LÆRENDE NETTVERK. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Kirsti Lyngvær Engelien

Transkript

1 LÆRENDE NETTVERK Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kirsti Lyngvær Engelien 1.mai 2009

2 NETTVERKSRAPPORT 07/09 LÆRENDE NETTVERK VED ILS Nettverket har vært ledet av Kirsti Lyngvær Engelien gjennom hele nettverksperioden. Engelien arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Dette nettverket ble startet høsten Fokus Det å kunne bruke digitale verktøy er innført som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, og digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplanene. Fagene historie, norsk og samfunnsfag er alle godt egnet til å legge til rette for utvikling av elevens digitale kompetanse gjennom kreativ og kritisk bruk av digitale medier i undervisningen. Hovedfokus i nettverket har derfor vært på bruk av IKT som en integrert del av lærers undervisningspraksis i historie, norsk og samfunnsfag. Deltakere i Nettverket Dette nettverket har hatt deltakerskoler fra hele det 13-årige løpet: Deltakende skole Fagfokus Skoleeier Montesorriskolen Lyse Levre barneskole Snarøya barneskole Rud barneskole Ingieråsen ungdomsskole Li ungdomsskole Norsk Norsk & Samfunnsfag & Matematikk Norsk & Samfunnsfag & Matematikk Norsk & Samfunnsfag & Matematikk Norsk & Samfunnsfag Norsk Montessori organisasjonen Bærum kommune Bærum kommune Rælingen kommune Oppegård kommune Nittedal kommune 1

3 Løkenåsen ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole Elvebakken videregående skole Berg videregående skole Sandaker videregående skole Norsk & Samfunnsfag Norsk & Samfunnsfag Historie Historie Historie Lørenskog kommune Gjerdrum kommune Oslo kommune Oslo kommune Oslo kommune Deltakere fra skolene har vært skoleledere, IKT-ansvarlig, men flertallet har vært praktiserende lærere. Alle deltar i en faggruppe relatert til det trinnet de underviser. Nettverket har hatt følgene faggrupper: Barnetrinnet: norsk + samfunnsfag/matematikk Ungdomstrinnet: norsk + samfunnsfag De videregående skolene: historie Disse gruppene har samarbeidet om utviklingsarbeid i egen praksis på tvers av skolene. Det har vært arrangert egne samlinger for skolelederne i nettverket. Det har ikke vært ekstra ressurser knyttet til drift av lærende nettverk ved ILS utover tildelinger fra fylkesmannen, men det er brukt ressurser tilknyttet FOU med tanke på publisering av erfaringer og resultater fra arbeidet med nettverket. ROLLEFORDELING OG RELASJONER MELLOM AKTØRENE Nettverksleder og LU-institusjonen Nettverksleder har i den gjeldende perioden hatt arbeidsoppgaver tilknyttet PPU undervisningen ved ILS. Det har vært spede forsøk på å invitere kollegaer inn i ulike sammenhenger, uten at dette kan sies å ha satt spor i LU bortsett fra nettverkslederens egen praksis der erfaringer fra nettverket stadig har blitt hentet fram som eksempler i ulike sammenhenger. Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket Det første nettverksåret hadde nettverket opptil 60 registrerte deltakere, inkludert skoleledere og skoleeiere. Det var derfor hensiktsmessig å holde nettverkssamlingene ved universitetet for å sikre tilgang til nødvendige ressurser som for eksempel datarom ved kompetansehevende tiltak eller 2

4 seminarrom for samarbeid i faggruppene. Det har vært stort sett lærere som har deltatt på nettverkssamlingene med et par unntak. Skolelederne har ofte vært representert ved avdelingsledere og inspektører, til tider også IKT-ansvarlig. Det faglige program for samlingene har blitt bestemt av nettverksleder på bakgrunn av blant annet en stor kartleggingsspørreundersøkelse som flertallet av de deltakende lærerne i nettverket responderte på. Undersøkelsen og videre samtaler i faggruppene avslørte at det var nødvendig å satse på kompetansehevende tiltak i den første perioden med fokus på bruk av IKT i de tre kjernefagene i nettverket; historie, norsk og samfunnsfag. Vi hadde en rekke seminarer og kurs som var ledet praktiserende lærere i nettverket, fagpersoner fra LU og nettverksleder. Det andre nettverksåret har nettverkssamlingene vært holdt på ulike skoler i nettverket. Vi etablerte en veiledningsgruppe hvor en lærer for hvert trinn var representert samt en skoleleder. Denne gruppen tok hovedansvar for nettverkssamlingen som ble lagt til BETT09. I tillegg fikk hvert trinn tildelt ansvar for en nettverkssamling gjennom året der nettverksleder fikk en tydeligere veilederrolle i forhold til det faglige innholdet. En plussfaktor ved disse samlingene, var at de bidro til å sette sterkere søkelys på hvordan andre skoler gjorde det. Skolelederne har likevel funnet det utfordrende å finne fysisk rom for at så mange mennesker skal møtes på deres skole. Alle nettverkssamlingene har lagt til rette for faggruppenes samarbeid og erfaringsdeling. Skoleeier: grad av deltakelse Skoleeier får kopi av all informasjon som går ut til de aktive nettverksdeltakerne. De har også fått invitasjon til å delta på egne samlinger for skolelederne og skoleeierne. På den første av disse samlingene, som var lagt til konferansen Skolen i digital utvikling, møtte flere av skoleeierne sammen med skolelederne. Dette var også tilfelle ved den neste samlingen for denne gruppen der fokus var på den Digitalt kompetente skole og skolen som lærende organisasjon. Det var tenkt at disse samlingene skulle følges opp med enda en samling, men dette ble ikke gjennomført. Jeg tror dette kunne brakt skoleeier enda tydeligere på banen. I realiteten var det bare en skoleeier som var aktivt på banen gjennom hele nettverksperioden og hun var en positiv faktor i flere sammenhenger. Etter det første året i nettverket ble det sendt ut en kort spørreundersøkelse til skoleeierne som hadde deltakende skoler i 3

5 nettverket. Av åtte skoleeiere, svarte fem. De fikk blant annet spørsmål om Hvordan har skoleeier lagt til rette for skolen(enes) deltakelse i lærende nettverk?. Svarene varierte, men et gjennomgangstema var at deltakelsen i lærende nettverk var en del av satsingen på implementeringen av IKT i kommunen. Skoleeier så på skolene som deltok som en ressurs som kunne bidra til å spre kunnskap og erfaringer til andre skoler gjennom samlinger på tvers av skolene. En formulerte det slik: Deltakerne i nettverket er viktige bidragsytere for utvikling i bruk av digitale verktøy i undervisningen i vår kommune! Fylkesmannen: grad av deltakelse I Oslo og Akershus regionen har vi hatt et særdeles nært samarbeidsforhold mellom nettverkslederne fra de fire lærerutdanningsinstitusjonene. Dette skyldes i stor grad fylkesmannens representant Brit Jakobsson. Dette regionale samarbeidet var i gang når dette nettverket ble startet, noe som i ettertid sees på som en av de viktigste grunnene til at dette nettverket har vært vellykket. Dette praksisfellesskapet, som går på tvers av institusjonene, har hatt stor betydning for det utviklingsarbeid som er gjort. Vi har arrangert flere konferanser, skrevet artikler og planlegger ytterligere samarbeid etter at lærende nettverk formelt er avsluttet. For ytterligere beskrivelser av fylkesmannens rolle i denne sammenheng, se praksisfortellingen fra de fire institusjonene. Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator har vært invitert som bidragsyter til en egen nettverkssamling der fokus var på den digitalt kompetente skole som en lærende organisasjon, men dette passet dessverre ikke. Ellers har det vært liten kontakt med nasjonal koordinator mellom nasjonale nettverkssamlinger bortsett fra noen forespørsler om å opprette kontakt med lærere og skoler i forbindelse med andre prosjekter. Andre aktører På forespørsel fra UDIR har nettverket videreformidlet kontakt med lærere i nettverket som har vært med på videreutviklingen av Du bestemmer for mellomtrinnet. ILLUSTRASJON AV NETTVERKENE 4

6 [1. Mai 2009] MÅLSETTINGER I NETTVERKET Målet med nettverket var å skape et dynamisk praksisfellesskap gjennom gjensidig kunnskaps- og erfaringsdeling. Nettverket tok utgangspunkt i lærers praksis i de sentrale skolefagene historie, norsk og samfunnsfag. Forskning viser at kunnskap og forståelse knyttet til IKT har en direkte innvirkning på lærerens undervisningspraksis. Nettverksarbeidet fokuserte derfor på utvikling av lærerens fagdidaktiske kompetanse knyttet til bruk av IKT, slik at IKT kan inngå som en naturlig og integrert del av elevenes læringsarbeid. En fagdidaktisk kompetanse i bruk av IKT innebærer blant annet kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger bruk av teknologi bringer med seg i en faglig sammenheng. En fagdidaktisk modell har dannet utgangspunktet for nettverksarbeidet. Modellen er basert på det teoretiske rammeverket TPACK (Technological Pedagogical And Content Knowledge) som er utgangspunkt for svært mye av det arbeidet som blir gjort innenfor IKT i lærerutdanningsinstitusjoner i blant annet USA. 5

7 Med bakgrunn i nettverkslederens egen forskning på pedagogisk bruk av IKT, har nettverkets aktiviteter har hatt følgene målsetninger: Å skape rom for refleksjon rundt pedagogisk bruk av IKT Å tilrettelegge for små praksisfellesskap der lærere kan møtes for sammen og utforske nye undervisningsmetoder, verktøy og støtte hverandre i utvikling av undervisningsstrategier Å gi teknologisk- og pedagogisk støtte til utviklingen av lærers fagdidaktiske kompetanse i bruk av IKT Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd Nettverket har lykkes i å etablere små samarbeidsgrupper hvor lærere kan utforske bruk av IKT i en faglig sammenheng. Faggruppene har blitt sett på som nøkkelen for å utvikle fagdidaktisk IKT-kompetanse. Det har vært satt av tid til samarbeid i disse gruppene på alle samlingene og alle har vært oppfordret til å samarbeide mellom nettverkssamlingene. Først via en LMS (ITL) deretter via et åpent nettverksområde (Ning). En av målsetningene har vært at lærerne i faggruppene skulle besøke hverandre mellom nettverkssamlingene for å bidra til samarbeid og refleksjon omkring egen praksis. De ble oppfordret til å lage et kort veiledningsdokument der de skulle gi en kort beskrivelse av undervisningsituasjonen, mål for arbeidet, lærestoff, arbeidsmåter og vurdering. Denne dannet Om skolebesøkene i spørreundersøkelsen høsten 2008: Gi en kort beskrivelse av hvordan du opplevde dette besøket og nytteverdien for deg Det er spennende å høre tilbakemeldinger, og jeg har fått inspirasjon av de andre til å fortsette å arbeide med IKT i undervisningen. Fjorårets besøk hadde nytteverdi i den forstand at jeg fikk økt bevissthet rundt det jeg jobbet med. I tillegg følte jeg at de formelle og uformelle samtalene vi hadde under besøkene hadde nytteverdi, både faglig og sosialt. Det var svært nyttig. Det er alltid interessant å komme til andre skoler og få innsikt i hvordan man gjør ting der. Erfaringsdeling er fint, bra å se hvordan andre skoler legger opp ulike prosjekter. Besøkene var positive med tanke på nettverksbygging, og informative mht. ulike IT-prosjekter de andre skolene jobbet med. Fikk tips og ideer. Vi fulgte med en meget god klasse som arbeidet selvstendig; fikk oppgaver på nett og besvarte og presenterte oppgaveløsningene på nett. Fikk se hvordan digitale tavler kan brukes Besøket motiverte til å prøve noe 6 lignende.

8 utgangspunkt for besøket av de andre i faggruppen. De ble også oppfordret til å bruke et refleksjonsverktøy (Ringstabekk krysset) som kunne danne ramme for samtalen etter undervisningsøkten: Dette verktøyet ble også brukt som utgangspunkt for praksisfortellingene i nettverket. Alt i alt oppleves det som vi har lykkes med å skape gode relasjoner i faggruppene og at skolebesøk var en god innfallsvinkel til å utvikle praksis. Se sitater fra spørreundersøkelse i rammen. Det skal likevel påpekes at det meste avhenger av at alle deltar og bidrar. Det er nøkkelen i et nettverk og er kanskje den mest avgjørende faktoren for at nettverk skal bli dynamiske på flere nivå. Når nettverket nå nærmer seg et 2-årig samarbeid er kontakten mellom lærerne endelig etablert. Det har hele tiden vært målsetningen, men har blitt utfordret blant annet fordi ikke alle skolene klarte å beholde de samme lærerne gjennom hele nettverksperioden. To av deltakerne beskriver det slik: Mine erfaringer med lærende nettverk så langt har vært todelte. På den ene siden har det vært en kilde til refleksjon, økt bevissthet og utprøving av nye ting. Dette har vært positivt og innimellom lærerikt. På den andre siden har det vært overraskende lite aktivitet fra mange av deltakerne, noe jeg tror har medvirket til mindre utbytte for alle sammen. Erfaringene så langt er at det er noen i nettverket som er aktive; men så er det også mange som er veldig passive / ikke særlig interessert i det som foregår jfr. bli kjent / delta / dele. 7

9 Det er derfor de faggruppene som har hatt mest stabilitet blant deltakerne som kan sies å ha lykkes best i denne sammenhengen. På enkelte skoler har alle blitt byttet ut, på andre har noen falt fra og nye kommet tid. Noen lærere, spesielt på ungdomstrinnet endte med å samarbeide med egne kollegaer som også deltok i nettverket og ikke med lærere på andre skoler: Lærerne er positive og synes de har lært mye. Jeg ser også at de bruker det de har lært i undervisningen. Det som blir en utfordring i år, er at 3 av 4 lærere er nye (2 av dem også nye ved skolen). Som skole har vi absolutt hatt nytte av deltakelsen i LN. Denne skolen hadde nytte av å delta i nettverket til tross for at de nye lærerne endte med å samarbeide med egne kollegaer. Årsaken ligger blant annet i at skolelederen deltok aktivt på alle nivå i nettverket og ble et viktig bindeledd mellom nettverket og skolen. Slike utskiftinger utfordrer gruppeidentiteter og hvis en deltaker ikke bidrar på lik linje med de andre, medfører det at selv aktive bidragsytere blir mer passive på sikt. En annen utfordring har vært at vi alle har tilholdssted i Oslo/Akershus. Dette har betydd at vi ikke har hatt behov for overnattingssamlinger og at vi dermed har gått glipp av den viktige sosiale dimensjonen. Viktigheten av sosialt samvær for å skape varige relasjoner har blitt framhevet, senest av Tjalve Madsen på siste nettverksledersamlingen. I det siste året av nettverket har vi derfor satt det sosiale enda tydeligere i fokus. Vi har hatt eget julebord og felles nettverkstur til BETT i London. I ettertid ser jeg nå at det skulle vi gjort allerede det første året. Denne turen ble avgjørende for samhørigheten i gruppene og det er helt klart at vi nå har et godt utgangspunkt for videre samarbeid. På et så kritisk tidspunkt er det ikke mulig å gi seg, vi har derfor besluttet å videreføre nettverket ett år til gjennom å legge til rette for å møtes på felles arenaer. NETTVERKSARBEIDET: Tema og områder som har vært prioritert i nettverksarbeidet: Bruk av IKT i fagene historie, norsk, samfunnsfag og (det siste året) matematikk. Skolene: 8

10 Skolene har hatt varierende fokus innen dette feltet. De har arbeidet med mange ulike innfallsvinkler til bruk av IKT i disse fagene: Mappevurdering Utvidet bruk av læringsplattformer (fronter + ITL) Web 2.0 Bilderedigering Blogg Filmredigering i norsk Google Aps. Podcast Animasjonsfilm Bruk kilder på internett Bruk av Wiki i samfunnsfag Bruk av Photo Story Bruk av Power Point i historie Bruk av Lectora læringsstier Regneark Animasjoner Interaktive tavler Moviemaker Linux programvare UTVIKLING OVER TID: Ved oppstarten av nettverket inviterte nettverksleder alle deltakerne til å gjennomføre en nettbasert spørreundersøkelse for å kartlegge deres fagdidaktiske IKT-kompetanse. Denne kartleggingen viste at det var stor spredning blant deltakerne i nettverket. Enkelte mestret og brukte det meste av digitale medier, mens andre aldri hadde gjort noe annet enn å surfe på internett. Samtidig var det en utfordring å komme de ulike deltakerne i møte. Evalueringer fra de første nettverkene tydeliggjorde at de ulike deltakerne hadde ulike behov. Skolelederen trengte ikke den samme kompetanseheving som læreren. Fokus i det første året var derfor på tre områder: Å etablere faggruppene og legge til rette for samarbeid mellom disse Å legge til rette for kompetanseheving for de som trengte dette Å invitere skolelederne/skoleeierne til skoleutviklingsseminarer Høsten 2008 ble alle deltakerne invitert til å gjennomføre en spørreundersøkelse for å ta pulsen på nettverksprosessen. Det første året hadde alle samlinger hvert lagt til ILS og nettverksleder hadde koordinert innhold på bakgrunn av innspill fra faggruppene. Dette året var samlingene lagt til skoler i nettverket. Det var de samlede faggruppene på et trinn, for eksempel ungdomstrinnet, som sammen med skolelederne, hadde ansvar for å planlegge innhold i samlingene. I tillegg til å skape rammer for faggruppenes samarbeid, ble det også fokusert på temaer av felles interesse, som for eksempel mappevurdering og bruk av 9

11 interaktive tavler. Dette året var også fokus fra nasjonalt hold lagt på dokumentasjon. Fokus for nettverket var derfor: Å stimulere faggruppene til samarbeid, også utenom samlinger Å gjennomføre nettverkssamling i London med besøk til skoler og Bett09 Å starte prosesser for å dokumentere aktivitet i nettverket Januar 2009 gjennomførte vi en fantastisk nettverkssamlingsuke i London. Bett var målet, men de ulike skolebesøkene var like viktige. Nettverksleder opprettet kontakt med en rekke skoler og la til rette for at deltakerne i nettverket kunne besøke disse i små grupper. Til sammen besøkte vi sju skoler. Alle deltakerne deltok på ett eller flere skolebesøk. Disse besøkene er skildret i en rekke blogger fra nettverket. Se for eksempel Kjetils pedblogg, Ole J. Rosten og Pernille. Det var utrolig imponerende å se hvor flinke de var til å bruke IKT i undervisning. Smartboard-tavlene var pålogget i de fleste rommene. I mange klasserom brukte elevene tavlene på egenhånd mens de andre elevene holdt på med sitt. IKT virket naturlig for både elever og ansatte. Vi som jobber på Rud skole har gode forutsetninger for å klare dette på vår skole! Tor Espen & Tom Cato UTVIKLING AV LÆRERUTDANNINGSINSTITUSJONENE Tiltak rettet mot organisasjonen Regionnettverket Oslo & Akershus har i løpet av nettverksperioden arrangert to store regionskonferanser. Tema for den første konferansen, den var Digital kompetanse i det 13-årige utdanningsløpet. Det var felles innledninger med blant annet fokus på Nettverk den mjuke makta Karl Fredrik Tangen, NMH. I de påfølgende parallellsesjonene var det lagt opp til en egen tråd for skoleledere. Dagen fungerte også som en kickstart for dette nettverket da den første samlingen fant sted straks konferansen var over. 10

12 Den andre konferansen IKT i pedagogisk praksis den , var spesielt rettet mot LU. Innledningen i programmet tok tak i en rekke viktige utfordringer: Dagen ble avsluttet med en paneldebatt: Hva gjør lærerutdanningene med den digitale kompetansen i grunn-, etter- og videreutdanningene? Representanter for alle lærerutdanningsinstitusjonene i regionen deltok. Mange ansatte ved ILS deltok på denne konferansen så interessen er til Skoler, skoleeiere og lærerutdanninger står midt i implementering av en ny reform hvor grunnleggende ferdigheter står sentralt. IKT i pedagogisk praksis omfatter alle de grunnleggende ferdighetene og gir ekstra utfordringer. Hva er de viktigste utfordringene for lærerrollen i årene som kommer? Hva slags kompetanse kreves av lærerne? Hva kan gjøres for å sikre at skolene har IKT-kompetanse og profesjonelle lærere i framtiden? Og hvordan ivaretas elevenes læring og digitale kompetanse? Programmet i denne konferansen er satt sammen for å belyse noen av disse utfordringene stede. Det evigvarende problem er tid i en hektisk hverdag, ikke et ukjent fenomen innen utdanningssektoren. Nettverksleder har spilt inn forslag til ledergruppen med mål om å involvere lærende nettverk inn i PPU ved ILS. Dette vil bli fulgt opp videre, også utover den offisielle slutt av nettverksperioden. Deltakere i nettverket har også blitt invitert til å bidra til ILS sin årlige Partnerskoledag. DELTAKELSE I DET NASJONALE NETTVERKET Nettverksleder har deltatt på de fleste samlingene i det nasjonale nettverket. Samlingene har bidratt til å skape et handlingsrom i en travel hverdag. Det har vært en arena for gode diskusjoner og en arena for samarbeid. Ved å legge til rette for at vi jevnlig har arbeidet i mindre grupper med ulike utfordringer, har en også blitt kjent med andre som har de samme faglige utfordringene. Jeg vil påstå at dette nettverket, på nasjonalt nivå også er en viktig arv som det er verd å ta vare på. AVSLUTNING OG OPPSUMMERING 11

13 Deltakelsen i lærende nettverk har vært en spennende reise. Fra de første møtene med en ivrig gjeng der ingen egentlig viste hvor reisen skulle gå, via festmiddager med sang i London, til skriveseminar denne våren hvor de mange erfaringene fra reisen ble synliggjort i et mangfold av praksisfortellinger. Du kan lese disse på Utfordringen som vi alle står ovenfor er tidspresset. Det gjelder alle deltakerne i nettverket, uansett nivå. I en verden langt vekk fra fraværsprotokoller, vikarinnkalling og ting som skal fikses, har dette nettverket kommet sammen for å leke og utfordre de muligheter som er der. Det å være i et lærende nettverk har bidratt til å skape et handlingsrom der det er lov å stoppe opp og tenke over noe kreativt og spennende som undervisning. Dette nettverket har nå kommet til et kritisk punkt, vi har nådd den magiske toårsgrensen og ser med glede fram til hva enda et år kan få til. Vi har derfor som et mål å beholde kontakten og være et lærende nettverk enda en tid framover. 12