Vevelstad kommune Planstrategi

Like dokumenter
Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Berlevåg kommune

Hvorfor utarbeide planstrategi? Hvordan og hvorfor planlegge? Utviklingstrekk Planbehov Kommuneplanens samfunnsdel...

Planstrategi for Berlevåg kommune

Planstrategi

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Planprogram kommuneplan

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Sør-Odal kommune Politisk sak

Koblingen folkehelse planlegging

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Regional og kommunal planstrategi

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Planstrategi

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Plansystemet etter ny planlov

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Kommunal planstrategi Forslag

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommuneplan for Modum

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Kommunal planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Planstrategi for Risør kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune. v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen

Planstrategi for Spydeberg kommune

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR HERØY(NORDLAND)

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Klæbu kommune. Planstrategi

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune

Samfunnsdel

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling.

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kopling mellom kommuneplan og handlings- og økonomiplan

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kommunalt plan- og styringssystem

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vår/høst 2013

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Kommuneplan for Moss 2030

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Kommuneplanens samfunnsdel

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Planstrategi for Vestvågøy kommune

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Planstrategi for Spydeberg kommune

Transkript:

Vevelstad kommune Planstrategi 2016-2019 1

Hvorfor utarbeide planstrategi?...2 Hvordan og hvorfor planlegge?...2 Utviklingstrekk...2 Planhirarkiet...6 Planbehov...6 Vedlegg Hvorfor utarbeide planstrategi? En planstrategi inneholder en beskrivelse av hvilke strategiske valg som skal tas. Planstrategi er lovbestemt etter plan og bygningsloven 10-1. Loven sier at Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er et verktøy for å prioritere planbehov i planperioden. Planstrategien bør være tydelig på utfordringene, men kritisk til planbehovet. Planstrategien skal ikke vedta nye mål og tiltak for kommunen, men peke ut hvilken retning utviklingen av kommunen skal gå i. Hvordan og hvorfor planlegge? Vevelstad kommune ser på det som viktig å drive planlegging for å bruke ressursene en målrettet og få en helhetlig utvikling kommunen og lokalsamfunnene. Plan -og bygningsloven er en sentral lov i planlegging. Formålet med loven er å fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Folkehelseloven som trådde i kraft fra 01.01.12 gir kommunen et særlig ansvar for å fremme folkehelse gjennom lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. I tillegg er det en rekke nasjonale og regionale planer, lover og forskrifter som legger føringer for den kommunale planleggingen. Utviklingstrekk Befolkning: I henhold til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Vevelstad kommune ha et stabilt folketall frem mot 2040. Med alternativ «høy nasjonal vekst» vil kommunen statistisk ha et folketall på 600 innbyggere i 2040. Per 1.1.2016 hadde Vevelstad kommune 507 innbyggere. Demografien i Vevelstad kjennetegnes av øking av antall eldre og en nedgang i antall yrkesaktive. Vevelstad kommune vil statistisk oppleve at antall grunnskoleelever fortsetter å synke i planstrategiperioden. Utfordring: Konsekvensen av befolkningsutviklingen vil for organisasjonen Vevelstad kommune være at det blir færre inntekter til å drive den dyreste delen av kommunens virksomhet, nemlig pleie og omsorg. For samfunnet betyr det færre arbeidstakere og større 2

rekrutteringsproblemer for arbeidsgiverne, og det betyr også færre personer som bidrar til samfunnet med skatteinntekter. Bolig og arbeid: Arbeidsplasser og boligtilbud er grunnleggende for det å skape vekst og velferd. Mange aktører må ta et ansvar for rammevilkårene for arbeidsplassutvikling. Kommunen kan bidra med tilrettelegging av infrastruktur, tomter og veiledning. Arealplanlegging er en viktig del av å sikre bærekraftig utvikling i kommunen. Ulike næringer har ulikt behov. Samordnet bolig og transportutvikling vil være sentralt i planstrategiperioden. For å sikre tilrettelegging for at personer ønsker å flytte til Vevelstad er det viktig å sikre tilgang på differensierte arbeidsplasser med et fokus på etablering av fagarbeidsplasser. Vevelstad kommunes næringsstyre har tatt initiativ til vitalisering av næringsarbeidet og avviklet 14.6.2016 en temadag med utviklingsmuligheter som agenda. Dette har resultert i at næringsstyret har bevilget midler til forstudie/prosjekt. Det har også vært tatt til orde for å samle landbruksplan og næringsplan i en samlet «strategisk næringsplan». Gjennom tilrettelegging for varierte boligtilbud vil kommunen være med å legge grunnlaget for utvikling av kommunens attraktivitet og det å bidra til bolyst. Behovet for areal til boliger styres i hovedsak av befolkningsgrunnlaget og befolkningsveksten. Størrelsen på husholdningene vil ha betydning på hvilke boligtyper som det tilrettelegges for. Det skal også tilrettelegges for personer med behov for bistand på boligmarkedet, særlig nå som kommunen er i prosess med mottak av flykninger. Differensiert boligmasse vil være et viktig ledd for sikre alle i befolkningen ett godt bomiljø. Utfordringer: En positiv næringsutvikling krever ideer, entreprenører, kapital og kompetanse. Det krever virksomheter som evner å se eksterne markeder, og som kan bygge nettverk og allianser. Samtidig har Vevelstad kommune mange naturgitte forutsetninger for utvikling og verdiskaping. Kommunen må se hvordan den kan tilrettelegge for økt aktivitet gjennom bruk av næringsfond o.a. støtte, areal for næringsutvikling, utarbeidelse av næringsplan m.v. Forstudiet det nå er bevilget penger til vil være en viktig bit i dette arbeidet. Deler av kommunen ligger i akseptabel pendleravstand fra Brønnøysund, og en kortere reisetid til regionsenteret kan gjøre det mer attraktivt å bosette seg i Vevelstad og arbeide i Brønnøysund. Målet må være at hele Vevelstad kommune kan inngå i en reell bo-, arbeidsliv og serviceregion (BAS-region). Samferdsel: Et effektivt samferdsels- og transportsystem er like viktig for eksisterende næringer som for nye. Vevelstad er funksjonelt en øykommune, og dermed avhengig av ferge/båt for å komme seg til nabokommunene. Også internt i kommunen er en avhengig av båtforbindelse til flere av lokalsamfunnene. Mht til reisetid har det skjedd små endringer de siste tiårene, og andre og mer framtidsretta samferdselsløsninger er en av de viktigste oppgavene for kommunen. Kommunen bruker relativt mye penger på vei og vedlikehold av vei. Temaet har vært oppe politisk om hvordan man best mulig skal prioritere disse midlene for å tjene innbyggerne på best mulig måte. Både kommune og private har slitt med dårlig nett-dekning og det ble i 2013 gjort utbygging av mobilt bredbånd 3G for Vistenfjorden. Det er også i senere år søkt midler til utbygging av fiberkabel med fokus på Vevelstadlandet, Hamnøya og Stokka/Visthus uten gjennomslag. Utfordring: Særlig viktig er det å arbeide for fastlandsforbindelse fra Vevelstad til Brønnøy. Dette er viktig for Vevelstad kommune, men vil spesielt være av betydning for nedkorting av 3

reisetida mellom regionsentrene Brønnøysund og Sandnessjøen. Det må også være et fokus på kvalitet og hyppighet på fergetilbudet fra Forvik til Tjøtta. Det er også viktig at kommunen satser på å få bygd ut fiber til Vevelstadlandet, Hamnøya og Stokka/Visthus. Det bør i planperioden ses på muligheter for å utarbeide en plan for vei i Vevelstad. Helse og oppvekst: Folkehelsen ivaretas gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet ved å gi folk i alle aldre lett tilgjengelighet på tur- og friluftsområder. Vevelstad kommune har et stort fortrinn med mye lett tilgjengelig natur. I tillegg satses det også på å utvikle gang- og sykkelveg fra bostedsområder til sentrum. Det vil også gi positive ringvirkninger for kommunens målsetninger for klima og miljø. God framkommelighet og universell utforming skal ligge til grunn i planer og tiltak. Vevelstad kommune opplever en økning i antall eldre. Dette vil medføre et økende omsorgsbehov. For å se på dette er det i 2016 startet opp en prosess, «Bærekraftig omsorg» for å få kartlagt fremtidens utfordringer og behov for helsetjenesten i Vevelstad kommune. Brukere og fagfolk må gå sammen for å skape en helse- og omsorgstjeneste som er faglig sterk med tverrfaglig kompetanse, og som lytter til brukernes mål og ønsker. Dette er tatt tak i gjennom nevnte prosjekt og det henvises til sentrale føringer gitt i St meld 29 Morgendagens Omsorg 2020. Samtidig har kommunen gjort vedtak om bosetting av flyktninger og har i denne forbindelse økt trykket på det kommunale tjenesteapparatet. Fokus på forebygging og folkehelse er viktig å redusere sykdom, skader og behovet for kommunale tjenester. Det er viktig å skape trivsel og gode oppvekstforhold for de unge. Barnehagesektoren er et strategisk område for vurdering av kommunens attraktivitet med hensyn til tilflytting av småbarnsforeldre. Ungdom trenger oppfølging slik at de blir stimulert og motiverte til å utdanne seg til kompetente yrkesutøvere. Dette vil i neste omgang forhåpentlig vis føre til at ungdom velger seg tilbake til Vevelstad kommune. Barn og unges oppvekst-vilkår er i fokus, og Vevelstad kommune er med på satsingen «Vårres unga vårres» framtid som skal vise utfordringer og tiltak for bedring av oppvekstmiljøet. Utfordringer: Folkehelsekoordinator har ut fra folkehelseprofil for Vevelstad kommune lagt vekt på følgende punkter, hvor det utarbeides et oversiktsdokument før oppstart av samfunnsdel: Skole: Trivsel/ psykososiale miljøet på skolen - andelen 10. klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet (tallene er hentet fra Elevundersøkelsen) Frafall i videregående skole for lite tallgrunnlag. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skole bør starte i grunnskolen, og gode faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Levevaner: Andelen med overvekt inkludert fedme ser ut til å være høyere enn landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17år). Fedme og overvekt blant befolkningen er et generelt problem i Norge, det antas at befolkningen i Vevelstad er på samme nivå som ellers i landet. 4

Helse og sykdom: Redusere ulikhet i helse levevaner, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Kommunen bør ha fokus på lavterskeltilbud til alle grupper av befolkningen, gode helsetjenester og boliger til vanskeligstilte. Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Ny plan- og bygningslov har bestemmelser for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur mv. I Vevelstad er det årlig revidering av beredskapsplan. Utfordringer: Kommunen må stå rustet til å møte kriser av forskjellig størrelse og konsekvens; fra trafikkulykker, skipshavarier og oljeforurensning til pandemier og kriminelle handlinger. Kompetanse og planverk må tilpasses nye krav. Overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er gjennomført i 2016, og samfunnssikkerhet må få en bred plass i areal- og virksomhetsplaner. ROS-analysene skal være del av grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel. Interkommunalt samarbeid: Vevelstad kommune samarbeider med flere nabokommuner om å løse kommunale oppgaver. I forbindelse med utredninger til kommunereformen har det vært satt ytterligere fokus på interkommunalt samarbeid. Utfordringer: Det er under utredning flere samarbeidsområder, både for kommunene som organisasjoner, og innenfor planområdet. På grunn av kommunereformen er det i dag ikke helt avklart hvordan resultatet av utredningene i Vevelstad vil påvirke samarbeidet med nabokommunene i nær framtid. Energi og klima Kommunen spiller en viktig rolle i energiomleggingen og effektiviseringen av energibruk. Kommunen har ulike roller innenfor dette temaet. Kommunen er både politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, eiendomsbesitter og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode bomiljøer for befolkningen. Havnivået forventes å stige med mellom 40 og 80 cm i dette hundreåret, samtidig som det må tas høyde for økt hyppighet av stormflo i planleggingen. Klimatilpassing må derfor gis et særskilt fokus i kommuneplanarbeidet. Utfordringer: Scenariene vil kreve at planlegging av kommunal infrastruktur og arealdisponering tar høyde for å takle situasjoner oppstått som følge av ekstremvær og havnivåstigning. Bevaring av natur- og kulturmiljø vil bli en viktig faktor i arealplanleggingen, spesielt siden den nye naturmangfoldsloven medfører at det i dag stilles strengere krav til bevaring av naturmiljø og kulturmiljø. Den nylig etablerte nasjonalparken Lomsdal/Visten dekker over 50 % av kommunens landareal. Nasjonalparken har en egen forvaltningsplan, og regelverket for nasjonalparken forvaltes i stor grad av nasjonalparkstyret og ikke av kommunen. Vistenfjorden er foreslått vernet i den nasjonale planen for marint vern. Det er viktig at kommunen kommer med i denne prosessen slik at ikke et evt. framtidig vern medfører begrensninger på næringsetablering, utvikling og bosetting i denne del av kommunen. 5

Planhierarkiet Kommuneplanen består på den ene siden av en samfunnsdel med handlingsplan (økonomiplan), og på den andre siden av en arealdel (overordnet arealplan). Planhierarkiet, og samhandlingen mellom de forskjellige delene, i skissen under. "Iverksetting" kan i dette tilfellet defineres som kommunestyrets bestilling til rådmannen gjennom årsbudsjettet. Planbehov Kommuneplanens samfunnsdel Denne planen er kommunens overordnede styringsdokument og skal legge føringer for Vevelstad kommunes utvikling. Kommuneplanens handlingsplan skal rulleres hvert år i forbindelse med økonomiplanen og det årlige budsjett. Det er forventet at arbeidet med starter opp i løpet av høsten 2016. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt i forrige planstrategiperiode. Det er forventet at arbeidet med revidering starter opp i løpet av høsten 2016. Prioriterte planer i planstrategiperioden Behov og omprioriteringer: Arealplan og samfunnsdel er prioritert. Kommunedelplan for Helse, pleie og omsorg, kommunedelplan for sentrum (sentrumsplan) samt kommunedelplan for Barn, unge og oppvekst må lages. Strategisk næringsplan ink. Delplan for landbruk (Landbruksplan og næringsplan samles i en ny plan). Hovedplan vei 6