LILLESAND KOMMUNE Planprogram til kommuneplan for Lillesand 2014 2026 Høringsforslag per 5.12.12 1
Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for planarbeidet... 4 1.1 Nasjonale føringer... 4 1.2 Regionale føringer... 4 1.3 Kommunale planer og prosjekter... 4 2. Befolkningsutvikling... 4 3. Mål for planarbeidet... 5 4. Planprosess, medvirkning og fremdrift... 6 5. Organisering... 6 6. Revisjonstema samfunnsdel... 7 6.1 Økonomi... 7 6.2. Skole og barnehage... 7 6.3 Helse- og omsorg... 7 7. Revisjonstema arealdel... 8 7.1 Skole og barnehage... 8 7.2 Fritidsbebyggelse... 8 7.3 Småbåthavner... 8 7.4 Boligområder langs aksen rv 420 fra Sangereidbekken i vest til Kaldvell i øst... 8 7.5 Bestemmelser og retningslinjer, herunder om parkering... 9 8. Innspill til arealdel... 9 8.1 Utredningsbehov og kunnskapsgrunnlag... 9 8.2 Hva som skal konsekvensutredes... 10 8.3 Behov for nye utredninger... 10 8.4 Sjekkliste for innspill... 10 Kommuneplan for Lillesand 2011-2023 finnes her: http://www.lillesand.kommune.no/global-meny/planer-og-beretninger/planer/kommuneplanen/ 2
Bakgrunn Gjeldende kommuneplan for Lillesand 2011-2023 ble vedtatt 10.10.11 (bs-vedtak 098/11). Rulleringen som ble foretatt 2009-11 omfattet revisjon av alle sider ved kommuneplanen. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi 2012-2015 (bs-vedtak 122/12) har Lillesand bystyre bestemt at kommuneplanen skal undergis en begrenset revisjon. I planstrategiens kapittel 6.1 står det blant annet: Lillesand kommune vil anbefale at rullering av kommuneplanen foretas for enkelte deltemaer i kommuneplanen. Av hensyn til den omfattende planprosessen som ligger bak en full rullering av en kommuneplan, er det ikke ressurs- eller formålstjenlig at denne rulleres for ofte. Ikke minst av hensyn til den forutsigbarhet i tid som kommuneplanen er ment å gi alle aktører i kommunesamfunnet, inkludert sektormyndigheter. For samfunnsdelen ser vi at gjeldende kommuneplan ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de utfordringene som kommunen har med tanke på den økonomiske situasjonen, skolesituasjonen, barnehagesituasjonen og omsorg- og helse i henhold til samhandlingsreformen. For arealdelen er det ønskelig å se på muligheten for å avsette flere nye arealer til fritidsbebyggelse. Dette skal da være arealer som ligger utenfor 100-meterssonen og har et fremtidig potensiale for en videre utvikling av Lillesand som fritidskommune. Sett i lys av det, er det også ønskelig å vurdere muligheten for nye småbåthavner. Innspill omkring dette er ønskelig og vil bli en del av en konsekvensutredning. Fremtidig skolestruktur er et arbeid som vil danne grunnlag for offentlige arealer til fremtidig skoleutvikling. Fremtidige offentlige arealer til skole o.l. vil være tema som Lillesand kommune vil vurdere i rullering av kommuneplanen. I gjeldende kommuneplan er det avsatt prioritert rekkefølge for boligutbygging. Denne vil ikke bli endret, men kommunen ønsker innspill på fremtidige større boligområder som ligger langs aksen rv. 420 fra Sangereid i vest til Kaldvellvassdraget i øst. I forhold til gjeldende arealdel, gjelder det spesielt i området mot Sangereid. Når det gjelder første prioritet i forbindelse med rekkefølgen for boligutbygging, Lillesand sentrum, vil mulig fortetting her avklares i områderegulering for Lillesand sentrum. Til kommuneplanens arealdel medfølger også bestemmelser og retningslinjer. I forbindelse med rulleringen vil man revidere disse. Dette gjelder spesielt bestemmelsene som angår parkering, men også andre kapitler kan bli spesifisert mer enn tilfellet er i gjeldende bestemmelser til kommuneplan. Utover overnevnte videreføres samfunnsdelen og arealdelen i denne bystyreperioden uten endringer. Gjeldende langsiktig arealbruksstrategi for Lillesand kommune videreføres i denne planstrategiperioden. 3
1. Rammer for planarbeidet 1.1 Nasjonale føringer Kommuneplanen utformes innenfor de rammer som gis gjennom bl.a. lovgivning og Stortingets og Regjeringens føringer. Eventuelle nye lover og forskrifter av betydning for kommuneplanrevisjonen skal legges til grunn. 1.2 Regionale føringer Regionale planer med mål for samfunns- og arealutvikling legges til grunn for revisjonen. Av særlig relevante planer nevnes her regionplan Agder 2020 og regional plan for Kristiansandsregionen. Disse er også lagt til grunn for gjeldende plan. 1.3 Kommunale planer og prosjekter Kommunal planstrategi skisserer hvilke planoppgaver som det tas høyde for i denne bystyreperioden. Av disse er det særlig de overordnede sektorplanene som må koordineres inn mot denne kommuneplanrevisjonen (omsorgsplan og kvalitetsplaner for henholdsvis skole og barnehage). 2. Befolkningsutvikling Lillesand opplever en fortsatt solid befolkningsvekst. Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2011-tall viser at veksten vil være sterkest i de aldersgruppene som er de største tjenestemottakerne. Forutsetningene er med andre ord de samme som gjeldende kommuneplan skisserer. Figuren under viser fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2011-tall for ulike aldersgrupper, 2011-2025 (SSB middels vest). 4
3. Mål for planarbeidet Det settes følgende mål for planarbeidet: Strategiske mål De strategiske målene er de overordnede målene kommunen vil arbeide mot, og skal sees i et lengre perspektiv enn den revisjonen kommunen er inne i nå. Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens politiske og administrative ledelse. Kommuneplanen skal vise hvordan kommunen vil håndtere utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen på lang sikt. Prosessmål Prosessmålene beskriver ønsket effekt av revisjonsprosessen. Kommuneplanen er godt forankret i kommunens administrative og politiske organisasjon. Kommuneplanen er resultat av samarbeid på tvers av fag og sektor. Tema som er avhengig av samhandling på tvers av sektorer har blitt ivaretatt på en helhetlig måte. Kommunen har lagt til rette for aktiv medvirkning fra innbyggere, organisasjoner og andre relevante aktører. Resultatmål Resultatmålene skal beskrive det endelige produktet, kommuneplanen. Kommuneplanen er et tydelig styringsdokument som gir forutsigbarhet i forhold til oppfølgende planer, tiltak og vedtak. De arealmessige utfordringene i forhold til bruk og vern som trekkes opp i samfunnsdelen er ivaretatt i arealdelen. 5
4. Planprosess, medvirkning og fremdrift Da revisjonen er begrenset til enkelte tema, legges det ikke opp til mer utstrakt medvirkning enn hva som er nødvendig for å fange opp synspunkter om disse. Foruten ordinær kunngjøring ihht plan- og bygningsloven innebærer dette at informasjonsmøter vil bli arrangert i forbindelse med offentlig ettersyn og at kommunens hjemmeside for øvrig vil bli benyttet som informasjonskanal. Det legges opp til en meget stram fremdriftsplan, som beskrevet nedenfor: 2012 Oktober: Gjennom vedtak av kommunal planstrategi vedtar bystyret at kommuneplanen skal revideres for enkelte tema. November/desember: Bystyret vedtar å legge planprogram ut til offentlig ettersyn, og kunngjør oppstart av planarbeid. Desember-februar: planprogram legges ut til offentlig ettersyn i perioden 5.12.12-28.2.13. Innspill til kommunen må fremmes innenfor dette tidsvinduet. Januar-august: Februar/mars: September: Oktober-november: Desember: 2013 Utarbeiding av planforslag, herunder konsekvensutredning av innspill og utredninger. Eventuell justering av planprogram som følge av innspill. Planprogram fastsettes av formannskapet. Formannskapet vedtar å legge fullstendig planforslag ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker Eventuell justering av plan som følge av innspill Utvalgsbehandling/behandling i formannskap. Formannskapet innstiller til Bystyret om vedtak av plan 5. Organisering Revisjonen organiseres som et prosjekt der teknisk sektor vil ha ansvar for samordning og fremdrift. Rådmannens ledergruppe vil utgjøre den administrative prosjektgruppa. Revisjonstema innenfor samfunnsdelen vil bli håndtert av den sektor som har størst eierskap til det enkelte tema. Det skal settes ned en politisk styringsgruppe for arbeidet. Styringsgruppa skal sikre fremdrift og foreta prinsippavklaringer etter behov og i forhold til spørsmål som reises i prosjektgruppa. Styringsgruppa velges av bystyret. 6
6. Revisjonstema samfunnsdel Gjennom arbeidet med kommunal planstrategi ble det klart at det er behov for å revidere enkelte kapitler i samfunnsdelen. Dette skyldes arbeid og vedtak i etterkant av vedtak av gjeldende kommuneplan som gjør det nødvendig med en viss harmonisering. Foruten de nedenfor nevnte tema vil mindre justeringer bli foretatt (oppdatere tabeller og tall m.v.). 6.1 Økonomi Det fremgår av forslag til handlingsdel til kommuneplan (budsjett og økonomiplan) at Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører. I tillegg kommer redusert skatteinngang som følge av at E18-prosjektet nå er ferdig. Som følge av gode inntektsår i 2008 og 2009 har organisasjonen sannsynligvis tilpasset seg en drift som ligger på et langt høyere nivå enn hva vi har råd til videre. I perioden fra 2010 til 2011 forsvant det ca. kr 24 mill. som følge av lavere skatteinntekter, redusert utbytte fra Agder Energi og redusert bruk av momskompensasjon fra investeringer til drift. Det er bortfall av disse inntektene vi nå lider under, og det er derfor viktig at de mål som er satt i kommuneplanen står i et realistisk forhold til de økonomiske rammebetingelsene. Det må også vurderes om de mål og strategier som ligger i gjeldende kommuneplan er de riktige i forhold til å oppnå en drift som er tilpasset inntektene. 6.2. Skole og barnehage Etter at kommuneplan 2011 2033 ble vedtatt er det blitt laget en kvalitetsplan for "Lillesandskolen". Den har selvsagt tatt utgangspunkt i gjeldene kommuneplan, men på noen områder peker den videre. Det er naturlig at en revisjon av kommuneplanen tar opp i seg kvalitetsplanen. Kapittel 6.5 "Barnehage" trenger en revisjon. Sektoren holder på å utarbeide en kvalitetsplan for "Lillesandbarnehagen" etter samme mal som "Lillesandskolen". På samme måte som skole må denne planen ta utgangspunkt i gjeldene kommuneplan, men ny kvalitetsplan barnehage kommer nok også til å peke noe ut over gjeldene kommuneplan. 6.3 Helse- og omsorg I prosessen rundt utarbeiding av kommunal planstrategi ønsket styringsgruppa å vurdere eventuelt behov for justeringer av relevante kapitler som følge av blant annet vedtak av omsorgsplan for Lillesand 2012-2025 (bs-vedtak 53/12) og implementering av samhandlingsreformen. 7
7. Revisjonstema arealdel 7.1 Skole og barnehage Gjennom vedtak av sak om skolestruktur 31.10.2012 (bs-vedtak 118/12) har bystyret bestemt at det på sikt skal legges til rette for en 2-parallellers barneskole området Fagertun Myra. Dette er ikke i strid med gjeldende områdereguleringsplan. Det må vurderes hvilken oppfølging vedtaket eventuelt vil kreve i kommuneplanen. For øvrig vil det etter behov bli vurdert tatt inn nye områder for offentlig eller privat tjenesteyting. 7.2 Fritidsbebyggelse Lillesand kommune har allerede et høyt antall fritidsboliger i forhold til kommunestørrelse, men gjennom vedtak av kommunal planstrategi (bs-vedtak 122/12) har bystyret bestemt at det skal ses på muligheten for å avsette flere nye arealer til fritidsbebyggelse. Dette skal da være arealer som ligger utenfor 100-metersbeltet langs sjø og som har et fremtidig potensiale for videre utvikling av Lillesand som fritidskommune. Selv om det er en absolutt premiss at eventuelt nye områder må ligge utenfor 100-metersbeltet, er områder som er attraktive for fritidsbebyggelse ofte også attraktive for annen bruk (friluftsområder, boligområder m.v.). Risiko for å utfordre naturvern-/landskapsinteresser er mange steder relativt stort. I tillegg er forholdet til småbåthavnkapasitet et viktig moment. Å etablere nye områder for fritidsbebyggelse uten småbåtplasser er sannsynligvis mindre interessant både for utviklere og brukere. Basert på forannevnte vil innspill som i hovedsak kan bygge på eksisterende infrastruktur (eventuelt gjennom påviselig mulig videreutvikling av eksisterende infrastruktur) være klart å foretrekke (se konflikt-trapp under 8.2). Ellers må det i slike områder vises hvordan det kan legges til rette for bedret tilgjengelighet for allmennheten. 7.3 Småbåthavner Det følger av vedtak av kommunal planstrategi (bs-vedtak 122/12) at bystyret ønsker innspill til flere nye småbåthavner i denne revisjonsprosessen. Gjennom kommunedelplan for småbåthavner og akvakultur, som er innarbeidet i gjeldende kommuneplan, foreligger det allerede et ganske stort potensiale for etablering av nye småbåtplasser. Innspill til nye småbåthavner bør primært være relatert til nye områder for fritidsbebyggelse. Innspill til småbåthavner som det tidligere har vært reist innsigelse til fra regionale myndigheter, vil ikke bli vurdert på ny. 7.4 Boligområder langs aksen rv 420 fra Sangereidbekken i vest til Kaldvell i øst I gjeldende kommuneplan ligger det er stort potensiale for boligbygging, og det åpnes derfor generelt ikke for innspill til nye boligområder. Unntaket er innenfor nevnte akse, som er kommunens prioriterte akse for boligbygging. 8
7.5 Bestemmelser og retningslinjer, herunder om parkering Gjeldende kommuneplan er første generasjon kommuneplan etter plan- og bygningsloven av 2008, som ga helt nye rammebetingelser for bruk av bestemmelser. Ved vedtak av kommuneplanen var man derfor oppmerksom på at det ville kunne oppstå behov for revisjon av bestemmelsene. I hovedsak er rådmannens vurdering at bestemmelsene har fungert etter hensikten, men at det er behov for enkelte endringer, herunder blant annet: Virkeområdet for plankrav vil bli vurdert innskrenket til byggeområder. Det er et uttrykt politisk ønske om å ta ny stilling til parkeringsbestemmelsene. Formålet er å vurdere om de kan ha en begrensende virkning på utviklingen i sentrum Retningslinjer for bøyer og moringer vil bli implementert Retningslinjer for håndtering av sulfid vil bli revidert. På bakgrunn av erfaringene så langt er det nødvendig å vurdere om grenseverdier er satt hensiktsmessig og om det bør brukes andre måleparametre. I tillegg er det et funn at retningslinjene ikke er tilstrekkelig egnet til å håndtere store mengder masser (over 50 000 m3). 8. Innspill til arealdel Ved denne revisjonen åpnes det for innspill innenfor de tema som tidligere er nevnt: skole og barnehage, fritidsbebyggelse, småbåthavner, boligområder langs aksen rv 420 fra Sangereidbekken i vest til Kaldvell i øst, samt bestemmelser og retningslinjer. I tillegg vil rådmannen innarbeide endringer som følger av reguleringsplaner som er vedtatt etter gjeldende kommuneplan og rette opp kjente feil. Innspill til arealbruk som det tidligere har vært reist innsigelse til, vil ikke bli vurdert på ny. 8.1 Utredningsbehov og kunnskapsgrunnlag Krav om konsekvensutredning av kommuneplanen etter ny plan- og bygningsloven 4-2 er knyttet til arealdelen. Formålet med konsekvensutredning er å belyse planens virkninger for miljø og samfunn. Til endelig plan skal det også utarbeides en planbeskrivelse som gjør rede for planens samlede virkninger. Konsekvensutredningen skal gjennomføres etter samme modell som ved forrige rullering. Dette er nærmere beskrevet i dokumentet Konsekvensutredning av delområder - Vedlegg til kommuneplan 2011-2023 (Vedtatt i Lillesand bystyre 11.10.11 BS 098/11). I tillegg til gjeldende plan, plankart, bestemmelser og planbeskrivelse finnes konsekvensutredningen her: http://lillesand.kommune.no/global-meny/planer-og-beretninger/planer/kommuneplanen/ 9
8.2 Hva som skal konsekvensutredes På kommuneplannivå er det særlig virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier og av de samlete virkningene av planens arealendringer som skal utredes. Ved denne revisjonen vil ikke gjeldende hovedstrategier endres, men alle nye områder for utbygging, samt formålsendring av eksisterende byggeområder, skal konsekvensutredes. Omfanget av vurdering av enkeltområder vil være avhengig av blant annet områdets størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkninger. Enkel konflikt-trapp: Økende konfliktpotensiale Nytt område, Fortetting, bruk Utvidelse, bruk bruk av/ av/videreutvikle av/videreutvikle Utvidelse, Ny videreutvikle eksisterende eksisterende infrastruktur eksisterende infrastruktur infrastruktur infrastruktur Utbyggings -form Nytt område med ny infrastruktur 8.3 Behov for nye utredninger Til grunn for konsekvensutredningen vil kommunen legge eksisterende utredninger og kartlegginger (se gjeldende plan/konsekvensutredning). Kommunen vil i hovedsak selv foreta den faglige konsekvensutredning. Behov for nye utredninger vil bli vurdert i forhold til egen kapasitet og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Dersom det oppstår behov for supplerende fagutredninger i forhold til byggeområder som vurderes tatt inn i kommuneplanen, må forslagsstiller fremskaffe nødvendig dokumentasjon. 8.4 Sjekkliste for innspill Som ved forrige rullering vil rådmannen kreve at alle private innspill til arealdelen som ønskes vurdert skal gis etter en bestemt mal. Formålet med denne er blant annet: Forslagene vil være vesentlig enklere å håndtere for kommunen. Forslagsstiller må være bevisst hvilke vurderinger kommunen skal gjøre, og selv ta stilling til eventuelt konfliktnivå. Sjekklisten er forarbeid til konsekvensutredningen. Sjekklista som ble brukt ved forrige rullering legges til grunn, men vil bli noe omarbeidet før den tilgjengeliggjøres gjennom kommunens hjemmeside i forbindelse med kunngjøring om oppstart av planarbeid. I forhold til nye byggeområder må blant annet følgende gjøres rede for: Miljøverninteresser, herunder grønnstruktur og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, landskap og estetikk Forurensning, herunder støy Landbruksinteresser Klima Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet og beredskap Teknisk og sosial infrastruktur 10