Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Transkript

1 Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens side har også Trond Smistad vært involvert samt Runar Oudmayer, timelærer ved studietilbudet Digital Kompetanse nettverket Dette nettverket hadde fokus på å forberede skoler og lærebedrifter på utfordringene i den nye strukturen for fag/yrkesopplæring. Dette innebar: Grunnleggende ferdigheter knyttet til yrkesfag med vekt på digital kompetanse Individuelle valg og utdanningsprofiler. Bruke IKT til å understøtte fleksibilitet Yrkeskompetanse utviklet i et 13 årig løp. IKT i yrkesveiledning/karriereveiledning Bruk av IKT i samhandling skole bedrift Bruk av digitale mapper som ledd i yrkeskvalifisering Deltakere i nettverket var: Deltakere Utdanningsprogram Skoleeier Stovner vgs BA, HS, TIP og DH Utdanningsetaten i Oslo Hellerud vgs Elektro UDE, Oslo Sørumsand vgs TIP, DH og RM Akershus Fylkeskommune Stømmen vgs TIP Akershus fylkeskommune Storhamar vgs HS og RM Hedmark fylkeskommune Ringsaker vgs TIP og Elektro Hedmark fylkeskommune Roa (seinere Hadeland vgs) Elektro Oppland fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vgs, avd Otta Norges Byggskole/ byggenæringens forlag TIP, DH og RM Bygg Oppland fylkeskommune Privat 1

2 Veidekke Bygg (vg3 + veidekkeskolen) Lærebedrift NELFOs opplæringskontor i Oslo og Akershus AHUS (Akershus universitetssykehus) Forsvarets fjernundervisning Elektro (vg3) HS og RM (vg3) Lærebedrift Lærebedrift (trakk seg underveis) (deltok ikke aktivt) nettverket Dette nettverket har tatt utgangspunkt i at bruken av digitale verktøy i yrkene innebærer et nært samarbeid med bedrifter om yrkesopplæringen. Videre at bruk av IKT til å styrke samarbeidet både på tvers av utdanningsnivåer og mellom skoler og lærebedrifter skal testes ut i nettverket. Dermed har bruk av IKT i programfag til valg (nå utdanningsvalg) på ungdomstrinnet og bruk av IKT i prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2 hatt stor plass i nettverket. Aktiviteter i nettverket har også berørt digital kompetanse som lim eller brobygger mellom fellesfag og yrkesfag i Kunnskapsløftet. Deltakere i nettverket var: Deltakere Utdanningsprogram Skoleeier Bjørkelangen vgs HS, SS (og TIP) Akershus fylkeskommune Kjelle vgs TIP Akershus fylkeskommune Lørenskog vgs DH (og RM) Akershus fylkeskommune Skedsmo vgs DH, BA Akershus fylkeskommune Sandvika vgs HS og MK Akershus fylkeskommune Storhamar vgs HS (og RM) Hedmark fylkeskommune Sagelva VO Voksenopplæring Skedsmo kommune Råholt ungdomsskole Ungdomstrinnet/programfag til Eidsvoll kommune valg Vilberg ungdomsskole Ungdomstrinnet/programfag til Eidsvoll kommune valg Bærum kommune HS (vg3) Lærebedrift (trakk seg i løpet av første året, men samarbeider fortsatt tett med Sandvika vgs i forlengelse av LN) 2

3 nettverket Her valgte Bjørkelangen, Lørenskog, Sandvika, Storhamar og Vilberg å fortsette. I tillegg deltar NELFOs opplæringskontor fra det første nettverket. Det har ikke vært ekstra ressurser knyttet til LN ved HiAk, heller ikke noen FoU aktiviteter. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksledere og LU institusjon. Nettverksleder hadde fra oppstart av LN og fram til engasjement på deltid (varierende fra 75 % i til 25 % i ) ved høgskolen i Akershus. Arbeidet rapporterte direkte til dekan ved avd for yrkesfaglærerutdanning. Det betyr at aktivitetene i nettverket i litt for liten grad ble knyttet til undervisningsoppgaver og prosjekter ved PPU og yrkesfaglærerutdanningen (YFL). Riktignok arrangerte vi flere møter der Lærende Nettverk var tema, men det ble ikke samarbeidet om noen felles utviklingsoppgaver for lærerutdanningen. 2.2 Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Nettverksmøtene har vært rundt på deltakerskolene og bidratt til å trekke inn så vel ledelsen ved skolene, andre lærere og elever. Skolene har i varierende grad også tatt med seg lærere og ledere på nettverksmøtene, avhengig av temaets relevans. Skolene er store og har mange utdanningsprogram. Prosjektene er godt kjent innenfor eget utdanningsprogram, men i mindre grad på tvers av utdanningsprogrammene dvs hele skolen. Nettverket har hatt fokus på yrkesfag, men de lokale prosjektene har hatt en sånn karakter at fellesfaglærere i stor grad også har vært involvert (spesielt norsklærere og engelsklærere) 2.3 Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleeiere har ikke engasjert seg spesielt mye. Samarbeidet har i hovedsak vært ved utvelgelse av deltakere og litt i oppstarten av nettverkene. På enkelte samlinger har skoleeier vært til stede, men 3

4 aldri mer enn én representant fra én skoleeier. Skoleeier har bidratt aktivt med informasjon underveis knyttet til rapporter og artikkelskriving. 2.4 Fylkesmann: grad av deltakelse Vi har hatt et regionalt nettverk i Oslo og Akershus der vi har hatt jevnlige møter med Brit Jakobsson hos Fylkesmannen. Dette samarbeidet har hatt stor betydning for framdrift og struktur i nettverksarbeidet og Fylkesmannen har bidratt med gode økonomiske rammer. Gjennom samarbeidet med Fylkesmannen har vi samorganisert nettverkene med deltakere fra alle nivåer i grunnopplæringen, vi har hatt tre regionkonferanser, skrevet en vitenskapelig artikkel og et fullpaper som ble presentert på SITE konferansen 2009 (Society for Information Technology and Teacher Education). Dette samarbeid har resultert i kunnskapsutvikling på tvers av institusjonene i regionen (se praksisfortelling fra regionnettverket). 2.5 Nasjonal koordinator Ut over fellessamlinger for alle nettverkene, har det vært lite kontakt og samarbeid med nasjonal koordinator. Nasjonal koordinator er flere ganger invitert både som bidragsyter og observatør på nettverksmøter, men det har aldri passet. Det har også vært slik at vinklingen på HiAk nettverket har vært slik at verken nasjonal koordinator eller faggruppen har kunnet bidra med erfaringer fra eller synspunkter på fag og yrkesopplæring. 2.6 Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Nettverkene har til en viss grad omfattet andre aktører enn skoler (særlig det første nettverket). I det andre nettverket samarbeidet vi i oppstarten både med Utdanningsdirektoratet, avd fag og yrkesopplæring, med VOX og med MindTheGap. Skolene har samarbeidet med opplæringskontor og lærebedrifter i sine prosjekter. I artikkelstafetten har vi samarbeidet med Datatilsynet. Prosjekt Vandreboka berører flere av deltakerskolene og det har vært naturlig å samarbeide med dette prosjektet, blant annet i Hedmark. 4

5 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene Figuren refererer til at nettverket har jobbet med yrkesfaglige problemstillinger fra ungdomstrinnet til nyutdannet fagarbeider. Temaene referer til 1. Yrkes og karriereveiledning gjennom utdanningsvalg på ungdomstrinnet og dokumentasjon i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående skole 2. Hva er digital kompetanse i de ulike yrkesfagene på vg1 og vg2? Hva er relevant Innhold og metoder? 3. Prosjekt til fordypning. Bruk av IKT til samhandling og dokumentasjon på tvers av læringsarenaer 4. Hva er relevant digital kompetanse for dagens og morgendagens yrkesutøvere (problemstillinger knyttet til bedriftene og opplæringskontorene som deltok, men i mindre grad var aktive) 5

6 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1 Hoved og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. Begge nettverkene har vært nært knyttet til implementering av Kunnskapsløftet. Det har vært diskusjoner om grunnleggende ferdigheter og spesielt bruk av digitale verktøy integrert i yrkesfagene og i yrkesopplæringen. I det første nettverket brukte vi mye tid på å tolke og analysere de nye læreplanene og lete etter innhold og metoder som ivaretok digital kompetanse i yrkesfagene på en god måte. Vi brukte også nettverket til å bidra aktivt inn i utviklingen av de nye læreplanene for vg2. Faglig og pedagogisk merverdi var kjernen i diskusjonene, og involverte både skolene, skolelederne og lærerutdanningen. Resultatene bar nok i hovedsak preg av lokale planer for opplæringen i de ulike fagene der IKT hadde en naturlig plass. I det andre nettverket var læreplanene mer kjent, og analysene ferdige. Utfordringene her var mer å bruke IKT til dokumentasjon både av faglig arbeid(produkter) og av læringsprosesser. Skolene har hentet inspirasjon fra hverandre, og valgt og begrunnet ulike løsninger. Ulikhetene skyldes til dels ulike rammer og føringer fra skoleeiere og ulik kultur og ledelse ved skolene. Lærerutdanningen har parallelle diskusjoner om dokumentasjon. Erfaringer fra LN er brakt inn i strategiarbeidet for IKT ved HiAk. Alle deltakerskolene er praksisskoler for lærerutdanningen både ved HiAk og andre LU. Oppfølging av lærerstudenter og oppgaver som utfordrer lærerstudenter har vært naturlige samtaler med ledelsen og praksisveiledere ved skolene. 4.2 Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Åpenhet og deling har vært bærebjelken i nettverkene og spesielt i det siste nettverket. Det at vi har kunnet reise ut og diskutere helt konkrete problemstillinger i miljøene og sammen med lærere og elever, har vært en styrke. Da har vi også hatt grunnlag for å følge løsninger og diskusjoner seinere. Samspillet i nettverket har gitt den enkelte trygghet til å prøve ut nye ting. Svakheten har vært noe varierende deltagelse. Det har ikke vært de samme lærerne og lederne som har deltatt hver gang, og vi har savnet skoleeierne. Lærerutdanningen har som helhet vært for lite involvert. Mye har hvilt på få skuldre. Det blir ikke spredning og kunnskapsutvikling i LU av slikt. 6

7 En travel nettverksleder har også i perioder ført til liten aktivitet i nettverket. 4.3 Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger De nasjonale målene er nok i hovedsak skrevet med tanke på barnetrinnet og ungdomstrinnet samt allmennlærerutdanningen. Yrkesfagene og yrkesfaglærerutdanningens særegne problemstillinger kommer ikke fram i de nasjonale målene. Dette har vi hatt som profil i begge nettverkene. Det innebærer at vi i tillegg har hatt fokus på den digitale hverdagen ute i arbeidslivet og ikke spesielt barn og unge. Den faglige merverdien av IKT er vel så viktig som den pedagogiske. Dette avspeiles også i yrkesfaglærerutdanningen der vi hele tiden jobber med det doble praksisfeltet. Yrkesfaglæreren jobber både med utviklingen av yrkesfaget (der teknologi er en vesentlig pådriver) og med pedagogisk utvikling (der også teknologi inngår). Av og til er dessuten disse prosessene i konflikt (se artikkel fra LN nettverkene i Oslo og Akershus). 5. Nettverksarbeidet: 5.1 Tema og områder som har vært prioritert i nettverksarbeidet: Bruk av digitale verktøy i de enkelte yrkesfagene (faglig merverdi) Arbeidsmåter som bidrar til relevans og kvalitet på framtidig yrkesutøvelse Digital dokumentasjon og vurdering på tvers av utdanningsnivåer og læringsarenaer Bruk av digitale læringsplattformer og/eller web 2.0 verktøy? Samspill og samhandling på tvers av læringsarenaer (mellom ungdomstrinn og videregående, mellom skoler og mellom skoler og bedrifter) 5.2 Skolene: Alle skolene har forankret arbeidet hos ledelsen, og jobber i tråd med skolens strategi for utvikling. Når det gjelder digital dokumentasjon på tvers av arenaer, involverer dette flere skoleeiere og i tillegg private aktører (lærebedrifter). Her kan skoleeiers valg av læringsplattform for eksempel være i konflikt med det som brukes andre steder. Slike overganger er ikke løst, og har gitt skolene i nettverket noen utfordringer. Det er en av grunnene til at flere har prøvd web 2.0 og blogg til dokumentasjon. Men de må allikevel bruke læringsplattform til dokumentasjon for skolen og skoleeier. I en del av disse diskusjonene har vi saknet skoleeier. Spredning mellom skoler i nettverket og internt på skolene er omtalt tidligere. 7

8 6. Utvikling over tid: I begge nettverkene har det vært to tre samlinger pr semester. Samlingene har som nevnt vært rundt på skolene. Tema og vinkling for neste samling er avtalt med deltakerne og den videre planleggingen har skjedd i samarbeid mellom vertsskolen og nettverksleder. Det har vært opp til vertsskolen evt å trekke inn andre miljøer. Vi har flere ganger prøvd å få innspill fra ITU, men hørt at vi nok kan yrkesfagene best sjøl Elever har vært med og demonstrert på de fleste samlingene. Som nevnt tidligere har begge nettverkene jobbet med implementering av Kunnskapsløftet. Det nye og store faget Prosjekt til fordypning på vg1 og vg2 i yrkesfagene har fått spesiell oppmerksomhet i nettverket. Det er også her samhandlingen mellom læringsarenaene både når det gjelder planlegging, gjennomføring og dokumentasjon settes på prøve. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1 Forankring av prosjektet internt Prosjektet er forankret i strategien til avdeling for yrkesfaglærerutdanning ved HiAk (se tidligere rapporter). Nettverksleder rapporterte inntil august 2007 til dekan ved avd yrkesfaglærerutdanning. Tanken med dette var at dekan da kunne føre signaler og erfaringer videre til de ulike gruppene ved avdelingen spesielt til PPU (praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere) og YFL (3 årig yrkesfaglærerutdanning /bachelor). Etter august 2007 har nettverksleder rapportert til studieleder for oppdragsvirksomheten. Dette har ikke gitt samme muligheter for å legge inn møter og planer med de som jobber daglig med lærerutdanningen. 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen (for eksempel interne konferanser og lignende) Lærende nettverk var tema på to personalsamlinger på avd yrkesfaglærerutdanning i den første fasen. Engasjementet i Lærende Nettverk var også begrunnelse for at nettverksleder har sittet i strategiutvalget for IKT ved høgskolen. På grunn av lederbytte både av dekan og av administrasjonsdirektør har det tatt tid å få til en god videreføring av interne tiltak i egen LU. Regionnettverket har imidlertid hatt tre konferanser der lærerutdanningene fikk bred invitasjon. Våre erfaringer er sparsom deltagelse fra LU og bred deltagelse og engasjement fra nettverkene. 8

9 Kolleger er invitert med på utvalgte nettverkssamlinger uten særlig respons. En til to har deltatt på to til tre samlinger. Det er et spørsmål om Lærende Nettverk hadde hatt større effekt på LU dersom nettverksleder hadde vært en del av PPU eller YFL og dermed kunne brakt eksempler og utfordringer direkte inn i utviklingen av studietilbudene. 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Nettverksleder har deltatt på de fleste samlingene i det nasjonale nettverket gjennom hele prosjektperioden. Samlingene har vært viktige Innledningsvis for å være sammen om å definere oppdraget og få et grep om hva lærende nettverk kan være Underveis for å få innblikk i hva som skjer i de ulike nettverkene. Gode eksempler og gode grep som kunne inspirere til videre arbeid i eget nettverk Avslutningsvis for å oppsummere og vurdere Utbyttet av samlingene har allikevel variert veldig, og det har vært en del gjentagelser. Har vi ikke snakket om dette før? Nytteverdien av det regionale nettverket i Oslo og Akershus har vært større. Der har vi vært tettere på hverandres erfaringer og funnet en felles ramme for diskusjoner og dokumentasjoner. 8.2 Målsetting og gjennomføring Har det vært noen klar målsetting med nettverksmøtene i det nasjonale nettverket? Mange samlinger har saknet klar plan og innhold. Det har vært bedre det siste året etter at ITU overtok, men det har vært en del prosesser vi også har hatt tidligere. Etter min mening kunne det nasjonale nettverket med fordel utnyttet nettverkets erfaringer og kompetanse. Det har vi ikke fått godt nok til. 9

10 8.3 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Det hadde vært ønskelig med tydeligere struktur og innhold i møtene, og flere gode grep for å få fram god praksis og ikke minst refleksjon i ettertid hadde gjort seg. Noe av dette er hentet inn gjennom tidligere rapporter, men hvor mange i nettverket har eierforhold til de nasjonale rapportene? Vi kunne med fordel ha jobbet mer systematisk med og dokumentert den kunnskapsutviklingen vi alle har vært med på både om digital kompetanse og om å etablere og drive LÆRENDE nettverk. 9. Avslutning og oppsummering I tidligere rapporter har vi påpekt at det er engasjement og interesse blant deltakerskolene, men at mange strever med tidsklemma. Prosjektet har vært i gang samtidig med innføringen av Kunnskapsløftet. Det har derfor vært svært viktig å knytte aktivitetene tett til dette slik at de involverte, både i skolene, LU og hos skoleeier, har opplevd at det er to sider av samme sak. Det har vært viktig for oss å jobbe med å få fram Gode lokale planer basert på de nye læreplanene med bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og som del av yrkesfaget God e oppgaver og aktiviteter der elevene tar i bruk digitale verktøy både som en del av faget og for å lære faget Gode grep for å utvikle bevisste og reflekterte elever og lærlinger Gode dokumentasjonsformer som sikrer transparens Lærende nettverk har gitt både deltakerskolene og LU en møteplass der vi sammen har jobbet med relevante problemstillinger knyttet både til innføringen av Kunnskapsløftet og utviklingen av digital kompetanse. Lærende nettverk har også utfordret oss på å finne aktiviteter og temaer vi kunne samle oss om slik at vi har hatt et felles fokus. I vårt nettverk har det etter hvert blitt utdanningsvalg, prosjekt til fordypning og hensiktsmessig dokumentasjon på tvers av læringsarenaer. Lærende nettverk har også bidratt til fornyelse gjennom læring og utvikling ved egen skole og på tvers av organisasjoner. (se praksisfortellingene). 10