhet. De yngre er ne mer kritiske, sammenlignet med de eldre. Majriteten av respndentene i spørreundersøkelsen er gså tilfredse med sin øknmi, men det er en del sm rapprterer m dårlig råd. Det ser ut til å være en pphping i spesielle mråder g i spesiell bfrmer g blant yngre g persner sm ikke er i rdinært arbeid. Det samme gjelder ulikhet i rapprtert fysisk g psykisk helse. I et deregulert bligmarked vil husstander med liten egenkapital g lav eller usikker inntekt, fte ha prblemer med å etablere seg i egen blig. et er at alle skal kunne dispnere en gd blig i et gdt bmiljø. Hensynet til utjevning av levekårene må derfr vektlegges. Når mråder framstår sm attraktive g gde bmråder, vil det bidra til å utjevne frskjeller g gi en variert beflkningssammensetning. Det krever en bevisst bligplitikk sm kan frbygge pphping av dårlige levekår gjennm å sikre et variert tilbud av bliger i alle bmråder. Bligbyggingen samrdnes med transprt- g skletilbud Bligbyggingen bør knyttes til tilfredsstillende kllektivtilbud g sykkelveger. Om hensiktsmessig kan bligbygging utsettes til egen trase eller andre framkmmelighetstiltak fr kllektivtrafikk g syklister er fullført. Der kllektivtilbudet g sykkelvegen er tilfredsstillende, kan bligbygging framskyndes. Bligbygging bør knyttes til mråder med tilfredsstillende skletilbud. Bligtilbud kan utsettes i mråder med liten kapasitet g framskyndes i mråder med str kapasitet. Tilfredsstillende skleveg anses sm del av skletilbudet. Kvalitetskrav til bliger universell utfrming Det samlede bligtilbudet vil ha str betydning fr hvr gdt rustet Skien er i møte med et økende antall eldre mennesker g yngre med ulike funksjnshemminger. J flere bliger sm tilfredsstiller prinsippet m universell utfrming, dest lavere antas behvet fr spesialbliger g mbyggingstiltak å bli. Flk kan bli bende hjemme i sin egen blig lenger. Fr å tilpasse bligtilbudet til framtidige behv, anbefales at minst 70 prsent av nye bliger skal være universelt utfrmet med spesifikke krav angitt i bestemmelser. Plan- g bygningslvens frmålsparagraf bestemmer at prinsippet m universell utfrming skal ivaretas i planleggingen g i kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utfrming er ikke et entydig definert begrep. Bliger uten heis skal ha alle nødvendige funksjner
22 tilgjengelige på inngangsplanet. Rm i andre etasjer kmmer i tillegg. Universell utfrming i bliger er vanskelig å ppnå hvis bligens areal er mindre enn 55 kvadratmeter. En aktiv bligplitikk - virkemiddelbruk Med dereguleringen av bligmarkedet g den reduserte feltutbyggingen er kmmunens rlle endret. Gjennm mråde g reguleringsplaner, strategiske grunnkjøp g utbyggingsavtaler er kmmunen likevel aktiv i bymfrmingsmrådene. Kmmunens bligutbyggingsplan må ppdateres jevnlig g avklare hvilken rlle kmmunen skal spille i de ulike kategriene frtetting. Planen bør gså vurdere hvilke ppgaver sm skal løses med planlegging g utbyggingsavtaler etter plan- g bygningslven g hva sm skal bestemmes av kmmunen sm grunneier. Virkemidler finnes fr planlegging av bliger i felt, bymfrmingsmråder g prsjekter i frhld til pririterte bligplitiske mål. Virkemidler finnes gså fr å tilpasse bligutbyggingens rekkefølge til infrastrukturens kapasitet g kvalitet. Oppstart g gjennmføring er imidlertid avhengig av private aktørers frventninger til markedet g det krever tid g ressurser å ta i bruk nye virkemidler. 2.1.2 Levekår g flkehelse Flere leveår med gd helse fr alle Reduserte ssiale g helsemessige frskjeller i beflkningen Frebygge g begrense sykdm g tilrettelegge fr at flere skal kunne b hjemme lengst mulig Følge pp kmmunedelplan fr idrett g fysisk aktivitet g stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg Ta i bruk ny tele- g velferdsteknlgi g utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjner g frskningsmiljøer Økt samhandling fr å sikre helhetlige g krdinerte tjenester g systematisere samarbeid med brukerne m tjenesteutvikling Sørge fr kmpetanseutvikling g karrieretilbud fr å behlde dyktige medarbeidere g sikre nyrekruttering Innretningen på framtidens velferds- g helsetjenester handler i hvedsak m å møte fire hvedutfrdringer: En beflkningsutvikling g et endret sykdmsbilde sm antas å medføre flere g nye ppgaver Flere persner med stre g sammensatte behv Et frventningsgap sm kan true tilliten til kmmunen g kmmunens øknmisk bæreevne Ssiale ulikheter sm fører til ulikhet i helse Hva er flkehelse? Flere leveår med gd helse, reduserte helsefrskjeller i beflkningen g tilgjengelighet fr alle er nasjnale mål fr flkehelsearbeidet. Flkehelsearbeid er en betegnelse fr samfunnets samlede innsats fr å styrke faktrer sm virker psitivt på flkehelsen g svekke faktrer sm medfører risik.
23 Det er gdt dkumentert at det er en klar lineær sammenheng mellm ssiale frskjeller g helsefrskjeller. I en rapprt fra Helsedirektratet (IS 1305) blir utfrdringene sammenfattet på følgende måte; Frskjeller i beflkningens ppvekstmiljø, levekår, skle, arbeid, kultur g miljø bidrar til at ssiale ulikheter i helse skapes, ppretthldes g frsterkes. Skal vi redusere de ssiale ulikhetene i helse, har vi derfr den samme utfrdringen sm i alt flkehelsearbeid; vi må kmme i inngrep med faktrer sm befinner seg utenfr helsesektren selv. Vi må synliggjøre helsefrdelingseffekter av plitikk innenfr alle sektrer. Slike sektrvergripende utfrdringer krever sektrvergripende tilnærminger g dertil egnede verktøy. Kmmunehelseprfilen fr Skien viser at det er nen utfrdringer knyttet til kritiske indikatrer sm; utdanningsnivå, arbeidsledighet, ssialhjelp, barnevern, lvbrudd, sykemelding lang g varig uførepensjnerte. Ssiale helsefrskjeller i beflkningen blir gså synlige i levekårsundersøkelsen i Skien kmmune. Fattigdm, pplevd diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn eller alder, samt vanskelige bfrhld påvirker i hvilken grad mennesker mestrer livets utfrdringer g er avgjørende fr gd helse. I internasjnal sammenheng har beflkningen i Nrge gd flkehelse. Mrgendagens innbyggere vil likevel i større grad enn i dag ppleve utfrdringer knyttet til utvikling av livsstilssykdmmer. Barn g unge spiser fr mye sukker g fr lite frukt g grønt. Fysisk aktivitetsnivå er redusert markant i ungdmsårene g bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger m minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Økt andel persner med vervekt g fedme fører til at flere får diabetes type t, med påfølgende økt frekmst av hjerte- g karsykdmmer. Det ventes dessuten økning av KOLS, spesielt blant kvinner, samt økt frekmst av kreftsykdm g demens på grunn av økt levealder. De sykdmstilstander sm er resultat av enkeltmenneskers livsstil er det mulig å frebygge, men det vil ta tid g i mellmtiden kreves en behandlende innsats. Tilknytning til lønnet arbeid er en avgjørende faktr fr å bekjempe fattigdm g utjevne frskjeller i levekår. Kmmunen har et ansvar fr at det legges til rette fr arbeidstreningstiltak g varig tilrettelagte arbeidsplasser fr mennesker sm ikke kan inkluderes i det rdinære arbeidslivet. Rekreasjn g fysisk aktivitet har str egenverdi, men har gså str betydning fr flkehelsa. I kmmunedelplan fr idrett g fysisk aktivitet (2006 2010) er ambisjnen at Skien kmmune skal stimulere g legge til rette fr økt fysisk aktivitet fr alle. Helhetlig tenking g tverrfaglig samarbeid er en frutsetning fr gdt flkehelsearbeid. I planperiden vil Skien kmmune øke fkus på frebygging g krnisk sykdmsutvikling. Dette gir en bedre livssituasjn fr den enkelte g det kan være mer samfunnsøknmisk riktig å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle sykdm g kmpensere fr funksjnstap. Det er ikke staten, men kmmunen sm er yter av velferdstjenester. Sykehusene spesialiseres g krter ned pphldstid. Flere g flere ppgaver verføres til kmmunen. Særlig gjelder dette i stre kmmuner, gjerne med statlige institusjner innenfr sine grenser. Fr at flkehelsearbeidet skal få nødvendig fkus gjennm hele kmmunerganisasjnen er det nødvendig å frankre satsingen i verrdnet planverk. Derfr har flkehelseperspektivet en viktig plass i kmmuneplanen.
24 Frventningsgapet g brukermedvirkning Selv m nrdmenn generelt har gd helse, er beflkningen strfrbrukere av helsetjenester. Det er i ferd med å utvikle seg et frventningsgap mellm det innbyggerne ønsker fra helseg ssialtjenestene g det sm det er mulig å innfri. Egne ressurser, mestring g deltakelse er grunnprinsipper i helsefremmende arbeid. En viktig strategi i årene sm kmmer blir å samarbeide med brukerne, både m den enkelte brukers tilbud g i utfrming av tjenestetilbudene. I planperiden vil Skien kmmune ta i bruk nye metder fr å sikre medvirkning, spesielt fra utsatte grupper sm ikke er representert gjennm egne brukerrganisasjner eller interessegrupper. En frpliktende samhandling med brukere, pårørende g frivillige er viktig, blant annet frdi kmmunen aldri kan greie alt alene, men gså frdi kmmunen g tjenestene er til fr innbyggerne. Dette partnerskapet må hldes levende g ikke havne i en situasjn av krniske krav g missnøye. Satt på spissen får innbyggerne de tjenester de frtjener g kmmunen sm rganisasjn får den tilfredsheten hs brukerne sm de frtjener. Framtidens tjenestebrukere Om lag en fjerdedel av den nrske beflkningen har en alvrlig krnisk lidelse. Av disse har enkelte flere krniske sykdmmer. Brukere med mfattende behv fr sammensatte g krdinerte tjenester har hatt størst økning i den kmmunale helse- g msrgstjenesten de siste årene. Barn sm er krnisk syke eller har en funksjnshemming øker g de har svært ulike behv fr ppfølging. Kunnskapen m hva sm er gd hjelp utvikles stadig g grupper sm tidligere fikk lite tilbud får nå mfattende individuelle tilbud. Disse utgjør en sammensatt gruppe av brukere g innebefatter; psykisk utviklingshemmede g andre med medfødte funksjnshemminger, rus, psykiatri, følger etter skader, sykdm g ulykke av ulike slag sv. Internasjnalt g nasjnalt settes nå søkelyset på manglende tilbud til ungdm innenfr helsevesenet. Dette fører til at både livskvalitet g livslengde øker fr disse brukerne g derved blir det flere. Fr Skien kmmune er det viktig å videreutvikle g klargjøre både sin strategi g sine tiltak verfr ungdm med spesielle behv. I nen grad er det frskjeller i helse blant mennesker med innvandrerbakgrunn g etnisk nrske. Blant annet kan eldre mennesker med innvandrerbakgrunn fte bli sykere tidligere enn resten av beflkningen, uten at de i samme grad benytter seg av dagens tilbud sm hjemmetjenester g sykehjem. Individuelt tilrettelagte tilbud, kmpetanse, gd kmmunikasjn g infrmasjn m tilbud, samt rekruttering av persner med annen etnisk bakgrunn, blir derfr viktig innenfr helse- g msrgssektren. Persner med psykiske lidelser g rusavhengighet får, sm følge av et bedre samarbeid mellm kmmunen g spesialisthelsetjenesten, tilbud m utredning, eventuelt en diagnse g behandling. Dette bidrar til en økning av den gruppen sm trenger ppfølging fra kmmunen. De fleste vil klare seg med hjelp i egen blig, men flere enn tidligere trenger gså blig i bfellesskap eller andre tilrettelagte bliger. Det er en utfrdring å sikre nær tilgang til arbeid, service- g kulturtilbud g andre ssiale aktiviteter. I planperiden vil det bli nødvendig å etablere nye bfellesskap g øke antall bliger med tilhørende ppfølgingstjenester fr disse gruppene. En strategi sm legger til rette fr at flere skal kunne b hjemme lengst mulig, må gså inkludere bruk av ny tele- g velferdsteknlgi på en hensiktsmessig måte, både fr at tjenestebrukerne skal klare seg bedre g fr at tjenesteyterne skal gjøre en bedre jbb.
25 Samhandling En viktig strategi fr å møte utfrdringene blir å fylle den nye kmmunerllen sm er skissert i strtingsmelding nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsrefrmen Rett behandling på rett sted til rett tid, med et hensiktsmessig innhld. Refrmen har følgende mål: Brukerne skal få bedre behandling der de br. Det skal lønne seg å frebygge sykdm i frkant i stedet fr å reparere i etterkant g det skal lønne seg fr kmmuner g sykehus å samarbeide. Refrmen vil få betydning i planperiden, frdi den mhandler økt vektlegging av helhetlige frløp innenfr de kmmunale tjenestene, herunder samhandling med skle, barnehage g frivillige sektr m prblemstillinger sm er viktig fr helsen. Dessuten frutsetter refrmen etablering av samarbeidsstrukturer mellm kmmune g spesialisthelsetjenesten, samt at kmmunen får en ny rlle sm fagutvikler. Kmmunen vil i planperiden videreutvikle g styrke samhandlingen med Sykehuset Telemark HF fr å sikre helhet g kvalitet fr brukerne, på tvers av kmmunens tjenester. Det er et betydelig prblem at innhldet i arbeidsdelingen mellm stat g kmmune slik den beskrives i samhandlingsmeldingen ikke er knkretisert. Først i 2012 vet vi tidligst - ne sm kan være mer håndfast. Det er derfr helt nødvendig å se ver både innsats g virkemiddelbruk igjen allerede m 2-3 år. Kmpetanseutvikling frsknings- g utviklingsarbeid i den kmmunale helse- g ssialtjenesten Frskning g utviklingsarbeid (FU) innenfr helse har i hvedsak vært rettet mt prblemstillinger i spesialisthelsetjenesten. Framtidens utfrdringer i helse- g ssialtjenesten må møtes med nye grep innenfr kmpetanseutvikling. Det er derfr nødvendig å utvikle ny g nyttiggjøre seg etablert frskningsbasert kunnskap i kmmunens tjenestemråder. FUvirksmhet i kmmunale tjenester vil være et virkemiddel fr å møte framtidens utfrdringer g fr å utvikle attraktive arbeidsplasser. Systematisk samhandling mellm Skien kmmune g aktuelle utdannings- g frskermiljøer blir viktig i denne sammenheng. Kartlegging i helse- g msrgstjenesten i egen kmmune viser en høy andel ansatte uten frmell kmpetanse. Mange av disse har gd realkmpetanse, men i en situasjn der flere g flere ppgaver vertas av kmmunen, øker gså kravet til frmell kmpetanse. Dette kmpetansegapet må dekkes. Mer kmplekse prblemer g en str kmmune med mfattende hjelpetiltak stiller gså økte krav til at kmmunalt ansatte har gd kjennskap til sin egen kmmune. Videre at de kan snakke med brukere/pårørende m aktuelle tjenester g hva sm er mulig. Denne siden av kunnskapen må utvikles. Nye sykehjemsplasser Beflkningen i Skien blir eldre g spesielt gruppen 67 79 år øker i hele planperiden. I aldersgruppen ver 80 år frventes det først en reduksjn i antall fram mt 2020, men deretter g fram til 2030 en markert økning. Behvet fr tilbud på heldøgns institusjnsnivå vil sannsynligvis øke gså fram mt 2020. En viktig årsak er at aldersgruppa 65-79 øker sterkt g at antall med demensdiagnse dermed frventes å øke. Samhandlingsrefrmen kan gså gi nye målgrupper g tjenestemråder på kmmunalt nivå.
26 Kunnskap m nåværende g framtidige øknmiske rammebetingelsene fr Skien kmmune gir ikke grunnlag fr å velge en strategi sm innebærer å bygge seg ut av helse- g msrgsutfrdringene. Skien har i dag en relativt lav dekning i kategrien hel døgns pleieg msrgstiltak (heldøgns institusjnsnivå), ne sm gjør at enkelte persner med mfattende behv fr bistand må vente på det ønskede g riktige tilbudet. Dersm øknmien ikke tillater å ta dette i ett strt sprang, kan det gjøres gradvis ved at nytt sykehjem bygges, men driftes gradvis. Samtidig kan gamle sykehjem stenges ned g så eventuelt gjenåpnes etter hvert. Driften er mest kstnadskrevende. Det er viktig at de ulike elementer i sykehjemstjenesten hele tiden vurderes g balanseres slik at krttid, avlastning g rehabilitering gså blir tilstrekkelig ivaretatt. Bfellesskap I planperiden er det behv fr flere nye bliger i bfellesskap, blant annet fr yngre mennesker med medfødte funksjnshemminger, psykiske lidelser, rusavhengighet g eldre. Arealbehvet fr bfellesskap bør dekkes ved å ta i bruk tmter i mråder sm er regulert til bligbebyggelse. Bligutbyggingsplanen bør ta pp slike bligbehv. Areal til bfellesskap g andre tilrettelagte bliger bør avsettes på tmter med gd tilknytning til hldeplass fr kllektivtransprt g andre service g lkalsenterfunksjner. 2.1.3 Barn g unge Skien - en gd ppvekstkmmune fr alle barn g unge Attraktive g utviklende ppvekstmiljø i hele kmmunen Freldre g fresatte sm deltar aktivt i barnas hverdag i barnehage, skle g fritid Barnehagegaranti med pptak løpende gjennm hele året Et barnehage- g skletilbud av høy kvalitet Fritidsarenaer tilgjengelige fr alle barn g unge Utvikle hensiktsmessige samarbeids frmer med barn, unge g deres fresatte Styrke evnen til å ta vare på utsatte barn g unge Utvikle attraktive ppvekstmiljø trygghet g utfldelse Trygghet er en viktig frutsetning fr en gd ppvekst. Den utvikles best i et nært g gdt ppvekstmiljø med tydelige g ansvarlige freldre g fresatte. Kmmunen vil legge vekt på tjenester sm gir vilkår fr gde familieliv. Barnehage, skle, idrettsanlegg, turmråder g andre muligheter fr ssiale g fysiske aktiviteter bør finnes i nærmiljøet. Et gdt g stimulerende nærmiljø gir barn g unge et rikere liv gjennm ssial samhandling g kulturell utfldelse. Gi det enkelte barn støtte riktig hjelp til rett tid Gde ppvekstmiljø krever tiltak sm gir barn g unge psitiv utvikling g trygghet i samvær med andre. Frskning understreker betydningen av å ppdage risikfaktrer tidlig g å ha en beredskap fr tidlig intervensjn. Både i helsestasjn, barnehage g skle er det viktig tidlig å fange pp barn med særskilte behv. Kmmunen skal ha nødvendig kmpetanse, gde støttesystemer g verktøy til å gi riktig hjelp til rett tid.