Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Transkript

1 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator for Seksjon for universitetspedagogikk. Dosent Alex Strømme, førsteamanuensis Hildegunn Otnes og førstelektor Tine Hestbek har medvirket Tidsperiode: August 2007 August Deltakere: Blussuvoll ungdomsskole, rektor Hilde Hov Hoeggen ungdomsskole, rektor Ulf Erik Hansen Flatåsen ungdomsskole, rektor Hilde Klungsøyr Sverresborg ungdomskole, rektor Bernt Johan Aune Trondheim katedralskole, rektor Anne Lise Drege Gerhard Schøning videregående skole, Harald Volan Tiller videregående skole, rektor Toril Ofstad Gauldal videregående skole, rektor Halvard Kjølås Ringve videregående skole, rektor Mari Elin Øksendal Ladejarlen videregående skole, rektor Trond Hofstad Strinda videregående skole, rektor Astrid Gynnild Skolene i nettverket er 11 av Program for lærerutdanning sine 36 partnerskapsskoler. Sør Trøndelag fylkeskommune ved Kjell Bigset Trondheim kommune ved Per Erik Eimhjellen Fylkesmannen ved Nils Erik Hinsverk 1.4. Ressurstilgang i prosjektet: per år til Program for lærerutdanning per skole per år Geir Ottestad 1

2 Store ressurser til Program for lærerutdanning for nettverksledelse, behovet i skolene er større enn per år. Stort behov for å frikjøpe lærere for langsiktig arbeid med spredning av digital didaktikk ved skolene. Min vurdering er at summen til lærerutdanningene kunne være mindre, mens skolene fikk mer, da ville også de involverte lærerne ha mer tid til å samarbeide mer på tvers av skoler. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Rollefordeling ved Program for lærerutdanning: Nettverksleder: ansvarlig for administrasjon og ledelse av nettverket, ansvarlig for å legge til rette for spredning av arbeidet i nettverket ved lærerutdanningen, sikre sammenheng mellom nettverksarbeidet og satsninger ved Program for lærerutdanningen, sikre at kunnskap om IKT didaktikk fra lærerutdanningen spres til nettverket Nettversdeltaker; delta i forberedelse av samlinger og delta på samlinger med tema fra sine områder. Jeg ser i ettertid at enda flere personer fra lærerutdanningen kunne vært involvert i enda større grad i nettverket Rollefordelingen ved skolene har vært fordelt slik: Skoleledelse: Sikre forankring av deltakelsen i nettverket, deltakelse på smalinger/rektorsamlinger, sikre at lærere som jobber med nettverket har rammebetingelser for å gjennomføre utviklingsarbeid og spre erfaringer fra samlingene. kontaktperson: oftest en lærer, spre informasjon, melde inn behov til nettverksleder, vite om og spre god IKT bruk fra sin skole med de andre i nettverket, ansvarlig for at utviklingsarbeidet ved skolen blir gjennomført Skoleeiere: deltakelsen fra skoleeier har vært relativt lav, det er en utfordring å legge til rette for at innhold i samlinger blir så relevant for dem at de setter av to dager til arbeidet. Skoleeier fra enten kommune eller fylkeskommune har stort sett vært til stede på alle samlinger. Det er nyttig for dem å være tilstede, men slik vi har lagt det opp nå har det ikke vært nødvendig for dem å være tilstede. Jeg ser at kanskje kunne Geir Ottestad 2

3 skoleeier dras mer inn i forberedelsene av samlingene, for å sikre deltakelse. Jeg har vært opptatt av at nettverket skal ha en flatest mulig struktur, så har ikke latt skoleeier sette for mange premisser, synes det er viktig at samlingene dekker læreres behov. Både kommune og fylkeskommune har fått skriftlige referater fra resultat av gruppearbeid på samlinger dersom de ikke har vært tilstede Fylkesmann: Representant fra Fylkesmannen har deltatt på noen samlinger, ellers hatt telefonkontakt. Lav involvering Nettverket vårt og nettverksleder har ikke hatt kontakt med nasjonal koordinator bortsett fra på de nasjonale samlingene. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved og delmål 4.1. Hoved og delmål i nettverket: Hovedmålsetting: Bevisstgjøring, utvikling, deling av kompetanse, erfaringer og kunnskap for at lærere, skoleledere og lærerutdannere i større grad tar i bruk IKT i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Delmål: Geir Ottestad 3

4 Alle skolene i nettverket skal gjennomføre et utviklingsarbeid knyttet til bruk av IKT i undervisning. Arbeidet skal veiledes fra lærerutdanningen og skal ha samme kriterier som studentenes FOU arbeid. Utviklingsarbeidene skal presenteres for ansatte ved lærerutdanningen, skoleledere, lærere og skoleeiere i mai Målsettingen med dette er å øke skolenes kompetanse; både i IKT, men også i FOU i skolen (som er en viktig satsning ved Program for lærerutdanning) Deltakelse i nettverket skal bidra til en større kultur for deling, både i egen skole og med andre skoler 4.2. Jeg tror at de fleste skolene har økt bruken av IKT i læringsarbeidet, men at det er på grunn av deltakelse i nettverket er vanskelig å dokumentere. Når det gjelder FOU tror jeg deltakelsen i nettverket har vært med på å styrke skolenes kompetanse på dette området, gjennom arbeid med utviklingsarbeid har vi hatt mange diskusjoner om problemstilling, metode, datamateriale etc. jeg er imidlertid usikker på om deltakelse i nettverket har bidratt til kultur for deling, det har aldri vært noe problem å få skolene til å dele det de har eller har gjort i vårt nettverk, men jeg er usikker på om deling foregår uformelt utenfor nettverket Lærende nettverk sin målsetting er ambisiøs; spesielt i forhold til graden av involvering av lærerutdanning, skoler, skoleledelse, lærere og skoleeier. Jeg har opplevd det vanskelig å sikre sterk involvering av alle disse aktørene, men har etterstrebet å holde oss til de nasjonale målene for prosjektet. Hvis vi ser på det nasjonale nettverket sine delmål for skolene tror jeg nok at vi kan si at alle skolene har kommet lenger på alle disse punktene: Etablert samarbeid med fokus på utvikling og pedagogisk bruk av IKT via nettverk Utviklet plan og iverksatt tiltak for eget utviklingsarbeid skolen skal ha egne samarbeidsarenaer der refleksjon over pedagogisk bruk av IKT og elevenes læring har sin naturlige plass Skal bruke IKT der det gir pedagogisk merverdi Jeg er imidlertid usikker på i hvor stor grad det gjelder hele skolen, Geir Ottestad 4

5 men det gjelder i hvert fall lærerne som har deltatt på samlinger i nettverket. Lærerutdanningen er nok styrket i forhold til å vite om hva som foregår i praksisskolene og utstyrssituasjonen der, de som har vært involvert i nettverket så langt i lærerutdanningen hadde i utgangspunktet relativt høy IKT kompetanse, men grunnlaget for FOU arbeid i skolen har økt, det samme gjelder kunnskapen om andre lærerutdanningsinstitusjoner sitt arbeid knyttet til IKT. Kunnskap og erfaring knyttet til å lede nettverk er betydelig styrket. Når det gjelder delmål for skoleeiere er jeg mer usikker på om de er oppnådd. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder: Kompetanseutvikling av lærere Fronter IKT didaktikk Bruk av tekniske duppeditter i undervisning 5.2. Skolene: Alle skolene som deltar i nettverket har IKT satsning i sine strategier. Likevel varierer forankringen mye, noen av skolene har jobbet målrettet med digital kompetanse også før de ble med i prosjektet, mens noen av de andre har blitt med i nettverket fordi de ser at de har behov for å starte prosessen. Da vi skulle rekruttere 11 skoler fra våre 36 partnerskapsskoler strevde vi med å få nok søkere, i første omgang fikk vi søknad fra kun 7 skoler. I søknaden måtte skolene begrunne hva skolens mål var med deltakelse i nettverket, i utgangspunktet hadde vi tenkt å sortere ut de som kun kom med svært generelle mål, men pga av den lave interessen for å delta måtte vi ta med alle som søkte. Mange av skolene har mål som dette: Utvikle digital kompetanse i hele organisasjonen eller øke den pedagogiske bruken av IKT i det daglige lærerarbeidet Geir Ottestad 5

6 Utstyret på skolene varierer også svært mye, flere av skolene har bra belegg med bærbar PC til alle lærerne, mange smartboards og høy PC dekning, andre har svært lite og gammelt utstyr. Alle skolene bruker Fronter, og har innføring av systemet i sine strategier, men implementeringen av systemet varierer veldig fra skole til skole. Alle skolene har forpliktet seg til å gjennomføre et selvvalgt utviklingsarbeid knyttet til IKT i nettverksperioden, dette har bidratt til at skolene har måttet gjennomføre aktiviteter for å øke/bedre bruk av IKT i undervisningen. Rektorene har satt pris på dette, de mener dette gjør prosjektet mer konkret, og at de gjennom utviklingsarbeidet kan fokusere på et prosjekt knyttet til deres egne behov. Vi har hatt egne samlinger med bare rektorer for å koble dem på og forplikte dem for å legge forholdene til rette for at lærerne som jobber med lærende nettverk får støtte, tid og rom for å gjennomføre prosjektet Jeg er usikker på forankringen hos skoleeier, men jeg vet at både Trondheim kommune og Sør Trøndelag fylkeskommune har implementering av LMS i sine strategier I nettverket har vi vært opptatt av at det er hele skolen som er med i nettverket, og ikke bare rektor og den/de lærerne som deltar på samlinger. Likevel; ser at dette er svært utfordrende, fellestid på skolen er ofte fylt opp, og enkeltlærerne som deltar i nettverkene har ofte også lite tid til å delta på faggruppemøter, teammøter etc. Vi har forsøkt å bøte på dette på to måter; gjennom at alle skolene som deltar skal gjennomføre et utviklingsarbeid knyttet til IKT, og at vi har sagt at det ikke trenger å være de to samme lærerne på samlingene hver gang, for å sikre kontinuitet har vi likevel anbefalt at den ene læreren følger samlingene fast. Nettverksledere fra lærerutdanningen har i tillegg vært på skolebesøk til 5 av skolene og hatt fellessamling med alle lærerne. Dette har fungert svært bra på Geir Ottestad 6

7 de skolene vi har vært på. Når det gjelder samarbeid mellom skolene har dette vært svært vanskelig å få til, dette krever mye tid dersom man skal møtes fysisk. Vi satte i gang et prosjekt med bruk av facebook og blogg for å gjøre det lettere å samarbeide og diskutere på tvers av skoler, men dette var utrolig tungt å drive. For at det skulle fungere måtte lærerne få klare oppgaver som de skulle gjennomføre og de måtte også purres heftig for å gjøre det vi hadde avtalt. Etter en periode ble deltakerne i nettverket enige om å satse mer på Fronter og e post. Dette arbeidet er dokumentert gjennom Cecilie Aurvoll sin masteroppgave: /Masterspesiale_Cecilie_Aurvoll.pdf På samlingene har vi også latt skolene enten presentere noe som er gjort bra på sin skole, eller være ansvarlig for en innledning til en diskusjon, eller dele erfaringer i grupper. På denne måten har jeg håpet at deling av kompetanse og erfaringer likevel skjer, det ser ut som dette har lyktes til et visst punkt. Nå som den formelle perioden snart er over er det stor stemning både blant skoleledere og lærere til å opprettholde nettverket i en eller annen form. Det kan synes som om 2 år er akkurat litt for kort tid til å etablere solide nettverk, det skal bli spennende å høre erfaringene til nettverkene som har holdt på i tre år. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: Nettverket har hatt ca 2 samlinger per semester, i tillegg har vi hatt tre egne samlinger for rektorene: Dato Sted Tema Deltagere 7. september -07 Rica Nidelven Oppstart, tema for nettverket Lærere+ skoleledelse+ skoleeier TK 1 og STFK 2 1 TK=Trondheim kommune Geir Ottestad 7

8 november - 07 Bårdshaug, Orkanger Movie maker kurs+ digitale historier i undervisning Lærere+ skoleledelse+ skoleeier TK mars -08 Ringve vgs Digital kompetanse i naturfag+ Web 2.0, læring i nettverk Lærere + skoleledelse 6.mai + NKUL - 08 Realfagbygget NTNU Digital kompetanse i norsk Lærere + skoleeier STFK 2.-3.oktober -08 Program for lærerutdanning, NTNU Bruk av elektronisk tavle i undervisning + utviklingsarbeid Lærere+ skoleeier TK 27.november -08 Dragvoll, NTNU Rektors rolle i lærende nettverk Rektorer desember -08 Jegtvolden, Inderøy Fronter+ IKT og tilpasset undervisning+ utviklingsarbeid Lærere+ skoleeier STFK 24.februar Program for lærerutdanning Forsøks- og utviklingsarbeid i skolen Rektorer+ PPU leder fra PLU 4.-5.mars -08 Brekstad, Ørland Digitale læringsressurser, Læreren som leder i det digitale klasserom, digitale historier og vurdering+ utviklingsarbeid Lærere+ skoleeier STFK 2 STFK= Sør-Trøndelag Fylkeskommune Geir Ottestad 8

9 26.mai -08 Program for lærerutdanning Presentasjon av skolenes utviklingsarbeid Lærere, skoleledelse, ansatte ved PLU, skoleeiere August -08 Uavklart Avslutningssamling Lærere 6.2. Tema for samlingene Tema for samlingene har blitt bestemt i samarbeid med deltakerne i nettverket. Nettverksleder har bedt om innspill til tema, og som regel lagt opp et opplegg ut i fra de behovene som er blitt meldt. Samlingene består som regel av en økt med inviterte/nettverksledere/ansatte ved Program for lærerutdanning og deling av erfaringer eller kompetanse skolene sitter med, i tillegg har vi på de siste 4 samlingene satt av tid til skolenes arbeid med utviklingsarbeid og veiledning knyttet til dette. Vi har brukt mange ulike arbeidsmåter; presentasjoner fra skolene, gruppearbeid, diskusjoner i plenum, verdenscafè, egenarbeid, datakurs etc. Min erfaring er at det i starten var større behov for tekniske kurs på samlingene, etter hvert har fokuset dreid mer mot didaktiske problemstillinger. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. Prosjektet Lærende Nettverk er sett på fra ledelsen som viktig. Likevel; Program for lærerutdanning er veldig stort med nesten 90 ansatte og mange ulike satsningsområder. Ved at alle skolene skal gjennomføre et utviklingsarbeid er arbeidet forsøkt knyttet opp mot lærerutdanningen, alle våre studenter skal gjennomføre et utviklingsarbeid når de er i praksis. Jeg har håpet at det å knytte lærende nettverk til en annen satsning (FOU) kan gi større forankring til PLU. Det kan se ut som dette har lyktes i en viss grad, både rektorer og ledelse ved PPU er veldig opptatt av å heve FOU kompetansen i skolen, ved at skolene gjennom Geir Ottestad 9

10 Lærende nettverk blir tvunget til å gjennomføre prosjektet får de både økt skolens IKT kompetanse og skolens FOU kompetanse, dette kan bidra til styrking både av skolene og av PLU. Det planlegges at IKT skal være felles tema for alle studenters FOU arbeid våren Skolenes utviklingsarbeid skal presenteres for ansatte ved Program for lærerutdanning, rektorer og skoleeiere 26.mai Program for lærerutdanning har også satt i gang et prosjekt for å sikre integrering av digital kompetanse i alle fag ved lærerutdanningen, i denne forbindelse er det satt i gang et kompetanseutviklingsprosjekt av ansatte ved PLU, her vil vi blant annet bruke lærere fra nettverksskoler som kursholdere. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet. 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Nettverksleder har deltatt på de fleste samlinger som har vært arrangert i perioden. Noen av samlingene har vært bedre enn andre. Jeg synes vi har brukt mye tid på diskusjoner knyttet til hvordan vi skal rapportere og dokumentere nettverksarbeidet. Jeg føler det ville vært mer hensiktsmessig dersom dette var avklart på forhånd, slik jeg oppfattet det var det veldig ulike meninger om hvordan dette skal foregå, og at det ikke var realistisk at vi skulle bli enige. I tillegg følte jeg at det egentlig ikke spilte så stor rolle hva som ble sagt, det var lagt en plan allerede. Ellers var det er par samlinger der jeg savnet noe faglig påfyll Målene for lærende nettverk har vært svært ambisiøse, både med tanke på hvem som skal være involvert og hva man skal oppnå. Involvering fra skoleeier, skoleledere, ledelse ved lærerutdanning, nettverksleder, deltagende lærere og hele skolen. Deling av løsninger og strategier for å sikre dette kunne ha vært tema for flere samlinger Da jeg kom inn i nettverket (høst 2007) hadde lærende nettverk pågått siden 2005, og de fleste nettverkslederne hadde holdt på lenge, jeg opplevde at det ikke ble tatt hensyn til at det var kommet til noen nye, det ble stadig henvist til ting som hadde blitt sagt/gjort før jeg kom inn i bildet. Vi har vært mange deltakere på samlingene, men det har stort sett vært de samme nettverkslederne som har holdt presentasjoner, tatt ordet etc. det gjør at vi andre som kanskje kom inn litt seint ikke alltid Geir Ottestad 10

11 opplever samme tilhørighet. Jeg tror større spredning her ville vært hensiktsmessig for nettverksbyggingen i gruppa. Mulig det kunne være en idè å lage undernettverk her også knyttet til når nettverket ble startet opp. 9. Avslutning og oppsummering 9.1. Som jeg har skrevet tidligere er målene for prosjektet svært ambisiøse. Mange skal involveres og ting skal ikke styres ovenfra. Jeg har vært opptatt av at vårt nettverk ikke skal innebære at jeg holder kurs for lærerne som kommer på samling, men at det skal være et reelt nettverk der lærerne selv deltar, utvikler kompetanse og deler det de har av digital kompetanse, erfaringer, læringsressurser etc. med hverandre. Lærere i dag har svært mange oppgaver de må gjennomføre i løpet av en dag, det foregår også svært mye på skolene som skal diskuteres i fellesmøter etc. Lærerne i vårt nettverk har stadig meldt tilbake om at det er vanskelig å få tid til å spre det vi har diskutert i nettverket. Jeg har anbefalt dem å ikke bruke fellestid, men heller delta på teammøter, trinnmøter, faggruppemøter etc. Dette har vist seg å gi bedre mottakelse, fordi de da kan tilpasse det de sier til den gruppen de er i. Siden det er mange ulike grupperinger på en skole er dette selvsagt mer tidkrevende, det er en av grunnene til at jeg anbefaler mer penger til skolene dersom prosjektet blir videreført. Det har vist seg i flere undersøkelser de siste årene at skolene ikke er preget av en lærende kultur (se blant annet ProLearn, Jensen, K. 2007). Det er tungt å jobbe med læring i nettverk i en kultur som ikke naturlig er preget av en higen etter ny kunnskap og ny kompetanse. Likevel; det er mulig prosjekter som lærende nettverk kan bidra til at kulturen i skolen kan utvikles over tid. Derfor; dersom alle målene ikke er oppnådd og ikke alle involverte har deltatt like aktivt synes jeg ikke prosjektet skal anses som unyttig eller mislykket. Geir Ottestad 11