Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Transkript

1 Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært Terje Mølster støttet av Rafael Hope. Begge har jobbet ved høgskolen siden 1987, først innenfor fagområdet Informatikk, siden med ansvar for studiet IKT og læring ved allmennlærerutdanningen. Terje Mølster treffes på terjem@hihm.no eller på telefon og Rafael Hope på rafaelh@hihm.no eller på telefon Lærende Nettverk Hedmark har hatt to ulike perioder. Første periode var fra 2004 til 2006 med leder Svein Foss. Andre periode, ledet av Terje Mølster, fulgte fortløpende fra 2006 til 2009, men omfattet helt andre skoler og hadde fokus på praktisk estetiske fag Følgende skoler er deltagere hos Lærende Nettverk Hedmark: Nettverksskoler og -deltakere Skole Våler ungdomsskole Vålbyen Åsnes ungdomsskole Sønsterud skole Flisa skole Grue barne og ungdomsskole Tollefsbøl skole Sand sentralskole Nord-Odal ungdomsskole Sander skole Kommune Våler Våler Åsnes Åsnes Åsnes Grue Eidskog Nord-Odal Nord-Odal Sør-Odal 1

2 Kontaktperson hos fylkesmannen i Hedmark: Arne Austvik For nærmere informasjon se også Ressurstilgang i prosjektet har i hele perioden vært begrenset til tildelte midler fra Lærende Nettverk Nasjonalt. Nettverksleder har vel hatt en følelse av at disse ressursene har vært noe knappe i forhold til den innsats som er lagt ned i nettverket. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1. Siden nettverksledere er ansatt på LU-institusjon er det en klar kobling mellom disse. Det er ikke registrert stor interesse fra LU-institusjonen i forbindelse med erfaringer som er opparbeidet igjennom nettverksarbeidet, verken hos studenter, faglige ansatte eller i ledelsen. Dette kommer klart til uttrykk når en ser på interessen og graden av deltagelsen når nettverket informerer om arbeidet og resultatene på institusjonen Nettverksledelsens inntrykk fra samlingene er at skoleledere stort sett er positive til prosjektet. Det har i liten grad vært lagt opp til at skoleledere har skullet delta på samlingene, siden disse i vesentlig grad har hatt fokus på å utvikle lærernes digitale kompetanse. Et av målene med samlingene har vært å gjøre lærerne digitalt trygge. Konkrete tiltak mot skoleledere har dermed ikke blitt prioritert i Lærende Nettverk Hedmark Nettverksledelsen har observert store forskjeller i hvilken grad skoleeiere har involvert seg i prosjektet. I utgangspunktet var det med skoler som var uten fungerende datamaskiner, hvor det nå ved slutten av prosjektet er registrert en fungerende maskinpark. Andre skoler blir nektet av skoleeier å jobbe med digitalt sammensatte tekster. Hovedinntrykket er allikevel at de fleste skoleeiere har en positiv holdning til bruk av IKT i skolen og at de har forsøkt å legge forholdene til rette for at dette skal fungere tilfredsstillende på den enkelte skole. 2

3 2.4. Fylkesmann har hatt en noe tilbaketrukket rolle i prosjektet, men var av avgjørende betydning for dannelsen av nettverket i Fylkesmannen bestemte da, på bakgrunn av erfaringer fra forrige lærende nettverk Hedmark, at skolene skulle samles geografisk og faglig. Valget falt på skoler i sørfylket og den faglige samlingen på praktisk estetiske fag. Det er nærliggende å tro at dette har hatt avgjørende betydning for hvordan nettverket har fungert siden Nasjonal koordinator har skiftet fra Utdanningsdirektoratet til ITU i løpet av prosjektperioden. I den første perioden var fokus fra nasjonal koordinator å bygge nettverk og å få disse til å fungere på best mulig måte. Dette var antagelig den beste måten å drive lærende nettverk på i den perioden. Etter at ITU tok over koordinator rollen har det blitt mer fokus på rapportering. Dette virker også svært naturlig, siden det nærmer seg slutten på prosjektet. Det virker som det er fornuftig med noe refleksjon over nettverket også for de deltagende skolene. En slags konklusjon på avsnittet er at uten en godt fungerende nasjonal koordinator og de nasjonale samlingene i Lærende Nettverk, hadde ikke Lærende Nettverk kunne fungere lokalt heller Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende). Enkelte av deltagerskolene har hatt glede av å kunne delta på Oppfinnermessen og funnet bidrag ved Den kulturelle skolesekken. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Nettverket består av flere lag. Øverst finner vi nettverks nasjonale koordinator og utdanningsdepartementet, knyttet opp mot dette nivået er det nasjonale Lærende Nettverk. Her finner vi de lokale nettverkslederne og mange lenker mellom disse. Et lite eksempel er den planlagte felles samlingen mellom Hedmark og Oppland. Hver av de lokale nettverkslederne 3

4 har igjen ansvar for sitt lokale Lærende Nettverk. I skiftet mellom nasjonal nivå og lokalt finner vi i tillegg til nettverksledere, fylkesmenn, lærerutdanninger, skoleeiere og skoleledere. I det lokale Lærende Nettverk finner vi deltagerskolene med navngitte ansatte deltagere. Disse har også sine nettverk hvor det foregår spredning primært i undervisningssituasjonen til elevene, men også for spredning av digital kompetanse innad i den enkelt skole og mellom skolene. Spredning mellom skolene skjer på ulike nivå, formelt innenfor en kommune ved at ungdomsskoler setter krav til aktuelle barneskoler om at de må gi opplæring i bruk av digitale verktøy til egne elever. Ungdomsskolene forutsetter en viss digital modenhet av de elevene som starter her. Det er også en mer uformell spredning mellom skolene, hvor verktøy fra WEB 2.0 benyttes. Her utveksles gode ideer til undervisingsopplegg og tilhørende publiserte elevarbeider. 4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hoved- og delmål 4.1. Hoved- og delmål i nettverket: Hovedmål for Lærende Nettverk Hedmark har igjennom hele prosjektperioden vært å få elevene, på de enkelte prosjektskolene, inn i en produksjonsrolle med hensyn på digitale verktøy. For eksempel gjennom utstrakt bruk av ulike former for digitalt sammensatte tekster. Hovedtema for perioden er IKT i de praktiske fagene (kunst og håndverk, musikk, kroppsøving, mat og helse). Skolene har laget en plan for eget prosjekt for tidsrommet Disse planene har dannet grunnlaget for aktiviteten i nettverket. For det siste året i prosjektet er det kommet inn noen nye prosjektplaner. Hovedvekten i prosjektet dette siste året har vært dokumentasjon og spredning i tillegg til fortsatt elevproduksjon. Prosjektplanene for den enkelte skole kan leses på følgende nettside: Styrker og svakheter: De enkelte deltagerskolene i Lærende Nettverk Hedmark har i rimelig stor grad nådd sine faglige mål. Det er stor enighet i nettverket at for at bruk av digitale verktøy skal få en naturlig plass i skolen så må skoleledelsen ta ansvar for dette. Lærende Nettverk 4

5 Hedmark har i liten grad fokusert på skoleledere og det kan vises seg å være den største svakheten i prosjektet. Det er stor usikkerhet, blant deltagerne til hva som vil skje med bruken av digitale verktøy når prosjektet avsluttes Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger. Lærende Nettverh Hedmark mener at de nasjonale målsetningene til en stor grad er oppfylt. Hovedfokus har vært at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Vi ser at flere av skolene har etablert samarbeidsarenaer, og at ungdomsskoler for eksempel setter krav til de tilhørende barneskoler om at elevene forutsettes å kjenne til bruk av ulike elementære digitale verktøy før de kommer til ungdomsskolen. Vi ser også mer uformelle samarbeidsarenaer mellom ulike deltagerskoler ved for eksempel bruk av ulike WEB 2.0 verktøy. De fleste deltagerskolene har også utviklet egne planer for bruk av IKT og for digital kompetanse blant elevene. I forbindelse med delmål for skoleeiere er nettverket mer usikker på oppnåelse av nasjonale målsetninger. Tilsvarende for delmål for lærerutdanningen. Her må det tilføyes at nettverkledelsen har høstet mange flotte erfaringer med hvordan IKT kan og bør benyttes på gode måter for å fremme læringsarbeidet i skolen. Denne erfaringen har kommet til uttrykk i undervisningen av egne studenter ved lærerutdanningen. Erfaringer fra Lærende Nettverk har også ført til at nettverksleder nå også leder et 3- åring forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Dette forskningsprosjektet bygger på erfaringer fra Lærende nettverk. 5. Nettverksarbeidet: 5.1. Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet: Lærende Nettverk Hedmark startet med fokus på tre områder: musikk, kunst og håndverk og kroppsøving. Dette var fokus på den første 5

6 samlingen. Deretter var det en samling hvor ulike bruk av Internett i skolen var tema. Så fulgte en samling hvor bildebehandling med verktøyet GIMP var hovedtema, men også Blogging var tungt inne. Målsetningen var at hver skole skulle lage sin egen Blogg. Så fulgt en samling med Digital historiefortelling og Nettvett. Denne samlingen ble fulgt opp med en Workshop hvor produksjon av Digitale Fortellinger var tema. En samling med repetisjon av bildebehandling med GIMP. GIMP ble valgt som verktøy, siden det er et gratis verktøy som alle skoler kan benytte uten kostnader. Høsten 2007 hadde vi en to dagers samling hvor vi hadde et animasjonskurs med vekt på ulike teknikker som Cut-out, Plastelina, Whiteboard og Piksilasjon. Verktøyene som ble gjennomgått var AnimatorDV og MovieMaker. AnimatorDV er et gratis program for å ta opp animasjonsfilm fra videokamera direkte på datamaskinen. Etter dette har vi hatt samlinger der prosjektskolene har presentert sine prosjekter spekket med eksempler på elevproduksjoner. En generell verktøydag, hvor deltagerne kunne velge mellom ulike digitale verktøy i en type parallell presentasjoner. En spredningsdag ved høgskolen hvor deltagerne fokuserte på ulike bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet, også med vekt på ulike typer elevarbeider. Siste prosjektåret startet med en samling om WEB 2.0 med fokus på Blogging og WIKI-er, men hvor vi også var innom andre nyttige WEB 2.0 verktøy. Deretter en ny samling hvor fokus var de enkelte prosjektene til deltagerskolene, men også litt tid til repetisjon av verktøy for animasjonsfilming. Den siste samlingen hadde fokus på dokumentasjon. Hver av deltagerne skulle lage sin egen digitale historie fra nettverksarbeidet. Her var det snakk om digital historiefortelling etter Berkeley modellen (se også ). Det er ennå en samling som ikke er avholdt og den skal være sammen med Lærende Nettverk Oppland. Her er spredning mellom de to nettverkene er viktig tema, men også spredning til skoler i nærmiljøet en viktig ingrediens Skolene: 6

7 Forankring i planer og skolens ledelse Ved muntlig rapportering på de senere nettverkssamlingene ser vi klare tendenser til at skolene i større grad nå har forankret bruk av digitale verktøy i planene. Dette betyr antagelig at prosjektet har påvirket skoleledelsen på flere av prosjektskolene, selv om det ikke har vært fokusert spesielt på skoleledelse i dette prosjektet Forankring hos skoleeier Her har nettverket lite dokumentasjon. Vi kjenner til at en av deltagerskolene har fått beskjed fra skoleeier om at det ikke tillates bruk av sammensatte tekster på skolen datamaskiner, men et mulig unntak av bruk av standardprogrammer og de mulighetene som ligger der. Inntrykket er at de andre deltagerskolene har en del støtte hos skoleeiere Spredning i og mellom skoler Her har vi registrert en utstrakt uformell spredning mellom deltagerskolene gjennom bruk av WEB 2.0 verktøy som WIKI, Blogg og FaceBook. Til dels også gjennom et felles Fronterrom som administreres av en av deltagerskolene. 6. Utvikling over tid: 6.1. Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Lærende Nettverk Hedmark har i gjennomsnitt hatt to samlinger i semesteret. Stort sett har alle deltagerskolene har en eller flere representanter tilstedet på de fleste samlingene. Representantene har i all hovedvekt vært aktuelle lærere med ansvar for de praktisk estetiske fagene ved skolene Prosess med samlingene 7

8 Nettverksleder har hatt alt ansvar for den praktiske gjennomføringen av samlingene. I starten av nettverket hadde nettverksleder også ansvar for gjennom føringen med innføring av nye digitale verktøy. I den senere tiden har nettverksdeltagerne fått mer ansvar for gjennomføringene, med presentasjoner av eget prosjekt Innføringen av Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har vært naturlig å overlate til de aktuelle nettverksdeltagerne. Digitalt sammensatte tekster har vært et sentralt tema på flere av samlingene, med fokus på digital historiefortelling av animasjoner. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1. Forankring av prosjektet internt Nettverksledelsen for Lærende Nettverk Hedmark er ansatt på lærerutdanningsinstitusjonen i Hedmark og har med dette hatt forankring i institusjonen. Nettverket har ellers vært lite vektlagt innenfor institusjonen Tiltak rettet mot organisasjonen. Våren 2008 ble det avholdt en spredningskonferanse ved lærerutdanningen på Hamar. Her var både faglige ansatte og studenter innbedt, sammen med skoler i nærmiljøet. Denne konferansen ble avholdt i samarbeid med Hamar Kommune representert ved Stein Arnekleiv, som hadde ansvar for innbydelsen til skolene. Konferansen presenterte arbeider som er utført av nettverkets deltagerskoler. Det var svært liten interesse blant høgskolen ansatte og studenter, men et bra oppmøte fra de aktuelle skolene i nærmiljøet. Våren 2009 ble det avholdt en ny spredningskonferanse ved lærerutdanningen på Hamar etter initiativ fra Stein Arnekleiv. Bakgrunnen for konferansen var i hovedsak erfaringer høstet fra det 3- årige forskningsprosjektet. Også på denne konferansen var representant fra Lærende nettverk en av foredragsholderne. 8

9 8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1. Samlingene For nettverksleder i Lærende Nettverk Hedmark har det vært av avgjørende betydning å få delta på de nasjonale samlingene i nettverket. Det har vært meget nyttig å ha er forum hvor man kunne diskutere hvordan et nettverk skal bygges opp og hvordan man på en god måte kan få dette til å fungere på en tilfredsstillende måte. Deling av ulike erfaringer med nettverkene har også vært til stor hjelp Målsetting og gjennomføring Målsetningen i den nasjonale nettverket oppleves som todelt. Først var målsetningen å bygge opp fungerende lokale nettverk. Lærende Nettverk Hedmark har hatt stor glede av dette arbeidet og har etter egen mening fått frem et velfungerende nettverk lokalt. Etter at ITU overtok som koordinator har det vært mye fokus på rapportering. Dette har også vært av avgjørende betydning for det lokale nettverket, spesielt i det siste ekstra året som prosjektet nå er inne i. Dette har ført til at det lokale nettverket har brukt mye tid på samlingene til å reflektere rundt det som er oppnådd i nettverksarbeidet Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Som nevnt overfor har det nasjonale arbeidet vært preget av bytte av nettverkskoordinator. Dette byttet tror vi har vært fornuftig, siden det har flyttet fokus fra det å bygge nettverk til det å reflektere og dokumentere det arbeidet som nettverket faktisk har utført. 9. Avslutning og oppsummering 9.1. Totalvurdering av engasjementet i Lærende nettverk Tilbakemeldinger fra deltagerne i Lærende Nettverk Hedmark er uten unntak svært positive til denne måten å drive skoleutvikling på. Dette kommer klart frem i de rapportene som den enkelte deltaker i nettverket har utarbeidet. De fleste av disse rapportene skal være tilgjengelige enten fra prosjektets hovedwiki, 9

10 når man går inn på den enkelte skolewikien eller tilsvarende fra prosjektets hovedblogg, og derfra til deltagerskolenes egne BLOGGER. Disse WEB 2.0 verktøyene dokumenterer også til dels en stor elevaktivitet som en direkte følge av det arbeidet som nettverket har lagt ned. Nettverket opplevde også Øystein Johannessens åpningsforedrag på NKUL 2008 svært positivt. Han presenterte i dette foredraget bl.a. eksempler elevproduksjoner fra Lærende Nettverk Hedmark. En viktig erfaring fra nettverksarbeidet er at Kunst og Håndverk er et nøkkelfag i skolen når det kommer til sammensatte tekster, både under veiledningen av elevene og i evalueringen av elevarbeidene. Nettverksleder for Lærende Nettverk Hedmark sitter igjen med en følelse av at ressursene ikke alltid har vært tilstrekkelig og at delta av nettverksarbeidet har måtte ta ressurser fra andre kilder som for eksempel arbeidstiden ved høgskolen, men når en ser på resultatene til nettverksdeltagerne, får man inntrykk av det har vært godt anvendt tid. For mer utfyllende detaljer se også Lærende Nettverk Hedmarks hjemmeside: 10