Prosjekt Lærende Nettverk Troms. Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø

Prosjekt Lærende Nettverk Troms Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø

1. Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn og institusjon Lærende Nettverk Troms. Universitetet i Tromsø, Institutt for Lærerutdanning og Pedagogikk. Nettverksleder førsteamanuensis Torbjørn Lund, torbjorn.lund@uit.no Tlf 776 44743. 1.2 Historikk Lærende Nettverk, Troms ble etablert 2004. I første prosjektperiode 2004-2006 deltok 12 skoler, geografisk spredt over hele Troms fylke. I andre prosjektperiode 2006-2008 ble to av skolene med videre og ni nye skoler kom med. Ved forlengelsen av prosjektet fra 2008 til 2009 avsluttet to skoler sin deltakelse mens tre nye skoler kom med det siste året. Totalt har 24 skoler vært med i Lærende Nettverk Troms i perioden 2004-2009. Utvalg av skoler er gjort i samarbeid med Utdanningsdirektøren i Troms som også har deltatt aktivt i oppfølging av prosjektet underveis. Utvalg av skoler har også fulgt intensjonene i det nasjonale programmet Lærende Nettverk. Det innebærer geografisk ulikhet, ulikhet i størrelser og at både grunn- og videregående skoler har vært med. Fordelingen viser en majoritet 1.-10 skoler og fire skoler i alle gruppene 1.-7, 8.-10 og 11.-13. I alt 14 ulike skoleeiere har hatt skoler med i dette LN prosjektet fra Troms fylke (inkl Svalbard). 1.3 Deltakende skoler og skoleeier Prosjektperiode 2004-2006 Nr Skolens navn Skoleeier 1 Sand skole 1-10 Balsfjord kommune 2 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 3 Slettaelva skole 1-10 Tromsø kommune 4 Skjervøy vgs Troms fylkeskommune 5 Nordreisa vgs Troms fylkeskommune 6 Sjøvegan vgs Troms fylkeskommune 7 Olsborg skole 8-10 Målselv kommune 8 Elvetun skole 1-7 Dyrøy kommune 9 Skibotn skole 1-10 Storfjord kommune 10 Lenangen skole 1-10 Lyngen kommune 11 Kila skole 1-10 Harstad kommune 12 Seljestad skole 8-10 Harstad kommune

Periode 2006-2008 Nr Skolens navn Skoleeier 1 Kila skole 1-10 Harstad kommune 2 Hagebyen skole 1-10 Harstad kommune 3 Skånland sentralskole 1-10 Skånland kommune 4 Setermoen skole 1-7 Bardu kommune 5 Rossfjord skole 1-10 Lenvik kommune 6 Kvalsundskolen 1-10 Tromsø kommune 7 Skjelnan skole 1-7 Tromsø kommune 8 Kroken skole 8-10 Tromsø kommune 9 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 10 Vannvåg skole 1-10 Karlsøy kommune 11 Longyearbyen skole 1-13 Longyearbyen oppvekst Periode 2008 2009 Nr Skolens navn Skoleeier 1 Kila skole 1-10 Harstad kommune 2 Hagebyen skole 1-10 Harstad kommune 3 Skånland sentralskole 1-10 Skånland kommune 4 Setermoen skole 1-7 Bardu kommune 5 Rossfjord skole 1-10 Lenvik kommune 6 Kvalsundskolen 1-10 Tromsø kommune 7 Skjelnan skole 1-7 Tromsø kommune 8 Kroken skole 8-10 Tromsø kommune 9 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 10 Tromsdal skole 1-7 Tromsø kommune 11 Gibostad skole 1-10 Lenvik kommune 12 Skaland skole 1-10 Berg kommune Samarbeidspartnere Prosjektet Lærende Nettverk Troms er utviklet og gjennomført i samarbeid med Utdanningsdirektøren i Troms. Andre viktige samarbeidspartnere har vært Høgskolen i Tromsø(nu også som Univ i Tromsø), Lærende nettverk ved Høgskolen i Bodø og Lærende nettverk Oppland. 1.4 Ressurstilgang LNTroms har hatt de økonomiske ressurser som er stilt til rådighet fra Direktoratet og ITU gjennom prosjektperioden. Dette beløpet har variert noe fra år til år. I tillegg har LNTroms hatt midler fra Utdanningsdirektøren til dokumentasjon av prosjektet. Disse midlene, 50.000, har vært anvendt til dokumentasjon av prosjektet underveis og ved prosjektslutt.

2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksleder og LU-institusjon Nettverksleder er ansatt ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø. I hovedsak underviser jeg ved praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det betyr at erfaringer fra prosjektet LNTroms er aktivt trukket inn i undervisningen til lærerstudenter, både ved at nettverksleder selv underviser, og at flere av skoleprosjektene er invitert inn i undervisningen. I hele perioden har samtlige kull ved PPU-utdanningen hatt minst en dag der erfaringer fra prosjektet har vært formidlet til studentene. I tillegg har studenter som har vært i praksis ved deltakerskoler også deltatt på samlinger i regi av LNTroms og noen PPU-studenter har skrevet utviklingsoppgaver der skolens utviklingsprosjekt er tema. 2.2 Se 1.3 2.3 Skoleeiers deltakelse Tidlig i prosjektperiodene ble skoleeiere invitert til samlingene. På tross av flere henvendelser var det liten respons hos skoleeier til å involvere seg i LN. Dette bedret seg ikke utover i prosjektperioden. Involvering av skoleeier i LN kan derfor sies å svært mangelfull. 2.4 Fylkesmannens deltakelse Med bakgrunn i svært positivt samarbeid i Pilotprosjektet(2000-2004) fortsatte Universitetet v nettverksleder og Utdanningsdirektøren samarbeidet om Lærende nettverk. Konkret har dette handlet om utvalg av skoler og samarbeid om alle de 20 to-dagers samlingene som har vært arrangert i regi av Lærende Nettverk Troms i perioden 2004-2009. I tillegg har Utdanningsdirektøren vært samarbeidende deltaker på de fleste nasjonale samlingene og en diskusjonspartner underveis i programmet. 2.5 Nasjonal koordinator Det nasjonale programmet Lærende nettverk har hatt to ulike nasjonale koordinatorer. Rolleog ansvarsfordeling i forhold til de nasjonale koordinatorene har vært greit avklart. I liten grad har de nasjonale koordinatorene vært involvert i utvikling av det lokale nettverket. I stor grad kan deres rolle betegnes som tilrettelegger av nasjonale møteplasser for nettverksledere. Hovedansvaret har vært å lage nasjonale samlinger med innhold og form som har hatt til hensikt å støtte opp om det lokale prosjektet. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene. LNTroms organiserer sitt nettverk i hovedsak som en distribuert løsning der skolene arbeider med sine utviklingsprosjekter lokalt og møtes for å drøfte erfaringer to ganger hvert halvår. Skolene setter selv opp utviklingsprosjekter og mål for disse og kommuniserer med nettverksleder om utviklingen av sine prosjekter. På samlingene(dialogkonferansene) får de veiledning på sine prosjekter. Lærende Nettverk Troms har hatt følgende prinsipper for dialogkonferansene som møtested for læring og utvikling i prosjektene : Det er deltakernes utfordring og problemstillinger som skal være i fokus. Det innebærer at nettverket vil få flere ulike utviklingsprosjekter i gang. I lærende nettverk

skal disse ulikhetene fungere som ideskapere for andre og være gjenstand for kontinuerlige refleksiv oppmerksomhet i prosjektperioden Utviklingsarbeidet skal ha et helhetlig fokus. Det innebærer at nettverkets fokus rettes både mot IKT-didaktiske utfordringer i fag så vel som organisatoriske utfordringer det er å utvikle skolen mot ny digital praksis. Det innebærer oppmerksomhet mot både skoleutvikling og skoleledelse. Deltakelse i nettverket handler om forpliktelser til å bidra med erfaringer fra egne utviklingsarbeid med IKT, dokumentere dette i tekst og andre medieformer og i tillegg bidra med innspill til andres erfaringer i et kontinuerlig lærende fellesskap. Dokumentasjon har vært viktig som en kontinuerlig prosess på samlinger og særlig mot slutten av prosjektperiodene. Det utvikles en struktur for læringsarbeidet på samlinger som er gjenkjennende og som skal ivareta de tre overnevnte prinsippene. Dette er ivaretatt gjennom en modell for kunnskapsutvikling som er anvendt på samtlige samlinger. Dialogkonferansemodellen som redskap for kunnskapsutvikling i LærendeNettverk Troms i perioden 2004-2009. Modellen er basert på erfaringer fra Pilotprosjektet og anvendes som utgangspunkt for hvilket kunnskapsinnhold som gjelder for hver samling. Nedenfor antydes dialogkonferansen som modell for kunnskapsutvikling slik den praktiseres i LNTroms. Modellen kjennetegns av fire ulike rom for uilke tilnærminger til kunnskap. I tillegg varierer arenaene mellom grupper og plenum.

Hver samling over to dager er strukturert ut fra fire ulike kilder til kunnskap: 1. Eksempler på pågående utviklingsarbeid fra minst to skoler 2. Teori og/eller modeller som bidrar til å klargjøre praksis 3. Diskusjoner på tvers av skolegrupper som a)enten bidrar til å utvikle ideer om IKT i skolen eller b) øker refleksjonskraften omkring pedagogisk bruk av IKT 4. Arbeid i egne prosjektgrupper, særlig rettet mot refleksjon omkring eget arbeid på egen skole. Her har skriving som refleksjons- og planleggingsredskap spilt en viktig rolle Tidsmessig disponerer de fire delene ulik tid. Mest tid brukes til at skolene får arbeide med refleksjon over egen praksis. Nettverksleder fungerer som veileder i disse øktene. Her legges også planer for mellomarbeidet mellom samlingene. Teoridelen er vanligvis to timer, mens praksisfortellinger i plenum strekker seg over en halv time fra hver skole. I teoridelene er alle deler av prosjektutviklingen aktuelle. Dialogkonferansemodellen forsøker også å ivareta prinsippet om at idèutveksling er et sentralt områder for utvikling av god pedagogisk praksis med IKT i skolen. Samtidig må en nødvendigvis ivareta det refleksive i skolens arbeid. Begge deler må derfor ha en god plass når prosjektdeltakere møtes. Gjennom fem år har dialogkonferansemodellen vært brukt som arena for prosjektdeltakerne i LNTroms. Den er også spredd til det andre LNnettverket i Troms og benyttes der. Observasjoner fra samlingene tyder på at det har vært en hensiktsmessig modell for læring og prosjektutvikling der hovedtankene fra LNprogrammet om idèskaping, refleksjoner og spredning synes å være godt ivaretatt. 4. Målsettinger I prosjektplanen for Lærende nettverk heter det at Nettverkene skal være lærende i den forstand at de skal skape dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som grunnlag for endring av praksis. En slik beskrivelse av læring orienterer seg mot at praksis og refleksjon over praksis er utgangspunktet for læring og at dialoger vil være det mest sentrale virkemiddelet. En rimelig tolkning av denne beskrivelsen vil være at nettverkene skal organiseres slik at deltakernes praksis, slik den utformes på den enkelte skole, skal være grunnlaget for kunnskapsutvikling. Utvikling og bruk av dialogkonferansemodellen (se over)på samtlige samlinger har i LNTroms bidratt til at prosjektet har arbeidet mot disse beskrivelsene. Deltakernes tilbakemeldinger har styrket oppfatningen om at praksis og erfaringer fra prosjektene deres har blitt godt ivaretatt og videreutviklet gjennom deltakelse på dialogkonferansene. Deltakerne har også fremhevet som verdifullt at det er gitt mulighet til å drøfte egne erfaringer, beskrive og reflektere over egen praksis som særlig verdifullt. I tillegg mener de at møter med andre har gitt inspirasjon til videre arbeid. Modellen ser derfor ut til å være tilpasset ambisjonene til prosjektet Lærende nettverk. I målet for Lærende nettverk heter det at:

Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Målsettingen inkluderer både et aktørperspektiv og et læringsperspektiv. Aktørperspektivet sier noe om hvem målsettingen retter seg mot, læringsperspektivet sier noe om at IKT skal bidra til ytterligere læringsmulighet for elever i skolen. Aktørperspektivet og oppnåelse av sentrale målsettinger er omtalt tidligere. I forhold til læringsperspektivet foregår det nå en omfattende rapportering fra hvert prosjekt. Dette gjøres gjennom en kortere og tydelig pedagogisk praksisfortelling og en større tekst som rommer skolen som organisasjon og arbeidet med pedagogisk bruk av IKT i denne sammenheng. Samtlige skoler bidrar i en større tekstsamling som redigeres av nettverksleder og som er ferdig vår 2009. Fortellingene er uttrykk for de nyvinninger som er gjort på det didaktiske feltet på hver skole. Kjennetegn på disse er at de viser et mangfold i fag og tverrfaglige sammenhenger og angår de fleste didaktiske komponenter i undervisnings- og læringssituasjoner. I det lokale prosjektet LNTroms er målsettingene i stor grad knyttet til de prinsippene som er omtalt under pkt 3. Det vil si at den enkelte skole tydeliggjør hvilke konkrete utviklingsprosjekter de arbeider mot i elevens møte med lærestoffet og IKT, hvordan dette organiseres og hvordan skolen som organisasjon ivaretar erfaringer som gjøres. Erfaringer viser at det har vært en viktig drivkraft for den enkelte skole å få arbeide med egne uutvalgte IKT-relaterte områder, som så løftes inn i en mer prinsipiell diskusjon rundt læring og organisering av læring sammen med andre prosjekter. I pkt 5 nevnes vesenlige tematiske områder som de ulike skolene har hatt sine utviklingsprosjekter innenfor. 5. Nettverksarbeidet og tematisk innhold En gjennomgang av skolenes utviklingsprosjekter viser at samtlige skoler som har vært i prosjektet de siste to årene, har minst to eller flere utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT i fag. I rapporteringen har de valgt ut et av disse som formidles gjennom praksisfortellinger. Eksempler på noen av de som er arbeidet med siste året: Læringsområder Fag/fagområde Digitale ressurser Nordområdenes klima, topografi, ressursgrunnlag og Samfunnsfag; kart og geografi i Nordområdene Google earth: Digitale kart kommunikasjoner. Rik og fattig/verdensreligoner Samfunnsfag/RLE Digitale bilder Spansk språk Spansk tilvalgsfag Videokonferanser, e- post Fra logg til blogg; verdensrommet Samfunnsfag Wikispace og blogg som læringsområde Norskfaget i bilder Norsk Photo story In a virtual world Engelsk Fordypning Wikiworld Skriveopplæring/tilpasning Flere fag Skriveprogram Grunnleggende ferdigheter Matematikk Regneprogram/Excel Utgangspunktet for prosjektutviklingen har vært at skolene selv, i samråd med nettverksleder finner sine utviklingsområder og ser hva som er viktig for deres skole når det gjelder digitale

utfordringer. En viktig premiss for dette er at skoler som skal lykkes med utviklingsarbeid må ta utgangspunkt i det som gir mening for de som har sitt virke ved den aktuelle skolen. Når en mindre skole i distriktet velger å arbeide med spanskundervisning via videokonferanser som tema i LN, så er det nettopp fordi en mangler dette opplæringstilbudet ved skolen. Utprøving av det nye mediet i praksis får dermed en viktigere stauts ved skolen, samtidig som det introduseres som et av fange interessante felt i LNnettverket Et annet eksempel er lærergruppen som er opptatt av hvordan bruk av digitale bilder kan styrke det faglige tilbudet i samfunnsfag og religion. Utgangspunktet deres er interesse og motivasjon for digitale redskaper som kan gi en merverdi i undervisningen i fagene. Eksemplene ovenfor er derfor eksponering av enkeltskoler som i et nettverk utgjør et digtalt mangfold som igjen illustrerer nettverkets logikk. Nettverket skal fungere ut fra ulikhet og gjennom ulikehet skal nettverket bidra til den enkelte skoles vekst samtidig som nettverket som fellesskap utvikles. I en slik nettverksorientering har følgende mønster utkrystallisert seg: Skoler som har vært med i fem år har hatt svært positiv innflytelse på andre skolers utvikling. Det skyldes i stor grad en robusthet i forhold til ledelse, skoleutvikling og evne til å ta utfordringer og kunne kommunisere disse med andre i et nettverk. Mange skoler har vandret noe tematisk i de årene de har vært med i prosjektet. Vanligvis omtales dette i negative vendinger. Her ser det likevel ut som det digitale fokuset har samlet erfaringene og heller styrket utprøving på flere områder samtidig. Nettverkets fokus på skoleutvikling og den digitale dimensjon har fungert samlende på enkeltskolenes variasjoner. De fleste skolene beretter om en vandring i den digitale utfordringstrappa som har vært brukt som felles refleksjonsredskap på nettverkssamlingene. Det betyr at de jobber samtidig med utstyrsproblematikk, ferdighetsproblematikk og konkrete eksempler på pedagogisk praksis. En del skoler betegner egen virksomhet som god refleksiv praksis også. Prosjektene har hatt en god og interessant læreplanorientering i arbeidet sitt. Dette har vært et viktig område for satsingen i nettverkets arbeid. Prosjektgruppene har alltid med seg en leder i tillegg til lærergruppen. Dette har også resultert i at nettverket har hatt skoleledelse og IKT som et gjennomgående tema. Skolene har, særlig det siste året, brukt sitt LNprosjekt som brekkstang for spredning internt på skolen og dermed også problematisert spredning og skoleutvikling. Skoleutvikling har derfor også vært et tema på samlingene. 6.0 LNTroms- utvikling over tid 6.1 Samlinger I alt er det avviklet 20 samlinger i LN i perioden 2004-2009. Samlingene er vanligvis over to dager hvor vi samler samtlige deltakerne. Samlingene spres rundt i fylket for å utligne reisekostnader og gi alle mulighet til å ha samlingene på sitt hjemsted. Noen ganger har også samlingene inkludert skolebesøk.

En samling ble høsten 2008 lagt til London over tre dager. Dette var en inspirasjonssamling med besøk på to skoler av helt ulike størrelser (2300 elever og 60 elever) og deres bruk av IKT i undervisningen. Her hadde vi også innlegg av Microsoft sin lokal representant og en av initiativtakerne bak spillprodusenten Playfish. I tillegg er et avviklet en skrivesamling over to dager i februar 2009, med en deltaker fra hver skole. Denne samlingen har dokumentasjon som fokus og deltakerne arbeider nå vidre emd sin beretning og analyse fra deltakelsen i LNTroms. LNTroms samler i snitt 45 deltakere på hver samling. Det er imponerende antall tatt i betraktning det lave økonomiske ressursgrunnlaget hver skole har for å delta i LN. En skole betaler i tillegg av egne midler for å delta. Flere av skolene har få ansatte, men deltakelsen på samtlige samlinger med mange lærere viser at de prioriterer deltakelse i Lærende nettverk høyt. 6.2 Prosess med samlingene Innholdet på hver samling velges ut med bakgrunn i hva som synes å være reelvant innhold for gruppen som helhet. Tematisk kan det handle om ulike eksempler på vellykket pedagogisk bruk av IKT utenfor nettverkets skoler(god praksis), hva som kjennetegner god skoleutvikling, hvordan dokumentere skoleutvikling, spredning osv. Prosjektet kjennetegnes mer av en generativ planlegging med nettverksdeltakerne involvert og kombinert med nettverksleders oversikt over prosjektutviklingen. 6.3 Innføring av Kunnskapsløftet Begge skolene som har fulgt nettverket fra 2004 til 2009 er skoler med sterke og gode læreplantradisjoner. Gjennom innlegg fra disse skolene og inspirasjoner underveis på samlingene har disse to skolemiljøene hatt en sterk læreplanpåvirkning på de andre skolene. Tromstun skole har lange tradisjoner med lokalt læreplanarbeid og har utviklet modeller for å oversette Kunnskapsløftet i en lokal kontekst. Et vesentlig innsatsområde i deres arbeid i Lærende nettverk har vært å tolke digitale ferdigheter inn mot kompetansemålene i læreplanen. Erfaringene er spredt mot de andre skolene og i rapporter fra skolene ser vi gode spor av denne modellen for lokalt læreplanarbeid der digitale ferdigheter og bruk digitale ressurser kobles mot kompetansemålene i læreplanen. Det er derfor rimelig å si at Lærende nettverk Troms har hatt et positivt læreplanfokus, ikke minst gjennom at modeller for lokalt læreplanarbeid der den digitale dimensjonen er løftet tydelig fram, har blitt utviklet og spredd i nettverket. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene. 7.1 Forankring av prosjektet internt Prosjektet LNTroms er i stor grad knyttet til nettverksleder og en liten gruppering ved institusjonen som har lærerutdanning som sitt hovedarbeidsområde og som samtidig er orientert mot praksisnær forsknings- og utviklingsarbeid. Dialogkonferansemodellen som bruke si nettverket har også vært anvendt som metodisk redskap i Forskningsrådets FoUprosjekt Lære og lede i praksisfelleskaper (2007-2009) der blant annet fire av lederne

fra skolene i LNTroms deltar. I tillegg anvendes modellen i det nasjonale skoleutviklingsprosjektet Fra ord til handling der samme forskningsgruppe er kompetansemiljø for et prosjekt om ledelse og tilpassa opplæring med fem skoler involvert. I den grad man skal snakke om faglig forankring i LU vil det derfor først og fremt være anvendelse av dialogseminarer som er utbredt og gjenkjennelig innenfor LU og en gruppe ansattes forskningsaktivitet. Når det gjelder institusjonell forankring for øvrig, har prosjektet lite oppmerksomhet ved institusjonen. Men det gjelder for øvrig flere prosjekter av denne type. Forankring i undervisning i LU, undervisning i praktisk pedagogisk utdanning, er omtalt under pkt 2.1 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen. I mars 2009 avvikles sluttkonferanse i LNTroms der begge Tromsprosjektene deltar. Her er også ansatte ved IPLU invitert til å delta. De fleste av deltakerskolene holder innlegg på denne konferansen, basert på erfaringer fra prosjektet. I tillegg vil flere skoleledere bidra med innlegg om å lede utviklingsprosjekter. I mai 2009 avvikles Noralf konferansen (Noralf= Nordisk aksjonsforsknings- og aksjonslæringskonferanse) ved Universitetet i Tromsø. Denne nordiske konferansen, som instituttet her har ansvar for, samler forskere og praktikere fra de nordiske land. Deltakere fra Lærende nettverk er, som et av våre viktigste prosjekt, invitert til å holde innlegg som tar opp utfordringer med digital praksis i skolen. 8.0 Deltakelse i det nasjonale forskernettverket 8.1 Samlingene LNTroms har vært representert på samtlige samlinger siden oppstart 2004. Nettverksleder har siden 2006 vært med i faggruppen. Samlingene har bare i liten grad hatt struktur og faglig tydelighet rundt utfordringer som ligger i prosjektets målsettinger. Dette har vært en vedvarende utfordring gjennom alle fem år. Det betyr at det har vært vanskelig å skape engasjement på nasjonalt hold og nettverkledere har bare i liten grad maktet å ha en identitet til det nasjonale nivåets konstruksjon av prosjektet. Resultatet har vært at mange nettverksledere har mistet interesse for samlingene og har uteblitt. Det har i tillegg vært lite langsiktige planer for samlingene og prosjektet, slik at sammenhengen mellom samlingene har vært vanskelig å få øye på. 8.2 Målsetting og gjennomføring De nasjonale målsettingen er skissert og kommentert i kap 4. og 8.1 8.3 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet.

Det er vanskelig å ha et klart bilde om hva som har vært progresjonen i det nasjonale arbeidet. Prosjektet har hatt to forankringer, først i direktoratet og deretter i ITU. Det gode grunner til å si at en i liten grad kan få øye på progresjon i det nasjonale arbeidet utover på si at det har vært gjort organisatoriske endringer og ulike forsøk på å lede prosjektet. Fra å ha en noe løs og delvis ikke-styrende holdning til prosjektutviklingen, har ITU valgt å prøve en langt mer målrettet strategi som styringsredskap i prosjektet. To så ulike styringsstratgier har sannsynligvis ført til en del frustrasjoner blant nettverksledere. Så langt er det liten grunn til å si at en har lykkes med noen av strategiene. Slik jeg ser det har de lokale prosjektene levd sine egne liv, lite influert av sentral styring. Progresjonen har derfor skjedd lokalt og i tillegg gjennom at ulike prosjekter har funnet naturlige samarbeidsformer, gjennom blant annet geografiske nærhet. Noen har også hatt samarbeid omkring faglig innhold. Det er i og for seg en grei nettverksstrategi og kan følge intensjoner i nettverk om at de som har felles interesser utvikler egne fellesskap. Forsøk på styre, forstyrrer gjerne mer enn det skaper utvikling. På den andre siden er har Lærende nettverk prosjektstatus med mål, måloppnåelser og rapporteringer som rasjonalitet. I spennet mellom den løse styringsprofilen prosjektet har hatt innledningsvis og innrettingen mot målrasjonaliteten mot slutten ligger muligens årsaken til de problemer som prosjektet har kommet opp i. Dette bør være en viktig lærdom å ta med seg i eventuell videre organisering av nettverk som organisatorisk virkemiddel i skoleutvikling. 9. Avslutning og oppsummering. Fem hovedpunkter: Prosjekt Lærende nettverk har i stor grad bidratt til at mange skoler i Troms (24 skoler og 14 skoleeiere) har satt den digitale kompetansen på dagsorden og satt i gang konkrete utviklingsarbeid med skolene. Ut fra skolenes bakgrunn og ståsted innledningsvis er de nødvendigvis kommet ulikt av gårde. Det er likevel et inntrykk at arbeidet gjennom nettverkene har vært preget av seriøsitet og at kjente peilemerker i skoleutvikling er passert. Noen skoler har gjennom deltakelse i nettverket startet arbeidet, andre har mer eller mindre skapt en institusjonalisert praksis. Organisering av Lærende nettverk i Troms har vært en støttespiller for dette arbeidet og gjennom deltakelse i nettverket har skolene drøftet utfordringer omkring ulike sider ved innføring og bruk av digitale redskaper i undervisning og læring. Lærende nettverk har også vist at regional skoleutvikling i nettverk sannsynligvis kan bli et verdifullt skoleutviklingstiltak og at LUs samarbeid med praksisfeltet kan styrkes gjennom å anvende nettverksideologien og dialogen som viktige hjelpemidler. Ambisjonen om å styrke LU gjennom LN har ikke fungert helt ut fra intensjonen. En hadde nok trodd at LN skulle smittes i større grad en man her erfart her. Årsakene er sannsynligvis flere, både institusjonelle tradisjoner og at forankringen har vært vanskeligere enn man på forhånd trodde i programmet. Ressurstilgangen i prosjektet kan nok ha en skyld her. Ambisjonen om at skoleeiere skal være en viktig partner i LN var sannsynligvis ikke særlig godt fundert i prosjektet. Slik mange kommuner er organisert i dag er deres interesse og mulighet til å følge utviklingsarbeid av denne type begrenset. Det er også synliggjort i LNTroms. Nettverk som organisatorisk virkemiddel i skoleutvikling på nasjonalt nivå har gjennomgått en viktig prøve. Erfaringene må kobles til nyte nettverk som innretter

seg ut fra erfaringer gjort i Lærende nettverk. Her er diskusjoner rundt styringsstrukturer og målrasjonaliteter viktig og må kobles til diskusjoner rundt hva et lærende nettverk er og hvordan det best kan utformes. Tromsø. 18. mars 2009. Torbjørn Lund Nettverksleder LNTroms